Møteinnkalling. Viltnemnd. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Viltnemnd Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest til leder tlf. Kenneth Norum tlf.nr Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. -1-

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 1/17 Gjennomgang av innspill for revisjon av 2017/81 målsettinger for hjorteviltforvaltningen PS 2/17 Søknad om fellingstillatelse 2016/1124 PS 3/17 Skadefelling av elg på Hustadøya 2016/1038 PS 4/17 Klage på vedtak om arealberegning-jaktfelt 2016/1001 Vindvik PS 5/17 Elgjakt Kjelling 2016/

3 Arkivsaknr: 2017/81 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Gjennomgang av innspill for revisjon av målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Viltnemda går igjennom innspillene og avgjør hvilke innspill som skal tas med videre i prosessen. 2. Rådmannen utarbeider nye forslag til målsettinger for hjorteviltforvaltningen og legger dette frem til avgjørelse i viltnemda. Bakgrunn for saken: Målsettinger vedtatt for perioden Gildeskål kommune setter i gang prosessen med revisjon av målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Gildeskål kommune. I forbindelse med dette ble det sendt brev til styret i alle bestandsplanområder med anmodning om innsending av innspill for målsettinger Frist for innsending av innspill ble satt til 31. januar. -3-

4 Innkommende innspill: Birger Willumsen for Sandhornøy driftsplanområdet I revidert dokument bør innledende kapitler om hva som er rammene for viltforvaltning kortes ned. I dokumentet for utgjør målsetningene langt mindre enn halvparten av dokumentet. Målsettingene må bli mere konkrete. Vi foreslår at det gåes mer i dybden med hva som menes med «bærekraftig» bestand. Det samme gjelder i forhold til vurdering av beitegrunnlag spesielt i de de områdene av kommunen hvor elgbestanden er tettest og hvor samme områdene jevnlig benyttes som vinterbeiter for tamrein. I områder med tettest bestand bør kommune ved hjelp av ekstern fagperson, gjennomføre fysisk gjennomgang av området i de ulike årstidene med tanke på konkrete funn av nedbeiting, beiteskader osv. Hva ser det ut til at elgen i området beiter på og hva tåler området? Styring av viltbestander gjennom bestandsplaner og avskytingsavtaler tar tid. For områder som gjennom flere planperioder har bygd opp erfaring med hvordan effektene kan leses ut av arbeidet, bør det gis mulighet for planperioder lengre enn 3 år. Begrepet «vesentlig avvik» må klargjøres. Vi har fått vite at viltforvaltningssamarbeidet mellom kommunene i Salten har definert dette som avvik større enn 10 %. Vi mener dette er for lavt og bør høynes til 20 %. Store sammenhengende områder som har dokumentert stabilt økende rådyrbestand og hvor det over år er gjennomført rådyrjakt, åpnes for kvotefri rådyrjakt slik hjorteviltforskriftens 23 gir rom for. Det er ulike oppfatninger om uttak av fjorårskalv istedenfor årskalv elg. Flertallet i styret i Sandhornøy driftsplanområde mener at det fortsatt skal tildeles og tas ut en viss andel årskalv. Ved stor tetthet i elgbestanden bør kalveandelen være lavere enn 40 %. Gjeldende avskytingsavtale har fordeling mellom voksne dyr og årskalv - ikke halvannetåringer. Det er for tidlig å si om dette har medført uttak av større andel store dyr eller om jaktlagene har imøtekommet styrets oppfordring om også å skyte små / unge / ikke produktive dyr. Odd Arne Kristiansen for Søndre Gildeskål bestandsplanområdet Viltnemda. Her bør det stå hvilket mandat og fullmakter kommunen gir viltnemda. Viltnemdas ansvar med å gi informasjon ut til de forskjellige vald etter møter i viltnemda. Minsteareal. Tildeling av fellingstillatelser gjøres i henhold til godkjent, tellende areal. Tellende areal er i hovedsak skogsareal, myr og utmark under skoggrensen. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Herunder menes innmark som ikke slåes/brukes og skrinnfast mark. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke medtas som tellende areal. -4-

