Kapittel 2: Internasjonal politikk 8 Innsats for utvikling og menneskerettigheter...8 En aktiv Europapolitikk...9 Forsvar og sikkerhet...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 2: Internasjonal politikk 8 Innsats for utvikling og menneskerettigheter...8 En aktiv Europapolitikk...9 Forsvar og sikkerhet..."

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 3 Kapittel 1: Verdigrunnlag 4 Ny regjering, ny politikk...4 En verden i forandring...4 Forankring i verdier...5 Et levende demokrati...6 Kapittel 2: Internasjonal politikk 8 Innsats for utvikling og menneskerettigheter...8 En aktiv Europapolitikk...9 Forsvar og sikkerhet...10 Kapittel 3: Økonomisk politikk 12 Skatte- og avgiftspolitikk...13 Statens eierskapspolitikk...14 Petroleumsfondet...14 Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk 16 Klimapolitikk...16 Energipolitikk...16 Vassdrag...17 Bruk av naturgass i Norge...17 Petroleumssektoren...17 Gasskraft...18 Havmiljø og petroleumsvirksomhet...18 Biologisk mangfold...19 Øvrige miljøspørsmål...20 Kapittel 5: Familiepolitikk 21 Familie og nærmiljø...21 Valgfrihet for barnefamiliene...21 Andre familiepolitiske tiltak...21 Likestilling og likeverd...22 Forbrukerpolitikk...22 Kapittel 6: Kulturpolitikk, kirken og frivillige organisasjoner 24 Mangfoldig kulturliv...24 Styrke de frivillige organisasjonene...25 En aktiv og uavhengig kirke...26 Kapittel 7: Utdanning og forskning 27 Kapittel 8: Nyskaping og næringspolitikk 30 Bedre vilkår for kunnskaps- og forskningsbasert næringsliv...30 Styrket norsk eierskap...30 Modernisering og mer brukervennlige offentlige tjenester...31 Økt tilgang på arbeidskraft...32 Maritime næringer...33 Utnytte mulighetene innenfor havbruk og fiskerinæringen...33 Ny giv for landbruket...34

2 Kapittel 9: Regionalpolitikk 36 Aktiv og moderne distriktspolitikk...36 Mer målrettede offentlige virkemidler...37 Det gode byliv...37 Kapittel 10: Samferdsel 39 Gode samferdselsløsninger for hele landet...39 Et løft for kollektivtransport...40 Kapittel 11: Velferdspolitikk 42 Helse...42 Abort og bioteknologi...43 Folketrygden...44 Eldre...44 Rusmiddelpolitikk...45 Funksjonshemmede...45 Tiltak for å bekjempe fattigdomsproblemet i Norge...46 Kommuneøkonomi...47 Kapittel 12: Kriminalpolitikk 49 Aktiv kriminalpolitikk...49 Samfunnets sårbarhet...51

3 Innledning Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i tiden etter stortingsvalget 2001 ført drøftinger om en politisk plattform for en samarbeidsregjering. Bakgrunnen for disse drøftingene er resultatet av Stortingsvalget 10. september og den sammensetning Stortinget fikk etter dette valget. Velgerne gav et tydelig signal om at det er et ønske om regjeringsskifte, noe disse tre partier har følt en sterk forpliktelse til å følge opp. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har ført drøftinger på basis av de tre partienes programmer for Stortingsperioden Samarbeidsregjeringen vil ha sin parlamentariske basis i stortingsgruppene til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil søke samarbeid fra sak til sak med de andre partigruppene i Stortinget for å få flertall for Samarbeidsregjeringens politikk. Det foreliggende dokument gjelder for hele stortingsperioden og vil utgjøre den politiske plattformen for en samarbeidsregjering utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. De politiske prioriteringene som er fastlagt i dette dokumentet vil bli muliggjort gjennom strukturendringer, modernisering, omfordeling og en mer målrettet bruk av den merverdi som blir skapt i det norske samfunnet i fireårsperioden. De tre partiene har forhandlet fram dokumentet på Sem Gjestegård i Asker i tiden oktober Partiene har i forhandlingene vært representert av: Høyre: Jan Petersen, Per-Kristian Foss og Inge Lønning. Kristelig Folkeparti: Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland og Einar Steensnæs. Venstre: Lars Sponheim, Odd Einar Dørum og Aud Folkestad. Asker, 8. oktober 2001 Jan Petersen Kjell Magne Bondevik Lars Sponheim Per-Kristian Foss Valgerd Svarstad Haugland Odd Einar Dørum Inge Lønning Einar Steensnæs Aud Folkestad Samarbeidsregjeringens politiske plattform 3

4 Kapittel 1: Verdigrunnlag Ny regjering, ny politikk Samarbeidsregjeringen har sin verdiforankring i rettsstatens og demokratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kulturarv. Samarbeidsregjeringen vil føre en politikk som verner om menneskelivet, viser respekt for menneskeverdet, verdsetter personlig ansvar, gir frihet for enkeltmennesket, verner om familiene og ivaretar forvalteransvaret. Som borgere bærer vi demokratiet og eier staten. Samarbeidsregjeringens politikk setter det enkelte menneske i sentrum. Menneskeverdet er ukrenkelig. Kampen for menneskerettigheter er en naturlig konsekvens av dette. Grensesetting i forbindelse med gen- og bioteknologi er også påkrevet. Mennesket utfolder seg i samspill med andre. Derfor må individuell utfoldelse alltid veies opp mot ansvar for andre, både nasjonalt og internasjonalt. Alle mennesker er likeverdige, og skal respekteres og behandles deretter, uavhengig av kjønn, alder, religion, etnisk tilhørighet, hudfarge, funksjonsdyktighet og seksuell legning. Mennesket har både materielle og åndelige behov, som er ulike fra person til person. I dagens samfunn finnes det et mangfold av kulturelle uttrykksformer, verdisyn og livssyn, religiøse og ideologiske ståsted. Samarbeidsregjeringen vil føre en politikk som verner om retten til og øker respekten for det å være annerledes og tenke annerledes. Derfor vil Samarbeidsregjeringen føre en kultur- og kunnskapspolitikk som gjør hver enkelt trygg på egen og andre menneskers personlige og kulturelle identitet. Samarbeidsregjeringen vil også legge vekt på verdier som ytringsfrihet, politisk frihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. Jorden er menneskets eksistensgrunnlag, og vi har et ansvar for å forvalte den slik at fremtidige generasjoner får de samme muligheter til naturopplevelser og utnyttelse av naturressurser som dagens. Vi skal bruke naturen og ressursene slik at de blir til gavn for fellesskapet, og slik at naturen kan fornye seg. En verden i forandring Dagens verden preges av mange og raske forandringer. Mennesker verden over knyttes tettere sammen på grunn av internasjonaliseringen av økonomi, teknologi og kultur. Denne globaliseringen øker mange menneskers muligheter til å realisere sine evner. Det blir enklere og billigere å overføre og dele kunnskap, uavhengig av tid og sted. Kunnskap blir viktigere for den enkelte og som innsatsfaktor i den nye økonomien. Beslutninger kan desentraliseres, og folk har lettere innsyn i offentlige forhold. Utviklingen innen moderne medier og kommunikasjon kan gjøre det enklere for enkeltmennesker og grupper å delta i samfunnsdebatten. Det sivile samfunn og enkeltmenneskets stilling bør styrkes i et mer mangfoldig samfunn, og det blir stadig viktigere at den enkelte har en lokal identitet og kulturell forankring. Internasjonalisering har også ført til innvandring fra andre deler av verden, og dette har gitt oss et samfunn med flere språk, religioner og levemåter. Dette mangfoldet er en berikelse for Norge, samtidig som det stiller oss overfor nye utfordringer. Arbeidet Samarbeidsregjeringens politiske plattform 4

5 for toleranse og kamp mot rasisme må stå sentralt. En vellykket integreringspolitikk forutsetter at alle tar del i samfunnets plikter og retter. Nasjonale landegrenser betyr stadig mindre også for næringslivet. Ideer blir til og nyskapning oppstår der rammebetingelsene for verdiskaping er gode. Et for høyt skatte- og avgiftsnivå kan føre til at bedrifter velger å flytte, og at nyetableringer i stedet skjer i andre land. Resultatet er færre arbeidsplasser, lavere investeringer og lavere skatteinntekter for Norge. Over tid vil dette undergrave velferdsstaten. Samarbeidsregjeringen vil derfor sette ned det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge. I den globaliserte tidsalder står verden sammen om vanskelige utfordringer. Miljøproblemer, fattigdom og internasjonal terrorisme er alvorlige trusler. Internasjonalt samarbeid og internasjonale institusjoner blir stadig viktigere for å søke felles svar på felles utfordringer, både regionalt og globalt. Samarbeidsregjeringen vil at Norge skal spille en aktiv rolle internasjonalt for å møte disse utfordringene gjennom internasjonale avtaler, bistand og sikkerhetspolitisk samarbeid. For Norge er det særlig viktig å ivareta et nært og forpliktende samarbeid med våre naboland, med EU, øvrige europeiske land og USA. Med disse land har Norge et særskilt verdifellesskap, samtidig som vi deler sikkerhetsutfordringer og økonomiske utfordringer. Utviklingslandene har et hovedansvar for å legge forholdene til rette for egen utvikling gjennom en fungerende rettsstat, markedsøkonomi og demokrati. Samtidig må de rike landene bidra til å integrere utviklingslandene i den globale økonomien ved å la dem få adgang til å selge sine varer og tjenester på verdensmarkedet. Det er nødvendig med et betydelig utviklingssamarbeid i form av bistand og gjeldslettelser. Her har Norge et særskilt ansvar som et av verdens rikeste land. Samarbeidsregjeringen vil derfor åpne for friere import av varer fra utviklingsland og heve nivået på bistanden til de fattigste delene av verden. Det må legges vekt på gjeldsavskrivning og støtte til utdanning og helse. Forankring i verdier I et samfunn med raske endringer er det viktig med forankring i verdier. En slik grunnleggende verdi er respekt for det som er annerledes. Vårt kulturelle mangfold øker som følge av inspirasjon utenfra - språklig, kulturelt og sosialt. Dette gir positive muligheter, og øker samtidig bevisstheten om vår egen kulturelle identitet. Kultur er avgjørende for å skape identitet og engasjement. Kulturen gir forankring i en tid med store forandringer. Vi plikter å holde i hevd den kristne og humanistiske kulturarven våre forfedre har overlevert oss, og bringe den videre til våre etterkommere. Samtidig må vi ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping. Samarbeidsregjeringen vil derfor føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter og motvirker kulturell forflatning. Samene er et urfolk i Norge. Det er helt avgjørende for urfolkets egenart at deres livsform, kultur og verdier kan videreføres, samtidig som egenarten også utvikles og forandres med tiden. I dagens samfunn er den enkeltes muligheter mindre avhengige av sosial bakgrunn og gruppetilhørighet, og mer av individuelle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 5

6 Kunnskap og kompetanse er det viktigste bidrag det offentlige kan gi for å ruste mennesker til å utnytte de muligheter og møte de utfordringer som et mer åpent samfunn og den raske teknologiske utviklingen reiser. Ikke alle mestrer forandringer like godt. Mange mennesker føler seg marginaliserte. Vi har råd til å forhindre fattigdom i Norge dersom vi er villige til å se med nye øyne på gamle velferdsordninger. Samarbeidsregjeringen vil føre en politikk som gir større trygghet for dem som faller utenfor og har behov for hjelp. En slik politikk må bygge på folks naturlige ønske om å stå på egne ben, og unngå at støtteordninger setter folk i et varig avhengighetsforhold til det offentlige. Samarbeidsregjeringen vil derfor legge til rette for at flest mulig skal kunne klare seg på egen inntekt. Samarbeidsregjeringen vil fremme et velferdssamfunn hvor den enkelte tar medansvar og opplever tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement. Familien er den viktigste ramme om barns oppvekst. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er viktig for gode oppvekstvilkår. Samarbeidsregjeringen vil sikre valgfrihet gjennom kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Skatter og avgifter må reduseres slik at familiene får beholde mer av egen inntekt. Samtidig må vi ha offentlige, frivillige og private tilbud som er tilpasset moderne menneskers behov, og som kan gi familiene trygghet og valgfrihet. Frivillige organisasjoner må stimuleres i det arbeid de har påtatt seg til samfunnets beste. Den norske Kirke og andre trossamfunn må sikres handlefrihet og selvstyre innenfor rammen av norsk lovgivning. Et levende demokrati Innbyggernes grunnleggende rettigheter kan bare realiseres i et samfunn bygget på rettsstaten, demokrati og ytringsfrihet. Demokrati innebærer ikke bare retten til å velge hvem som skal ta de politiske beslutningene. Samarbeidsregjeringen vil legge vekt på borgerens rett til å ta egne beslutninger om det som angår egen hverdag og eget liv. Det enkelte menneske har krav på beskyttelse av sitt privatliv. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet. Et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Samarbeidsregjeringen vil legge vekt på å verne om retten til privatliv, både i forhold til private selskaper og offentlige etater. Demokratiet er avhengig av engasjement fra hver enkelt. Åpenhet og innsyn i forvaltningen er viktig for at alle borgere skal kunne orientere seg i og delta i folkestyret. Samarbeidsregjeringen vil arbeide for at avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Det lokale selvstyret styrkes og offentlighetsprinsippet må gjennomføres mer konsekvent. Kvinner og menn må gis like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Samarbeidsregjeringen vil bidra til å skape økt fleksibilitet i arbeidslivet, slik at det blir enklere å kombinere hensynet til omsorg og karriere. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 6

7 Arbeidet med likestilling mellom menn og kvinner må rette seg mot alle medlemmer av det norske samfunnet, uavhengig av religion og kulturell bakgrunn. Samarbeidsregjeringen legger innbyggernes frie valg av livsform og bosted til grunn, og ønsker livskraftige lokalsamfunn i distriktene så vel som i byområdene. Politikken må legges opp slik at friheten til valg av bosted er reell. Den private eiendomsrett er en forutsetning for personlig trygghet, uavhengighet, ansvar og god forvaltning av ressursene. Samarbeidsregjeringen vil videreutvikle selveierdemokratiet som stimulerer til spredning av eiendom. Det er en viktig politisk oppgave å gripe inn mot private og offentlige monopoler. Samarbeidsregjeringen vil motarbeide uheldig konsentrasjon av politisk og økonomisk makt. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 7

8 Kapittel 2: Internasjonal politikk Samarbeidsregjeringens utenrikspolitikk vil ha som overordnet mål å sikre sentrale verdier som frihet og rettferdighet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter. Å bekjempe fattigdom og sikre en bærekraftig utvikling vil stå sentralt ved siden av arbeidet for å ivareta spesifikt norske interesser. Samarbeidsregjeringen ser FN og det atlantiske fellesskap som viktige forankringspunkter for sin utenrikspolitikk. Etter som stadig flere problemer krever globale løsninger, må FN og de multilaterale institusjonene rustes til å håndtere et økende ansvar. Samarbeidsregjeringen vil arbeide for at Norge skal spille en viktig rolle for å styrke det internasjonale samarbeid og videreutvikle folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Innsats for utvikling og menneskerettigheter Samarbeidsregjeringen vil føre en utviklingspolitikk der fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Norge skal bidra aktivt til å oppfylle de internasjonale utviklingsmålene som er vedtatt av FN med tilslutning fra Verdensbanken, Det internasjonale Valutafondet og OECD. Samarbeidsregjeringen vil gjennom ensidige norske tiltak gi utviklingsland økt adgang til det norske marked. I internasjonale forhandlinger vil Samarbeidsregjeringen arbeide for at utviklingslandene får bedre adgang til markedene i industrilandene og for økonomisk og teknologisk bistand som kan gi landene økte inntekter til å finansiere egen utvikling. Norsk bistand skal i større grad bidra til å styrke utviklingslandenes egen økonomiske vekstkraft og demokratiske institusjoner og prosesser. Samarbeidsregjeringen vil legge vekt på å styrke ivaretakelsen av menneskerettighetene, lovverk og rettsstatsinstitusjoner, offentlige forvaltningssystemer og det sivile samfunn, samt bedre rammebetingelsene for investeringer og næringsutvikling. Samarbeidsregjeringen har som mål at norsk utviklingsbistand gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen Det vil bli lagt opp til bedre koordinering av den internasjonale og norske giverinnsatsen gjennom omlegging fra enkeltprosjekter til samlete sektorprogrammer i samarbeidslandene. Økt bistand skal gis ubundet. Satsing på utdanning, helse og sosiale tjenester, herunder bekjempelse av HIV/AIDS, prioriteres. Frivillige organisasjoners innsats vil utgjøre et viktig bidrag og supplement på bakgrunn av deres kompetanse og erfaring. Samarbeidsregjeringen vil gjennom gjeldslettetiltak bidra til å redusere de fattige landenes gjeldsproblemer. Dette innebærer aktiv oppfølging av den norske gjeldsletteplanen, og en utvidelse av gjeldsplanen til å omfatte enkelte mellominntektsland og land som nylig er kommet ut av en konfliktsituasjon. Samarbeidsregjeringen vil føre en aktiv menneskerettighetspolitikk både nasjonalt og internasjonalt. Handlingsplanen for menneskerettigheter skal prioriteres og følges opp. Dette gjelder både styrking av menneskerettighetsdialoger, tilfeller hvor det må reises kritikk mot brudd på menneskerettigheter i andre land og samarbeid med næringslivet om å ivareta respekten for menneskerettigheter og sosialt ansvar i internasjonal sammenheng. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 8

9 Samarbeidsregjeringen vil styrke asylinstituttet og sikre at praksis er i samsvar med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Samarbeidsregjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av utlendingsforvaltningen og tar sikte på en gjennomgripende reform av Utlendingsdirektoratet. forbedre utviklingslandenes markedsadgang til Norge, bl.a. ved å innføre nulltoll for alle varer fra de minst utviklede land (MUL). Også utviklingsland utenfor MUL-gruppen gis bedre handelsvilkår, herunder en viss økning av markedsadgangen for landsbruksvarer. være en pådriver for gjeldslette for fattige utviklingsland både internasjonalt og bilateralt gjennom den norske gjeldsplanen. øke norsk utviklingsbistand gradvis opp til 1 pst. av BNI innen legge større vekt på nasjonal politikk og godt styresett (good governance) i utviklingssamarbeidet. føre en aktiv menneskerettighetspolitikk nasjonalt og internasjonalt. En aktiv Europapolitikk Samarbeidsregjeringen vil føre en aktiv Europapolitikk gjennom EØS-avtalen og andre samarbeidsavtaler med EU, i våre nærområder og Norden samt OSSE og Europarådet. Samarbeidsregjeringen legger til grunn at Norges tilknytning til EU bygger på EØSavtalen. EØS-avtalen må utnyttes effektivt og utvikles i takt med nye behov. Det vil bli lagt vekt på åpenhet og god publikumsinformasjon om EØS-prosessene. Samarbeidsregjeringen tar sikte på å presentere en årlig stortingsmelding om EØSsamarbeidet. Når EU opptar nye medlemsland, vil også EØS-området utvides. Det er i Norges interesse at integrasjonen mellom øst og vest i Europa lykkes, og at de forskjellige land kan delta i et omfang og tempo som samsvarer med det enkelte lands forutsetninger og folkets syn. Samarbeidet med EU og EU-landene på områder som forskning, kultur og studentog elevutveksling bør videreutvikles. Samarbeidsregjeringen vil aktivt følge opp justissamarbeidet med EU om Schengen-relaterte saker. Bekjempelse av internasjonal terrorisme og annen kriminalitet på tvers av landegrensene blir stadig viktigere, og samarbeidsregjeringen ser et nært samarbeid med Europol som et nyttig supplement til det bredere internasjonale politisamarbeidet i Interpol. Samarbeidsregjeringen vil bygge videre på et godt naboskap med Russland, og vil aktivt bistå landets bestrebelser på å styrke demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene, forbedre miljøet og oppnå en stabil økonomisk og sosial utvikling. Samarbeidsregjeringen vil bygge ut nærområdesamarbeidet mellom de nordiske og baltiske land, og styrke Norges samarbeid med de baltiske land både politisk, økonomisk, kulturelt og på det mellomfolkelige plan. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 9

10 Forsvar og sikkerhet Norges forsvar og sikkerhet skal også i framtiden være fast forankret i NATO. Norge bør ha tett kontakt og dialog med EU om utviklingen av sikkerhets- og forsvarspolitikken (ESDP). Samtidig må OSSE styrkes som et alleuropeisk forum i arbeidet for sikkerhet og samarbeid i Europa. FN må styrkes og gjøres mer effektivt som forum for samarbeid for å sikre fred og sikkerhet og bekjempe terror og andre brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Samarbeidsregjeringen vil videreføre Norges innsats for fredelig konfliktløsning og forsoning. Samarbeidsregjeringen legger vekt på at Norge utvikler et moderne og sterkt nasjonalt forsvar, med evne både til å løse nasjonale forsvarsoppgaver og til å bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet. Evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering skal ivaretas. De særlige utfordringer i nord krever sterkt militært nærvær. Både i Norge og andre land må forsvaret gjennom en krevende omstilling og effektivisering for bedre å kunne å løse de utfordringer vi stilles overfor i det nye internasjonale trusselbildet ikke minst når det gjelder terrorbekjempelse. Samarbeidsregjeringen vil legge stor kraft inn på å gjennomføre den nødvendige omlegging av det norske forsvaret for å nå disse mål. Forsvaret trenger stabile og forutsigbare rammer for å kunne lykkes med den krevende omleggingen som nå skal gjennomføres. Samarbeidsregjeringen vil sørge for at den forsvarsstruktur som Stortinget har vedtatt, blir finansiert. Evnen til å håndtere nye sikkerhetstrusler må styrkes. Norge skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid mot terrorisme og andre anslag utenfra, det være seg fra stater eller andre grupperinger som ikke opererer innenfor rammene av folkeretten og internasjonale konvensjoner. Sårbarhet knyttet til svikt i livsviktig infrastruktur, herunder data- og telekommunikasjoner, mat- og drikkevannsforsyning, skal kartlegges og reduseres. Totalforsvaret skal revitaliseres og samarbeidet mellom sivil og militær sektor utvikles for å utnytte de samlede ressurser best mulig. Samarbeidsregjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding på bakgrunn av Sårbarhetsutvalgets innstilling. forankre norsk sikkerhetspolitikk i NATO. gjennomføre omleggingen av forsvaret i samsvar med den struktur som er vedtatt av Stortinget, og sørge for at den blir finansiert. gi forsvaret stabile og forutsigbare økonomiske rammer, slik at planlegging og gjennomføring av omstillingen kan skje så effektivt og rasjonelt som mulig. slanke staber og ledelsesfunksjoner for å frigjøre nye ressurser til forsvarets spisse ende. ivareta evnen til suverenitetshevdelse, kontroll og krisehåndtering på norsk territorium og i våre nære havområder. legge fram forslag til tiltak for å redusere sårbarheten i det moderne samfunn og styrke beredskapen mot terror, sabotasje og ulykker som truer nasjonens og befolkningens sikkerhet. bevare verneplikten som en bærebjelke i det norske forsvaret. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 10

11 Samarbeidsregjeringens politiske plattform 11

12 Kapittel 3: Økonomisk politikk Samarbeidsregjeringen vil føre en økonomisk politikk der hovedmålene er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Uansett utvikling i petroleumspriser og produksjon, vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt høyere enn inntektene fra petroleumssektoren. Samarbeidsregjeringen vil derfor legge vekt på tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i både offentlig og privat sektor. Samarbeidsregjeringen vil legge avgjørende vekt på langsiktighet i den økonomiske politikken. Samarbeidsregjeringen vil forbedre og sørge for stabile rammevilkår for næringsvirksomhet. Alle delene av den økonomiske politikken må virke sammen for å sikre målene om høy, stabil og bærekraftig økonomisk vekst. Finanspolitikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling i produksjon og sysselsetting. Finanspolitikken er også avgjørende for å bestemme størrelsen på offentlig og privat, herunder konkurranseutsatt, sektor. Siktemålet er å ha en konkurranseutsatt sektor om lag av samme omfang som i dag. Samarbeidsregjeringen har som målsetting å holde den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet i perioden lavere enn veksten i verdiskapingen for Fastlands-Norge. Partene i arbeidslivet har gjennom moderate lønnsoppgjør ansvaret for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og for å holde arbeidsledigheten lav. Pengepolitikken skal understøtte finanspolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling. Det legges opp til en videreføring av den pengepolitikken som ble trukket opp i St. meld. nr. 29 ( ), og som fikk bred tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 229 ( ). Retningslinjene for forsvarlig forvaltning av petroleumsinntektene, i tråd med årlig forventet realavkastning av Petroleumsfondet, vil bli videreført slik det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 29 ( ). Økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Samarbeidsregjeringen vil følge opp handlingsregelen for bruk av petroleumsfondet på en slik måte at effekten på inflasjon og rentenivå blir minst mulig. Omfanget av uttaket av petroleumsfondet, og hvilke områder meruttaket skal anvendes på, må tilpasses konjunktursituasjonen. Verdiskapingen og inntektssiden i statsbudsjettet kan styrkes gjennom økt arbeidsinnvandring og annen økt tilgang på arbeidskraft. Det gjør det mulig både å øke rammene for skatte- og avgiftsreduksjonene og å forbedre det offentlige tjenestetilbudet. I en situasjon med høy kapasitetsutnytting i økonomien tar samarbeidsregjeringen sikte på at om lag halvparten av realavkastningen av Petroleumsfondet kan brukes til skatte- og avgiftsreduksjoner. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 12

13 Skatte- og avgiftspolitikk Den internasjonale utviklingen innebærer økt konkurranse for norsk næringsliv. For å motvirke at de beste investeringene og forretningsideene flytter til land med mer konkurransedyktige rammebetingelser, er det nødvendig med en gradvis reduksjon av det samlede skatte- og avgiftsnivået for å styrke fastlandsøkonomiens kostnadsmessige konkurranseevne. Samarbeidsregjeringen vil styrke folks muligheter til å klare seg på egen inntekt, og gi større valgfrihet. Skatte- og avgiftslettelser er nødvendig for å oppnå dette. Samarbeidsregjeringen vil legge vekt på at også avgiftspolitikken er en sentral del av fordelingspolitikken. Samarbeidsregjeringen tar sikte på at det i løpet av stortingsperioden skal gjennomføres skatte- og avgiftslettelser på om lag 25 mrd. kr. I tillegg kommer oppfølging av vedtaket om fjerning av investeringsavgiften. fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig. fjerne avgiften på flyging av passasjerer. avvikle den midlertidige dobbeltskatten på utbytte, som forutsatt ved innføringen redusere avgiften på forbruk av elektrisk kraft. øke foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn for flerbarnsfamilier. redusere særavgiftene på grensehandelsutsatte varer. foreta en opprydding etter tjenestemomsutvidelsen, og blant annet unnta kjøreskoler, flere helsetjenester, trygghetsalarmer samt sørge for at merverdiavgiftsregelverket virker nøytralt for kommunenes beslutninger. heve innslagspunktet i toppskatten og øke bunnfradraget betydelig i påvente av en reform i skattesystemet. gjennomføre en reform av inntekts- og formuesbeskatningen, der det blant annet legges vekt på: - å øke bunnfradragene og redusere toppskatten, for å få et flatere og mer rettferdig skattesystem med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt. - at bedriftsbeskatningen skal være internasjonalt konkurransedyktig både når det gjelder sats og skattegrunnlag. - at norsk eierskap må styrkes bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten - endringer som gjør det mulig å fjerne delingsmodellen. Samarbeidsregjeringen legger vekt på at en slik reform må være grundig utredet, og at alle berørte parter får anledning til å medvirke til omleggingen. bedre opsjonsbeskatningen ved å forskyve skattleggingen til det tidspunktet aksjene realiseres. stimulere FoU i næringslivet gjennom skattesystemet, jfr. flertallsvedtak i Stortinget. lette avgiftsbelastningen ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 13

14 gjennomføre en omlegging av bilavgiftene, for å stimulere til sikrere og mer. miljøvennlige biler. fjerne skatt på arbeidsgivers betaling for behandling ved sykdom. foreta en full gjennomgang av avgifts- og tollsystemet, med sikte på lettelser, forenklinger og opprydding. øke fradraget for bidrag til frivillige organisasjoner til kr. forbedre avskrivningssatsene i selskapsbeskatningen. Statens eierskapspolitikk Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfattende, organisert på en rekke ulike måter og med ulike formål. I mange tilfeller oppstår det konflikter mellom statens roller som eier og kontrollmyndighet. I dag er ofte både eierskapet og kontrollmyndigheten for statlige selskaper samlet i samme departement. For å unngå rollekonflikter bør det statlige eierskapet samles i ett departement. Samarbeidsregjeringen går inn for at staten rydder opp i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige eierskap må begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Slike begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse, f. eks. særlige infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesverdier, hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsinnsats. Statlige virksomheter skal ikke tilby produkter og tjenester på rene markedsmessige vilkår som private kan gjøre like godt eller bedre. Offentlig eide selskaper har ofte dårligere avkastning på investert kapital og skaper mindre verdier enn tilsvarende private selskaper. I de fleste tilfeller kan fellesskapets interesser ivaretas like godt eller bedre gjennom utformingen av lovverk, rammebetingelser og utøvelse av kontrollmyndighet. Der det ikke foreligger spesielle begrunnelser for statlig eierskap bør staten derfor selge seg ut av virksomhetene. For flere statsselskaper vil det være positivt å få private inn på eiersiden, og å få mulighet til å skaffe seg strategiske partnere. Delprivatisering og børsnotering vil derfor være aktuelle virkemidler. fremme sak for Stortinget med forslag til retningslinjer for statlig eierskap. fremme en proposisjon for Stortinget med forslag om fullmakt til å redusere det statlige eierskapet der staten har direkte eierandeler. samle det statlige eierskapet i ett departement. Petroleumsfondet Arbeidet for å styrke menneskerettighetene bør også reflekteres i forvaltningen av Petroleumsfondet. Samarbeidsregjeringen vil ta i bruk den nye uttrekkingsmekanismen, som innebærer at man utelukker selskaper fra investeringsporteføljen dersom plasseringen i de aktuelle selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Det vil særlig gjelde konvensjonene om Samarbeidsregjeringens politiske plattform 14

15 landminer, kjemiske og biologiske våpen. Det gjennomføres en utredning av praktikable kriterier for også å ta bruk uttrekningsmekanismen ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene. Samarbeidsregjeringen vil utvide Miljøfondet knyttet til Petroleumsfondet. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 15

16 Kapittel 4: Miljø- og ressurspolitikk Miljø og ressursutfordringene er omfattende både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidsregjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Føre-var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres. Det miljøpolitiske perspektivet må være sektorovergripende. Her vil Nasjonal Agenda 21 være et viktig redskap. Klimapolitikk Landene som har forpliktet seg på Kyoto-avtalen, skal samlet redusere utslippene med fem prosent i perioden i forhold til 1990-nivå. Norge kan øke dem med 1 pst. Kyoto-avtalen åpner for at man kan nå målene ved felles tiltak som handel med utslippskvoter, felles gjennomføring og grønn utviklingsmekanisme. Dette skal imidlertid være et supplement til nasjonale tiltak. Nye tiltak og virkemidler skal også ta hensyn til industriens konkurranseevne. Samarbeidsregjeringen vil fremme en tilleggsmelding til Klimameldingen (St. meld. nr. 54 for ). Denne vil legge opp til en mer offensiv klimapolitikk. oppnå en vesentlig del av utslippsreduksjonen gjennom nasjonale tiltak. fremskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem og ikke vente til Kyotoprotokollens forpliktelsesperiode. legge frem nye nasjonale tiltak for å oppnå demonstrerbar fremgang innen 2005 i henhold til Kyotoprotokollen. fortsatt benytte prinsippet om grønn skatt i miljøpolitikken. CO 2 -avgift skal fortsatt være et viktig klimapolitisk virkemiddel. De sektorer som blir omfattet av et kvotesystem skal ikke samtidig betale CO 2 -avgift. Energipolitikk Energipolitikken skal fremme verdiskaping og baseres på målet om en bærekraftig utvikling. Det er nødvendig med en aktiv politikk som begrenser energiforbruket mer enn om utviklingen overlates til seg selv, blant annet gjennom tiltak som sikrer økt energieffektivitet. Norge har fra naturens side alle forutsetninger for å bli Vest-Europas ledende energileverandør. I tillegg har norske fagfolk og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Endringene i internasjonal oljeindustri og liberalisering av elektrisitets- og gassmarkedet i EU skaper derfor store forretningsmessige muligheter for Norge som energinasjon. stimulere til utbygging av infrastruktur for vannbåren varme. Gjennom byggeforskriftene bør det innføres krav til mer effektiv bruk av energi i bygninger, og vannbåren varme i større bygg. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 16

17 arbeide for at bevilgningene til forskning på teknologiutvikling og nye fornybare energikilder, herunder hydrogen, økes. arbeide for et stabilt marked for nye fornybare energikilder. I den forbindelse vurderes et pliktig grønt sertifikat-marked, jfr. det som er under utarbeidelse i EU. ha som mål at det innen 2010 i Norge skal være fornybare energikilder tilsvarende produksjon av minst 3 TWh fra vindkraftanlegg og minst 4 TWh fra Vannbåren varme basert på fornybare varmekilder. Dette gir en kostnad på om lag 5 mrd kr. over 10 år. Vassdrag Samarbeidsregjeringen mener at potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. Samarbeidsregjeringen vil på denne bakgrunn foreta en gjennomgang av vassdragsvernet. Eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av minikraftverk økes. Bruk av naturgass i Norge I dag blir så godt som all gass fra norsk sokkel eksportert til utlandet. Samarbeidsregjeringen vil i større grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. Det er således behov for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands. Samarbeidsregjeringen vil øke den offentlige forskningsinnsatsen knyttet til bruk av naturgass og hydrogen. I en introduksjons- og utviklingsfase vil det være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur for gass. Støtten må være innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser. Samarbeidsregjeringen vil legge fram en stortingsmelding med en helhetlig strategi for bruk av naturgass. Petroleumssektoren Samarbeidsregjeringen mener det er viktig å sikre at petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansiering av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet også i fremtiden. Det må derfor legges til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer, og at norske selskaper kan styrke sin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt. Samarbeidsregjeringen vil derfor legge til rette for industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og få kostnadene ned. Verdiene vil i stigende grad skapes av teknologi og annen menneskelig innsats. Det krever økt satsing på forskning og teknologiutvikling. Den samlede industrielle klyngen må derfor sikres rammevilkår som gjør dette mulig. Dette kan bidra til økt internasjonalisering og store positive ringvirkinger for det norske samfunn. Samarbeidsregjeringen vil bygge videre på den brede enighet som er etablert om petroleumspolitikken (bl.a. i Innst.S.nr.198 ( ) om eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE.) Samarbeidsregjeringens politiske plattform 17

18 Samarbeidsregjeringen vil legge frem en ny vurdering av restruktureringspotensialet på sokkelen og mulige tiltak som kan maksimere statens inntekter. Gasskraft Samarbeidsregjeringen legger til grunn Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 122 ( ) om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land. Samarbeidsregjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO 2 -frie gasskraftverk. For å fremskynde CO 2 -frie gasskraftverk innføres det en tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slike gasskraft tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå. Det forutsettes at ordningen kan gjennomføres innenfor rammen av EØS-avtalen. På det tidspunkt CO 2 -frie gasskraftverk realiseres, innføres samme vilkår for produsenter av nye fornybare energikilder (bioenergi, vindkraft m.v.). Bevilgningen via Norges forskningsråd til energiforskning økes med 100 mill. kr. over 2 år. Forskningsprogrammene skal blant annet omfatte renseteknologi, energieffektivitet og kommersiell anvendelse av CO 2. Det etableres et eget samarbeidsprogram med industrien med sikte på å realisere CO 2 - frie gasskraftverk. Ulike modeller for hvordan dette kan organiseres og finansieres vurderes. Det foretas umiddelbart en nasjonal og internasjonal undersøkelse av den teknologiske og miljømessige status knyttet til etablering av gasskraftverk, herunder best tilgjengelig miljøvennlig teknologi. Samarbeidsregjeringen vil på den bakgrunn foreta en løpende vurdering av kravene i utslippstillatelsene for Naturkraft AS og Industrikraft AS i forhold til forurensningslovens 18 pkt. 3. Vurderingen skal bygge på at ny teknologi er kommersielt tilgjengelig. Statens eventuelle deltakelse i finansiering/eierskap i gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke subsidierer gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Statens eventuelle bidrag skal avgrenses til merkostnader knyttet til andre formål. Inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyotoprotokollen forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO 2 -fri teknologi. Havmiljø og petroleumsvirksomhet Miljøet er særlig sårbart langs kysten av Nord-Norge og i Barentshavet. Samarbeidsregjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet gjennom en egen stortingsmelding. Målsettingen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Det er særlig viktig å foreta en vurdering og interesseavveining for områder hvor petroleumsaktivitet kan kollidere med viktige miljøinteresser. Dette gjelder bl.a. Barentshavet. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 18

19 foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet. legge opp til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet. foreta en vurdering av petroleumsfrie fiskerisoner. Vurderingen skal omfatte områdene fra Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet. sikre at målet om 0-utslipp til havs blir realisert. styrke kyst- og oljevernberedskapen i Nord. styrke miljøforskning, deriblant øke kompetansen knyttet til utfordringer som ligger i skjæringspunktet mellom petroleumsaktivitet, fiskeri og miljø. Det legges opp til en tidsmessig forskyvning av behandlingen av Snøhvit-prosjektet. Dette skal sikre at de vanlige saksbehandlingsrutiner for utbyggingsprosjekter følges, og at de miljømessige konsekvensene av prosjektet gjennomgås. Ved behandling av plan for utvikling og drift (PUD) for Snøhvit skal de miljømessige innvendingene fra høringsinstansene gjennomgås, og det skal tas hensyn til innvendinger som er fremmet av aktuelle fagmyndigheter. Det legges opp til at Snøhvit-prosjektet betaler CO 2 -avgift når prosjektet er realisert. Snøhvit er et gassprosjekt. Dette innebærer at det ikke er aktuelt å utvinne oljen fra feltet. På denne bakgrunn kan en samarbeidsregjering akseptere en realisering av Snøhvitprosjektet. Biologisk mangfold Samarbeidsregjeringen har som mål å sikre et like stort artsmangfold i norsk natur i fremtiden som i dag. Dette krever vern av truede arter og en arealbruk som tar hensyn til det biologiske mangfoldet. opprette et overvåkningsprogram for biologisk mangfold innen prioritere barskogvernet blant annet ved å tilføre tilstrekkelige ressurser til for å sikre erstatning, samt ved å foreta en evaluering av verneomfanget med sikte på en styrking. Ved eventuelt vern skal det så langt som mulig foretas makeskifte mellom berørte grunneiere og staten. Det må satses sterkere på metoder for kombinasjoner av vern og bruk av skog. verne om villaksen. En samarbeidsregjering slutter seg til prinsippene om Nasjonale laksevassdrag og Nasjonale laksefjorder som viktige bidrag til en langsiktig bevaring av villaksen. Dette krever forsterking av innsatsen for å berge villaksen. legge frem en stortingsmelding om rovdyrforvaltningen. Målsettingen for en ny gjennomgang må være å utvikle en politikk som gjør det mulig å kombinere levedyktige rovdyrstammer med utnyttelse av utmarksressurser. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 19

20 Øvrige miljøspørsmål forsterke innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder. gjennomføre en handlingsplan for å bekjempe PCB-forurensning. forsterke engasjementet mot utslipp fra Sellafield-anlegget. styrke innsatsen for atomsikkerhet i Nordvest-Russland. legge vekt på miljøhensynene når kulldriftens framtid på Svalbard skal vurderes. legge opp til tiltak som kan bidra til å nå målene i Göteborgprotokollen (for SO 2, NOX og VOC-forbindelser). Ved eventuell bruk av frivillige avtaler bør avtalene forankres rettslig, og oppfølgingen overvåkes. kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen. sikre naturområder for friluftsliv i et samarbeid mellom myndigheter. organisasjoner og rettighetshavere. Egnede arealer som blir frigjort på grunn av omlegging av det norske forsvaret og fyrvesenet legges ut til friområder. styrke kulturminnevernet gjennom opprettelsen av et eget kulturminnefond. tilstrebe en avfallspolitikk der gjenvinning er det primære, forbrenning det sekundære, med deponering som siste alternativ. arbeide for å redusere støyplagen med 25 pst. innen 2010 i forhold til nivå. legge vekt på etisk forsvarlig dyrehold. opprettholde hovedprinsippet om forbud mot motorferdsel i utmark. Kommunenes rolle i motorferdselforvaltningen (utmark og vann) klargjøres, uten at man svekker formålet med loven. Lokale forskrifter kan fravike hovedprinsippet, forutsatt at dette ikke medfører fare eller ulempe for andre interesser. Samarbeidsregjeringens politiske plattform 20

3ROLWLVNJUXQQODJIRUHQ 6DPDUEHLGVUHJMHULQJ + \UH.ULVWHOLJ)RONHSDUWL 9HQVWUH. )UDPIRUKDQGOHWSn6HP*MHVWHJnUG$VNHU WLORNWREHU

3ROLWLVNJUXQQODJIRUHQ 6DPDUEHLGVUHJMHULQJ + \UH.ULVWHOLJ)RONHSDUWL 9HQVWUH. )UDPIRUKDQGOHWSn6HP*MHVWHJnUG$VNHU WLORNWREHU 3ROLWLVNJUXQQODJIRUHQ 6DPDUEHLGVUHJMHULQJ 8WJnWWDY + \UH.ULVWHOLJ)RONHSDUWL 9HQVWUH )UDPIRUKDQGOHWSn6HP*MHVWHJnUG$VNHU WLORNWREHU ,11+2/'6)257(*1(/6(,QQOHGQLQJ.DSLWWHO9HUGLJUXQQODJ Ny regjering, ny politikk

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Dir. Svein Sundsbø, Norsk Industri Kort disposisjon Rammebetingelser for bruk av gass, intensjoner og lovverk Politisk vilje kommunikasjon

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti.

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti. Miljøpartiet De Grønne Nettside: www.mdg.no/ Telefon: (+47) 23 69 94 11 E-post: mdg@mdg.no Adresse: Skippergata 33, 0154 Oslo Dette er et utkast. Landsmøtet i april 2013 vedtar nytt prinsipprogram. Grønne

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Statusrapport for Samarbeidsregjeringen

Statusrapport for Samarbeidsregjeringen Rapport Statusrapport for Samarbeidsregjeringen 22. juni 2005 SMK FOTO Statusrapport for Samarbeidsregjeringen 22. juni 2005 Statusrapport for Samarbeidsregjeringen 22. juni 2005 I dette politiske regnskapet

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min. 1 Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.) Kjære alle sammen, Takk for invitasjonen! Da vi for litt over ett år

Detaljer

MULIGHETER FOR ALLE. Høyres prinsipprogram Vedtatt av Høyres landsmøte 2008

MULIGHETER FOR ALLE. Høyres prinsipprogram Vedtatt av Høyres landsmøte 2008 MULIGHETER FOR ALLE Høyres prinsipprogram Vedtatt av Høyres landsmøte 2008 «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene

Detaljer

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Åpning av Vrådalskonferansen 2008 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Et romslig og liberalt Aurskog- Høland

Et romslig og liberalt Aurskog- Høland Et romslig og liberalt Aurskog- Høland Venstre prioriterer folk først. Vi er der for deg!» Anna Sofie Mørland Venstres førstekandidat i Aurskog-Høland 35017_Brosjyremal 2011 A6 8s.indd 1 27.06.11 13.13

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer