St.prp. nr. 2 ( )

Transkript

1 St.prp. nr. 2 ( ) Om samtykke til tiltredelse av Genèveavtalen av 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten av 6. november 1925 om internasjonal registrering av design

2

3 Innhold 1 Innledning Høringen Patentstyrets høringsnotat Designrett Høringsinstansenes syn Haagsystemet Vurdering Hovedinnholdet i Genèveavtalen Gjennomføring av avtalen i norsk 4.1 Internasjonal registrering... 6 rett Virkningen av internasjonal registrering i nasjonal rett Administrative og økonomiske 4.3 Beskyttelsestid... 7 konsekvenser Nærmere om Genèveavtalen Konklusjon og tilråding Krav til søkeren Søknads- og registreringsdagen... 7 Vedlegg 5.3 Søknadens innhold Genèveavtalen til 5.4 Avgifter... 7 Haagoverenskomsten om 5.5 Internasjonal registrering og internasjonal registrering av design, kunngjøring... 8 supplerende regler til Genèveavtalen 5.6 Avslag... 8 og erklæringer fra 5.7 Ugyldighet... 8 diplomatkonferansen Beskyttelsestid... 8 Genèveavtalen til 5.9 Offentlighet... 9 Haagoverenskomsten om 5.10 Administrasjon av avtalen... 9 internasjonal reistrering av design Supplerende regler... 9 Supplerende regler til 5.12 Endringer av avtalen og de Genèveavtalen supplerende reglene... 9 Erklæringer fra 5.13 Erklæringer under Genèveavtalen... 9 diplomatkonferansen Ikrafttredelse Andre internasjonale søknadssystemer på immaterialrettens område Patentsamarbeidskonvensjonen Madridprotokollen... 10

4

5 St.prp. nr. 2 ( ) Om samtykke til tiltredelse av Genèveavtalen av 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten av 6. november 1925 Tilråding fra Utenriksdepartementet av 4. oktober 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning En designrett gir beskyttelse mot kopiering av et produkts form eller utseende. Designrett gis i Norge i likhet med i mange andre stater, for ny design som er registrert hos nasjonale myndigheter på grunnlag av en nasjonal søknad. Genèveavtalen av 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten av 6. november 1925 om internasjonal registrering av design (Genèveavtalen) tar sikte på å etablere et internasjonalt system for søknad om registrering av design. Systemet vil være et tillegg til de nasjonal registreringsordningene. Genèveavtalen er utarbeidet under konvensjonen av 14. juli 1967 om opprettelse av Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO), som er en organisasjon i FN-systemet. Genèveavtalen med supplerende regler ble vedtatt i Genève 2. juli 1999, men har foreløpig ikke trådt i kraft. Genèveavtalen oppstiller regler om internasjonale designsøknader og visse minimumskrav til bl.a. designrettens varighet foruten enkelte saksbehandlingsregler. Genèveavtalen gjør det mulig for en søker å levere inn én internasjonal designsøknad som gjelder for alle parter søkeren har utpekt. Søknaden leveres til WIPO, som registrerer den i det internasjonale designregisteret og formidler den videre til de omfattede statene. Design som oppfyller de nasjonale vilkårene for registrering, skal gis tilsvarende beskyttelse som design som er registrert på grunnlag av en nasjonal søknad. Den internasjonale registreringen skal gi designrett i alle de utpekte statene som ikke uttrykkelig avslår å gi designen beskyttelse innen 6 måneder. Om det skal gis designbeskyttelse i den enkelte stat, avgjøres av den nasjonale registreringsmyndigheten på grunnlag av nasjonal rett. I Norge vil dette være Patentstyret. Gjennomføring av Genèveavtalen i norsk rett vil kreve lovendring. Stortingets samtykke til tiltredelse er derfor nødvendig etter Grunnloven 26 annet ledd. Forslag til gjennomføringslovgivning er tatt inn i kapittel 10 i Ot.prp. nr. 2 ( ) om lov om beskyttelse av design (designloven). Genèveavtalen med supplerende regler i engelsk originaltekst med uoffisiell oversettelse til norsk, er inntatt som vedlegg 1.

6 6 St.prp. nr Designrett En designrett gir innehaveren rett til å nekte andre å fremstille og selge produkter som har det beskyttede utseendet. For å få designrett i Norge i dag må det sendes inn en søknad til Patentstyret etter mønsterloven. Designen må være en nyhet og skille seg vesentlig fra kjent design (det såkalte nyhets- og forskjellskravet). Hvis Patentstyret ikke finner noe til hinder for registrering, blir designen registrert. Designretten gjelder i inntil 15 år. Etter forslaget i Ot.prp. nr. 2 ( ) om lov om beskyttelse av design (designloven) skal maksimal vernetid utvides til 25 år, men for reservedeler skal vernetiden fortsatt være 15 år. Etter gjeldende rett skal Patentstyret undersøkelse om designen oppfyller nyhets- og forskjellskravet før den eventuelt registreres. I odelstingsproposisjonen om designloven er det foreslått at nyhetsgranskning ikke lenger skal være obligatorisk, men kun foretas på forespørsel mot betaling av en avgift. 3 Haagsystemet For den som ønsker designrett i flere stater, kan systemet med nasjonale søknader være komplisert, dyrt og tidkrevende. Søknadene må være utformet i samsvar med nasjonale krav til innhold og språk, og fastsatte avgifter må betales til de respektive nasjonale myndigheter. For å forenkle søknadsprosessen ble det vedtatt en avtale i London 6. november 1925 om internasjonal deponering av design (Haagoverenskomsten). Etter denne avtalen kan én søknad videreføres til de statene som er utpekt i søknaden. En søknad kan dermed medføre designrett i alle de utpekte statene. Endrede versjoner av Haagoverenskomsten ble vedtatt 2. juni 1934 i London og 28. november 1960 i Haag. I dag har den opprinnelige avtalen fra 1925 gått ut av bruk. Avtalene fra 1934 og 1960 er uavhengige av hverandre og har til dels forskjellige parter. 16 stater er part i avtalen fra 1934, mens 25 stater er part i avtalen fra Norge og de øvrige nordiske landene er ikke part i noen av disse avtalene. I Stockholm i 1967 ble det vedtatt bestemmelser om WIPOs administrasjonen av avtalene og søknadssystemene. Som fellesbetegnelse på søknadssystemene brukes Haagsystemet. Den foreløpig siste avtalen under Haagsystemet er Genèveavtalen av Det viktigste formålet med den nye avtalen er å åpne for at flere stater skal kunne slutte seg til Haagsystemet. Regelverket har blitt bedre tilpasset stater som har obligatorisk nyhetsgranskning. Dette gjelder blant annet USA og Japan. Mellomstatlige organisasjoner kan bli part i avtalen, og avtalen gjør det dermed mulig å knytte Haagsystemet sammen med regionale søknadssystemer, f.eks. for EF-design. Søknader innlevert i medhold av Genèveavtalen fra 1999, vil ikke få virkning i stater som bare er tilsluttet avtalene fra 1934 eller 1960 (jf. Genèveavtalen artikkel 31). Genèveavtalen er undertegnet av 29 stater. Foreløpig har 6 stater blitt part i avtalen (Estland, Island, Moldova, Romania, Slovenia og Ukraina), men flere stater forbereder tiltredelse. Avtalen har foreløpig ikke trådt i kraft. 4 Hovedinnholdet i Genèveavtalen 4.1 Internasjonal registrering Genèveavtalen etablerer en internasjonal registreringsordning for design. Systemet innebærer at den som ønsker designrett i flere stater, kun trenger å levere inn én søknad til Det internasjonale byrået ved WIPO (internasjonal designsøknad). Søknaden må utpeke de statene søknaden gjelder for. WIPO registrerer søknaden i sitt internasjonale register etter å ha kontrollert at den oppfyller formkravene. Den internasjonale registreringen gir designrett i alle de utpekte statene som ikke uttrykkelig avslår å gi designen beskyttelse. 4.2 Virkningen av internasjonal registrering i nasjonal rett Når den internasjonale registreringen er kunngjort, sender WIPO en kopi av kunngjøringen til registreringsmyndighetene i statene som er omfattet av søknaden for vurdering. Hvis designen ikke oppfyller de nasjonale vilkårene for designrett, kan den nasjonale registreringsmyndigheten avslå å gi registreringen nasjonal virkning. Dette innebærer at søkeren ikke får designrett i denne staten. Et avslag får ingen virkning for de andre statene som er utpekt i søknaden. Spørsmålet om vilkårene for designregistrering er oppfylt, skal vurderes etter de samme reglene som for nasjonale søknader. Det kan imidlertid ikke gis avslag fordi søknaden ikke oppfyller nasjonale formkrav. Søkeren skal ha den samme adgangen til klage mv. som i saker om nasjonale søknader.

7 St.prp. nr. 2 7 WIPO skal som hovedregel varsles om avslaget innen seks måneder etter at kunngjøringen ble oversendt fra WIPO. Hvis et slikt varsel ikke har kommet inn til WIPO innen utløpet av denne fristen, skal designen ha beskyttelse etter nasjonal rett fra fristens utløp. De nasjonale reglene om beskyttelsens innhold, omfang og varighet får anvendelse på den internasjonale registreringen. Designrettens virkning kan oppheves i ettertid på grunnlag av nasjonale regler om administrativ overprøving og domstolskontroll. 4.3 Beskyttelsestid Den internasjonale registreringen skal kunne oppnå beskyttelse i minst femten år. Maksimal beskyttelsestid skal være den samme som for nasjonale registreringer i de utpekte statene. 5 Nærmere om Genèveavtalen 5.1 Krav til søkeren Etter artikkel 3 kan en person fra en part søke om internasjonal registrering av designen hos Det internasjonale byrået ved WIPO. Både fysiske og juridiske personer kan søke. Den internasjonale søknaden kan enten innleveres direkte til WIPO eller indirekte via søkerens nasjonale registreringsmyndighet. Det kan imidlertid avgis erklæring til WIPO om at indirekte søknader ikke godtas, jf. artikkel 4 bokstav b. 5.2 Søknads- og registreringsdagen Registreringen skal som hovedregel anses å ha skjedd på søknadsdagen (se artikkel 10 nr. 2). Dessuten skal enkelte frister etter traktaten regnes fra søknadsdagen. Det har derfor interesse å fastslå hvilken dag som regnes som søknadsdag etter traktaten. Genèveavtalen skiller mellom søknader som er innlevert direkte til WIPO, og søknader som er innlevert via den nasjonale registreringsmyndigheten (indirekte søknader). I førstnevnte tilfeller er utgangspunktet at søknadsdagen er den dagen da søknaden ble mottatt av WIPO, se artikkel 9 nr. 1. For indirekte søknader er søknadsdagen som utgangspunkt den dagen da den nasjonale registreringsmyndigheten mottok søknaden. Forutsetningen for dette er at den nasjonale registreringsmyndigheten oversender søknaden til WIPO innen én måned. Hvis fristen ikke overholdes, blir søknadsdagen forskjøvet til den dagen WIPO mottar søknaden (se artikkel 9 nr. 2 og regel 13 nr. 3). For at søknaden skal anses som innlevert, må den oppfylle enkelte grunnleggende krav. Den må bl.a. inneholde visse opplysninger om søkeren, bilder av designen og utpeke minst én part som skal være omfattet av søknaden (se artikkel 9 nr. 3 og regel 14 nr. 2). Hvis søknaden ikke oppfyller disse formkravene, forskyves søknadsdagen til den dagen WIPO mottar de nødvendige opplysningene. Har søknaden andre mangler, beholdes søknadsdagen hvis manglene blir rettet. WIPO skal gi søkeren en frist på tre måneder til å rette eventuelle mangler (se artikkel 8 og regel 14 nr. 1). Hvis søknaden ikke rettes innen fristen, blir den henlagt. 5.3 Søknadens innhold De obligatoriske kravene til søknadens innhold fremgår av artikkel 5, og de supplerende regler særlig i kapittel 2. Søknaden skal være på engelsk eller fransk. Den skal bl.a. inneholde opplysninger om søkeren, en gjengivelse av designen og en angivelse av produktet eller produktene designen gjelder for. Det skal gå frem hvilke parter søknaden gjelder for. Den internasjonale søknaden kan inneholde mer enn én design, men designene må da tilhøre samme klasse etter konvensjon 8. oktober 1968 om internasjonal klassifisering av design (Locarnoavtalen), se artikkel 5 nr. 4 og regel 7 nr. 6. Norge sluttet seg til Locarnoavtalen i Etter artikkel 6 (jf. regel 7 nr. 4 bokstav e) kan søkeren kreve prioritet i samsvar med reglene i artikkel 4 i Pariskonvensjonen av 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett. Slik prioritet innebærer at nyhetsvurderingen mv. foretas ut fra forholdene på tidspunktet da den tidligere søknaden det kreves prioritet ifra, ble innlevert. 5.4 Avgifter Søkeren må betale flere avgifter til Det internasjonale byrået ved WIPO, herunder en grunnavgift, en avgift for hver utpekt medlemsstat og en kunngjøringsavgift (se artikkel 5 nr. 1 vi), artikkel 7 og regel 12). Ved indirekte søknader kan den nasjonale registreringsmyndigheten som mottar søknaden, kreve en oversendingsavgift (artikkel 4 nr. 2 og regel 13 nr. 2). Utpekingsavgiften skal overføres til de parter det er betalt avgift for (artikkel 7 nr. 3). En part hvori den nasjonale registreringsmyndigheten er «nyhetsgranskende myndighet», dvs.

8 8 St.prp. nr at den som et minimum undersøker om nyhetskravet er oppfylt, og en mellomstatlig organisasjon kan avgi en erklæring om at den vil fastsette utpekingsavgiften individuelt (artikkel 7 nr. 2). De ulike avgiftene i forbindelse med en internasjonal søknad er foreløpig ikke fastsatt jf. artikkel 23 nr. 4. Det er lite sannsynlig at avgiftene vil avvike vesentlig fra avgiftene ved internasjonal varemerkeregistrering etter Madridprotokollen. Formålet med begge systemene er å tilby brukerne et rimeligere alternativ til å levere inn separate nasjonale søknader. Brukere som ser seg best tjent med å levere inn nasjonale søknader, vil fortsatt ha muligheten til det. 5.5 Internasjonal registrering og kunngjøring WIPO skal registrere søknaden i sitt internasjonale register umiddelbart etter at den er mottatt, forutsatt at søknaden oppfyller formkravene (se artikkel 10 nr. 1). Den internasjonale registreringen skal som hovedregel kunngjøres av WIPO seks måneder etter registreringen (se artikkel 10 nr. 3 og regel 17). Ved kunngjøringen blir designen offentlig tilgjengelig. Hvis søkeren krever det, skal registreringen kunngjøres umiddelbart. Søkeren kan også be om at kunngjøringen utsettes i inntil 30 måneder fra søknadsdagen eller prioritetsdagen (se artikkel 11 nr. 2 og regel 16). Søkeren kan dermed få tid til å etablere et produksjonsapparat og gjøre produktet klart til markedsføring, før konkurrentene får kjennskap til designen. Søkeren har ikke krav på at anmodningen blir tatt til følge. Myndighetene kan erklære overfor WIPO at deres lovgivning ikke tillater hemmelighold, eller at den ikke tillater hemmelighold i en så lang periode. Hvis myndighetene i en av de utpekte statene har gitt en erklæring om dette, vil registreringen bli kunngjort på tidspunktet som følger av den nasjonale rett i denne staten. En kopi av kunngjøringen skal sendes til statene som er omfattet av søknaden (artikkel 10 nr. 3 bokstav b). Statene kan gi WIPO beskjed om at de ønsker å få tilsendt konfidensielle kopier av søknadene før kunngjøringen, f.eks. for å komme i gang med søknadsbehandlingen tidligere (se artikkel 10 nr. 5). Hvis vilkårene for vern i en av de utpekte statene ikke er oppfylt, kan vedkommende stats registreringsmyndighet helt eller delvis avslå å gi den internasjonale registreringen nasjonal virkning, se artikkel 12 nr. 1. Et hinder for å gi registreringen virkning i Norge, kan for eksempel være at registreringen ikke inneholder en design i lovens forstand. WIPO skal varsles om avslaget og begrunnelsen for dette. Fristen for varsling er som hovedregel seks måneder fra kopien av kunngjøringen ble sendt fra WIPO (se artikkel 12 nr. 2 og regel 18). Hvis et slikt varsel ikke har kommet inn til WIPO innen utløpet av denne fristen, skal designen ha beskyttelse etter nasjonal rett fra fristens utløp. Designen skal ha den samme beskyttelsen som nasjonale registreringer, se artikkel 14 nr. 2. Designrettens omfang og innhold reguleres av nasjonal rett. 5.6 Avslag Etter avtalen skal søkeren kunne få overprøvd et avslag administrativt eller for domstolene. Søkeren skal ha den samme retten til overprøving som når nasjonale søknader avslås (artikkel 12 nr. 3 bokstav b). Det kan ikke gis avslag under henvisning til at søknaden ikke er utformet i samsvar med traktaten eller nasjonale formkrav. Det er altså bare materielle, og ikke formelle, mangler som kan gi grunnlag for avslag (artikkel 12 nr. 1). Spørsmålet om formkravene er oppfylt, vurderes og avgjøres av WIPO. Dersom den utpekte partens registreringsmyndighet ikke har gitt avslag innen fristen på seks måneder, skal den internasjonale registreringen ha nasjonal virkning senest fra utløpet av fristen, se artikkel 14 nr. 2. Det er imidlertid ikke noe i veien for at registreringen godkjennes før utløpet av fristen, slik at designen får beskyttelse fra et tidligere tidspunkt. Dette fremgår også av en omforent erklæring fra diplomatkonferansen om Genèveavtalen. 5.7 Ugyldighet Artikkel 15 nr. 1 åpner for at statene kan oppheve den nasjonale virkningen av registreringen i ettertid, hvis det viser seg at designen ikke oppfyller vilkårene for designrett etter nasjonal rett (ugyldighet). Dette innebærer at nasjonale regler om administrativ oppheving og domstolskontroll av designretten kan gis anvendelse også på internasjonale registreringer. Som et minstekrav må imidlertid designhaveren få mulighet til å uttale seg i god tid på forhånd. 5.8 Beskyttelsestid Den internasjonale registreringen gir beskyttelse i fem år regnet fra den internasjonale registrerings

9 St.prp. nr. 2 9 dagen. Designhaveren kan forlenge beskyttelsestiden med to femårsperioder, slik at designretten samlet sett gjelder i 15 år (se artikkel 17 og kapittel 5 i de supplerende reglene). Designhaveren kan kreve ytterligere forlengelse i stater som åpner for en lengre beskyttelsesperiode. Maksimal beskyttelsestid skal være den samme som for nasjonale registreringer i de utpekte statene, men må minst være 15 år. 5.9 Offentlighet Artikkel 18 inneholder regler om innsyn. Bestemmelsen fastsetter at enhver som ber om det, har rett til å få en utskrift av det internasjonale designregistret eller opplysninger om registreringer som er kunngjort. Det skal betales fastsatt avgift Administrasjon av avtalen Artikkel 19 til 23 inneholder administrative og organisatoriske regler om forvaltningen av systemet. Avtalen administreres i likhet med de fleste andre avtaler på immaterialrettens område av en union hvor også stater som er part i avtalen fra 1934 og 1960 deltar (Haagunionen) Supplerende regler De supplerende reglene til avtalen regulerer de nærmere detaljene om gjennomføringen av avtalen, se artikkel 24. De inneholder bestemmelser om forhold som avtalen uttrykkelig krever regulert, om administrative forhold samt presiseringer av avtalens bestemmelser Endringer av avtalen og de supplerende reglene Artikkel 25 og 26 fastsetter bestemmelser om fremgangsmåten ved endring av artiklene om administrasjon av avtalen. Utgangspunktet er at endringer må vedtas enstemmig av statspartene. Enkelte bestemmelser kan også endres ved kvalifisert flertall, ved tre fjerdedels eller fire femtedels stemmeovervekt, se artikkel 26. Endringer av stemmerettsreglene i artikkel 21 nr. 3 og 4 trer ikke i kraft hvis en av partene protesterer innen seks måneder etter at endringen ble vedtatt. Endringer av de øvrige reglene i artikkel 21 samt endringer av artikkel 22, 23 og 26, trer i kraft én måned etter at endringene ble akseptert i henhold til konstitusjonelle krav av tre fjerdedeler av partene. Når endringene trer i kraft, blir de bindende også for stater som stemte imot, eller som ikke deltok i avstemningen. Vedtak om å endre de supplerende reglene til traktaten krever to tredjedels flertall hvis ikke annet er bestemt, se artikkel 21 nr. 5 og 24 nr Erklæringer under Genèveavtalen Genèveavtalen gjør det mulig for partene å gjøre unntak fra visse bestemmelser dersom det avgis erklæring til WIPO. Dette gjelder bl.a. reglene om fastsatt utpekningsavgift og en del av bestemmelsene i de supplerende reglene. Erklæringene kan gis i forbindelse med tiltredelsen (se artikkel 30 nr. 1). Det er også mulig å gi erklæringer i ettertid, f.eks. hvis nasjonal rett endres. Det vil bli tatt nærmere stilling til hvilke erklæringer som vil avgis fra Norge forut for tiltredelse Ikrafttredelse Kapittel 4 inneholder sluttbestemmelser om bl.a. tilslutning og ikrafttredelse. Genèveavtalen trer i kraft tre måneder etter at seks stater har ratifisert eller tiltrådt den, jf. artikkel 28. Tre av statene må oppfylle bestemte vilkår med hensyn til antallet årlige nasjonale designsøknader. For Madridprotokollen om internasjonal registrering av varemerker tok det over seks år fra vedtakelsen til ikrafttredelsen. Blant annet på denne bakgrunn er det ikke ventet at Genèveavtalen trer i kraft før tidligst i Parter blir ikke bundet av avtalens bestemmelser før tre måneder etter at de sluttet seg til avtalen. 6 Andre internasjonale søknadssystemer på immaterialrettens område Norge er part i konvensjoner om internasjonale søknadssystemer på varemerke- og patentområdet. Disse konvensjonene og søknadsordningene administreres av WIPO. 6.1 Patentsamarbeidskonvensjonen Patentsamarbeidskonvensjonen (PCT) ble vedtatt i Washington 19. juni PCT etablerer et system for internasjonale patentsøknader. Norge er blant de omlag 100 statene som er tilsluttet konvensjonen. Den er gjennomført i norsk rett ved lov

10 10 St.prp. nr av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter kapittel 3 med forskrifter. PCT gjør det mulig å levere inn én internasjonal patentsøknad som omfatter flere stater, i stedet for separate søknader til de enkelte statene. Nasjonale patentmyndigheter avgjør om det kan gis patent i den enkelte stat på grunnlag av nasjonal rett. PCT skiller seg fra Genèveavtalen bl.a. ved at de internasjonale patentsøknadene granskes av en internasjonal nyhetsgranskningsmyndighet. Granskningen kartlegger teknikkens stand på det relevante området. Granskningsrapporten brukes så i den nasjonale søknadsbehandlingen. Granskningen utføres av nasjonale patentmyndigheter og internasjonale organisasjoner som oppfyller bestemte krav til størrelse og kompetanse. Videre åpner PCT for at søknaden kan undergis en forberedende patenterbarhetsprøving hvis søkeren ber om det. Formålet er å gi en foreløpig men ikke bindende vurdering av om oppfinnelsen er patenterbar. «Når Genèveavtalen og [lov]utkastet kapittel 10 om internasjonale designregistreringer eventuelt trer i kraft, vil dette kunne medføre betydelige besparelser for norske søkere som ønsker å beskytte designen sin i utlandet. Her vil søkeren kunne innlevere én søknad til WIPO på ett språk (engelsk eller fransk), og i søknaden angi de landene hvor designen ønskes beskyttet. Besparelsene vil imidlertid være avhengig av hvor mange stater som slutter seg til traktaten. Formaliakravene undersøkes av WIPO, og foretas således bare én gang. I og med at de landene som den internasjonale søkeren ønsker beskyttelse i, ikke selv skal foreta noen undersøkelse av de formelle kravene til søknaden, er det en føring i Genèveavtalen at utpekingsavgiftene skal være lavere enn de nasjonale søknadsavgiftene. De totale kostnadene ved en internasjonal registrering i et bestemt antall land vil således bli lavere enn i det tilfellet hvor søkeren inngir nasjonale søknader til patentmyndighetene i hvert enkelt land.» 6.2 Madridprotokollen Protokoll av 27. juni 1989 til overenskomsten av 14. april 1891 om den internasjonale registrering av varemerker (Madridprotokollen) etablerer et system for internasjonal registrering av varemerker. Protokollen er gjennomført i norsk rett ved lov av 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker kapittel 9 med forskrifter. Genèveavtalen bygger i stor grad bygger på Madridprotokollen. I motsetning til under Genèveavtalen må imidlertid en søknad om internasjonal registrering av et varemerke bygge på en nasjonal søknad eller registrering. Den nasjonale registreringsmyndigheten skal sikre at opplysningene i søknaden er i samsvar med den nasjonale søknaden eller registreringen før søknaden oversendes WIPO. 7 Høringen 7.1 Patentstyrets høringsnotat En utredning fra Patentstyret med forslag til ny mønsterlov (lov om design) ble sendt på høring 6. desember 2000 med høringsfrist 20. februar Patentstyret foreslo i utredningen at Norge sluttet seg til Genèveavtalen. Utredningen inneholdt et utkast til nødvendig lovbestemmelser til gjennomføring av avtalen. I utredningen uttalte Patentstyret bl.a. følgende om avtalens konsekvenser for næringslivet: 7.2 Høringsinstansenes syn De aller fleste høringsinstansen som uttaler seg om Norge skal tiltre Genveavtalen, stiller seg positive til dette. Ingen høringsinstanser har påpekt ulemper ved avtalen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er imidlertid av den oppfatning at utredningen ikke ga «... nok kunnskap til å gi noe klart svar på hva Norge bør gjøre i forhold til traktaten». Den norske advokatforening, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP) mener at Norge bør slutte seg til Genèveavtalen. Også Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) støtter en norsk tilslutning og uttaler: «NHO er enig med Patentstyret i at Norge bør tiltre Genevètraktaten. Dette vil innebære en forenkling og effektivisering ved designregistrering i flere land, men forutsetter naturligvis at de øvrige nordiske land samt andre sentrale land tiltrer traktaten. Det forutsettes at kostnadene ved en slik søknadsprosedyre ikke vil overstige kostnadene ved varemerkeregistrering gjennom Madridprotokollen.» Norske patentingeniørers forening (NPF) uttaler: «Vi opplever at de forholdsvis høye kostnadene ved å søke mønster i utlandet, noe som må foretas allerede innen 6 måneder fra prioritetsdatoen, danner en barriere for mange møns

11 St.prp. nr tersøkere. Dette medfører at forholdsvis få mønstersøknader videreføres i utlandet sammenlignet med patentsøknader og varemerkesøknader. En lavere initialkostnad for videreføring av designsøknad i utlandet vil kunne senke denne barrieren til et for flere søkere akseptabelt nivå.» Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) mener at en norsk tilslutning til traktaten «... vil være en stor fordel for enkeltpersoner og bedrifter som jobber med oppfinnelser i Norge ved at det blir enklere og rimeligere å registrer[e] internasjonale mønster». 8 Vurdering Norske designere og bedrifter innen produktutvikling kan ha behov for registrering av design også i utlandet for å hindre kopiering. De relativt høye søknadskostnadene kan være en barriere mot å søke om designrett i utlandet. Genèveavtalen vil kunne gjøre det enklere og billigere å få registrert design. Det blir også enklere å forlenge designretten for nye registreringsperioder. For norske designere og norsk næringsliv synes derfor både praktiske og økonomiske hensyn å tale for at Norge tiltrer traktaten. Næringslivets nytte av at Norge slutter seg til traktaten, avhenger av hvor mange og hvilke andre stater som slutter seg til traktaten. Genèveavtalen er nå undertegnet av 29 stater, herunder Frankrike, Russland, Storbritannia, Tyskland og USA. Foreløpig har Estland, Island, Moldova, Romania, Slovenia og Ukraina blitt parter til traktaten. I henhold til avtalen om endring av Konvensjon av 4. januar 1960 om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) er Norge forpliktet til å tiltre avtalen innen 1. januar Det er sannsynlig at alle de andre nordiske landene vil slutte seg til avtalen. Island har ratifisert den. Danmark har undertegnet avtalen, men har foreløpig ikke ratifisert. Gjennomføringslovgivning er vedtatt både i Danmark og Island. I Sverige har et lovutvalg foreslått at Sverige slutter seg til Genèveavtalen og lagt frem et utkast til gjennomføringslovgivning (se SOU 2001: 68 Förslag til formskyddslag Slutbetänkande av Mönsterutredningen (Stockholm august 2001)). Også Finland overveier å tiltre avtalen. En tidlig tiltredelse fra Norge kan gi en positiv signaleffekt og motivere andre stater blant andre de øvrige nordiske landene til å slutte seg til avtalen. Dette kan føre til at den trer i kraft på et tidligere tidspunkt. Norge får ved tiltredelse dessuten stemmerett når bl.a. avgiftene etter avtalen skal fastsettes i forkant av ikrafttredelsen. De norske erfaringene med de internasjonal registeringssystemen for patent og varemerker er gode. Dette tilsier at Norge bør delta i et liknende samarbeid på designrettens område. Høringsinstansene er også overveiende positive til at Norge tiltrer Genèveavtalen. En norsk tilslutning til Genèveavtalen vil trolig føre til en betydelig økning i antallet utenlandske design som beskyttes i Norge. Ingen høringsinstanser har imidlertid fremhevet dette som en ulempe. Mye design beskyttes allerede mot kopiering av opphavsretten og markedsføringslovgivning. Forutsatt at statene som er tilknyttet avtalen fra 1934 og 1960, også slutter seg til Genèveavtalen, vil disse eldre avtalene miste sin praktiske betydning. For Norge synes det derfor bare aktuelt å slutte seg til Genèveavtalen. 9 Gjennomføring av avtalen i norsk rett Utkast til lovbestemmelser om gjennomføring av avtalen er tatt inn i kapittel 10 om internasjonal designregistrering i Ot.prp. nr. 2 ( ) om lov om beskyttelse av design. Loven gjennomfører hovedprinsippene i avtalen. De mer detaljerte reglene vil bli fastsatt ved forskrift. 10 Administrative og økonomiske konsekvenser En norsk tilslutning til Genèveavtalen vil forenkle søknadsprosessen og medføre reduserte kostnader for norske designere som søker designbeskyttelse i stater som er part i avtalen. Basert på erfaringene med de internasjonale søknadssystemene på patent- og varemerkeområdet, er det grunn til å anta at tiltredelse til Genèveavtalen vil medføre en betydelig økning i antallet søknader om beskyttelse i Norge, særlig fra utenlandske designere. Genèveavtalen kan gjøre det mer attraktivt også for norske designere å søke om beskyttelse i Norge, siden designrett i utlandet kan oppnås gjennom samme søknad. Avtalen gjør det nødvendig for Patentstyret å utvikle nye rutiner for mottak og behandling av internasjonale søknader og registreringer. Hvor store de administrative og økonomiske konsekvensene blir, avhenger bl.a. av hvilke stater som slutter seg til traktaten og om dagens ordning med obligatorisk nyhetsgranskning blir opprettholdt. I

12 12 St.prp. nr Ot.prp nr. 2 ( ) om lov om beskyttelse av design (designloven) foreslås ordningen med obligatorisk nyhetsgransking avskaffet. Patentstyrets virksomhet skal være selvfinansiert. Kostnadene knyttet til oversendelse av internasjonale søknader som innleveres til Patentstyret, vil kunne dekkes gjennom en oversendelsesavgift. Økte administrative kostnadene til søknadsbehandling vil trolig kunne dekkes gjennom utpekingsavgiften som skal fastsettes i medhold av Genèveavtalen. Økningen i antall søknader om designbeskyttelse vil trolig medføre langt flere designregistreringer enn i dag. Den praktiske forskjellen sammenliknet med dagens situasjon skal imidlertid ikke overdrives. Mye design beskyttes allerede mot kopiering av opphavsretts- og markedsføringslovgivningen. Tiltredelse til Genèveavtalen gjør det nødvendig med lov- og forskriftsendringer. Forslag til gjennomføringsbestemmelser er inntatt i Ot.prp. nr. 2 ( ) om lov om beskyttelse av design (designloven). De nærmere detaljene vil bli regulert ved forskrift. 11 Konklusjon og tilråding Justisdepartementet tilrår at Norge slutter seg til Genèveavtalen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette. Utenriksdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om samtykke til tiltredelse av Genèveavtalen av 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten av 6. november Vi HARALD, Norges Konge, stadfester: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til tiltredelse av Genèveavtalen av 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten 6. november 1925 i samsvar med et vedlagt forslag.

13 St.prp. nr Vedlegg 1 Geneva act of the Hague agreement concerning the International Registration of Industrial Designs, Regulations under the Geneva act and agreed statements by the diplomatic conference adopted by the Diplomatic Conference on July 2, 1999 Genèveavtalen til Haagoverenskomsten om internasjonal registrering av design, supplerende regler til Genèveavtalen og erklæringer fra diplomatkonferansen vedtatt av diplomatkonferansen i Genève 2. juli 1999 Geneva act of the Hague agreement concerning the International Registration of Industrial Designs Table of Contents Introductory provisions Article 1: Abbreviated Expressions Article 2: Applicability of Other Protection Accorded by Laws of Contracting Parties and by Certain International Treaties Chapter I: International application and international registration Article 3: Entitlement to File an International Application Article 4: Procedure for Filing the International Application Article 5: Contents of the International Application Article 6: Priority Article 7: Designation Fees Article 8: Correction of Irregularities Article 9: Filing Date of the International Application Article 10: International Registration, Date of the International Registration, Publication and Confidential Copies of the International Registration Article 11: Deferment of Publication Article 12: Refusal Article 13: Special Requirements Concerning Unity of Design Article 14: Effects of the International Registration Genèveavtalen til Haagoverenskomsten om internasjonal registrering av design Innhold Innledende bestemmelser Artikkel 1: Forkortede uttrykk Artikkel 2: Gyldigheten av annen beskyttelse som følger av avtalepartenes lovgivning og av enkelte internasjonale avtaler Kapittel 1: Internasjonal søknad og internasjonal registrering Artikkel 3: Retten til å innlevere internasjonal søknad Artikkel 4: Framgangsmåten for å innlevere internasjonal søknad Artikkel 5: Innholdet i den internasjonale søknaden Artikkel 6: Prioritet Artikkel 7: Utpekingsavgifter Artikkel 8: Retting av mangler Artikkel 9: Søknadsdagen for internasjonal søknad Artikkel 10: Internasjonal registrering, dagen for internasjonal registrering, kunngjøring og fortrolige kopier av den internasjonale registreringen Artikkel 11: Utsatt kunngjøring Artikkel 12: Avslag Artikkel 13: Særlige krav til samhørighet mellom design Artikkel 14: Virkninger av en internasjonal registrering

14 14 St.prp. nr Article 15: Invalidation Article 16: Recording of Changes and Other Matters Concerning International Registrations Article 17: Initial Term and Renewal of the International Registration and Duration of Protection Article 18: Information Concerning Published International Registrations Chapter II: Administrative provisions Article 19: Common Office of Several States Article 20: Membership of the Hague Union Article 21: Assembly Article 22: International Bureau Article 23: Finances Article 24: Regulations Chapter III: Revision and amendment Article 25: Revision of This Act Article 26: Amendment of Certain Articles by the Assembly Chapter IV: Final provisions Article 27: Becoming Party to This Act Article 28: Effective Date of Ratifications and Accessions Article 29: Prohibition of Reservations Article 30: Declarations Made by Contracting Parties Article 31: Applicability of the 1934 and 1960 Acts Article 32: Denunciation of This Act Article 33: Languages of This Act; Signature Article 34: Depositary Artikkel 15: Ugyldighet Artikkel 16: Registrering av endringer og andre forhold vedrørende internasjonale registreringer Artikkel 17: Første beskyttelsesperiode, fornyelse av den internasjonale registreringen og beskyttelsens varighet Artikkel 18: Opplysninger om kunngjorte internasjonale registreringer Kapittel II Administrative bestemmelser Artikkel 19: Felles myndighet for flere stater Artikkel 20: Medlemskap i Haagunionen Artikkel 21: Forsamlingen Artikkel 22: Det internasjonale byrået Artikkel 23: Finanser Artikkel 24: Forskrifter Kapittel III Revisjon og endring Artikkel 25: Revisjon av avtalen Artikkel 26: Artikler som kan endres av Forsamlingen Kapittel IV: Sluttbestemmelser Artikkel 27: Framgangsmåte for å bli part i avtalen Artikkel 28: Ikrafttredelsesdag for ratifikasjoner og tiltredelser Artikkel 29: Forbud mot forbehold Artikkel 30: Erklæringer gitt av avtaleparter Artikkel 31: Avtalene fra 1934 og 1960 og deres gyldighet Artikkel 32: Oppsigelse av avtalen Artikkel 33: Avtalens språk; undertegning Artikkel 34: Depositar Introductory provisions Article 1 Abbreviated Expressions For the purposes of this Act: i. «the Hague Agreement» means the Hague Agreement Concerning the International Deposit of Industrial Designs, henceforth renamed the Hague Agreement Concerning the International Registration of Industrial Designs; ii. «this Act» means the Hague Agreement as established by the present Act; iii. «Regulations» means the Regulations under this Act; iv. «prescribed» means prescribed in the Regulations; v. «Paris Convention» means the Paris Convention for the Protection of Industrial Property, signed at Paris on March 20, 1883, as revised and amended; Innledende bestemmelser Artikkel 1 Forkortede uttrykk I forbindelse med avtalen gjelder at: i. «Haagoverenskomsten» betyr Haagoverenskomsten om internasjonal deponering av industriell design, heretter omdøpt til Haagoverenskomsten om internasjonal registrering av design, ii. «avtalen» betyr Haagoverenskomsten slik den etableres ved denne avtalen, iii. «de supplerende reglene» betyr de supplerende reglene til avtalen, iv. «fastsatt» betyr fastsatt i de supplerende reglene, v. «Pariskonvensjonen» betyr Pariskonvensjonen om beskyttelse av industriell eiendomsrett, undertegnet i Paris 20. mars 1883 med senere revisjoner og endringer,

15 St.prp. nr vi. vii. «international registration» means the international registration of an industrial design effected according to this Act; «international application» means an application for international registration; viii. «International Register» means the official collection of data concerning international registrations maintained by the International Bureau, which data this Act or the Regulations require or permit to be recorded, regardless of the medium in which such data are stored; ix. «person» means a natural person or a legal entity; x. «applicant» means the person in whose name xi. an international application is filed; «holder» means the person in whose name an international registration is recorded in the International Register; xii. «intergovernmental organization» means an intergovernmental organization eligible to become party to this Act in accordance with Article 27(1)(ii); xiii. «Contracting Party» means any State or intergovernmental organization party to this Act; xiv. «applicant«s Contracting Party» means the Contracting Party or one of the Contracting Parties from which the applicant derives its entitlement to file an international application by virtue of satisfying, in relation to that Contracting Party, at least one of the conditions specified in Article 3; where there are two or more Contracting Parties from which the applicant may, under Article 3, derive its entitlement to file an international application, «applicant«s Contracting Party» means the one which, among those Contracting Parties, is indicated as such in the international application; xv. «territory of a Contracting Party» means, where the Contracting Party is a State, the territory of that State and, where the Contracting Party is an intergovernmental organization, the territory in which the constituent treaty of that intergovernmental organization applies; xvi. «Office» means the agency entrusted by a Contracting Party with the grant of protection for industrial designs with effect in the territory of that Contracting Party; xvii. «Examining Office» means an Office which ex officio examines applications filed with it for the protection of industrial designs at least to determine whether the industrial designs satisfy the condition of novelty; vi. «internasjonal registrering» betyr internasjonal registrering av en design gjennomført i samsvar med avtalen, vii. «internasjonal søknad» betyr søknad om internasjonal registrering, viii. «Det internasjonale registret» betyr den offisielle samlingen av opplysninger om internasjonale registreringer, som føres av Det internasjonale byrået og som inneholder opplysninger som etter avtalen eller dens supplerende regler skal eller kan registreres, uansett i hvilket medium slike opplysninger lagres, ix. «person» betyr fysisk eller juridisk person, x. «søker» betyr person i hvis navn en internasjonal søknad innleveres, xi. «innehaver» betyr person i hvis navn en internasjonal registrering er innført i Det internasjonale registret, xii. «mellomstatlig organisasjon» betyr mellomstatlig organisasjon som kan bli part i avtalen i samsvar med artikkel 27 nr. 1 ii), xiii. «avtalepart» betyr stat eller mellomstatlig organisasjon som er part i avtalen, xiv. «søkerens avtalepart» betyr den avtaleparten eller en av de avtalepartene som gir søkeren rett til å innlevere en internasjonal søknad ved at søkeren overfor vedkommende avtalepart oppfyller minst ett av vilkårene i artikkel 3; hvis det er to eller flere avtaleparter som etter artikkel 3 kan gi søkeren rett til å innlevere en internasjonal søknad, betyr «søkerens avtalepart» den av disse avtalepartene som er angitt i den internasjonale søknaden, xv. «avtaleparts territorium» betyr, når avtaleparten er en stat, vedkommende stats territorium, og når avtaleparten er en mellomstatlig organisasjon, territoriet der traktaten om opprettelse av vedkommende organisasjon gjelder, xvi. «myndighet» betyr det organet som har fått oppgaven med å gi designbeskyttelse med virkning på territoriet til avtaleparten, xvii. «nyhetsgranskende myndighet» betyr en myndighet som av eget tiltak undersøker innleverte søknader om designbeskyttelse ved som minimum å vurdere om designen oppfyller nyhetskravet,

16 16 St.prp. nr xviii. «designation» means a request that an international registration have effect in a Contracting Party; it also means the recording, in the International Register, of that request; xix. «designated Contracting Party» and «designated Office» means the Contracting Party and the Office of the Contracting Party, respectively, to which a designation applies; xx. «1934 Act» means the Act signed at London on June 2, 1934, of the Hague Agreement; xxi. «1960 Act» means the Act signed at The Hague on November 28, 1960, of the Hague Agreement; xxii. «1961 Additional Act» means the Act signed at Monaco on November 18, 1961, additional to the 1934 Act; xxiii. «Complementary Act of 1967» means the Complementary Act signed at Stockholm on July 14, 1967, as amended, of the Hague Agreement; xxiv. «Union» means the Hague Union established by the Hague Agreement of November 6, 1925, and maintained by the 1934 and 1960 Acts, the 1961 Additional Act, the Complementary Act of 1967 and this Act; xxv. «Assembly» means the Assembly referred to in Article 21(1)(a) or any body replacing that Assembly; xxvi. «Organization» means the World Intellectual Property Organization; xxvii.«director General» means the Director General of the Organization; xxviii.«international Bureau» means the International Bureau of the Organization; xxix. «instrument of ratification» shall be construed as including instruments of acceptance or approval. xviii. «utpeking» betyr en anmodning om at en internasjonal registrering skal ha virkning i en avtalepart; det betyr også innføringen av anmodningen i Det internasjonale registret, xix. «utpekt avtalepart» og «utpekt myndighet» betyr henholdsvis den avtaleparten og den avtalepartens myndighet som utpekingen gjelder for, xx. «avtalen fra 1934» betyr avtalen til Haagoverenskomsten undertegnet i London 2. juni 1934, xxi. «avtalen fra 1960» betyr avtalen til Haagoverenskomsten undertegnet i Haag 28. november 1960, xxii. «tilleggsavtalen fra 1961» betyr avtale undertegnet i Monaco 18. november 1961 som tillegg til avtalen fra 1934, xxiii. «supplerende avtale fra 1967» betyr supplerende avtale til Haagoverenskomsten undertegnet i Stockholm 14. juli 1967 med senere endringer, xxiv. «Unionen» betyr Haagunionen, etablert ved Haagoverenskomsten av 6. november 1925 og videreført ved avtalene fra 1934 og 1960, tilleggsavtalen fra 1961, supplerende avtale fra 1967 og denne avtalen, xxv. «Forsamlingen» betyr Forsamlingen som det vises til i artikkel 21 nr. 1 bokstav a, eller det organet som eventuelt erstatter Forsamlingen, xxvi. «Organisasjonen» betyr Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett, xxvii.«generaldirektør» betyr Organisasjonens generaldirektør, xxviii.«det internasjonale byrået» betyr Organisasjonens internasjonale byrå, xxix. «ratifikasjonsdokument» skal anses å omfatte godtakings- og godkjenningsdokumenter. Article 2 Applicability of Other Protection Accorded by Laws of Contracting Parties and by Certain International Treaties 1. [Laws of Contracting Parties and Certain International Treaties] The provisions of this Act shall not affect the application of any greater protection which may be accorded by the law of a Contracting Party, nor shall they affect in any way the protection accorded to works of art and works of applied art by international copyright treaties and conventions, or the protection accorded to industrial designs under the Artikkel 2 Gyldigheten av annen beskyttelse som følger av avtalepartenes lovgivning og av enkelte internasjonale avtaler 1. [Avtalepartenes lovgivning og enkelte internasjonale avtaler] Bestemmelsene i avtalen skal ikke påvirke virkningen av en eventuell sterkere beskyttelse som følger av en avtaleparts lovgivning, og skal heller ikke på noen måte påvirke den beskyttelsen som er gitt kunstverk og brukskunst ved traktater og konvensjoner om opphavsrett, eller den beskyttelsen som er gitt design ved Avtalen om handelsrelaterte si

17 St.prp. nr Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights annexed to the Agreement Establishing the World Trade Organization. 2. [Obligation to Comply with the Paris Convention] Each Contracting Party shall comply with the provisions of the Paris Convention which concern industrial designs. der ved immaterielle rettigheter, som er et vedlegg til Avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon. 2. [Plikt til å etterleve Pariskonvensjonen] Hver avtalepart skal etterleve de bestemmelsene i Pariskonvensjonen som gjelder design. Chapter I International application and international registration Article 3 Entitlement to File an International Application Any person that is a national of a State that is a Contracting Party or of a State member of an intergovernmental organization that is a Contracting Party, or that has a domicile, a habitual residence or a real and effective industrial or commercial establishment in the territory of a Contracting Party, shall be entitled to file an international application. Article 4 Procedure for Filing the International Application 1. [Direct or Indirect Filing] a. The international application may be filed, at the option of the applicant, either directly with the International Bureau or through the Office of the applicant«s Contracting Party. b. Notwithstanding subparagraph (a), any Contracting Party may, in a declaration, notify the Director General that international applications may not be filed through its Office. 2. [Transmittal Fee in Case of Indirect Filing] The Office of any Contracting Party may require that the applicant pay a transmittal fee to it, for its own benefit, in respect of any international application filed through it. Article 5 Contents of the International Application 1. [Mandatory Contents of the International Application] The international application shall be in the prescribed language or one of the prescribed languages and shall contain or be accompanied by Kapittel I Internasjonal søknad og internasjonal registrering Artikkel 3 Retten til å innlevere en internasjonal søknad Enhver person som er borger av en stat som er avtalepart, eller av medlemsstat i en mellomstatlig organisasjon som er avtalepart, eller som har bopel, vanlig bosted eller reell industriell eller kommersiell virksomhet på en avtaleparts territorium, har rett til å innlevere en internasjonal søknad. Artikkel 4 Framgangsmåten for å innlevere en internasjonal søknad 1. [Direkte eller indirekte søknad] a. Internasjonal søknad kan etter søkerens valg innleveres enten direkte til Det internasjonale byrået, eller via myndigheten til søkerens avtalepart. b. Uten hensyn til bokstav a) kan enhver avtalepart gjennom en erklæring underrette Generaldirektøren om at internasjonale søknader ikke kan innleveres via dens myndighet. 2. [Oversendingsavgift ved indirekte søknad] Enhver avtaleparts myndighet kan kreve at søkeren betaler en oversendingsavgift for internasjonale søknader som innleveres via myndigheten. Artikkel 5 Innholdet i den internasjonale søknaden 1. [Obligatorisk innhold i internasjonal søknad] Den internasjonale søknaden skal være skrevet på fastsatt språk eller på ett av de fastsatte språkene, og skal inneholde eller vedlegges

18 18 St.prp. nr i. a request for international registration under this Act; ii. the prescribed data concerning the applicant; iii. the prescribed number of copies of a reproduction or, at the choice of the applicant, of several different reproductions of the industrial design that is the subject of the international application, presented in the prescribed manner; however, where the industrial design is two-dimensional and a request for deferment of publication is made in accordance with paragraph (5), the international application may, instead of containing reproductions, be accompanied by the prescribed number of specimens of the industrial design; iv. an indication of the product or products which constitute the industrial design or in relation to which the industrial design is to be used, as prescribed; v. an indication of the designated Contracting Parties; vi. the prescribed fees; vii. any other prescribed particulars. 2. [Additional Mandatory Contents of the International Application] a. Any Contracting Party whose Office is an Examining Office and whose law, at the time it becomes party to this Act, requires that an application for the grant of protection to an industrial design contain any of the elements specified in subparagraph (b) in order for that application to be accorded a filing date under that law may, in a declaration, notify the Director General of those elements. b. The elements that may be notified pursuant to subparagraph (a) are the following: i. indications concerning the identity of the creator of the industrial design that is the subject of that application; ii. a brief description of the reproduction or of the characteristic features of the industrial design that is the subject of that application; iii. a claim. c. Where the international application contains the designation of a Contracting Party that has made a notification under subparagraph (a), it shall also contain, in the prescribed manner, any element that was the subject of that notification. i. en anmodning om internasjonal registrering etter avtalen, ii. de fastsatte opplysningene om søkeren, iii. det fastsatte antallet eksemplarer av et bilde av designen som den internasjonale søknaden gjelder, eller av flere forskjellige bilder hvis søkeren velger det, utformet på fastsatt måte; hvis designen er todimensjonal og det anmodes om utsatt kunngjøring etter nr. 5, kan et fastsatt antall modeller av designen følge med den internasjonale søknaden i stedet for bilder, iv. en angivelse av produktet eller produktene som utgjør designen, eller som designen skal brukes på, som fastsatt i de supplerende reglene, v. en angivelse av utpekte avtaleparter, vi. fastsatte avgifter, vii. andre opplysninger fastsatt i de supplerende reglene. 2. [Annet obligatorisk innhold i en internasjonal søknad] a. En avtalepart med nyhetsgranskende myndighet, og som når den blir part i avtalen har en nasjonal lovgivning som krever at en søknad om designbeskyttelse skal inneholde opplysninger som er nevnt i bokstav b for at den skal regnes som innlevert, kan i en erklæring underrette Generaldirektøren om dette. b. En erklæring etter bokstav a kan omfatte følgende typer opplysninger: i. opplysninger om identiteten til den som har frembrakt designen som søknaden gjelder, ii. en kort beskrivelse av bildet eller av de karakteriserende trekkene ved designen som søknaden gjelder, iii. et krav. c. Hvis den internasjonale søknaden utpeker en avtalepart som har gitt en erklæring etter bokstav a, skal søknaden også oppgi, på fastsatt måte, de opplysningene som er nødvendige etter erklæringen.