5 Et vald må ha tellende areal som minst svarer til gjeldende minsteareal i vedkommende område. Gjeldende minstearealet i kommunen er: Sandhornøy 2000 da. Sørfjorden 2800 da. Sundsfjordfjellet med Inndyr halvøya 6000 da. Søndre Gildeskål 2800 da. Fleina 2500 da. Valdstruktur. Vald Tellende areal Areal/tildelt dyr Minste-areal Avvik fra minsteareal Sandhornøy da 2014 da 2000 da Sørfjorden da 3018 da 2800 da Søndre Gildeskål da 2802 da 2800 da Sundsfjord da 5278 da 6000 da -12 % Fleina 5500 da 2357 da 2500 da -6 % Jakttider. Elg Individuelle mål for forvaltning av elg. Målsetting: Elgstammen i Gildeskål skal opprettholdes på stabil og høy nivå. Tettheten for bestanden i kommunen varierer en del fra område til område. For høy tetthet i enkelte områder burde justeres gjennom avskytingsavtaler for bestandsplanområder. Arealer med sporadisk eller veldig lav bestand bør skånes for, for høy avskytning eller tas ut av avskytningsplanen for å gi bestanden mulighet for oppbygging og videre utvikling. Tiltak: Uttak av produktive dyr, gamle okser og eldre elgkyr bør holdes på et minimumsnivå. Der er en ser at det er eldre uproduktive dyr, bør de tas ut (dette kan være vanskelig å se med eldre okser). Vald med godkjent bestandsplan: Avskytningsplan skal legges opp iht 18 slik at fordelingen ved avskytning er kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), hanndyr(1 ½ år og eldre). Maks 10 % av årlig fellingskvote kan overføres til neste år i en betsandsplanperiode. Vald uten godkjent bestandsplan: -5-

6 Fellingstillatelse skal fordeles på følgende dyr iht. 18: Kalv (1/2 år) voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), hanndyr(1 ½ år og eldre). Ref. Forskrift om forvaltning av hjortevilt-med kommentarer. (Versjonsnummer ) Tidsfrister. Ha med tidsfrister for: Innlevering av div søknader. Svar på div søknader. Info om godkjent ettersøk ekvipasje for jaktfeltet. Registrering Hjorteviltregistret etter jaktslutt. Innlevering av kjever etter jaktslutt m/kjevelapper. Rune Amundsen jaktleder Gjelseth/Oterstrand På side 1; Hva er viltnemdas fullmakter og hensikt? Vi ser ikke at det står beskrevet noe sted. På side 2; Hjorteviltsamarbeidets råd, hvem deltar fra kommunen, og målsetting og hyppighet for møtene? På side 3 står det at; mange nedlagte gårdsbruk i kommunen gir elgen tilgang til større beiteområder enn før. Dette er tilfelle på Gjelset i Sørfjorden der de aller fleste av gårdsbrukene er nedlagt som ligger på innmark. Da burde det etter vår oppfatning under kapittelet MINSTEAREAL stå at innmark som består av nedlagte gårdsbruk også teller med i minstearealet siden dette bidrar til elgproduksjon. Jfr. Midt på side 4; Sørfjorden er nå en del av Søndre Gildeskål, og bør ikke stå som eget kulepunkt, men inngå i Søndre Gildeskål med samme minsteareal (2500 da). Det samme gjelder tabellen nederst på siden. På side 6 bør den generelle jakttiden for elg endres til i samsvar med de endringene som gjelder f.o.m. i år. På side 8; Begrepet fridyr er fjernet i de nye forskriftene. Vi foreslår derfor at avskytingen i prosent endres til 20% kalv, 40% 1,5-åring, 20 % okse og 20 % ku. -6-

7 Arkivsaknr: 2016/1124 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Søknad om fellingstillatelse Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om fellingstillatelse avslås. Det settes frist for innlevering av avtaler om bortleie av jaktrett til 1 mai Nye avtaler legges til grunn for fellingstillatelse i jaktåret Vedlegg 1 Søker herved om fellingstillatelse Bakgrunn for saken: Søknad om fellingstillatelse fra Jan Eilertsen datert Vurdering: Gildeskål kommune har utsatt frist for søknad om fellingstillatelse til 15 juli. Kravet for positiv behandling av søknader var at jaktlaget skal levere underskrifter fra jaktrettshavere innen samme fristen. Kommunen har mottatt søknad fra Jan Eilertsen over en måned etter fristen. Søknaden manglet nødvendige avtaler om bortleie av jaktrett fra grunneiere. Konklusjon: -7-

8 Søknaden har kommet etter søknadsfrist. Søknaden mangler avtaler om bortleie av jaktrett fra jaktrettshavere. -8-

9 -9-

10 Arkivsaknr: 2016/1038 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Skadefelling av elg på Hustadøya Rådmannens forslag til vedtak: Klagen fra Lena Sande om ekstraordinær uttak av elg avslås. Avskytning av elg reguleres gjennom godkjent avskytningsplan for Sandhornøy bestandsplanområdet. Vedlegg 1 Referat- møte ang. elgproblematikk på vestre Sandhornøy 2 Klagebrev elg elg Skadefelling Hustadøya (1) 5 Skadefelling av elg 6 Skadefelling Hustadøya Bakgrunn for saken: Klage fra Lena Sande datert Klagebrev fra Lena Sande datert Referat fra møte ang. elgproblematikken på Sandhornøy datert

11 Vurdering: Lena Sande holder dyr på beite på Hustadøya. Hustadøya eies av private aktører. Ingen av grunneiere fra Hustadøya har henvendt seg til kommunen ang. elgproblematikken. Lena Sande ønsker at Hustadøya skal holdes fri for elg. Hustadøya har alltid vært naturlig del av beiteområdet for elg. Elgbestanden flytter seg fritt mellom Sandhornøy, Hustadøya og Fleina. Å holde Hustadøya fri for elg er en nesten umulig oppgave og krever betydelige ressurser fra kommunen. Slik tiltak er også i strid med Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I 18 i naturmangfoldloven under bokstav b står det allikevel at kommunen kan iverksette skadefelling av vilt for å avverge skade på avling, husdyr,tamrein, skog, fisk, eller annen eiendom. Videre i samme paragrafen står det at dette kan gjøres kun hvis formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. 18.(annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk a) for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer, b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, d) for innfanging til gjenoppbygging av bestander, e) for innfanging til lovlig oppdrettsvirksomhet, f) for forskning, undervisning eller taksonomisk virksomhet, eller g) som er fremmede organismer. Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter 18 første ledd bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Lena Sande har i brev av bedt om ekstra uttak av elg på Sandhornøya og om uttak av minst 5 elg på Hustadøya. Uttaket begrunner hun med problemer elgen skaper for sau som beiter på Hustadøya. I tillegg poengterer hun at sauerasen som er på beite på Hustadøya er en avlsbesetning med reinraset steigarsau, som er ført på rødlisten over utrydningstruede arter. Styret for Sandhornøy bestandsplanområdet har besluttet i 2016 at elgbestanden på Sandhornøy skal reduseres og søkt om felling av 56 elg i 2016, 51 elg i 2017 og 49 elg i -11-

12 2018. Dette utgjør betydelig økning av avskytning sammenlignet med avskytningsplan fra tidligere periode. Konklusjon: Gildeskål kommune mener at Styre for Sandhornøy Bestandsplanområdet ivaretar problematikken gjennom utarbeidet avskytningsavtale og setter i gang tiltak som gradvis skal redusere elgbestanden på Sandhornøy. Lena Sande har ikke fremlagt noe konkrete bevis som kan gi grunnlag til ekstraordinær skadefelling av elg. Hvis kommunen skal vurdere ekstraordinær uttak av elg på Hustadøya må skadelig adferd hos elg dokumenteres tilstrekkelig. Hustadøya er naturlig del av beiteområdet for elgbestand som befinner seg på Sandhornøy. Å holde Hustadøya fri for elg er en oppgave som er nærmest umulig. Lena Sande bes om å revurdere om Hustadøya er det riktige beiteområdet for steigarsau som er rødlistet over utrydningstruede arter. -12-

13 Plan, Eiendom og utvikling Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref. «REF» Vår ref. 2015/ Dato: Saksbehandler: Gregor Hiler Epost: Telefon Referat- møte ang. elgproblematikk på vestre Sandhornøy Møte avholdt den 7. desember 2015 kl. 18:00 på Sandhornøy skole. Til stedet: FAU Sandhornøy skole v/ Tommy Westblikk Sandhornøy driftsplanområdet styret v/ Birger Willumsen med flere Landbruk representanter: Lena Sande, Jørgen Andre Pedersen, Jan Otto Mentzoni med flere Gildeskål kommune: Helge Akerhaugen, Rune Reisænen, Gregor Hiler Gildeskål kommune har mottatt klager på for høy elgbestand på vestre siden av Sandhornøy. FAU representant Tommy Westblikk har omtalt situasjon rundt skolen som bekymringsverdig og urovekkende. Elgen befinner seg i området rundt skolen og står langs veier trafikkert av skoleungdommer. I tillegg viser elgen atferd som kan anses som truende- trekker seg ikke for forbigående folk og reagerer aggressivt når folk går imot dyret. Fra landbruket har vi mottatt klager på avlingstap, beiteskader og skader på utmarks og innmarks gjerder. Gildeskål kommune har orientert om regelverk rundt utstedelse av fellingstillatelser, fastsetting av minstearealet og generelt regelverk rund jakta. Det ble vist statistikk over uttak av elg i perioden og diskutert eventuelle muligheter for økt avskytning eller skadefelling av elg i fremtiden. -13-

