Mye skrik og lite ull? Samarbeid med Russland innen kunst og kultur i opplæringen: En begynnende sondering

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1004/08 ISSN-nr.: Antall sider: 22 Prosjekt nr: 1126 Prosjekt tittel: Kunst og kultur i opplæringen Oppdragsgiver: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Pris: kr. 50,- Samarbeid med Russland innen kunst og kultur i opplæringen: En begynnende sondering av Ann Kristin Eide sforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 Forord Notatet presenterer et toukers konsulentoppdrag sforskning utførte på vegne av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ønsket å vite mer om samarbeidsprosjekt mellom Norge og nordområdene/russland innen fagområdet kunst og kultur i opplæringen. Hensikten var å utvikle kunnskap som skulle kunne brukes i utviklingen av strategier for å ivareta og fremme videre satsing på området. Undertegnede vil rette en spesiell takk til Tone Magnussen og Agnete Wiborg, gode kollegaer, for dialog og viktige innspill underveis. En takk til Wibeke Bjørkli for alltid profesjonelt og grundig arbeid i trykkeprosessen, likeledes til Marion Helland for den verdifulle veiledning hun har gitt undertegnede, i forhold til prosjektets økonomiske aspekter. Ann Kristin Eide Bodø, mars

4 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Bakgrunn... 3 Kart, terreng og nødvendige tilpasninger... 3 Røyk uten ild... 5 Mønster tar form... 7 Rammebetingelser Spørsmål til oppfølging Avsluttende betraktninger Litteraturliste Appendiks

5 Bakgrunn Dette notatet er fra et meget kortvarig konsulentoppdrag sforskning utførte på vegne av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen 1. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ønsket å vite mer om samarbeidsprosjekt mellom Norge og nordområdene/- Russland innen fagområdet kunst og kultur i opplæringen. Oppdragsgiver definerte opplæring til å omfatte alt fra barnehage til høgskole/universitetsnivå. De ønsket å dra veksler på erfaringer som har vært gjort, slik at disse kan brukes for å utvikle strategier som kan ivareta og fremme videre satsing. sforsknings oppgave skulle bestå i å kontakte kultur- og utdanningsavdelingene ved fylkeskommunene i, og og få et par eksempler på slike samarbeidsprosjekt fra hver fylkeskommune, til sammen seks prosjekter. Deretter skulle sforskning foreta et telefonintervju med representanter for disse seks prosjektene. Spørsmål for kartleggingen skulle være: Hva gikk prosjektene ut på? Hva var målene med samarbeidet? Hvilke kortsiktige og langsiktige strategier hadde man med samarbeidet? Hvilke utfordringer står prosjektene ovenfor? Kart, terreng og nødvendige tilpasninger Imidlertid viste det seg at prosessene med å nøste opp relevante samarbeidsprosjekt var atskillig mer komplisert og omfattende enn den opprinnelige planen speilet. Forutsetningene for prosjektet var at det skulle være mulig å få informasjon om konkrete, relevante prosjekt fra fylkeskommunene direkte. Dette var ikke mulig av årsaker som vi kommer tilbake til etter hvert. Dermed ble det heller ikke mulig å få satt i gang med de intervjuene som skulle utgjøre vårt datamateriale innenfor prosjektets tidsrammer. Datainnsamlingen gikk over til å bestå i en ytterst intrikat nøsting av spor i forsøk på utarbeidelse av en oversikt over potensielle prosjekter som kunne brukes som utgangspunkt for videre undersøkelse. Imidlertid høstet dette arbeidet lite frukter. For hver relevant person som ble oppsporet, måtte utallige andre letes opp og kontaktes. I tillegg har det vist seg at de fleste spor har vært blindgater, i form av at prosjektene enten kunne være lagt på is, eller at de ikke var relevante i forhold til den type aktivitet som skulle kartlegges. For å finne de enkleste fakta, måtte enorme mengder informasjon gjennomgås. I tillegg var det ikke alltid like klart å få frem hva som faktisk ligger i en rekke formuleringer. Det mangler verken intensjonsavtaler eller planer å finne på internett, men denne type informasjon er ikke alltid av like god kvalitet når det gjelder å få 1 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen arbeidet med tiltaket i 2. og 3. kvartal i 2007 uten å komme frem til håndfaste resultater i tråd med forventningene og planene for kartleggingen av feltet. På bakgrunn av denne erfaringen ble en anbudsrunde med inviterte deltakere startet av senteret i desember sforskning fikk oppdraget. 3

