Det koster å berøre Å arbeide med barn og teater. Bedre arenaer får flere til scenen Hvordan står det til med teaterscenene i distrikts-norge?

Transkript

1 1 Det koster å berøre Å arbeide med barn og teater Bedre arenaer får flere til scenen Hvordan står det til med teaterscenene i distrikts-norge? En forteller med mange hoder Bli kjent med Kvæsmebolet revylag Kalenderen for revy og teater HATS-MAGASINET KOMPETANSESENTER FOR REVY OG TEATER

2 leder Sigurd Aae Klausen Kunsten redaktør Elin Danielsen produksjon og layout Kari Lydersen ansvarlig utgiver HATS Vestregata 48 (Rådstua) Postboks Tromsø kontakt hats/magasinet Tlf: Fax: Web: E-post: administrasjonen Sigurd Ae Klausen daglig leder Elin Danielsen teaterfaglig konsulent Johanne Kjelsberg administrasjonssekretær Kari Lydersen PR- og informasjonskonsulent styret Birgit Kristensen leder Kent Are Amundsen nestleder styremedlemmer: Wanja Balstad Stein Alsos Elin Danielsen ansattes representant varamedlemmer: Tove Pettersen Johnny Olaussen Mariann Lødemel Monica Karlstad Paul Gunnar Jansen Siri Vembre Johanne Kjelsberg ansattes representant kontrollkomiteen Magne Pettersen leder Birgit Stein Kjell Johansen valgkomiteen Reinert Aarseth leder Tove Størdal Lars Nordmo hats-magasinet Produseres av HATS og sendes ut til medlemmer og aktuelle organisasjoner fire ganger årlig. trykk: Lundblad Media forsidefoto Mariell Amelié Lind- Hansen/ 5 Bry dæ Unikt ungdomsteaterprosjekt i Balsfjord 6 En forteller med mange hoder Hva er skuespillerteknikk? 8 Revy- og teaternyheter Les om åpning av nye hus, jubilanter, monologkonkurranse m.m. 10 Det koster å berøre Katrine M. E. Strøm skriver om det å jobbe med barn og teater 12 Bedre arenaer får flere til scenen Hvordan står det til med teaterscenene i distrikts-norge? 19 Tett på: Kvæsmebolet Bli kjent med vepsene fra Ibestad å kjempe for teater og revy HATS har vært blant de heldige i år som har fått en liten økning i tilskuddet fra Norsk teaterråd, som igjen skal fordeles til våre medlemslag i form av mer og bedre tilbud og aktivitet. Vi ser fram mot et spennende år, for ikke å snakke om neste års IATA/AITA Internasjonale Amatørteaterfestival ved navn Tromsø Dialog Da skal byen - og Nord- Norge - få noe å snakke om. Da skal alle teaterinteresserte, både profesjonelle og frivillige, få påfyll med workshops og kollokvier i verdensklasse, og vi får se og oppleve hva andre frivillige lager av teater på resten av kloden. Men allerede i år kan du være med på teaterfestival; juli arrangeres Nord-Norsk Revyfestival på Ørnes, med fire spennende HATSkurs. Les mer på side 15. Hva er forskjellen på frivillig og profesjonell kunst? Og hva med teater? Av og til kan det være en kunst å stå opp; er det frivillig? Det er en kunst å komme seg på skolen eller på jobb, men det er vel profesjonelt? Når det gjelder kunst, som teater, etterstreber vi jo alle å yte maksimalt når vi står på en scene. Selv om det som oftest er forskjell i bakgrunn og ressurser, er drivkraften den samme. Er du inspirert er det ingen kunst og komme tidsnok på revytreningen eller øvingen i teaterlaget. All trening gir inspirasjon og tro på det du driver med. Men hvorfor lager vi kunst, hvorfor lager vi revy og teater? Hva er det vi vil med det og hva er det som gjør det så inspirerende, uimotståelig, fristende og pirrende? Vi kjemper for retten til å opptre og mange er villig til å bruke all sin fritid og enda litt til. Du sloss og kjemper fram dine ideer, når alle andre som er med trekker i hver sin eller motsatt retning av deg. Og så kommer det misunnelse og sjalusi, tårer og latter, kalde og varme vafler, lite søvn og mye kjeft. Så til slutt, etter utallige arbeidstimer, får du noen korte adrenalinfylte minutter etterfulgt av applaus, sjampis, latter og klemmer. Du får en ubestemmelig følelse av velvære, også kalt LYKKE. Er det viktig med denne korte lykkerusen for en gjeng med applausjunkies, på et nedslitt bygdehus på Senja, i Ballangen eller på en av de hundre småplassene der det bedrives amatørkunst i Norge? For det enkelte individet betyr det kanskje bare noen få minutters lykkerus en kveld i året. Skal det brukes skattepenger på det? Bør sånt støttes av staten? Hvordan skal det måles? Hva tenker egentlig de som regjerer? Og hvem skal ha rett til hva når kronene trilles? Dette er spørsmål det nok vil strides om så lenger det finnes ressurser og mennesker til å bruke dem. Nå har det nettopp kommet en ny kulturlov her i landet, vi har fått lovnader i kulturløft II fra regjeringen, og det har vært endringer i Norsk Lov om voksenopplæring. Er man medlem i HATS er man også medlem av FOLK som driver voksenopplæringen for frivillig teatervirksomhet. Registrerer dere teateraktiviteten deres hos FOLK ( får dere midler direkte til laget deres. Desto flere kurs og deltakere dere registrerer hos dem, desto mer penger bevilges fra staten til fordeling via FOLK. Alt dette er viktig for dere, lagene deres, HATS og for den nordnorske teater- og revykunsten. Les kulturloven og lov om voksenopplæring, bruk dem for det de er verdt overfor stat og kommuner. Dere har faktisk rett på støtte og lokaler til aktiviteten deres. Nå må dere gå ut og kreve det. 2 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

3 fra arkivet Fra forestillingen Bry dæ i 2010 Trine Strand og ungdommene mottar hyllest etter forestillingen hva er hats? HATS er et kompetansesenter med mål om å styrke og utvikle revy, teater og andre sceniske uttrykk i Nord-Norge. Vi tilbyr; lokale kurs på nybegynnerog videre-kommende nivå, seminar og workshops på høyere nivå, lokal instruksjon, utlån av faglitteratur og manus, reise- og studiestipend, og teaterfaglig råd og veiledning. Bry dæ I 2008 ble det startet et unikt ungdomsteaterprosjekt i Balsfjord Foto av Det gamle museet, hvor HATS hadde sine lokaler fra 1961 fam til I dag tilhører dette huset Tromsø Kunstforening. HATS slåss for lokaler I 1979 kjempet HATS med å få lokaler til å drive sin virksomhet i. Etter å ha hatt tilhørighet i «Det gamle museet» (Muségt 2 i Tromsø) i 18 år, var det uhørt at politikerne i Tromsø ikke lenger ville gi HATS tilholdsted i de gamle lokalene. På grunn av økonomiske årsaker var det «billigere» for kommunen å gi huset til Tromsø Kunstforening. Lars Høgset skrev i HATS bulletin nr : «Vi vil om nødvendig kjempe for å bevare museet som et amatørteatersenter. (...) Det er et sant behov for et amatørteatersenter i Tromsø. HATS arrangerer 4 kurs i Drama, teater og dukketeater i Tromsø, høsten-79, men vi har ikke lokaler å holde dem i, og må derfor ty til hoteller og skoler. Dette er upraktisk og dyrt og lite egnet til vårt formål. Imens står det gamle museet der med sine utmerkede lokaler, tomme! (...) Nå trenger huset en oppreisning før det faller sammen. Amatørteaterbevegelsen i byen og Hålogaland Amatørteaterselskap vil være takknemlig for å få et sted å være igjen. (...). hvorfor bli medlem? Du får rabatt på lokale HATS-kurs. Du får rabatter på våre workshops og seminarer. Du kan søke HATS- stipendet, og få støtte til teaterfaglig inspirasjon som reiser og opplevelser, billettutgifter og eksterne kurs. Du får førsteprioritet på våre kurs, workshops og seminarer. Du får HATS Magasinet og HATS infopakke fire ganger årlig. Bli medlem og les mer på Medlemskap koster kr 900,-/år for et lag, gruppe eller organisasjon, og kr 200,-/ år for enkeltmedlemmer. annonseinfo Nå ut til over 700 teaterutøvere, revygrupper, kulturorganisasjoner og institusjoner i Nordland, Troms og Finnmark med en annonse i dette bladet. HATS Magasinet er det eneste landsdelsdekkende magasinet om teater og revy. Helside kr 2000,- ½ side kr 1100,- ¼ side kr 700,- 1/8 side kr 400,- For mer informasjon, send en mail til info@hats.no Neste deadline for annonser: 21. mai 5. og 6. februar 2010 gikk Bry Dæ 2010 av stabelen i Nordkjosbotn samfunnshus. 40 ungdommer fra de fire ungdomskolene i Balsfjord var sammen om å skape en forestilling rundt temaet ungdom og rus. Forestillingen som varte i 1 time inneholdt film, dans, sanger og sketsjer. Alt var laget av ungdommene selv, med god hjelp av Trine Strand som prosjektleder. Forestillingen var helt kanon, forteller Trine Strand, ungdommene ga maks og fikk kjempe god og viktig tilbakemelding etterpå. Samarbeidsprosjekt Bry dæ er et unikt prosjekt, som ble arrangert for første gang i Bry dæ er et samarbeidsprosjekt mellom BULA huset, kulturskolen, enhet psykisk helsearbeid og prosjekt ungdom. Målet for prosjektet og forestillingene er å gi barn og unge et tryggere, triveligere og bedre nærmiljø. Det å sette opp en forestilling er en annen måte å engasjere og bevisstgjøre ungdom på, med et mål om å skape gode forbilder som inkluderer, ser og bryr seg. Et eksempel på nettopp dette er historier om hvordan sjenerte ungdommer kan komme på øving til BULA huset med en ide til et nummer, og blir møtt med støtte og oppmuntring av de andre. Sammen hjelper ungdommene hverandre med å utvikle og skape fantastiske numre. Når jeg ser slike hendelser blir jeg rørt til tårer, forteller Trine Strand, - for det er jo akkurat det vi ønsker å oppnå med Bry dæ, å få ungdommene til å se og bry seg om hverandre, og hjelpe hverandre å mestre. I den første forestillingen Bry dæ 2008 var hovedtemaet ungdom og mobbing. Det hele startet med at Trine Strand og fem andre gikk ut i ungdomskolene i Balsfjord kommune og engasjerte hver klasse til å komme med bidrag som skulle settes sammen til forestillingen Bry dæ. De stilte seg disponible for å hjelpe hver klasse. Målet var at alle ungdommene skulle jobbe fra en felles arena med å velge tema som kunst, musikk, film, dans og teater som uttrykksform. Både i 2008 og til forestillinga i 2010 ble det jobbet videre med bidragene på ungdomshuset BULA hver onsdag etter skoletid, og helgene frem til uka før forestillingene. For å legge det til rette fikk ungdommene servert middag på BULA huset. Middagen var viktig, både for å gi ungdommene energi før de skal begynne å jobbe, men også det sosiale aspektet, det å spise mat og bli kjent over et godt måltid. En annen viktig faktor var å gi ungdommene hjelp til transport. Ungdommene fikk dekt transport med buss, og voksne var behjelpelig med å skysse ungdommene til og fra øvingene. Cecilie Askeland Mosli Til forestillingen i 2008 ble det brukt fem måneder fra ide til ferdig forestilling, mens til oppsetningen i 2010 brukte de sju måneder. Høsten 2009 hyrte de inn skuespiller Cecilie Askeland Mosli til å ha en arbeidshelg med ungdommene. I løpet av helga samtalte hun med ungdommene og inspirerte dem i arbeidet med skriving og film. Cecilie er et fantastisk forbilde for ungdommene, sier Trine, hun ser alle, hun løfter alle og ikke minst kommer hun fra Balsfjord. I ettertid så vi at forestillingen og jobben rundt Bry dæ ga veldig positive ringvirkninger for ungdommen og nærmiljøet. Bry dæ ble et bevis for ungdommene at de hadde mestret og jobbet sammen, noe de alle var stolte av, og de fikk samtidig anerkjennelse og respekt. Vi erfarte også at det å jobbe tverrfaglig mellom etatene fanger opp de fleste av ungdommenes behov, og det gjør oss både økonomisk og faglig ressurssterke, avslutter Trine Strand. Vi håper å se flere Bry dæ prosjekter i framtida! t kari lydersen og trine strand f june åsheim 4 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

4 En forteller med mange hoder Hva er skuespillerteknikk? Å lære replikker fra et manus? Å øve seg på ulike ansiktsuttrykk som kan passe en bestemt karakter? Å kunne gråte og le på scenen? Ordboka skriver at teknikk kommer fra gresk techne som betyr håndverk, dyktighet, kunst. Følger vi tråden videre og slår opp på kunst, leser vi at det er tysk for det å kunne eller ferdighet. Skuespillerteknikk har altså med ferdigheter å gjøre; det å kunne noe, å være dyktig i noe. Skuespillertekniske metoder og retninger som band mimè, bouffon og commedia dell arte befinner seg innen en fysisk tradisjon, mens realistiske teknikker vi kjenner fra vestlige nasjonale teaterscener befinner seg i en klassisk tradisjon. Begrepet skuespillerteknikk er altså en samlebetegnelse for ulike ferdigheter innenfor skuespillerfaget. Å finne sin fortellermåte Den mest brukte skuespillerteknikken i Norge er utleda av arbeidet til den russiske teatermannen Konstantin Stanislavskij ( ). Grunnlaget i teknikken er analyse av tekst, rollefigurens bakgrunn, motivasjon, mål og hindringer. Den tyske teatermannen og dramatikeren Berthold Brecht ( ) hadde en annen agenda. Som politisk kunstner ønsket han å rive publikum ut av den teatrale illusjonen for å formidle et budskap. Dette krevde en annen teknikk. Brecht utviklet derfor episke dramaer som rev ned «den fjerde vegg» ved at utøverne henvendte seg til publikum og brøt ut i sang, og ved bruk av det teatrale koret vi kjenner fra antikken. I dag finnes det mange metoder å velge i når man planlegger å studere skuespillerteknikk, både for frivillige revy- og teaterutøvere som ønsker et helgekurs og for de som ønsker ei formell utdanning. Man kan velge både blant «gamle» metoder og nyere retninger og hele tida utvikles, bearbeides og blandes metoder for å skape nye uttrykk. Utfordringa er å velge den skuespillertekniske metoden som passer deg og det du ønsker å formidle fra scenen. Du må søke å finne din egen fortellermåte. teater: internasjonalt språk Kjell Moberg fra det internasjonale teaterkompaniet NIE (New International Encounter) kom til Tromsø april for å holde workshopen Skuespillerteknikk: en forteller med mange hoder for HATS. NIE ble etablert i 2001 og samarbeider med artister, institusjoner og grupper fra ulike europeiske land med ulike språk og ulike skuespillertekniske tradisjoner. NIEs særpreg er nettopp fusjon av mange forskjellige teknikker. Kompaniet beskrives ofte som totalteater; en berg- og dal bane mellom latter og gråt og historiefortelling med et varmt hjerte. Selv beskriver NIE sitt arbeid som en fornyelse av tragedien ved hjelp av humor og musikk i et kaos av europeiske språk. Som de uttrykker det på hjemmesida: «We work with artists from different countries because we believe that theatre can be an international language». åpent sinn Moberg er utdanna skuespiller og regissør ved Den Statlige Teaterhøgskolen i Praha og er en av grunnleggerne av NIE. Mitt hovedfokus som regissør og pedagog har de siste årene vært å jobbe med et tett samspill mellom det visuelle, musikk, fysiske utrykk, historiefortelling og klovn, sier Kjell om sitt arbeid. I Tromsø underviste han 19 deltakere i sin egen metode som fokuserer på ensemblet som helhet; hvordan man jobber sammen og observerer hverandre, og hvordan man gjennom teknisk og praktisk arbeid utvikler sin egen evne til å bruke flere sider av sitt eget utrykk. Moberg har også tidligere vært i Nord-Norge for å undervise HATSere. På prosjektet Regi: 3x3x3 (2008) kjørte han en av tre parallelle workshops. Dramapedagog og sekretær på KULTeateret i Tromsdalen, Maria Larsen, forteller at hun så Mobergs arbeidsvisning på Regi: 3x3x3 og ble nysgjerrig: Det så ut som om de hadde det så artig at æ tenkte at «dette vil æ være med på»! ler hun. Det er ønsket om å få nye ideer og inspirasjon til arbeidet som instruktør for barne- og ungdomsteater som gjør at Larsen nå har meldt seg på. Kjell setter ting i system, jobber med overgangan mellom øvelsan og drar inn si eia erfaring underveis. Vi har jobba mye med «still points». At man må være i energien sin når man får fokus, forteller hun. Torfinn Bang fra UL Freidig i Bardu har drevet med revy og teater siden midten av åttitallet, og er enig i at arbeidet med fokuspunkt er viktig. Han har i motsetning til Larsen ikke hørt om Moberg og metoden hans før. Motivasjonen for å være med er ønsket om nye impulser og praktiske øvelser, og å få tips om hvordan man kan bearbeide en karakter. workshopen e nåkka heilt anna enn forventa, men æ stille med åpent sinn og e avventende, ler han. Kilder: t elin danielsen f elin danielsen 6 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

5 revy- og teaternyheter revy- og teaternyheter Arena for scenetekst Frigruppa Ferske Scener samarbeider med Rådstua Teaterhus og Hålogaland Teater om en ny arena for utvikling av scenetekst i Tromsø. I 2010 er fem ferske dramatikere invitert inn i prosjektet. I tett samarbeid med instruktør, dramaturg og skuespillere blir dramatikernes tekster utforsket. Ulike scener prøves ut, endringer foreslås, det skrives og prøves ut på nytt. Les mer på Jubileum x 4 3 viktige og banebrytende scenekunstinstitusjoner feirer jubileum i 2010: Samovarteateret i Kirkenes fyller 20 år, HATS sin paraplyorganisasjon Norsk teaterråd fyller 30 år og Stellaris DansTeater i Hammerfest fyller 30 år. I tillegg fyller Revygruppa Sjettú 10 år. HATS gratulerer jubilantene! Dramatikkens Hus åpnet Dramatikkens hus (Drh) er et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter for scenetekst etablert 1. januar i år for å stimulere til utvikling av nye ideer og nye stemmer i hele Norge. Drh ønsker både å motta tekster og ideer fra andre samt initiere egne prosjekter. De tilbyr et bredt spekter av tjenester; konsulentbistand, verksted, ulike former for visninger, samproduksjoner og produksjon. Dramatikkens Hus på Grønland i Oslo. Foto: Dramatikkens Hus Vær med å støtt amatørteater Grasrotandelen er en del av Norsk Tipping AS, hvor tippe-overskuddet går til samfunnsnyttige formål. Gjennom å registrere ditt spillkort via kan du gi fem prosent av din spillerinnsats til den frivillige organisjonen du ønsker. HATS er i likhet med mange andre revy- og teatergrupper i Nord-Norge registrert som grasrotmottaker. Les mer på eller Tekstkonkurranse MiniMono er en minifestival og konkurranse som ønsker å stimulere til skriving og fremføring av nye nordnorske monologer. Konkurransen er åpen for deltakere mellom 16 og 30 år og arrangeres 15. mai i Harstad Kulturhus. Juryen består av Tom A. Haug, Kine Hellebust og Fridtjof Nordnes. Førstepremien er et scenekunststipend på ,- Påmeldingsfrist: 1.mai. Se Nye Dramas Dramas, det webbasert manusarkivet med over 5000 tilgjengelige manus, har nå blitt mer brukervennlig. Nye Dramas tilbyr nå et mer oversiktlig system for låning av manus og søking om oppførelsesrett. Nå finnes både handlekurvsystem og forbedrede søkefunksjoner med informasjon, resymé og beskrivelse av karakterer for hvert manus. Alle, både gamle og nye brukere av Dramas må registrere seg på nytt for å kunne bruke basen. TEATER HAR du lyst til a lage teater et helt skolear..? TRONDARNES FOLKEHoGSKOLE i HARSTAD Nye nordnorske mestere Årets vinner av NNM i Teatersport er Team Espen bestående av Espen R. Svendsen, Robin Simonsen, Esben Rørnes og Kristina Aakre. Laget representerer Nord-Norge i NM under Teaterdagene på Lillehammer september HATS gratulerer Team Espen med velfortjent seier og sier tvi-tvi på Lillehammer! Mer info: Espen R. Svendsen, Robin Svendsen, Esben Rørnes og Kristina Aakre Foto: Elin Danielsen 8 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

6 Fra forestillingen Usynelig. Foto: Mariell Amelié Lind- Hansen/Katma Fra forestillingen Rust. Foto: Steve Nilsen/Katma Det koster å berøre «Hvis det skal treffe noen i hjertet må det komme fra hjertet». Det høres utrolig enkelt ut, men er det det? Jeg kommer fra en knøttliten plass på ei forblåst øy der det ikke skjer så mye bortsett fra det vi selv finner på. Gatelyktene slukkes klokka halv ti på kvelden, det er ikke råd til mer lys. Alle kjenner alle, og de fleste ungene som vokser opp på Dverberg spiller teater. Da jeg var tolv år begynte jeg i teatergruppa, og da jeg først ble fanget i denne magiske verden var det umulig å komme i fra. Og når noe er så sterkt, varig og viktig for meg vil jeg at flest mulig skal få oppleve det. Derfor har jeg siden jeg ble ferdig utdannet ledet Teaterklubb 81 på Andøya med 70 barn og unge parallelt med min profesjonelle virksomhet. Det koster å berøre Da jeg i 2008 var festspillkunstner på Festspillene i Nord-Norge laget jeg en forestilling med tre unge jenter som spilte en forestilling om overgrep. Alle gode venner og rådgivere frarådet meg fra å gjøre det, men da foreldrene etter å ha lest manus ga meg tillatelse var jeg ikke i tvil. Det ble seks ukers hard jobbing med prøver hver eneste dag. Det største sjokket for de unge skuespillerne var å oppleve de sterke reaksjonene fra publikum underveis i forestillingen. Med Rust fikk barna oppleve sin egen kraft, at de ved å bruke seg selv kan bevege mennesker i alle aldre. Ikke fordi de er søt eller ung, men fordi de våger å være ekte, nær og ærlig på scenen. «Hvis det skal treffe noen i hjertet må det komme fra hjertet». Det høres utrolig enkelt ut, men er det det? Om å bli tatt på alvor Det finnes barn som synes det er koselig og morsomt å spille teater. Men det finnes også barn som vil mer enn det. De har kanskje opplevd teateret sin virkning, og er villig til å arbeide masse for å lage forestillinger som skal bety noe for dem som ser på. De utvikler tidlig smakssans, og klarer i ung alder å skille mellom kvalitet og ikke-kvalitet. Det er viktig at disse barna fanges opp og får lov til å utvikle talentet sitt i roller og produksjoner som gir dem utfordringer nok. Hvis ikke kan vi lett miste dem til andre aktiviteter. Voksnes ansvar Selv om vi vil lage forestillinger som skal berøre publikum er det viktig å huske at barn er barn. Det hviler et stor ansvar på oss voksne ledere. Jeg synes ikke man skal lage teater sammen med barn hvis man ikke er villig til å bruke masse tid sammen med dem også etter at profilene og parkannene er slokna. Vi må våge å bli kjent med dem på ordentlig. De er skjøre, åpne og tillitsfulle, og det skal vi se og respektere før vi plasserer dem i scenelyset. Og den tingen det er vanskeligst å være forberedt på: Vi er deres helter. t katrine m. e. strøm 10 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

7 Betre arenaer får fleire til scenen Rune Håndlykken skriv om betydinga av å ha gode scener for å skape amatørteater i distrikts-noreg Salen må oppfylle tre heilt grunnleggande behov skal du som aktør på scenen kunne fenge publikum: Folk må kunne sjå og høyre godt og salen må kunne mørkleggast slik at teaterlyset kan brukast for å styrke og forme uttrykket. Dette høyrest heilt banalt ut, men på mine reiser omkring i Noreg gjennom snart 15 år som rådgjevar for kulturbygg ser eg alt for ofte nybygg frå dei siste 20 åra der dette faktisk er gløymt. I stor grad handlar det om fullstendig manglande kjennskap til kva ein moderne scene er/skal vere både frå t.d. kommunen som tingar eit skulebygg eller eit ungdomslag som mobiliserer lokalsamfunnet for det nye dugnadsprosjektet. Eg blir lei meg og veit nesten ikkje korleis eg skal takle det når folk som har brukt masse tid og krefter stolt viser rundt i eit nybygg med ein sal som ser ut som den kan vere 40 år gammal. Dei klassiske feila er: For liten scene og enda mindre sceneopning, mobilvegg mellom sal og scene, lys trepanel i «scenehuset» der Nils Gunnerud på scenekanten i ungdomshuset til driftige UL Trollvasstind i Lyngen. himlingen har takhøgd 2,5 meter og «scenelyset» er nokre lysstoffrør i taket. Men sceneteppe er der. I salen er det mange vindauge med gardiner som ikkje er lystette. Som kollega Nils Gunnerud sa på besøk på eit ungdomshus i Troms: Det fungerer glimrande når ordføraren ønskjer velkommen frå framscenen, men når framsyninga eller konserten startar inne på scenen, så er det mange som verken ser eller høyrer. Bygg sal og scene som eit stort rom Grunnkonseptet når mindre kommunar og lokalsamfunn med aktivt musikk- og teatermiljø skal forbetre eller bygge ein ny liten sal med plass personar i salen er: Sal og scene som eit golv i eit stort rom og bruk av teleskopamfi med minst cm trinnhøgde. Takhøgd i heile salen 6-8 meter avhengig av storleik. Dette grepet har mange fordelar: 1. Sceneområde like breitt som salen og minst 40% av lengda på salen gir fleksibilitet og plass for spennande scenografi, mange aktørar, dans og orkester om ein treng det 2. God akustikk med eit stort ope rom. Faste vegger mellom sal og scene er heilt unødvendige og lagar berre problem. Inndekning med mørke teppe etter behov 3. God og fleksibel plass til scenerigg, teppe, lys osv. med slik takhøgd Rune Håndlykken Rune Håndlykken har lang erfaring for leiar og rådgjevar for planlegging og utvikling av kulturbygg. Gjennom arbeidet har han både vore innom og gitt råd om opprusting av mange ungdomshus i Noregs Ungdomslag og samfunnshus. 4. God komfort og sikt for publikum og rask omrigging frå amfi til flatt golv om det f. eks. skal vere dansefest seinare på kvelden. 5. Fleksibilitet for ulike typar teateroppsett. Når amfiet er køyrd tilbake kan alt gjerast i det store romet om ein vil rigge for arenaoppsett, småbord, langbord med middag osv. 6. Oppbygd scene løyser de med gode sceneelement når det trengst for ståande, dansande eller sitjande publikum ved småbord. Hugs at inngangen for publikum helst bør ligge på langveggen like framfor teleskopamfiet for å utnytte arealet effektivt. Elles berre nokre enkle stikkord: Bruk akustikar for å val/utforming av tak og vegger for å sikre akustikken. Her har Norsk Musikkråd kome med ein ny rettleiar som de vil ha stor nytte av. Sjå på nettet på no Tenk nøye igjennom bruk av mobilveggar. Skal de ha plass til parallelle aktivitetar i huset der den eine lagar mykje lyd, er ingen faldeveggar brukande. Stadig fleire innser at det er viktigare å kunne ha aktivitetar samtidig som ikkje forstyrrar kvarandre enn å ha ein stor og dårleg sal nokre få gongar i året. Gjerdrum kulturhus er eit lokalt dugnadsprosjekt med 220 sitjeplassar i teleskopamfi og der scenen er halve salen. Teaterlaget fleirdobla sin aktivitet og ungdommen strøymde til den nye scenen. De må gjerne ha store vindauge og utsikt frå salen jamf. storsalen i nye Lofoten kulturhus som har 120 m2 glasvegg mot hamna og Vestfjorden. Men då må de har råd til gode løysingar som gir 100% mørklegging. Bruk same type golv med svikt for dans både i sal og på scenen. Gjerne ein mørk og matt olja parkett f. eks. Boflex sportsgolv som kan leggast rett på godt avretta betong. Teknisk ambisjonsnivå når det gjeld scene, lyd, lys og bilete er alltid krevjande avvegingar mellom flinke lokale entusiastar som alltid synest at deira område for eksempel lydutstyr er det viktigaste. Sørg i alle fall for nok straum som også i slike mindre salar no bør vere minimum 2 stk 64 A kursar. Inn og utlasting. Er det mogleg bør salen ligge på bakkenivå med direkte innlasting av kulisser og utstyr. Støtteareal for scenen: Sørg for trapper/korridorar frå bak scenen som gjer at rom som elles er i bruk til andre ting kan vere ekstra sminke/oppvarmingsareal dei gongane mange skal på scenen ein kveld. Sikkerheit på scenen er livsviktig Når eg kjem innom eldre ungdomshus kikkar eg alltid på sceneriggen og ikkje minst lysbrua som ofte heng ute i salen dvs. over publikum. På ein byggeplass er det hjelmpåbod og forbod mot å gå under hengande last. På scenen og under lysbrua i salen skjer det motsette heile tida. Difor er regelverket klinkande klart: Slikt utstyr skal vere utført etter eigne forskrifter og kan det heisast opp og ned skal det sertifiserast årleg. Alt for ofte ser eg «heimesnekra» eller forelda løysingar med for små trinser, for tynne wirar med ulovlege wireklemmer, slitne tau, tvilsam innfesting i taket osv. Og her skal barneteatret øve og framføre sine stykke under tilhøve der alle profesjonelle hadde snudd i døra og tilkalla arbeidstilsynet! Norsk teaterråd sin kampanje er kjempeviktig. Er de i tvil, demonter det gamle utstyret og bruk golvstativ inntil vidare. Det er for seint når publikum eller barnegruppa får lyskastarar i hovudet. Oppgjeret med forsikringsselskapet blir heller ikkje enkelt om riggen er ulovleg. Leiger de lokale, så bør teaterlaget be om å få sjå sertifikatet for scenen. Amatørteatret er lei av å «spele på grusbane» Nasjonalt forum for kulturarenaer har konstatert eit betydelig etterslep for gode lokale til aktivitet og formidling. Den lokale kulturverksemda blir i dag alt for mange stader hemma av mangelen på eigna lokale. Det handlar om tilrettelegging for at fleire skal få lyst til å delta og engasjere seg. Tilgangen på gode lokale som ikkje kostar for mykje å bruke, er truleg den største hindringa for ei vidare utvikling av det lokale kulturlivet. Kulturlova seier at kommunane skal «legge til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd» og at det offentlege «skal sikre førutseielege rammevilkår». Når spillemidla til kulturbygg no frå 2010 er desentralisert til fylkeskommunane er det heilt naudsynt at det der finst kompetanse som i dialog med lokale utbyggarar kan sikre dei kvalitetane som eg kortfatta har vore inne på. Dessverre har også gapet mellom spelemidlane til idrettsanlegg og til lokale og regionale kulturarenaer auka. Nasjonalt forum for kulturarenaer arbeider for likeverd mellom idrett og kultur på dette området slik det også var godt formulert i Kulturløftet 1 frå regjeringa. Men framleis er tilskotta til idrettsanlegg nær 10 gongar så store som til lokale kulturbygg. Østlandsforskning sin rapport «I hus med kulturen» viste at statlige tilskott til idrettsanlegg ofte verkar styrande på kommunane sine prioriteringar, slik at idrettsanlegg ofte går framfor kulturbygg. Eg veit også at mange teaterlag slit med å få plass til øving og framføringar i «fleirbrukshallar». For ofte er fleirbruken noko som idretten har brukt for å få vedteke prosjektet i kommunestyret. Når bygget står der fint er det verken nok straum, brukbar scenerigg eller naudsynt utstyr. Så må alt leigast inn, det må riggast i to dagar og idretten rasar fordi dei blir utestengde frå trening og kampar. Fleirbruksbygg kan fungere, men då må de frå teaterlaget følgje godt med i prosessen, vere tydelege på dei sceniske behova og bygge alliansar som er med å sikre at det reelt blir fleirbruk kulturliv/ idrett. Ein del nye kulturhus blir for lite brukt av det lokale kulturlivet sjølv om målet med bygging/rehabilitering som regel er å bidra til god infrastruktur nettopp for det lokale kulturlivet. Det er nødvendig å sikre at lokala blir så rimelege å bruke at dei verkelig blir det kommunen ønskjer, BÅDE for det kulturlivet lokalt og for turnear med profesjonelle aktørar. Samarbeid med Kulturskulen og felles prosjekt og øvingslokale/ kulturverkstader. Teaterlaget skal då ha minst like gode vilkår som idrettslaget i den ideelle verksemd for og med barn og unge! Det er nokon av dei de rekrutterer no, som skal bli stjernene i neste generasjon. t rune håndlykken kulturhusplan da f rune håndlykken 12 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

8 PR- og informasjonskonsulent - 100% stilling Tiltredelse 1.august Stillingen er et vikariat med varighet 1 år. Arbeidsoppgaver: Layout og produksjon av HATS sitt medlemsblad/teatermagasin Oppdatering av hjemmesiden Utforming av informasjonsmateriell, pressemeldinger/stoff til media om virksomheten og saker av betydning for HATS ulike arbeidsoppgaver tilknyttet Tromsø Dialog 2011 (IATA/AITA Internasjonale Amatørteaterfestival) som arrangeres i Tromsø sommeren 2011 Kvalifikasjoner: Vi søker en person med utdannelse og praksis innen informasjons-, journalistikk- og/eller kommunikasjonsarbeid. Utdannelse på høgskole- eller universitetsnivå foretrekkes. Gode datakunnskaper vektlegges, bl.a. erfaring med Photoshop og InDesign (Creative Suite 3). Erfaring med organisasjonsarbeid, amatørteater og kjennskap til landsdelens kulturliv, er en fordel. Vi søker en utadvendt og kreativ person, som har gode samarbeidsevner og kan skrive godt. Opplæring vil bli gitt. Lønn: Etter avtale. Søknad med kopier av attester og vitnemål sendes HATS innen 13. mai 2010 HATS Vestregata 48 Postboks Tromsø T F E sekretar@hats.no W 3 dager med revy Kveldsforestillinger og dagkabareter Ungdomsrevy Kåring av den beste: revyvisen, sketsjen, monologen, scenefremføring og åpen klasse Karl Oskar prisen for unge talenter deles ut Publikumspris 4 HATS-kurs juli 2010 Ørnes i Meløy Skuespillerteknikk-Scenisk mot Hvordan bli mer modig på scenen og kaste seg ut i situasjoner og spill? Tekstutvikling Tekstkurs for de som har lyst til å begynne å skrive revytekster Improvisasjon og Teatersport (ungdom år) Lær improvisasjonsteater sammen med andre Regi Et kurs om en skuespillers arbeide med seg selv, om regi av andre, og om hvordan en gruppe kan vri maksimal kreativitet ut av hver enkelt. For billetter/påmelding til kurs: HATS-MAGASINET

9 Vil DU være med? Norsk teaterråd og HATS skal i samarbeid arrangere en av verdens viktigste og eldste festivaler; verdensfestivalen for amatørteater juli Verdensfestivalen ble arrangert for første gang i 1957, og i 2011 er Tromsø valgt som vertsby. I tilknytning til festivalen arrangeres også den 30. verdens-kongress for International Amateur Theatre Association (IATA/AITA). I denne forbindelse trenger vi mange frivillige og kanskje en av de er nettopp DEG!? Det ventes at nærmere 60 nasjoner vil innta Tromsø by i 2011, 18 forestillinger fra 18 forskjellige land fra alle verdens kontinenter. Festivalen vil også tilby workshops med internasjonalt anerkjente workshopholdere innen teater. Som frivillig mannskap under festivalen vil du være midt i smørøyet under denne begivenheten for verdens amatørteater og ditt bidrag vil være svært viktig for at vi sammen skal kunne skape et fantastisk arrangement. Vi trenger hjelp til mange ulike oppgaver, og vi vil ha behov for mennesker som kan stille opp under hele festivalen. Festivalen og kongressen opererer på tre språk; engelsk, fransk og spansk. Det er en forutsetning at du som frivillig behersker minimum ett av språkene. Vi trenger folk i festivalperioden, samt enkelte i forkant og etterkant. Vi trenger hjelp innenfor disse områdene: Innsjekk, informasjon og språkhjelp Logistikk & transport Teknikk, lys, lyd, rigg Vertinner/ verter for grupper/ delegasjoner Teknisk arrangement kongress Catering +masse annet! Det vil avholdes opplæringsseminar for alle de frivillige i forkant av festivalen. Ta kontakt med Norsk teaterråd om du ønsker å bidra: frivillig@teater.no Norsk teaterråd Postboks 1129 Sentrum 0104 Oslo Tlf E-post: frivillig@teater.no Finn oss på Facebook og Twitter! Čálli/manus: Cecilia Persson Det Samiske Nasjonalteateret BEAIVVÁŠ Sámi Nášunálateáhter ALLAQ Bagadalli/regi: Haukur J. Gunnarsson Neavttárat/skuespillere: Ingá Márjá Sarre, Niillas Holmberg, Mary Sarre, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Nils Henrik Buljo, Egil Keskitalo Ung, blakk og kreativ? Stamsund internasjonale teaterfestival Teater NOR, Gimle, onsdag 2. juni kl Forestilling er tekstet til svensk! Vil dere lage en konsert eller starte et band? Sette opp en teaterforestilling, arrangere dansekurs eller lære å sjonglere? Har dere planer om å lage film, bygge en skaterampe, lage festival, feire nasjonaldag - eller kanskje noe helt annet? Og så har dere ikke penger? Søk Frifond! 16 HATS-MAGASINET Mer info, Foto: Hans-Olof Utsi

10 vi saksa tett på kvæsmebolet De gamle fortsatt eldst Med sine 80 år er Bragerevyen etter sigende landets eldste skolerevy. Revyen så dagens lys 1. Januar Gjennom tiårene etter har mange latterkramper runget ut av Kongsbakken videregående skole, og 2010 er intet unntak. Noen skjønnhetsfeil slår riktignok inn, men som helhet er det likevel hysterisk bra nivå på det som leveres. Sangstykkene, som pleier å falle sammen på skolerevyene, er svært gode. Det skulle bare mangle; vi snakker tross alt om en prestisjefylt musikklinje som holder hus her. (Bladet Tromsø, ) Eventyrlige forviklinger Lørdag var Solli-revyen tilbake med «Nye muligheita» og så får vi bare håpe at den sprelske gjengen også til neste år gir publikum nye muligheter til å få med seg deres til tider ville innfall, for det er fint lite å trekke på stil og innhold i årets revy. Som vanlig ble publikum geleidet gjennom revyen av Tore Skoglund som ønsket publikum velkommen til «Solli kurs- og konferansesenter» og i kjent stil krydret det hele med velplassert sarkasmespark i alle retninger til publikums store fornøyelse. (Troms Folkeblad, ) For alvor på revykartet Takket være Kjøllefjord revy- og teaterlag er stedet for alvor kommet på revykartet i Finnmark. Det viste ikke minst julerevyen. En fullsatt kinosal koste seg gjennom to og en halv time. Instruktør var Linda Persen. Hennes gjeninntreden på de skrå bredder i Kjøllefjord har utvilsomt gitt revylivet et puff. (Finnmarken, ) Talviks helter ruster ikke Med sjarme og erfaring trakk Talvikrevyen to fulle hus i helga. Årets revy var skåret under god, gammeldags revylest med morsomme sketsjer og tilhørende fantastiske kostymer og rekvisitter. De numrene som var bra, var det skikkelig klasse over, slik som eksempelvis «På rett sia av gjerdet», der Alf Harald Strand som australsk reinhvisker skapte latterhyl i salen med sangen «Who can stop the rein». (Altaposten, ) Knallgod Ørnesrevy Etter to års pause kom Ørnesrevyen sterkt tilbake. Med forestillingen «Nødhavn» viste de at de fortsatt har mye å by på. I god gammel stil inviterte Sigurd Stormo & co til hele tre forestillinger. Sang og musikk preget hele forestillingen og gode sangere setter alltid en spiss på en slik forestilling, men det virkelige krydderet er de innslagene som gjenspeiler det som skjer i lokalmiljøet. Dette fikk revygruppa godt til og det var mange som kjente seg igjen i de fremstilte situasjonene. (Meløyavisa, ) God flyt i Tjongsfjordrevyen I helga var det Tjongsfjordrevy. «Dorske talenter» ble den 15. i rekken, og samlet et publikum på rundt 350. Årets revy var bra. Meget bra! Kanskje en av de beste revyene de har produsert på mange år. Hele oppsettingen bar preg av god flyt og et godt sammensatt utvalg av sketsjer. (Rana Blad, ) Sykelig bra comeback Pingvinrevyens retur til sykehuset kan trygt diagnostiseres som et djevelsk bra comeback. Etter et par rotløse år på Kulturhuset, returnerte Pingvinrevyen i år til personalkantina på UNN. Årets Pingvinrevy er virkelig og bokstavelig talt latterlige saker. Det har kommet meg for øret at revygjengen skal ha slitt med å få tak i sykehusansatte til å stille opp for revyen, så da er det bare å bøye seg ytterligere i støvet for hva de har fått til. Uten «profesjonelle» manusforfattere har de likevel klart å klemme ut sykt morsomme sketsjer og gode sangtekster. (Bladet Tromsø, ) Braksuksess på ny scene Årets revyforestilling i Øksfjord feiret 30 års jubileum med «en VANNvitti kvell». Øksfjord Revygruppe åpnet det hele med hyllest til sanitetsdamene og parodi av lokale helter. Her var det duket for både slumvandring i sentrum og fortellinger om Coop en som var så stygg at den var vakker. Til sammen var det 19 innslag, som var spekket med humor, sang og ekte revystemning. (Altaposten, ) Knallartig Neshallrevy De startet godt, og fortsatte bedre. Premiera på Neshallrevyen «Vi tør tør du?» ble en kveld i folkehelsas tjeneste. Det sies at en god latter forlenger livet, og i så måte må publikum ha muligheten til et langt liv. Årets revy er en svært vellykket forestilling. Det er tydelig at de som var med har hatt det artig, og det klarte de å formidle til tilhørerne. (Vesteraalens avis, ) Beste Reisarevy noensinne! Reisarevyen høstet mange lovord etter helgas forestilling «Kommer ut av skapet». Og responsen fra publikum om at dette var tidenes beste Reisarevy, fikk sjefen sjøl, Geir-Ove Mortensen, fra sine konkurrenter fra Oksfjordrevyen. De var tydelig imponert, og sa at de ikke har sett oss bedre Dette var fjerde året revylaget fra Nordreisa byr på en forestilling, og som vanlig, har gjengen bak revyen satset på mye lokalt stoff. (Framtid i nord, ) Nye bølger med De Miserable De Miserable leverte i år en revy med noe lettere spark enn det publikum har vært vant til. «Her e gjengen dåkker har venta på. Dæven vi e steine gal. Sitt du der å vente at nå n skal få? Vær ikke trygg, du e med du å». Med disse ordene fra åpningsnummeret fikk publikum servert lista over hva de kunne vente seg når De Miserable slår til i Berlevåg. Og de slo til. (Finnmarken, ) Kvæsmebolet på jubileumstur til Svolvær. Foran f.v: Halvar Nilsen, Tor Meyer, Asbjørg Frantzen, May-Karin Berglund, Lisbeth Mikalsen, Torun Trane. Bak f.v. Steffan Normann, Roy normann, Arve Jensen, Sveinulf Aalmen. Rune Oldervik og Leif Oldervik var ikke med på turen. Vepsene fra Ibestad Revygruppa Kvæsmebolet på Ibestad ble startet høsten 1989, så med andre ord hadde vi 20 års jubileum i fjor. Dette feiret vi med en tur til Svolvær nå i vinter. Det hele startet med et forslag fra en nabo som lurte på om vi ikke kunne starte opp med ei revygruppe. Flere i boligfeltet tente på ideen - og dermed var det gjort. De første øvingene hadde vi hjemme i stua hos May Karin. Mannen hennes ble huslaus mer enn en gang, men han sto han av. Første fremførelsen vår var til julebordet vårt samme året som vi startet opp. De første årene kjørte vi revy to ganger pr år; en offentlig og en til julebordene våre. I starten samarbeidet vi med Ibestad idrettslag og Ibestad Hornmusikk, men nå er vi bare oss selv. Vi er pr i dag femten aktører med scenearbeidere, musikere, lydmann og 11 skuespillere. I gruppa er vi fire kvinner og elleve herrer; alderen spenner fra 20 til 60 år. Vi har bare to revygrupper i kommunen; ei her i Hamnvik og ei på Andørja. Vi er tre stykker som har vært med siden starten og som holder koken forsatt, men det har kommet og gått flere personer opp gjennom årene. Vi prøver å sette opp revyer der i hovedsak lokale tema blir tatt opp, men vi har også med ting som skjer sentralt. Alle bidrar med stoff. Noen er gode til å lage sanger mens andre er gode på revytekster. Når alt er kommet ned på papiret er vi alle med å sette sammen revyen slik vi vil ha den. Vi starter opp med skriving tre-fire måneder før en eventuell revyfremførelse, og møtes en gang i uken for skriving og øving. Når det nærmer seg premieren intensiverer vi øvingene til to ganger i uken og har generalprøve fredagen før forestillingen. Det viktigste for oss i gruppa er at det er givende og ikke minst artig å holde på; vi hadde vel ikke holdt på så lenge hvis vi ikke syntes det var gøy. Det er også viktig at vi gir publikum en artig og minnerik kveld, og det går ikke lang tid etter en revyoppsetning før folk kommer å spør når neste revy skal være. Vi stortrives sammen, og det er mye latter og leven i gruppa. Det sies at en latter forlenger livet så vi må vel bli hundgamle... t tor meyer nestleder og kontaktperson i gruppa. f harstad tidene 18 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

11 returadresse: HATS Vestregata 48 Postboks Tromsø B PostAbonnement Kalenderen for revy og teater 6 8 mai KULTA-dagan Sted: Kulta og Tromsø mai Stemmen bak stemmen Instruktør: Beate Myrvold Sted. Oslo juni Brønnøy amatørteaterlag spiller Krig i 4. etasje av Pavel Kohout. Sted og tid: Forsamlingslokalet kl Pris: kr 200,- 5 6 juni Årsmøte Norsk teaterråd Sted: Oslo JULI Nord-Norsk Revyfestival Sted: Ørnes 1 3 juli HATS-kurs i skuespillerteknikk Instruktør: Eva Dons Sted: Ørnes mai Kurs i teknikk og prinsippene til Theatre Anthropology (TA) and Theatre of the Oppressed (TO) Instruktør: Julian Boal og Vahid Sted: Odsherred teaterskole, Nykøbing Danmark mai Kurs i stemmebruk Instruktør: Nadine George Sted: Odsherred teaterskole, Nykøbing Danmark juni Stamsund internasjonale teaterfestival Sted: Stamsund juni Filmskuespiller? 1 Instruktør: Jørn Faurschou Sted: Odsherred teaterskole, Nykøbing Danmark juni Styremøte i HATS Sted: Harstad juni 11th World Festival of Children s Theatre Sted: Lingen i Tyskland www. toc.gr juni Festspillene i Nord-Norge Sted: Harstad juli HATS-kurs i tekstutvikling Instruktør: Lars Nordmo Sted: Ørnes 1 3 juli HATS-kurs i improvisasjon (13-18 år) Instruktør: Cathrine Frost Andersen Sted: Ørnes 1 3 juli HATS-kurs i regi Sted: Ørnes 1 7 juli Teaterkurs i skuespill, instruksjon, kostyme, sminke, scenografi og lys. Sted: Østhimmerlands Ungdomskole, Danmark TIPS OSS OM FORESTILLINGER, FRISTER, KURS OG FESTIVALER: INFO@HATS.NO HOLD DEG OPPDATERT PÅ