Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status

Transkript

1 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status september 2008

2

3 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: Rapporttittel: Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status Dato: 19. september 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Kjetil Lønborg Jensen 40HAV05 For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Audun Hauge Arne Pettersen og Gijs Breedveld Sammendrag Secora AS har på vegne av Oslo Havn gjennomført mudring av forurensede sedimenter i Bjørvika. Det forurensede topplaget er fjernet med bakgraver med graveskuffe påmontert lokk og fraktet til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der massene er ført ned til sjøbunnen via lukket rør. Entreprenøren har mudret ned til nivå med underliggende rene leirmasser med noen cm overmudring. Denne rapporten gir status etter mudring og utlegging av rene leirmasser i Bjørvika. Tiltaket i Bjørvika har fjernet % av total mengde av de miljøfarlige stoffene som opprinnelig var til stede. Som ofte erfart i mudringsprosjekter er det noe restforurensning på ny sjøbunn. Dette skyldes en kombinasjon av resedimentering av forurenset sediment på den mudrede flaten og en innblanding av forurenset sediment i den rene underliggende leira under mudring. Denne restforurensningen har medført at det ikke

4 Sammendrag (forts.) Rapport nr.: Dato: Side: 2 / Rev.: 0 er oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i hele mudringsområdet. Til tross for tilstedeværelse av restforurensning etter mudring er det likevel oppnådd god tiltakseffektivitet etter mudringen. Etter mudring er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i sedimentets overflatesjikt (0-10 cm) redusert med %. SFT har i sin begrunnelse til tillatelsen sagt at erfaringer fra mudringsprosjekter viser at det kan forekomme et lag med forurenset materiale på ren sjøbunn. Det er derfor satt krav til eksisterende sjøbunn etter mudring. Prosjektet har ut i fra dette valgt å prøveta på to måter. Den ene er prøvetakning i henhold til SFTs tillatelse med prøvetakning av sjøbunn uten det resedimenterte laget. I tillegg er det tatt prøve av de øverste 10 cm som inkluderer topplaget. Disse resultatene er presentert i sin helhet i Rambøll (2008). Statens vegvesen har gravd mindre mengder ren leire i etterkant av at den store tildekkingen av sjøbunnsområder ble avsluttet. Som en best mulig utnyttelse av disse massene, og en gjennomførbar løsning for veiprosjektet, er de benyttet til tildekking av allerede mudrede områder i Bjørvika. Det er dermed oppnådd en ytterligere miljøforbedring i deler av Bjørvika. Dette har medført at konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i topplaget på ny sjøbunn etter tiltak er redusert med %. Direkte målinger av spredning fra sedimentoverflaten i området som er mudret og tildekket med overskuddsmasser viser at spredningen av PAH og PCB er redusert med %. Vannkvaliteten i bunnvannet i dette tiltaksområdet er dokumentert med passive prøvetakere. For PAH og PCB er det observert en nedgang i konsentrasjon opp mot 90 %. Konsentrasjonen av disse forbindelsene er nede på et nivå som tilsvarer bakgrunnskonsentrasjonen i indre deler av Oslofjorden. HOVEDKONKLUSJON Mudringsarbeidene har gitt god miljøforbedring i Bjørvika. Denne miljøforbedringen er ytterligere forsterket ved å utnytte tilgjengelig rene overskuddsmasser som tildekkingsmasser. Det er ikke oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i hele Bjørvika, men ved direkte målinger er det funnet at arbeidene har gitt en høy tiltakseffektivitet. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

5 Innhold Rapport nr.: Dato: Side: 3 / Rev.: 0 1 Innledning 4 2 Bakgrunn 5 3 Miljømål 5 4 Sjøbunn før tiltak 5 5 Gjennomføring og oppfølging av mudringsarbeidene 7 6 Kvalitet på ny sjøbunn etter mudring 8 7 Håndtering av restforurensning 10 8 Ny sjøbunn etter tildekking med leire Bakgrunn Dokumentasjon Resultater 13 9 Miljøforbedring og tiltakseffektivitet Endring i konsentrasjoner på sjøbunnen Endret mengde forurensning i sjøbunnen Endret spredning av PAH og PCB fra sjøbunnen etter tiltak Endret vannkvalitet Tildekkingsområdet i Bjørvika Oppsummering Konklusjon Kildehenvisninger 27 Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Analyserapporter fra undersøkelse av ny sjøbunn etter mudring og utlegging av rene masser i Bjørvika. Oversiktskart over prøvetatte ruter i Bjørvika. Analyserapporter. Kjemisk analyse av SPMD-membraner fra diffusjonskamre. Kontroll- og referanseside f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

6 Rapport nr.: Dato: Side: 4 / Rev.: 0 1 Innledning Oslo Havn KF gjennomfører tiltak mot forurensede havnesedimenter i perioden Arbeidene er utført etter anbefalinger i Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo Havnedistrikt (Oslo kommune 2005). Figur 1 presenterer plankart for tiltakene pr Figur 1 Plankart for helhetlig tiltak. Tiltaksarbeidene omfatter mudring av forurensede masser i områder ned mot ca kote -15 m. Disse arealene er merket med gult i figur 1. I dypere områder ned mot kote -20 m er forurenset sjøbunn dekket til med marin leire fra utgravingen av trase til senketunnelen for E18 som anlegges over Bjørvika. Disse områdene er merket med mørk blå i figur 1. Det foreligger sluttrapport for tildekkingsområdene i Pipervika, ytre Bjørvika, Bispevika og indre Bjørvika (NGI, 2008). Mudrede masser er transportert til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der de er nedført via lukket rør til sjøbunnen. Denne rapporten gir status etter mudring og utlegging av rene leirmasser i Bjørvika. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

7 Rapport nr.: Dato: Side: 5 / Rev.: 0 2 Bakgrunn Sjøsedimentene er historisk tilført forurensning som tungmetaller, tjæreforbindelser (PAH), olje, syntetisk framstilte klorerte bifenyler (PCB) og organiske tinnforbindelser (TBT) fra industrikilder på land, skipsverft, kloakkutslipp og bunnstoff. De ulike forbindelsene er ujevnt fordelt i sedimentene som følge av bruk og utfasing gjennom de siste hundre årene. De fleste forbindelsene foreligger i lavere konsentrasjoner i sedimentenes toppsjikt som følge av kildekontroll og utfasing av industriell aktivitet. TBT er imidlertid en forbindelse som fortsatt påtreffes i høyeste konsentrasjon i sedimentets toppsjikt. Dette skyldes at forbindelsen ble tatt i bruk på 70-tallet, og at utfasing og forbud mot bruk av stoffet er av såpass ny dato at forbindelsen fortsatt er i omløp i miljøet. Materialet som sedimenterer i havneområdene nå har et så lavt forurensningsnivå at en miljøopprydding av sedimentene vil gi en varig positiv miljøgevinst. Det er imidlertid fortsatt tilførsel av forurensning fra diffuse kilder som urban avrenning og langtransportert forurensing slik at ferskt tilført materiale som vil utgjøre morgendagens sediment, vil inneholde et visst nivå av forurensning. 3 Miljømål Miljømål for tiltak ved forurenset sjøbunn er gitt i tiltaksplanen. Det er definert en visjon og et forvaltningsmål. Forvaltningsmålet er som følger: "Forurensede sedimenter skal ikke være til hinder for havnedrift, yrkesfiske og friluftsliv (fritidsbåter, fritidsfiske, bading og rekreasjon) og byutvikling. Bruken av indre Oslofjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet". 4 Sjøbunn før tiltak Havnesedimentene i Oslo Havn er opp gjennom årene tilført forurensning (metaller og organiske forbindelser som PAH, PCB og TBT) fra en rekke punktkilder som industri, kloakkutslipp og skipsverft. Forurensningene er avsatt i lag som gjenspeiler perioder med bruk av forbindelsene. Dette gir en sedimentprofil som ikke er homogen med hensyn på konsentrasjon av forbindelsene, se figur 2. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

8 Rapport nr.: Dato: Side: 6 / Rev.: 0 PAH16 Konsentrasjon (µg/kg) PCB7 Konsentrasjon (µg/kg) TBT Konsentrasjon (µg/kg) Dybde (cm) Dybde (cm) Dybde (cm) Figur Konsentrasjonen av utvalgte forbindelser i sedimentprofil fra Bispevika. Årstallene gir en indikasjon på når sedimentlaget ble avsatt. 160 For å angi hvilket forurensningsnivå det var i sedimentene i Bjørvika før det ble igangsatt tiltak er det samlet sedimentkvalitetsdata fra flere kilder. Tabell 1 oppsummerer kildene som er benyttet, med resultatene presentert i tabell 2. Tabell 1 Referanse Oversikt over litteraturkilder for sedimentkvalitet før tiltak Undersøkelse gjennomført Metode NGI (2005) 2005 Stor kjerneprøvetaker NGI (2005b) 2004 NGI (1999) 1998/1999 NIVA 1991 (1992) NIVA 1992 (1992b) NIVA 2001 (2001) Cornelissen (2008) og 2007 Eek (2008) HAV (2005, 2005b) ¹ Nivå som er gitt i tabell 2 Stor kjerneprøvetaker, van Veen grabb og Day grabb Stor kjerneprøvetaker og grabb Niemistø gravitasjonsprøvetaker Niemistø gravitasjonsprøvetaker Niemistø gravitasjonsprøvetake Analysert nivå¹ Hele det visuelt forurensede laget Overflatesediment (0-5 cm) Flere nivå i hele det visuelt forurenset sjiktet Overflatesediment (0-2 cm) Overflatesediment (0-2 cm) Overflatesediment (0-3 cm) Analyse av konsentrasjonsgradient porevann til overliggende vann og beregning av diffusjonsfluks Litteraturstudie som grunnlag for angitte gjennomsnittkonsentrasjoner for miljøgifter i tiltaksområdene. Brukt både ved søknad om tillatelse til mudring og søknad om tillatelse om etablering av dypvannsdeponi. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

9 Rapport nr.: Dato: Side: 7 / Rev.: 0 Tabell 2 Sedimentkvalitet Bjørvika/Bispevika før tiltak. Konsentrasjonen som er angitt er gjennomsnittskonsentrasjon for den enkelte undersøkelsen. Referanse Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT n Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg - NGI (2005) 9,0 8, NGI (2005b) 3,2 4, , * NGI (1999) 6,29 5, ,4 i.p ** NIVA (1992) 2,2 3, ¹ 400² i.a 10 NIVA (1992b) 4, ¹ 1200² i.a NIVA (2001) 2,18 3, ,7 187 i.a 3 Veid gjennomsnitt 5,2 6, , HAV (2005, 2005b) 3 7,23 4, , i.a betyr ikke analysert *For TBT er antall observasjoner 6 ** For TBT er antall observasjoner 2 ¹ Omfatter flere kongenere enn de vanlige 16 ² PCB-10 der kongener 105, 156 og 209 inngår sammen de vanlige 7 ³Verdier for gjennomsnitt av hele havneområdet. Dette er benyttet i søknad om tillatelse til mudring og tillatelse til etablering av dypvannsdeponi. 5 Gjennomføring og oppfølging av mudringsarbeidene Oslo Havn KF har engasjert Secora AS til å gjennomføre mudringsarbeidene i havnesedimentene. Entreprenøren har i Bjørvika benyttet mudringsfartøyet Transport 052 som er satt opp med gravemaskin med skuffe påmontert lokk for å minimere oppvirvling under arbeidene. Maskinen er påmontert et system som angir eksakt dybde det graves til og hvilke områder som er mudret. Mudringsmassene er overført til transportlekter for transport ut til dypvannsdeponiet. Figur 2 viser foto av Secoras mudringsutstyr. For ytterligere beskrivelse av mudringsmetoden henvises det til NGI (2007) og HAV (2007). I samme periode som Secora gjennomførte mudring i Bjørvika pågikk mudring av forurensede masser i senketunneltraseen. Dette var en separat entreprise der Skanska gjennomførte mudring med lukket miljøgrabb på vegne av Statens vegvesen (SVRØ). f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

10 Rapport nr.: Dato: Side: 8 / Rev.: 0 Figur 3 Foto av Secoras mudring i Bjørvika. Bildet viser den tilpassede graveskuffen med lokk utviklet for å minimere spredning av forurenset masse. Massene blir overført til transportlekteren Mudder 079 for frakt til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. All påkrevd oppfølging av mudringsarbeidene gitt i SFTs tillatelse er gitt i kontrollplanen (HAV, 2007b). I kontrollplanens punkt C 2.4 er det beskrevet gjeldende krav til dokumentasjon og oppfølging av mudringsarbeidene. Secora AS engasjerte Rambøll Norge AS til å utføre den prøvetaking, dokumentasjon og oppfølging som er gitt i kontrollplanen. Rambøll har presentert dette materialet samlet i Rambøll (2008). 6 Kvalitet på ny sjøbunn etter mudring Rambøll (2008) presenterer resultatene fra ny sjøbunn etter mudring i detalj. Det ble tatt kjerneprøver av ny sjøbunn etter at mudringen i et delområde var gjennomført. Fra noen delområder er prøvene hentet med grabb. De fleste prøvene som er sendt til kjemisk analyse består av to prøver, 0-10 cm prøve og prøve av 10 cm av underliggende materiale der det løste, resedimenterte topplaget er fjernet. Den sistnevnte prøvemetoden er i tråd med SFTs tillatelse der hensikten er å kunne dokumentere at forurenset sjøsediment er fjernet ned til ren leire. Tabell 3 og 4 presenterer en statistisk sammenstilling av resultatene fra kjemisk analyse av prøver av det øverste 0-10 cm topplaget (inkludert evt. løst, resedimentert materiale) fra Rambøll (2008). I tabellene er det angitt antall observasjoner (n) samt gjennomsnittsverdi, og 25 %, 50 % (median) 75 % og 90 % persentil. Laveste og høyeste observasjon (minimum og maksimum) er også angitt. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

11 Rapport nr.: Dato: Side: 9 / Rev.: 0 Tabell 3 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Bjørvika etter mudring. Konsentrasjon av tungmetaller. As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg ts n Gjennomsnitt 9,1 131,3 2,2 143,6 50,9 1,7 29,1 384,5 minimum 1 0,4 0,1 0,4 0,2 0,002 0,2 1,2 25 persentil 6,3 58 0, , median 7, , , persentil , , persentil 13, , ,3 38,4 754 maksimum , , Tabell 4 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Bjørvika etter mudring, organiske stoffer. THC BaP PAH PCB PCB x 2 TBT mg/kg ts µg/kg ts n Gjennomsnitt 885 1,1 14,4 0,1 0,2 103 minimum 8 0,01 0,2 0,004 0, persentil 350 0,48 5,5 0,024 0, median 620 0,78 9,2 0,051 0, persentil ,6 21 0,105 0, persentil , ,18 0, maksimum ,6 65 0,475 0, I tabell 5 og 6 er kvaliteten på sjøbunn oppgitt som tilstandsklasser. Det er gitt klassifisering etter både ny og gammel veileder (SFT, 1997 og SFT, 2007). Klassene er gitt etter den statistiske oppsummeringen presentert i tabell 3 og 4. Tabell 5 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn etter mudring, tungmetaller. As¹ / ² Pb¹ / ² Cd¹ / ² Cu¹ / ² Cr¹ / ² Hg¹ / ² Ni¹ / ² Zn¹ / ² Gjennomsnitt I/I III/IV III/II II/IV I/I III/V I/I II/III median I/I II/III III/II II/IV I/I III/IV II/II II/II 75 persentil I/I III/IV III/III III/IV I/I III/V II/II II/III 90 persentil I/I III/IV III/III III/V II/II IV/V II/II III/IV maks II/II IV/V IV/IV III/V II/II V/V II/III III/IV ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

12 Rapport nr.: Dato: Side: 10 / Rev.: 0 Tabell 6 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn etter mudring, organiske stoffer. BaP¹ / ² PAH¹ / ² PCB² PCB x 2¹ TBT² Gjennomsnitt V/IV IV/IV III IV V median V/III IV/IV III IV IV 75 persentil V/IV V/V III IV V 90 persentil V/IV V/V IV V V maks V/IV V/V IV V V ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Oppsummert viser resultatene etter mudring i Bjørvika at sedimentkvaliteten basert på median konsentrasjon klassifiseres som følger: Etter SFT (1997): Tungmetallene As, Pb, Cu, Cr, Ni og Zn foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallene Cd og Hg foreligger i tilstandsklasse III TBT, PCB og PAH foreligger i klasse IV PAH komponeneten benso(a)pyren (BaP) foreligger i klasse V Etter SFT (2007) Tungmetallene As, Cd, Cr, Ni, og Zn foreligger i tilstandsklasse II Pb, PCB og PAH komponenten benso(a)pyren foreligger i klasse III Cu, Hg, TBT og PAH foreligger i klasse IV 7 Håndtering av restforurensning Etter mudring i Bjørvika ble det påvist et forurenset topplag på den nye sjøbunnen. Dette er også veldokumentert fra en rekke internasjonale prosjekter (Gustavson, 2008). Dette skyldes flere mekanismer: 1. Suspenderte masser resedimenterer på det mudrede arealet og danner et lag av løst materiale 2. Mudringsgrabben/skuffen gir en mekanisk blanding av forurenset masse og underliggende sjøbunn 3. Masser fra nærliggende arealer sklir tilbake til det mudrede området 4. Sedimenter fra naboarealer transporterers inn i området som er mudret som følge av bl.a. propelloppvirvling eller andre pågående anleggsarbeider. 5. Naturlig sedimenterende materiale kan inneholde et forhøyet nivå av forurensning. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