6 vite hva som faktisk har foregått. Store mengder informasjon har blitt gjennomgått med henblikk på å finne potensielle relevante tråder å nøste i, men som oftest uten noe resultat. Vi fikk henvisninger fra fylkeskommunene, og vi møtte mange hjelpsomme mennesker over telefon. Men allerede etter de første telefonene, var det klart at til vårt formål måtte vi også bruke andre kilder. For å finne informasjon, måtte internett søkes på kryss og tvers. Alle mulige funn måtte brukes som potensielle utgangspunkt for å lete videre. For eksempel kunne festivaler være uttrykk for samarbeid utover en engangshendelse, og/eller ha samlet personer som kunne deltatt i relevante prosjekt å følge opp. I slike tilfeller ble ofte både arrangører og deltakere lett opp og kontaktet. Men vel så ofte førte det ingen steder hen. Resultatet ble en slektstrelignende konstruksjon av henvisninger og atter henvisninger med grener som spriket i alle retninger. Nettsider kunne være utdatert. Prosjekter kunne framstå som relevante, og det måtte nærmere sporing og henvendelser til for å finne ut at nettstedet ble sist oppdatert i år 2003, og at ikke noe hadde skjedd i forhold til prosjektet siden da. Der adresser og telefonnummer var utdatert, spiste det ytterligere tid i form av sporing: henvendelser fra sforskning kunne bli liggende i Cyberspace, uten noensinne å bli lest av noen mottaker. Men for å finne ut at et spor ikke ledet noen steder hen, måtte det nøstes helt til blindveien var et faktum. Det ble tidlig klart at det var umulig å utføre prosjektet i den formen det var tenkt å ha, innenfor de gitte økonomiske og tidsmessige rammene. Derfor måtte sforskning avslutte videre datainnsamling. Men de erfaringene og den informasjonen selve prosessene med å nøste ga, representerer viktige funn i seg selv, og på mange plan. Denne teksten er utformet på basis av det faktum at det har vært vanskelig å generere det datamaterialet vi ønsket. Dette har i seg selv implikasjoner for hvordan man bør tenke og gå fram der strategier skal legges for å ivareta og fremme videre satsing på samarbeid mellom Norge og Russland i forhold til kunst og kultur i opplæringen: For det første, det er åpenbart at vi navigerer et uoversiktlig landskap. Allerede på basis av dette, kan vi trekke en konklusjon for videre strategiplanlegging: Man behøver noe så grunnleggende som oversikt, som også burde være lett tilgjengelig. En slik oversikt ville ikke bare gjøre det lettere å legge overordnede strategier, men det ville gjøre det mulig for mennesker som er interessert i samarbeid å kunne kontakte hverandre, dra veksler på hverandres erfaringer, stimulere nettverksbygging og samarbeid. 4

7 For det andre, i sforsknings forsøk på å oppdrive informasjon syntes visse mønster å utkrystallisere seg. Disse mønstrene peker oss i retning av felt av interesse å rette søkelys mot, i den hensikt å generere kunnskap omkring faktorer av betydning for den type samarbeid som strategiplanene er tenkt å stimulere. I stedet for å presentere seks prosjekt som planlagt, vil denne teksten ta utgangspunkt i den informasjonen som framkom under selve letingen etter slike prosjekter, ikke minst det faktum at slik omfattende leting var nødvendig. Datamaterialet gir pekepinner i forhold til potensielle utfordringer, felt som bør studeres nærmere og spørsmål man bør stille, og notatet vil peke mot veier man kan/bør gå videre for å generere relevant kunnskap i forhold til utforming av strategier for stimulere samarbeid med Russland i forhold til kunst og kultur i opplæringen. Røyk uten ild På internett finner man enorme mengder informasjon, intensjonsavtaler og planer om samarbeid i nordområdene og mot Russland. Førsteinntrykket er at her foregår det mye spennende nordområdesatsing. Når man søker å finne konkrete, pågående prosjekter, blir bildet med ett et annet. Man finner nemlig betydelig mindre om prosjekt som faktisk er gjennomført, som tenkes videreført som noe mer enn en engangshendelse, og enda mindre om pågående prosjekt med kontinuitet i fortid og framtid. Når man i tillegg avgrenser til samarbeidsprosjekt med Russland i forhold til kunst og kultur i opplæringen, snevres det hele inn betydelig. Det krever imidlertid gjennomgang av ganske mye datamateriale for å trenge igjennom et røykteppe av ord, og oppdage at det er ikke så mye ild her som alle ordene kan gi inntrykk av. Ut fra den informasjonen som var mulig å oppspore innen dette prosjektets tidsrammer, via internett og telefon, synes det som om de fleste samarbeidsprosjekt med Russland er å finne utenfor, eller i periferien av skolen. Det dreier seg om workshops, festivaler, sommerleirer etc. For eksempel finner vi blomstrende initiativ som Pikene på broen i, som er en drivkraft i forhold til møtepunkt som Barents-Spektakel (Barents festivalen). Disse tiltakene faller utenfor den samarbeidsvirksomheten Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen trengte informasjon om, men det er viktig å ha nevnt at slike initiativ finnes, selv om det går utenfor dette prosjektets rammer å presentere disse i dybden. Nettstedet til 5

8 Pikene gir imidlertid mye informasjon, og vi henviser til dette 2. Helt kort kan vi nevne at Pikene ble etablert i 1996: Hjørnestensbedriften AS Sydvaranger hadde akkurat lagt ned sin primærvirksomhet, og samfunnet var preget av høy arbeidsledighet. Pikene på Broen ble dannet ut fra en overbevisning om at kultur kan skape arbeidsplasser som gir store ringvirkninger for samfunnet, kan man lese på nettstedet deres. Videre gir de uttrykk for ønske om å være kulturprodusent på tvers av faglige og kulturelle grenser. I 2002 ble Pikene på Broen et aksjeselskap. På det tidspunkt sforskning drev på med datainnsamling, var Pikene travelt opptatt med å forberede Barentsfestivalen, og utover kort korrespondanse på var det ikke rom for dialog på dette tidspunktet. Barentsfestivalen synes imidlertid å samle alt fra barn, ungdom og voksne, med alt fra kunstworkshop for barn i samarbeid med kunstskolen i Nikel, til konserter, teater, jazz, DJ-parties og kirkemusikk, film og sport. Selskapet eies av fem lokale kvinner, henholdsvis teatersjef/skuespiller, lærer, arbeidsformidler, kulturarbeider og hotell-leder. Pikene synes å favne bredt, langt utover Russland, barn og opplæring. De utgjør et potensielt spennende case i forhold til å utkrystallisere forhold av betydning for at et slik initiativ kan oppstå. Av andre eksempler vil vi trekke fram bibliotekene i de tre nordlige fylkeskommunene. De synes å ha fått i stand langvarige, fruktbare og pågående prosjekter som involverer alle de fire landene i Barentsregionen. Her kan man fortelle at det hvert år gjennomføres en Barents litteraturleir for ungdom, hvor kreativ skriving er tema. Ungdommer og forfattere fra alle fire landene i Barentsregionen møtes. Ansvaret for leiren har variert mellom deltakerlandene, og man har anvendt ulike finansieringskilder. I 2007 ble dette arrangert i Sorsele i Sverige. Vi blir fortalt at denne litteraturleiren har pågått i år, og at intensjonen er å fortsette prosjektet. Initiativtakerne utrykker imidlertid usikkerhet knyttet til hvorvidt den vil finne sted i år fordi det er usikkerhet knyttet til finansieringen. Bibliotekene kan berette om flere typer samarbeidsprosjekt de har vært involvert i, som konferanser, forfatterutveksling, videregående skrivekurs, illustrasjon av tekster og selvlagede bøker, så vel som illustrasjonskonkurranser for barn 3. Fra hva enkelte aktører kan fortelle over telefon, har kunstskolen i Nikel hatt mye samarbeid med norske partnere, både i Vadsø gjennom (sist besøkt ) 3 Personer som kan gi nærmere informasjon: Sissel Holtet på fylkesbibliotek, Sissel.Holtet@Nfk.no tlf Aud Tåga, rådgiver ved fylkesbibliotek, Pb 6600, N-9296 ø. Telefon aud.taga@tromsfylke.no. Se også 6

9 kulturskolen der, og i Nord-, det har vært arrangert sommerleirer, etc. Vi blir også fortalt at kulturskolene tar initiativ til orkester for ungdom, Barents kammerorkester, der to talentfulle ungdommer fra hvert av fylkene i Barentsregionen (nå ti fylker) har møttes til ca. én ukes opplæring i Bodø på det de betegner som høyt nivå, med påfølgende konserter. For tiden ligger imidlertid dette nede på grunn av manglende økonomi. Vi blir fortalt at kulturskolen i ø har to pågående prosjekter knyttet til Russland: En fast samarbeidsavtale med Music School nr. 1 i Arkhangelsk siden 1993, i tillegg til det treårige orkesterprosjektet kalt Barents Youth Symphony Orchestra, eller Nordområdenes Ungdomssymfoniorkester. Der det har pågått samarbeid med skolene som arena, synes det oftest å ha vært i form av besøk/gjenbesøk, ikke spissede, målrettete prosjekter, som en av de personene vi snakket med uttrykte det. Dette betyr at samarbeidet synes å ha vært basert på ildsjeler og private initiativ, ikke overordnede målsettinger. Dette betyr imidlertid også at prosjektene er blitt sårbare. Der en person har gått ut i permisjon eller flyttet sørover, kan et interessant samarbeid ha blitt nedlagt i vedkommendes fravær. Uten forankring utover i enkeltpersoner, har det ikke vært noe der som kunne sikre at stafettpinner kunne bringes videre. Det synes å eksistere unntak som bekrefter mønsteret, disse vil vi komme tilbake til i notatets appendiks. I selve teksten vil vi følge opp de mer overordnede mønstrene som utkrystalliserte seg, som fenomen i seg selv: Mønster tar form Det er altså kulturskolene og bibliotekene som gir flest, mest konkrete, og lettest tilgjengelige resultat når vi søker etter samarbeidsprosjekt med Russland innen kunst og kultur via internett og telefon. Skal man høste erfaringer fra samarbeid for utforming av strategiplaner for videre satsing, blir derfor kulturskolene og bibliotekene viktige å trekke fram. Kulturskolene og bibliotekene sitter med mye konkrete erfaringer man kan lære av. At det synes å foregå mer systematisk og utstrakt samarbeidsaktivitet nettopp her, er interessant i seg selv. Det er en observasjon som kan brukes for å søke svar på sentrale spørsmål som: Hva er det ved kulturskolene og bibliotekene som synes å muliggjøre igangsetting og videreføring av samarbeidsprosjekt med Russland i en annen grad / på en annen måte, enn det man synes å finne innen skolen som arena? I de neste avsnittene vil vi utkrystallisere noen områder av potensiell interesse å rette søkelys mot, for å få svar på dette spørsmålet. 7

10 Både kulturskolene, bibliotekene og skolen beretter om noen av de samme utfordringene knyttet til samarbeid med Russland som man gjør innen skolesektoren. Økonomi kommer for eksempel opp som en fellesnevner i forhold til de begrensninger samarbeidsprosjekter møter. Ikke minst i forhold til de russiske samarbeidspartene, som kan ha større problemer med å skaffe finansiering enn sine norske partnere, blir vi fortalt. Samarbeid omhandler to parter, og dersom den ene ikke kan delta, er det ikke lenger noe samarbeid. En annen fellesnevner er praktiske/byråkratiske utfordringer. For eksempel kunne kulturskolen i Kirkenes fortelle at de har vært med på en barnekunstutstilling i Sør-Varanger der kunstskolen i Nikel var med. Ikke bare omtales kulturforskjellene som enorme, men praktiske utfordringer kommer i tillegg, som når man måtte bruke 5 timer på å få barnebilder over grensen, fordi alle bildene måtte fotograferes og registreres. Når det gjelder de erfaringer deltakerne på norsk side kan berette om, omhandler det også utfordringer knyttet til det som omtales som språk- og kulturmessige barrierer. Disse tre punktene, økonomi, byråkrati og språk, nevnes både av kulturskolene, bibliotekene og skolene vi har vært i kontakt med. Når det gjelder de språklige utfordringene, synes det likevel å være en forskjell. Måten aktørene beretter om de språklige utfordringene på, synes å reflektere at de kan utgjøre en større barriere innen skolesektoren enn hos bibliotekene og kulturskolene 4. Dette er en tentativ og midlertidig observasjon, som nærmere studier bør følge opp for eventuell avkrefting / bekrefting. En bakgrunn for dette kan være at kunst og musikk er kommunikasjon som går på tvers av språkbarrierer, og samarbeid innen disse feltene skulle man tro har store potensialer for samarbeid, uavhengig av verbalt språk. Dersom utfordringer knyttet til språk og kommunikasjon oppleves som mer problematiske innen skolesektoren enn hos bibliotekene og kulturskolene, reiser det interessante spørsmål, hva kan en slik forskjell skyldes? 4 At disse utfordringene snakkes mer om innen skolesektoren betyr ikke nødvendigvis at det var fordi de ble opplevd som mer uoverkommelige. Det kan simpelthen skyldes at når man ikke hadde noen prosjekt, ble samtalen med sforskning dreid over mot barrierene. Vårt datamateriale gir ikke grunnlag for å trekke noen klare konklusjoner i så måte. Men det synes imidlertid som om vi har å gjøre med forhold som faktisk ble opplevd som større barrierer innen skolesektoren enn hos bibliotekene og kulturskolene, og det er verdt å følge opp. 8

11 Hvorfor blir utfordringer knyttet til kommunikasjon et større problem i noen sammenhenger enn andre? Kan det være forskjeller hva angår hvordan man tenker kommunikasjon og ser potensialer for dialog, mellom for eksempel kulturskolene og bibliotekene på den ene siden, og skolesektoren på den andre? Hvordan fletter disse forholdene seg inn i de rammebetingelser som gis for mulighetene for etablering av kommunikasjon? Når det gjelder rammebetingelser og arbeidsforhold, finner man store forskjeller mellom kulturskolene og bibliotekene på den ene siden, og skolesektoren på den andre siden. Det synes hevet over tvil at man her har å gjøre med faktorer med stor betydning for mulighetene til igangsetting av samarbeid av den typen vi har vært ute etter i dette prosjektet. Vi vil vende tilbake til og utdype noen av disse forholdene om et øyeblikk. Men før vi gjør det, vil vi følge en av de andre trådene som dette avsnittet har lagt ut: en annen forskjell påpekes nemlig også av aktører i feltet, nemlig fagutdannelsen. Et ordtak sier at den som holder en hammer ser bare spiker. Den faglige bakgrunnen man har, utgjør en viktig verktøykasse, og vil ha betydning for de potensialer man ser, og de muligheter man har til å realisere disse potensialene. Innen forskning for funksjonshemmete ser man dette: hvilke profesjoner som er på banen i forhold til tilrettelegging for personer med yrkeshemming, har betydning for hvilke potensialer man identifiserer, og derved kan realisere (Seierstad, Eide, Helle, Schafft 1998). Man ser det samme innenfor det strafferettslige systemet. For eksempel: Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre startet opp som kontor tilknyttet politiet. I dag samlokaliseres kontorene bevisst med Konfliktrådene, og man arbeider med å få ulike yrkesgrupper inn på banen, i tillegg til personer med politiutdannelse, som personer med sosionomutdannelse. Aktørene i dette feltet omtaler det som bevisst ledd i deres strategiplaner, i forhold til deres målsetninger for hva kontoret skal være, hvordan arbeidet deres skal forstås, foregå, og de konkrete resultatene de ønsker (Eide og Handegaard 2008, pågående arbeid). Det ville være underlig om den faglige bakgrunnen ikke hadde betydning i skolefeltet, når man vet det har så stor betydning i andre felt. 9

12 Hvilken betydning kan den kunst- og kulturfaglige utdanning vi finner hos bibliotekene og kulturskolene ha for aktørenes muligheter til å utnytte potensialet innen kunst og kultur, for kommunikasjon på tvers av språkgrenser? Spørsmålet bør også stilles i forhold til samarbeidet mot Russland mer spesifikt. Flere av de menneskene vi snakker med, hevder at kunst og kultur har vært en salderingspost i norsk skole. Like mange omtaler det russiske skolesystemet som elitistisk. De beretter at russerne driver utvikling og utøvelse på svært høyt nivå innen kunst og kultur. Det påpekes store ulikheter hva angår skolesystemene, deres målsettinger og det nivå de opererer på innen kunst og kultur. Dette er forskjeller som kan tenkes å ha betydning for både den terskelen man opplever på norsk side i forhold til å ta en telefon østover, og ikke minst, den eventuelle interesse en slik henvendelse kan bli møtt med: Samarbeid forutsetter to parter. Begge partene må se relevansen av, og kunne ha utbytte av samarbeidet for å være interessert i å delta. Enkelte aktører understreker at en solid faglig fundamentering innen kunst og kultur er viktig for å danne en felles plattform der dialog kan finne sted, og viktig for at områder av interesse for begge parter å samarbeide i forhold til, kan peiles ut. Med andre ord, de understreker betydningen av møteplasser utover de rent fysiske arenaer. Dette er tråder som videre studier på dette feltet bør følge opp. Men ikke som isolerte fenomen. Den konteksten samarbeid kan springe ut av, omhandler mange ulike faktorer; ikke minst rammebetingelser. Rammebetingelser Skolene de siste årene har gjennomgått en rekke endringsprosesser og reformer. Fra andre prosjekter (Eide, Wiborg, Flaatten 2007) har vi hørt lærere uttrykke frustrasjon over at deres arbeidstid og fokus blir bundet opp i undervisningens omkringliggende forhold i utvikling av målsettinger, planlegging av fellesopplegg og annet møte- og papirarbeid hvilket gir mindre tid til å produsere god faglig undervisning. Enkelte beretter om en yrkeskultur der omfattende møtevedtak, møtereferater og papirproduksjon synes å være det sentrale, ikke det konkrete arbeid som utføres på grasrotplan. Denne observasjonen står i alle fall ikke i motsetning til vår observasjon av misforholdet mellom omfanget av intensjonsavtaler og det som lot seg spore av konkret samarbeid. Skolen blir tillagt stadig flere oppgaver, og da kan man stille spørsmål ved om denne typen samarbeid som på mange måter er ressurskrevende, er noe skolen og lærerne vil, for ikke å si har muligheten til, å prioritere. Når denne type 10

13 samarbeid ikke er forankret i læreplaner og heller ikke er knyttet til økonomiske eller personellmessige ressurser, er det få incentiver til å gjøre det. I en utforming av strategiplaner for å ivareta og fremme videre satsing på samarbeid med Russland innen området kunst og kultur i opplæringen, er det viktig å rette et søkelys mot det rommet som gis for at kreative potensialer skal kunne bli realisert. Strategiplaner må ikke bli en ytterligere oppgave som legges til en arbeidssituasjon og arbeidskrav som er blitt omtalt som umulig (Østrem 2008). I en strategiplanlegging må man tenke radikalt, i betydningen gå til roten (radix). Det trengs kunnskap om det sosiale landskap man har å gjøre med, vilje til å lytte og ta på alvor de erfaringer aktørene gjør seg, i forhold til hva som fremmer, og hva som hemmer mulighetene til den type samarbeid strategiplanene skal utformes for å stimulere. Det er viktig å tenke forankring dersom planer skal kunne bli noe mer enn ord. Planer må konkretiseres. Noen skal gjennomføre planene, og disse menneskene må ha det utstyret og de ressurser de behøver for å gjøre det, faglig, økonomisk så vel som tidmessig. Alt dette er del av den konteksten som initiativ kan springe ut av. Spørsmål til oppfølging Det synes å eksistere forskjeller mellom bibliotekene og kulturskolene på den ene siden, og skolene på den andre, hva angår samarbeidsinitiativ i forhold til kunst og kultur i opplæringen. Dersom så er tilfelle, utgjør disse forskjellene et verdifullt komparativt materiale. Vi vet at vi her har å gjøre med instanser hvor man både har ulik fagbakgrunn, og ikke minst, arbeidsplasser hvor aktørene opererer under helt ulike rammebetingelser. Det gir oss en unik mulighet for utkrystallisering av faktorer som kan ha betydning for samarbeid, faktorer man må ha kjennskap til for å legge strategiplaner som kan stimulere slikt samarbeid. Komparasjon er også potensielt fruktbart mellom prosjekt innen skolesektoren som har hatt ulikt utkomme, som for eksempel prosjekter som har blitt lagt på is, kontra prosjekt som har blitt videreført. I denne sammenhengen er det også interessant å se på eventuelle forskjeller som måtte eksistere mellom de ulike trinn i opplæringen, som kan ha betydning for hvordan man bør tenke i forhold til strategiplanlegging. Er det forskjeller mellom barnehage, grunnskole, videregående skole, høgskole og universitetsnivå hva angår omfang, type og levedyktigheten til eventuelle prosjekt som igangsettes? 11

14 I en videre kartlegging av det sosiale landskapet man har å gjøre med, er følgende spørsmål relevante å stille ut fra hva vi har observert i dette prosjektet: Har utviklingen av den type samarbeid vi har lett etter i dette prosjektet, vært prioritert av skolene og kommunene som skoleeiere? Hvorfor / hvorfor ikke? Hvilke typer kompetanse er nødvendig for å få til samarbeid; språk, kultur, fag, organisasjonsforhold, politikk? Hvilke forskjeller finner vi hva angår rammebetingelser og organisatoriske forhold som kan bidra til å stimulere eller hemme initiativ til samarbeid innen kunst og kultur? Hvilke forskjeller finner man hva angår arenaer eller nettverk som kan videreutvikles til slikt samarbeid? Hvilke incentiver finnes innenfor skoleverket for at slikt samarbeid skal utvikles? Har kulturskolene og bibliotekene andre incentiver enn skolene for å utvikle slikt samarbeid? Hvilke organisatoriske, personellmessige og økonomiske ressurser er avsatt til slikt arbeid? Kan det være satsningsprinsipper innenfor undervisningssektoren som kan være lite formålstjenlige, kanskje til og med direkte kontra-produktive i forhold til aktørenes muligheter til å igangsette denne typen samarbeid? Dernest, samarbeid forutsetter minst to parter, og at begge partene opplever at de har noe igjen for samarbeid. I utviklingen av strategiplaner må man også rette et blikk mot hvor de potensielle samarbeidspartnerne kommer fra, hvem de er, hvilke interesser de har, hvilke rammebetingelser de opererer innen, og utfordringer de står ovenfor. At så mange av dem vi har snakket med har omtalt det russiske skolesystemet som elitistisk, er eksempel på en klar pekepinn i forhold til et område av interesse å rette søkelyset mot i denne sammenhengen. Strategiplanene skal ta sikte på samarbeid med kontinuitet og klarere målsetninger. Når det 12

15 gjelder mulighetene til å opprette vedvarende og gjensidig fruktbar dialog, ikke bare enkeltstående besøk, er det viktig å finne ut hvilke faktorer som har betydning. Herinnunder kommer blant annet fagutdannelse som mulig variabel 5 : Fins det ulike målsettinger innenfor henholdsvis russisk og norsk skole, og hvordan kan man best mulig møte denne type utfordringer? Hva skal til for å identifisere, og / eller skape områder av gjensidig interesse å samarbeide om, arenaer for dialog, et felles språk som dialog forutsetter? Avsluttende betraktninger På basis av det datamaterialet vi har generert, kan ikke noe konkluderende sies om verken omfanget av eventuelt pågående samarbeid med Russland, ei heller om de potensielle erfaringer deltakere i slike prosjekt kan ha gjort seg. For å følge alle spor helt ut er det nødvendig med et prosjekt med tidsrammer tilpasset de faktiske forhold. Det vi kan konkludere med er imidlertid følgende: Det mangler oversikt over mulige samarbeidsprosjekt med Russland på området kunst og kultur i opplæringen. Denne type oversikt bør utarbeides. En slik oversikt muliggjør hensiktsmessig utvelgelse av eksempler på samarbeid for nærmere saumfaring. Den kunnskapen en slik saumfaring gir er avgjørende, fordi samarbeid ikke skapes av intensjonsavtaler alene: Overordnete målsettinger er verdifulle bare i den grad de bidrar til å frigjøre de ressurser og kreative potensialer som er å finne blant de mennesker som må være den faktiske drivkraften bak samarbeidet. Man må ha kunnskap om det sosiale landskapet, bakgrunnen og rammebetingelsene menneskene som skal implementere strategiene opererer innen. Man må ta på alvor de erfaringene menneskene her gjør seg i forhold til sin arbeidssituasjon; hvilke forhold bidrar til å fremme, og hvilke forhold bidrar til å hemme, deres muligheter for igangsetting og 5 Vi kjenner til denne typen utfordringer fra vårt eget arbeid: for eksempel medisinsk forskning og samfunnsvitenskapelig forskning trekker sjelden i tospann, ikke engang innen felt som funksjonshemmeteforskning. Man forholder seg til ulike aspekter ved virkeligheten, hvilket medfører spesielle utfordringer knyttet til samarbeid. 13

16 videreføring av samarbeidsprosjekter? Strategiplaner av den typen Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ønsker å utarbeide, må, for å kunne ha reelle og intenderte effekter, ha forankring i kunnskap omkring hva ressursene på grasrotplan består i. 14

17 Litteraturliste Eide, Ann Kristin; Wiborg, Agnete; Flaatten, Sandra Val (2007). Videregående utdanning og etnisitet som ressurs: en pilotstudie i et lulesamisk kjerneområde. NF-arbeidsnotat nr.1002 Eide, Ann Kristin; Handegaard, Tina Luther (2008). Forskning på virkningene av restorative justice. Pågående arbeid, ferdigstilles januar Oppdragsgiver: Justisdepartementet. Seierstad, Ståle; Eide, Ann Kristin; Helle, Kari Marie; Schafft, Angelika (1998). Evaluering av de statlige arbeidssamvirketiltakene og de kommunale aktivitetstilbudene for yrkeshemmede. NF og AFI-rapport nr Østrem, Sissel (2008). En umulig utdanning til et umulig yrke? Om allmennlærerutdanning og yrkesutøvelse. Avhandling UiS

18 Appendiks I dette appendikset vil vi nevne noen eksempler på samarbeidsprosjekt vi sporet etter atskillig arbeid, men som rammene ikke tillot oss å følge opp. Vi videreformidler denne informasjonen i form av stikkord og kontaktinformasjon, i den hensikt at det kan brukes i en videre nøsting etter informasjon. Vi har sendt forespørsler til samtlige kommuner via den kontaktinformasjon som var å finne på hjemmesidene deres. Der rubrikken står åpen, skyldes det at sforskning per dags dato ( ) ikke har mottatt noe svar. Tabellen må leses som den midlertidige og veiledende informasjon den er ment å være, ikke som noen nøyaktig eller komplett oversikt. Nei Nei Nei Nei Nei Nei. Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes 16

19 Samarbeid via Blåvegen forening Norge, Sverige, Finland og Karelen. ordfører Lyngheim skole. Uvisst om kunst og kultur omfattes av dette. Samarbeid ved Polarsirkelen VG, men ikke innen kunst og kultur. Nei Nei Gildeskål kommune har visstnok hatt et 20-årig samarbeid med Lodeynoye Pole, inklusive kultursamarbeid. De har hatt russiske danseinstruktører i skolene og barnehagene, russiske lærere i tegning og maling, og utveksling av kulturaktører begge veier innen dans og musikk. I 2008 har de ikke hatt noe fokus på kultur i 2008, der er skolesamarbeid prioritert, sier de. Men de ønsker i lengre perspektiv å jobbe mer med kultursamarbeid. Selv om dette prosjektet ikke er pågående i forhold til kultur, er det absolutt et case som vil være nyttig i forhold til å utkrystallisere faktorer av betydning for samarbeid med kontinuitet. Petter Kjærnes / petter.kjaernes@gildeskal.kommune.no Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Steigen kulturskole. Sissel.holtet@nfk.no Steigen kommunes planer er uklar på det videre samarbeidet med Podporosje. Steigenskolen og kulturskolen vurderer i dag Grenseløst entreprenørskap og Commenius prosjektene som mulighet til videre samarbeid med Russland. Bogen skole hadde samarbeid over 10 år. Men den skolen er nedlagt nå. Leines og Nordfold tok over. Imidlertid ble det lagt dødt i høst, fordi det var ikke penger. Fikk fra KS før. Mest Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen 17

20 besøk og gjenbesøk, også utveksling av lærerkrefter. Motor: idealisme blant lærerne. Fins ikke noe informasjon lenger som kan sendes NF. Ballangen barne- og ungdomsskole hadde i et par år hatt oppsetning sammen med danse- og musikkpedagoger fra Tosno, Russland, dette ble gjort som en del av det avsluttende faget i musikk i 9.klasse. Men dette ble lagt dødt da ildsjelen bak ble borte, og stedfortrederne ikke ønsket å bruke penger på oppfølging. Nettopp fordi prosjektet er avsluttet, kan det være et relevant og interessant case i forhold til å kunne utkrystallisere faktorer av betydning for videreføring av prosjekt. Anders Bakkehaug (rektor) Anders.bakkehaug@ballangen.kommune.no Oddbjørn Dalsbø (lærer ved Ballangen før, nå kulturkonsulent) Oddbjorn.dalsbo@ballangen.kommune.no Ivar Skoglund, kultursjef i kommunen Ivar.skoglund@ballangen.kommune.no Begge disse kan nås via sentralbord nr: Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Nei Røst Nei Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø 18

21 Mulig samarbeid innen vennskapby-samarbeidet? Må nøstes videre. Nei Borgtun skole har hatt samarbeid Øystein Norvoll Høgskolen i ø, kunstavdelingen, har hatt et samarbeid i flere år ved Roald Larsen, som i flere år har samarbeidet med fagfolk innenfor litteratur i Russland. Det omtales som blomstrende Pomor-prosjekt, og Roald Larsen har så mye informasjon at det kan være et prosjekt i seg selv å høste av den kunnskapen han sitter med. Dette er et eksempel som absolutt bør følges opp. Roald Larsen Roald.larsen@hitos.no Øksnes Sortland Andøy Moskenes Harstad ø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa 19

22 Dyrøy Ingrid Lønhaug, er prosjektleder for et vennskapssamarbeid mellom Solovki kommune i Russland og Skjervøy kommune. Både barnehager og skoler har vissnok vært involvert: utveksling av kultur, kunnskap, samt hjelpetiltak. Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nei Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy 20

23 Lakselv Videregående skole, ved Dag Nyberg, har hatt et samarbeidsprosjekt, men det ble avsluttet for 2 år siden, og ingen har planer om å følge det opp. Pengemangel på russisk side, samt annerledes skolesystem framholdes som årsak til at det strandet. Det var et elevutvekslingsprosjekt innen tegning, form og farge. Siste gangen var det ikke gjenbesøk fra Russland. Selv om dette er avsluttet, kan en oppfølging gi informasjon av verdi i forhold til faktorer av betydning for gjennomføring av samarbeid. Dag Nyberg dag.nyberg@ffk.no Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Nei Tana Karlebotn skole, samarbeid Petsjenga skole i Nordvest-Russland siden klasse prosjektklasse hvert år. Musikk, dans, teater. Prosjektleder: Berit.ranveig.nilsen@nesseby.kommune.no Nesseby Kulturskolen Kirkenes har samarbeid. De bobler over med betraktninger omkring utfordringer. Det er vel verdt å høste av disse erfaringene. Lærer i billedkunst, Tryggve Labahå Tla@svk.no kulturskolen@sor-varanger.kommune.no Sandnes skole har brukt syngespillet Mission Macrell som ramme for et samarbeid med en russisk skole, skole nr.4 i Zapoljarny. Det ble gjennomført på norsk side i november, og i mars skal det gjennomføres i Zapoljarny. Rektor Ann Karin Tellefsen: akt@svk.no Båtsfjord Sør- Varanger Kirkenes videregående skole kan ha hatt noe på gang? avventer svar. Rektor Lisbeth Sandtrøen NF 21

24 NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/08 Bjørnevatn skole i Sør-Varanger har hatt samarbeid, der elevene bestemte at ungdomskultur skulle være rammen. De har sendt NF ytterligere informasjon om dette. Rektor Kjersti Ø. Dahlberg: Kjersti.dahlberg@sor-varanger.kommune.no Sentralbord: / Rektor direkte: Fra spesialrådgiver Nils Edvard Olsen i Sør-Varanger kommune, , Nils-Edvard.Olsen@sor-varanger.kommune.no, får vi informasjon om følgende prosjekter innen kunst og kultur: Naboer og Venner innen barnehager i Petchenga og Sør- Varanger. Kontaktperson er spesialrådgiver innen barnehage Eva Johanne Johnsen, tlf eller e- mail ejj@svk.no Kirkenes skole deltar i et prosjekt Det er et tre års prosjekt mellom Sør-Varanger-, Inari- og Petsjenga kommune hvor 10 elever fra hver kommune kommer sammen og blir kjent med hverandre og hverandres kultur. Kontaktperson er rektor Tove Korsnes, tlf eller mail tko@svk.no eller May Griff Bye, tlf eller mail mgb@svk.no 22