Statusrapport for Samarbeidsregjeringen. 24. juni 2003

Transkript

1 Statusrapport for Samarbeidsregjeringen 24. juni 2003

2 Statusrapport for Samarbeidsregjeringen 24. juni 2003

3

4 Statusrapport for Samarbeidsregjeringen 24. juni 2003 I dette politiske regnskapet gis status for oppfølging av Sem-erklæringen så langt. Regnskapet viser at Samarbeidsregjeringen er godt i gang med å gjennomføre Sem-avtalen, som gjelder for hele fireårsperioden. Her følger en status basert på departementenes tilbakemeldinger om gjennomføring av de enkelte konkrete handlingspunkter i Sem-dokumentet. For den fullstendige tekst vises til selve Sem-erklæringen. Innhold KAPITTEL 1: VERDIGRUNNLAG...8 KAPITTEL 2: INTERNASJONAL POLITIKK...9 INNSATS FOR UTVIKLING OG MENNESKERETTIGHETER...9 EN AKTIV EUROPAPOLITIKK...11 FORSVAR OG SIKKERHET...13 KAPITTEL 3: ØKONOMISK POLITIKK...17 SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK...18 STATENS EIERSKAPSPOLITIKK...20 PETROLEUMSFONDET...21 KAPITTEL 4: MILJØ- OG RESSURSPOLITIKK...22 KLIMAPOLITIKK...22 ENERGIPOLITIKK...24

5 VASSDRAG BRUK AV NATURGASS I NORGE PETROLEUMSSEKTOREN GASSKRAFT HAVMILJØ OG PETROLEUMSVIRKSOMHET BIOLOGISK MANGFOLD ØVRIGE MILJØSPØRSMÅL KAPITTEL 5: FAMILIEPOLITIKK FAMILIE OG NÆRMILJØ VALGFRIHET FOR BARNEFAMILIENE ANDRE FAMILIEPOLITISKE TILTAK LIKESTILLING OG LIKEVERD FORBRUKERPOLITIKK KAPITTEL 6: KULTURPOLITIKK, KIRKEN OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER MANGFOLDIG KULTURLIV STYRKE DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE EN AKTIV OG UAVHENGIG KIRKE KAPITTEL 7: UTDANNING OG FORSKNING KAPITTEL 8: NYSKAPING OG NÆRINGSPOLITIKK BEDRE VILKÅR FOR KUNNSKAPS- OG FORSKNINGSBASERT NÆRINGSLIV STYRKET NORSK EIERSKAP MODERNISERING OG MER BRUKERVENNLIGE OFFENTLIGE TJENESTER ØKT TILGANG PÅ ARBEIDSKRAFT MARITIME NÆRINGER UTNYTTE MULIGHETENE INNENFOR HAVBRUK OG FISKERINÆRINGEN NY GIV FOR LANDBRUKET KAPITTEL 9: REGIONALPOLITIKK AKTIV OG MODERNE DISTRIKTSPOLITIKK

6 MER MÅLRETTEDE OFFENTLIGE VIRKEMIDLER...74 DET GODE BYLIV...76 KAPITTEL 10: SAMFERDSEL...77 GODE SAMFERDSELSLØSNINGER FOR HELE LANDET...77 ET LØFT FOR KOLLEKTIVTRANSPORT...80 KAPITTEL 11: VELFERDSPOLITIKK...83 HELSE...83 ABORT OG BIOTEKNOLOGI...85 FOLKETRYGDEN...86 ELDRE...87 RUSMIDDELPOLITIKK...88 FUNKSJONSHEMMEDE...89 TILTAK FOR Å BEKJEMPE FATTIGDOMSPROBLEMET I NORGE...91 KOMMUNEØKONOMI...96 KAPITTEL 12: KRIMINALPOLITIKK AKTIV KRIMINALPOLITIKK SAMFUNNETS SÅRBARHET

7 7

8 Kapittel 1: Verdigrunnlag Kapitlet er av mer prinsipiell og analytisk karakter. Det politiske regnskapet tar utgangspunkt i de mer programmatiske påfølgende kapitlene. 8 Kapittel 1: Verdigrunnlag

9 Kapittel 2: Internasjonal politikk Innsats for utvikling og menneskerettigheter Sem-dokumentet: Samarbeidsregjeringen vil føre en utviklingspolitikk der fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Dette er gjort: Gjennom handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015 (fra mars 2002) har regjeringen satt seg som et særlig mål at 40 % av bistanden skal gå til de minst utviklede landene (MUL-landene). Andelen er fra 2001 til 2002 økt fra 35,2% til 39,9%. Utenriksdepartementet har igangsatt en systematisk dialog med en rekke andre departementer for bedre samsvar i all norsk politikk overfor utviklingslandene. Norge skal bidra aktivt til å oppfylle de internasjonale utviklingsmålene som er vedtatt av FN. Norge har selv nådd FN-målet om 0,7% av BNI til bistand, men det arbeides også aktivt for at også andre giverland skal oppfylle sine forpliktelser. Det legges stor vekt på at mottakerlandene skal ta større ansvar for egen utvikling. Norsk bistand skal bidra til å bygge kapasitet til dette. Satsing på utdanning, helse og sosiale tjenester, herunder bekjempelse av HIV/AIDS, prioriteres. Samarbeidsregjeringen har som mål at norsk utviklingsbistand gradvis skal økes opp til 1 % av BNI innen Det vil bli lagt opp til bedre koordinering av den internasjonale og norske giverinnsatsen gjennom omlegging fra enkeltprosjekter til samlede sektorprogrammer i samarbeidslandene. Økt bistand skal gis ubundet. Satsing på utdanning er utnevnt til jobb nr. 1 i kampen mot fattigdom. En egen strategi ble lagt frem i januar Denne strategien legger opp til en økning på nær 1 mrd. kr i bistand til utdanningsformål. Dette skal løfte satsingen på utdanning fra ca. 8 til 15 % av norsk bistand innen Satsingen på helse, - herunder hiv/aidstiltak - ligger allerede på 15%. Den høye innsatsen på dette området skal opprettholdes. Norge er også en betydelig bidragsyter til UNAIDS og Det globale helsefondet sin innsats særlig mot hiv/aids, tuberkulose og malaria. Dette følges opp budsjett for budsjett, og siden 2001 har norsk bistand økt fra 0,83% til i ,91% av BNI. Inneværende års budsjett legger opp til en andel på 0,93% i 2003, i hht regnskapstallene. Omleggingen til nye bistandsformer er på gang. NORADs bruk av budsjettstøtte og bidrag til sektorprogrammer økte fra drøyt 8% i 2001 til 11% i Både i internasjonale fora og på landnivå i våre samarbeidsland er Norge en pådriver for giverharmonisering og vektlegging av mottakerlandenes egen styring. I Norge er en egen gjennomgang og modernisering av den norske bistandsforvaltningen satt i gang. Norsk bistand er gjort ubundet i tråd med vedtak i OECDs utviklingskomité. Kapittel 2: Internasjonal politikk 9

10 Regjeringen har også iverksatt en gradvis nedtrapping av bundet matvarebistand, som ikke er omfattet av OECDs avbindingsvedtak. For 2003 er kun 25 mill. kr. av totalt 220 mill. kr. til Verdens matvareprogram bundet. Frivillige organisasjoners innsats vil utgjøre et viktig bidrag og supplement. I hvert eneste budsjett er bistand gjennom frivillige organisasjoner økt. Fra 2,7 mrd. kr. i 2001 er man i 2002 oppe i 2,9 mrd. kr. Endringer i NORAD sikrer nå mer langsiktighet og bedre ressursutnyttelse i samarbeidet mellom direktoratet og de frivillige organisasjonene. Fredskorpset er gitt budsjettbevilgninger og det er lansert et eget ungdomsprogram kalt FK Ung. I 2003 arbeides det videre med utvikling av et eget FK Senior som vil bli introdusert i Samarbeidsregjeringen vil gjennom gjeldslettetiltak bidra til å redusere de fattige landenes gjeldsproblemer. Handlingsplanen for menneskerettigheter skal prioriteres og følges opp. Gjennom videre oppfølging av Gjeldsplanen fra Bondevik I har Samarbeidsregjeringen slettet ytterligere nær 1 mrd. kr. av de fattigste landenes gjeld til Norge. Dette er ikke belastet bistandsbudsjettet. En oppdatert og forsterket Gjeldsplan er nær ferdigstillelse. De aller fleste av tiltakene i handlingsplanen er gjennomført eller under gjennomføring. Norge fører en aktiv menneskerettighetsdialog blant annet med Kina og Indonesia. Regjeringen har ved en rekke anledninger reist kritikk mot brudd på menneskerettigheter, og har forsøkt å påvirke enkeltlands myndigheter. Regjeringen prioriterer arbeidet mot dødsstraff, og støtte til menneskerettighetsforsvarere. I mars 2003 foreslo regjeringen at FNs barnekonvensjon skulle gjennomføres i norsk lov ved at konvensjonen både skulle inkorporeres gjennom menneskerettsloven og synliggjøres gjennom enkelte bestemmelser i annen lovgivning. På den måten får konvensjonen forrang fremfor annen norsk lovgivning samtidig som man bedre sikrer at de enkelte av konvensjonens bestemmelser blir fulgt i praksis. Stortinget vedtok loven i juni 2003, jfr. Ot.prp. nr. 45 ( ). Samarbeidsregjeringen vil gjennom ensidige norske tiltak forbedre utviklingslandenes markedsadgang til Norge, bl.a. ved å innføre nulltoll for alle varer fra de minst utviklede land (MUL). Også utviklingsland utenfor MULgruppen gis bedre handelsvilkår, herunder 10 Fra 1. juni 2002 er det gitt full toll- og kvotefrihet for import fra MUL-landene, herunder også korn, mel og kraftfôr som frem til da var unntatt. Sammen med næringslivet og flere frivillige organisasjoner er det også tatt et eget initiativ for å fremme omsetningen av u-landsvarer. Regjeringen har økt den handelsrelaterte bistanden. I den pågående forhandlingsrunden i WTO prioriteres tollreduksjoner l db k d k l kl l d Kapittel 2: Internasjonal politikk

11 en viss økning av markedsadgangen for landbruksvarer. Samarbeidsregjeringen vil styrke asylinstituttet og sikre at praksis er i samsvar med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. på landbruksprodukter av særlig interesse for utviklingslandene. Regjeringen støtter også opp om avvikling av industritoll på blant annet klær og tekstiler, som er av spesiell eksportinteresse for utviklingsland. Nye forskriftsbestemmelser om vilkår for å anerkjennes som flyktning er sendt på høring med frist Et forskningsoppdrag om forholdet mellom asyl og opphold på humanitært grunnlag er nå i sluttfasen. Et lovutvalg ble nedsatt i 2001 med mandat å utrede og utarbeide forslag til ny utlendingslov innen Samarbeidsregjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av utlendingsforvaltningen og tar sikte på en gjennomgripende reform av Utlendingsdirektoratet. Kommunal- og regionaldepartementet er i arbeid med en stortingsmelding om styringsforhold i utlendingsforvaltningen. Evaluering av Utlendingsnemda (UNE) er gjennomført. Resultatene av den eksterne gjennomgangen (PWC-rapporten) om Utlendingsdirektoratet i 2001 er under kontinuerlig oppfølging. En aktiv Europapolitikk Sem-dokumentet: Samarbeidsregjeringen legger til grunn av Norges tilknytning til EU bygger på EØSavtalen. EØS-avtalen må utnyttes effektivt og utvikles i takt med nye behov. Samarbeidet med EU og EU-landene på områder som forskning, kultur og studentog elevutveksling bør videreutvikles. Dette er gjort: Det er oppnådd enighet mellom EØS/EFTA-landene og Europakommisjonen i forhandlingene om en EØS-utvidelse. Dermed ligger det nå til rette for en samtidig utvidelse av EØS og EU fra 1. mai Det er av avgjørende betydning for norsk næringsliv og et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet med de nye medlemslandene i EU. Norge deltar for fullt i oppfølging av Lisboa-strategien og "Fremtidige mål for utdanningssystemene i Europa" gjennom ulike ekspertgrupper. Tilsvarende deltar Norge i oppfølgingen av Københavndeklarasjonen om yrkesutdanning og yrkeskvalifikasjoner. Norge deltar også i oppfølging av European Research Area. Dette arbeidet er knyttet til kvalitet i forskningen (jfr Sentre for fremragende forskning og initiativet "Fremragende unge forskere") og Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Regjeringen legger særlig vekt på styrket forskerrekruttering (jfr St. meld. nr 35 ( ). Utdannings- og forskningsdepartementet har tildelt midler for å følge opp det nasjonale Erasmus-utvalgets handlingsplan for økt utnyttelse av Erasmusprogrammet. Kapittel 2: Internasjonal politikk 11