14 Jan Otto Mentzoni har kommentert statistikk over uttak av elg i siste femårsperioden. Det ble spesielt kommentert ekstremt lav uttak av produksjonsdyr i perioden som ble omtalt som mulig grunn til økende elgbestand. Styreleder for Sandhornøy driftsplanområdet Birger Willumsen har lagt frem planer og diskutert muligheter for fremtidig forvaltning av elg og justering av bestand gjennom økt og målrettet uttak. Det ble diskutert mulighet for gjennomføring av elgtelling i perioden mars-april Gildeskål kommune skal søke om utsettelse av frist for gjennomføring av tiltaket iht. til bevilget midler til 31 desember Oppsummering av møte: Gildeskål kommune skal følge med på utvikling av situasjonen rundt skolen og skoleveier og hvis nødvendig skal kommunen iverksette tiltak for å redusere fare for konfrontasjon mellom skoleelever og elg. Gildeskål kommune skal undersøke situasjonen på Hustadøya og om nødvendig avlive elg som befinner seg på øya før begynnelse av beitesesongen Styre for Sandhornøy bestandsplanområde skal utarbeide et forslag til nytt bestandsplan med fokus på økt avskytning prosent på vestre side av Sandhornøy. Forslaget skal fremmes kommunen innen 1 mai Mvh Gregor Hiler Viltansvarlig Dette dokumentet er elektronisk godkjent og ekspedert uten signatur -14-

15 Lena Sande Våg 8130Sandhornøy Gildeskål kommune V/ Viltansvarlig 8140 Inndyr KLAGEBREV/SØKNAD OM SKADEFELLING AV ELG 2015 På bakgrunn av et stadig økende problem med elg på innmark, beiter og lagrede rundballer samt konflikt mellom elg/sau Vil jeg med dette komme med søknad til kommunen om skadefelling av elg i Problemområdene er Mårnes, Dalan, Våg og Hustadøya. Det går mye ekstra innsats med til å reparere gjerder og samle inn/sammen buskap etter at elgene har slitt gjerdene i stykker. I snitt vil jeg kalkulere med ca tre timer pr dag i beitesesongen som er minimum 12 uker dvs. 252 timer i løpet av beitesesongen må brukes til reperasjoner, innsamling og driving av buskap som er kommet på avveie. I tillegg er det problematisk at usedvanlig mye elg beiter opp fòret som er nødvendig for å kunne drifte gården. Det er irriterende å arbeide med å dyrke mat til egen buskap som elgen forsyner seg av. Jeg er i tvil om hvor mye fòr som går med til elgbeiting, men i følge hjortviltportalen spiser en voksen elg ca 50 kg plantemasse pr dag. Hvis vi da tar utganspunkt i en 12 ukers beitesesong som i dette tilfellet er lite, vil det utgjøre 4200 kg plantemasse pr. elg med 20 stk elg som vi i perioder har på marka vil det bli kg (84 tonn) plantemasse på 12 uker. I tillegg til dette går den løs på rundballfòret som jeg har klart å berge og gjør ytterligere skade på foret jeg har produsert. Hvem skal koste dette fòret til en stadig større og økende bestand av elg? Årets jakt skulle etter planen være første året i en ny treårsperiode med økt kvote for jaktlagene på strekningen Horsdal Mårnes, men dette er utsatt til neste år. Kvotene for årets jakt blir derfor de samme som i fjor. Dette pga. at søknaden om økt kvote kom inn fire dager for sent fra grunneierlaget, for oss bønder er jo dette tragisk. Videre har jeg hatt store problemer med sauene som beiter på Hustadøya, det er totalt fem voksne sau -15-

16 og ni lam. Det har vært fem elg på øya i hele sommer å disse har opptrådt aggresivt mot buskapen. Store deler av beitesesongen har flokken med sau vært delt i flere grupper. Dette har hatt uheldig virkning spesielt på lammene da de er blitt skremt bort fra mødrene sine. Det har gått med mye tid på å få dem samlet sammen igjen. Dette er en avelsbesetning med reinraset steigarsau, Som er ført på rødlisten over utrydningstruede arter. Jeg er for at det skal eksistere en elgbestand som harmonerer med det utmarksbeitet som finnes på Sandhornøya. Elg som beiter på dyrkamark defineres som åkerelg, og at det treffes tiltak etter det. Det er vanlig praksis at det ytes kompensasjon til næringsdrivende som utsettes for reelle tap/skader som følge av at storsamfunnet ønsker å ivareta en viltbestand. Jeg ønsker at kommunen som forvalter elgen gir skadefelling på minimum seks dyr på Sandhornøy, og fem dyr på Hustadøya. Hvis kommunen gir meg medhold i denne søknad, vil vi be om at de lokale jaktlag får fellingen av disse dyrene Mvh Lena Sande -16-

17 Gildeskål kommune 8140 Inndyr Lena Sande 8130 Sandhornøy Vedrørende plager med elg som beiter på dyrka mark Jeg viser til innslag i Avisa Nordland den , og vil i den sammenheng komme med innspill til kommunen. Jeg har, som tidligere tatt opp muntlig med Gregor Hiler også problemer med beitende elg på innmark i likhet med Sandhornøy gård. Det foreligger mye ekstra innsats som går med til å reparere gjerder og samle inn buskap etter at elgene har slitt gjerdene i stykker. Jeg er i tilegg bekymret for de skadene elgene pådrar seg. Flere ganger er det blod på restene etter gjerdene. I tillegg er det problematisk at usedvanlig mye elg beiter opp fòret som er nødvendig for å kunne drifte gården. Det er irriterende å arbeide med å dyrke til egen buskap som elgen forsyner seg av. Jeg er i tvil om hvor mye fòr som går med til elgbeiting, men jeg ser at det er betydelige mengder grovfòr som går tapt. Avlingstapet som mange har hatt i år på grunn av tørke blir ikke mindre ved at elgen står på appetitt fòring. Hvem skal koste dette fòret til en stadig økende bestand av elg? Jeg ber om at kommunen må kunne være behjelpelig med å løse problemene. Jeg er for at det skal eksistere en elgbestand som harmonerer med det utmarksbeitet som forefinnes på Sandhornøya. Det kan synes som om elgbestanden er så stor at denne har for lite mat i utmark og trekker til dyrka mark for mat, eller så er det slik at elgene har fått som vane å beite på dyrka og må defineres som åkerelg, og at det treffes tiltak etter det. Det er vanlig praksis at det ytes kompensasjon til næringsdrivende som utsettes for reelle tap/skader som følge av at storsamfunndet ønsker å ivareta en viltbestand. Andre tiltak kan være å sette opp viltgjerder eller andre teknologiske tiltak slik at elgen stenges ute fra dyrka mark. Økonomisk kompensasjon er ikke et varige tiltak, noe må gjøres med at viltet forsyner seg av fòret som skal gi meg /med flere inntekter. tilegg til dette har vi beitende rein om vinteren. I den sammenhengen ber jeg om at kommunen får gjennomført en kartlegging på hvor mye fòr elgen tar av dyrka mark, samt markskader på nydyrkninger. Det hadde også vært interessant å finne ut om det er for lite beite/areal i utmark for den elgbestanden som forefinnes nå, eller om det er åkerelg som -17-

18 beiter, altså elg som kun beiter på dyrka mark. Det kan virke som om det er blitt en ubalanse i elgens biotop her på øya. Det samme skjedde på Vega for ca 20 År siden. Jeg tenker at SNO Kanskje kan gjennomføre registreringer/kartlegginger slik at det foreligger et grundig, og reelt grunnlag for eventuell kompensasjonsutmåling for det tapet næringsdrivende har. Eksempelvis hvor mange FEm spiser en elg? Hvor mange elg er det totalt? Sett elgsjema er ikke er en reell registrering da det er kun over kort tid. Kommunen må dokumentere dette mere grundig. Hvis det eventuelt viser seg at det er stor bestand av åkerelg må det selvfølgelig diskuteres hvilke tiltak som da er de mest hensiktsmessige. Håper på en positiv tilbakemelding Mvh Lena sande -18-

19 Plan, Eiendom og utvikling Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: Lena Kristin Sande Elias Blix Vei Sandhornøy Deres ref. Vår ref. 2016/1038 Dato: Saksbehandler: Gregor Hiler Epost: Telefon Skadefelling Hustadøya Behandling i Viltnemnd : Saken ble tatt opp i møtet. Svar på muntlig henvendelse fra Lena sande til Virksomhetsleder for Plan, Eiendom og Utvikling i Gildeskål kommune Representant Birger Willumsen fremmet følgende forslag til vedtak: Henvendelse fra Lena Sande vedrørende skadefelling Hustadøya ble tatt opp i Viltnemda, det ble bestemt at saken kun kan tas opp til vurdering etter en skriftlig henvendelse fra Sande og etter dialog og i samråd med grunneierne. Forslaget fra Willumsen ble enstemmig vedtatt. Viltnemndas vedtak: Henvendelse fra Lena Sande vedrørende skadefelling Hustadøya ble tatt opp i Viltnemda, det ble bestemt at saken kun kan tas opp til vurdering etter en skriftlig henvendelse fra Sande og etter dialog og i samråd med grunneierne. -19-

20 Med hilsen Gregor Hiler Ingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og ekspedert uten signatur. -20-

21 -21- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/24471_fix.htm Side 1 av Fra: Lena Sande (lenakrsande@yahoo.no) Sendt: :46:51 Til: Postmottak Kopi: Gregor Hiler; Helge D. Akerhaugen; Birger Johan Willumsen; Iren Førde; Karsten Steinvik; Per Einar Pettersen Emne: Skadefelling av elg Vedlegg: Skadefelling Hustadøya (1).pdf;elg 2014.docx;Klagebrev elg 2015.rtf;Referat- møte ang. elgproblematikk på vestre Sandhornøy.DOCX Ang. behandling av skadefelling på hustadøya i viltnemda se vedlagte pdf fil sendt fra dere til meg Jeg vil presisere at min muntlige henvendelse som var gjort til Virksomhetsleder for Plan og Utvikling i Gildeskål var på bakgrunn av tidligere søknad i 2014 og 2015 om skadefellig som jeg ikke har fått tilbakemelding på (se vedlegg elg 2014 og klagebrev 2015.) Og som det står i referat datert etter elgmøte på sandhornøy skole "Gildeskål kommune skal undersøke situasjonen på Hustadøya og om nødvendig avlive elg som befinner seg på øya før begynnelse av beitesesongen " Henvendelsen min var 11 mai 2016 og jeg lurte på hvilke undersøkelser og eventuelle tiltak som var blitt gjort før beiteslipp. Det viser seg at ingenting er gjort i forhold til klage/søknad eller møte, ved beiteslipp var det 9 elg på øya nå er det til orientering i uke 31 sett 11 stk elg. Jeg har pr i dag 17 stk reinraset Steigarsau 10 voksne og 7 lam. det har vært problematisk å holde flokken samlet da elgen fremdeles hevder revir og splitter flokken. Jeg vil be om at søknadene mine fra 2014 og 2015 blir behandlet. med hilsen Lena Sande

22 Plan, Eiendom og utvikling Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: Lena Kristin Sande Elias Blix Vei Sandhornøy Deres ref. Vår ref. 2016/1038 Dato: Saksbehandler: Gregor Hiler Epost: Telefon Skadefelling Hustadøya Behandling i Viltnemnd : Saken ble tatt opp i møtet. Svar på muntlig henvendelse fra Lena sande til Virksomhetsleder for Plan, Eiendom og Utvikling i Gildeskål kommune Representant Birger Willumsen fremmet følgende forslag til vedtak: Henvendelse fra Lena Sande vedrørende skadefelling Hustadøya ble tatt opp i Viltnemda, det ble bestemt at saken kun kan tas opp til vurdering etter en skriftlig henvendelse fra Sande og etter dialog og i samråd med grunneierne. Forslaget fra Willumsen ble enstemmig vedtatt. Viltnemndas vedtak: Henvendelse fra Lena Sande vedrørende skadefelling Hustadøya ble tatt opp i Viltnemda, det ble bestemt at saken kun kan tas opp til vurdering etter en skriftlig henvendelse fra Sande og etter dialog og i samråd med grunneierne. -22-

23 Med hilsen Gregor Hiler Ingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og ekspedert uten signatur. -23-

24 Arkivsaknr: 2016/1001 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Klage på vedtak om arealberegning-jaktfelt Vindvik Rådmannens forslag til vedtak: Området Vindvik oppfyller krav til minsteareal på 4000 daa og kan godkjennes som selvstendig jaktfelt. Området oppfordres allikevel til samarbeid med tilstøtende jaktfelt. Vedlegg 1 Klage på vedtak om arealberegning-jaktfelt Vindvik 2 Kart Vindvik Bakgrunn for saken: I Viltnemdas møte den ble det vedtatt følgende: Det gis dispensasjon for felling av 1. dyr i Vindvika. Det presiseres at dispensasjonen gis pga. manglende intern kommunikasjon innen det tidligere bestandsplanområdet, og at dispensasjon kun kan påregnes for 2016, da det for fremtiden må søkes samarbeid med andre områder for å nå minstearealet. I saksfremlegget står det følgende beregning for tellende arealet: -24-

25 Søknad om tildeling av elg for jaktfelt Vindvik med jaktleder Kjell Vindvik. Det søkes om tildeling av 1 elg. Tellende areal er beregnet til ca daa og totalareal til ca daa. Saken ble påklaget den av jaktleder Kjell Vindvik. Vurdering: Beregning av tellendeareal utført av Kjell Vindvik avviker fra oppmåling utført hos kommunen. Det oppgis 4572 daa totalareal og areal taksert som skrinn fastmark på 1667 daa. Av oppmåling vises det at arealet er på 6847 daa hvorav skrinn fastmark (areal som ligger over 450 moh.) beregnes til 2751 daa. Flyfoto av området viser at arealet er ikke dekt av vegetasjon. Dette gir ca daa areal som klassifiseres som tellende areal etter forskriftets 8. Vindvik etterlyser også informasjon om hva slags bestemmelse som avgjør hva som regnes som tellende areal, hvem har bestemt dette og hjemmelen. Det som defineres som tellende areal er definert og hjemlet i 8 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. 8.Tellende areal for elg, hjort og rådyr For elg, hjort og rådyr skal kommunen som hovedregel regne skogareal og myr under skoggrensa som tellende areal. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper som tellende areal der disse er av stor betydning for vedkommende art. Områder som er omdisponert slik at arealet ikke lenger benyttes av vedkommende viltart skal trekkes ut av tellende areal. Historisk: Arealberegning fra kommunal arkiv viser at på tallet var total areal på eiendommen lagt som grunnlag for tellende areal. Slik var praksis i alle kommuner inntil det ble fastsatt Forskrift om forvaltning av hjortevilt som definerte tellende areal i 8 i forskriften. Dette medfører store avvik mellom reell situasjon og tallene som er lagt som grunnlag for jaktareal. Konklusjon: Området strekker seg helt til 592 moh. Selv om totalareal er beregnet til 6847,9 daa. består store deler av arealet av fjell og skrinn mark som ikke gir beitegrunnlag for elg. Nye AR5 kart hos kommunen viser veldig godt nøyaktig i områder som har blitt taksert. Arealet godkjent som tellende areal er på 4095 daa. -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 -30-

31 -31-

32 -32-

33 Arkivsaknr: 2016/1464 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Elgjakt Kjelling Rådmannens forslag til vedtak: Klagen fra grunneier Rune Olsen tas til følge og eiendommen gnr 47/1 trekkes ut fra jaktfelt Kjelling. Tellende areal for jaktfelt Kjelling reduseres med 270 daa. Ny kart over grenser og areal for jaktfelt Kjelling skal sendes kommunen innen 1 mai Vedlegg: 1 Kart 47/1 2 Klage side 1 3 Klage side 2 4 Referat fra grunneiers møte ang. jakt side 1 5 Referat fra grunneiers møte ang. jakt side 2 6 Oversikt over grunneiere som deltar i elgvaldet på Kjelling fra Nye leieavtaler 8 Kart Kjelling -33-

34 Bakgrunn for saken: Klagebrev fra Rune Olsen, udatert, mottatt og registrert den Viltnemndas vedtak av : Avsnitt 2 2. Det settes frist for innlevering av avtaler fra Kjelling jaktfelt til 1. desember Avtaler med grunneiere i området Kjelling jaktfelt. Vurdering: Jaktfelt Kjelling har blitt etablert av grunneiere på 70-tallet. Nå er det det få grunneiere som deltar aktivt i jaktlaget. Den ble det avholdt grunneiermøte ang. elgjakt på Kjelling. Prinsippet om hvordan jakta skal oppgjøres med grunneiere som ikke deltar aktivt i jakta ble tatt opp. Med 17 mot 3 stemmer ble det bestemt at oppgjøret skal avgjøres etter 50%/50% prinsippet. Grunneier av Gnr 47/1 Rune Olsen er en av tre grunneiere som protesterer mot måten jaktlaget gjør opp med grunneiere for jaktrettigheter. Klagen ble sendt kommunen den Gnr 47/1 eid av Rune Olsen har areal på ca. 270 daa. totalt. Området stekker seg på tvers av jaktfeltet, men deler ikke jaktfeltet i to (se vedlagt kart fra skog og landskap). Resterende jaktfelt har totalareal på ca daa, og alle gjenstående grunneiere har skrevet under avtalen om bortleie av jaktrett. Grunneier Rune Olsen ber kommunen om å erkjenne leieavtaler ugyldige og returnere de til grunneiere. Olsen ønsker at korrekt kontrakt skal utformes og undertegnes på nytt av grunneiere og valdansvarlig. Kontrakter tilsendt kommunen er undertegnet frivillig av alle grunneiere utenom Rune Olsen. Det står veiledning i viltloven hvordan slik kontrakt skal utformes. Kontrakter vurderes dermed som fullverdig og gjeldende innen fastsatt utløpsdato. Rune Olsen sender brev på vegne av Gnr 47/1, 47/14, 47/10 og 47/16. Rune Olsen er grunneier kun på eiendommen 47/1 og hvis han skal representere andre eiendommer skal nødvendige fullmakter underskrevet av grunneiere fremlegges kommunen. Konklusjon: Eiendommen med gnr 47/1 trekkes ut av jaktfeltet pga. manglende avtale med grunneier. Iht. til ferdsel på eiendommen med gnr. 47/1 henvises det til Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 -38-

39 Create PDF files with PDF Writer for Windows 8. This is an evaluation copy. Buy full version now. -39-

40 Create PDF files with PDF Writer for Windows 8. This is an evaluation copy. Buy full version now. -40-

41 Create PDF files with PDF Writer for Windows 8. This is an evaluation copy. Buy full version now. -41-

42 Create PDF files with PDF Writer for Windows 8. This is an evaluation copy. Buy full version now. -42-

43 OVEAQQIKT H_UgK.QAAJAJEAEKG _C. i ELWALLe-T 'A (Jemim- VI DEL-Wk Mi? «W F): M WA) LW 7 RWVH WM mm q1qjenw5ww?hm&mj 3? WWW BMU/M JR/CA/E KAMTUUSEU NEH: LJHO/ÉCM Umwflmmwm MAJ KJ wcx auwuflfi FeDCevau Worm (>s 4L F ZWDW tjelu/unw AØHAShflLumøfilj OUGÁV//lé AAA; WD Gps GU Kikéan 1v% a_ #flflm/ /A/WEYUW Øye/f; Wjfi MWWMUMSäJ Mzmw mm mm EIMM MTEMW (VW/WW Mtumsw "'(JTALI /IAZQÅ /23/ H,? WM "NW 02%»? (2532/ 23m 28m 6&4 579 M21 Mia??16 ñzg gigg /2. 2%; 388,5 388,? WS Q Ao SW 5?? 33,0 531/ /0270,( 517/38 GAN (MQ/ MJ 377, ) _ MMEATH UUAQFÖA//AM 4m; /è/hásiífu SL//UfUØt/L CLSLZU [56(3026[W6 'AC- LLEAI/JL'- -43-

44 H -\l[ i? /fmäww 4/4 44/4/ A M/x? 2 77 WW9 A 74.4 WWW _) '9 // 4214/4174 WW 4-1 /27/ 4/46/// 4 4/ /4/ 4/ M 4./ 7/57 L913 /L/ 17/4/ 1/ v 4/ 4/4 4/4/ WW /4/4//44y 444/4-4 /4/4 /724 WM A Wwwf/fl//fñw WW W 7/ ': /22 (1/2694.(17 Øy /fl/ HM 7. ' MQ WM. WWWWW/ WUÆ.44/44 \`W//7;7 /WZ'UW J WW -44-

45 -45-

46 -46-

47 -47-

48 -48-

49 -49-

50 -50-

51 -51-

52 -52-