friluftsliv for alle Handlinsplan for Trondheimsregionens Friluftsråd

Transkript

1 friluftsliv for alle Handlinsplan for Trondheimsregionens Friluftsråd Framtidas strandsone i Trondheimregionen. Handlinsprogram for strandsonen Trondheimsregionens Friluftsråd, Holtermannsv. 1, 7004 Trondheim tlf friluftsradet.postmottak@trondheim.kommune.no

2 Vedtatt Sak 01/03 TRONDHEIMSREGIONENS FRILUFTSRÅD HANDLINGSPLAN FOR FRILUFTSLIV I TRONDHEIMSREGIONEN Innledning Friluftsliv er en grunnleggende del av norsk kultur med tradisjoner knytter til rekreasjon og naturopplevelse og til jakt, fi ske og annen matauk. De viktigste og grunnleggende prinsipper for friluftsliv i Norge er nedfelt i Friluftslovens formålsparagraf: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som helse fremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevare og fremmes. Formuleringen favner vidt, slik at den dekker både retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i naturen og vern av naturgrunnlaget, herunder arbeidet med å sikre områder for friluftsliv. Denne handlingsplanen, som baserer seg på tidligere planer for friluftsliv i Trondheimsregionen og kommunenes handlingsplaner for friluftsliv, trekker opp hovedlinjene for friluftsrådets arbeid med tilrettelegging av områder og arealer for friluftslivsaktivitet og for fremme av friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet. Trondheimsregionens Friluftsråd 2

3 Handlingsplan for friluftsliv i Trondheimsregionen ble vedtatt av Trondheimsregionens Friluftsråd i møte den 13. januar 2003, sak 01/03. Vedtatt Handlingsplan var til behandling i medlemskommunene fra januar til juli Det kom ikke inn merknader eller kommentarer. Utkastet til plan var hos medlemskommune til uttalelse. Kommentarer og merknder er hensyntatt i vedlagte plan. Trondheimsregionens Friluftsråd anser dermed at medlemskommunen har sluttet seg til planen. Handlingsplan trekker opp målsettinger, prinsipper og tiltak som Trondheimsregionens Friluftsråd skal arbeide etter fram mot 2010, og som skal legges til grunn for de årlige arbeidsplaner. Alle medlemskommunene har planer for friluftsliv. Medlemskommunenes planer og tiltak i regionale friluftsområder skal legges til grunn ved prioritering av sikring, tilrettelegging og drift i de årlige arbeidsplaner og ved tildeling av støtte. Handlingsplan har en enkel form som det skal være lett tilgang til. Vi har bevisst unnlatt å ta med innledning om hva friluftsliv er og hvorfor det er viktig å arbeide for mer friluftsaktivitet. Dette er det sagt og skrevet mye om i et utall utredninger og meldinger, og er derfor lett tilgjengelig informasjon. Trondheim 7. juli

4 VISJON for friluftsliv i Trondheimsregionen - FRILUFTSLIV FOR ALLE MÅLSETTING Alle skal i sin hverdag ha gode muligheter til å drive friluftsliv som en helseog trivselskapende, naturvennlig fritidsaktivitet. Trondheimsregionens Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan for friluftssektoren i Trondheimsregionen bestående av kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Skaun og Trondheim hvor det er vel innbyggere og rundt innfl yttede studenter. Trondheimsregionens Friluftsråd består av 7 medlemmer. Klæbu, Malvik, Melhus og Skaun oppnevner hver 1 medlem med varamedlem og Trondheim oppnevner 3 medlemmer med varamedlemmer. Oppnevningen gjelder kommunestyrets funksjonstid. Trondheimsregionens Friluftsråds oppgave Høstdag ved Haukvatnet er i samarbeid med medlemskommunene, fylkesfriluftsnemnda og andre interesserte å arbeide for Delmål 1 sikring, tilrettelegging og drift av områder for friluftsliv uavhengig av kommunale grenser Delmål 2 større forståelse for friluftsområdenes betydning, bedre friluftskultur og utbredelse av friluftsliv 4

5 HANDLINGSPLAN Delmål 1- sikring, tilrettelegging og drift av områder for friluftsliv Alle medlemskommunene har kommunedelplaner for friluftsliv som omhandler regionale friluftsområder og arealer samt tiltak av regional karakter. Disse planene skal også legges til grunn ved prioritering av tiltak friluftsrådets årlige arbeidsplaner. SIKRING Friluftslivets viktigste ressurs er tilstrekkelig med arealer og områder hvor man kan drive friluftsliv. Arealer og områder for friluftsliv skal sikres gjennom planarbeidet i kommunene og ved regionalt plansamarbeid. Hovedutfordringene er: å sikre gjenværende strandområder langs Trondheimsfjorden mot nedbygging og sikre allmennheten adgang til sjøen å sikre vassdragene/elvekorridorene å sikre markaområdene ved markagrenser å sikre aktuelle friluftsområder langs fjorden og i marka å sikre adkomst fra boligområdene til friluftsområdene - grønne korridorer Ølsholmen i Skaun sikres nå som friluftsområde Tiltak Friluftsrådet skal medvirke til sikring av arealer og områder for friluftsliv gjennom deltakelse i planarbeid i medlemskommunene, uttalelser til planer og ta initiativ til regionalt plansamarbeid. Det er primært medlemskommunene som skal sikre områder ved avtale eller kjøp, men dersom det er ønskelig kan friluftsrådet sikre områder iht. vedtektenes

6 Delta i arbeidet med å realisere handlingsplanen i Strandsoneplan for Trondheimsregionen Medvirke til å sikre arealer og områder for friluftsliv langs fjorden i Skaun kommune i forbindelse med ny E39 Medvirke til å sikre arealer og områder for friluftsliv i forbindelse med utbygging av E6 gjennom Melhus Medvirke til å sikre arealer og områder for friluftsliv i forbindelse med at jernbanen legges i tunnel fra Hommelvik til Stjørdal Arbeide for at Homla vernes mot kraftutbygging Arbeide for at medlemskommunene sikrer utmarksområdene med en markagrense Arbeide for en felles markaplan for Trondheimsregionen I samarbeid med medlemskommunene utarbeide oversikter/planer for sikring av områder til friluftsliv av regional betydning. Medvirke i medlemskommunenes arbeid med friluftsplaner Gi uttalelser til kommuneplaner, arealplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner m.m. i medlemskommunene som berører friluftslivets interesser. Arbeide for fl erbruksplaner for vassdragene i regionen TILRETTELEGGING Tilrettelegging av regionale områder for friluftsliv er medlemskommunenes ansvar. Friluftsrådet bistår med råd og veiledning samt økonomisk støtte. Oversikt over regionale friluftsområder følger som vedlegg 3. Tilrettelegging skal i hovedsak skje ut fra følgende prioritering: 1. Sikre opprettholdelse og drift av eksisterende friluftsområder 2. Tiltak/prosjekter som er startet ifølge plan, skal fullføres før nye tiltak settes i gang. 3. Iverksette nye tiltak for fremme av friluftsliv i regionen Medlemmskommunenes friluftsplaner for regionale områder og tiltak legges til grunn for prioritering av tiltak. Tiltak for tilrettelegging for funksjonshemmede skal gis høy prioritet. Tiltak Friluftsrådet skal arbeide for: Oversikten over de regionale friluftsområdene revideres med gjennomgang av klassifi seringen (regionale/lokale områder) og ajourføres. Samarbeide mellom grunneierne og medlemskommunene om tilrettelegging for friluftsliv 6

7 Skiløyper er et viktig tilretteleggingstiltak Bedre informasjon og skilting i friluftsområdene FriluftsKultur - tilrettelegging av stier/løyper i kulturlandskapet og til kulturminner Tursti/sykkelsti fra Selbusjøen langs Nidelva til Trondheim Kyststi/-veg langs fjorden fra Malvik til Skaun Plan/oversikt over regionale turskiløyper i hver medlemskommune DRIFT Drift og vedlikehold av de regionale friluftsområdene er medlemskommunenes ansvar. Friluftsrådet bistår med råd, veiledning og støtte. Friluftsrådet har et spesielt oppfølgingsansvar for driften av friluftsområdene på Munkholmen og Vikhammerløkka med bakgrunn i avtaler Trondheim og Malvik kommuner inngikk med Trondheim og Omland Friluftsråd Tiltak i Vassfjellet er resultat av Vassfjellplanen som er utarbeidet av friluftsrådet. Rådet har et spesielt ansvar for å støtte driften. Tiltak Påvirke medlemskommunene til å sikre drift og vedlikehold av friluftsområder/- tiltak i de årlige budsjetter Organisere den årlige dugnaden på Munkholmen 7

8 Delmål 2 - større forståelse for friluftsområdenes betydning, bedre friluftskultur og utbredelse av ALLEMANNSRETTEN Allemannsretten er et begrep som betegner den rett alle har til fri ferdsel, opphold og aktivitet i naturen - uavhenig av eiendomsforhold.- iht. friluftsloven. Friluftsrådet skal arbeide for at allemannsretten er reell og informere om god ferdselskultur. Tiltak Arbeide for at det utarbeides oversikt over sjikanøse stengsler og skilt i medlemskommunene og at disse blir fjernet. Arbeide for at det utarbeides oversikt over beitegjerder i utmark som ikke er i bruk til formålet og medvirke til at disse fjernes. Informere om god ferdelskultur i det informasjonsmateriell friluftsrådet utgir. INFORMASJON Informasjon om mulighetene for friluftsliv kan øke utbredelsen av friluftsliv. Friluftsrådet skal fortsette utgivelsen av turplanleggingskart i egen regi eller i samarbeid med kommunenene og/eller frivillige organisasjoner. Det skal utgis fl ere FriluftsKultur og brosjyrer over friluftsområder. Tiltak Turplanleggingskart for Skaunakjølen/ Jårakjølen i Skaun Turplanleggingskart for området Djupsjøen/Ånøya/Skjetnemarka i Melhus og Skaun Turplanleggingskartet Friluftsliv i Trondheimsregionen revideres og utgis i nytt opplag Turplanleggingskart for Nordmarka/ Brungmarka i Klæbu Rett til fri ferdel i utmark er svært viktig for friluftslivet

9 Turplanleggingskart for Vassfjellet revideres og utgis i nytt opplag Turplanleggingskart for Malvikmarka Turplanleggingskart for Bymarka og Strindamarka/Jonsvatnet Utgi en kartbrosjyre Opplev Nidelva til fots, med sykkel eller barnevogn langs Nidelva Utgi flere FriluftsKultur Utgi informasjonsarket Friluftsinformasjon Utvikle egne internettsider, primært i samarbeid med Friluftsrådenes Landsforbund Spre informasjon gjennom presse/ media Arbeide for nytt sykkelkart for Trondheimsregionen Arbeide for ny utgivelse av brosjyren Friluftsliv for alle friluftsområder i Sør-Trøndelag som er tilrettelagt for funksjonshemmede utgitt av SørTrøndelag fylkeskommune. Kart er gode å ha på tur. Kart: emap as. AKTIVITETER Aktivitetstiltak arrangeres i samarbeid med aktuelle lag, organisasjoner, skoler, barnehager og andre som ønsker å fremme friluftsliv. Arrangementer og aktivitetstiltak skal spesielt rettes mot barn, familier og funksjonshemmede. Tiltak Prosjektet Naturen som klasserom gjennomføres iht. plan ( ) Naturvettene - friluftsrådet skal stimulere til deltakelse i Naturvettene Medvirke til at det er årlige Friluftsdager/-arrangement i medlemskommunene og videreføre disse arrangementene: * Høstdag ved Haukvatnet, Trondheim * Friluftsdag på Grønnesset, Skaun * Høstdag i Vassfjellet, Melhus * Friluftsdag ved Stavsjøen, Malvik * Familiedag på Moodden, Klæbu Ta initiativ til at det etableres et turprogram med naturlos (Bli med på tur) i samarbeid med friluftsorganisasjonene. Medvirke til at det etableres Kjentmannsmerke (informasjonsposter i naturen) i hver medlemskommune. 9

10 ORGANISASJON, ADMINISTRASJON, ØKONOMI ORGANISASJON Friluftsrådet er og skal være et interkommunalt samarbeidsorgan. Rådet består av de 5 kommunene som utgjør Trondheimsregionen: Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun. Virksomheten skjer iht vedtektene (vedlegg 2). På sikt vil det være naturlig at også Stjørdal og Selbu kommuner er medlemmer i friluftsrådet. Friluftsrådet er medlem av Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og skal gjennom FL fremme friluftspolitikk og tiltak ovenfor sentrale myndigheter, og samarbeide med andre friluftsråd. Fylkesvaraordfører Gunn Inger Løvseth og leder i friluftsrådet, Knut Erling Flataker, undertegner samarbeidsavtalen mellom fylkesfriluftsnemnda og friluftsrådet i Tiltak Samarbeid med medlemskommunene. Møter og befaringer minst en gang i kommunestyreperioden med det utvalg/komite som har ansvar for friluftsliv Videreføre samarbeidsavtalen med Fylkesfriluftsnemnda i Sør-Trøndelag. Utveksle saksdokumenter og holde fellesmøte med befaring en gang pr. år. Samarbeide med de frivillige friluftsorganisasjonene om friluftssaker og fremme av friluftsliv i regionen. Delta som obsevatør i Forum for natur og friluftsliv. Samarbeide med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner; fylkesmannen i Sør-trøndelag, Statskog, Skolselskapet i Sør- Trøndelag, Munkholmens Venner, idrettslag, velforeninge, historielag, m.m. Ta et initiativ ovenfor Selbu og Stjørdal kommuner om deltakelse i friluftsrådet Fremme syn på friluftslivspolitikk, tiltak m.m. ovenfor sentrale myndigheter gjennom FL Følge opp Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet. 10

11 ADMINISTRASJON Friluftsrådet skal opprettholde en struktur med en fast ansatt daglig leder. Behov for arbeidsinnsats ut over dette skal dekkes ved kjøp av tjenester eller prosjekthjelp. Avtalen med Trondheim kommune om kontor, kontortjenester og regnskap videreføres. Tiltak Daglig leder har ansvaret for den daglige ledelsen av rådet, og påse at de retningslinjer og planer som rådet vedtar gjennom budsjett og årsplaner blir fulgt. Bistå medlemskommunene og fremme samarbeidet mellom medlemskommunene Arrangere fellesmøter/ befaringer for administrasjonen i medlemskommunene 2-4 ganger pr. år. ØKONOMI Friluftsrådets driftsinntekter er basert på medlemskontinget, administrasjonstilskudd over Miljøverndepartementets budsjett som fordeles av Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og prosjkettilskudd. Tiltak Medlemskontingenten har vært uendret siden 1988 med kr. 2,50 pr. innbygger. En økning tas opp til behandling i langtidsperioden. Det skal fortsatt arbeides for at fylkeskommunen gir tilskudd til friluftsrådets drift slik mange andre fylkeskommuner gjør Tilskudd administrasjon - stat (FL). Arbeide for økning i tilskuddene slik at de i de minste holder tritt med lønnsog prisstigninger. Finansiering av trykksaker og tiltak ved annonser, reklame, sponsorer m.m. tas opp til debatt. TILSKUDDSORDNINGER TIL FRILUFTSFORMÅL Friluftsrådet skal til enhver tid arbeide for gode tilskuddsordninger til friluftsformål som er tilpasset utviklingen og endringstrekk i friluftslivet. Tiltak Samordne medlemskommunenes søknader om tilskudd til friluftsformål og innstille på tilskudd fra statsmidlene. Fremme felles søknad om tilskudd til friluftsformål fra Sør-Trøndelag fylkeskommune 11

12 Arbeide for økte tilskudd fra Sør- Trøndelag fylkeskommune til friluftslivstiltak Arbeide for at de statlige tilskudd til friluftslivsformål/-tiltak i kommunene blir gjeninnført Arbeide for at en større del av spillemidlene tildeles friluftslivsformål, at søknadssystem og rapportering forenkles for mindre kostnadskrevende anlegg og nedjustering av kostnadstaket for tilskudd til anlegg - og områder for friluftsliv. Arbeide for at det gis tilskudd til løypepreparering av regionale turskiløyper Avgiftsfritak på bruk av kartgrunnlag ved utgivelse av turkart som deles ut gratis for å øke deltakelsen i friluftsliv. VEDLEGG (bakerst i heftet) 1. Bakgrunn litt historikk 2. Vedtekter for Trondheimsregionens Friluftsråd 3. Oversikt over regionale friluftsområder 12

13 Framtidas strandsone i Trondheimsregionen HANDLINGSPROGRAM FOR STRANDSONEN Trondheimsregionens Friluftstråd Vedtatt av Trondheimsregionens Friluftsråd 21. mai 2003 sak 12/03 Strandsonen i Trondheimsregionen er særdeles viktig for hele befolkningen i regionen. Hver kommune har et regionalt ansvar og i hovedsak skal tiltak som gavner allmennhetens friluftsliv prioriteres. Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i mars 2002 Strandsoneplan for Trondheimsregionen som er utarbeidet etter initiativ fra Trondheimsregionens Friluftsråd. Strandsoneplanen skal være retningsgivende for framtidig forvaltning av sjønære områder i Trondheimsregionen, og retningslinjene er innarbeidet i Fylkesdelplan for arealbruk og transport i Trondheimsregionen Ny Giv. Trondheimsregionens Friluftsråd og medlemskommunene har sluttet seg til forslagene til felles strategier for framtidig forvaltning av strandsonen. Det er viktig at det nå foreligger en felles forståelse for forvaltningen av strandsonen og at det foreligger felles kjøreregler for planlegging og forvaltning. Trondheimsregionens Friluftsråd vil følge opp saken i tråd med etterfølgende Handlingsprogram for strandsonen Med bakgrunn i forslagene til felles strategier og tiltak i Strandsoneplanen for Trondheimsregionen har Trondheimsregionens Friluftsråd følgende handlingsprogram for å realisere forslagene i strandsoneplanen: 13

14 Strandsoneplan for Trondheimsregionen - Generelt overordnet målsetting: Friluftsrådet vil arbeide for at Sør-Trøndelag fylkeskommune som regional myndighet utarbeider og vedtar en handlingsplan for realisering av forslagene til tiltak i Strandsoneplan for Trondheimsregionen. 1. Biologisk mangfold Friluftsrådet vil følge dette opp der rådet medvirker i kommuneplanarbeidet og ved uttalelser til kommuneplaner. 2. Kulturminner Friluftsrådet vil arbeide for å ivareta kulturminner i strandsonen og gjøre disse kjent for befolkningen. 3. Sikring av adkomst Friluftsrådet vil Arbeide for bedre parkeringsmuligheter ved innfallsporter til strandsonen Områdene på Byneshalvøya vil bli ivaretatt gjennom kommuneplanen for Trondheim Områdene langs gammel E-39 i Skaun er i varetatt i Strandsoneplan for Skaun. Arbeide for registrering og fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen Informere om adkomstmulighetene i turkartet Friluftsliv i Trondheimsregionen og annen informasjon om friluftsliv. 4. Regionalt arealsikringsprogram Friluftsrådet vil arbeide for at disse viktige regionale områdene sikres som friluftsområder at kommunene regulerer områdene til friluftsområder. at Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeider et regionalt ervervs-/ leieprogram 14

15 Status er nå: Malvik: Malvikodden er regulert som LNF-område Malvik: Midtsandtangen er regulert som militært område. Malvik: Storsand er regulert som campingområde Trondheim: Texaco-Tankanlegget i Trolla er overtatt av Trondheim kommune og lagt ut som framtidig grønnstruktur i kommuneplanen. Trondheim: Klefstad, Flakkvika, Byabukta, og Vevik/Mule på Byneshalvøya ligger i temakart i kommuneplanens arealdel. Videre arbeid med disse områdene skjer i tilknytning til kommunenes handlingsplan for grønne områder. Melhus: Badeplassen på Øysand er regulert som friområde Skaun: Ølsholmskjæret er regulert som friluftsområde vil bli sikret som statlig friluftsområde. 6. Båt og båtrelatert aktivitet Friluftsrådet vil arbeide for at Sør-Trøndelag fylkeskommune som regional planmyndighet, starter arbeidet med å fi nne egnet lokalisering for ny regional småbåthavn siden plan for båhavn i Skaun ble avvist av Miljøverndepartementet. 7. Byggeaktivitet Friluftsrådet vil gå imot utbyggingstiltak i 100- metersbeltet utenfor tettbygd strøk, men tiltak for å fremme det almenne friluftsliv kan tillates når et helhetlig, regionalt perspektiv legges til grunn. 5. Regional turveg Friluftsrådet vil utarbeide forslag til trasé for turveg langs Trondheimsfjorden mellom Orkanger og Stjørdal innen

16 Handlingsprogram for strandsonen - Trondheimsregionens friluftsråd Med bakgrunn i forslagene til felles strategier og tiltak i Strandsoneplanen for Trondheimsregionen har Trondheimsregionens Friluftsråd følgende handlingsprogram for å realisere forslagene i strandsoneplanen: Strandsoneplan for Trondheimsregionen - Generelt overordnet målsetting: I strandsonen skal allmennhetens friluftsliv, landskap og biologisk mangfold prioriteres. Kommunene, Trondheimsregionens friluftsråd og regionale myndigheter, må se regionen under ett og samarbeide for å sikre adkomst, arealer og arbeidet med bedre tilrettelegging. Friluftsrådet vil arbeide for at Sør-Trøndelag fylkeskommune som regional myndighet utarbeider og vedtar en handlingsplan for realisering av forslagene til tiltak i Strandsoneplan for Trondheimsregionen. 1. Biologisk mangfold Det er en regional målsetting å ivareta et rikt biologisk mangfold i strandsoneforvaltningen. I tillegg til vern av egenarter vil hensyn til det biologiske mangfoldet representere kvalitet i befolkningens opplevelsesrikdom i regionen. Felles regional strategi: Ivareta uberørte områder langs fjorden fordi dette: - tar hensyn til dyre- og planteliv - gir befolkningen opplevelser og forståelse av natur - gir muligheter for å styre friluftslivet mot enkle og miljøvennlige aktiviteter nær bosted/tettsted - gir muligheter for uteaktiviteter som forebygger helseproblemer 16

17 Ivareta beiteskogen ved Hanger, sjønære skogområder i Skaun og Malvik, Ivareta svabergene rundt Byneset, Ivareta gjenværende strandeng og våtmarkslokaliteter i strandsonen Tiltak/gjennomføringsansvar: Kommunene har et oppfølgingsansvar på disse områdene, sammen med Fylkesmannen. Kommuneplanene er et viktig redskap for dette arbeidet. Friluftsrådet vil følge dette opp der rådet medvirker i kommuneplanarbeidet og ved uttalelser til kommuneplaner. 2. Kulturminner Det er en målsetting for regionen at kulturminner blir ivaretatt, forvaltet og gjort kjent for regionens befolkning, og på den måten bidra til større trivsel og identitet. Felles regional strategi: Viktige kulturminner som gravminner, gamle ferdselsårer og stier, herunder Pilgrimsleden sikres, vedlikeholdes og gjøres kjent for befolkningen. Kulturminner knyttet til tidligere tiders fi ske- og sjøfart blir registrert. Her tenkes det på fortøyninger, masteberg, sjøhus og stedsnavn. Tiltak/gjennomføringsansvar: Kommunene har gjennomføringsansvaret, i samarbeid med kulturminnemyndighetene. Friluftsrådet vil arbeide for å ivareta kulturminner i strandsonen og gjøre disse kjent for befolkningen. 3. Sikring av adkomst Det er en målsetting å forbedre adkomsten til strandområdene i hele regionen. Det er derfor behov for bedring i parkeringssituasjonen, fjerning av ulovlige stengsler og informasjon til befolkningen om deres plikter og rettigheter. For å kunne lykkes med fjerning av ulovlige stengsler er det viktig å følge Direktoratet for naturforvaltning sin veileder på området. Felles regional strategi: Bedre parkeringsmuligheten ved innfallsporter til strandsonen, spesielt på Byneshalvøya og langs gammel E-39 i Skaun. 17

18 Fjerne ulovlige stengsler innen utgangen av 2004 Utarbeide en plan for informasjon til befolkningen Tiltak/gjennomføringsansvar: Kommunene har oppfølgingsansvaret på de to første punktene. Trondheimsregionens friluftsråd har et hovedansvar når det gjelder informasjon. Friluftsrådet vil Arbeide for bedre parkeringsmuligheter ved innfallsporter til strandsonen Områdene på Byneshalvøya vil bli ivaretatt gjennom kommuneplanen for Trondheim Områdene langs gammel E-39 i Skaun er i varetatt i Strandsoneplan for Skaun. Arbeide for registrering og fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen Informere om adkomstmulighetene i turkartet Friluftsliv i Trondheimsregionen og annen informasjon om friluftsliv. 4. Regionalt arealsikringsprogram Det er en regional målsetting å sikre de resterende arealene av en viss størrelse og kvalitet som fi ns langs sjøen i Trondheimsregionen Felles regional strategi: Følgende usikrede områder anses som viktige regionale friluftsområder, og tas inn i et regionalt ervervs-/leieprogram : Malvik: Malvikodden Malvik: Midtsandtangen Malvik: Storsand Trondheim: Texaco-Tankanlegget i Trolla Trondheim: Klefstad, Flakkvika, Byabukta, og Vevik/Mule på Byneshalvøya Melhus: Badeplassen på Øysand Skaun: Ølsholmskjæret Tiltak/gjennomføringsansvar: Det utarbeides en tiltaksplan for gjennomføringen av dette programmet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ansvaret, i samarbeid med Trondheimsregionens friluftsråd, kommunene og regionale myndigheter. 18

19 Friluftsrådet vil arbeide for at disse viktige regionale områdene sikres som friluftsområder at kommunene regulerer områdene til friluftsområder. at Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeider et regionalt ervervs-/ leieprogram Status er nå: Malvik: Malvikodden er regulert som LNF-område Malvik: Midtsandtangen er regulert som militært område. Malvik: Storsand er regulert som campingområde Trondheim: Texaco-Tankanlegget i Trolla er overtatt av Trondheim kommune og lagt ut som framtidig grønnstruktur i kommuneplanen. Trondheim: Klefstad, Flakkvika, Byabukta, og Vevik/Mule på Byneshalvøya ligger i temakart i kommuneplanens arealdel. Videre arbeid med disse områdene skjer i tilknytning til kommunenes handlingsplan for grønne områder. Melhus: Badeplassen på Øysand er regulert som friområde Skaun: Ølsholmskjæret er regulert som friluftsområde vil bli sikret som statlig friluftsområde. 5. Regional turveg Det er en målsetting å etablere en turveg fra Orkanger i vest til Stjørdal i øst. Felles regional strategi: Jernbanestrekningen Hommelvik - Muruvik prioriteres som framtidig turveg. Det etableres et sammenhengende sykkeltrasé fra øst til vest gjennom Trondheim sentrum Det bygges gang/sykkelveg på strekningen Ila Flakk Det utredes og avklares sykkelmuligheter på strekningen Øysand Mokorsen (Leinstrand) og strekningen Ranheim - Hommelvik Det utarbeides en skiltingsplan for traseen. Tiltak/gjennomføringsansvar: Trondheimsregionens friluftsråd har ansvar for å koordinere utredningen og avklaring av nødvendige tiltak, samt å utarbeide et regionalt sykkelkart og initiere en skiltingsplan. Kommunene har ansvar for lokal oppfølging av tiltak. Friluftsrådet vil utarbeide forslag til trasé for turveg langs Trondheimsfjorden mellom Orkanger og Stjørdal innen

20 6. Båt og båtrelatert aktivitet Det er en målsetting at befolkningen i regionen skal ha tilbud om å utøve friluftsliv fra båt. I regionen bør småbåthavnmønsteret være få og store framfor mange små. Behovet for minst 1200 båtplasser anses som et mål som må nås gjennom etablering av to nye småbåthavner, en i Skaun og en i Trondheim og ved evt. utvidelse av eksisterende i Hommelvik. Småbåthavnene enten det gjelder nyanlegg eller utvidelse av eksisterende tilpasses i utforming og materialbruk til landskap og evt. andre friluftslivsaktiviteter som utøves i området. Det er en regional målsetting at det ikke skal lokaliseres områder for vannscooter i regionen. Det er ikke ønskelig at kommunene tillater vannscooteraktivitet. Aktiviteter som roing, vindsurfi ng, seiling, fi sking etc. er vannaktiviteter som det ikke legges noen regional strategi for. Dette er aktiviteter som er avhengig av tilgang til sjøen, med muligheter for parkering, og adkomst og parkering er tatt opp i egne punkt. Felles regional strategi: Det etableres en ny regional småbåthavn i Skaun Det vurderes utvidelse av småbåthavna i Hommelvik i forbindelse med bruk av overskuddsmasser fra bygging av Gjevingåsen tunell. Øvrig dekning av båtplasser i småbåthavn skjer ved etableringer i Trondheim. Tilrettelegging for vannscooteraktivitet bør unngås Tiltak/gjennomføringsansvar: Kommunene har ansvaret for oppfølging på dette området. Friluftsrådet vil arbeide for at Sør-Trøndelag fylkeskommune som regional planmyndighet, starter arbeidet med å fi nne egnet lokalisering for ny regional småbåthavn siden plan for båhavn i Skaun ble avvist av Miljøverndepartementet. 7. Byggeaktivitet Det er en målsetting at forhold knyttet til intensjonene i strandsonevernet, planog bygningslovens 17-2 om bevaring av biologisk mangfold, landskap og allmennhetens friluftsliv, utredes i alle utbyggingssaker i strandsonen. 20

21 Det er en overordnet målsetting å unngå nye utbyggingstiltak i 100- metersbeltet utenfor tettbygd strøk i Trondheimsregionen, jfr. plan- og bygningslovens Tiltak for å fremme det allmenne friluftsliv kan imidlertid iverksettes, når et helhetlig, regionalt perspektiv ligger til grunn for tiltaket. Ved nye utbyggingstiltak i tettbygde strøk er det en målsetting at både adkomst og strandsone sikres for allmennheten. Friluftsrådet vil gå imot utbyggingstiltak i 100- metersbeltet utenfor tettbygd strøk, men tiltak for å fremme det almenne friluftsliv kan tillates når et helhetlig, regionalt perspektiv legges til grunn. Trondheim 21. mai 2003 Felles regional strategi: Det skal ikke tillates byggetiltak i 100 metersbeltet, utenfor tettbygd strøk, dersom tiltaket ikke fremmer det allmenne friluftslivet og har forankring i et helhetlig, regionalt perspektiv. Alle utbyggingssaker i tettbygd strøk skal utrede forhold knyttet til biologisk mangfold, landskap og allmennhetens friluftsliv og anvise gode løsninger for ivaretakelse av disse. Tiltak/gjennomføringsansvar: Kommunene og tiltakshavere har et ansvar for å påse og gjennomføre disse punktene. 21

22 Vedlegg 1 Bakgrunn Trondheimsregionens Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan for friluftssektoren i Trondheimsregionen bestående av kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Skaun og Trondheim hvor det er vel innbyggere og rundt studenter. Trondheimsregionens Friluftsråd består av 7 medlemmer. Klæbu, Malvik, Melhus og Skaun oppnevner hver 1 medlem med varamedlem og Trondheim oppnevner 3 medlemmer med varamedlemmer. Oppnevningen gjelder kommunestyrets funksjonstid. Virksomheten i friluftsrådet fi nansieres ved medlemskontingent fra medlemms-kommunene og støtte fra Miljverndepartementet/Direktoratet for naturforvalting samt tilskudd til prosjekter og tiltak fra de statlige friluftslivsmidlene og andre tilskuddsordninger. Trondheimsregionens Friluftsråd er medlem i Friluftsrådenes Landsforbund (FL) som ble stiftet i FL er et fellesorgan for de 17 interkommunale friluftsrådene i Norge. Litt historikk Behovet for et interkommunalt samarbeid på friluftssektoren lå klart i dagen allerede i 1930-årene. I 1937 ble Trondheim og Omland Friluftsråd stiftet. Rådet fi kk sin betydning ved anlegg og drift av bade- og friluftsområdet Vikhammerløkka i Malvik og senere også Munkholmen. Etter kommunesammenslåingen i 1964 besto dette rådet av bare Trondheim og Malvik. Det ble en for snever plattform å stå på, og rådet ble oppløst ved utgangen av Regionplanrådet utarbeidet i 1973 en prinsipplan for friluftsliv i Trondheimsregionen som påviste behovet for å tilrettelegge friluftsområder for regional bruk. Regionplanrådet anbefalte at kommunenen i regionen: Klæbu, Mavik, Melhus, Skaun og Trondheim, dannet et samarbeidsorgan for friluftssektoren. Forslaget ble akseptert av kommunene. Likevel tok det fl ere år før kommunene hadde valgt sine representanter. Det første konstituerende møte i Trondheimsregionens Friluftsråd ble holdt 23. februar

23 Planer for friluftsliv i regionen Helt siden etableringen av Trondheimsregionens Friluftsråd har arbeidet på friluftslivs-sektoren skjedd med basis i arbeid- og handlingsplaner. Hensikten med planene har vært å trekke opp hovedlinjene for arbeidet på friluftslivssektoren i friluftsrådet og i medlemskommunene hele regionen sett under ett, og i fellesskap medvirke til realisering av prosjektene. I 1979 vedtok Trondheimsregionens Friluftsråd en arbeidsplan med oversikt over 39 prosjekter/tilretteleggingstiltak. Denne planen ble fulgt opp av en prioritering av forestående tiltak for perioden med 23 tiltak. I perioden har arbeidet skjedd i tråd med vedtatt Handlingsplan for friluftsliv i Trondheimsregionen. Handlingsplan for friluftsliv i Trondheimsregionen har vært basis for arbeidet siden Andre sentrale planer for fremme av friluftsliv i regionen er: Medlemkommunenes kommuneplaner: arealplaner, handlingsplaner og kommunedelplaner for friluftsliv Vannbruksplan for Nidelva Flerbruksplan for Gaula Fylkesplaner og handlingsprogram Stortingsmeldingen om friluftsliv Sektorplan for idretts-, friluftsanlegg og kulturbygg, Sør-Trøndelag

24 Vedlegg 2 VEDTEKTER FOR TRONDHEIMSREGIONENS FRILUFTSRÅD 1. Medlemmer Trondheimsregionens friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan bestående av Klæbu, Malvik, Melhus, Skaun og Trondheim kommune. Friluftsrådet er et eget rettssubjekt og kommunene er ikke ansvarlig for rådet sine plikterut over den årlige medlemskontingent. 2. Formål Rådets oppgave er i samarbeid med fylkesfriluftsnemnd, regionplanrådet, kommuner og andre interesserte å virke for: A. Sikring, tilrettelegging og drift av områder for friluftsliv. B. Større forståelse for friluftsområdenes betydning, bedre friluftskultur og utbredelse av friluftsliv. 3. Organisasjonsform Rådet består av 7 medlemmer. Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Skaun oppnevner hver 1 medlem med varamedlem, Trondheim kommune oppnevner 3 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av kommunestyrene. Oppnevningen gjelder for kommunestyrets funksjonstid. Rådet velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder, som ikke bør være fra samme kommune. Slike valg gjelder for 2 år. Leder kaller inn rådet til møte når det anses nødvendig eller når et medlem forlanger det. Saksliste skal vedlegges innkallingen til møtet. Rådet er beslutningdyktig når minst 24

25 5 medlemmer er til stede. I alle saker av økonomisk karakter skal avgjørelsen skje med 2/3 fl ertall. Øvrige saker avgjøres med simpelt fl ertall. Over rådets forhandlinger føres protokoll. Protokollutskrift sendes medlemskommunene etter hvert møte. 4. Utvalg, komitèer, administrasjon Innen rådet kan det opprettes et arbeidsutvalg som skal bestå av leder og 2 medlemmer. De velges av rådet for 1 år av gangen. Arbeidsutvalget kan ikke treffe bindende avgjørelse medmindre rådet i forutgående møte har gitt fullmakt til dette. Rådet har anledning til å oppnevne komitèer og personer til å bearbeide spesielle saker. Rådet ansetter daglig leder og annen nødvendig hjelp innenfor det arbeidsprogram og budsjett som er vedtatt. Daglig leder skal ha ansvaret for den daglige ledelsen av rådet, og påse at de retningslinjer og planer som rådet har vedtatt gjennom budsjett og årsplaner blir fulgt. 5. Økonomi For rådets virksomhet stilles opp: 1. Driftsbudsjett for den løpende drift av rådets virksomhet, som fi nansieres ved kontingent fra medlemskommunene og mulige tilskott fra fylkeskommunen og staten. Kommunenes kontingent beregnes etter et bestemt beløp pr. innbygger pr. år, og i samsvar med folketallet ved årsskifte. Forslag til medlemskontingent må forelegges medlemskommunene til godkjenning. Budsjettet skal ferdigbehandles i rådet innen utløpet av juni måned før budsjettåret. 2. Grunnerverv/sikring/opparbeidelse. Grunnerverv bør fortrinnsvis skje etter prioritering sett i fylkessammenheng. Saker om erverv av spesiell interesse kan tas opp av rådet og forelegges fylkesfriluftsnemda til uttalelse. Før avtale om grunnerverv inngås, skal vedkommende vertskommune ha høve til å uttale seg. 25

26 Ved grunnerverv fordeles utgiftene slik: Etter fradrag i kjøpesummen av eventuellt statstilskott, belastes vertskommunen med en vertsandel på kr. 2,- pr. innbygger. Resten av beløpet fordeles på regionens kommuner proposjonalt med innbyggertallene. Utgiftene ved spesielle tilretteleggingstiltak skal normalt skje ved utligning i samsvar med folketallet ved siste årsskifte. Det forutsettes at alle muligheter for dekning av utgifter til erverv, sikring og eventuell opparbeidelse av områder ved tilskott fra stat, fylke eller andre prøves, og at det etter vedtak av rådet blir innført avgiftsordninger for bruk av arealer og anlegg der dette er mulig og rimelig, slik at kommunens tilskott kan holdes på et rimelig nivå. Rådet kan oppta lån eller på annen måte pådra medlemskommunene økonomiske forpliktelser etter forutgående godkjenning av medlemskommunene. 3. Rådets regnskap føres av Trondheim kommunes regnskapskontor. Årsregnskapet revideres av kommunerevisjonen i Trondheim, hvoretter det legges fram for rådet til godkjenning sammen med årsmeldingen. Daglig leder anviser rådets regninger og utbetalinger. Godtgjørelse for reiser, diett, møte og tapt arbeidsfortjeneste følger Trondheim kommunes regulativ. 6. Vedtektsendringer Forandring av vedtektene kan bare besluttes i fulltallig møte med 3/4 fl ertall. Vedtektsforandringer må forelegges medlemskommunene til endelig godkjenning. 7. Utmelding av rådet - oppløsning av rådet. Dersom noen av medlemskommunene ønsker å melde seg ut, kan det skje så snart inneværende års kontingent er betalt, men etter gyldig kommunestyrevedtak. Et medlem som trer ut, har intet krav på noen del av rådets aktiva. 26

27 Vedtak om oppløsning kan bare skje i fulltallig møte med 3/4 fl ertall, og må godkjennes av medlemskommunene. Vedtas oppløsning, blir rådets eiendommer og andre verdier overført til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dog skal vertskommunene ha forkjøpsrett til rådets faste eiendommer. 8 Disse vedtekter trer i kraft så snart de er godkjent av medlemskommunene. Vedtektene er godkjent: Malvik kommune mars 1982 Melhus kommune...1. juni 1982 Skaun kommune september 1982 Trondheim kommune desember 1982 Klæbu kommune februar 1983 Vedtektene er justert etter vedtak i medlemskommunene våren Vedtektene er endret i møte den 20. april 1994, sak 11/94 og endringene er godkjent av medlemskommunene. Vedtektene er endret i møte den 9. januar 2002, sak 05/02 og endringene er godkjent av medlemskommunene. 27

28 Vedlegg 3 Regionale områder for friluftsliv - oversikt Utmarksområdene i kommunene er helt sentrale områder for friluftslivsaktivitet: Malvikmarka, Mostadmarka, Strindamarka, Bymarka, Leinstrandmarka, Tillermarka, Nordmarka (Klæbu), Brungmarka, Flåmarka, Vassfjellet, Skjetnemarka (Melhus), Øyberget, Djupsjøen, Børsmarka, Skaunakjølen og Skotterudkjølen - Ilfjellområdet. Strandområdene langs Trondheimsfjorden er viktige friluftsområder for turer og fi ske. Det meste av disse arealene er utmark som ikke er opparbeidet/tilrettelagt. Her er det fri ferdsel for alle. Disse arealene brukes av innbyggerne i fl ere kommuner og betegnes som regional friluftsområder. Både i markaområdene og i strandsområdene er det mange steder opparbeidet/ tilrettelagt for friluftsaktivitet. De områdene som er regionale friludtområder har nærmest gitt seg selv ut fra de tiltak friluftsrådet og medlemskommunene har arbeidet for opp gjennom årene. Her er en kort informasjon om disse friluftsområdene/tiltakene: Munkholmen Friluftsområde, Trondheim er et populært friluftsområde om sommeren. Her er det gode muligheter til å kombinere friluftsliv med kulturopplevelser. Båt fra Ravnkloa fra 18. mai til ut september. De sjønære områdene på Lade, Trondheim som omfatter badeplassene Korsvika, Djupvika, Ringvebukta og Devlebukta med parkeringsmuligheter og turstien Ormens Langes vei - Rotvoll. På Sponhuset i Ringvebukta er det servering. Kulturlandskap Rotvoll, Trondheim med badeplassen i Rotvollbukta, sjøaktivitetsområde, tursti og parkering. Hansbakkfjæra badeplass, Trondheim er godt tilrettelagt også for funksjonshemmede med parkeringplass rett ved stranda. Være badeplass, Trondheim Væresbukta og Væresholmen er nok 28

29 Trondheims beste badeplass ved fjorden. Plassen er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede med gelender ut i vannet. Parkeringsplass. Hovedløypenetter i Bymarka, Trondheim som omfatter skiløyper og turstier/-veger: Wullumsgården - Skistua - Elgsethytta - Storheia - Grønlia - Lian - Rønningen - Heimdal - Lundåsen Granåsen Haukvatnet. Serveringsstedene: Rønningen, Grønlia, Elgsethytta, Skistua og Lavollen og utfar tsparkeringsplassene i Fjellseterveien og Granåsen. Hovedløypenettet i Strindamarka, Trondheim som omfatter skiløyper og turstier/- veger: Lohove - Bekken - Estenstadhytta - Liaåsen - Brattsberg - Røstad Stokkanbekken. På Estenstadhytta er det servering og parkering er det på Lohove og Bekken. Arboretet i Bymarka, Trondheim Arboretet ligger like sør for Helkanseter. Arboretet har en samling av ca. 30 fremmedartede treslag. Tursti og rasteplasser. Lavollen kulturlandskap, Trondheim Lavollen er den eneste av de gamle plassene i Bymarka der gårdsanlegget er bevart som helhet. Haukvatnet idretts- og friluftsanlegg, Trondheim et anlegg som tilrettelagt for sommerog vinterbruk for funksjonshemmede med rullestolsti ca. 2,3 km., fi skeog badebrygge, fi skeplasser og badeplasser. Nidelvkorridoren, Trondheim og Klæbu med fi skesti ved Tiller og fi skesti/- brygge ved Nedre Leirfoss tilrettelagt for funksjonshemmede, og tursti fra Nedre Leirfoss til Tempe. Tursti fra Tanem bru til Gjelliftja. Svean Friluftspark med turstinett opp til Hyttfossen. Vassfjellet, Klæbu, Trondheim og Melhus Vassfjellet er Trondheimsregionens høyfjell. Fra Vassfjelltoppen som ligger på 710 m.o.h. er det en storslaget utsikt. Her er det mange turstier og et regionalt skiløypenett på ca. 28 km. Parkeringplasser ved Skjøla, Vassfjellet skisenter, Langmyra, Kvål og Løvsethaugen og lokalt skiløypenett i tilknytting til det regionale nett. Servering på Vassfjellet skisenter og Vassfjellhytta i skisesongen. Svorksjøen friluftsområde og badeplass, Melhus Badeplass/friluftsområde, parkering, toalett, fi skemuligheter og båtutleie. Godt tilrettelagt for rullestolbrukere. Området er kombinert med campingplass. 29

30 Øysand, Melhus Badeplass/-strand som er kombinert med campingplass. Toalett, kiosk, P-plass. (privat drift). Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde ved Gaulas utløp er nabo til badestranden. Dette området er det siste intakte elveutløp i Trøndelag. Seterdalen parkeringsplass, Melhus Utfartsparkeringsplass ved Svarthammeren for Skotterrudkjølen - Ilfjellområdet. Friluftsområdene Horg Bygdatun, Melhus 5 km. kultur og natursti og sti langs Gaulfossen hvor deler er lagt til rette for rullestolbrukere. Parkeringsplasser. Elvekorridoren Gaula, Melhus og Trondheim Langs Gaula ligger det viktige områder for friluftsliv og naturopplevelse. Tiltak for å bedre adkomsten til områdene langs Gaula og sikring av arealer er foreslått i Flerbruksplanen. Naturvernområdene i Gaulosen er også viktige friluftsområder. Grønneset Friluftsområde, Skaun med aktivitetsområder, turstier og -veger, rullestolsti, bade/fi skebrygge, toalett, vann, P-plass. Kiosk åpen i helgene i sommersesongen (noe værforbehold). Muligheter for kanoleie ved åpen kiosk. Lyngen/Svenskrommet Friluftsområde, Skaun Turområde ved Børsa med fi skesti/- brygge for rullestolbrukere og parkering. Friluftsområde ved Børsa båthavn, Skaun Området er kjøpt opp av kommunen og plan for tilrettelegging som badeplass og friområde er utarbeidet. Fiskesti ved Vigda, Skaun Fiskesti for rullestolbrukere med fi skebrygger og parkering i Buvika Løypenettet, Skaun Skiløyper og turstier i områdene ved Buvika - Børsa - Skaun - Viggja og i området rundt Skaunakjølen. I vintersesongen er det er servering på søndager ved Julvollhytta i Børsa,, ved lagshytta på Buvikåsen, ved Pienehytta ved Djupsjøen i Buvikmarka, og ved skihytta på Siljan - Viggja. Lisbetsætra er også åpen i helgene i sommerhalvåret. Utfartsparkering, Skaun Utfartsparkeringsplassene ved Krokstadsætra, Kvernsjøen, Siljan, Ramsjøbu, Lisbetsætra, Åsbygda/ Våttån og Lyngstua. Pilegrimsleia, Melhus, Skaun, Trondheim og Malvik Pilegrimsledene markere pilegrimsleia Oslo-Nidaros-Stiklestad-Jamtland og den 30

31 østre leia over Vassfjellet til Trondheim. Pilegrimsledene representere en viktig del av sti-og turveinettet i regionen. Vikhammerløkka bade- og friluftsområde, Malvik. Flott bade- og solingsområde på Vihammer med p-plass og toaletter. På land er området tilrettelagt for rullestoler. Flatholman Friluftsområde, Malvik Badeplass og friluftsområde med parkeringsplass og toalett. Løypenettet i Malvikmarka, Malvik Skiløypenett på ca. 35 km. turstier og utfartsparkeringsplasser på Hønstad p-plass, ved Abrahallen på Sveberg og Jervskogen skianlegg. Servering på Vulusjøhytta og Fjellstuggu på Jervfjellet i helgene i skisesongen. Langneset Friluftsområde, Malvik Badeplass, tur- og fi skeområde ved Foldsjøen. Toalett og parkering. Stavsjøen friluftsområde, Malvik Stavsjøen ligger på Sveberg (bak Abrahallen). Her er det p-plass toalett, gapahuk og rasteplass også tilrettelagt for rullestolbrukere. Herfra går stier/tuveg og skiløyper inn i Malvikmarka. Lysløype til Jervskogen på ca. 8 km og 5 km løype på Jervskogen. Homlavassdraget, Malvik med Homla Friluftsområde med tursti for rullestolbrukere, 2 fi skeplasser for rullestolbrukere og aktivitetsområde i Hommelvik. Tursti fra Hommelvik til Storfossen med fl ere rasteplasser. P- plasser i begge ender av stien. Stasjonsfjæra Hommelvik, Malvik Området har en fl ott badestrand, stor parkeringsplass, stort solingsområde, bålplass med tilgjengelighet for rullestolbrukere og toalett. Skiløypenett Nordmarka, Klæbu Skiløypa i Nordmarka er en fi n rundløype på ca. 15 km. Parkeringsplass ved Saksvikvollen i Trondheim og Gjenvollhytta i Klæbu. Servering på Gjenvollhytta i helgene om vinteren. Turplanleggingskart - Friluftsliv i Trondheimsregionen Kart med informasjon om friluftsområdene og aktivitetsmuligheter i regionen. Turkart Vassfjellet Kart med informasjon om Vassfjellet, skiløyper og turstier. 31