13 Rapport nr.: Dato: Side: 11 / Rev.: 0 Prosessene som i hovedsak påvirker kvaliteten på sjøbunn etter mudring er overnevnte 1-4. Prosessene nevnt i punkt 4-5 vil være styrende for sedimentkvaliteten på lengre sikt, der pkt. 5 er den viktigste. De observasjonene av ny sjøbunn etter mudring som er beskrevet i Rambøll (2008) viser sammen med resultatene fra kjemisk analyse at det i de aller fleste delrutene er påtruffet et toppsjikt av løse, resedimenterte sedimenter. Tykkelsen på dette laget er oppgitt av Rambøll å være observert i variasjon 0-18 cm. Median observasjon er 3,5 cm og gjennomsnittsverdi er 4,2 cm. I henhold til SFTs tillatelse har Rambøll også tatt kjemisk analyse av materialet under det løse, resedimenterte topplaget. Det er tatt ut prøver av 10 cm lengde og resultatene fra kjemisk analyse av dette laget viser at konsentrasjonen av flere metaller og organiske forbindelser er høyere enn det som normalt påtreffes i visuelt ren underliggende leire. Beskrivelsen av prøvematerialet underbygger at dette laget består av masser som i varierende grad er en sammenblanding av forurenset sediment og underliggende rene masser. Tykkelsen på dette laget er ikke kvantifisert i Rambøll (2008) men ser ut til å variere i mektighet (0 til >10 cm). Dannelsen av dette blandlaget skjer mest sannsynlig ved overnevnte mekanisme 2 og 3. For å øke tiltakseffektiviteten av mudringsarbeidene i enkelte områder kan følgende tiltak vurderes: Ytterligere mudring Tildekking med rene masser Naturlig restitusjon ved tilførsel (naturlig sedimentasjon) av rene sedimenter Det er usikkert om ytterligere mudring av masse vil gi en tilstrekkelig forbedring i forhold til kostnadene (kost-nytte verdi). Eventuell ytterligere mudring må foretas i flere runder med overmudring fordi topplaget med forurensningsholdig materiale er løst, og kan skyves til side i stedet for å bli hentet opp med grabben under mudring. Generelt er det mest effektive tiltaket mot restforurensning etter mudring tildekking i mudringsområdet med rene masser, noe som bl.a. er vist i denne rapporten. Tilgjengelighet av egnede tildekkingsmasser og andre anleggstekniske forhold vil være dimensjonerende for det areal det er mulig å behandle. I områder med relativt liten sedimentasjon fra elver (sedimentasjonen i dette området er noen millimeter pr. år) vil naturlig restituering ha en lang tidshorisont. Det er kvaliteten på naturlig sedimenterende materiale som vil være bestemmende for sedimentkvaliteten i tiltaksområdet i tiden etter avsluttet tiltak. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

14 Rapport nr.: Dato: Side: 12 / Rev.: 0 8 Ny sjøbunn etter tildekking med leire 8.1 Bakgrunn Ved utgraving av ny senketunnel for E18 gjennom Bjørvika var det tilgjengelig overskuddsmasser bestående av ren marin leire. Denne massen er tidligere utnyttet som tildekkingsmateriale på forurenset sjøbunn i Pipervika, Ytre Bjørvika, Bispevika og Indre Bjørvika. Dette har gitt god tiltakseffektivitet ved at det er oppnådd betydelig lavere konsentrasjoner av metaller og organiske forbindelser i sjøbunnens overflatelag, noe som har medført redusert spredning og lavere konsentrasjoner av PAH og PCB i bunnvannet i de tildekkede områdene (NGI, 2008). Våren 2008 var det fortsatt tilgjengelig noe rene leirmasser fra utgravingsarbeidene ved senketunnelen. Oslo Havn KF og Statens vegvesen samarbeidet for å finne en best mulig anvendelse av massene, samt en praktisk håndtering for veiprosjektet. Massene ble vurdert å gi en best mulig miljøeffekt ved å utnytte de tilgjengelige overskuddsmassene fra senketunnelen som tildekkingslag i mudringsområdene. Løsningen var også akseptabel i forhold til framdriften til tunnelbyggingen. Massene ble lagt ut i en omgang med fallbunnslekter eller splittlekter. Noe bløte masser ble også sugemudret og lagt ut på sjøbunnen gjennom rør. 8.2 Dokumentasjon NGI har gjennomført kontroll av ny sjøbunn i deler av områdene i Bjørvika der det ble lagt ut leirmasser som tiltak for å øke tiltakseffektiviteten av mudringsarbeidene. Kontrollen har omfattet prøvetakning av sedimentkjerner som er visuelt beskrevet, samt uttak av prøver til kjemisk analyse. Akkrediterte kjemiske analyser er utført hos ALS Scandinavia. Vedlagte analyserapporter (vedlegg A) gir komplett dokumentasjon. Sedimentprøvetakningen ble gjennomført med kjerneprøvetaker (Abdullah corer) fra F/F Braarud 28/4-08. Figur 4 viser et foto fra prøvetakningen. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

15 Rapport nr.: Dato: Side: 13 / Rev.: 0 B4a C5a C3b C5b Figur 4 Eksempler på kjerneprøver tatt 28/4-08 F/F Braarud. I felt ble kjerneprøven visuelt beskrevet og åpnet for uttak av materiale til kjemisk analyse. 8.3 Resultater Den visuelle beskrivelsen av kjerneprøvene tatt i Bjørvika er presentert i figur 5. Resultatene viser et løst topplag som varierer mellom 0-5 cm tykkelse. Det løse topplaget varierer i farge, og kan bestå av ren leire og forurenset slam i ulik blandingsgrad. Under topplaget påtreffes leire eller leire blandet med slam. I flere av prøvene påtreffes lag med svart slam. Typisk tykkelse for disse slamlagene er noen få centimeter. Nederst i sedimentkjernene påtreffes leire som er den rene underliggende leiren i området. Utleggingen av leire har i det prøvetatte området resultert i et 5-10 cm lag med rene masser, eller et lag der ren utlagt leire er blandet inn i laget med restforurensning etter mudringen. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

16 Rapport nr.: Dato: Side: 14 / Rev.: 0 Beskrivelse av kjerneprøver tatt i Bjørvika 28/ A2B B2A B3A B4A B5A B2B C2A C3A C4A C5A C2B C3B C4B C5B D4A D5A Dybde (cm) Fluffy lag Leire Blanding >50% Leire Blanding <50% Leire Slam Leire Slam Figur 5 Beskrivelse av kjerneprøvene tatt 28/4-08 basert på visuell bedømmelse utført i felt. Prøvenavnet refererer til delruter fra entreprenørens mudringskart. Tabell 7 oppsummerer resultatene av kjemisk analyse av prøver fra undersøkelsen av Bjørvika etter utlegging av leire. Punktene som er prøvetatt er vist på kart i vedlegg B. Tabell 7 Ny sjøbunn etter tildekking med leire Stoff Pb Cd Hg PCB-7 PAH-16 TBT Rute* mg/kg TS µg/kg TS C2B ,6 0,76 0,0383 3, C3B ,25 <0.10 i.p 0,961 1,9 C4B ,4 3,8 0, ,2 210 C5B ,29 <0.10 0,0113 0, D4A ,6 2,7 0, ,4 85 D5A ,72 <0.10 0,0087 2,51 24 A2B ,1 0,55 0,0083 2,62 45 B2A ,4 1,1 0,0159 3,07 34 B3A ,1 2,6 0,0456 2, B4A ,83 <0.10 i.p 1,04 6,8 B5A ,1 0,31 0,0084 3,41 22 B2B ,96 0,0077 1,97 24 C2A ,39 <0.10 i.p 0,225 1,7 C3A ,5 <0.10 i.p i.p. <1.0 C4A ,3 2,2 0, ,6 170 C5A ,47 <0.10 i.p i.p. <1.0 * Angir hvilken rute i Bjørvika som er prøvetatt. Rutemerkingen samsvarer med angivelse i Secoras mudringskart, se vedlegg B. i.p betyr ikke påvist. Se vedlagte analyserapporter vedr. nedre bestemmelsesgrense. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

17 Rapport nr.: Dato: Side: 15 / Rev.: 0 9 Miljøforbedring og tiltakseffektivitet 9.1 Endring i konsentrasjoner på sjøbunnen Tiltakseffektivitet basert på endring i sedimentkonsentrasjonene i toppsjiktet av sedimentene er angitt i tabell 8, der resultater fra prøvene tatt etter mudring og etter tildekking i mudrede områder er sammenliknet med veid gjennomsnitt av konsentrasjonen i sedimentene før tiltaket (tabell 2). Etter mudring oppnås en forbedring på 55-70% for metaller og 67-85% for organiske forbindelser. Tabell 8 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm) Fase Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før tiltak 5,2 6, , Etter mudring 1,55 1, ,5 83 Etter utlegging av rene masser i 0,43 1,1 90 2,39 8,35 24,5 mudringsområdet Forbedring Etter mudring 70 % 70 % 55 % 67 % 85 % 81 % Etter tildekking 92 % 82 % 73 % 93 % 97 % 94 % Etter tildekking i mudrede områder oppnås en forbedring i toppsjiktet i sedimentene på 73-92% for metaller og 93-97% for organiske forbindelser. 9.2 Endret mengde forurensning i sjøbunnen Tykkelse av slamsjiktet i Bjørvika/Bispevika ble kartlagt i 2005 (NGI, 2005). Basert på resultatene ble det estimert en gjennomsnittlig lagtykkelse av slamlaget på 0,6 m og en total mengde slam på m 3 over et areal på m 2. I beregningene er det brukt et tørrstoffinnhold på 50% og en egenvekt på 1,46 tonn/m 3. Ved en gjennomsnittlig konsentrasjon for det forurensede laget som angitt i tabell 9, kan mengde forurensning estimeres. Etter mudringen antas konservativt at det ligger en gjennomsnittlig lagtykkelse på 10 cm ( tonn) igjen med en konsentrasjon som angitt i tabell 9. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

18 Tabell 9 Tiltakseffektivitet basert på mengde forurensning fjernet fra sjøbunnen. Aktivitet Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Konsentrasjon mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Før tiltak 9,0 8, , Etter mudring 1,55 1, ,5 83 Naturlig bakgrunn 0,1 0,36 33 <0,6 <7 <1 Mengde kg kg kg kg kg kg Før tiltak Etter mudring ,6 1,4 Tiltakseffektivitet Etter mudring 97 % 97 % 96 % 96 % 98 % 96 % Resultatene viser at 96 til 98% av mengde forurensning som var lagret i sjøbunnen i Bjørvika/Bispevika har blitt fjernet som følge av de gjennomførte tiltak. 9.3 Endret spredning av PAH og PCB fra sjøbunnen etter tiltak For å vurdere effekten av tiltaket er det i tillegg til direkte måling av kjemisk innhold i ny sjøbunn også gjennomført målinger av hvordan spredningen fra sjøbunnen er endret etter tiltakene i Bjørvika. Hensikten med målingene var å finne endringen i spredning av løst (biotilgjengelig) PAH og PCB. Det benyttes spesielt utstyr utviklet av NGI som plasseres på sjøbunnen som detekterer utlekking av PAH og PCB fra sjøbunnen. Dette utstyret kalles diffusjonskamre, og er en videreutvikling av utstyr som tidligere ble benyttet til å måle transport (fluks) av oksygen og næringsalter fra sjøbunnen. NGIs diffusjonskammer består av en lukket hette med åpning i bunnen som plasseres på sjøbunnen. Denne er utformet slik at det ikke er noen gjennomstrømming av vann i kammeret, og det er kun spredning fra sedimentoverflaten via diffusjon som måles. Det er plassert en organisk sorbent (SPMD membran) i toppen av diffusjonskammeret som fungerer som en sorbent for PAH og PCB (Eek, 2008). Figur 6 viser prinsippskisse for diffusjonskammeret og bilde av kammer utplassert på sjøbunnen. Diffusjonskamrene blir utplassert og innhentet fra lettbåt. For å verifisere at de står riktig på sjøbunnen, ble det benyttet en mini ROV som filmet utstyret. Inne i kammeret er vannbevegelsene små, noe som gir lavere diffusjonstransport fra sedimentet til vann enn utenfor. Denne effekten på sediment-vanntransport er bestemt tidligere (Eek 2008) og det er korrigert for dette. Kamrene står utplassert på sjøbunnen i 4 til 6 uker før de hentes inn, den organiske sorbenten analyseres for mengde oppsamlet PAH og PCB (se analyserapporter i vedlegg C). Spredningen kan beregnes fra mengde PAH og PCB i sorbenten, Rapport nr.: Dato: Side: 16 / Rev.: 0 f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

19 Rapport nr.: Dato: Side: 17 / Rev.: 0 eksponeringstid og eksponert areal, og angis som mengde miljøgift pr. areal og tid (ng/m 2 /d 1 ). Denne metoden ble benyttet til å måle utlekking (fluks) av PAH og PCB fra sjøbunnen etter tiltak i Bjørvika. Utstyret ble utplassert i rute C2a og B2a etter Secoras mudringskart, se vedlegg B. Organisk sorbent SPMD el silikon z Sediment C 0 Konsentrasjon C pv Figur 6 Foto av diffusjonskammer (øverst) og prinsippskisse av virkemåte (nederst). f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

20 Rapport nr.: Dato: Side: 18 / Rev.: 0 Diffusjonskamre ble utplassert i tre paralleller i hver av de to delrutene. Diffusjonskamrene sto ute i perioden 9. mai 2008 til 11. juni Spredning før mudringen Det ble ikke målt spredning med samme type flukskammer før mudringen, men det er målt konsentrasjon av PAH i porevannet før mudringen (Cornelissen et al. 2008; Oen, 2006). Disse konsentrasjonene ble benyttet til å beregne sediment-vann fluks (se figur 7). Beregnet fluks har vist seg å stemme overens med fluks målt med dette kammeret i andre deler av Oslo havn (Eek, 2008). Spredning fra sedimentet til overliggende vann (F) er bestemt av diffusjonskoeffisienten (D), differensen mellom løst konsentrasjon i porevannet i sedimentet (C pv ) og i overliggende vann (C v ) og av tykkelsen på det stagnante vannlaget like over sedimentoverflaten (δ DBL ): F C pv C v = D δ DBL f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

21 Rapport nr.: Dato: Side: 19 / Rev.: Pyren 2500 Benso(a)antracen Fluks (ng m -2 d -1 ) Før Etter Før Etter 3000 Krysen 2500 Benso(b)fluoranten Fluks (ng m -2 d -1 ) Før Etter Før Etter 1000 Benso(a)pyren Fluks (ng m -2 d -1 ) Figur 7 Før Etter Transport av PAH fra sediment til overliggende vann, før og etter mudring og tildekking. Data er framstilt slik at hver boks angir øvre og nedre kvartil, og horisontal strek i boksen gir median. I tillegg vises maksimum- og minimumsverdien. For å beregne fluks av PCB fra sedimentet før tiltakene er en gjennomsnitts porevannskonsentrasjon beregnet fra gjennomsnitts PCB-konsentrasjon og fordellingskoeffisient for PCB mellom vann og sedimentfase (K d_pcb7 ) beregnet fra målinger i sediment og porevann fra andre deler av havna (Eek, 2008). f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

22 Rapport nr.: Dato: Side: 20 / Rev.: 0 Gjennomsnittskonsentrasjon av PCB i mudringsområdet er 0,23 mg/kg, logk d_pcb7 er beregnet til 5,2, dette gir en porevannskonsentrasjon for PCB7 på 1,4 ng/l og en estimert fluks på 55 ng m -2 d -1 beregnet med et 0,06 cm tykt stagnant vannlag over sedimentet. Tabell 10 Tiltakseffektivitet basert på transport av PAH og PCB fra sediment til overliggende vann. Gjennomsnitt transport (ng m -2 d -1 ) Tiltakseffektivitet Før tiltak Etter tiltak Fenantren % Antracen % Fluoranten % Pyren % Benso(a)antracen % ** Krysen % Benso(b)fluoranten % Benso(a)pyren % Sum PAH % Sum PCB-6* % *Omfatter ikke PCB-209 ** Transporten av Benso (a) antracen er etter tiltak funnet å være i øvre del av observasjoner gjort av før-situasjonen (se figur 7), dvs. at det ikke er observert noen reduksjon før denne forbindelsen. Resultatene oppsummert i tabell 10 viser at for de fleste stoffene er spredningen fra sedimentet redusert med % etter mudring og tildekking av restforurensning. Transporten av Benso (a) antracen er etter tiltak funnet å være i øvre del av observasjoner gjort av før-situasjonen (se figur 7), dvs. at det ikke er observert noen reduksjon for denne forbindelsen. 9.4 Endret vannkvalitet I tillegg til å måle endring i spredningen fra sedimentet er også endring i konsentrasjon av løst (biotilgjengelig) PAH og PCB i vannet like over sjøbunnen målt med passive prøvetakere i bunnvannet i Bjørvika. De passive prøvetakerne ble montert over flukskamrene utplassert på mudringsrute C2a og B2a i totalt seks paralleller. De passive prøvetakerne var av typen POM. Dette er samme type prøvetakere som er benyttet ved overvåkning ved dypvannsdeponiet (NGI, 2008b) og som ble benyttet for å dokumentere miljøeffekt etter leirtildekking av ytre Bjørvika (NGI, 2008). Metoden er vitenskapelig dokumentert i Cornelissen et. al. (2008 og 2008b). Målingene av PAH konsentrasjonen i vannet like over sedimentene før tiltaket er hentet fra Cornelissen et. al. (2008). f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

23 Rapport nr.: Dato: Side: 21 / Rev.: 0 Noen av styrkene ved passive prøvetakerne basert på POM er: Metoden omfatter analyse av hydrofobe (fettløslige) stoffer som PAH og PCB. Prøvetakerne står utplassert i en lengre tidsperiode (4-6 uker) slik at den tidsintegrerte, gjennomsnittlige konsentrasjonen bestemmes. Metoden bestemmer den fritt løste konsentrasjonen i vann som ikke er bundet til partikulært materiale. Dette tilsvarer den biotilgjengelige andelen som har størst miljømessig relevans. Metoden detekterer PAH og PCB ved svært lave konsentrasjoner (ned til 0,1 pg/l for PCBer, 1 pg/l for PAHer). Konsentrasjonene kan sammenlignes direkte med vannkvalitetskriterier (HC5) f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

24 Rapport nr.: Dato: Side: 22 / Rev.: 0 Kons. i overliggende vann (ng/l) Pyren Benso(a)antracen Før Etter Før Etter Kons. i overliggende vann (ng/l) Krysen Benso(b)fluoranten Før Etter Før Etter Benso(a)pyren Kons. i overliggende vann (ng/l) Figur 8 Før Etter Konsentrasjon av PAH i vann like over sjøbunnen før og etter mudring og tildekking. Data er framstilt slik at hver boks angir øvre og nedre kvartil, og horisontal strek i boksen gir median. I tillegg vises maksimum- og minimumsverdien. Målingene av fritt løst PAH i bunnvannet like over sedimentoverflaten viser at konsentrasjonene er betydelig redusert som følge av tiltaket (se figur 8 og tabell 11). Konsentrasjonen av tyngre PAH komponenter er redusert med 12 f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

25 Rapport nr.: Dato: Side: 23 / Rev.: 0 87 %. Flere av disse er redusert ned til nivå som tilsvarer bakgrunnsnivået målt i Bekkelagsbassenget. For PCB er det ingen vesentlig endring i konsentrasjon fordi nivåene ligger innenfor nivået som er antatt representativt som bakgrunn for området, dvs. vannkvaliteten som ellers finnes i indre Oslofjord. Tabell 11 Tiltakseffektivitet basert på konsentrasjon av PAH og PCB i overliggende vann. Alle konsentrasjoner i ng/l. Gjennomsnittskonsentrasjon i vann like over sedimentoverflaten (ng/l) Tiltakseffektivitet Bakgrunnsverdi² (ng/l) Før tiltak Etter tiltak Fenantren 0,61 3,61-1,4-7,8 Antracen 0,34 0,50-45 % ³ 0,07-0,3 Fluoranten 3,17 4,51-0,7-4,8 Pyren 7,37 2,65 64 % 0,8-1,5 Benso(a)antracen 0,29 0,23 21 % 0,03-0,06 Krysen 0,49 0,43 12 % 0,07-0,17 Benso(b)fluoranten 0,72 0,09 87 % 0,04-0,12 Benso(a)pyren 0,31 0,07 78 % 0,02-0,05 PCB-6¹ 0,073 0,067-0,05-0,16 ¹Omfatter ikke PCB-209 ²Angitt som interkvartil range. Nivået er basert på måledata fra Bekkelagsbassenget (NGI, 2008b), data som er påvirket av deponeringen er ikke brukt til å beregne bakgrunnskonsentrasjon Der tiltakseffektivitet ikke er gitt (-) er konsentrasjonen av forbindelsen innenfor bakgrunnsnivået både før og etter tiltak ³ Observasjonen av antracen etter tiltak ligger innenfor de observasjonene som er gjort av antracen i bakgrunnsnivået i området, dvs. at det ikke er observert noen signifikant endring i konsentrasjonen av denne forbindelsen. 10 Tildekkingsområdet i Bjørvika Ved Akerselvas utløp er det en forsenkning etter flytedokker tilhørende Nyland verft. Forsenkningen lå opprinnelig rundt 3-4 m lavere i nivå enn den omkringliggende sjøbunnen. Massene i forsenkningen besto av forurenset sediment, avsatt i mektighet opp mot 3-4 m. I opprinnelig tiltaksplan var det foreslått mudring av dette området. Dybden i området og mektigheten av det forurensede laget gjorde det vanskelig å mudre. Da Statens vegvesen hadde behov for å avhende rene overskuddsmasser (rene stein- og leirmasser) ble det besluttet å gjøre om området til et tildekkingsområde. Det er videre rensket opp i nedre del av Akerselva fra utløp av kulvert under Bispelokket og til byggegropa for senketunnelen. Det ble mudret bort 0,5 m og lagt på 0,5 m ren sand. Det er ikke gjort kvantitative målinger av oppnådd miljøforbedring i disse områdene. Tiltakene har imidlertid omfattet tildekking med et relativt mektig f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

26 Rapport nr.: Dato: Side: 24 / Rev.: 0 lag rene masser (mer enn 0,5 m) slik at det er forventet en tiltakseffektivitet som er på nivå med tildekkingsarbeidene som ble gjennomført i Pipervika, Ytre Bjørvika, Bispevika og Indre Bjørvika. I disse områdene ble det oppnådd en reduksjon av metaller, PAH og PCB på opp mot 90 % (NGI, 2008). f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

27 Rapport nr.: Dato: Side: 25 / Rev.: 0 11 Oppsummering Secora AS har på vegne av Oslo Havn gjennomført mudring av forurensede sedimenter i Bjørvika. Det forurensede topplaget er fjernet med bakgraver med graveskuffe påmontert lokk og fraktet til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der massene er ført ned til sjøbunnen via lukket rør. Entreprenøren har mudret ned til nivå med underliggende rene leirmasser med noen cm overmudring. Denne rapporten gir status etter mudring og utlegging av rene leirmasser i Bjørvika. Tiltaket i Bjørvika har fjernet % av total mengde av de miljøfarlige stoffene som opprinnelig var tilstede. Som ofte erfart i mudringsprosjekter er det noe restforurensning på ny sjøbunn. Dette skyldes en kombinasjon av resedimentering av forurenset sediment på den mudrede flaten og en innblanding av forurenset sediment i den rene underliggende leira under mudring. Denne restforurensningen har medført at det ikke er oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i hele mudringsområdet. Til tross for tilstedeværelse av restforurensning etter mudring er det likevel oppnådd god tiltakseffektivitet etter mudringen. Etter mudring er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i sedimentets overflatesjikt (0-10 cm) redusert med %. SFT har i sin begrunnelse til tillatelsen sagt at erfaringer fra mudringsprosjekter viser at det kan forekomme et lag med forurenset materiale på ren sjøbunn. Det er derfor satt krav til eksisterende sjøbunn etter mudring. Prosjektet har ut i fra dette valgt å prøveta på to måter. Den ene er prøvetakning i henhold til SFTs tillatelse med prøvetakning av sjøbunn uten det resedimenterte laget. I tillegg er det tatt prøve av de øverste 10 cm som inkluderer topplaget. Disse resultatene er presentert i sin helhet i Rambøll (2008). Statens vegvesen har gravd mindre mengder ren leire i etterkant av at den store tildekkingen av sjøbunnsområder ble avsluttet. Som en best mulig utnyttelse av disse massene, og en gjennomførbar løsning for veiprosjektet, er de benyttet til tildekking av allerede mudrede områder i Bjørvika. Det er dermed oppnådd en ytterligere miljøforbedring i deler av Bjørvika. Dette har medført at konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i topplaget på ny sjøbunn etter tiltak er redusert med %. Direkte målinger av spredning fra sedimentoverflaten i området som er mudret og tildekket med overskuddsmasser viser at spredningen av PAH og PCB er redusert med %. Vannkvaliteten i bunnvannet i dette tiltaksområdet er dokumentert med passive prøvetakere. For PAH og PCB er det observert en nedgang i konsentrasjon opp mot 90 %. Konsentrasjonen av disse forbindelsene er nede på et nivå som tilsvarer bakgrunnskonsentrasjonen i indre deler av Oslofjorden. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

28 Rapport nr.: Dato: Side: 26 / Rev.: 0 12 Konklusjon Mudringsarbeidene har gitt god miljøforbedring i Bjørvika. Denne miljøforbedringen er ytterligere forsterket ved å utnytte tilgjengelig rene overskuddsmasser som tildekkingsmasser. Det er ikke oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i hele Bjørvika, men ved direkte målinger er det funnet at arbeidene har gitt en høy tiltakseffektivitet. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

29 Rapport nr.: Dato: Side: 27 / Rev.: 0 13 Kildehenvisninger Cornelissen (2008) Cornelissen, G., Pettersen, A., Broman, D., Mayer, P. and Breedveld, G.D. (2008). Field testing of equilibrium passive samplers to determine freely dissolved native Polycyclic aromatic hydrocarbon concentrations. Environ. Toxicol. Chem. Vol. 27, pp Cornelissen (2008b) Cornelissen, G., Arp, H.P.H., Pettersen, A., Hauge, A., Breedveld, G.D (2008). Assessing PAH and PCB emissions from the relocation of harbour sediments using equilibrium passive samplers. Chemosphere 72 (2008) Gustavson (2008) Gustavson, K. E., Burton, G. A., Francingues, N. R, Rieble, D. J. and Wolfe, J. R. (2008). Evaluating the Effectiveness of Contaminated Sediment Dredging. Environmental science and technology. July 15, Eek (2008) Mechanisms of contaminant transport and effect of containment of contaminated sediments. Faculty of Mathematics and Natural Sciences, University of Oslo. Ph.D thesis, June ISSN , nr NGI (1999) Oslo Havn-forurensede sedimenter. Kartlegging av forurenset sediment i Oslo Havn-tykkelse av slamsjikt. NGI rapport , datert 26/2-99. NGI (2005) Kartlegging av forurenset sediment i Oslo Havn-Tykkelse av slamsjikt fase II. NGI rapport , datert 1/ NGI (2005b) Stabilitet av forurensede sedimenter-sip 9. Grunnleggende kartlegging av Bispevika. NGI rapport , datert 6/5-05. NGI (2007) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Årsrapport NGI rapport , datert 29/6-07, rev. 01. NGI (2008) Tildekking av forurenset sjøbunn med leire i Oslo Havn. Kvalitet på ny sjøbunn etter tildekking. NGI rapport , datert 14/2-08. NGI (2008b) Overvåkning av forurensing ved mudring og deponering. Passive prøvetakere. Resultater fra august og desember 2007 i deponiområdet. NGI rapport , datert 30/4-08. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

30 Rapport nr.: Dato: Side: 28 / Rev.: 0 NIVA (1992) Kartlegging og vurdering av forurensingssituasjonen i bunnsedimenter fra Oslo havneområde. NIVA rapport 2696 (O-91150), datert 27/2-92 NIVA (1992b) Kartlegging og vurdering av forurensingssituasjonen i området Bjørvika- Bispevika, Oslo havn. NIVA rapport 2808 (O-92024), datert 16/ NIVA (2001) Miljøgifter i sedimenter fra Oslo havn mars Effekter av flomsituasjonen høsten NIVA rapport 4407/2001, (O-21068), datert 11/7-01. HAV (2005) Søknad om etablering av dypvannsdeponi ved Malmøykalven i Oslo og Nesodden kommuner og deponering av forurensede sedimenter, datert 30/6-05. Dokumentet er tilgjengelig på HAV (2005b) Søknad om mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnebasseng, datert 28/9-05. Dokumentet er tilgjengelig på HAV (2007) Statusrapport fra prosjekt ren Oslofjord, datert juni, Rapporten er tilgjengelig fra HAV (2007b) Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Oslo Havn KF, datert 17/4-08, rev 02. Oen (2006) Sequestration and Bioavailability of Native Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in Harbour Sediments. Faculty of Mathematics and Natural Sciences, University of Oslo. Dr. Scient thesis, February ISSN , no Oslo kommune (2005) Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Vedtatt av Oslo bystyre. Oslo, Rambøll (2008) Miljøkontroll etter mudring i Oslo havn. Secora AS Bistand ved opprydding av sedimenter. Rambøll oppdrag , rapport datert 1/2-08. SFT (1997) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder 1467/1997. SFT (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder 2229/2007. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\ ny sjøbunn - status.doc

31 Rapport nr.: Dato: Side: A1 Rev.: 0 Vedlegg A - Resultater fra kjemisk analyse av sjøbunn etter mudring og utlegging av leire som tildekkingslag. Analyserapporter fra ALS f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\vedlegg a.doc

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56 Rapport nr.: Dato: Side: B1 Rev.: 0 Vedlegg B - Secoras mudringskart med oversikt over prøvetatte ruter i Bjørvika. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\vedlegg b.doc

57

58 Rapport nr.: Dato: Side: C1 Rev.: 0 Vedlegg C - Analyserapporter. Kjemisk analyse SPMDmembraner fra diffusjonskamre. f:\p\2005\17\ \rap\ ny sjøbunn etter mudring i bjørvika\vedlegg c.doc

59

60

61

62

63

64

65

66

67 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status Dokumenttype/Type of document Distribusjon/Distribution Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Oslo Havn KF Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dokument nr/document No Dato/Date 19. september 2008 Rev.nr./Rev.No. 0 Emneord/Keywords chemical analysis, dredging, environmental geotechnology, field measurements, harbour, sea water, sea bed Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Oslo Kommune/Municipality Oslo Sted/Location Bjørvika Kartblad/Map 1914 IV UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N , E Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemanns -kontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independen t review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Originaldokument AP EE Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 19. september 2008 Sign. Prosjektleder/Project Manager Audun Hauge

68

69