HOLOCAUSTDAGEN HVORFOR OG HVORDAN.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOLOCAUSTDAGEN HVORFOR OG HVORDAN."

Transkript

1 EYSTEIN ELLINGSEN er undervisningsleder ved Stiftelsen Arkivet hvor han har jobbet i syv år. Han er lærerutdannet med fartstid fra ungdomsskolen. Ellingsen er prosjektleder for markeringen av Holocaustdagen i Kristiansand. HOLOCAUSTDAGEN HVORFOR OG HVORDAN. En framstilling av «Kristiansand-modellen» Det er fremdeles mørkt i Kristiansand sentrum selv om klokka har rukket å bli kvart over ni på morgenen. Det er snødrev i luften. Datoen er 27. januar I Fønix kino sitter 500 niendeklassinger og deres lærere samlet. På scenen står Mona Levin. Hun leser om en dramatisk flukt til Sverige. Året er Hun leser om et lite barns gråt som holder på å avsløre hele gruppen av mennesker på flukt fra Norge til Sverige. Det er tyst i salen. Antydningen til urolige ungdommer helt i begynnelsen av historien forsvinner når spenningen stiger. Elevene følger intenst med selv om Levins opptreden er blottet for effekter. Det er ikke engang bilder på det enorme kinolerretet. Det er ikke lydeffekter som forsterker stemningen. Det er kun Mona Levin som leser sin fortelling. Skoleelevene som sitter i salen er med på markering av Holocaustdagen niendeklassinger, fordelt over to dager, og fellessamlingen i Fønix 1 er starten på markeringen av den internasjonale minnedagen. Kristiansands markering av Holocaustdagen er Nordens største av sitt slag og vil i januar 2015 blir arrangert for åttende gang på rad. Den 27. januar 1945 nådde sovjetiske soldater fram til Auschwitz og befridde de 7000 gjenværende fangene i de to leirene Auschwitz og Birkenau (Auschwitz II), samt den tredje hovedleiren Monowitz (Auschwitz III). Et sted mellom én og en og halv million mennesker var blitt utryddet her før Den Røde Armé nådde fram denne januardagen. I dagene og ukene før befrielsen av dødsleirene utenfor Krakow i det sørøstlige Polen, skjønte leirledelsen i Auschwitz hvor det bar hen, og en storstilt dekkoperasjon ble igangsatt. Det markerte begynnelsen på de såkalte dødsmarsjene. Av de mer enn avmagrede fangene som ble tvunget ut på disse marsjene vestover, døde omtrent halvparten av dem som følge av sult, utmattelse eller massehenrettelser langs veiene. Det var aldri meningen at noen skulle overleve. I 2005 bestemte FN gjennom resolusjon 60/7 at denne datoen skulle bli en internasjonal minnedag tilegnet ofrene for nazistenes utryddelsesleirer. Over seks millioner jøder døde som følge av nazistenes folkemord. En rekke andre grupper ble også forfulgt, blant dem homoseksuelle, funksjonshemmede, romfolk og kommunister. I denne resolusjonen blir alle 193 medlemsland i FN oppfordret til å markere minnet etter holocaustofrene fra andre verdenskrig og samtidig inkludere historien om holocaust i sine læreplaner for å hindre at det samme skal skje igjen. Medlemslandene forplikter seg også til å ta avstand fra all form for fornektelse av holocaust som en historisk realitet. Forpliktelsen gjelder også å ta avstand fra provokasjoner, trakassering eller vold mot personer eller samfunn på grunnlag av religiøs eller etnisk bakgrunn. I 2006 uttalte Kofi Annan, daværende generalsekretær i FN, følgende den 27. januar: Holocaust, tragedien uten sidestykke, kan ikke omgjøres. Den må huskes med skam og avsky så lenge manns minne eksisterer. Kun ved å minnes kan ofrene hylles på en passende måte. Millioner uskyldige jøder og medlemmer av andre minoriteter ble myrdet på de mest barbariske tenkelige måter. Vi må aldri glemme disse menn, kvinner og barn eller deres piner. Den norske regjeringen er tydelig på viktigheten av å markere Holocaustdagen. Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering ( ) forteller med tydelighet at norske skoler skal markere den 27. januar hvert år. Planen sier ikke så mye om omfanget og dybden den enkelte skoleinstitusjon skal dukke ned i, men dagen skal gå inn i skolenes egne handlingsplaner som en del av deres arbeid mot rasisme, diskriminering og intoleranse. I den samme handlingsplanen fra regjeringen ble det også bestemt at det denne dagens skal deles ut en pris til en skole som har utmerket seg i kampen mot nettopp rasisme og diskriminering. Denne prisen har fått navnet Benjamin-prisen etter 15 år gamle Benjamin Hermansen som ble drept i et rasistisk motivert drap på Holmlia i Oslo den 26. januar KRISTIANSAND-MODELLEN Med regjeringens nevnte pålegg om markering av Holocaustdagen som bakteppe igangsatte Stiftelsen Arkivet i 2006 det som etter noen år skulle utvikle seg til landets største skolemarkering på den 27. januar. Skoleetaten i Kristiansand, FN-sambandet Sør, Vest-Agder Røde Kors og Stiftelsen Arkivet inviterer om lag 1000 elever fra niendetrinn i Kristiansand-skolen, fordelt over to dager til markering med felles åpningsarrangement og stasjonsundervisning gjennom en hel skoledag. Slik så programmet ut for årets arrangement. 10 > Stiftelsen Arkivet Årsskrift 2014 < 11

2 PROGRAM FOR HOLOCAUSTDAGEN 27. OG 28. JANUAR Åpning i sal 1, Fønix kino > Velkommen ved Eystein Ellingsen > Appell Trond Blattmann > Mona Levin forteller > musikalsk innslag ved GEORG Pulje A: Stasjoner Røde Kors FN-sambandet Stiftelsen Arkivet Pulje B: Kino Napola Lunsj, pulje A Lunsj, pulje B Pulje A: Kino Napola Pulje B : Stasjoner Røde Kors FN-sambandet Stiftelsen Arkivet Slutt begge puljer. Busser venter. Men det begynte ikke i en slik stor skala. I 2006 var bare én skole involvert. Havlimyra ungdomsskole var med på en enkel markering utenfor en av Kristiansands to jødiske forretninger fra tiden rundt andre verdenskrig. I Dronningens gate 56 holdt Feins Magasin til, fram til den ble avviklet og alt innbo beslaglagt (likvidasjon fullført 10. august 1943). 1 Elevene fikk høre historien om Holocaustdagens opprinnelse og hva som hadde skjedd i butikklokalene der markeringen fant sted. Året etter ble markeringen utvidet til tre skoler. På arrangørsiden var også Skoleetaten i Kristiansand og Vest- Agder Røde Kors kommet med. Da ble torget i Kristiansand sentrum tatt i bruk, skuespillere fra dramalinjen ved en videregående skole ble engasjert og viste et utendørs tablå om jødeforfølgelse som kulminerte i at de jødiske fangene ble kjørt bort i lastebil. Innvendingene mot dette arrangementet var lyden fra trafikkbildet i Kristiansand. De frammøtte slet med å høre hva som ble sagt, og budskapet nådde ikke fram. Med bakgrunn i evalueringene fra elever og lærere ble modellen som eksisterer i dag lagt i støpeskjeen. I 2008 ble arrangementet nemlig flyttet innendørs og fasilitetene til Fønix kino ble benyttet. Da den største salen rommer 600 plasser, ble det sett på som en umulighet å inkludere alle elevene i kommunen. Kristiansand kommune er en by med ganske stabile tall på elevmassen. Det er ca 1000 elever på hvert trinn. Ca 60 % av skolene fikk tilbudet om et heldagsarrangement for niendeklassene. På arrangørsiden stilte også FNsambandet Sør. Holocaustdagen var på dette tidspunktet i ferd med å bli meislet ut med rammer og innhold som langt på vei eksisterer i dag. Denne modellen baserer seg på at alle elevene skal ha en fellessamling, se en kinofilm, samt delta på ulike workshopbaserte stasjoner i løpet av heldagsarrangementet. Tanken om en felles start på dagen er viktig for et slikt arrangement. En fellessamling gir mulighet for å kontekstualisere tematikken og plassere innholdet i ønskede rammer. Det har vært et ønske om å invitere et tidsvitne som skal fortelle sin historie fra scenen. I 2009 sa Edit Notowicz ja til å komme. Edits familie ble sendt til Auschwitz i Edit var den eneste som overlevde. Ved ankomst til Auschwitz-Birkenau ble Edit "selektert" av Josef Mengele personlig til å gjennomgå medisinske eksperimenter på den beryktede barnebrakka. En stund etter krigen kom hun til Norge og slo seg ned i Trondheim. På Holocaustdagen 27. januar 2009 fortalte hun sin historie for 600 lydhøre elever. På evalueringsskjemaet som alle deltakende elever ble invitert til å fylle ut digitalt etter at de hadde gjennomført dagen, var det mange som trakk fram historien til Notowicz. «Også apellen til Edith Notowicz var utrolig interessant å høre på» «Edith hadde en sterk historie.» 2 Det er grunn til å tro at autentisiteten som oppstår i et tidsvitnes nærvær på scenen er viktig for elevene. Vi opplever det som viktig å skape denne overleveringen av førstehånds vitnefortellinger så lenge det er mulig. Denne artikkelen ble innledet med en scene hentet fra Mona Levins opptreden på åpningssekvensen på Holocaust-dagen i Kristiansand i Levin som leser sin historie fra barndommen har vært et fast innslag på markeringen de siste fire årene. Også dette innslaget blir tatt veldig godt imot blant elevene og er en av postene som trekkes fram i evalueringene. «Mona Levin-fortellingen var veldig bra og fikk meg til å tenke» «Fortellingen til Mona viste at det var mulig å overleve.» 3 Det er et ønske om å videreføre denne delen av arrangementet slik at elevene skal få møte et menneske som har vært direkte berørt av krigen. Så lenge det finnes mennesker som representerer det kulturviteren Aleida Assmann (1999) kaller kommunikativt minne, altså en person med relasjon til fortiden som skapes, reguleres og videreføres gjennom direkte, personlig samtale 4 vil det i Holocaustdag-sammenheng være viktig å la slike stemmer komme til uttrykk. Når ikke lenger tidsvitnene er blant oss, må fortiden bearbeides og forvaltes på en annen måte. Denne type forvaltet fortid betegner Assmann som kulturelt minne. 5 Tidsvitnene fungerer som et bindeledd mellom fortid og nåtid og er med på å skape en spesiell opplevelse for elevene som «Det er grunn til å tro at autentisiteten som oppstår i et tidsvitnes nærvær på scenen er viktig for elevene. Vi opplever det som viktig å skape denne overleveringen av førstehånds vitnefortellinger så lenge det er mulig» er til stede. Ankepunktet er naturligvis at tidsvitneaspektet representerer en subjektiv og selektiv verdi. «Traumer, 12 > Stiftelsen Arkivet Årsskrift 2014 < 13