12 Det er inngått bilaterale stipendordninger for student-, elev og lærerutveksling med kandidatlandene under Sokrates og Leonardo da Vinci. Det vil bli lagt vekt på åpenhet og god publikumsinformasjon om EØSprosessene. Samarbeidsregjeringen vil aktivt følge opp justissamarbeidet med EU om Schengenrelaterte saker. Samarbeidsregjeringen ser et nært samarbeid med Europol som et nyttig supplement til det bredere internasjonale politisamarbeidet i Interpol. Et offentlig nettsted/inngangsportal for EU/EØS-saker, med pekere til EU/EØS-informasjon på fagdepartementenes nettsteder og med mulighet for interaktiv kommunikasjon er under etablering. Det legges fra norsk side stadig større vekt på et nært og konstruktivt samarbeid med EU på det justispolitiske området. Vi praktiserer Schengen-reglene om grensekontroll, visum og politisamarbeid i nær kontakt med de øvrige deltakende land. Norge er også aktivt med i diskusjonene med EU om praktisering, implementering og videreutvikling av dette regelverket gjennom det såkalte Fellesorganet. Avtalen om deltakelse i Europol er nå iverksatt og en norsk polititjenestemann er på plass i hovedkvarteret i Haag. Gjennom dette samarbeidet tar Norge del i et tett og nært europeisk politisamarbeid som retter seg mot den grove, organiserte kriminaliteten, herunder også terrorisme. Regjeringen har valgt å benytte seg av de muligheter som har åpnet seg for et mer uformelt samarbeid med EU om andre justispolitiske tiltak, herunder bl.a. politiinnsats som ledd i EUs sivile krisehåndtering, politiutdanning og konsultasjoner mellom nasjonale politisjefer. Det justispolitiske samarbeidet mellom Norge og EU utvides i stigende grad til også å omfatte tema utover Schengensamarbeidet. Vi er for øyeblikket i forhandlinger om norsk tilslutning til flere EU- konvensjoner om rettshjelp i kriminalsaker. Det vil gjøre det mulig for Norge å delta i et stadig mer effektivisert internasjonal samarbeid om kriminalitetsbekjempelse. Dessuten er det innledet en dialog om en mulig avtale for Norge om deltakelse i Eurojust. Det er EUs organ for koordinering av påtalemyndighetens samarbeid i straffesaker. Norsk politi deltar i den EU-ledede politistyrken som har overtatt for FN i Bosnia som en internasjonal bistand til gjenoppbygging av et moderne politi i Bosnia. Gjennom dette engasjementet ønsker Norge å innlede et nært samarbeid med EU om sivil krisehåndtering. 12 Kapittel 2: Internasjonal politikk

13 Samarbeidsregjeringen vil styrke Norges samarbeid med de baltiske land, nærområdesamarbeidet og et godt naboskap med Russland. Gjennom de nye EØS-ordningene vil Norges bidrag til utviklingen i de baltiske landene forsterkes. Norske bidrag til de baltiske landene vil øke til over 200 mill kr. årlig. Regjeringen anser EUs Nordlige dimensjon som et viktig rammeverk for grenseoverskridende samarbeid i Nord-Europa og styrker Norges deltakelse i dette arbeidet. Det legges særlig vekt på økt samarbeid om sentrale utfordringer som klimaendring, miljø og ressursutnyttelse, og atomsikkerhet i nordområdene, samt grenseregionalt samarbeid med Nordvest- Russland. I 2001 ble norske og russiske myndigheter enige om å opprette en arbeidsgruppe for å bedre varslingsrutinene ved ulykker og hendelser mellom landene. En slik arbeidsgruppe har vært i aktivitet i 2003, og det tas sikte på at et resultat av arbeidet presenteres i Norske myndigheter har gitt økonomisk støtte til anskaffelse av nytt utstyr på redningssentralene i Estland, Latvia og Litauen. Dette utstyret letter det operative, satelittbaserte samarbeidet mellom Hovedredningssentralen Nord-Norge og de baltiske lands redningssentraler. I regi av Nærings- og handelsdepartementet er det igangsatt arbeid i forhold til Russland for å samordne offentlige initiativ. Forsvar og sikkerhet Sem-dokumentet: Norges forsvar og sikkerhet skal også i fremtiden være fast forankret i NATO. Dette er gjort: Regjeringen støtter aktivt opp om fornyelsen av NATO for å tilpasse alliansen til ett nytt trusselbilde. Norge var en av pådriverne for en bredest mulig utvidelse av NATO, og vedtaket om innlemmelsen av 7 nye medlemsland (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia) vil styrke NATOs evne til å møte nye trusler. Opprettelsen av NATO-Russlandrådet i 2002 knytter Europa, Russland og Nord-Amerika tettere sammen. Disse reformene bidrar til at alliansen skal forbli hovedaktør for transatlantisk og regionalt sikkerhetspolitisk samarbeid. I NATOs nye kommando- og styrkestruktur er Norge tildelt en viktig alliert kommando ved Jåtta i Stavanger. Den får ansvar for utvikling av doktriner og operasjonskonsepter, planlegging, trening og øving. Dette vil sørge for fortsatt permanent alliert nærvær på norsk jord. Norge bør ha tett kontakt og dialog med Regjeringen følger utviklingen av EUs utenriks- og Kapittel 2: Internasjonal politikk 13

14 EU om utviklingen av sikkerhets- og forsvarspolitikken (ESDP). OSSE må styrkes som et alleuropeisk forum i arbeidet for sikkerhet og samarbeid i Europa. FN må styrkes og gjøres mer effektivt som forum for samarbeid for å sikre fred og sikkerhet og bekjempe terror og andre brudd på folkeretten og menneskerettighetene. sikkerhetspolitikk nøye og deltar der det er mulig og i samsvar med våre interesser. Vi har en regelmessig politisk dialog med EU, og regjeringen arbeider målbevisst for å sikre god dialog på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området også etter utvidelsen av unionen. Norge har bidratt til den første EU-ledede militære operasjon i Makedonia, og til politistyrken i Bosnia. Regjeringen prioriterer OSSE som en sentral alleuropeisk organisasjon og har videreført sitt arbeid for styrking av organisasjonen. OSSEs brede deltakelse gjør organet til et unikt virkemiddel i arbeidet for demokrati, menneskerettigheter og stabilitet i Nord-Amerika, hele Europa og i Kaukasus og Sentral- Asia. Norge bidrar aktivt til organisasjonens arbeid for demokratibygging og stabilisering på Balkan. Regjeringen legger stor vekt på behovet for samsvar mellom de oppgaver FN pålegges og de ressurser som stilles til rådighet for organisasjonen, og vil følge opp dette arbeidet i kommende generalforsamling. Regjeringen vil fortsatt arbeide for å forbedre FNs finansielle situasjon. Regjeringen vil benytte seg av erfaringene fra Sikkerhetsrådsmedlemskapet i det videre arbeidet i FN. Engasjementet for konfliktforebygging og Afrikas horn følges nå opp i andre FN-organer. Samarbeidsregjeringen vil videreføre Norges innsats for fredelig konfliktløsning og forsoning. Samarbeidsregjeringen legger vekt på at Norge utvikler et moderne og sterkt nasjonalt forsvar, med evne både til å løse nasjonale forsvarsoppgaver og til å bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet. Samarbeidsregjeringen vil sørge for at den forsvarsstruktur som Stortinget har vedtatt, blir finansiert. Arbeidet for fred og forsoning har i de senere år fått en viktig plass i norsk utenrikspolitikk. Dette arbeidet er høyt prioritert av samarbeidsregjeringen. Norge har høstet internasjonal anerkjennelse for vår innsats og de resultater vi har oppnådd på dette området. Blant annet i rollen som tilrettelegger for fredsprosessen mellom Sri Lankas regjering og Tamil-tigrene (LTTE) og for vår medvirkning i Sudan, Midt-Østen og andre konfliktområder. Regjeringen er godt i gang med arbeidet med å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver raskere og mer effektivt enn i dag. Regjeringen har, gjennom proposisjonen om omleggingen av Forsvaret i perioden , lagt grunnlaget for at den vedtatte forsvarsstrukturen blir fullfinansiert. Regjeringens forlik med Arbeiderpartiet medfører at et bredt flertall på Stortinget står bak den forsvarstrukturen som er vedtatt. 14 Kapittel 2: Internasjonal politikk

15 Forsvaret må gjennom en krevende omstilling og effektivisering. Samarbeidsregjeringen vil legge stor kraft inn på å gjennomføre den nødvendige omlegging av det norske forsvaret for å nå disse mål. Evnen til å håndtere nye sikkerhetstrusler må styrkes. Norge skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid mot terrorisme og andre anslag utenfra, det være seg fra stater eller andre grupperinger som ikke opererer innenfor rammene av folkeretten og internasjonale konvensjoner. Omleggingen av Forsvaret følger planen og er i rute med hensyn til strukturtiltak og tiltak for driftsinnsparinger. Regjeringen bekjemper internasjonal terrorisme med et bredt sett av virkemidler, herunder politiske, diplomatiske, økonomiske og militære. Norge arbeider for at FN, i kraft av sitt brede mandat og organisasjon, fortsetter skal ha en ledende rolle i det globale antiterrorisme-arbeidet. Norge var blant de første som gjennomførte SR-resolusjon 1373 i nasjonal rett. Det er nå etter norsk lov straffbart å finansiere terrorisme og norske myndigheter er pålagt å fryse midler når det er grunn til mistanke om tilknytning til terrorformål. Norge støtter opp om Enduring Freedom i Afghanistan, og til ISAFs gjenoppbygging og stabilisering av landet. Regjeringen vektlegger også bekjempelse av de grunnleggende årsakene til terrorisme. I RNB ble det avsatt midler til en internasjonal konferanse om dette temaet, og Regjeringen støtter også forskningsarbeid om terrorisme. Forsvaret skal gis stabile og forutsigbare økonomiske rammer, slik at planlegging og gjennomføring av omstillingen kan skje så effektivt og rasjonelt som mulig. Staber og ledelsesfunksjoner må slankes for å frigjøre nye ressurser til forsvarets spisse ende. Samarbeidsregjeringen vil ivareta evnen til suverenitetshevdelse, kontroll og krisehåndtering på norsk territorium og i våre nære havområder. De særlige utfordringer i nord krever sterkt militært nærvær. Regjeringens forlik med Arbeiderpartiet medfører at et bredt flertall på Stortinget står bak den forsvarstrukturen som er vedtatt, hvor det er lagt til rette for balanse mellom mål og virkemidler i forsvarspolitikken. Regjeringens arbeid med å slanke Forsvarets staber og ledelsesfunksjoner er i rute. Forsvarets overkommando er besluttet nedlagt. Et integrert forsvarsdepartementet opprettes og samlokaliseres med en forsvarstab. Antall årsverk reduseres samlet sett med 50% i disse leddene. Regjeringen legger opp til bedre kontroll over norske havområder gjennom anskaffelse av fregatter og maritime helikoptre til både kystvakt og fregatter. Regjeringen sørger for fortsatt sterkt militært nærvær i nærområdene, herunder en styrket sjømilitær tilstedeværelse, gjennom omfattende patruljering av fregatter og kystvakt. Den havgående kystvakten blir ytterligere styrket ved innleie av et nytt fartøy. Regjeringen vil legge frem forslag til tiltak for å redusere sårbarheten i det moderne En flerdepartemental arbeidsgruppe har utredet ansvarsforholdene mellom Forsvaret og politiet, særlig i forhold l k l b k Kapittel 2: Internasjonal politikk 15

16 samfunn og styrke beredskapen mot terror, sabotasje og ulykker som truer nasjonens og befolkningens sikkerhet. Samarbeidsregjeringen vil bevare verneplikten som en bærebjelke i det norske forsvaret. til scenarier knyttet til terror- og sabotasjeaksjoner. Regjeringen vil åpne for bedre ressursutnyttelse gjennom utvidet samarbeid mellom Forsvaret og sivile myndigheter. Verneplikten fastholdes, men innkallingsstyrken reduseres midlertidig i omstillingsperioden med 10 prosentpoeng. Regjeringen arbeider for å styrke de vernepliktiges status, og gjør tjenesten mer effektiv og meningsfull. Regjeringen vurderer også innføring av frivillig sesjon for kvinner. 16 Kapittel 2: Internasjonal politikk

17 Kapittel 3: Økonomisk politikk Sem-dokumentet: Samarbeidsregjeringen vil føre en økonomisk politikk der hovedmålene er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Samarbeidsregjeringen vil forbedre og sørge for stabile rammevilkår for næringsvirksomhet. Dette er gjort: Regjeringens politikk har bidratt til lav lønnsvekst, lavere rente og lavere kronekurs og har slik styrket næringslivets konkurranseevne og vil sikre sysselsettingen på lengre sikt. Det inntektspolitiske samarbeidet og årets lønnsoppgjør er viktige bidrag til å få lønns- og kostnadsutviklingen mer på linje med land vi konkurrerer med. Rammevilkårene for næringsvirksomhet er forbedret ved lavere skatter og avgifter, forenkling i lover og regler og større bruk av konkurranse. Regjeringen fører dessuten en finanspolitikk som har gitt markant lavere rente og en svakere kronekurs, noe som er viktig for den eksportrettede delen av næringslivet. Samarbeidsregjeringen har som målsetting å holde den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet i perioden lavere enn veksten i verdiskapingen for Fastlands- Norge. Pengepolitikken skal understøtte finanspolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling. Det legges opp til en videreføring av den pengepolitikken som ble trukket opp i St. meld. nr. 29 ( ), og som fikk bred tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 229 ( ). Retningslinjene for forsvarlig forvaltning av petroleumsinntektene, i tråd med årlig forventet realavkastning av Petroleumsfondet, vil bli videreført slik det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 29 ( ). Økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Samarbeidsregjeringen vil I revidert budsjett for 2003 anslås utgiftsveksten nær null, mens BNP-veksten anslås til 0,7 % I 2002 var utgiftsveksten 3,25 %, mens BNP-veksten var 1,3 %. Pengepolitikken er blitt videreført. Handlingsregelen er blitt anvendt av Regjeringen og respektert av et flertall i Stortinget ved alle budsjettbehandlinger. Den økte bruken av oljeinntekter har blant annet blitt brukt til reduserte skatter og avgifter. Finanspolitikken har, gjennom handlingsregelen, gjort det mulig å få et stadig lavere rentenivå. I 2003 er finanspolitikken konjunkturmessig om lag nøytral. Kapittel 3: Økonomisk politikk 17

18 følge opp handlingsregelen for bruk av petroleumsfondet på en slik måte at effekten på inflasjon og rentenivå blir minst mulig. I en situasjon med høy kapasitetsutnytting i økonomien tar Samarbeidsregjeringen sikte på at om lag halvparten av realavkastningen av Petroleumsfondet kan brukes til skatte- og avgiftsreduksjoner. Regjeringen har til nå gjennomført skatte- og avgiftsreduksjoner på ca. 20 milliarder kroner. Skatte- og avgiftspolitikk Sem-dokumentet: Samarbeidsregjeringen tar sikte på at det i løpet av stortingsperioden skal gjennomføres skatte- og avgiftslettelser på om lag 25 mrd. kr. I tillegg kommer oppfølging av vedtaket om fjerning av investeringsavgiften. Fordelsbeskatningen av egen bolig skal fjernes. Avgiften på flyging av passasjerer skal fjernes. Avvikling av den midlertidige dobbeltskatten på utbytte, som forutsatt ved innføringen. Avgiften på forbruk av elektrisk kraft skal reduseres. Samarbeidsregjeringen vil øke foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn for flerbarnsfamilier. Samarbeidsregjeringen vil redusere særavgiftene på grensehandelsutsatte varer. Dette er gjort: Investeringsavgiften ble fjernet 1/ Regjeringen har gjennomført skatte- og avgiftslettelser på ca. 20 milliarder kroner påløpt for 2002 og 2003, inkl. bortfallet av investeringsavgiften. Færre skatteytere vil betale boligskatt i 2002 og For 2002 er ligningsverdien på boliger holdt nominelt uendret og bunnfradraget ble økt fra kroner til kroner. For 2003 er ligningsverdiene redusert med 5 %. Avgiften ble jernet 1. april Avgiften ble fjernet 1. januar El-avgiften ble redusert med 2 øre/kwh fra 1. januar Er foreløpig ikke gjennomført. Avgiften på brennevin er redusert med til sammen 25 % fra 2001 til Avgiftene på andre drikkevarer ble redusert med 5 % fra 2001 til Kapittel 3: Økonomisk politikk

19 Samarbeidsregjeringen vil foreta en opprydding etter tjenestemomsutvidelsen, og blant annet unnta kjøreskoler, flere helsetjenester, trygghetsalarmer samt sørge for at merverdiavgiftsregelverket virker nøytralt for kommunenes beslutninger Samarbeidsregjeringen vil heve innslagspunktet i toppskatten og øke bunnfradraget betydelig i påvente av en reform i skattesystemet Kjøreskoler og trygghetsalarmer ble unntatt moms i Utleie av båtplasser ble unntatt for moms fra 1. januar Flere former for alternativ medisin har blitt unntatt fra moms. Regjeringen har foreslått en reform som gir nøytralitet i momssystemet for kommunene (privat tjenesteproduksjon skal ikke lenger diskrimineres) fra Innslagspunktet for toppskattens trinn 1 ble hevet fra kr i 2001 til kr i 2002 i skatteklasse 1. For 2003 er innslagspunktet kr. I skatteklasse 2 ble innslagspunktet økt fra kr til kr i Innslagspunktet for trinn 2 er oppjustert om lag i tråd med lønnsveksten begge år. Dette gjør at anslagsvis færre betaler toppskatt i 2003 enn to år tidligere. Maksimalt minstefradrag ble økt fra kroner i 2001 til kr i 2002, samtidig som satsen ble økt fra 22 % til 23 %. For 2003 er fradraget økt til kroner og satsen økt til 24 %. Samarbeidsregjeringen vil gjennomføre en reform av inntekts- og formuesbeskatningen, der det blant annet legges vekt på: - å øke bunnfradragene og redusere toppskatten, for å få et flatere og mer rettferdig skattesystem med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt. - at bedriftsbeskatningen skal være internasjonalt konkurransedyktig både når det gjelder sats og skattegrunnlag. - at norsk eierskap må styrkes bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten - endringer som gjør det mulig å fjerne delingsmodellen. Samarbeidsregjeringen legger vekt på at en slik reform må være grundig utredet, og at alle berørte parter får anledning til å medvirke til omleggingen. Samarbeidsregjeringen vil bedre opsjonsbeskatningen ved å forskyve skattleggingen til det tidspunktet aksjene realiseres. Samarbeidsregjeringen har allerede økt minstefradraget og redusert toppskatten. I tillegg har Regjeringen satt i gang arbeidet med en ny skattereform. Arne Skauge har ledet et utvalg som har kommet med en tilrådning. Skauge-utvalgets innstilling har nå vært på høring. Regjeringen legger frem stortingsmelding om saken høsten Opsjonsbeskatningen ble forbedret fra og med 2002 ved at opsjonsfordelen fordeles likt på det antall inntektsår den har blitt opparbeidet. Dette gjelder alle opsjoner, både børsnoterte og unoterte. Kapittel 3: Økonomisk politikk 19

20 Samarbeidsregjeringen vil stimulere FoU i næringslivet gjennom skattesystemet. Samarbeidsregjeringen vil lette avgiftsbelastningen ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det gjennomføres en omlegging av bilavgiftene, for å stimulere til sikrere og mer miljøvennlige biler. Skatt på arbeidsgivers betaling for behandling ved sykdom skal fjernes. Det skal foretas en full gjennomgang av avgifts- og tollsystemet, med sikte på lettelser, forenklinger og opprydding Fradraget for bidrag til frivillige organisasjoner økes til kr. Avskrivningssatsene i selskapsbeskatningen forbedres. Skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling er innført, og er fra 2003 utvidet til å omfatte alle bedrifter, uavhengig av størrelse. Foreløpig ikke gjennomført. En arbeidsgruppe som har vurdert bilavgiftene, la frem en rapport våren Endringer vil eventuelt bli foreslått i de ordinære statsbudsjettene. Skattefritak for arbeidsgivers betaling for behandlingsforsikring og sykdomsutgifter for ansatte ble gjennomført fra 1. januar Nærmere 1200 tollsatser på industrivarer ble fjernet i Om lag 130 tollsatser på landbruksvarer ble fjernet i Antall forskriftsbestemmelser for særavgifter er redusert. I tillegg omorganiseres nå Toll- og avgiftsdirektoratet for å gjøre etaten mer effektiv og brukerorientert. Eget fradrag for gaver til frivillige organisasjoner ble innført fra 2003, med grense på kroner Avskrivningssatsene på enkelte driftsmidler ble forbedret fra I tillegg ble avskrivningssatsene på maskiner økt fra Statens eierskapspolitikk Sem-dokumentet: Samarbeidsregjeringen går inn for at staten rydder opp i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige eierskap må begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter og selskaper der eierskap har en klar politisk begrunnelse. Samarbeidsregjeringen vil fremme sak for Stortinget med forslag til retningslinjer for statlig eierskap. Der det ikke foreligger spesielle begrunnelser for statlig eierskap bør staten derfor selge seg ut av virksomhetene. 20 Dette er gjort: Stortingsmeldingen Et mindre og bedre statlig eierskap ble behandlet av Stortinget 18. juni Enkelte fullmakter til salg ble gitt i forbindelse med statsbudsjettet for Proposisjoner vil bli fremmet fortløpende i enkeltsaker, når den aktuelle situasjon tilsier det. A/S Oli i l t Kapittel 3: Økonomisk politikk

21 Samarbeidsregjeringen vil fremme en proposisjon for Stortinget med forslag om fullmakt til å redusere det statlige eierskapet der staten har direkte eierandeler. Samle det statlige eierskapet i ett departement. A/S Olivin er solgt. Eierskapet for flere selskaper (SAS, Statkraft, Grødegaard, DnB v/sbif, SIVA, Entra Eiendom. BaneTele) er overført til Nærings- og handelsdepartementet. Det er opprettet egen eierskapsavdeling i departementet. Petroleumsfondet Sem-dokumentet: Samarbeidsregjeringen vil ta i bruk den nye uttrekkingsmekanismen, som innebærer at man utelukker selskaper fra investeringsporteføljen dersom plasseringen i de aktuelle selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Det gjennomføres en utredning av praktikable kriterier for også å ta bruk uttrekningsmekanismen ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene. Samarbeidsregjeringen vil utvide Miljøfondet knyttet til Petroleumsfondet. Dette er gjort: Petroleumsfondets folkerettsråd er oppnevnt. På bakgrunn av rådets innstillinger, kan Finansdepartementet trekke ut investeringer fra selskaper som driver virksomhet i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Utredningen fra Råd for Petroleumsfondet forelå våren Regjeringen har fulgt opp rapporten ved å forsøke å identifisere selskaper som driver virksomhet som kan medføre alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter. I tillegg har Finansdepartementet satt ned et utvalg som skal fremme forslag om et sett av etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Innstillingen skal foreligge juni/juli Miljøfondet ble utvidet med 1 mrd. kr fra 31. januar Kapittel 3: Økonomisk politikk 21

22 Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk Sem-dokumentet: Miljø og ressursutfordringene er omfattende både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidsregjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Føre var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres. Det miljøpolitiske perspektivet må være sektorovergripende. Her vil Nasjonal Agenda 21 være et viktig redskap. Dette er gjort: Norge bidro aktivt på toppmøtet i Johannesburg til at føre varprinsippet fra Rio ikke ble svekket, at internasjonale miljøavtaler ikke ble underordnet handelsavtalene, at land som har ratifisert Kyoto-protokollen skal oppfordre andre land om å gjøre det samme, at antall mennesker som ikke har tilgang til grunnleggende sanitære tjenester skal halveres innen 2015, at tapet av biologisk mangfold skal reduseres betydelig innen 2010, og at kjemikalier innen 2020 skal produseres og brukes på en slik måte at skadevirkningene for helse og miljø blir minimalisert. Norge deltar i en koalisjon for å fremme fornybare energikilder, herunder nye fornybare. Regjeringen har besluttet å bidra med 375 millioner kroner til oppfølging av handlingsplanen på spesielt viktige områder: Vann, energi, helse, jordbruk og biologisk mangfold, i tillegg til det vi allerede bidrar med på disse områdene. Gjennom miljøvernministerens formannskapsverv i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling intensiveres innsatsen for at resultatene fra toppmøtet i Johannesburg skal omsettes i praktisk handling. Samtidig iverksetter vi konkrete tiltak som revitaliserer miljøpolitikken og arbeidet med bærekraftig utvikling her hjemme. Regjeringen la i august 2002 frem Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Klimapolitikk Sem-dokumentet: Landene som har forpliktet seg på Kyotoavtalen, skal samlet redusere utslippene med fem prosent i perioden i forhold til 1990-nivå. Norge kan øke dem med 1 pst. Kyoto-avtalen åpner for at man kan nå målene ved felles tiltak som handel med utslippskvoter, felles gjennomføring og grønn utviklingsmekanisme. Dette skal Dette er gjort: Norge bidro aktivt til forhandlingsløsningen om Kyotoprotokollen i Marrakesh, og ble et av de første industriland som ratifiserte Kyotoprotokollen. Regjeringens mål er at Norge skal overholde sin utslippsforpliktelse i gjennom nasjonale tiltak, supplert med en aktiv bruk av de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen. Den konkrete utformingen av virkemiddelbruken gjøres i dialog med industrien. Et viktig hensyn er å ivareta industriens konkurranseevne. 22 Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk

23 imidlertid være et supplement til nasjonale tiltak. Nye tiltak og virkemidler skal også ta hensyn til industriens konkurranseevne. Samarbeidsregjeringen vil fremme en tilleggsmelding til Klimameldingen (St. meld. nr. 54 for ). Denne vil legge opp til en mer offensiv klimapolitikk. Samarbeidsregjeringen ønsker å oppnå en vesentlig del av utslippsreduksjonen gjennom nasjonale tiltak. Tilleggsmelding til klimameldingen ble lagt frem i St.meld. nr 15 ( ). Regjeringen slo i tilleggsmeldingen fast at en vesentlig del av Norges reduksjon av utslipp av klimagasser skal oppnås gjennom nasjonale tiltak. Stortingsflertallet sluttet seg til dette. Miljøverndepartementet er i ferd med å utarbeide en helhetlig strategi for biologisk avfallsbehandling, herunder vurdere et forbud mot deponering av denne typen avfall. Redusert deponering av biologisk nedbrytbart avfall vil føre til reduserte utslipp av klimagassen metan. Bevilgninger til energifondet videreføres på høyt nivå og legger grunnlag for økt aktivitetsnivå i ENOVA i Fremskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem og ikke vente til Kyotoprotokollens forpliktelsesperiode. Samarbeidsregjeringen vil legge frem nye nasjonale tiltak for å oppnå demonstrerbar fremgang innen 2005 i henhold til Kyotoprotokollen. Fortsatt benytte prinsippet om grønn skatt i miljøpolitikken. CO2-avgift skal fortsatt være et viktig klimapolitisk virkemiddel. I St.meld. nr. 15 ( ) la regjeringen opp til at det innføres et kvotesystem for klimagasser fra 2005 som i hovedsak omfatter utslippskildene som i dag ikke er belagt med CO2-avgift, der dette er praktisk mulig, samtidig som CO2-avgiften videreføres. Stortingsflertallet sluttet seg til dette. Regjeringen arbeider med en ot.prp. om lovregulering av et nasjonalt kvotesystem. I den forbindelse er det innledet en dialog med industriens organisasjoner. Norge er godt i rute når det gjelder å oppfylle Kyotoprotokollens bestemmelse om demonstrerbar fremgang innen Bestemmelsen innebærer at partene senest 1. januar 2006 skal legge frem en rapport om hvordan de ligger an til å oppfylle protokollens forpliktelser. Norge har allerede iverksatt betydelige tiltak siden 1990, slik som CO2-avgiften, avtaler om utslippsreduksjoner med blant annet aluminiumsindustrien og tiltak i avfallssektoren. Videre er det lagt opp til at det tidlige, nasjonale kvotesystemet skal være på plass i I tillegg kommer øvrige tiltak som ble foreslått i tilleggsmeldingen; avgift på HFK og PFK, og omlegging av sluttbehandlingsavgiften på avfall. HFK- og PFK-avgiftene er iverksatt fra 2003, omleggingen av sluttbehandlingsavgiften på avfall vil være sluttført i Regjeringen foreslo i tilleggsmeldingen at et tidlig nasjonalt kvotesystem i hovedsak skal omfatte de utslippene som i dag ikke er belagt med CO2-avgift der dette er praktisk mulig. Det b t t CO ift il bli tth ldt i k idd l f å Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk 23

24 De sektorer som blir omfattet av et kvotesystem skal ikke samtidig betale CO2- avgift. betyr at CO2-avgiften vil bli opprettholdt som virkemiddel for å begrense utslipp fra de virksomheter som ikke vil bli omfattet av det nasjonale kvotesystemet. Sektorer som blir omfattet av et kvotesystem skal ikke samtidig betale CO2-avgift. Energipolitikk Sem-dokumentet: Energipolitikken skal fremme verdiskaping og baseres på målet om er bærekraftig utvikling. Det er nødvendig med en aktiv politikk som begrenser energiforbruket mer enn om utviklingen overlates til seg selv, blant annet gjennom tiltak som sikrer økt energieffektivitet. Norge har fra naturens side alle forutsetninger for å bli Vest-Europas ledende energileverandør. I tillegg har norske fagfolk og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Endringene i internasjonal oljeindustri og liberalisering av elektrisitets- og gassmarkedet i EU skaper derfor store forretningsmessige muligheter for Norge som energinasjon. Samarbeidsregjeringen vil stimulere til utbygging av infrastruktur for vannbåren varme. Gjennom byggeforskriftene bør det innføres krav til mer effektiv bruk av energi i bygninger, og vannbåren varme i større bygg. Arbeide for at bevilgningene til forskning på teknologiutvikling og nye fornybare energikilder, herunder hydrogen, økes. Dette er gjort: Bevilgninger til energifondet videreføres på høyt nivå, noe som gir økt aktivitetsnivå i ENOVA i Alle statlige ansatte og etater er oppfordret til å gå kritisk gjennom sine egne rutiner for strømsparing, som å slukke lys og senke temperaturen på kontoret. Statsbygg har satt i verk en rekke strømbesparende tiltak, som innføring av energifleksible varmesystemer og styringssystemer for å regulere varme i bygg som ikke er i bruk. Ny finansierings- og organisasjonsmodell for Petrad er utarbeidet i samarbeid mellom OED og UD. Satsingen på INTSOK er videreført. Det er lagt frem egen strategi for utbygging av vannbåren varme. Regjeringen vurderer endringer av byggeforskriftene, samt planbestemmelsene i Plan- og bygningsloven, for å stimulere til vannbåren varme. Det er nedsatt et eget bygningslovutvalg som skal foreta en totalgjennomgang av bygningslovgivningen. Lagt frem forslag om et eget innovasjonsselskap for gasskraft med CO2-håndtering og hydrogen i Grenland. Arbeidet med opprettelse igangsatt. 24 Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk

25 Arbeide for et stabilt marked for nye fornybare energikilder og vurdere et pliktig grønt sertifikatmarked, jfr. det som er under utarbeidelse i EU. Ha som mål at det innen 2010 i Norge skal være fornybare energikilder tilsvarende produksjon av minst 3 TWh fra vindkraftanlegg og minst 4 TWh fra vannbåren varme basert på fornybare varmekilder. Dette gir en kostnad på om lag 5 mrd. kr over 10 år. Bevilgninger til energifondet videreføres på høyt nivå, noe som gir økt aktivitetsnivå i ENOVA i Vurdering av grønt sertifikatmarked lagt frem i gassmeldingen. Olje- og energidepartementet har tatt kontakt med svenske myndigheter med tanke på et felles sertifikatmarked. Bilateral arbeidsgruppe etablert. Det er lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme. Regjeringen har styrket fokus på energisparing i ENOVA gjennom at målene er utvidet til samlet mål om å utløse 10 TWh innen 2010, inkludert allerede vedtatte mål for vindkraft og vannbåren varme. Regjeringen har gitt klarsignal for etablering av flere nye vindkraftanlegg (Smøla, Tromsø og Hitra). Dagens avgift på forbrenning av avfall differensieres etter graden av energiutnyttelse ved de enkelte anleggene. Som et mer effektivt virkemiddel for fremme av avfallsbasert energi er denne differensieringen foreslått erstattet av en tilskuddsordning for produsert og levert energi. Avfallsbasert energi er et viktig element i å nå målet om 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare energikilder. Vassdrag Sem-dokumentet: Samarbeidsregjeringen mener at potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. Samarbeidsregjeringen vil på denne bakgrunn foreta en gjennomgang av vassdragsvernet. Eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av minikraftverk økes. Dette er gjort: Verneplan for vassdrag gjennomgås med tanke på supplering. Sauda-utbyggingen er vedtatt i Stortinget. Utbyggingen er balansert ved at viktige natur- og friluftsområder er skjermet samtidig som det legges til rette for mer effektiv utnyttelse av allerede utbygd vassdrag. Saksbehandlingen for små kraftverk er forenklet. Igangsatt arbeid med ytterligere tiltak for å stimulere til etablering av flere små kraftverk. Det arbeides med en strategi for bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftstruktur samt tilrettelegging for små kraftverk. Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk 25

26 Bruk av naturgass i Norge Sem-dokumentet: I dag blir så godt som all gass fra norsk sokkel eksportert til utlandet. Samarbeidsregjeringen vil i større grad ta i bruk gass til innenlands verdiskaping. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. Det er således behov for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands. Samarbeidsregjeringen vil øke den offentlige forskningsinnsatsen knyttet til bruk av naturgass og hydrogen. I en introduksjons- og utviklingsfase vil det være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur for gass. Støtten må være innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser. Samarbeidsregjeringen vil legge frem en stortingsmelding med en helhetlig strategi for bruk av naturgass. Dette er gjort: Lagt frem strategi for økt bruk av naturgass innenlands i egen stortingsmelding. Meldingen følges opp med omfattende arbeid. Det ble bevilget 75 millioner kroner til forskning og utvikling på gasskraftverk med CO2-håndtering i Det satses også 20 millioner kroner på årets budsjett. Regjeringen har etablert et nasjonalt hydrogenutvalg som skal arbeide frem mot nasjonalt hydrogenprogram Midler er bevilget over statsbudsjettet. Det er tildelt støtte til LNG-prosjekt i Bergen. Stortingsmelding ble lagt frem i november 2002 og behandlet i Stortinget i mars Petroleumssektoren Sem-dokumentet: Samarbeidsregjeringen mener det er viktig å sikre at petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansiering av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet også i fremtiden. Det må derfor legges til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer, og at norske selskaper kan styrke sin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt. Samarbeidsregjeringen vil derfor legge til rette for industriell og Dette er gjort: Det er lagt frem stortingsmelding om olje- og gassvirksomheten i 2002, med blant annet forslag til forenklinger i konsesjonstildeling for modne områder. Olje- og energiministeren har tatt initiativ til to samarbeidsprosjekter med industrien for å vurdere rammebetingelser og tiltak som kan gi økt aktivitet. 26 Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk

27 teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og få kostnadene ned. Det krever økt satsing på forskning og teknologiutvikling. Den samlede industrielle klyngen må derfor sikres rammevilkår som gjør dette mulig. Dette kan bidra til økt internasjonalisering og store positive ringvirkninger for det norske samfunn. Samarbeidsregjeringen vil legge frem en ny vurdering av restruktureringspotensialet på sokkelen og mulige tiltak som kan maksimere statens inntekter. Regjeringen har gjennomført salg av 6,5 % av SDØE og harmonisert eierandeler i Tampen-området. Gasskraft Sem-dokumentet: Samarbeidsregjeringen legger til grunn Stortingets vedtak i Innst.S.nr.122 ( ) om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land. Samarbeidsregjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO2-frie gasskraftverk. For å fremskynde CO2-frie gasskraftverk innføres det en tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slik gasskraft tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå. Det forutsettes at ordningen kan gjennomføres innenfor rammen av EØS-avtalen. På det tidspunkt CO2-frie gasskraftverk realiseres, innføres samme vilkår for produsenter av nye fornybare energikilder (bioenergi, vindkraft m.v.). Dette er gjort: De tre gitte konsesjoner ligger fast. Forlengelse er vilget for Naturkraft. Bred strategi for å fremskynde realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering ble lagt frem i Gassmeldingen. Bred strategi for å fremskynde realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering ble lagt frem i Gassmeldingen. Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk 27

28 Bevilgningen via Norges forskningsråd til energiforskning økes med 100 mill. kr. over 2 år. Forskningsprogrammene skal blant annet omfatte renseteknologi, energieffektivitet og kommersiell anvendelse av CO2. Det etableres et eget samarbeidsprogram med industrien med sikte på å realisere CO2-frie gasskraftverk. Ulike modeller for hvordan dette kan organiseres og finansieres vurderes. Det foretas umiddelbart en nasjonal og internasjonal undersøkelse av den teknologiske og miljømessige status knyttet til etablering av gasskraftverk, herunder best tilgjengelig miljøvennlig teknologi. Samarbeidsregjeringen vil på den bakgrunn foreta en løpende vurdering av kravene i utslippstillatelsene for Naturkraft AS og Industrikraft AS i forhold til forurensningslovens 18 pkt. 3. Vurderingen skal bygge på at ny teknologi er kommersielt tilgjengelig. Statens eventuelle deltakelse i finansiering/eierskap i gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke subsidierer gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Statens eventuelle bidrag skal avgrenses til merkostnader knyttet til andre formål. Inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2- fri teknologi. Det ble bevilget 75 millioner kroner til forskning og utvikling på gasskraftverk med CO2-håndtering i Det satses også 20 millioner kroner på årets budsjett. Bred strategi for å fremskynde realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering lagt frem i Gassmeldingen. Industrien er invitert til samarbeid og det er gjennomført en omfattende møteserie for å innhente innspill fra industrien. Det er lagt frem en offentlig utredning om status for gasskraftteknologi og anbefalinger knyttet til videre utvikling av slik teknologi. Gasskraftverket på Skogn er ikke realisert. Egen sak vedrørende infrastruktur legges frem for Stortinget våren Dette vil bli fulgt opp dersom eventuelle søknader mottas. 28 Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk