INFRASTRUKTUR FOR BIOBANK. Idé- og konseptfase

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INFRASTRUKTUR FOR BIOBANK. Idé- og konseptfase"

Transkript

1 INFRASTRUKTUR FOR BIOBANK Idé- og konseptfase Oktober 2008

2 OM RAPPORTEN en er utarbeidet av en prosjektledergruppe bestående av: Turid Eide, Aker universitetssykehus HF Randi Otterstad, Akershus universitetssykehus HF Sissel Jor, Rikshospitalet HF Wenche Reed, Rikshospitalet HF Roger Bjugn, Ullevål universitetssykehus HF Roger Schäffer, Ullevål universitetssykehus HF Hege Gry Solheim og Dag Solhaug, Terramar AS, har vært engasjert som prosjektkoordinatorer. en med anbefalinger om tiltak er enstemmig. Oslo, 9. oktober 2008 Turid Eide sign. Randi Otterstad sign. Wenche Reed sign. Sissel Jor sign. Roger Bjugn sign. Roger Schäffer sign. Side 2 av 37

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG FORANKRING, ORGANISERING OG MANDAT Hovedmål Forankring Styrende dokumenter Prosjektorganisering Mandat Frist BAKGRUNN De fire universitetssykehusene Medisinsk forskning som basis for god pasientbehandling Målsetting for forskning ved universitetssykehusene Generelt om biobanker Kvalitetskrav til forskning og biobanker God forvaltning av biobanker METODE OG ARBEIDSPROSESS Prosjektfaser Involverte organisasjoner Omfang og avgrensninger Kritiske suksessfaktorer Arbeidsform RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN Styrende og veiledende dokumenter Relevante prosesser Brukerkartlegging Forhold knyttet til personvern Forhold knyttet til IKT Oversikt over relevante eksisterende systemer Studieturer Nåværende forvaltningspraksis mht. biobanker ANALYSE AV KARTLEGGINGEN Evaluering av metodikk og arbeidsform Evaluering av behov MÅL, STRATEGI OG LØSNINGSFORSLAG Mål og strategi Løsningsforslag Konsekvenser av en videreføring av dagens situasjon Gevinstanalyse FORPROSJEKT REFERANSER VEDLEGG 1 INVITASJON OG AGENDA FOR WORKSHOP VEDLEGG 2 OVERSIKT RELEVANTE EKSISTERENDE SYSTEMER VEDLEGG 3 KOSTNADSESTIMAT FORPROSJEKT VEDLEGG 4 GEVINSTREALISERINGSMODELL V0.4 Side 3 av 37

4 1 SAMMENDRAG Prosjektet infrastruktur for biobank er et samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetssykehusene i Helse Sør-Øst; Aker universitessykehus HF, Akershus universitessykehus HF, Rikshospitalet HF og Ullevål universitessykehus HF. Hensikten med prosjektet er å: Nå den overordnede nasjonale forskningspolitiske målsetningen om å styrke biobankrelatert forskning Oppfylle Helse Sør-Øst RHFs forskningsstrategi om å være konkurransedyktige internasjonalt Oppfylle foretakenes egne forskningsstrategier Ivareta foretakenes lovregulerte forvaltningsmessige forpliktelser På denne bakgrunnen nedsatte sykehusene en arbeidsgruppe for å utarbeide en strategi for hvordan man kan etablere egnet infrastruktur for biobankrelatert virksomhet. I perioden april til oktober 2008 har arbeidsgruppen gjennomført en kartleggingsundersøkelse som bl.a. omfatter (i) styrende og veiledende dokumenter, (ii) andre relevante biobankprosesser, (iii) personvernaspekt, (vi) IKT-aspekt og (v) erfaringer fra andre organisasjoner. Kartleggingen av brukerbehov gjennom deltagelse av fagmiljøene ved Rikshospitalet HF og Ullevål universitetssykehus HF avdekket to sentrale behov: Behov for bedre sporing og logistikk mht. biologisk materiale Behov for bedre tilgang til klinisk informasjon For å nå de overordnete målene mener arbeidsgruppen at den videre strategien bør være å etablere: Sporingssystem for biologisk materiale Klinisk datavarehus Mekanismer for elektronisk samhandling mellom helseforetakene Internt forvaltningssystem ( Honest broker ) Når helseforetakene skal realisere strategien må følgende prinsipper ligge til grunn: (i) Samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk, (ii) tydelig institusjonsansvar, (iii) fleksible og skalerbare løsninger som kan tilpasses nye organisasjonsstrukturer og regelverk samt (iv) løsninger som er i samsvar med føringer fra Helse Sør-Øst, lokale krav og nasjonale og internasjonale prosesser. Arbeidsgruppen presenterer et løsningsforslag for overordnet IT-arkitektur som må ligge til grunn og foreslår at det i 2009 gjennomføres et forprosjekt som avklarer sentrale problemstillinger. Det samlede finansieringsbehovet for forprosjektet er 7 millioner kroner. Videre foreslås en implementeringsfase i På det nåværende tidspunkt kan kostnadene for hele prosjektet ikke fastsettes nøyaktig, men preliminære vurderinger anslår det totale finansieringsbehovet til ca. 120 millioner kroner, dvs. ca. 40 millioner kroner per år i perioden Løsningsforslaget er fleksibelt, skalerbart og vil ikke komme i konflikt med pågående organisasjonsendringer i Oslo-regionen. Forslaget er videre i samsvar med anbefalingene gitt i både rapport om Regionalt biologisk ressurssenter for medisinsk forskning (1) og den nasjonale rapporten Gode biobanker bedre helse (2). Side 4 av 37

5 2 FORANKRING, ORGANISERING OG MANDAT 2.1 Hovedmål Formålet med prosjektet er å sikre at de fire universitetssykehusene i Helse Sør-Øst RHF ivaretar sitt forvaltningsansvar for biobanker og å gjøre sykehusene mer internasjonalt konkurransedyktige med hensyn på biobankrelatert forskning. Hovedmålet er å etablere adekvat infrastruktur for biobankvirksomhet innen det enkelte sykehus. Denne skal samtidig muliggjøre elektronisk samhandling mellom sykehusene. 2.2 Forankring Prosjektet er forankret i sykehusenes ledelse: Ved Aker universitetssykehus (AUS) er deltagelse godkjent av administrerende direktør Ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus) er deltagelse godkjent av administrerende direktør Ved Rikshospitalet HF (RH) er prosjektet vedtatt i stabsråd (saksnr. 2008/1778) Ved Ullevål universitetssykehus HF (UUS) er prosjektet vedtatt i ledermøtet (saksnr ) 2.3 Styrende dokumenter Prosjektet har følgende felles styrende dokumenter for de fire sykehusene: Samarbeidsavtale om Infrastruktur for biobank mellom Rikshospitalet HF og Ullevål universitetssykehus, datert (saksnr. 2008/1778) Samarbeidsavtale mellom Ullevål universitetssykehus HF og Rikshospitalet HF datert (saksnr. 2007/7519) Samarbeidsavtale om Infrastruktur for biobank mellom Rikshospitalet HF / Ullevål universitetssykehus HF og Aker Universitetssykehus HF / Akershus universitetssykehus HF, datert juni 2008 Side 5 av 37

6 2.4 Prosjektorganisering Prosjektorganisasjon Prosjektorganisasjonen er illustrert i Figur 2.1. Prosjekteiere Styringsgruppe Ahus: Stein Vaaler AUS: Tomm Bernklev RH: Einar Hysing, Geir Gogstad UUS: Andreas Moan, Gunnar Sæter Prosjektkoordinator Terramar: Hege Gry Solheim Dag Solhaug Prosjektledergruppe Ahus: Randi Otterstad AUS: Turid Eide RH: Wenche Reed, Sissel Jor UUS: Roger Bjugn, Roger Schäffer Figur 2.1 Prosjektorganisering Styringsgruppe Styringsgruppen har hatt følgende medlemmer: Tomm Bernklev, kst. forskningsdirektør, AUS Stein Vaaler, forskningsdirektør, Ahus Einar Hysing, medisinsk direktør, RH Geir Gogstad, avdelingssjef, Forskningsstøtteavdelingen, RH Andreas Moan, forsknings- og utdanningsdirektør, UUS Gunnar Sæter, medisinsk direktør, UUS Universitetet i Oslo ved dekanus Finn Wisløff og Helse Sør-Øst RHF ved adm. direktør Bente Mikkelsen har mottatt referater fra styringsgruppemøtene Prosjektledere Prosjektledergruppen har hatt følgende medlemmer: Turid Eide, biobankkoordinator, AUS Randi Otterstad, biobankkoordinator, Ahus Sissel Jor, seksjonsleder IT, Seksjon for forskningstjenester, RH Wenche Reed, biobankkoordinator, RH Roger Bjugn, biobankkoordinator, UUS Roger Schäffer, IT-direktør, UUS Side 6 av 37

7 2.5 Mandat Mandatet for idé- og konseptfasen var: Kartlegge sykehusets håndtering av lovpålagte biobankoppgaver (forvaltningsoppgaver) Kartlegge brukerbehov med hensyn på biobankrelaterte aktiviteter Kartlegge relevante eksisterende biobankløsninger Vurdere mulige interaksjonsmuligheter mellom universitetssykehusene Basert på dette skal det fremlegges strategi for hvordan universitetssykehusene kan etablere egnet infrastruktur for biobankrelatert virksomhet ved sykehusene. 2.6 Frist Prosjektoppstart var 1. april 2008 og fristen for oversendelse av rapporten til styringsgruppen var 1. oktober 2008, men etter avtale med styringsgruppen ble denne forlenget til 9. oktober Side 7 av 37

8 3 BAKGRUNN 3.1 De fire universitetssykehusene Aker universitetssykehus HF har et budsjett på 2,3 milliarder NOK, årsverk og 360 sengeplasser. Akershus universitetssykehus HF har et budsjett på 2,8 milliarder NOK, årsverk og 710 sengeplasser. Rikshospitalet HF har et budsjett på 6 milliarder NOK, årsverk og 985 sengeplasser. Ullevål universitetssykehus HF har et budsjett på 6 milliarder NOK, årsverk og sengeplasser. En betydelig andel av forskningen i helseregionen foregår ved de fire universitetssykehusene (3). I absolutte tall (og som andel av driftsbudsjettet) i 2006 brukte universitetssykehusene hhv 460 mill kr (7,55 %; RH), 260 mill kr (4,2 %; UUS), 40 mill kr (1,7 %; AUS) og 39 mill kr (1,3 %; Ahus), til sammen 800 mill kr til forskning. Dette er rundt 85 % av helseregionens ressursbruk til forskning. Disse tallene omfatter ikke eksternt finansiert forskning, bortsett fra eksterne midler som er inkludert i HFenes budsjett. Indirekte kostnader til eksternt finansiert forskning er medregnet. Av de innrapporterte forskningsårsverkene er rundt 95 % tilknyttet universitetssykehusene. Helse Sør-Øst har de siste årene bidratt med mer enn 60 % av alle vitenskapelige publikasjoner innen medisinsk forskning i Norge. I 2006 sto de fire universitetssykehusene for 88 % av publikasjonspoengene i regionen. 3.2 Medisinsk forskning som basis for god pasientbehandling Helsevesenet skal forebygge, diagnostisere og behandle sykdom og legge forholdene til rette for helsebringende atferd i befolkningen. For å løse disse oppgavene er vi avhengige av kunnskap om sykdommers forekomst og årsaker, om hvordan vi kan påvise sykdom, og om hvordan sykdom kan behandles eller forebygges. Dessuten er det behov for å vite hvordan vi skal leve for å oppnå best mulig helse. Medisinsk og helsefaglig forskning gir oss denne kunnskapen. (4) Klinisk forskning og translasjonsforskning, hvor universitetssykehusene har et særskilt ansvar (3), forutsetter ofte bruk av humant biologisk materiale og tilhørende helsedata. I Figur 3.1 er slike kritiske faktorer for forskning illustrert. Side 8 av 37

9 Helsedata Biobank Teknisk Forsknings- prosjekt infrastruktur Kjernefasiliteter / kjernekompetanse Figur 3.1 Sammenheng mellom biologisk materiale (biobank), helsedata, teknisk infrastruktur og forskning (2) 3.3 Målsetting for forskning ved universitetssykehusene De fire universitetssykehusene har som målsetning å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Dette krever bedre forskningsmessig utnyttelse av biobankene. Sykehusene trenger derfor en strategi for ivaretakelse av eksisterende og fremtidige biobanker. Denne må inkludere etablering av en infrastruktur tilrettelagt for en hensiktsmessig integrasjon mellom biobanker, analyser av det biologiske materialet og kliniske data/helsedata (Figur 3.1). For et helseforetak innebærer dette en integrasjon av klinisk forskning og pasientbehandling samt gode interne sikkerhetssystemer som ivaretar pasientenes integritet og personvern. I tillegg må det legges tilrette for multisenterstudier nasjonalt og internasjonalt. Egnet infrastruktur foreligger ikke i dag - verken regionalt eller nasjonalt. 3.4 Generelt om biobanker Sykehusbaserte biobanker består av to typer; (i) diagnostiske- og behandlingsbiobanker, som er de største, og (ii) forskningsbiobanker. I lov om biobanker (5) defineres biobank slik: Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for medisinsk undersøkelse, diagnostikk og behandling. Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale og opplysninger som direkte fremkommer ved analyse av dette materialet, og som anvendes eller skal anvendes til forskning. Ettersom analyseresultater av det biologiske materialet ofte vil lagres i den elektroniske pasientjournalen eller i underliggende spesialistsystemer, må en vurdering av infrastruktur for biobanker nødvendigvis inkludere relevante, tilhørende IKT-systemer. Biologisk materiale til en forskningsbiobank vil enten hentes fra en diagnostisk eller behandlingsbiobank eller samles inn i forbindelse med et forskningsprosjekt. Side 9 av 37

10 Alle biobanker skal registreres i det nasjonale Biobankregisteret, som forvaltes av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Tabell 3.1 viser antall biobanker ved de fire universitetssykehusene, samt antall biobanker i hele Norge. Antall biobanker registrert behandlings- og forsknings diagnostiske I hele Norge Akershus universitetssykehus HF 7 29 Aker universitetssykehus HF 7 56 Rikshospitalet HF Ullevål universitetssykehus HF Samlet for de fire universitetssykehusene i Oslo-regionen 51 (29,7%) 582 (38,9%) Tabell 3.1 Tall fra Biobankregisteret, april Kvalitetskrav til forskning og biobanker Forskning på høyt internasjonalt nivå forutsetter infrastruktur og kvalitetssikringssystemer mht. biologisk materiale i tråd med internasjonale retningslinjer (6), (7), (8). Av krav som går igjen er bl.a. detaljerte, standardiserte protokoller for prøvehåndtering, dokumentasjonssystemer mht. den enkelte prøve, elektronisk sporingssystem, fortløpende kontroll av lagringsforhold, som kontinuerlig temperaturmonitorering, søkbar informasjon av biobankmateriale og tilhørende analyser, adekvate sikkerhetssystemer for ivaretakelse av personvernet og en finansieringsplan for ivaretakelse av biobankene. Internasjonalt er det en trend at institusjoner som bevilger midler til forskning krever at søkerne kan dokumentere at man følger slike retningslinjer. Videre vil internasjonalt samarbeid kunne hindres hvis man ikke klarer å etterleve slike krav. I sitt nyhetsbrev fra 1.september 2008 anfører Forskingsrådet: "Dårlige fasiliteter er i ferd med å bli en flaskehals for å høste av det store potensialet biobankene har" (http://www.forskningsradet.no/). 3.6 God forvaltning av biobanker Utover forpliktelsen knyttet til forskning har sykehusene et særskilt forvaltningsansvar for sine biobanker. Biobankloven (5) regulerer innsamling, oppbevaring, behandling og destruksjon av humant biologisk materiale og opplysninger utledet av dette. Loven skal: Sikre at innsamling, oppbevaring, behandling og destruksjon av materiale som inngår i en biobank foretas på etisk forsvarlig måte Sikre at håndtering av biobank skjer i samsvar med personvernhensyn Legge til rette for at materialet benyttes på en etisk forsvarlig måte Både lovverket og virksomhetens behov tilsier at sporbarheten, ivaretakelsen ved innsamling, håndtering, oppbevaring og forsvarlig bruk av humant biologisk materiale må være prioriterte oppgaver for helseforetakene. Side 10 av 37

11 4 METODE OG ARBEIDSPROSESS 4.1 Prosjektfaser Generelt kan man inndele prosjekter i fire faser; (i) idé- og konseptfase, (ii) forprosjektfase, (iii) gjennomføringsfase og (iv) drifts-/gevinstrealiseringsfase (Figur 4.1). Hver fase krever et oppstartsdokument og en avslutningsrapport. Ved avslutning av hver fase avgjør styrende organer hvorvidt prosjektet skal videreføres, omdefineres, endres eller stoppes. Figur 4.1 Prosjektfaser I idé- og konseptfasen, som man nå er i, skal man på overordnet nivå klarlegge behov, rammebetingelser, etc. slik at man kan utforme en strategi for evt. videreføring. I forprosjektfasen skal konsepter etterprøves, funksjonskrav etableres og orientering mot marked påbegynnes (for eksempel prekvalifisering). Deretter går prosjektet videre inn i gjennomføringsfasen før det til slutt går over i en permanent driftsfase. 4.2 Involverte organisasjoner Initialt var prosjektet et samarbeid mellom RH og UUS. I det første møtet med styringsgruppen ( ) ønsket denne imidlertid at prosjektet skulle inkludere alle universitetssykehusene i Oslo-regionen på lik basis, både i prosjektledergruppen og i styringsgruppen. AUS og Ahus ble kontaktet skriftlig, og begge sykehusene oppnevnte medlemmer til prosjektleder- og styringsgruppen. For å kunne holde tidsplan og kostnadsramme ble det vedtatt at prosjektet skulle videreføres med den planlagte brukerkartleggingen begrenset til RH og UUS. Tilsvarende kartlegging ved AUS og Ahus er tenkt gjennomført senere. 4.3 Omfang og avgrensninger I bred forstand innebærer infrastruktur for biobank alle prosesser som berører håndtering og prosessering av biobankmateriale samt kobling mellom analysedata og kliniske data (Figur 3.1 og Figur 4.2). Side 11 av 37

12 v i k Infrastruktur for biobank Biobank Innsamling Prosessering Lagring / drift Uttak Biobanker Forskning Bedre Helse Kommersiell Gevinst Helsedata Figur 4.2 Elementer i biobankvirksomhet (2) Prosjektet omfatter både ordinær drift (pasientdiagnostikk og -behandling) og forskning. I denne fasen skal prosjektet klarlegge premisser for evt. videreføring. Prosjektet omfatter ikke viktige elementer som fysiske arealer, lagringsenheter, tekniske forhold knyttet til lagringsenheter eller den elektroniske pasientjournalen. Videre omfatter prosjektet ikke spesifikasjon og anskaffelse/etablering av frysere, bygg og annen bygningsteknisk infrastruktur, prosedyrer, rutiner og standarder for forskning og prøvetaking, eller systemer og rutiner for etablering og godkjenning av forskningsprosjekter. 4.4 Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer er en beskrivelse av hva prosjektet må lykkes med for å nå sine mål. Faktorene er hver for seg avgjørende for å sikre prosjektets gjennomføring. Prosjekt Infrastruktur for biobank identifiserte følgende kritiske suksessfaktorer: Aktiv deltagelse fra fagmiljøene som jobber med biobanker, herunder både forsknings- og IKT-miljøene Tilgang på riktig kompetanse i fagmiljøene. God forankring i sykehusledelsen i alle fire helseforetakene Konstruktiv dialog med Helse Sør-Øst RHF 4.5 Arbeidsform Administrativt Prosjektlederne har avholdt 16 møter i perioden april oktober I periodene mellom møtene har medlemmene i gruppen arbeidet med informasjonsinnhenting og elementer i rapporten. Prosjektfremdrift har vært rapportert til styringsgruppen gjennom skriftlige fremdriftsrapporter og tre møter. Side 12 av 37

13 4.5.2 Informasjonsinnhenting Sett i lys av at prosjektet er i en idé- og konseptfase har man vektlagt å prioritere bredde i informasjonsinnhenting samt fokusert på noen sentrale forhold som blant annet personvern. Informasjonsinnhentingen har bestått av følgende elementer: Styrende og veiledende dokumenter Styrende dokumenter innen organisasjonene (nivå 1-dokumenter) består typisk av instrukser/prosedyrer. Nasjonale styrende dokumenter (nivå 0-dokument) er typisk lover med tilhørende forskrifter. Regionale styrende dokumenter kan være bestillerdokument fra RHF et til HF ene. Veiledende dokumenter kan være anbefalinger gitt av for eksempel Nasjonal IKT og lignende. I dette prosjektet er noen av de antatt viktigste dokumentene identifisert, men man legger til grunn at arbeidet videreføres i forprosjektet. Relevante prosesser Denne kartleggingen er gjort basert på prosjektledernes erfaring og engasjement i andre pågående prosesser. Brukerkartlegging Ved RH og UUS ble de organisatoriske enhetene invitert til å foreslå miljøer som skulle delta i brukerkartleggingen. Det ble gjennomført kartlegging (semistrukturerte møter) med alle miljøene som meldte seg. Fagmiljøene ble oppfordret til å holde en kort presentasjon for å beskrive hvilke områder (relatert til biobankvirksomheten) de opplever som vanskeligst, samt hva de behøver for å sikre bedre forskning i fremtiden. Etter hver presentasjon var det avsatt tid for diskusjon. Fra alle møter er det ført referater som fagmiljøene har fått anledning til å kommentere. Som en del av brukerkartleggingen er det gjennomført en særskilt kartlegging av Oslo 2- studien for å få bedre dybdeforståelse av ett prosjekt. Studien er et samarbeid mellom RH og UUS om brystkreft og omfatter de fleste forhold knyttet til klinisk forskning og translasjonsforskning. I alt er det avholdt 3 særmøter med medlemmer av prosjektet, hvorav ett også med medlemmer av styringsgruppen. I tillegg har prosjektledelsen fått tilgang til sentrale dokumenter i forskningsprosjektet. Rikshospitalet HF Barneklinikken Hjerte-lungeklinikken Institutt for kreftforskning Kirurgisk klinikk Kreftklinikken Kvinneklinikken Laboratorieklinikken Medisinsk klinikk Patologiklinikken Ullevål universitetssykehus HF Barneklinikken Hjertemedisinsk avdeling Infeksjonsmedisin Kirurgisk klinikk Kreftsenteret Mikrobiologisk avdeling Patologisk anatomisk avdeling Psykiatrisk divisjon Tabell 4.1 Oversikt over fagmiljøer som deltok i brukerkartleggingen Side 13 av 37

14 Forhold knyttet til personvern Det har vært en fortløpende dialog med personvernombudene ved sykehusene. De deltok på den første av IKT workshopene hvor det ble diskutert prinsipper for løsningen samt hvordan etikk og personvern best kunne ivaretas ved innføring av disse prinsippene. Forhold knyttet til IKT Det ble avholdt to særmøter med IKT-miljøene fra de fire universitetssykehusene for å få kartlagt overordnete prinsipper og føringer for en videre prosess. Erfaringer fra andre organisasjoner (studieturer) Det ble gjennomført to studieturer, én til USA og én til Østerrike. Nåværende forvaltningspraksis mht. biobanker Dette ble vurdert ut fra biobankkoordinatorenes erfaring med forvaltningspraksis ved de fire universitetssykehusene Annet En av prosjektlederne (Wenche Reed) har deltatt i en nasjonal arbeidsgruppe om biobanker og medisinsk forskning (NFR-prosjektgruppen for utnyttelse av biobanker). To av prosjektlederne (Roger Bjugn og Wenche Reed) deltar i en arbeidsgruppe om biobanker og kommersialisering (IFU/OFU-prosjekt delfinansiert av Innovasjon Norge). Fire av prosjektlederne (Randi Otterstad, Turid Eide, Roger Bjugn og Wenche Reed) deltar i en arbeidsgruppe opprettet av Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitet i Oslo med hensyn til utredning av et regionalt biologisk ressurssenter for medisinsk forskning. Side 14 av 37

15 5 RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN Resultatene fra kartleggingen er presentert i den rekkefølgen som omtalt under punkt Informasjonsinnhenting. 5.1 Styrende og veiledende dokumenter Følgende lover ansees å være sentrale for arbeidet: Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (Helseforskningsloven) Besl.O.83 ( ) Lov av 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning (Forskningsetikkloven) Lov av 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker (Biobankloven) (5) Lov av 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (Bioteknologiloven) Lov av 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (Helseregisterloven) Lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (Spesialisthelsetjenesteloven) Med hensyn til IKT vurderes følgende dokumenter å være sentrale: Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren I 2006 ble Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren ferdigstilt av daværende Sosial- og helsedirektoratet. Denne er utarbeidet for å sikre at alle aspekter ved informasjonssikkerhet er ivaretatt. Personopplysningsforskriften stiller strenge krav til informasjonssikkerheten internt og mellom virksomheter i helsesektoren. Følges normen, tilfredsstilles også alle krav i forskriften. Samtlige aktører som er tilknyttet Norsk helsenett (www.nhn.no) vil være forpliktet til å følge kravene. Felles IKT arkitektur i offentlig sektor Fornyings- og administrasjonsdepartementet har utarbeidet et forslag til etablering av en overordnet IKT-arkitektur for offentlig sektor for å yte bedre tjenester og utnytte offentlig sektors samlede IKT-ressurser mer effektivt. Forslaget er ute på høring. Forslagene i denne rapporten er i tråd med disse overordnede føringene. Tjenesteorientert IKT arkitektur i spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT har utarbeidet en felles systemarkitektur for helsesektoren til å understøtte informasjonsflyt mellom forskjellige systemer. Denne inneholder retningslinjer for en tjenestebasert arkitektur, portalløsninger og føringer for bruk av teknologier knyttet til integrasjon og programvarearkitektur. en ferdigstilles tidlig høsten Side 15 av 37

16 5.2 Relevante prosesser Regionalt Følgende prosesser vurderes som relevante på regionalt nivå: Forskningsstrategi Helse Sør-Øst RHF I forskningsstrategien (3) heter det at alle sykehus har ansvar for å utvikle forskning, og at universitetssykehusene har et særskilt ansvar for basalforskning, translasjonsforskning knyttet til basalforskning, teknologisk avansert forskning, etablering av nettverkssamarbeid i regionen. I delmål 5.1. poengteres behovet for å sikre at helseforetakene etablerer et system for å assistere forskere og forskningsledere i gjennomføringen av prosjekter. Biobank er omtalt flere steder. Under delmål 3.1 heter det at man skal vurdere samordning av alle infrastrukturtiltak med pågående nasjonale prosesser som Nasjonalt veikart og Forskningsrådets utredning av Utnyttelse av norske humane biobanker. Regionalt biologisk ressurssenter for medisinsk forskning Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo nedsatte i 2007 en arbeidsgruppe for å utrede et Regionalt biologisk ressurssenter for medisinsk forskning. en (1) ble overlevert Samarbeidsorganet i I rapporten påpekes at det i dag ikke finnes noe overordnet system som gjør det mulig for forskere enkelt å undersøke hvilke typer biologiske prøver og tilhørende klinisk informasjon som er tilgjengelig ved institusjonene i regionen. Videre er det ingen systemer som enkelt og sikkert letter informasjonsuthenting fra institusjonene og overføring mellom institusjoner. Forskerne bruker derfor ofte unødige ressurser på dette. Videre hemmer fraværet av slik infrastruktur multisenterstudier og forskerinitierte, langsiktige studier av større pasientpopulasjoner. I rapporten påpekes at infrastruktur for biobank må forankres i det enkelte helseforetak. Etter høring i regionen vedtok Samarbeidsorganet å nedsette en ny arbeidsgruppe for å revidere rapporten i lys av andre regionale og nasjonale prosesser. Den reviderte rapporten skal være ferdig innen 1. mars Utvikling og omstilling i Helse Sør-Øst RHF Programmets målsetning er bedre ressursutnyttelse og koordinering av spesialisthelsetjenestene, og at dette skal komme pasientene til gode i regionen og i landet for øvrig. Videre forventes en styrkning av forskningen og bedre ressursutnyttelse av administrative stabs- og støttefunksjoner, deriblant IKT. Det skal etableres en styringsmodell, porteføljestyring og felles tjenesteleverandør, og prosjektet vil følge de retningslinjer som etableres. Side 16 av 37

17 Hovedstadprosessen I hovedstadsprosessen foreslås to modeller for organisering i sykehusområde Sentrum. Felles for modellene er en samling av regionsfunksjonene. Enhver strategi for infrastruktur i regionen må ta høyde for organisatoriske endringer i nær fremtid Nasjonalt Følgende prosesser vurderes som relevante på nasjonalt nivå: Gode biobanker bedre helse (Forskningsrådet 2008) en (2) er utarbeidet på oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Den fremhever Norges gode forutsetninger for å drive langsiktig epidemiologisk og klinisk forskning, men påpeker behovet for videreutvikling av bl.a. de store diagnostiske sykehusbiobankene og de mange miljøer med forskningsbiobanker. Det understrekes at tidsvinduet Norge har for å realisere sitt fortrinn når det gjelder biobankrelatert forskning er kort og må utnyttes nå. Som et av tiltakene foreslås et pilotprosjekt mht. tilrettelegging av sykehusbaserte biobanker for forskning slik at man kan utvikle en generisk infrastrukturmodell for sykehusbiobanker. Dette omfatter bl.a. logistikksystem for biologisk materiale, datavarehus for utveksling av informasjon om biobanker og helsedata, systemer for ivaretakelse av personopplysninger knyttet til det biologiske materiale og systemer for samhandling med biobanker i populasjonsundersøkelser. Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur På oppdrag av Kunnskapsdepartementet la Norges forskningsråd i februar 2008 frem en strategi for nasjonal forskningsinfrastruktur (9). I forbindelse med dette arbeidet fremmet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo forslag om infrastruktur for biobanker Internasjonalt Følgende prosesser vurderes som relevant på internasjonalt nivå: European Strategy Forum for Research Infrastructure (ESFRI) ESFRI ble etablert i 2002 og består av representanter fra EUs medlemsland og assosierte land. Rollen til ESFRI er å støtte en overordnet utvikling av infrastruktur for forskning i Europa. I 2006 publiserte ESFRI rapporten European Roadmap for Research Infrastructures (10) som omhandler 35 storskala infrastrukturer av felleseuropeisk interesse. Et av disse områdene er European Biobanking and Biomolecular Resources (BBMRI). I EUs syvende rammeprogram er et konsortium bevilget midler for en forberedende fase av BBMRI. Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) OECD har utgitt Principles and Guidelines for Access to Research Data from Public Funding (11). Disse retningslinjene har som formål å bidra til åpenhet og deling av forskningsdata. OECD sendte våren 2008 ut på høring Draft Guidelines for Human Biobanks and Genetic Research Databases (12). Her gis prinsipper for etablering, drift og utnyttelse av humane forskningsbiobanker og genetiske forskningsdatabaser. Side 17 av 37

18 5.3 Brukerkartlegging Brukerkartleggingen er gjort både gjennom en breddekartlegging og en dybdekartlegging (Oslo 2-studien) Breddekartlegging Breddekartleggingen ble gjort gjennom en rekke workshop er med fagmiljøene. Fagmiljøene ble bedt om å skissere en idealverden der forskningen kunne konsentreres om analyser og konklusjoner i større grad enn innsamling av prøver og data og administrasjon av disse, med fokus på biobank og forskning (vedlegg 1). Under møtene kom det frem en rekke viktige momenter. Denne informasjonen er strukturert i følgende underpunkter: Behov for sporings- og logistikkinformasjon Behov for klinisk informasjon Behov for integrasjon og datautveksling Andre behov Behov for sporings- og logistikksystem Fra møtene med brukergruppene går det klart frem at et sporings- og logistikksystem vil øke kvaliteten og effektiviteten i forskningsarbeidet. For bedre utnyttelse er opprettelsen av et sentralt, søkbart register over eksisterende biologisk materiale nødvendig. Et slikt system må kunne registrere forskjellige typer prøvemateriale slik som frosset vev, parafinblokker, blodprøver, og lignende. Det er behov for sentral dokumentasjon om prøvekvalitet, prøvehåndtering, analyser og lagringssted slik at det er mulig å finne tilbake til informasjon om hvordan prøver er blitt behandlet for å sikre kvaliteten på forskningsresultatene. En slik dokumentasjon er påkrevd ved deltakelse i enkelte EU prosjekter. Dagens situasjon med lokale excelløsninger eller skrevne notater er sårbare, personavhengige systemer. Oppsummering Behov for sporings- og logistikksystem Sporingssystem/dokumentasjonsverktøy med informasjon om det biologiske prøvematerialet prøvehåndtering, analyser, gjenværende materiale, tin/frys, lagringssted med temperaturlogg, bidrag i prosjekter, publikasjoner Ensartet og fleksibelt merkesystem som håndterer alle typer prøvematerialer Merking av prøver med 2D/3D barkode Elektronisk merking og registrering av prøver Register over alt tilgjengelig biologisk materiale i avidentifisert eller anonymisert form Kopling av forskningsdatabase til sporingssystem Etablere register over alle eksisterende prøver og overskuddsmateriale Behov for klinisk informasjon For å kunne forenkle og effektivisere forskningsprosessen, er det viktig å etablere et system som både gir enklere tilgang til klinisk informasjon og som ivaretar og styrker Side 18 av 37

19 personvernet. Forskerne er samstemte i sin tilbakemelding om at manuell søking i kliniske data tar uforholdsmessig lang tid. De trenger en løsning der det er enkelt å få tilgang til nødvendig informasjon. Denne må være i strukturert form, slik at data kan trekkes ut og sammenstilles raskt og enkelt. Det er viktig med fleksible systemer slik at informasjon fra egne spørreskjemaer kan integreres elektronisk i forskningssystemet. Forskerne ønsker oversikt over hvilke studier en pasient deltar i. Mange pasienter ved et universitetssykehus vil være inkludert i en rekke protokoller og studier. Denne informasjonen bør ligge i form av strukturerte data i en pasientjournal, slik at når pasienten reinnlegges vil kliniker kunne bli elektronisk varslet om at pasienten er inkludert i en studie. Dette vil bidra til en økt kvalitetssikring av pågående studier. Forskerne kunne tenke seg mulighet for datamining på tvers av store datamengder, gjerne på tvers av sykehus. Behovet for elektronisk lagring vil øke dramatisk på grunn av økt bildediagnostikk i forbindelse med pasientundersøkelser. Oppsummering - Behov for klinisk informasjon Sentral søkedatabase med avidentifisert informasjon om pasientdata og lagret biologisk materiale Forskerdatabase med stor lagringskapasitet og fleksibilitet, mulighet for datamining og integrasjon mot andre databaser og kvalitetsregistre Etablere systemer for gjenkjenning av variabler, historiske data Mulighet for lagring av store datamengder eks. bioinformatikk, bildedata (eks. MR) Integrasjon mellom sykehusets infrastruktur for diagnostikk og behandling og infrastruktur for biobank forskning Et varsel i elektronisk pasientjournal (EPJ) ved reinnleggelse (inkl. poliklinikk) av pasienter som allerede er deltaker i et prosjekt Registrering av pasienter som deltar i en studie / har gitt samtykke til et prosjekt i EPJ med link mot prosjektet/protokollen Kvalitetsregistre, lokale og nasjonale koplet opp mot biobank Etablering av Web-baserte spørreskjema for deltakere som automatisk kan legges inn i forskerdatabasen Behov for integrasjon og datautveksling I samarbeidsprosjekter mellom sykehus, blir informasjon i dag utvekslet på papir eller på minnepinner som overleveres manuelt. Dette er ikke optimalt verken når det gjelder håndtering av pasientinformasjon eller datakvalitet. Det bør etableres ordninger for elektronisk overføring av data mellom helseforetakene i en form som gjør det mulig å integrere disse i en forskningsdatabase. Tilgang til denne informasjonen må løses også for forskere som ikke har tilgang til sykehusnettet, men til Forskernett (RH) eller UiO-nett. Informasjon om tilgjengelige biologiske prøver i anonymisert form på internett, kan være en effektiv markedsføring for sykehusene for å tiltrekke seg internasjonale samarbeidspartnere. Dette gjøres allerede i enkelte amerikanske og europeiske forskermiljøer. Side 19 av 37

20 Oppsummering - Behov for integrasjon og datautveksling Gode systemer for import og eksport av data på tvers av HF og innad på HF Mulighet for elektronisk oversendelse av data Avidentifisert klinisk informasjon bør være tilgjengelig på Forskernett Ønske om felles system for avidentifisering av pasienter på tvers av HF i Helse Sør-Øst Oversikt over tilgjengelig vev i anonymisert form på Internett for å tiltrekke eksterne samarbeidspartnere Andre behov I møtene med brukergruppene kom det frem en rekke andre behov som er viktige for forskning og biobank, men som faller utenfor oppgavene som søkes løst i dette prosjektet. Noen av de mest sentrale punktene er kort oppsummert nedenfor. Oppsummering - Andre behov Biologisk materiale Standardiserte prosedyrer (SOP) for prøvetagning til forskning Tilrettelegging av prøvetagning for forskning Automatisering av prøveprosessering (sentrifugering, avpipettering, osv.) Kvalitetssikring av biologisk materiale - etablere krav til hvilket materiale som skal lagres og på hvilken måte Lagring av overskuddsmateriale Etablering av prospektive biobanker med rikelig materiale Fysisk lagring av biologisk materiale Behov for nærlager, mellomlager, fjern- og langtidslagring Lagringsfasiliteter for frysere/ultrafrysere/nitrogentanker Pålitelig og forsvarlig alarmsystem Dokumentasjon av temperaturovervåkning Redusere kostnader forbundet med uttak av biologisk materiale Samtykke Brede samtykker for opprettelse av tematiske biobanker Bredt samtykke som inkluderer mulighet for registerkopling Lett tilgjenglige maler for samtykkeinformasjon Etablering av elektronisk søkbart samtykkeregister for alle prosjekter System som gir beskjed om behov for nytt samtykke fra barn som er blitt myndige og er deltakere i prosjekter Forskerstøtte Tilrettelegging for forskerne i forbindelse med oppstart av forskningsprosjekt Databaseverktøy med oversikt over alle forskningsprosjekter i en klinikk Side 20 av 37

21 5.3.2 Dybdekartlegging - Oslo 2-studien Oslo 2-studien er et stort forskningsprosjekt med fokus på brystkreft. Prosjektet er et translasjonsforskningsprosjekt, dvs. det har som mål å overføre resultater fra grunnforskning tilbake til klinisk praksis. Studien omfatter mange aspekter som denne kartleggingen skal belyse, og prosjektlederne har derfor valgt å omtale studien nærmere for å illustrere noen av utfordringene forskere, klinikere og organisasjoner står overfor. Omtalen er klarert med styringsgruppen for studien. Målet for studien er å kartlegge faktorer som har betydning for brystkreft og har en tidsramme på 50 år. Forhold som ønskes undersøkt er bl.a.: Disponerende faktorer for brystkreft Klinisk oppfølging med evaluering av behandlingsrespons Genetiske forhold ved tumorcellene Mekanismer for metastasering Betydningen av funn av tumorceller i benmarg og lymfeknuter Optimalisering av kirurgisk behandling Prosjektet er primært et samarbeid mellom RH og UUS, men flere andre norske og utenlandske organisasjoner deltar. Ved RH deltar Institutt for kreftforskning (Avdeling for genetikk og Avdeling for tumorbiologi), Kreftklinikken og Patologiklinikken. Ved UUS deltar Kirurgisk klinikk (Bryst- og Endokrinsenteret) og Patologisk anatomisk avdeling. Sentralt for prosjektet er etableringen av en forskningsbiobank med biologisk materiale fra brystkreftpasienter. Det tas prøver av primærtumor ved primæroperasjon, ved oppstart av neoadjuvant behandling, samt prøver fra metastaser og fra tilbakefall av sykdommen. Videre tas det blodprøver og prøver fra beinmarg. Primærprosedyrer knyttet til håndtering av det biologiske materialet fremgår av Figur 5.1. Figur 5.1 Prøvehåndtering Oslo 2-studien Side 21 av 37

22 For å illustrere både oppgaver, utfordringer og ressurser som ligger bak et slikt prosjekt, har vi laget en tidslinje for prosjektet fra start i 2002 og frem til i dag (Figur 5.2) Figur 5.2 Illustrasjon av arbeidsoppgaver som inngår i et stort translasjonsforskningsprosjekt. Oppgavene som er markert med rødt i tekstboksen under planleggings- og formaliseringsfasen kunne vært løst på et overordnet organisatorisk nivå. Oppsummering På grunn av manglende infrastruktur ved sykehusene har Oslo 2-studien brukt mye tid og ressurser på selv å etablere dette. Alle delprosjekter må etablere egne forskningsdatabaser. De egenutviklede systemene er personavhengige og derfor sårbare. Videre har studien måttet fokusere på eget behov, noe som svekker gjenbruksverdien i et institusjonelt perspektiv. Prosjektgruppen har bidratt til utviklingen av en nasjonal database for brystkreftdiagnostikk og behandling, et samarbeidsprosjekt mellom NBCG (Norsk brystkreft gruppe) og Kreftregisteret. Klinikere må manuelt legge inn informasjon fra pasientjournalene i meldingsskjemaene til den nasjonale databasen fordi institusjonene ikke har egnete datavarehusløsninger mht. uttrekk av data og mekanismer for overføring av data mellom organisasjoner. 5.4 Forhold knyttet til personvern Personvernombudene deltok i den første IKT workshop en der et av temaene var etikk og personvern. De redegjorde for hvilke overordnede forhold prosjektet må ivareta. Personvernombudene mente at IKT-modellen (Figur 7.1) og prinsippene som fremkom syntes å ivareta personvernet. Personvernombudene må avklare status til personopplysninger slik løsningen er skissert, og modellen må deretter eventuelt justeres. Side 22 av 37

23 5.5 Forhold knyttet til IKT Det ble avholdt to møter med IKT-miljøene fra de fire universitetssykehusene for å få diskutere overordnete prinsipper og føringer for en videre prosess. Det var bred enighet om følgende prinsipper: Prinsipper for datalagring Prinsipper for etikk og personvern Prinsipper for elektronisk samhandling og datautveksling mellom HF Prinsipper for etablering av løsning Prinsipper for datalagring Håndtering av data fra behandlingssystemer (inklusive sporingssystem), forskningsdata og analyser var et av hovedpunktene. Man ser behov for å dele sykehusets systemer i drifts- eller behandlingssystemer som omhandler helseinformasjon i personidentifiserbar form og systemer for forskning og kvalitetssikring i avidentifiserbar form. Oppsummering Prinsipper for datalagring Drifts- og behandlingssystemer (klinisk informasjon) håndtereres i identifiserbar form og sikres særskilt Informasjon om prøver og lagret biologisk materiale bør lagres i identifiserbar form Det må være et klart skille mellom behandlingsdata og forskningsdata Det bør etableres felles lagringssystem i avidentifiserbar form med strukturerte data (klinisk datavarehus) Det må etablereres avidentifiseringsmekanismer og mekanismer som gjør det mulig å reidentifisere data Det må finnes forskningsdatabaser der analyser og resultater kan integreres med øvrig informasjon Prosjektspesifikk informasjon/tilleggsinformasjon må kunne integreres i forskningsdatabasen Mulig å søke på tvers / datamining Behov for fleksibilitet Prinsipper for etikk og personvern Det er en målsetning med prosjektet å definere hvordan universitetssykehusene i Helse Sør-Øst kan etablere effektive og nyttige systemer for forskerne samtidig som krav til etikk og personvern ivaretas. Mulighetsrommet som dagens regelverk gir samt mulighet for å kunne ivareta endringer i organisasjoner eller regelverk, var utgangspunktet for diskusjonen. Gruppen var enig om at dette må håndteres elektronisk i arkitekturen og ved å etablere et forvaltningsorgan, en Honest broker som håndhever de til enhver tid gjeldende regler og helseforetakets policy rundt tilgang til og utlevering av kliniske data. Dette vil styrke personvernet. Oppsummert uttrykte gruppen enighet om prinsippene rundt avidentifisering og bruk av en Honest broker /forvaltningsapparat for å styre utlevering. Nedenfor er en oppsummering av de prinsippene gruppen er enige om: Side 23 av 37

24 Oppsummering Prinsipper for etikk og personvern Identifiserbare / avidentifiserbare soner Det må være et skille mellom det som inngår i klinisk behandling og forskning Formålet med kvalitetsregistre må være avgjørende for om det skal være i identifiserbar eller avidentifisert sone Avidentifisering Avidentifiseringsmekanismen bør oppbevares et sted Infrastrukturen må ta høyde for flere avidentifiseringsmekanismer Prinsippene må håndteres i arkitekturen Avidentifisering i sporingssystemet må håndteres på samme måte Oppbevaring av kodelister må utredes nærmere Honest broker Det er behov for en Honest broker forvaltningsapparat som kan håndheve regelverk og policy for utlevering av data Dette vil styrke personvernet siden Honest broker ikke vil ha egeninteresse av dataene Honest broker kan muligens ta hånd om data for langtidslagring etter forskningsprosjektets avslutning Korrigering av kliniske data for forskning Det bør opprettes rutiner for tilbakemelding til eiere av kliniske data dersom det oppdages feil i primærdata ved kvalitetssikring eller forskning Samtykkehåndtering Det bør etableres system for elektronisk håndtering av samtykker Prinsipper for elektronisk samhandling og datautveksling mellom helseforetak Forskerne ønsket å kunne gjøre elektroniske søk i informasjon fra flere forskjellige HF. Personvernombudene påpekte at slike søk ikke kan gjøres på data i avidentifiserbar form, men at etablering av et datavarehus med anonyme data vil ligge innenfor dagens regelverk. Personvernombudene påpekte videre at det juridiske kravet er at helseopplysninger skal utleveres fra det helseforetaket som har databehandlingsansvaret for dem. Forslagene til løsning på elektronisk utveksling av data er oppsummert nedenfor: Side 24 av 37

25 Oppsummering Prinsipper for elektronisk samhandling og datautveksling Data må utleveres fra databehandlingsansvarlige på bakgrunn av godkjenninger av multisenter studier Det finnes mekanismer for å utveksle data ved hjelp av meldinger og EDI (electronic data interchange) som kan utvides til å omfatte forskning Norsk helsenett bør være den primære bæreren for slik utveksling Det må etableres løsninger for at sykehus med alternative nettverk gjør det mulig for forskere å få tilgang til data Prinsipper for etablering av løsning Fra gruppen ble det påpekt at når institusjonen har ansvar for å etablere egnet infrastruktur, må institusjonen også etablere føringer for bruk av løsningene. Prinsipper for etablering av løsning kom som forslag fra IT-arkitektene ved sykehusene. Prosjektet er enig i prinsippene og foreslår at de legges til grunn ved etablering av løsninger. Oppsummering Prinsipper for etablering av løsning Dersom det finnes kommersielle løsninger som fullt ut dekker brukerkravene, er dette sykehusenes førstevalg Andrevalg er kommersielle løsninger som lar seg modifisere slik at de dekker brukerkravene Dersom det ikke er mulig å finne løsninger på markedet, er det grunnlag for å vurdere egenutvikling 5.6 Oversikt over relevante eksisterende systemer Tilbakemeldingene fra IKT workshop ene var at det er nødvendig å konsentrere arbeidet til de dataene som allerede finnes i strukturert form og samtidig er sentrale for forskerne. Prosjektet bør prioritere innen allerede strukturerte data, og ha en nøktern målsetting i første omgang. Det bør vurderes å defineres et minimum datasett for forskere. I det videre planleggingsarbeidet må prosjektgruppen etablere et trinnvis ambisjonsnivå og lage en prioritert rekkefølge vurdert opp mot kompleksiteten av datauttrekk. Hvilken informasjon som tilfredsstiller ovennevnte krav og bør inn i første versjon av et datavarehus, vil nærmere defineres i forprosjektfasen. Prosjektgruppen har identifisert noen relevante datasystemer som inneholder slik strukturert informasjon (vedlegg 2). 5.7 Studieturer Innledning Prosjektledergruppen valgte å besøke noen utvalgte organisasjoner med internasjonalt renommé innen forskning og biobankrelatert virksomhet samt en organisasjon med sentral posisjon innen et pågående EU-prosjekt om biobankinfrastruktur. Studieturene ble gjennomført våren The Johns Hopkins Hospital, Baltimore, USA Gruppen fikk en kort presentasjon av sykehuset, deres utfordringer og hva de søkte å løse ved å innføre et klinisk datavarehus. Muligheten for å integrere data fra forskjellige Side 25 av 37

26 kilder, både kliniske opplysninger og forskningsdata var et krav. Systemet måtte kunne brukes på tvers av organisatoriske enheter, idet sykehuset består av 5 enheter lokalisert forskjellige steder. Det kliniske datavarehuset må være robust og fleksibelt. Et viktig prinsipp er oppbevaring av originaldata uansett nye datamodeller slik at historikken blir bevart. Sykehuset hadde ikke gjort brukerkartlegging i forkant, men baserte seg på ITmiljøets erfaringer og kompetanse. Man var nå i implementeringsfasen av den valgte datavarehusløsningen. Tidligere hadde sykehuset drevet mye egenutvikling, men man ønsket nå å satse på kommersielle leverandører med tilpasning ut fra egne behov. Sykehuset hadde frikjøpt 4 prosjektledere til å drive prosjektet sammen med den valgte leverandøren. Man regnet med et behov for opptil 20 IT ansatte til å drive systemet når datavarehuset skulle rulles ut på hele sykehuset. Johns Hopkins regner med at alle sykehusets elektroniske systemer for rapportering av kjernevirksomhet ville være konvertert inn i det nye systemet i løpet av 6 måneder, og at systemet gradvis vil bli utvidet til alle brukerne ved sykehuset i løpet av 2 år Washington Hospital Centre, Washington DC, USA Her fikk gruppen treffe et miljø som de siste 10 år selv hadde utviklet en datavarehusløsning. Løsningen var drevet av behovet for bedre opplysninger mht. klinisk bruk og kvalitetssikring, men løsningen kunne også brukes til forskning. De fleste kliniske systemer på sykehuset leverte data til datavarehuset. Utviklingen hadde hovedsakelig vært drevet av enkeltmiljøers behov, og i mindre grad av overordnete føringer og prinsipper. Noen av de sentrale utviklerne påpekte at denne utviklingsformen la stort ansvar på brukerne av dataene, og at man i noen settinger ikke fikk institusjonelle avklaringer på komplekse problemstillinger. Til gjengjeld var utviklingen sterkt fokusert på å gi sluttbrukerne data de selv etterspurte. Gruppen fikk så demonstrert noen av de gevinstene Washington Hospital Centre hadde oppnådd ved bruk av sitt datavarehus Rutgers University Cell & DNA Repository (RUCDR), New Brunswick, USA RUCDR er et avansert biobank anlegg som leverer biobankrelaterte tjenester for forskere og organisasjoner som er involvert i genforskning. Senteret har ca. 80 ansatte og m 2 med lagringsplass (50 nitrogentanker og 90 mekaniske frysere) og 10 laboratorier for cellekulturer og DNA prosessering. Gruppen ble orientert om senterets utvikling og hvilke kriterier som lå til grunn for det sporingssystemet man nylig hadde gått til innkjøp av Medizinische Universität Graz, Graz, Østerrike Prof. Kurt Zatloukal ved Institut für Pathologie leder et EU-prosjekt om infrastruktur for biobanker (BBMRI; Prosjektet er forankret i ESFRI-rapporten (10) (jfr. punkt 5.2.3). Gruppen fikk en gjennomgang av hvordan biobankvirksomheten hadde utviklet seg fra et initiativ ved patologiavdelingen til nylig å bli sykehusomfattende. Mye av utviklingen tok utgangspunkt i forskningsfinansierte prosjekter, og ikke i organisatoriske føringer. Noen av de fremtidige oppgavene er: Etablering av et sentralt register over alt arkivert humant biologisk materiale på sykehuset Etablering av prospektive biobanker Side 26 av 37

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Handlingsplan biobank og kvalitetsregistre 2013-2015

Handlingsplan biobank og kvalitetsregistre 2013-2015 Handlingsplan biobank og 2013-2015 Oppfølging av Strategi for biobank- og registervirksomhet 2010 2015, revidert 2012. Innhold Visjon for Strategi for Biobank- og registervirksomhet...3 Konseptuelt rammeverk

Detaljer

Hva skjer i Biobank Norge?

Hva skjer i Biobank Norge? Hva skjer i Biobank Norge? Jørgen Aarøe Stab Forskning, innovasjon og utdanning Oslo Universitetssykehus Nasjonalt nettverksmøte august 2012 - Svalbard Hva er Biobank Norge? Opprettet i 2011 Et konsortium

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet.

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet. Til pasienter vi ikke har blodprøve for Postadr: Tumorbiologisk avd, Radiumhospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Telefon: +47 2278 1779 Telefax: +47-2278 1795 E-post: ola.myklebost@kreftforskning.no

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 62 Versjon: 0 Retningslinjer Intern godkjenning for Medisinsk og Helsefaglig forskning, og Kvalitetssikring Virksomhetsomfattende Utarbeidet av: Stab FoU Godkjent

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Strategi for biobankvirksomhet. 2010 Den norske patologforening

Strategi for biobankvirksomhet. 2010 Den norske patologforening Strategi for biobankvirksomhet 2010 Den norske patologforening Mars 2010 OM RAPPORTEN Rapporten er utarbeidet av forskningsutvalget på oppdrag fra styret i Den norske patologforening. Den vil bli fremmet

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang. 3. Ansvar. Instruks Forskningsinstruks. Oslo universitetssykehus HF

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang. 3. Ansvar. Instruks Forskningsinstruks. Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 60 Versjon: 0 Utarbeidet av: Stab FoU Instruks Forskningsinstruks Virksomhetsomfattende Godkjent av: Siri Hatlen Dato: 24.06.2010 Gyldig fra: 24.06.2010 Gyldig

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Sted:

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Sted: Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat Møte: Administrativt forskningsledernettverk (AFN) Tid: 9. mars 2011 Kl. 11.00 15.00 Sted: Møtesenteret

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER Spørsmål: Hva er en biobank? Svar: En biobank er en samling humant biologisk materiale. Med humant biologisk materiale forstås organer, deler av organer, celler og vev

Detaljer

Utkast til Prosjektskisse

Utkast til Prosjektskisse Utkast til Fellesprosjekt mellom Aker universitetssykehus HF (AUS) Rikshospitalet HF (RH) og Ullevål universitetssykehus HF (UUS) for fellesorganisering av de ikke-medisinske tjenester (IMT) 7. desember,

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Ledelse og personvern Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken)

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken) Oslo Universitetssykehus ved administrerende direktør Bjørn Erikstein NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning UNH1 Medisinsk og helsefaglig forskning Ny helseforskningslov 010710 Sameline Grimsgaard Leder Klinisk forskningssenter Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT virksomhet som utføres med

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 SAK NR 069-2009 KARTLEGGING AV HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL STIFTELSER. RAPPORTERING TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV Forslag til vedtak: Styret godkjenner

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/13

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/13 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/13 SAK NR 50-2013 Anskaffelse av portalløsning for styringsinformasjon Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Forskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr: 24.06.2010

Forskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr: 24.06.2010 Forskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr: 24.06.2010 Anonyme helse- og personopplysninger: Opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Forskningsprosedyre. Prosedyre. Oslo universitetssykehus HF

Forskningsprosedyre. Prosedyre. Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 61 Versjon: 0 Utarbeidet av: Stab FoU Prosedyre Forskningsprosedyre Virksomhetsomfattende Godkjent av: Siri Hatlen Dato: 24.06.2010 Gyldig fra: 24.06.2010 Gyldig

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT 2003 2005 2007 2009 Formål; Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015 SAK NR 41-2015 Opplæringskonsept i driftsfasen Forslag til vedtak: 1. Styret tar

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Teknologiske løsninger

Teknologiske løsninger Teknologiske løsninger Vernar Sundvor, FHI John Petter Skjetne, HEMIT HKR nettverksmøte 14.-15.03.2011 1 Rammebetingelser Juridisk forankret i Helseregisterloven med forskrift Strategien lagt i gode helseregistre

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 006-2009 OPPFØLGING AV BUDSJETT 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om den gjennomførte kvalitetssikringen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 7. februar 2013 SAK NR 009-2012 OPPRETTELSE AV INTERREGIONALT EIENDOMSFORUM. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 7. februar 2013 SAK NR 009-2012 OPPRETTELSE AV INTERREGIONALT EIENDOMSFORUM. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 7. februar 2013 SAK NR 009-2012 OPPRETTELSE AV INTERREGIONALT EIENDOMSFORUM Forslag til vedtak: Styret slutter seg til anbefalingene om opprettelse

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015 Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap Store data møter medisinen 1. september 2015 1 Målsetning med prosjektet Prosjektets målsetning er å utvikle en IKT infrastruktur for sentral,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Sykehuset Asker og Bærum HF

Rapport Revisjon forskning Sykehuset Asker og Bærum HF Rapport Revisjon forskning 1 Internrevisjonen Helse Øst 26.3.2007 Rapport nr. 15-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver Revisor Administrerende

Detaljer

Kontroll av oppslagslogger i EPJ ved hjelp av mønstergjenkjenning

Kontroll av oppslagslogger i EPJ ved hjelp av mønstergjenkjenning Kontroll av oppslagslogger i EPJ ved hjelp av mønstergjenkjenning Helge Grimnes Seksjon for informasjonssikkerhet og personvern Stab pasientsikkerhet og kvalitet Oslo universitetssykehus HF Grunnlag for

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Overordnet målsetting Utvikle en teknisk løsning som er Brukervennlig Gir god datakvalitet

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer