Saksnr./Arkivkode Saksbehandler Sted Dato 04/ U63 LIV KARI FLATEN DRAMMEN RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSSAKER

Transkript

1 Notat Til Fra Bystyrekomité oppvekst og utdanning Rådmannen Saksnr./Arkivkode Saksbehandler Sted Dato 04/ U63 LIV KARI FLATEN DRAMMEN RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSSAKER Hensikt Hensikten med notatet er å le gge til rette for drøfting av overordnede målsettinger for bevillingspolitikken i Drammen, som grunnlag for utforming av retningslinjer for bevillingssaker Innledning Praksis i inneværende bevillingsperiode Gjeldende retningslinjer har til hensikt å hindre uønskede virkninger av salg og skjenking av alkoholholdig drikk, gjennom bestemmelser som bidrar til å skjerme de yngste aldersgruppene for alkoholeksponering, og gjennom å legge til rette for at alkoholomsetning kan foregå innenfor forsvarlige rammer. For øvrig er hensikten med retningslinjene å skape forutsigbare rammevilkår for dagligvarehandelen og restaurantnæringen. Drammen kommunes praksis i bevillingsvedtak i tidsrommet 2000 til 2004 kan kort beskrives slik: Med unntak av situasjoner hvor man har ønsket å ta særskilte hensyn til ferdsel, støyfare, nærhet til boliger e.l., så har de fleste bevillingssøknader blitt innvilget, som omsøkt. Nærmere beskrivelse av praktisering av retningslinjene og vurdering av hvilken effekt enkeltbestemmelser har hatt, gis i beskrivelse de enkelte punktene. Følgende bevillinger utøves: Salgsbevillinger i utsalgssted: for øl og rusbrus i dagligvareutsalg 34 for øl og rusbrus i annet utsalg (hentelageret på Aass bryggeri) 1 Skjenkebevillinger Skjenkebevillinger for øl og vin 11 Skjenkebevillinger for øl, vin og brennevin 65 alminnelige bevillinger 69

2 side 2 for sluttet selskap 8 barer 22 diskotek 10 pub 10 spiserestauranter 27 kaféer 30 selskapslokaler 10 bevertningssteder som kan holde åpent til kl antall steder med krav om godkjente ordensvakter 24 utendørsareal hvor estetiske krav skal oppfylles 16 I kommunens bo- og servicesentre er det gitt skjenkebevilling for omsetning av øl og vin i kafeteriaer. Sykehjemsbeboernes bruk av alkohol for øvrig er å regne som privat konsum, og dermed ikke underlagt bevillingsplikt. I tidsrommet har man ved brudd på bevillingsvilkårene i en del tilfeller framsatt skriftlig advarsel om mulig inndragning. Det er forberedt inndragningssak ved noen få tilfeller av brudd på bestemmelsene om skattemessig vandel, hvorpå restanser har vært betalt før sakene kom til politisk behandling. I en del tilfeller hvor kommunen har fått melding fra politiet eller skattemyndighetene om manglende oppfyllelse av vandelskravene, har de aktuelle aktørene valgt å selge seg ut av/trekke seg fra virksomheten, og på den måten unngått å få et inndragningsvedtak mot virksomheten. Det er således i denne perioden ikke truffet inndragningsvedtak. Føringer for tidsrommet Kommuneplan for Drammen angir som som et mål å øke graden av forutsigbarhet vedrørende kommunens vurderinger og håndteringen av næringslivets henvendelser, og å sikre kvalitet på kommunens service overfor næringslivet. Dette målet bør også gjenspeiles i utforming av retningslinjer og bevillingspolitikk i kommende bevillingsperiode. Hensynet til forutsigbarhet for næringen og for befolkningen generelt bør som nevnt stå sentralt. Anvisninger på hvilke tidsrammer og øvrige bevillingsvilkår som skal gjelde for ulike typer virksomhet, bidrar til å øke forutsigbarheten. Likeledes bør retningslinjene harmonere med kommunens planer for byutvikling generelt og sentrumsutvikling spesielt, slik at de angir hvilke løsninger kommunen har valgt, blant annet i forhold til skjenkesteders beliggenhet, tidsrammer i ulike områder og kombinasjon boliger/næringsvirksomhet. Kommuneplan for Drammen angir verdigrunnlaget for utvikling av såvel bysentrum som nærmiljøer. Det offentlige rom skal være tilgjengelig for alle. Det skal legges spesielt til rette for funksjonshemmede og eldre. Dette nødvendiggjør visse valg når det gjelder disponering av fortau og andre offentlige områder til ulike aktiviteter, såsom ferdsel/vrimleområder, næringsvirksomhet osv. Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur. Det skal legges til rette for sterk konsentrasjon av handels- og servicetilbud i byens sentrum. I et slikt bilde hører også et variert tilbud av bevertningssteder med. I Kommuneplanen skisseres behov for en aktiv fortettingspolitikk i sentrale områder, både for å utvikle et økt boligtilbud, og for å føye et aktivt boligmiljø inn i sentrum. Tyngden i befolknings-

3 side 3 og boligutvikling forutsettes å komme i sentrum og sentrumsnære områder. Det skal utvikles fysiske og sosiale forutsetninger for trygghet og et godt liv, både i egen bolig og i det offentlige rom. Sosial kontroll bør bedres såvel i nærmiljøene som i bysentrum. Ambisjonen og utfordringen er utvikling av den gode byboligen. Dette innebærer boligbygging i områder som tidligere ikke var ansett som egnet, blant annet i nærhet av kvelds- og nattåpen virksomhet, som for eksempel skjenkesteder, men også boliger med den kvalitet det gir å ha nærhet til butikker, kulturelle begivenheter, annen underholdning osv. Elementer som bygningskvalitet, lydisolasjon, tidsrammer for underholdningsaktivitet og lokaliseringsspørsmål, må tilpasses til hverandre, dersom målet om den gode byboligen i et levende og mangfoldig bysentrum, skal nås. Ungdomsundersøkelse i Drammen 2003 Med et utvalg på totalt 1556 spurte, hadde undersøkelsen en svarprosent på 77,0. Gjennomgående viste målt risikoadferd en nedgang fra 1999 til Dette gjaldt for røyking, alkoholbruk, bruk av illegale rusmidler og slåssing. Med innføring av rusbrus i butikker ser det totale alkoholforbruket blant ungdom til å ha blitt betydelig redusert. I 1999 oppga 14,8 % av ungdommen at de hadde vært beruset, i 2003 var dette tallet sunket til 8,6%. Bruken av illegale rusmidler ser også ut til å ha gått betydelig ned fra I 1999 svarte 5,4 % at de hadde brukt hasj. I 2003 var det 2,7 % som svarte at de hadde brukt hasj minst én gang. 1,6 % oppga å ha brukt enten amfetamin eller ecstacy, i 1999 var tallet 2,7%. Trendene er positive og tyde på at Drammens totalinnsats på forebyggende arbeid har medvirket til å redusere bruk av rusmidler i ungdomsmiljøene. Det er likevel viktig fortsatt å være på vakt. Undommens bruk av rusmidler har tross alt i løpet av 1990-tallet fordoblet seg, og forskning viser at det er en klar sammenheng mellom tidlig røykestart og alkoholdebut, og utprøving av hasj og andre illegale rusmidler. Det vil være naturlig å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse cirka hvert fjerde år. Alkohollovens plankrav m.v. Alkoholloven inneholder krav om utarbeidelse av en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen bør angi de alkoholpolitiske hovedmål og delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, og de virkemidlene som vil tas i bruk for å nå målene. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan vil bli utarbeidet og framlagt til politisk behandling høsten Som ledd i utarbeidelse av Rusmiddelplan vedtok bystyret retningslinjer for bevillingssaker. Retningslinjene ble justert ved bystyrevedtak og Gjeldende retningslinjer er trykt vedlegg 1. Retningslinjer for bevillingssaker vil bli lagt til grunn ved behandling av fornyelse av salgs- og skjenkebevillinger sommeren Fornyelsessakene, som omfatter 36 salgsbevillinger og cirka 80 skjenkebevillinger, vil etter planen bli behandlet av formannskapet i august. Av den grunn tas det sikte på sluttbehandling av retningslinjene i bystyret i juni Retningslinjene vil følge Ruspolitisk strategi- og handlingsplan som vedlegg.

4 side 4 Rammer for skjønn Det framgår av alkoholloven 1-7a at kommunen, når den skal vurdere om bevilling bør gis, blant annet kan legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som er sentrale i driften av virksomheten er egnet til å ha salgs- eller skjenkebevilling. Det er trukket vide rammer for hvilke hensyn kommunen kan vektlegge ved avgjørelse av en bevillingssøknad. Alle hensyn som fremmer alkohollovens formål er relevante. Det kan også til en viss grad legges vekt på andre hensyn enn de som direkte fremmer lovformålet. Hensyn som knytter seg til generelle samfunnsinteresser, eller til lokale alkoholpolitiske vurderinger, til vurdering av det enkelt omsetningssted og den enkelte bevillingssøker, er relevante. Alkoholloven vil bli omfordelt , og finnes for øvrig på Lovdatas sider på internett: Kommentarer til de enkelte bestemmelser Nedenstående kommentarer er utarbeidet på grunnlag av administrative drøftinger, hvor blant annet Senter for rusforebygging, Senter for oppvekst og Bygge- og bevillingssaker har vært involvert. Politiets forebyggende enhet har også deltatt i drøftingen. Man tok utgangspunkt i følgende spørsmål: Er retningslinjene hensiktsmessig utformet, jf målsettingen med dem? Bidrar retningslinjene til å redusere barns og unges tilgjengelighet til alkohol? Hvilke justeringer foreslås for å oppnå best mulig virkning? Bidrar retningslinjene til å redusere ordensproblemer i sentrum og å skape forsvarlige rammer rundt alkoholomsetning? Hva bør justeres? Kan utvidet tidsramme utendørs tilrås, jf forhold til beboere i sentrum m.v.? Punkt 1 Bevillingsperiodens lengde Kommunal bevilling til salg og skjenking kan gis for perioder inntil fire år, se alkoholloven 1-6 annet ledd. Fire års bevillingsperioder bidrar til å oppfylle Kommuneplanens mål om å øke graden av forutsigbarhet vedrørende kommunens vurderinger og håndteringen av næringslivets henvendelser. Alkoholbevillinger gis for fire år av gangen i de fleste større bykommuner, og var også praktisert i Drammen i en periode på 1990-tallet. Kortere bevillingsperioder gir kommunen mulighet til hyppigere å kunne vurdere bevillingsspørsmålet på fritt grunnlag. Erfaringen ved fornyelse av akoholbevillinger viser imidlertid at såfremt vandelskravet er oppfylt, så innvilges de fleste søknadene. Vandelskravet er forutsatt å skulle være oppfylt til enhver tid, gjennom hele bevillingsperioden, og bevillingen kan inndras dersom så ikke er tilfellet. Derfor har ordningen med to års bevillingsperioder i praksis liten betydning for arbeidet med å opprettholde lovmessige krav til bransjen.

5 side 5 Punkt 2 og 3 Skjenking i nærheten av idrettsarenaer/ved idrettsarrangement/arrangement beregnet på barn og unge Kommunens praksis kan beskrives slik: Skjenkebevilling har vært utøvd i fire år i kaféen ved Skoger Golfbane. Skjenkebevilling har vært utøvd i to år ved Bowling 1 Drammen, under diskotekarrangement fredag og lørdag kveld. Bevilling har vært nektet til bruk i ordinær åpningstid i bowlinghaller. Imidlertid er Bowling 1's bevilling nylig utvidet til også å omfatte et eget VIP-rom i ordinær åpningstid. World Cup sprint er arrangert to ganger i Drammen sentrum. Skjenking foregår i den anledning i mange faste og noen provisoriske arenaer før/under/etter arrangementet. Ved større idrettsarrangement på Marienlyst gis det fra tid til annen skjenkebevilling i forbindelse med arrangørevenementer. Mer marginal i forhold til idrettsbegrepet er trolig virksomheten på Drammen travbane, hvor det i en årrekke har vært utøvd skjenkebevilling i kafé/restaurant/pub. Administrasjonen erfarer at det i økende grad fremsettes "krav" om at skjenkevirksomhet skal foregå i tilknytning til idrettsarrangement og i tilknytning til arenaer som frekventeres av barn og unge. Det bør derfor stilles spørsmål ved berettigelsen av å opprettholde punktene 2 og 3, hensett til at retningslinjene jo bør beskrive kommunens realpolitikk i bevillingssaker. Punkt 4 Aldersgrenser brennevinsskjenking I nattåpne arenaer hvor det samles mange gjester vil det erfaringsmessig ikke være mulig å opprettholde en alderskontroll i forbindelse med utlevering og konsum av alkohol. I samsvar med retningslinjenes punkt 4 er det derfor knyttet et vilkår til eksisterende brennevinsbevillinger i nattåpne skjenkesteder med stort publikumstall, om at personer under 20 år ikke skal gis adgang etter kl 21.00, med mindre de er i følge med foresatte. Dersom bystyret velger å beholde dette punktet, foreslås ordlyden endret slik at den samsvarer med nevnte vilkår, for eksempel slik: Til brennevinsbevilling i nattåpne skjenkesteder kan det knyttes vilkår om at personer under 20 år ikke skal gis adgang til noen del av etablissementet etter kl 21.00, med mindre de er i følge med foresatte. Punkt 5 Ordningen med krav om godkjente, kursede ordensvakter anses for et effektivt virkemiddel for å sikre en akseptabel ramme rundt skjenkingen og medvirke til ro og orden i bysentrum. Punkt 6 Automatspill kombinert med alkoholkonsum Det refereres til den drøftingen som lå til grunn for innføring av punktet i gjeldende retningslinjer, av rusmiddel-/avhengighetsproblematikk knyttet til kombinasjonen skjenkevirksomhet og høyintensitetsspill, såsom utbetalingsautomatspill.

6 side 6 I samsvar med retningslinjenes punkt 6 avslo formannskapet, ved behandling av fornyelsessaker i juni 2002, å godkjenne driftskonsept som inkluderte oppstilling av utbetalingsautomatspill i eller i tilknytning til diverse skjenkesteder. Imidlertid ble skjenkebevilling tilstått ett skjenkested som har slike spill oppstilt i eller i tilknytning til skjenkelokalet, nemlig Bowling 1 Drammen AS, som fikk bevilling til bruk ved diskotekarrangement fredag og lørdag kveld. Administrasjonen mener for sin del at kombinasjonen alkoholkonsum/høyintensitetsspill i et samfunnsmessig perspektiv ikke er heldig. Imidlertid bør retningslinjene gjenspeile Drammen kommunes valgte realpolitikk også på dette området. Dersom gjeldende linje ønskes videreført, bør derfor punkt 6 fjernes. Punkt 7 Rusfrie arrangement i skjenkesteder Det refereres til følgende initiativ fra ordføreren overfor bystyrets gruppeledere, gjengitt fra hans E- post av : "Hva mener ungdomsrådet er positivt på den ene siden og betenkelig på den andre siden ved at ett eller flere av byens skjenkesteder gir et alkoholfritt tilbud til ungdom under 18 år, når de ellers holder alkoholserveringen stengt? I spørsmålet om kommunen skal gi tillatelse til ett eller flere skjenkesteder, slik at skjenkestedene også kan være vertskap for et alkoholfritt tilbud, hva vil ungdomsrådets råd være?" Protokoll fra ungdomsrådets drøfting av saken vil bli framlagt I ungdomsmiljøer etterlyses "et sted å være", spesielt i helgene. Ettersom det er et faktum at en del unge trekker til bysentrum eller til andre steder der det er noe å oppleve, bør unge tilbys et sted å samles. Det forutsettes at et eventuelt kommunalt initiativ på området drøftes i forbindelse med rusmiddelplanen som skal utarbeides. Det kan anføres rusmiddelpolitiske argument mot at slike samlinger skal finne sted i ordinære skjenkesteder. Ettersom det er et uttalt mål å forsinke unges alkoholdebut og motvirke rekruttering av unge til skjenkestedene, vil et skjenkested være uegnet som ramme for ungdomssamlinger. Dernest vil en restauratør naturlig nok først og fremst ha profittperspektivet for øyet. Profitthensyn vil kunne bidra til svekkelse av andre kvaliteter man kan ønske å legge inn i et rusfritt ungdomstilbud. Som argument til fordel for at det gis tillatelse til rusfrie arrangement i skjenkesteder, kan det anføres at slike arrangement vil bidra til å dekke et hittil udekket behov for et sted å være. Arrangementene vil kunne foregå til en viss grad i kontrollerte former, ved at det stilles krav om vakthold m.v. Arrangementene vil til en viss grad kunne erstatte mer tilfeldige, ukontrollerbare private fester, eller de vil for noen unge sin del kunne være et alternativ til å drive formålsløst i bysentrum eller til å forsøke å komme inn på skjenkesteder. Det er et faktum at det i en del tilfelle brukes alkohol og illegale stoffer der unge samles. Uansett hvor god kontroll man eventuelt fører, er det neppe tenkelig at arrangement som samler mange unge vil kunne garanteres å være rusfrie, i den forstand at ingen av deltakerne er rusmiddelpåvirkede eller bruker rusmidler under arrangementet. Dersom man vil satse på ungdomsarrangement i skjenkesteder, bør ordningen etableres som et prøveprosjekt, ettersom det er betydelig usikkerhet knyttet til rusmiddelpolitiske, sosiale og ordensmessige sider ved slike arrangement. Det bør settes vilkår som tilfredsstillende vakthold,

7 side 7 inkludert politivakthold, som betales av bevillingshaver. Videre bør det være et vilkår at bevillingshaver forplikter seg til aktivt å arbeide forebyggende i forhold til rusmiddelbruk. Ordningen bør koordineres tidsmessig, slik at tillatelsen fordeles på de ulike aktuelle skjenkestedene. Ordningen bør begrenses til fredag kveld og lørdag kveld. Det vil ikke kunne påregnes økonomiske støtte til arrangement i privat regi. Politivedtekt for Drammen har bestemmelser om at barn under 15 år ikke har adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning som varer etter kl 22, uten i følge med foreldre eller andre foresatt. Også av hensyn til at det ikke bør være for stor aldersmessig spredning på denne type arrangement, tilsier at aktuell aldersgruppe bør være fra 15 til og med 17 år. Arrangementene bør avsluttes senest kl 24. En mulig omformulering av punkt 7 er følgende: Det settes som vilkår for bevillingstilståelse at skjenkestedet ikke fritt kan iverksette arrangement beregnet på unge under 18 år, som for eksempel alkoholfrie diskotek o.l. Dersom forholdene ligger til rette for deg, kan det likevel, som en prøveordning, gis tillatelse til alkoholfrie arrangement i skjenkesteder, beregnet på aldersgruppen fra 15 til og med 17 år, på nærmere angitte kvelder innenfor tidsrammen fra kl til kl Vilkår for slike arrangement er at bevilingshaver sørger for tilfredsstillende vakthold, herunder politivakthold, at bevillingshaver i denne sammenheng forplikter til aktivt å arbeide forebyggende i forhold til rusmiddelbruk, og at bevillingshaver for øvrig påser at arrangementet foregår i ordensmessig og sosialt akseptable former. Punkt 8 Punktet er knyttet som vilkår til salgsbevillingene for øl/rusbrus, og har trolig sin berettigelse, særlig tatt i betraktning de nye produktene som tilbys i butikkene og som er spesialdesignet for unge konsumenter. Punkt 9 Tidsrammer i utsalgssteder Alkohollovens normaltidsramme er fra kl 08 til kl 18, og fra kl 08 til kl 15 på dag før søn- og helligdag, se alkoholloven 3-7. Kommunen kan utvide tidsrammen, men ikke ut over maksimaltiden som er fra kl 08 til kl 20(18). Gjeldende tidsramme sammenfaller med maksimaltidsrammen. Ettersom faste utsalgssteder, ifølge lov om helligdager og helligdagsfred, skal stenge kl 16, og ølsalg følgelig må opphøre på samme tidspunkt, kan dette med fordel tas med i retningslinjenes punkt 9, for eksempel slik: Tidsrammer for salg og utlevering av alkohol i utsalgssteder: fra mandag til fredag mellom kl og kl 20.00, jul-, påske- og pinseaften mellom kl og kl 16.00, jf lov om helligdager og helligdagsfred 5 første ledd, øvrige dager før helligdag mellom kl og kl Punkt 10

8 side 8 Lovgrunnlaget er som følger: Tidsrammer for skjenking er fastsatt i alkoholloven 4-4. Normaltiden for øl og vin er fra kl 08 til kl 01, maksimaltiden fra kl 06 til kl 03, normaltid for brennevin er fra kl 13 til kl 24, maksimaltid til kl 03. I henhold til serveringsloven 15 kan et serveringssted holdes åpent fra kl 06 til kl 01, med mindre kommunen fastsetter annet i forskrift. Kommunen kan når særlige grunner foreligger gjøre unntak fra gjeldende åpningstidsbestemmelser for det enkelte serveringssted. Retningslinjene bør inneholde bestemmelser som skaper forutsigbarhet for restaurantbransjen, som ivaretar sentrumsbeboeres behov for ro og trygghet, og som i størst mulig grad sikrer trygge og ordnede forhold i bysentrum. Som nevnt innledningsvis, har kommunen som mål utvikling av den gode bybolig, som kjennetegnes av nærhet til et variert kultur- og underholdningstilbud og et pulserende bysentrum, samtidig som kvaliteter som nattero og trygghet er ivaretatt. Forutsigbarhet både for næringene og for den som vil etablere seg i bolig i bysentrum, vil øke dersom det utarbeides "kjøreregler" som i størst mulig grad bilegger mulige interessemotsetninger mellom beboere og for eksempel restaurantbransjen. Dette kan gjøres ved at man avsetter visse områder til nattåpen skjenkevirksomhet, mens andre områder skjermes. Man kan også tydeliggjøre ved bestemmelser i retningslinjene, at etablering av bevertningssted i umiddelbar nærhet av boliger, vil utløse behov for vurdering av bygningskonstruksjon, lydisolasjon, lydmålinger m.v., og at det for eksempel settes generelle begrensninger på hva slags virksomhetstype og tidsrammer som godtas. Som følge av at det i Drammen og en rekke andre byer er etablert skjenkesteder med lukketidspunkt kl eller kl 03.30, har tidsrommet for når en del av stedene er åpne, blitt tilsvarende forskjøvet. Vanligvis er det aktivitet i byens diskotek først etter midnatt. Ofte har gjestene vorspiel hjemme eller på et annet skjenkested før de oppsøker et diskotek. Det kan argumenteres for og imot ordningen med utvidet tidsramme. Rent alkoholpolitisk ville antakelig tidligere lukketidspunkt gi en viss gevinst, ettersom tidsforløpet for hvor lenge man drikker, for eksempel en lørdagsnatt, dermed trolig ville bli redusert. Det kan også argumenteres for en viss begrensning i åpningstiden på vanlige ukedager, ettersom de fleste diskotek- eller bargjestene har utdanning eller arbeid å skjøtte dagen etter. Et relevant argument imot innstramming er at det trolig vil oppstå en lekkasje til omkringliggende kommuner, dersom utvidet tidsramme utvides der. Oversikt over tidsrammer del omkringliggende kommuner vil bli framlagt Retningslinjene bør inneholde bestemmelser om i hvilke deler av bysentrum utvidet tidsramme tillates, områder hvor nattlig skjenkevirksomhet tillates/ikke tillates, skaper forutsigbarhet for såvel beboere som restaurantbransjen. Grensene som er beskrevet i punkt 10b foreslås opprettholdt. Det presiseres at skjenkesteder med grense til de nevnte gatene hører med i skjenkeringen. En kartskisse som viser eksisterende skjenkering er vil bli framlagt Av punkt 10d framgår det at stengetidspunkt er fastsatt til senest kl 01 og skjenketid til senest kl i utendørs serveringsvirksomhet. Det refereres i den sammenheng til et innspill fra ordføreren , hvor han gir uttrykk for ønske om at det blir sett på om kommunen kan utvide skjenketiden ved alle eller noen av de

9 side 9 skjenkestedene som har uteservering. Ordføreren refererer til at det ble gitt dispensasjon i forbindelse med Elvefestivalen, og at man da fikk litt erfaring. I ordførerens innspill vises det også til at mange opplever at været i noe større grad bør være premissleverandør for hvor lenge man kan sitte ute. Politiet har uttalt at etaten ikke har merknader til utvidet tidsramme med lukketidspunkt kl 0200 utendørs i Drammen, under forutsetning av at det tas hensyn til nærliggende beboelse. Følgende vurdering fra politioverbetjent Dag Ebbestad, av ordensmessige sider m.v. ved eventuell utvidelse gjengis: "For å skaffe grunnlag for en vurdering av de politimessige sider ved en eventuell utvidelse av skjenke- og åpningstiden i utendørs serveringssteder, har jeg innhentet uttalelse fra våre operative tjenesteledere og sett på loggførte ordensforstyrrelser i relevant tidsrom. Ordensforstyrrelsene det er snakk om her er i det alt vesentlige knyttet til berusede personer. Jeg har tatt for meg registrerte ordensforstyrrelser på offentlig sted i perioden 1. mai september Bragernes sentrum er valgt som geografisk område idet de flete serveringssteder er konsetrert der. I måleperioden er det registrert følgende antall ordensforstyrrelser: Kl forhold Kl forhold Kl forhold Kl forhold Dette viser en betydelig konsentrasjon av ordensforstyrrelser i tidsrommet mellom kl 0100 og kl Vi har imidlertid ikke grunnlag for å si at dette kan knyttes til uteservering. Vår oppfatning er tvert i mot at uteserveringen foregår i rolige og ordentlige former. Publikum sitter rundt bordene og prater, og mange velger å gå hjem når det stenger. De færreste går inn på serveringsstedet etter at det stenger ute. Stedene er i tillegg forholdsvis små og oversiktlige. Med dette som bakgrunn ser vi ingen betenkeligheter med at skjenke- og åpningstiden utendørs utvides med 1 time. Vi forutsetter at det som før tas nødvendige hensyn til nærliggende beboelse i vurderingen av det enkelte skjenkested." Som nevnt oppstår fra tid til annen konflikter mellom restaurantbransjens og restaurantpublikums ønske om utendørs servering/skjenking og sentrumsbeboeres behov for nattero. Det bør derfor vurderes hvorvidt den utvidede tidsrammen skal forbeholdes skjenkesteder som har godkjent utendørs areal på Bragernes torg, eller om den skal gjelde samtlige skjenkesteder innenfor "sentrumsringen". Punkt 11, 12 og 13 omhandler forhold som skal kunne vektlegges i kommunens vurdering av om bevilling skal gis. Dersom punktene ønskes beholdt, kan de med fordel redigeres inn i ett punkt, slik: Ved vurdering av bevillingssøknad skal blant annet følgende forhold tillegges vekt: a Skjenkelokalets størrelse og utforming, vurdert opp mot krav til kontroll, b tidligere negative erfaringer med driftsform eller beliggenhet,

10 side 10 c ordensmessige forhold i skjenkestedet og dets nærmeste omgivelser. Dette gjelder også når slike forhold ikke direkte kan føres tilbake til bevillingshavers praktisering av skjenkeretten, d politirapporter om bruk eller omsetning av narkotiske stoffer, eller observasjoner i skjenkestedet som indikerer bruk eller omsetning av slike stoffer. Punkt 14 handler om estetiske krav til utforming av bysentrum og om å sikre dagåpne lokaler i sentrale lokaler, blant annet ved Bragernes torg. Punktet bør tas med dersom slike krav fortsatt ønskes satt som vilkår for skjenkebevilling i utendørs skjenkeareal i bysentrum. I forskrift til alkoholloven settes forbud mot å gi salgsbevilling for alkohol til blant annet kiosk. Punkt 15 utdyper de forutsetninger som ligger til grunn for forbudet. Punkt 16 omhandler bydelskomitéers rolle og bortfaller derfor. Dersom man ønsker fortsatt økt kontrollfrekvens for visse typer omsetningssteder, kan punkt 17 beholdes. Dersom punkt 18 om tverretatlig samarbeid et ønskes beholdt, kan ordlyden endres slik at den samsvarer med realitetene: Det etablerte samarbeid med brannvesenet, politiet, skattemyndighetene, mattilsynet, tollvesenet, arbeidstilsynet o.a. om kontroll og tilsyn, utvikles og tilpasses eventuelle nye behov. Dersom punkt 19 24, som gjelder inndragning, ønskes beholdt, kan det samles i ett punkt, for eksempel slik: a Ved første gangs overtredelse av alkohollovens aldersbestemmelser, vurderes bevillingen inndratt fra én måned til resten av bevillingsperioden. b Dersom bevillingshaver bryter andre bestemmelser om salg eller skjenking, gis det ved første gangs observasjon en skriftlig advarsel. Ved gjentatte brudd på bestemmelser om salg eller skjenking vurderes bevillingen inndratt fra én dag til tre uker. c Ved gjentatte observasjoner av narkotikaomsetning i et salgs- eller skjenkested inndras bevillingen for resten av bevillingsperioden. d Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av andre lover, når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål, vurderes inndragning tilsvarende som i punkt 19b. e Ved manglende innsending av omsetningsoppgave eller manglende betaling av gebyr vurderes bevillingen inndratt inntil omsetningsoppgaven er mottatt eller gebyret er betalt. Dersom bevillingshaver kontinuerlig gjennom to eller flere år forsømmer å innlevere omsetningsoppgave eller betale gebyr, vurderes bevillingen inndratt for to uker.

11 side 11 Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Høyer kommunaldirektør

12 Vedlegg 1 Retningslinjer for bevillingssaker Vedtatt av Drammen bystyre 9. mai 2000 Justert ved bystyrevedtak 26. februar og 23. april Skjenke- og salgsbevilling gis for inntil to år av gangen. 2 Det gis ikke alminnelig skjenkebevilling til bevertningssteder i umiddelbar nærhet av skoler, barnehager eller idrettsarenaer. 3 Det gis ikke skjenkebevilling ved idrettsarrangement eller arrangement beregnet på barn og unge. 4 Det gis ikke brennevinsbevilling til bruk i noen del av etablissementet, til bevertningssteder som praktiserer aldersgrense lavere enn 20 år. 5 Bevertningssteder som ikke drives som spiserestauranter, og som holder åpent etter kl 23.00, skal ha dørvakter og annet ordenspersonale, godkjent av politiet. Det er et krav for godkjenning, at dørvakten har gjennomgått kurs i regi av Drammen politidistrikt/drammen kommune. 6 Automatspill skal ikke kombineres med alkoholkonsum. Av den grunn gis skjenkebevilling ikke for driftskonsept som inkluderer oppstilling av utbetalingsautomater. 7 Det stilles som vilkår for bevillingstilståelse at skjenkestedet ikke iverksetter arrangement beregnet på unge under 18 år, som for eksempel alkoholfrie diskotek o l. 8 Utsalgssteder pålegges å sørge for ekstra kontrolltiltak de to siste timene før salgstidens slutt på fredager og lørdager, for å overvåke særskilt at bestemmelser om aldersgrenser følges når øl ekspederes i kassene, og at langing til mindreårige ikke foregår i umiddelbar nærhet av utsalgsstedet. 9 Tidsrammer for salg og utlevering av øl i utsalgssteder: fra mandag til fredag mellom kl og kl 20.00, lørdag mellom kl og kl

13 10 Tidsrammer og arealavgrensning: a Lukketidspunkt senest kl og skjenketid til senest kl i spise-restauranter og kaféer. b Lukketidspunkt senest kl og skjenketid til senest kl i diskoteker, barer, restauranter med dans og puber, innenfor et areal på Bragernes, avgrenset av Øvre og Nedre Strandgate, Erik Børresensgate, Engene/ Haugesgate og Gamle Kirkeplass, og på Strømsø, avgrenset av Grønland, Torgeir Vraas plass, Blichsgate og Tollbugaten. c Det gis ikke skjenkebevilling til diskotek, bar, restaurant med dans, pub eller lignende virksomhetstype utenfor areal som beskrevet i punkt b. d Stengetidspunkt senest kl og skjenketid til senest kl gjelder i utendørs serveringsvirksomhet. e Lukketidspunkt fastsettes til senest kl i gatekjøkken, natt til lørdager og natt til søndager, dersom dette anses tilrådelig av hensyn til gatekjøkkenets beliggenhet. 11 Ved tildeling av bevilling vurderes skjenkelokalets størrelse og utforming, opp mot alkohollovens krav til kontroll med skjenkingen. 12 Ved fornyelse av skjenkebevilling skal ordensmessige forhold i bevertningsstedet og i dets nærmeste omgivelser kunne tillegges vekt. Dette gjelder også når slike forhold ikke direkte kan føres tilbake til bevillingshavers praktisering av skjenkebevillingen. Likeledes skal politirapporter om bruk eller omsetning av narkotiske stoffer, eller om observasjoner i bevertningssteder som indikerer bruk eller omsetning av slike stoffer, kunne tillegges vekt ved bevillingsfornyelse. 13 Negative erfaringer med tidligere driftsform, lokalets egnethet og beliggenhet mv skal kunne tillegges vekt. 14 Ved tilståelse av bevilling vektlegges overordnede hensyn til utforming av bysentrum og tilrettelegging for aktivitet og trivsel. Følgende vilkår skal kunne knyttes til skjenkebevilling: 1. Vilkår om dagåpen drift av skjenkested, ut fra ønske om tilgjengelige og åpne lokaler mot sentralt plasserte offentlige rom og gater. 2. Vilkår om særskilt utforming av fysisk avgrensing rundt utendørs skjenke-arealer, av bord, stoler, parasoller osv, utfra hensyn til helhet og estetikk. 15 Det er et vilkår for tilståelse av salgsbevilling, at utsalgsstedet markedsføres og drives som dagligvareforretning, dvs at det fører et fullstendig dagligvareutvalg, og at typiske kioskvarer ikke utgjør noe dominerende innslag i vareutvalget. 16 Bydelskomitéene inngår som fast høringsinstans i bevillingssaker, i skjenkeforhold som gjelder den enkelte bydel.

14 17 Følgende omsetningssteder kontrolleres så ofte som behovet tilsier, men minst seks ganger årlig: a Skjenkesteder som praktiserer 18 år aldersgrense. b Skjenkesteder som holder åpent senere enn kl c Utsalgssteder hvor mange unge erfaringsmessig er kunder. 18 Det etableres samarbeid med politiet og skattemyndighetene, med sikte på intensivert kontroll med salgs- og skjenkesteder. Det etableres et samarbeid med brannvesenet for å kontrollere at antall personer i lokalet er i samsvar med de tillatelser som er gitt. 19 Ved første gangs overtredelse av regelverket om overskjenking og om tidsgrenser for skjenking og salg av øl, gis bevillingshaver ordinært en skriftlig advarsel. Ved eventuelle gjentatte observasjoner, vurderes bevillingen inndratt fra én dag til tre uker. 20 Ved første gangs overtredelse av regelverket om salg eller skjenking til mindreårige og om mindreåriges delaktighet i salg eller skjenking av alkoholvarer, vurderes bevillingen inndratt fra én måned til gjenværende del av bevillingsperioden. 21 Ved gjentatte observasjoner av narkotikaomsetning i et salgs- eller skjenkested inndras bevillingen for gjenværende del av bevillingsperioden. 22 Dersom vandelsvilkårene i alkoholloven 1-7b som innbefatter skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen i tillegg til alkohollovgivningen, ikke lenger er oppfylt, vurderes bevillingen inndratt for resten av bevillingsperioden, eller etter omstendighetene for et kortere tidsrom. 23 Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av andre lover, når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål, vurderes inndragning tilsvarende som i punkt Ved manglende innbetaling av bevillingsgebyr, eller dersom bevillingshaver unnlater å oppfylle sin plikt til å sende inn omsetningsoppgave, vurderes bevillingen inndratt inntil gebyret er betalt eller omsetningsoppgaven mottatt. Dersom bevillingshaver kontinuerlig gjennom to eller flere år forsømmer å betale bevillingsgebyr eller å innlevere omsetningsoppgave, vurderes bevillingen inndratt for to uker.