3 glemsel, sammenblanding av erfaringer og fortolkninger, samt «falske minner» kan som vist påvirke fortellingen; den er sannferdig, men ikke identisk med den historiske virkeligheten.» 6 Etter hvert vil det være slik at det ikke lenger er primære tidsvitner, som den franske sosialviteren Alexandre Métraux definerer de som skriver «innenfra» og beretter om selvopplevde hendelser, som forteller sine historier. De sekundære vitnene skriver «utenfra» og presenterer sine framstillinger gjennom vitenskapelig forskning og empirisk etterprøvbarhet. Det har vært et ønske om å inkludere et appellativt innslag i åpningssekvensen. Både politikere og skoleledere i høye posisjoner har bidratt med appeller. De siste årene har styreleder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene Trond Blattmann holdt appellen. Med sine tanker rundt rasisme, intoleranse og krenkelse av menneskeverdet i dag, har Blattmanns tilstedeværelse og bidrag på Holocaustdagen vært viktig og godt tatt i mot blant elever og lærere. Han snakker direkte til ungdommene med et språk de forstår og har et tydelig og klokkeklart innhold og budskap: Vi må bry oss! Det er sterkt når han forteller om sin egen sønn Torjus som ble skutt og drept på Utøya. Det er grunn til å tro at elevene føler historiene rykke nærmere når personer som har kjent tragedier så nært på kroppen, velger å stå åpent fram og snakke om det som skjedde den 22. juli «Selv likte jeg veldig godt at Trond Blattmann var invitert.» «Mannen som snakket om hva vi skulle gjøre denne dagen. Det rørte meg veldig at han sa at han hadde en sønn som ble drept på Utøya! At han ville være med å arrangere Holocaustdagen!» «Appellen til Trond Blattmann var veldig flott. Utrolig flott at han kan fortelle om det som skjedde med Torjus, og tør å stå foran så mange mennesker.» 7 I tillegg til tidsvitneaspektet og appellinnslag har ideen om at åpningssekvensen skal inneholde en kunstnerisk del vært sentral. Et år var det multimediale teaterstykket Kuan Yin ut av ruinene, som er en kort reise i minnene til den tyske billedkunstneren Urd von Hentig, en del av åpningen. Dette er et teaterstykke skrevet av Kai Erland og Charlotte Qvale. Qvale er også skuespiller i stykket. I stykket søker vi oss inn på årstallet 1940: Urd som ung kvinne våkner opp Fra forestillingen Kuan Yin, ut av ruinene. i sin egen barndom. Sammen med barnet i seg vekker hun biter av en aldrende Urds minner til live. Dramalinjen ved Vågsbygd videregående skole har ved tre anledninger blitt utfordret på å lage en miniforestilling til åpningssekvensen. Innslaget har hatt en ramme på maksimalt 20 minutter. Med relativt frie tøyler har da elevene på scenen formidlet holocaust-tematikk på ulike måter med forskjellig kunstneriske uttrykk. I og med at det var påkrevd med en faglig oppfølging av klassene som skulle bidra på scenen, var det relativt krevende ressursmessig. Elevene som var i salen var gjennomgående delt i sin evaluering av disse bidragene, noen syntes det var genialt, andre skjønte ikke helt hva som skjedde på scenen. Innslag av teater og drama ble etter hvert erstattet av sang fra scenen med innledning fra en artist. De to siste årene er det sing/songwriter Georg (Georg Kristoffer Fjalsett) som har opptrådd. Bob Dylan er kontekstualisert og brukt på en måte som elevene fullt ut har skjønt og satt pris på. Uttrykket er enkelt, fredsbudskapet er tydelig. Etter åpningen deltar den ene halvparten av elevene på fire ulike workshops mens resten sitter igjen og ser en kinofilm. Etter lunsj bytter man rundt slik at alle får oppleve det samme. Delingen er nødvendig av logistiske hensyn. Stasjonene varer i 25 minutter, og det er korte avstander mellom lokasjonene. Vi benytter to mindre kinosaler på Fønix, samt to saler i et eldre film- og teaterhus i umiddelbar nærhet (Aladdin scene). Vi ønsker at det skal være stor variasjon og bredde i tematikk og metode på stasjonene. Flere sider ved holocaust, rasisme og intoleranse ønskes belyst, og målet er at stasjonene skal representere ulike presentasjonsformer. Det har vært forskjellige institusjoner som har hatt ansvar for utformingen og gjennomføringen av den enkelte stasjon, men i de siste årene har følgende stort sett vært faste innslag: FN-sambandet Sør, Vest-Agder Røde Kors, Forum for levande historia (Stockholm) og Stiftelsen Arkivet. Det er en grunnleggende tanke at elevene som er på Holocaustdagen skal være delaktige i en eller annen form. Vi ønsker at de i løpet av dagen skal ta stilling og foreta valg. Det lar seg gjøre på stasjonsundervisningen der elevantallet er på om lag 80 per gruppe. Det at mange ulike organisasjoner står bak, fremmer et mangfold på stasjonene. Ideen har vært at elevene skal: 1. Få et innblikk i den lokale historien; hvordan var det med jødene på Agder, var det mange, hva skjedde med dem? 2. De skal få kjennskap til hva et folkemord faktisk er, hva som kjennetegner et folkemord og hva som er faresignalene i et samfunn som trues av folkemord? 3. Elevene skal møte på problemstillinger fra sin egen hverdag; hvordan oppleves vonde ting på kroppen for ungdom i dag? 4. Og til slutt, hvordan forholder man seg som tilskuer til noe som skjer i ens egen hverdag? Det er noen krevende inngangsverdier for de som skal produsere og gjennomføre stasjonsundervisningen. Tiden er knapp ca 25 minutter og gruppestørrelsen nærmer seg 100 enkelte år. Det betyr at 14 > Stiftelsen Arkivet Årsskrift 2014 < 15

4 man må være målrettet i forhold til hva man vil ha ut av den korte stunden man møter elevene på den enkelte stasjon. Oppleggets logistikkplan er avhengig av at alle er lojale mot tidsskjemaet for at gjennomføringen skal gå knirkefritt. Det har hele tiden vært viktig å sette sammen et stasjonsprogram som er variert. Dette gjelde ikke bare innholdet, men også metodiske grep som benyttes av de respektive formidlerne. Fire foredrag etter hverandre ville ikke fungert, da hadde man mistet elevaktiviteten. Man kan ikke forvente at 500 elever skal ha ytret seg verbalt det ville skapt kaos, men at det foregår aktiv refleksjon er viktig. Jeg vil eksemplifisere med stasjonen til Forum for levande historia som bruker tilskuerrollen som utgangspunkt for deres elevinvolvering. På deres egne nettsider kan vi lese følgende om opplegget som denne stasjonen er meislet ut fra: «Att vara åskådare är inte samma sak som att vara neutral. Med din tystnad skickar du signaler till både offer och förövare. Åskådaren kan öka offrets känsla av utsatthet. Samtidigt kan förövaren tolka åskådarens passivitet som ett tyst medgivande 8». Med dette som bakteppe får elevene se en kort film som viser tilløp til trakassering av en svensk skolejente i forbindelse med en svømmetime. I kjølvannet av denne filmen blir elevene bedt om å ta stilling til hva de selv tror de ville ha gjort om de hadde vært vitne til en liknende situasjon. Hvert hjørne i formidlingsrommet representerer et mulig alternativ, og elevene blir bedt om å gå og stille seg bak det alternativet som de tror de ville ha valgt: 1. Säger åt mannen 2. Tröstar kvinnan 3. Gör ingenting alls 4. Eget alternativ 9 Ved hjelp av denne enkle øvelsen blir alle elevene tvunget til å ta et valg. Noen følger helt sikkert strømmen og går med flertallet, men det er jo også et avtrykk av hvordan mekanismene fungerer i det sosiale spillet i den virkelige verden også. I evalueringen er det mange som trekker dette fram som en viktig og spennende stasjon. «Forum for levande historia: det fikk meg til å tenke på det han sa: Da vi gikk til de forskjellige tallene om det den mannen sa til den kvinnen i svømmehallen. Det var veldig bra vist frem og jeg tenkte over det etterpå om hva jeg egentlig hadde gjort.» «Øvelsen var gøy, du fikk bestemme selv hva du ville gjøre, og hvor du ville stille deg.» På stasjonen til Forum for levande historia utfordrer Marcel Rådstrøm elevene til å ta valg. «Jeg likte godt at vi kunne velge hvor vi skulle stå, det fikk meg til å tenke gjennom valget mitt, og det var spennende å se hvor flertallet gikk 10.» Filmen Napola Elite für den Führer vises for den halvdelen av elevene som av logistiske hensyn ikke får plass på stasjonene. Filmen er regissert av den tyske regissøren Dennis Gansel og har vunnet flere priser. Den tar for seg Friedrich (Max Riemelt) på en tysk Napola-skole (Nationalpolitische Erziehungsanstalten en nasjonalsosialistisk skole) under andre verdenskrig. Filmen er en verdenskjent anti-krigsfilm som tar for seg de følelsesmessige mørke aspektene ved krig. Den er basert på livet til regissør Dennis Gansels bestefar. 11 Filmen blir introdusert fra scenen i forkant av visningen, og vi opplever det som essensielt at filmen kontekstualiseres. Denne filmen handler ikke om selve holocaust. Den beskriver ikke hvordan det industrielle massemordet på et helt folk fant sted, men prøver å fortelle noe om hvorfor det kunne skje. Dette er en film som forklarer deler av tenkningen som lå til grunn for at den indoktrineringen som nazismen kjennetegnes av kunne lede til de handlingene vi kjenner til. Det å vise en film utenfor den tradisjonelle skolefilmkanonen (ledet an av Schindlers liste, Pianisten og Gutten med den stripete pyjamasen) har vært en viktig brikke i programleggingen av Holocaustdagen i Kristiansand. Ved å gi (de aller fleste) en filmopplevelse de ellers ikke ville fått på skolen, gjør at Holocaustdagen kan være en arena for andre kunstuttrykk og andre kunstneriske valg enn det skolen tradisjonelt gir. Napola har stått på programmet til Holocaustdagen de siste tre årene, og tilbakemeldingene på dette valget har vært veldig gode. «Filmen: Napola. Det gjorde mest inntrykk på meg. Jeg griner sjeldent, men i denne filmen kjente jeg at tårene falt.» «Det beste var nok filmen Napola. Den var utrolig bra laget, og jeg syntes det var helt forferdelig ille det som hendte i den filmen» «Filmen var høydepunktet! Den var veldig bra og man forstod hvordan de fleste ble tvunget til å gjøre noe de ikke ville.» 12 Det har hele tiden vært vårt ønske å skape en holocaust-markering som viser fram en bredde i tematikk og metodiske valg. Vi ønsker at elever og lærere som setter av en hel dag til dette arrangementet skal få oppleve både et fokus på det holocaust som i ettertid har blitt sett på som det verste industrielle massemordet på noe folkeslag noensinne, men også på diskriminering, intoleranse og manglende menneskeverd i dagens samfunn, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En av «En av grunnene til at vi arrangerer en slik dag, 70 år etter at Auschwitz ble frigjort, er at vi ikke skal glemme historien, men lære av den.» grunnene til at vi arrangerer en slik dag, 70 år etter at Auschwitz ble frigjort, er at vi ikke skal glemme historien, men lære av den. 16 > Stiftelsen Arkivet Årsskrift 2014 < 17

5 Med denne dagen i Kristiansand ønsker vi å være bidragsytere i kampen mot undertrykking og folkemord, og vi ønsker å sette menneskeverdet i sentrum. I møte med 1000 elever og deres mange lærere tror vi dette er en dag som vi har lyktes i nå fram med budskapet om toleranse og inkludering. Kristiansandmodellen har blitt adoptert til Sverige, og et liknende arrangement vil finne sted på samme tid i Umeå. Gjennom systematisk bruk av elektronisk evaluering med høy deltakerprosent (via læringsplattformen itslearning) mener vi å være godt skodd for hele tiden være med å videreutvikle dette arrangementet for de skolene som hvert år ønsker å prioritere å være med på Holocaustdagen. MARCEL RÅDSTRÖM er pedagog ved Forum för levande historia, Stockholm. Han er utdannet mediepedagog ved Dramatiska institutet i Stockholm og ved pedagogisk retning på Musikhögskolan Ingesund, Arvika. Har over flere år vært ansvarlig for en av stasjonene under Holocaustdagen i Kristiansand. WORKSHOP PÅGÅR! VÄNLIGEN VISA HÄNSYN NOTER 1 Fra Jakten etter jødene på Agder (2010), side 37 2 Fra evalueringsskjema på itslearning Fra evalueringsskjema på itslearning Fortiden i nåtiden (Lenz/Risto Nilsen) 5 Fortiden i nåtiden (Lenz/Risto Nilsen) 6 Fortiden i nåtiden Den fortalte historien (Storeide) 7 Fra evalueringsskjema på itslearning Fra opplegget Åskådaren av Forum för Levanda historia 10 Fra evaluering på itslearning Fra Its Learning evaluering 2014 I utställningslokalen sitter en klass i årskurs nio. Jag har aldrig träffat dem förut och jag vet ingenting om klassen. I två timmar ska jag tillsammans med dem arbeta i en utställning som handlar om skelettsamlare, rasbiologi, steriliseringar och normalitet. För eleverna väntar ett intensivt arbete med tuffa frågeställningar. Jag sätter igång ett bildspel som under sex minuter kortfattat förklarar vad utställningen handlar om. I slutet av bildspelet säger speakerrösten Hur ser du på andra människor? Vilka tycker du är bättre eller sämre? Vad är normalt? Är du normal?. Den sista frågan i bildspelet Är du normal? får elevgruppen att fnissa och skruva på Jag har fått gruppen att reagera och diskutera. Jag känner inte gruppen men redan från början har jag smått provocerat dem med en oväntad fråga vilket ha gjort dem nyfikna och villiga att diskutera. Jag har på bara några få sekunder skapat en relation som ger mig förutsättningar att fortsätta på liknande sätt i nästan två timmar till. En vanlig dag som pedagog på Forum för levande historia har börjat. Forum för levande historia bildades den 1 juni Det är en myndighet som har fått i uppdrag av den svenska regeringen att främja arbete med demokrati, tolerans och mänskliga rättigheter. «Hur ser du på andra människor? Vilka tycker du är bättre eller sämre? Vad är normalt? Är du normal?» sig. Efter bildspelet ställer jag om frågan igen Ja hur är det nu, är ni normala? Eleverna börjar direkt samtala och diskutera med mig och med varandra. Utgångspunkten är Förintelsen och andra brott mot mänskligheten. Forum för levande historia har som ambition att skapa verktyg som hjälper lärare i deras 18 > Stiftelsen Arkivet Årsskrift 2014 < 19

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,

Detaljer

HOLOCAUST PÅ FILM I UNDERVISNINGEN. 27.10.2011 Side 1

HOLOCAUST PÅ FILM I UNDERVISNINGEN. 27.10.2011 Side 1 HOLOCAUST PÅ FILM I UNDERVISNINGEN 27.10.2011 Side 1 We loved them because we didn't have to think for an hour, teachers loved them because they didn't have to teach, and parents loved them because it

Detaljer

Seminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet.

Seminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet. Undervisningstilbud Seminar 2012 Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til grunnskolen, videregående 1. 2.desember OG høyskole/universitet. 1. 4. trinn Shabbat Shalom! Hva er Shabbat? Hvorfor

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS MARTYRER Av Marius von Mayenburg Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS I dette heftet finner dere oppgaver til for- og etterarbeid, og ideer til samtaler

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har. vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt

I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har. vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt om «huset sitt» i samlinger(se bilde over). Det er fortsatt noen barn som

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 Internasjonale tester har løftet opp spørsmålet om hva god matematikkundervisning

Detaljer

Mange sterke inntrykk på klassetur med Aktive Fredsreiser

Mange sterke inntrykk på klassetur med Aktive Fredsreiser Mange sterke inntrykk på klassetur med Aktive Fredsreiser Å reise på klassetur med Aktive Fredsreiser er helt unikt, både på godt og vondt. Følelsen man får når man møter ondskapen i konsentrasjonsleirene

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Holocaust i kulturen -elevens materiale

Holocaust i kulturen -elevens materiale Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

FIRST LEGO League. Sarpsborg 2012. Fredric Bårdsen Gutt 13 år 0 Mickael Kowalski Gutt 13 år 0 Jonas Melsom Jørgensen

FIRST LEGO League. Sarpsborg 2012. Fredric Bårdsen Gutt 13 år 0 Mickael Kowalski Gutt 13 år 0 Jonas Melsom Jørgensen FIRST LEGO League Sarpsborg 2012 Presentasjon av laget Technobosses Vi kommer fra Vinterbro Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 0 jenter og 10 gutter. Vi representerer Nordbytun ungdomsskole

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140.

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140. Utmana studenter för att skapa motivation, resonemang och konstruktiv diskurs i klassrummet Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth Blekkflekkoppgaver Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6 2) 29 a)

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Holocaust i kulturen -Om hvordan vi skaper våre inntrykk av fortiden

Holocaust i kulturen -Om hvordan vi skaper våre inntrykk av fortiden Holocaust i kulturen -Om hvordan vi skaper våre inntrykk av fortiden Populærkulturelle og personlige fremstillinger har mye å si for hvordan mennesker forestiller seg fortiden. Nazismen, 2. verdenskrig

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Resten av verden bryr den oss? Levva Livet! Bestum skole, vår og høst 2006. www.bestum.gs.oslo.no 2. Deltakere i prosjektet Det har vært tanken at flest

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Siggerud. Nede har vi 5-7 klasse og oppe har vi 8-10, rettere sagt ungdomskolen. Oppe har vi lærerværelse og rektors kontor.

Siggerud. Nede har vi 5-7 klasse og oppe har vi 8-10, rettere sagt ungdomskolen. Oppe har vi lærerværelse og rektors kontor. Siggerud Vi fikk Siggerud skole i 2012 og nå er vi i 2014 så da er den to år gammel. Vi har 2 forskjellige skoler, en fra 1-4 og en fra 5-10. Det er to forskjellige etasjer en fra 5-7 og en fra 8-10. Nede

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

10-årsmarkering for Stiftelsen Falstadsenteret

10-årsmarkering for Stiftelsen Falstadsenteret Side 1 av 12 10-årsmarkering for Stiftelsen Falstadsenteret Av Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Kontrolleres mot fremførelse Kjære veteraner og idealister, kjære forsamling, Planeten

Detaljer

YTRE ENEBAKK BARNEHAGE

YTRE ENEBAKK BARNEHAGE YTRE ENEBAKK BARNEHAGE Der lek og læring går hånd i hånd HALVÅRSPLAN FOR BJØRNEHIET Våren 2016 Side 1 av 11 INNHOLD Innledning 3 Satsningsområde 3 Bjørnehiet våren 2016 3 Datoer ser vi fram mot 4 Bursdager

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer