Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn Sluttrapport

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn Sluttrapport"

Transkript

1 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn Sluttrapport mars 2009

2

3 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: Rapporttittel: Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn Sluttrapport Dato: 30. mars 2009 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Jarle Berger 40HAV05 For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Audun Hauge Arne Pettersen, Silje Nag, Gijs Breedveld Sammendrag Secora AS har på vegne av Oslo Havn KF gjennomført mudring av forurensede sedimenter i Oslo Havnedistikt. Det forurensede topplaget er fjernet med bakgraver med graveskuffe påmontert lokk og fraktet til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der massene er ført ned til sjøbunnen via lukket rør. Entreprenøren har mudret ned til nivå med underliggende rene leirmasser med noe overmudring. Utførte arbeider i Prosjekt Ren Oslofjord er omsøkt i Søknad om mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnebasseng datert 28. september Søknaden er basert på Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, vedtatt av Oslo bystyre 26. Oktober der følgende langsiktige forvaltningsmål er definert: Det langsiktige forvaltningsmålet for indre Oslofjord er: Bunnsedimenter skal ikke være til hinder for utøvelse av rekreasjon og friluftsliv, byutvikling, havnedrift, båtliv og yrkesfiske. Forurensede sedimenter eller bruken av indre Oslofjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet.

4 Sammendrag (forts.) Rapport nr.: Dato: Side: 2 / Rev.: 0 Videre er det definert følgende operative mål: Forurensede sedimenter skal fjernes eller dekkes til slik at miljøtilstanden forbedres betydelig, og det skal tilstrebes at kvaliteten på overflatesedimentet i hovedsak oppfyller klasse II (moderat forurenset) i SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (SFT veileder 97:03). Tiltaket i havneområdet har fjernet % av total mengde av de miljøfarlige stoffene som opprinnelig var til stede. I småbåthavnene er det fjernet 78-99% av stoffene med unntak av TBT fra Frognerkilen der forbedringen var 42%. Som erfart i mudringsprosjekter både i Norge og internasjonalt, er det noe restforurensning på ny sjøbunn. Dette skyldes en kombinasjon av resedimentering av forurenset sediment på den mudrede flaten og en innblanding av forurenset sediment i den rene underliggende leira under mudring. Denne restforurensningen har medført at det ikke er oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i hele området etter mudring. Det er likevel oppnådd god tiltakseffektivitet etter mudringen. I deler av de mudrede områder er det dekket til med leire eller sand, og i disse områdene er det i stor grad oppnådd tilstandsklasse II Direkte målinger av spredning fra sedimentoverflaten i området som er mudret og tildekket med overskuddsmasser viser at spredningen av PAH og PCB er redusert med %. Vannkvaliteten i bunnvannet i tiltaksområdet er dokumentert med passive prøvetakere. For PAH og PCB er det observert en nedgang i konsentrasjon opp mot 90 %. Konsentrasjonen av disse forbindelsene er nede på et nivå som tilsvarer bakgrunnskonsentrasjonen i indre deler av Oslofjorden. HOVEDKONKLUSJON Mudringsarbeidene har gitt god miljøforbedring i Oslo havn og småbåthavnene. Denne miljøforbedringen er ytterligere forsterket ved å utnytte tilgjengelig rene overskuddsmasser som tildekkingsmasser. Det er ikke oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i hele området, men ved direkte målinger er det funnet at arbeidene har gitt en høy tiltakseffektivitet.

5 Innhold Rapport nr.: Side: 3 / Rev.: 0 1 Bakgrunn 4 2 Prosjektets miljømål 5 3 Sedimentene før tiltak 5 4 Metode for gjennomføring 7 5 Utførte tiltak Bjørvika Pipervika Øvrige deler av trafikkhavnen Småbåthavnene Opprusting av badeplasser 11 6 Restforurensning på mudrede arealer 11 7 Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak Mengde forurensning fjernet Forbedring i overflatesedimentet av ny sjøbunn etter tiltak Oppnådd resultat fremstil som tilstandsklasser Redusert spredning fra sjøbunnen til bunnvannet Reetablering av bunnlevende organismer 20 8 Vurdering av oppnådd resultat 21 9 Oppsummering og konklusjon Liste over dokumentasjon Kildehenvisninger 27 Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Oversiktskart som presenterer gjennomførte tiltak Oversiktskart som viser tilstandsklasser i ny sjøbunn etter tiltak i Pipervika Oversiktskart som viser tilstandsklasser i ny sjøbunn etter tiltak i Bjørvika Kontroll- og referanseside

6 Side: 4 / Rev.: 0 1 Bakgrunn Oslo Havn KF har i perioden på vegne av Oslo Kommune gjennomført tiltak i Oslo Havnedistrikt for å forbedre miljøtilstanden ved å fjerne eller tildekke forurensede havnesedimenter. Arbeidene er utført med bakgrunn i Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo Havnedistrikt (Oslo kommune 2005). Figur 1 presenterer plankart for tiltakene pr Figur 1 Plankart for helhetlig tiltak. Tiltaksarbeidene omfatter mudring av forurensede masser i områder ned mot ca kote -15 m. Disse arealene er merket med gult i figur 1. Mudrede masser er transportert til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der de er nedført via lukket rør til sjøbunnen. Det vil bli utarbeidet egen sluttrapport for deponiområdet når arbeidet med tildekkingen avsluttes vår I områdene mellom kote -15 og -20 m er forurenset sjøbunn dekket til med marin leire fra utgravingen av trase til senketunnelen for E18 som anlegges over Bjørvika. Disse områdene er merket med mørk blå i figur 1. Det er også brukt tilførte sandmasser som dekkmasser i noen områder. Det foreligger sluttrapport for områder tildekket i Pipervika, ytre Bjørvika, Bispevika og indre Bjørvika (NGI, 2008a)..

7 Side: 5 / Rev.: 0 Denne sluttrapporten oppsummerer undersøkelsene av ny sjøbunn etter tiltak, og oppnådde resultater i forhold til tillatelsen som er gitt av SFT 8. Desember Som vedlegg til denne sluttrapporten inngår følgende rapporter: Ny sjøbunn etter tiltak i Bjørvika. Status (NGI rapport ) Ny sjøbunn etter tiltak i Pipervika. Status (NGI rapport ) Ny sjøbunn etter mudring i småbåthavnene (NGI rapport ) Sluttrapport miljøkontroll etter mudring (Rambøll rapport, O.nr ) 2 Prosjektets miljømål Utførte arbeider i Prosjekt Ren Oslofjord er omsøkt i Søknad om mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnebasseng datert 28. September 2005 (HAV, 2005). Søknaden er basert på Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, vedtatt av Oslo bystyre 26. Oktober I søknaden og den helhetlige tiltaksplanen er følgende langsiktige forvaltningsmål definert: Det langsiktige forvaltningsmålet for indre Oslofjord er: Bunnsedimenter skal ikke være til hinder for utøvelse av rekreasjon og friluftsliv, byutvikling, havnedrift, båtliv og yrkesfiske. Forurensede sedimenter eller bruken av indre Oslofjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet. Videre er det definert følgende operative mål: Forurensede sedimenter skal fjernes eller dekkes til slik at miljøtilstanden forbedres betydelig, og det skal tilstrebes at kvaliteten på overflatesedimentet i hovedsak oppfyller klasse II (moderat forurenset) i SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (SFT veileder 97:03). 3 Sedimentene før tiltak Sjøsedimentene er gjennom historien tilført blant annet forurensning som tungmetaller, tjæreforbindelser (PAH), olje, syntetisk framstilte klorerte bifenyler (PCB) og organiske tinnforbindelser (TBT) fra industrikilder på land, skipsverft, kloakkutslipp, bunnstoff på båter og trafikk. De ulike forbindelsene er ujevnt fordelt i sedimentene som følge av bruk og utfasing av stoffer gjennom de siste hundre årene. Konsentrasjonen av flere metaller og organiske forbindelser i sedimentene før tiltak tilsvarer tilstandsklasse IV og V etter SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet, der klasse I er rene upåvirkede masser og klasse V er mest forurenset. De fleste forbindelsene foreligger i lavere konsentrasjoner i sedimentenes toppsjikt som følge av at mange kilder til forurensning på land er stoppet ved hjelp av rensetiltak eller utfasing av industriell aktivitet. TBT er imidlertid en forbindelse som fortsatt påtreffes i høyeste konsentrasjon i sedimentets toppsjikt. Dette skyldes at forbindelsen ble

8 Side: 6 / Rev.: 0 tatt i bruk på 70-tallet, og at utfasing og forbud mot bruk av stoffet er av ny dato slik at forbindelsen fortsatt er i omløp i miljøet. Figur 2 illustrerer dette ved å vise konsentrasjonen av PAH, PCB og TBT i sedimentprofil fra Bispevika før tiltak (NGI, 2005). Pb Cd Konsentrasjon (mg/kg) Hg Dybde (cm) PAH 16 Konsentrasjon (µg/kg) PCB 7 Konsentrasjon (µg/kg) TBT Konsentrasjon (µg/kg) Dybde (cm) Figur 2 Konsentrasjonen av utvalgte forbindelser i sedimentprofil fra Bispevika. Årstallene gir en indikasjon på når sedimentlaget ble avsatt (NGI, 2005). Urban avrenning og langtransportert forurensing gjør at ferskt tilført materiale, som vil utgjøre morgendagens sediment, vil inneholde et visst nivå av forurensning. Materialet som sedimenterer i havneområdene nå har imidlertid et relativt lavt forurensningsnivå, og samtidig gjennomføres det nå store tiltak langs sjøfronten i Oslo som ytterligere vil forbedre dette. Dette tilsier at en miljøopprydding av sedimentene nå vil gi en varig positiv miljøgevinst.

9 Side: 7 / Rev.: 0 4 Metode for gjennomføring Da Oslo Havn KF valgte mudringsteknologi ble dette gjort med bakgrunn i en totalvurdering i forhold til en rekke krav. Kravspesifikasjonen omfattet følgende: Metodens egenskaper i forhold til håndtering av relativt stor mengder stein og skrot. Mulighet for tilfredsstillende arkeologisk inspeksjon av mudringsmassene og konservering av eventuelle arkeologiske funn. Krav til kapasitet, driftssikkerhet, forutsigbar framdrift og kostnad Egnethet til å overholde krav til partikkelspredning (turbiditet) under utførelse Oppnåelse av tilfredsstillende kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak Produksjon av mudrede masser med et tilstrekkelig lavt vanninnhold og av en slik konsistens at massene var nedførbare i dypvannsdeponiet innen de krav som er stilt i tillatelsen for deponering. Entreprenør som ble valgt for mudringsarbeidene var Secora AS. Mudringsarbeidene startet i mai 2006, og ble avsluttet ved utgangen av oktober Det ble benyttet to mudringslektere under arbeidene (se fotografier i figur 3 og 4). Transport 052 er den største enheten som ble brukt i alle de store områdene, og Transport 048 er en noe mindre enhet som ble brukt i bl.a. småbåthavnene. Mudringen ble utført med bakgraver, og mudringsskuffen var påmontert lokk for å minimere av spredning av partikulært materiale under mudring. Massene ble grav opp i lekter for transport ut til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der massene ble ført helt ned til sjøbunnen via en lukket rørløsning. Entreprenør benyttet både selvgående lektere (Mudder 079 og Mudder 080) og mindre slepebåtassisterte lektere (Mudder 076 avbildet i figur 3). Under mudringsarbeidene ble partikkelinnhold i vann (turbiditet) kontinuerlig overvåket. Overvåkningsbøyer var utplassert ved mudringslekteren, og det ble automatisk generert tekstmeldinger ved overskridelse av grenseverdi slik at arbeidene ble stanset. Dokumentasjon av vannkvalitet ved kjemisk analyse ble gjennomført i henhold til kontrollplan og programmer for utvidet overvåkning. Entreprenør loggførte arbeidene, og innrapporterte uønskede hendelser og avvik til byggherre. Alle overvåkningsresultater og loggføringer gjort av Secora AS og NGI er rapportert i månedsrapporter (se dokumentlisten, kapittel 10). Det er i tillegg gjennomført overvåkning av mudringsarbeidene i regi av SFT og Fagrådet for indre Oslofjord. Overvåkningen er utført av NIVA, og omfatter bl.a. bruk av sedimentkamera og målinger av metaller og organiske forbindelser i Blåskjell. Disse rapportene er tilgjengelige på SFTs internettsider.

10 Side: 8 / Rev.: 0 Figur 3 Transport 052 Figur 4 Transport 048

11 Side: 9 / Rev.: 0 5 Utførte tiltak Helhetlig tiltaksplan (Oslo kommune, 2005) peker på mudring og tildekking som metoder for å oppnå de angitte miljømålene. Det har vært flere tiltakshavere involvert i arbeidene med miljøopprydding i Oslo havn. I tillegg til Oslo Havn KF har Statens vegvesen hatt ansvar for oppryddingen innenfor arealene som inngår i prosjektet senketunnel og levert leirmasser for tildekking. Statsbygg hadde tilsvarende ansvar for arealet der den nye Operaen ligger, og utbyggeren på Tjuvholmen har hatt ansvar for noen arealer knyttet til dette prosjektet. For de ulike entreprisene foreligger det egne tillatelser fra SFT. I denne rapporten er det hentet inn resultater fra disse tilstøtende arbeidene slik at det gis en helhetlig presentasjon av ny sjøbunn etter tiltak. En oversikt over arbeidene er vist i vedlegg A. 5.1 Bjørvika I Bjørvika, som utgjør det største arealet i oppryddingen i Oslo havn, er følgende arbeider utført (se vedlegg A): Innerst i Bjørvika ble det i forbindelse med bygging av ny Opera mudret forurenset sjøbunn. Dette arealet ble så tildekket med 0,6 m sand. Utenfor dette området ble det etablert en skipsbarriere av steinmasser opp til kote -2 m. Statens Vegvesen har mudret all forurenset masse fra traseen for senketunnelen, og ny sjøbunn består nå av sand, grus og pukk. Oslo havn har gjennomført mudring av arealet i Bjørvika mellom senketunelltraseen og kote-15 m Statens vegvesen har under bygging av ny senketunnel i Bjørvika mudret et betydelig volum marin leire. Dette materialet er utnyttet til å gi en miljøforbedring ved at den er benyttet som tildekkingsmateriale i ytre del av Bjørvika, samt i Bispevika og indre Bjørvika (NGI, 2008a). Etter mudring ble det i den sentrale delen av Bjørvika også lagt ut leire for å øke miljøeffekten av tiltaket. Nær utløpet av Akerselva er det en fordypning etter flytedokker tilhørende Nyland verft. Dette arealet er ikke mudret, men er tildekket ved at det er lagt ut stein og marin leire. Ved Lohavn er det et større areal som opprinnelig var planlagt mudret tildekket med ren sand. Utløpet av Akerselva er mudret og tildekket med rene sand- og grusmasser. Dette arbeidet ble utført av Secora på bestilling av Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten.

12 Side: 10 / Rev.: Pipervika I Pipervika er følgende tiltak utført (se vedlegg A): Det er gjennomført mudring innerst i Pipervika og utover mot kote -12 m. I ytre del av Pipervika, fra kote -15 og ned til -20 m er forurenset sjøbunn tildekket med marin leire fra senketunelltraseen Fra utstikkerne og ned til det leirtildekkede området er det gjennomført tildekking med sand. Dette tildekkingslaget er 20 cm tykt. I Pipervika er det dermed kun mellom utstikkerne at sjøbunnen kun er mudret. Ved Akershuskaia hadde sedimentene et høyt innhold av organiske materiale som følge at det tidligere kloakkutløpet som munnet ut i området, og de forurensede sedimentene forelå i stor mektighet (NGI, 2007). Etter anbefalingene i denne rapporten ble det mudret et begrenset volum sedimenter, og det mudrede arealet ble deretter dekket til med 40 cm rene sandmasser. 5.3 Øvrige deler av trafikkhavnen Det er gjennomført mudring i et mindre omfang ved havneavsnittene Hjortnes, Filipstad, Vippetangen, Lohavn og Sydhavna. Utenfor fergeterminalen ved Hjortnes var det til dels hard bunn, men i et begrenset område ble det gjennomført mudring. Utenfor Filipstadkaia var det opprinnelig planlagt mudring i et smalt belte utenfor kaia. Tidlig i arbeidene ble det imidlertid funnet ammunisjon i mudringsmassene, og arbeidene ble bestemt avbrutt. I Lohavnbukta ble det påtruffet mye stein og betong på sjøbunnen. Det var også en del gjenstående pæler i bukta. Langs Grønlikaia ble det også påtruffet ammunisjon. Det ble bestemt at mudring i dette området ikke var gjennomførbart. I Sydhavna ble det utført noe mudringsarbeid, men mye stor stein og fast betong utenfor sementsiloene medførte en begrensning i mudringsomfanget. 5.4 Småbåthavnene Det er gjennomført mudring i småbåthavnene i Paddehavet, Bestumkilen, Frognerkilen og Hovedøya. Omfanget i mudringen ble samordnet med de kommunale småbåthavnenes innspill til behov for utdypning. Opprydding i småbåthavnene krevde en stor grad av samarbeid og på grunn av den store aktiviteten og behovet for å flytte flytebrygger. Det ble lagt ned mye arbeid i å planlegge og koordinere arbeidene slik at aktiviteten kunne foregå så normalt som mulig. Det ble også lagt stor vekt på at mudringsarbeidene skulle gjøres på en skånsom og forsiktig måte for å unngå skader på båter og anlegg. Arbeidene

13 Side: 11 / Rev.: 0 i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet ble prioritert gjennomført utenfor høysesongen for å opprettholde tilbudet til publikum i så stor grad som mulig. Underveis i prosjektet vedtok bystyret at også småbåthavnene i bukta ved Hovedøya skulle mudres. Dette medførte at arbeidene i dette området måtte gjøres i sommerhalvåret En spesiell utfordring under mudringsarbeidene ved Hovedøya var arkeologisk kontroll og bevaring av funn. Undersøkelser i forkant av mudringsarbeidene hadde avdekket verneverdige vrak og vrakrester. Disse områdene måtte håndteres spesielt, og i flere tilfeller måtte mudringsarbeidene avbrytes i områder rundt slike verneverdige funn. Både i Frognerkilen og ved Hovedøya er det verneområder på grunn av spesiell flora og fauna. Under arbeidene ble det holdt avstand til disse, og det ble i tillegg lagt ut siltgardin for å hindre nedslamming. 5.5 Opprusting av badeplasser Oslo Havn KF gjennomførte en undersøkelse av forurensningsgrad ved flere av Oslos badeplasser i 2006 (NGI, 2007a). Undersøkelsen viste bl.a. at en badeplass ved Hovedøya og Bygdøy sjøbad var betydelig forurenset. Det ble derfor bestemt å oppruste disse badeplassene. Tiltakene omfattet mudring av forurenset masse og tilføring av rene sandmasser. 6 Restforurensning på mudrede arealer Den forurensede massen er sort, og den underliggende rene leiren er grå. Prosedyren i mudringsarbeidet var at arealet ble delt opp i ruter og en rute av gangen ble mudret ferdig. Føreren av mudringsapparatet gravde til han visuelt så at han hadde rene masser i graveskuffen. Etter mudring ble arealet prøvetatt, og i en del av arealene ble det påvist et forurenset topplag av varierende tykkelse (0 til noen cm) på den nye sjøbunnen. En gjennomgang av internasjonale erfaringer med denne type mudringsarbeider viser at tilsvarende effekter er observert i en rekke prosjekter (bl.a. Gustavson et. al, 2008). Dette kan skyldes flere mekanismer: 1. Suspenderte masser fra mudringsprosessen resedimenterer på det mudrede arealet. 2. Mudringsgrabben/skuffen gir en mekanisk blanding av forurenset masse og underliggende sjøbunn 3. Masser fra nærliggende arealer kan skli tilbake til det mudrede området 4. Sedimenter fra naboarealer transporterers inn i området som er mudret som følge av bl.a. oppvirvling fra trafikk eller andre pågående anleggsarbeider. 5. Naturlig sedimenterende materiale kan inneholde et forhøyet nivå av forurensning.

14 Side: 12 / Rev.: 0 Entreprenørens kontrollansvarlige Rambøll har tatt kjemisk analyse av materialet under det løse, resedimenterte topplaget. Det er tatt ut prøver av 10 cm lengde og resultatene fra kjemisk analyse av dette laget viser at konsentrasjonen av flere metaller og organiske forbindelser er høyere enn det som normalt påtreffes i visuelt ren leire. Beskrivelsen av prøvematerialet underbygger at dette laget består av masser som i varierende grad er en sammenblanding av forurenset sediment og underliggende rene masser. Tykkelsen på dette laget er ikke kvantifisert i Rambøll (2009), men ser ut til å variere i mektighet (0 til >10 cm). Det er mest sannsynlig at dannelsen av blandlaget er skjer ved overnevnte mekanismer 2 og 3. For å øke tiltakseffektiviteten av mudringsarbeidene i enkelte områder kan følgende tiltak vurderes: Ytterligere mudring Tildekking med rene masser Naturlig restitusjon ved tilførsel (naturlig sedimentasjon) av rene sedimenter Eventuell ytterligere mudring må foretas i flere runder med overmudring fordi topplaget med forurenset materiale er meget løst, og kan være vanskelig å hentet opp med grabben. For å oppnå en tilstrekkelig forbedring kan dette resultere i en stor overmudring og et stort volum som øker kostnadene, en må vurdere kost-nytte verdi av dette arbeidet. Generelt er det mest effektive tiltaket mot restforurensning etter mudring tildekking med rene masser, noe som er dokumentert og vist i denne rapporten. Tilgjengelighet av egnede tildekkingsmasser og andre anleggstekniske forhold vil være dimensjonerende for det areal det er mulig å behandle. I områder med relativt liten sedimentasjon fra elver vil naturlig restituering ha en lang tidshorisont. Det er kvaliteten på naturlig sedimenterende materiale som vil være bestemmende for sedimentkvaliteten i tiltaksområdet i tiden etter avsluttet tiltak. 7 Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak Dokumentasjonen av oppnådd kvalitet på ny sjøbunn etter gjennomførte tiltak er basert på et stort antall prøver og analyser for innhold av tungmetaller, tjæreforbindelser (PAH), syntetisk framstilte klorerte bifenyler (PCB) og organiske tinnforbindelser (TBT). Datamaterialet omfatter prøver tatt før tiltak ble iverksatt, etter at mudring var gjennomført, og etter at sjøbunn var dekket med sand eller marin leire. Resultatene er presentert og vurdert inngående i følgende rapportene som inngår som en del av sluttrapporteringen:

15 Side: 13 / Rev.: 0 Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status (NGI, 2008b) Ny sjøbunn etter tiltak i Pipervika. Status (NGI, 2009a) Ny sjøbunn etter mudring i småbåthavner. Status (NGI, 2009b) Sluttrapport miljøkontroll etter mudring (Rambøll, 2009) Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak omfatter dokumentasjon av konsentrasjonen av metaller og organiske forbindelser i overflatelaget (0-10 cm). Dette grunnlaget er presentert i form av tilstandsklasser i henhold til SFTs veileder for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (SFT, 1997 og SFT, 2007). Tiltakseffektiviteten eller miljøforbedringen er framstilt som mengde forurensning som er fjernet, og hvilken forbedring som er oppnådd i overflatesedimentet. Det er i tillegg gjort målinger i Bjørvika med spesielt utstyr som måler spredning fra sedimentoverflaten (diffusjonskamre) og passive prøvetakere som dokumenterer vannkvaliteten i bunnvannet like over sjøbunnen. Videre er det gjennomført undersøkelser i område tildekket med marin leire for å dokumentere i hvilken grad bunnlevende organismer rekoloniserer den tidligere forurensede sjøbunnen. 7.1 Mengde forurensning fjernet Ved mudring er forurenset sediment fjernet fra tiltaksområdet og transportert til deponi. Tabell 1 presenterer for hvert delområde antall kilo av metaller og organiske forbindelser som er tatt ut av de ulike tiltaksområdene. Tabellen viser også den mengde forurensning som ligger tilbake som en restforurensning. Det er i tabell 1 videre vist hvilken tiltakseffektivitet i prosent (miljøforbedring) som er oppnådd. Resultatene viser at mudringen har fjernet % av de forurensende stoffene som opprinnelig var til stede i Pipervika og Bjørvika. I småbåthavnene ved Bestumkilen, Frognerkilen og Hovedøya var tiltakseffektiviteten noe lavere. For mudringsarbeidene i Paddehavet er det ikke gjort tilsvarende beregninger fordi mudringsomfanget der ble lite og begrenset til fordypningsarbeider ved Bekkelaget båtforening.

16 Side: 14 / Rev.: 0 Tabell 1 Hovedøya Frogner-kilen Bestum-kilen Pipervika Bjørvika Oversiktstabell over mengde forurensning som har blitt fjernet, med tilhørende tiltakseffektivitet etter mudring. Miljøforbedring Forbindelse PAH- Hg Cd Pb 16 PCB- 7 TBT Mengde forurensning i området kg kg kg kg kg kg Før tiltak Etter mudring ,6 1,4 Tiltakseffektivitet 97 % 97 % 96 % 96 % 98 % 96 % Mengde forurensning i området kg kg kg kg kg kg Før tiltak Etter mudring 6,6 0, ,14 0,78 Tiltakseffektivitet 99 % > 99% 99 % 98 % 97 % 99 % Mengde forurensning i området kg kg kg kg kg kg Før tiltak ,2 3,0 Etter mudring 2,1 3,8 17 5,6 0,13 1,7 Tiltakseffektivitet 97 % 92 % 99 % 93 % 96 % 42 % Mengde forurensning i området kg kg kg kg kg kg Før tiltak ,4 2,2 Etter mudring 6,22 6,10 208,18 15,67 0,34 0,49 Tiltakseffektivitet 91 % 83 % 86 % 78 % 86 % 78 % Mengde forurensning i området kg kg kg kg kg kg Før tiltak ,3 3,5 Etter mudring 3,9 3, ,43 0,56 Tiltakseffektivitet 90 % 94 % 98 % 81 % 81 % 84 %

17 Side: 15 / Rev.: Forbedring i overflatesedimentet av ny sjøbunn etter tiltak Når effekten av tiltak skal vurderes er det mest relevant å ha hovedfokus på de kvalitetsforbedringer som er oppnådd i sedimentets toppsjikt (0-10 cm). Det er dette overflatelaget bunnlevende organismer bioturberer (omrører) og har direkte kontakt med. Videre er det sedimentets overflate som er i kontakt med overliggende sjøvann som gir en eventuell spredning av forurensing fra sjøbunn til vann. Forbedringene av sedimentkvaliteten i de øverste 0-10 cm av sjøbunnen er vist for kvikksølv (Hg), kadmium (Cd) bly (Pb) PAH-16, PCB-7 og TBT. Den oppnådde miljøforbedring som følge av tiltakene er vist i tabell 2-6 der dette er presentert både som konsentrasjoner, tilstandsklasser og prosentvis forbedring. Resultatene viser en betydelig forbedring av sedimentkvaliteten etter tiltak. I de arealene der det er mudret er det oppnådd en tiltakseffektivitet som generelt typisk ligger mellom %. I Frognerkilen er tiltakseffektiviteten lavere. I ytre del av Bjørvika og Pipervika, samt i Bispevika og indre Bjørvika er forurenset sjøbunn tildekket med marin leire fra utgravingen av trase til E18 senketunnelen som bygges over Bjørvika. Bruk av overskuddsmasser til positiv miljøforbedring var en viktig forutsetning i helhetlig tiltaksplan. Ny sjøbunn etter utlegging av leire er tidligere dokumentert i NGI (2008a). Resultatene av disse tildekkingsarbeidene ga en høy tiltakseffektivitet med % forbedring. I noen områder er det lagt ut sand både direkte på forurenset sjøbunn og i områder som først er mudret. Det er også lagt ut et lag leire på mudret sjøbunn i Bjørvika. Hensiktene med disse tildekkingsarbeidene var å oppnå en bedre miljøforbedring enn det mudringsarbeidene kunne gi alene. Etter at det var lagt ut leire i mudret området sentralt i Bjørvika økte tiltakseffektiviteten signifikant. Der det er gjennomført tildekking med sand er det oppnådd en miljøforbedring på 99 %. Dette må karakteriseres som svært høyt.

18 Side: 16 / Rev.: 0 Tabell 2 Tiltakseffektivitet Bjørvika basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm) PAH- Hg Cd Pb Tiltaks fase 16 PCB-7 TBT mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før tiltak 5,2 6, , Etter mudring 1,55 1, ,5 83 Etter utlegging av leire i 0,43 1,1 90 2,39 8,35 24,5 mudringsområdet Etter utlegging av leire (Ytre 0,13 0,09 18,0 0, ,09 Bjørvika) Etter utlegging 0,020 0,017 3,1 0,085 3,8 0,9 av sand Klassifisering 1/2 Før tiltak IV/V IV/III III/IV V IV V Etter mudring III/IV III/II IV/IV IV III IV Etter utlegging av leire i mudringsområdet Etter utlegging av leire Etter utlegging av sand i mudringsområdet II/II III/II II/III III II IV I/I I/I I/I I II II I/I I/I I/I I I I Forbedring Etter mudring 70 % 70 % 55 % 67 % 85 % 81 % Etter utlegging av leire i 92 % 82 % 73 % 93 % 97 % 94 % mudringsområdet Etter utlegging av leire 97 % 98 % 95 % 99 % 94 % > 99 % Etter utlegging av sand i mudringsområdet > 99 % > 99 % 99 % > 99 % > 99 % > 99 %

19 Tabell 3 Tiltakseffektivitet i Pipervika basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0 10 cm). Tiltaks fase Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før tiltak 9,6 3, , Etter mudring 1,2 0, , Etter mudring sandtildekning 0,020 0,019 2,7 0,085 0,0004 0,50 Etter leirtildekning 4 0,085 0, ,15 1,6 9,1 Klassifisering 1/2 Før tiltak V/V III/III III/IV V III V Etter mudring III/IV II/II II/II IV III V Etter mudring + sandtildekning I/I I/I I/I I I I Etter leirtildekning I/I I/I I/I II I III Forbedring Etter mudring 88 % 86 % 78 % 73 % 71 % 89 % Etter mudring + sandtildekning > 99 % > 99 % 99 % > 99 % > 99 % > 99 % Etter leirtildekning 99 % 98 % 95 % > 99 % 98 % 99 % Rapport nr.: Side: 17 / Rev.: 0 Tabell 4 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm). Bestumkilen Bestumkilen Tiltaksfase Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før mudring 3,2 2, , Etter mudring 0,37 0, , Klassifisering 1/2 Før mudring IV/V III/III III/IV III III V Etter mudring II/II II/II II/II II III V Forbedring Etter mudring 89 % 69 % 74 % 71 % 86 % Ingen forbedring ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser

20 Side: 18 / Rev.: 0 Tabell 5 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm). Frognerkilen Frognerkilen Tiltaksfase Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før mudring 8,5 4, , Etter mudring 3,0 3, , Klassifisering 1/2 Før mudring V/V III/III III/IV IV IV V Etter mudring III/V III/III III/IV IV III V Forbedring Etter mudring 65 % 32 % 41 % 14 % 44 % 15 % ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Tabell 6 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm). Hovedøybukta Hovedøybukta Tiltaksfase Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før mudring 2,9 4, , Etter mudring 0,44 0, , Klassifisering 1/2 Før mudring III/V III/III III/IV IV III V Etter mudring II/II II/II II/II III III IV Forbedring Etter mudring 85 % 85 % 81 % 75 % 74 % 81 % ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser 7.3 Oppnådd resultat fremstil som tilstandsklasser. I den helhetlige tiltaksplanen som ble vedtatt av Oslo bystyre er tilstrebelse av tilstandsklasse II (etter SFT 97:03) gitt som operativt miljømål. Oppnådde klasser etter mudring og tildekking er også presentert i tabellene 2 til 6. I vedlegg B og C er disse resultatene presentert på oversiktskart som viser tungmetallene Hg (kvikksølv), Cd (kadmium) og de organiske forbindelsene PCB og tjærestoffer (PAH) etter tiltak i Bjørvika og Pipervika. Figurene er basert på et stort antall prøvepunkter i både Pipervika og Bjørvika. For

21 Side: 19 / Rev.: 0 sjøarealene som ble ryddet under bygging av ny Opera, for Akerselvens utløp, senketunneltraseen og det tildekkede arealet i fordypningen etter flytedokkene til Nyland verft er tilstandsklassene basert på en ekstrapolering fra resultatene fra de tildekte områdene der det foreligger måledata. Tabellene og figurene viser at det i områdene som er dekket til med leire eller sand er oppnådd tilstandsklasse II for både metallene Hg og Cd og de organiske forurensningene PCB og PAH. Også for TBT (ikke vist i eget kart) er det oppnådd tilstandsklasse I og II i tildekkede områder. I områdene som kun er mudret foreligger det en restforurensing som gjør at tilstandsklasse II ikke oppnås for alle forbindelser, til tross for at tiltakseffektiviteten (miljøforbedringen) også i disse områdene er høy. I disse områdene foreligger Cd i klasse II-III, Hg og PCB i klasse II og PAH i klasse IV. I småbåthavnene tilsvarer sedimentkvaliteten tilstandsklasse II-III for metaller PCB og PAH med unntak av Frognerkilen der PAH ligger i klasse IV. Som i Bjørvika og Pipervika gir restforurensningen etter mudring konsentrasjoner av TBT som tilsvarer tilstandsklasse IV og V. 7.4 Redusert spredning fra sjøbunnen til bunnvannet Det er gjennomført målinger av hvordan spredning av stoffer fra sjøbunnen og vannkvaliteten over har blitt endret etter tildekking. Målingene ble utført etter tildekking med to lag leire ved Grønlikaia i 2007 (NGI, 2008a) og etter tildekking med ett lag leire i Bjørvika i 2008 (NGI, 2008b). Spredning fra sjøbunnen ble målt med diffusjonskamre spesialutviklet av NGI, som plasseres på sjøbunnen og detekterer utlekking av løst (biotilgjengelig) PAH og PCB (Figur 5, Eek, 2008). Vannkvaliteten like over sjøbunnen ble målt med passive prøvetakere som måler endring i konsentrasjon av løst PAH og PCB i vannet. Utlekking av PAH og PCB etter tildekking med to lag ved Grønliutstikkeren ble redusert med henholdsvis 80 og 91 %. Etter tildekking med ett lag i Bjørvika ble det for de fleste forbindelsene målt en redusert utlekking på %. Målinger av vannkvaliteten i begge områdene viste en tilsvarende forbedring, og konsentrasjonen av PAH og PCB er tilnærmet lik det bakgrunnsnivået som finnes i indre Oslofjord. Dette underbygger at den tildekte sjøbunnen ikke lengre er en kilde for spredning av PAH og PCB. En viktig kilde til spredning av forurensing før tiltak var oppvirvling av partikulært materiale som følge av propellerosjon. Propellerosjon av sjøbunnen avtar med økende vanndyp. Mudringsarbeidene har medført en meget betydelig reduksjon i mengden forurenset sediment i tiltaksområdene og vanndybden er økt. Oppvirvling av forurensede partikler ved propellerosjon vil følgelig være signifikant redusert. Denne miljøforbedringen er ikke kvantifisert, og kommer

22 Side: 20 / Rev.: 0 som et tillegg til den totale miljøeffekten som er oppnådd i prosjektet som er beskrevet over. Organisk sorbent SPMD el silikon z Sediment C 0 Konsentrasjon C pv Figur 5 Foto av diffusjonskammer i Bjørvika (øverst) og prinsippskisse av virkemåte (nederst) etter Eek (2008). 7.5 Reetablering av bunnlevende organismer I det leirtildekte området i ytre Bjørvika har NIVA gjennomført undersøkelser med sedimentkamera (SFT, 2008). Rapporten bygger på observasjoner fra perioden Bildene i figur 6 er hentet fra denne rapporten, og viser et snitt av det øverste sjiktet i sjøbunnen. Bildet til venstre i figur 6 er tatt like etter utleggingen av leire i ytre Bjørvika. Bildet til høyre er tatt et år senere, og viser sedimentlevende børstemark i sjøbunnens øverste sjikt. Bildet viser også

23 Side: 21 / Rev.: 0 hvordan toppsedimentet er bearbeidet og omrørt av organismer. Bildene dokumenterer at bunndyrene allerede er kommet tilbake til dette tiltaksområdet. Figur 6 Bildet tatt med sedimentkamera som viser hvordan bunnlevende organismer rekoloniserer det leirtildekkede området i ytre Bjørvika. (Foto: Hans C Nilsson, NIVA). 8 Vurdering av oppnådd resultat En gjennomgang av data for miljøkvalitet av sedimentene etter gjennomførte tiltak i de ulike deler av Oslo havn, viser at mudring i de grunne deler av havnen har fjernet opptil 90% av miljøgiftene som var der. Denne forurensningen er nå tatt utav sirkulasjon og vil ikke lenger kunne tilføres miljøet som følge av menneskelig aktivitet eller naturlige hendelser. Dette betyr at den langsiktige risikoen forurensningen representerte før tiltaket er sterkt redusert. Den kortsiktige effekten av tiltakene er styrt av sedimentkvaliteten i det øvre sediment sjiktet (0-10 cm). Mudringen har ført til en betydelig reduksjon i overflatekonsentrasjonen av de fleste forurensninger (70 til >80%). Det er imidlertid en problemstilling ved mudring av forurensede sedimenter at et tynt lag med forurensede partikler legger seg tilbake etter at mudringsarbeidet er

24 Side: 22 / Rev.: 0 gjennomført (NRC, 2007). Denne restforurensningen vil påvirke den oppnådde effekten av tiltaket. For å belyse den overnevnte problemstillingen er det viktig å se nærmere på hvordan sjøbunnen vil utvikle seg på lengre sikt etter at mudringsarbeidet er avsluttet. De viktigste prosessene er: Den bunnfaunaen som etter hvert vil etablere seg, vil grave i den nye sjøbunnen og føre til en blanding av de øvre sedimentene, heretter kalt det bioaktive laget. Gravedybde vil variere med sedimentstruktur og oksygenforhold. Det tas utgangspunkt i det bioaktivte laget på 10 cm. Fysisk forstyrrelse av sedimentene som følge av skipstrafikk og lignende. Vi antar at også denne forstyrrelsen i stor grad berører de øvre 10 cm av sedimentene i områder som er grunnere enn 15 til 20 m. Tilførsel av nytt sediment, enten fra forurensede sedimentflater utenfor mudreområdet eller fra landbaserte kilder. Mengde og kvalitet av nytt sediment som tilføres området vil ha en innvirkning på den langsiktige effekten av tiltaket, og gradvis dominere forholdene i det bioaktive laget. Gjennomgang av tiltaksresultatene viser at spesielt konsentrasjonene av PAH (inkludert BaP) og TBT er sterkt påvirket av restforurensningen. For PAH er dette et direkte resultat av at de høyeste historiske forurensningsnivåer finnes lengst nede i sedimentet nær overgangen til ren leire (se figur 2). Tidlig i industrialiseringen var energiforsyningen stort sett basert på kull som medførte utslipp av PAH. For tinnorganiske forbindelser (TBT) finnes det fortsatt aktive kilder i form av bunnstoff på skip og overvann fra byen (Cornelissen et al., 2008). Tilstandsklassene som håndteres for Benzo(a)pyren og TBT er i tillegg ekstremt lave i forhold til nivåene som påvises i kystnære områder (SFT, 1997). Modelberegninger for Bispevika viser at en restforurensning på noen millimeter er tilstrekkelig for at tilstandsklasse II ikke oppnås i de øvre sjikt av sedimentet (NGI, 2007b). Tildekking av sjøbunnen med rene masser (sand og leire) er et meget effektivt tiltak for å forbedre resultatet etter mudring (Figur 7). Dette er gjennomført i store deler av tiltaksområdet og en oppnår da stort sett tilstandsklasse II. Den langsiktige effekten av tiltaket vil da bli styrt av kvaliteten på naturlig sedimenterende materiale. Nær byer og tettsteder vil overvann ha et viktig bidrag til vann og sedimentkvaliteten i fjorden. Det utføres nå store arbeider langs Oslos sjøside som vil ta hånd om overvannet fra byen, slik at det er grunn til å tro at sedimentkvaliteten som er oppnådd gjennom tiltaksarbeidene i Oslo havn vil opprettholdes.

25 Side: 23 / Rev.: 0 Tiltakseffektivitet PAH i Bjørvika Tiltakseffektivitet BaP i Bjørvika Klasse V 2, , Klasse IV Klasse III 1 0,5 Klasse V Klasse IV 0 Før tiltak Mudring Tildekking Leire Tildekking Sand 0 Før tiltak Mudring Tildekking Leire Tildekking Sand Tiltakseffektivitet PAH i Pipervika Tiltakseffektivitet BaP i Pipervika Klasse V 2,5 2 1,5 Klasse V Klasse IV Klasse III 1 0,5 Klasse IV 0 Før tiltak Mudring Tildekking Leire Tildekking Sand 0 Før tiltak Mudring Tildekking Leire Tildekking Sand Figur 7 Oversikt over tiltakseffektivitet for PAH og Benzo(a)pyren i Bjørvika og Pipervika etter mudring og tildekking.

26 Side: 24 / Rev.: 0 9 Oppsummering og konklusjon Oslo Havn KF har gjennomført mudring av forurenset sjøbunn i perioden fra mai 2006 til oktober Det er gjennomført tiltak i Bjørvika, Pipervika og i flere mindre områder i trafikkhavnen i tillegg tilsmåbåthavnene i Bestumkilen, Frognerkilen, Hovedøybukta og Paddehavet. Mudringsarbeidene er utført av Secora AS, og mudrede masser er deponert i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Den helhetlige tiltaksplanen definerer følgende operative miljømål for oppryddingsarbeidene: Forurensede sedimenter skal fjernes eller dekkes til slik at miljøtilstanden forbedres betydelig, og at det skal tilstrebes at kvalitet på overflatesedimentet i hovedsak oppfyller klasse II (moderat forurenset) i SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (SFT veileder 97:03). Som foreslått i den helhetlige tiltaksplanen som ble vedtatt av Oslo bystyre 26. Oktober 2005 er det benyttet overskuddsmasser (marin leire) fra utgravingene av trase til senketunnel som blir bygget under Bjørvika. Disse massene er benyttet i ytre deler av Bjørvika og Pipervika, i Bispevika og i indre Bjørvika. Det er også benyttet sand for tildekket sjøbunn i Pipervika og i Lohavn. I deler av de mudrede områdene er det lagt ut sand og leire for å oppnå en enda høyere tiltakseffektivitet (miljøforbedring) enn det som ble oppnådd med mudringen alene. Gjennom et omfattende prøvetakningsprogram er effekten av arbeidene blitt dokumentert. Resultatene fra dette omfattende datagrunnlaget viser at % av den forurensningen er fjernet fra Bjørvika og Pipervika. For småbåthavnene er miljøforbedringen noe lavere. Erfaringer nasjonalt og internasjonalt viser at det alltid er igjen noe restforurensning etter mudring uavhengig av valg av mudringsteknologi. Denne restforurensningen medfører at det i de mudrede områdene ikke oppnås tilstandsklasse II for alle stoffer. I områdene som er tildekket er imidlertid dette målet stort sett oppfylt. HOVEDKONKLUSJON Tiltakene som er gjennomført i Oslo havn ved mudring og tildekking av forurenset sjøbunn har gitt en meget god miljøforbedring. Miljøgevinsten er ytterligere forsterket i mudrede områder ved at det er lagt ut sand og leire.

27 Side: 25 / Rev.: 0 10 Liste over dokumentasjon All dokumentasjon vedrørende kontrollplanens punkt C.2.1 til C.2.3 er tidligere presentert fortløpende i rapporter som listet under. Rapport Tittel Dato utarb. Månedsrapporter Månedsrapport mai Månedsrapport juni Månedsrapport juli Månedsrapport august Månedsrapport september Månedsrapport oktober Månedsrapport november Månedsrapport desember Månedsrapporter Månedsrapport januar Månedsrapport februar Månedsrapport for mars Månedsrapport for april Månedsrapport for mai Månedsrapport for juni Månedsrapport for juli Månedsrapport august Månedsrapport september Månedsrapport oktober Månedsrapport november Månedsrapport desember Månedsrapporter Månedsrapport januar Månedsrapport februar Månedsrapport mars Månedsrapport april Månedsrapport mai Månedsrapport juni Månedsrapport juli Månedsrapport august Månedsrapport september Månedsrapport oktober Årsrapporter Årsrapport for Årsrapport Rev Dato Rev 11/ /6-07

28 Side: 26 / Rev.: 0 Statusrapporter ny sjøbunn etter tiltak Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status Ny sjøbunn etter tiltak i Pipervika. Status Ny sjøbunn etter mudring i småbåthavnene. Status Dokumentasjon for sporbarhet av kjemiske analyser Analyserapporter fra kjemisk analyse Analyserapporter fra kjemisk analyse Analyserapporter fra kjemisk analyse Kontrollplaner Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi Kontrollplan for tildekking av forurenset sediment i Oslo havn Underlag for mudrings- og tildekkingsarbeider Kontroll av ferdig mudrede områder Vurdering av miljørisiko knyttet til metandannelse i sedimenter fra Pipervika Masser for tildekking av forurenset sjøbunn i Oslo havnedistrikt Program for utvidet overvåkning Program for prøvetaking av sjøvann i Program for utvidet overvåkning av området ved Malmøykalven og mudringsområdet i Utvidet overvåkningsprogram ved mudring og nedføring Statusrapporter utarbeidet av Oslo havn Oslo havn rapport Statusrapport fra Ren Oslofjord Juni, 2007 Oslo havn Statusrapport fra prosjekt Ren Februar, rapport Oslofjord pr /3-09

29 Side: 27 / Rev.: 0 11 Kildehenvisninger Cornelissen, G., Pettersen, A., Eek, E., Nesse, E., Helland, A., and Breedveld, G.D. (2008). The contribution of urban runoff to organic contaminant levels in harbour sediments near two Norwegian cities. Marine Pollution Bulletin, vol. 56, pp Eek (2008) Mechanisms of contaminant transport and effect of containment of contaminated sediments. Faculty of Mathematics and Natural Sciences, University of Oslo. Ph.D thesis, June ISSN , nr Gustavson, K. E., Burton, G. A., Francingues, N. R, Rieble, D. J. and Wolfe, J. R. (2008). Evaluating the Effectiveness of Contaminated Sediment Dredging. Environmental science and technology. July 15, 2008, pp HAV (2005) Søknad om mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnebasseng, datert 28/9-05. Dokumentet er tilgjengelig på NGI (2005) Stabilitet av forurensede sedimenter-sip 9. Grunnleggende kartlegging av Bispevika. NGI rapport , datert 6/5-05. NGI (2007a) Oslo havnedistrikt - Prøvetakning i småbåthavner og på badestrender. Kartlegging av forurenset sediment og kjemiske analyser. NGI rapport , datert 9/1-07. NGI (2007b) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Kontroll av ferdig mudrede områder. NGI rapport , datert 20/6-07. NGI (2008a) Tildekking av forurenset sjøbunn med leire i Oslo Havn. Kvalitet på ny sjøbunn etter tildekking. NGI rapport , datert 14/2-08. NGI (2008b) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status. NGI rapport , datert 19/9-09. NGI (2009a) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Pipervika. Status. NGI rapport , datert 30/3-09. NGI (2009b) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i småbåthavnene. Status. NGI rapport , datert 30/3-09.

30 Side: 28 / Rev.: 0 NRC (2007) Sediment dredging at Superfund Megasites assessing the effectiveness. Committee on sediment dredging at Superfund Megasites. National Research Council, USA. 316 p. Oslo kommune (2005) Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Vedtatt av Oslo bystyre. Oslo, 26/ Rambøll (2009) Secora AS Bistand ved opprydding av sedimenter. Sluttrapport miljøkontroll etter mudring. Rambøll oppdrag , rapport datert 4/2-09. SFT (1997) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder 1467/1997. SFT (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder 2229/2007. SFT (2008) Kartlegging av sjøbunn med sedimentprofilbilder (SPI) i indre Oslofjord knyttet til mudring og tildekking i Oslo havn og dypvannsdeponering ved Malmøykalven SFT TA-2434/2008..

31 Side: A1 Rev.: 0 Vedlegg A - Oversiktskart som presenterer gjennomførte tiltak. A1 A2 A3 Oversiktskart utførte tiltak Utførte tiltak Pipervika Utførte tiltak Bjørvika f:\p\2005\17\ \rap\ tiltak oslo havn. sluttrapport\vedlegg a.docx

32

33

34

35 Side: B1 Rev.: 0 Vedlegg B - Oversiktskart som viser tilstandsklasser i ny sjøbunn etter tiltak i Pipervika B1 B2 B3 B4 Sedimentkvalitet etter tiltak Pipervika, Kadmium Sedimentkvalitet etter tiltak Pipervika, Kvikksølv Sedimentkvalitet etter tiltak Pipervika, PCB Sedimentkvalitet etter tiltak Pipervika, PAH f:\p\2005\17\ \rap\ tiltak oslo havn. sluttrapport\vedlegg b.docx

36

37

38

39

40 Side: C1 Rev.: 0 Vedlegg C - Oversiktskart som viser tilstandsklasser i ny sjøbunn etter tiltak i Bjørvika C1 C2 C3 C4 Sedimentkvalitet etter tiltak Bjørvika, Kadmium Sedimentkvalitet etter tiltak Bjørvika, Kvikksølv Sedimentkvalitet etter tiltak Bjørvika, PCB Sedimentkvalitet etter tiltak Bjørvika, PAH f:\p\2005\17\ \rap\ tiltak oslo havn. sluttrapport\vedlegg c.docx

41

42

43

44

45 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn - Sluttrapport Dokumenttype/Type of document Distribusjon/Distribution Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Oslo Havn KF Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dokument nr/document No Dato/Date 30.mars 2009 Rev.nr./Rev.No. 0 Emneord/Keywords chemical analysis, dredging, environmental geotechnology, field measurements, harbour, sea water, sea bed Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Oslo Kommune/Municipality Oslo Sted/Location Oslo havnedistrikt Kartblad/Map 1914 IV UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N , E Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemanns -kontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independen t review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Originaldokument AP AH Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 30.mars 2009 Sign. Prosjektleder/Project Manager Audun Hauge

46

47

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner. Status

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner. Status Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner. Status 20051785-63 30.mars 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer:

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn - Sluttrapport

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn - Sluttrapport Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn - Sluttrapport 20051785-64 30. mars 2009 Revisjon 1, 1. juli 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 26. oktober Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 26. oktober Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 9. november 2010 Dokumentnr.: 20051785-00-531-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Fra: NGI Dato: 2009-03-02 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Produksjonskontroll dekkmasser

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser den 16. april Oslo Havn KF Jarle Berger. Til: v/: Kopi:

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser den 16. april Oslo Havn KF Jarle Berger. Til: v/: Kopi: Teknisk notat Til: v/: Kopi: Fra: Oslo Havn KF Jarle Berger NGI Dato: 5. mai 2009, rev. 1: 2009-05-20 Dokumentnr.: 20051785-00-5-TN Prosjekt: 20051785-00 - Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved

Detaljer

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Fra: NGI Dato: 2009-03-26 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Produksjonskontroll dekkmasser

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Tildekking av mudrede områder som tiltak mot restforurensning

Teknisk notat. Innhold. Tildekking av mudrede områder som tiltak mot restforurensning Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 30. juni 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-493-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner - Status

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner - Status Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner - Status 20051785-63 30.mars 2009 Revisjon 1, 26. juni 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved

Detaljer

Dato: 23. august 2010 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Dato: 23. august 2010 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 23. august 10 Dokumentnr.: 051785-00-5-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Endelig oppsummering 2014

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Endelig oppsummering 2014 Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Endelig oppsummering 2014 20140442-03-R 15. november 2014, 16. november 2015 Prosjekt Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Risikovurdering av mudrede og tildekkede områder

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Risikovurdering av mudrede og tildekkede områder Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Risikovurdering av mudrede og tildekkede områder 20051785-00-514-R 19. mars 2010 Prosjekt Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering

Oslo Havn KF - Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering Oslo Havn KF - Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 2 - Dokumentasjon av tildekking 20051785-00-559-R 12. desember 2011 Prosjekt Prosjekt:

Detaljer

APPENDIKS PROSEDYRE FOR TESTILDEKKING

APPENDIKS PROSEDYRE FOR TESTILDEKKING Oppdragsgiver: Oppdrag: 606405-01 DP tiltak forurenset sjøbunn Sandefjord Dato: 2016-11-09 Skrevet av: Mari Moseid og Espen Eek Kvalitetskontroll: Arne Pettersen APPENDIKS PROSEDYRE FOR TESTILDEKKING INNHOLD

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status 20051785-48 19. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Vurdering av fare for steinsprang mot skoleområde og i klatrefelt

Vurdering av fare for steinsprang mot skoleområde og i klatrefelt Teknisk notat Til: Åseral kommune v/: Kopi: Fra: NGI Dato: 8. august 2011 Dokumentnr.: 20110549-00-1-TN Prosjekt: Bordalen-Austrudsmonen, Åseral kommune Utarbeidet av: Frode Sandersen Prosjektleder: Frode

Detaljer

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006 Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 16-23. juni 2006 Vannkvalitet badeplasser Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge 13/6-06

Detaljer

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt 105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt 20091732-00-1-R 12. august 2009 Prosjekt Prosjekt: 105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø Dokumentnr.: 20091732-00-1-R

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Årsrapport 2007

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Årsrapport 2007 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Årsrapport 2007 20051785-42 13. mars 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-42 Rapporttittel:

Detaljer

Arne Pettersen og Maren Onsrud Audun Hauge

Arne Pettersen og Maren Onsrud Audun Hauge Teknisk notat Til: v/: Fra: Oslo Havn KF Charlotte Iversen Norges Geotekniske Institutt Dato: 2006-03-22 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Kontrollert

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Skaug Bodø skredvurdering Skredvurdering høydebasseng

Skaug Bodø skredvurdering Skredvurdering høydebasseng Skaug Bodø skredvurdering Skredvurdering høydebasseng 20130687-01-R 27. september 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Skaug Bodø - skredvurdering Dokumenttittel: Skredvurdering høydebasseng Dokumentnr.:

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Overvåking under utlegging av rene tildekkingsmasser på dypvannsdeponi ved Malmøykalven

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Overvåking under utlegging av rene tildekkingsmasser på dypvannsdeponi ved Malmøykalven Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Overvåking under utlegging av rene tildekkingsmasser på dypvannsdeponi ved Malmøykalven 20051785-59 20. mars 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet 20051785-65 25. september 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved

Detaljer

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Fra: NGI Dato: 2009-04-27 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Produksjonskontroll dekkmasser

Detaljer

Teknisk notat. Sikring av delområde Breiset vest. Innhold. 1 Innledning 2 2 Farevurdering 2 3 Skisseløsning til tiltak 5 4 Referanser 6

Teknisk notat. Sikring av delområde Breiset vest. Innhold. 1 Innledning 2 2 Farevurdering 2 3 Skisseløsning til tiltak 5 4 Referanser 6 Teknisk notat Til: Nord Aurdal kommune v/: Eirik Steinde Kopi til: Dato: 15. november 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20110723-01-TN Prosjekt: Breiset vest, Fagernes, Nord-Aurdal Utarbeidet av:

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Overvåking av forurensning ved mudring og deponering 20051785-5 24. mai 2006 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Charlotte Iversen 40HAV05 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder:

Detaljer

Statusrapport fra prosjekt Ren Oslofjord pr

Statusrapport fra prosjekt Ren Oslofjord pr Statusrapport fra prosjekt Ren Oslofjord pr 31.12.2007-1 - Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 3 Tiltaksplanen... 4 3.1 Status for arbeidene... 5 3.1.1 Indre

Detaljer

Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015

Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015 Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015 Gjennomgang av NGIs rapport, Oslo Havn KF 2016-04-07 Gøril Aasen Slinde, Arne Pettersen, Amy Oen, Geir W. Åsli,

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet 20051785-65 25. september 2009 Revisjon 1, 5. februar 2010 Prosjekt Prosjekt: Overvåking

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare mot caravanoppstilling

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare mot caravanoppstilling Teknisk notat Til: Dimensjon Rådgivning AS v/: Eva Esbensen Kopi: Fra: NGI Dato: 15. mai 2012 Dokumentnr.: 20120455-00-1-TN Prosjekt: Skredfare Solheim, Sirdal Utarbeidet av: Frode Sandersen Prosjektleder:

Detaljer

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Innhold Forurensning i sedimenter Når er tiltak aktuelt Effekt av tildekking Tildekking

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

Tildekking av forurenset sediment med leire i Oslo Havn Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak

Tildekking av forurenset sediment med leire i Oslo Havn Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak Tildekking av forurenset sediment med leire i Oslo Havn Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak Rev 0 20071396-2 11. februar 2008 UTGAVE UTEN VEDLEGG OG KARTBILAG Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse:

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 11-25. august 2006 Overvåkning ved mudring

Detaljer

Boligfelt Såheimsveien Rjukan - skredvurdering. Skredsikring

Boligfelt Såheimsveien Rjukan - skredvurdering. Skredsikring Boligfelt Såheimsveien Rjukan - skredvurdering Skredsikring 20081239-00-1-R 14. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Boligfelt Såheimsveien Rjukan - skredvurdering Dokumentnr.: 20081239-00-1-R Dokumenttittel:

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Teknisk notat. Vurdering av skredfare. Innhold. 1 Innledning 2 2 Barnehagen Dale 3 3 Befaring til Solliveien 4 4 Møte med krisegruppen 6

Teknisk notat. Vurdering av skredfare. Innhold. 1 Innledning 2 2 Barnehagen Dale 3 3 Befaring til Solliveien 4 4 Møte med krisegruppen 6 Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Tinn kommune Dagfinn Jaren Dato: 18. mai 2013 Rev. nr./ Rev. dato: - Dokumentnr.: 20130xxx0-1-TN Prosjekt: Akuttbefaring til Rjukan den 16. mai 2013 Utarbeidet av: Prosjektleder:

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Befaringsrapport vedrørende økt jordskredfare i Austbygdi, Tinn. 1 Innledning 2 2 Vurdering av jordskredfare 3

Teknisk notat. Innhold. Befaringsrapport vedrørende økt jordskredfare i Austbygdi, Tinn. 1 Innledning 2 2 Vurdering av jordskredfare 3 Teknisk notat Til: Tinn kommune v/: Dagfinn Jaren Kopi: Fra: NGI Dato: 28. september 21 Dokumentnr.: 21835--2-TN Prosjekt: Austbygdi, Tinn kommune Utarbeidet av: Heidi Hefre Haugland Prosjektleder: Ulrik

Detaljer

Ren Oslofjord. Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt

Ren Oslofjord. Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt Ren Oslofjord Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi - prosedyrer og begrunnelser Oslo

Detaljer

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT Basert på bystyrevedtakene 26.10.2005 sak 413 helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 19.-25. mars 2007 (uke 12) Overvåkning

Detaljer

Tabell 1 Oppsummering av turbiditetsverdier for perioden 14. juli til 25. juli 2006

Tabell 1 Oppsummering av turbiditetsverdier for perioden 14. juli til 25. juli 2006 Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 14. - 28. juli 26 Utarbeidet av Anne

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 25. august 1. september 2006 Overvåkning

Detaljer

Fiskhammer boligfelt. Sikring av boligfelt mot steinsprang

Fiskhammer boligfelt. Sikring av boligfelt mot steinsprang Fiskhammer boligfelt Sikring av boligfelt mot steinsprang 20100418-00-1-R 14. oktober 2010 Prosjekt Prosjekt: Fiskhammer boligfelt Dokumentnr.: 20100418-00-1-R Dokumenttittel: Sikring av boligfelt mot

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport november 2007

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport november 2007 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Månedsrapport november 2007 20051785-38 25. april 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-38

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport juli 2008

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport juli 2008 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Månedsrapport juli 2008 20051785-52 8. oktober 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-52

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i mudringsområdet i perioden februar 2007.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i mudringsområdet i perioden februar 2007. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 16.-23. februar 2007 (uke 8) Overvåkning

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 26. november 2. desember 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 26. november 2. desember 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 26. november 2. desember 2007 (uke 48)

Detaljer

Secora har i løpet av uke 49 mudret i Pipervika (3. 8. desember) og Bestumkilen (3. 8. desember). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 49 mudret i Pipervika (3. 8. desember) og Bestumkilen (3. 8. desember). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 3. 9. desember 2007 (uke 49) Overvåkning

Detaljer

Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden

Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 23-30. juni 2006 Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge Overvåkning

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 28. mai Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 28. mai Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 23. juni 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-492-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 4-11. august 2006 Overvåkning ved mudring

Detaljer

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt Side 1 av 5 Fra: Hammer, Ragnhild Marie[Ragnhild.Marie.Hammer@arendal.kommune.no] Dato: 14:38:41 Til: FMAA Postmottaket Tittel: Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport desember 2007

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport desember 2007 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Månedsrapport desember 2007 20051785-43 6. mai 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-43

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Innledende vurdering av grunnforhold

Teknisk notat. Innhold. Innledende vurdering av grunnforhold Teknisk notat Til: Skanska Bolig AS v/: Joakim Gjersøe Kopi: Fra: NGI Dato: 2. mai 2012 Dokumentnr.: 20120423-00-1-TN Prosjekt: Teietunet, Gjerdrum Utarbeidet av: Thomas Sandene Prosjektleder: Thomas Sandene

Detaljer

Teknisk notat. Vurdering av behov for masseutskifting. Innhold

Teknisk notat. Vurdering av behov for masseutskifting. Innhold Teknisk notat Til: Skanska Bolig AS v/: Joakim Gjersøe Kopi til: Dato: 7. juni 2012 Rev. nr./rev. dato: 00 / 7. juni 2012 Dokumentnr.: 20120423-00-6-TN Prosjekt: Teietunet, Gjerdrum Utarbeidet av: Thomas

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Kontroll av tildekkingen av dypvannsdeponiet etter utlegging av første dekklag

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Kontroll av tildekkingen av dypvannsdeponiet etter utlegging av første dekklag Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Kontroll av tildekkingen av dypvannsdeponiet etter utlegging av første dekklag 20051785-61 27. januar 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning

Detaljer

1 Innledning 2 2 Observasjoner 2 3 Topografi og grunnforhold 3 4 Årsak 4 5 Geotekniske vurderinger og tiltak 6

1 Innledning 2 2 Observasjoner 2 3 Topografi og grunnforhold 3 4 Årsak 4 5 Geotekniske vurderinger og tiltak 6 Teknisk notat Til: Nittedal-eiendom KF v/: Jørn Arild Karlsen Kopi: Fra: NGI Dato: 10. september 2011 Dokumentnr.: 20110673-00-1-TN Prosjekt: Utglidning i Heggeveien 32 Utarbeidet av: Ørjan Nerland Prosjektleder:

Detaljer

Secora har i løpet av uke 45 mudret i Lohavn ( november) og Bestumkilen ( november). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 45 mudret i Lohavn ( november) og Bestumkilen ( november). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 5-11. november 2007 (uke 45) Overvåkning

Detaljer

Saksnr: 413/05 i Bystyret: Dato: 26.10.05 HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV 06.10.

Saksnr: 413/05 i Bystyret: Dato: 26.10.05 HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV 06.10. Saksnr: 413/05 i Bystyret: HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV 06.10.2005 SAKSFRAMLEGG Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: 10.10.2005 Fra: Vår

Detaljer

Figur 2.1: Utstrekning av mudringsområdet i Oslo havn ved alternativet «helhetlig opprydding». Kart laget av Oslo havnevesen, 2001 ning i forbindelse

Figur 2.1: Utstrekning av mudringsområdet i Oslo havn ved alternativet «helhetlig opprydding». Kart laget av Oslo havnevesen, 2001 ning i forbindelse 2 2.1 Begrunnelse for mudring 2.1.1 Behov Det er behov for å mudre i havnebassenget for å vedlikeholde dybden i seilingsleder og langs kaiene, for å unngå problemer med driften av havna. Det er konstatert

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 2.-9. mars 2007 (uke 10) Overvåkning

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Kontroll av tildekkingslagets tykkelse. Byggherres egenkontroll.

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Kontroll av tildekkingslagets tykkelse. Byggherres egenkontroll. Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Kontroll av tildekkingslagets tykkelse. Byggherres egenkontroll. 20051785-00-513-R 26. februar 2010 Prosjekt Prosjekt: Oslo Havn KF

Detaljer

Tabell 1 Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden november 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.

Tabell 1 Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden november 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 19. 25. november 2007 (uke 47) Overvåkning

Detaljer

Teknisk notat. Stabilitet av Gjøringebøskolten Virkning av vibrasjoner og luftstøt fra sprengning i Engebøfjellet. 1 Innledning

Teknisk notat. Stabilitet av Gjøringebøskolten Virkning av vibrasjoner og luftstøt fra sprengning i Engebøfjellet. 1 Innledning Teknisk notat Til: NIVA v/: Jens Skei Kopi: Fra: NGI Dato: 2008-06-24, revidert 2009-02-17 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus og Vidar

Detaljer

Vurdering av skredfare for planlagt utbyggingsområde

Vurdering av skredfare for planlagt utbyggingsområde Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Multiconsult - Kristiansand Bjørn Andersen Dato: 14. januar 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20120826-01-R

Detaljer

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåking ved mudring og deponering

Oslo Havn KF - Overvåking ved mudring og deponering Oslo Havn KF - Overvåking ved mudring og deponering 20051785-2 31. mars 2006 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Charlotte Iversen 40HAV05 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder:

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 29. oktober 4. november 2007 under mudring i Lohavn og Bestumkilen.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 29. oktober 4. november 2007 under mudring i Lohavn og Bestumkilen. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. oktober 4. november 2007 (uke 44)

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare mot planlagt hytteområde

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare mot planlagt hytteområde Teknisk notat Til: Åseral kommune v/: Kopi: Fra: NGI Dato: 4. august 2011 Dokumentnr.: 20110547-00-2-TN Prosjekt: Bjønnåslia, Ljosland Utarbeidet av: Frode Sandersen Prosjektleder: Frode Sandersen Kontrollert

Detaljer

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema April 2006 Notat nr. 4 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:

Detaljer

Secora har i løpet av uke 38 mudret i Bjørvika og Bestumkilen ( september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 38 mudret i Bjørvika og Bestumkilen ( september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 17. 23. september 2007 (uke 38) Overvåkning

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Overvåking av forurensning ved mudring og deponering 20051785-19 22. februar 2007 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Charlotte Iversen 40HAV05 For Norges Geotekniske Institutt

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport 20091143-00-29-R 20. desember 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

Rv13 Kålsete - Tistel. Geoteknisk rapport for reguleringsplan

Rv13 Kålsete - Tistel. Geoteknisk rapport for reguleringsplan Rv13 Kålsete - Tistel Geoteknisk rapport for reguleringsplan 20110476-00-1-R 20. januar 2012 Prosjekt Prosjekt: Rv13 Reguleringsplan Bødalen - Tistel Dokumentnr.: 20110476-00-1-R Dokumenttittel: Geoeteknisk

Detaljer

Forord. SFT, Oslo, september 2008 Marit Kjeldby Direktør i Miljøoppfølgingsavdelingen

Forord. SFT, Oslo, september 2008 Marit Kjeldby Direktør i Miljøoppfølgingsavdelingen Kartlegging av sjøbunn med sedimentprofilbilder (SPI) i indre Oslofjord knyttet til mudring og tildekking i Oslo havn og dypvannsdeponering ved Malmøykalven 2008 1 Forord NIVA har fra 2006 årlig gjennomført

Detaljer

Forurensingsstatus i Bergen havn

Forurensingsstatus i Bergen havn Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og

Detaljer

Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter - Indre havn

Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter - Indre havn Vår ref. 16/22759 10/191-52 / FA - K20 Saksbehandler: Lund, Tore Rolf Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 20.06.2016 118/16 Formannskapet 13.06.2016 098/16 Hovedutvalg for klima, miljø og kommunalteknikk

Detaljer

L2--j NGI Rapport / Report

L2--j NGI Rapport / Report L2--j Rapport / Report Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av defire dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av

Detaljer

Teknisk notat. E-18 Bjørkenes-Lillevåje G/S-veg Grenseverdier og vibrasjonsovervåking for sikker sprengning nær kvikkleire og bebyggelse.

Teknisk notat. E-18 Bjørkenes-Lillevåje G/S-veg Grenseverdier og vibrasjonsovervåking for sikker sprengning nær kvikkleire og bebyggelse. Teknisk notat Til: v/: Statens Vegvesen, Region Sør Øystein Lien Dato: 25. januar 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 1/ 1. februar 2013 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20120922-01-TN

Detaljer

Borg havn, Fredrikstad. Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2010

Borg havn, Fredrikstad. Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2010 Borg havn, Fredrikstad Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2010 20100208-00-1-R 18. mai 2010 Prosjekt Prosjekt: Borg havn, Fredrikstad Dokumentnr.: 20100208-00-1-R Dokumenttittel: Sedimentundersøkelse

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport mai 2008

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport mai 2008 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Månedsrapport mai 2008 20051785-50 3. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-50

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 19. mai 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 19. mai 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juni 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-487-TN Prosjekt: 20051785-00 - Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Detaljer

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr NOTAT Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr Klifs mudrings- og dumpetillatelse vil inneholde krav til utslipp fra anlegget. Det blir utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram slik at det kan dokumenteres

Detaljer