Konsesjonssøknad Nettplan Stor-Oslo. Ny transformator i Ulven stasjon

Transkript

1 Konsesjonssøknad Nettplan Stor-Oslo Ny transformator i Ulven stasjon

2 Forord Statnett SF søker herved om konsesjon for å installere en ny transformator i Ulven stasjon. Bakgrunnen for søknaden er at Hafslund Nett legger om forsyningen til de sentrale delene av Oslo fra 33 kv til 132 kv. I den forbindelse vil det være behov for økt transformatorkapasitet på 300 / 132 kv i Ulven stasjon. Det eksisterende anlegget består av et 300 kv utendørs koblingsanlegg, et 132 kv SF6- anlegg, et 47 kv anlegg og et 33 kv anlegg. Førstnevnte eies av Statnett og resten eies av Hafslund Nett. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler den i henhold til gjeldende lovverk, og sender den på høring. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: nve@nve.no Saksbehandler i NVE: Navn E-post Tlf. nr. Arne Anders Sandnes asan@nve.no Spørsmål vedrørende søknaden kan rettes til: Funksjon Navn Tlf. nr. Mobil E-post Prosjektleder Markus Drake Borge markus.borge@statnett.no Areal- og miljørådgiver Marte Rødsvik Kolloen marte.kolloen@statnett.no Spørsmål vedrørende Nettplan Stor-Oslo kan rettes til: E-post Tlf. nr. Postadresse StorOslo@statnett.no Postboks 4904 Nydalen, 0423 Oslo Informasjon om Statnett finnes på Informasjon om prosjektet finnes på Oslo, januar 2017 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Teknologi og utvikling

3 Sammendrag Ulven transformatorstasjon ligger i bydel Alna i Oslo kommune. Statnett har i dag anleggskonsesjon for stasjonen, som består av et 300 kv utendørs koblingsanlegg, et 132 kv SF6-anlegg, et 47 kv anlegg og et 33 kv anlegg. Førstnevnte eies av Statnett og resten eies av Hafslund Nett. Det er i dag fem transformatorer mellom 300 kv anlegget og underliggende spenningsnivå. To av disse transformatorer (T3 og T4) transformerer mellom 300 kv anlegget og 33 kv. Utviklingen av regionalnettet til Hafslund Nett sentralt i Oslo går mot utbygging av 132 kv-nettet til erstatning for dagens gamle 33 kv og 47 kv nett. I Ulven transformatorstasjon planlegger Hafslund å ferdigstille denne omleggingen til 132 kv i løpet av 2017, og i den forbindelse vil det være behov for å øke transformatorkapasiteten fra 300 mot 132 kv i stasjonen. Statnett vil fra vinteren 2017/2018 ikke lenger ha kapasitet til å forsyne alt forbruk hvis det oppstår en feil i transformatoranlegget, før feilen er rettet. Med den forventede forbruksveksten og uten økt transformatorkapasitet mot 132 kv vil det etter hvert ikke være nok transformatorkapasitet til å forsyne alt forbruk, selv ved intakt nett. Statnett anbefaler derfor å installere en ny transformator i Ulven stasjon, som vil transformere mellom 300 kv og 132 kv, for å opprettholde forsyningssikkerheten. Samtidig vil transformatorene (T3 og T4) mellom 300 kv og 33 kv bli fjernet. Dagens sjakter for transformatorene T3 og T4 (begge 300 / 33 kv) tilfredsstiller ikke krav til plass for den nye transformatoren. Det er derfor nødvendig å bygge ny sjakt, og de eksisterende sjaktene vil bli revet. Det legges opp til gjenbruk av eksisterende apparatanlegg og mindre tilpasninger i eksisterende kontrollanlegg. Transformatoren vil være omkoblbar mellom 300 og 420 kv og dermed være tilpasset en fremtidig spenningsheving i transmisjonsnettet i Osloområdet. Den vil i første fase bli driftet på 300 kv og være forsynt fra eksisterende 300 kv apparatanlegg (AIS). 2

4 Innholdsfortegnelse 1. GENERELLE OPPLYSNINGER... 4 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER SØKNAD OG FORMELLE FORHOLD... 5 SØKNAD OM KONSESJON... 5 DAGENS ANLEGG OG GJELDENDE KONSESJONER... 5 FORHÅNDSUTTALELSER... 6 SAMTIDIGE SØKNADER OG RELATERTE PROSJEKTER Kabelforbindelsen Sogn-Ulven Fremtidige planer for Ulven transformatorstasjon Liåsen transformatorstasjon... 6 PRIVATRETTSLIGE AVTALER... 6 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER... 6 VIDERE SAKSBEHANDLING OG FREMDRIFTSPLAN BEGRUNNELSE... 8 TEKNISK / ØKONOMISK VURDERING Alternativene for den nye transformatoren Rasjonelt med investering i ny sjakt... 8 ALTERNATIVE PLASSERINGER BESKRIVELSE AV DET OMSØKTE TILTAKET VEIER RIVEARBEIDER BYGGVERK RIGGPLASSER SPRENGNINGSARBEIDER OG MIDLERTIDIG MASSEDEPONI SIKKERHET OG BEREDSKAP VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN AREALBEHOV BEBYGGELSE OG BOMILJØ Visuell påvirkning og landskap Magnetiske felt Støy Støv Transportbehov og trafikkmengde KULTURMINNER NATURMANGFOLD UTSLIPP OG FORURENSNING Forurenset grunn Bygningsmasse Kontroll og håndtering av avfall REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1 SITUASJONSPLAN VEDLEGG 2 BILDER FRA VR-MODELL

5 1. Generelle opplysninger Presentasjon av tiltakshaver Strøm kan ikke lagres, og må brukes i det øyeblikket den produseres. Derfor må det til enhver tid være balanse mellom forbruk av og tilgang til elektrisitet. I Norge er det Statnett 1 som er systemansvarlig nettselskap, og som har ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk i kraftsystemet. Statnett eier og driver dessuten store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Statnetts hovedoppgave som systemansvarlig nettselskap er å legge til rette for en sikker strømforsyning og et velfungerende kraftmarked ved å: sikre kraftforsyningen gjennom å drive og utvikle transmisjonsnettet med en tilfredsstillende kapasitet og kvalitet, skape verdier for våre kunder og samfunnet, legge til rette for realisering av Norges klimamål. Statnett eies av staten og er organisert etter Lov om statsforetak. Olje- og energidepartementet (OED) representerer staten som eier. 1 Org.nr

6 2. Søknad og formelle forhold Statnett søker om å installere en ny transformator på Ulven transformatorstasjon (figur 1). Tiltaket vil berøre bydel Alna i Oslo kommune. Figur 1. Ulven transformatorstasjon (svart firkant) og kraftledninger inn til anlegget (blå linjer). Søknad om konsesjon Statnett søker i henhold til energiloven 3-1 [1] om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg: Fjerning av eksisterende transformatorer T3 og T4, samt rivning av tilhørende sjakter Rivning av deler av 33 kv-bygg Ny transformator (300 (420) / 33 kv) på 300 MVA, samt bygging av ny sjakt Utvidelse av Hafslund Nett sitt 132 kv koblingsanlegg med ett nytt bryterfelt og tilhørende kabelanlegg mellom koblingsanlegget og ny transformator (enbrytersystem). Eierforhold i forhold til dette feltet vil avklares før konsesjon blir gitt. Nytt innstrekk til ny transformator Etablering av anleggsvei inne på stasjonstomten Anlegget er nærmere beskrevet i kapittel 4. Lokalisering av transformatoren er vist på situasjonsplan i vedlegg 1. Dagens anlegg og gjeldende konsesjoner Statnett har i dag anleggskonsesjon for Ulven transformatorstasjon som gitt i anleggskonsesjon : NVE Hafslund har områdekonsesjon som omfatter Ulven transformatorstasjon. 5

7 Eksisterende anlegg består av et 300 kv utendørs koblingsanlegg, et 132 kv SF6 gassisolert anlegg, et 47 kv anlegg og et 33 kv anlegg. Førstnevnte eies av Statnett og resten eies av Hafslund Nett. Det er i dag fem transformatorer mellom 300 kv anlegget og underliggende spenningsnivå: Transformator T1 300 MVA er fra år 2009 og transformerer ned til 132 kv Transformator T2 150 MVA er fra år 2009 og transformerer ned til 47 kv Transformator T3 130 MVA er fra år 1960 og transformerer ned til 33 kv Transformator T4 130 MVA er fra år 1968 og transformerer ned til 33 kv Transformator T5 150 MVA er fra år 1969 og transformerer ned til 47 kv Etter at Hafslund har ferdigstilt sin omlegging fra 33 kv til 132 kv vil transformatorene T3 og T4 (mot 33 kv), samt 33 kv koblingsanlegg fjernes. Forhåndsuttalelser Statnett har hatt dialog med Hovinby-prosjektet (plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) angående planene for den nye transformatoren på Ulven stasjon. Når det gjelder det konkrete anleggsarbeidet har det vært gjennomført et møte med Ulven AS (OBOS), som er eier av nabotomten og bruker av Statnett sin eiendom, angående anleggstrafikken i området. Se kapittel 4.1 om veier og kapittel om transportbehov og trafikkmengde for mer informasjon omkring dette. Samtidige søknader og relaterte prosjekter Kabelforbindelsen Sogn-Ulven Statnett planlegger å søke konsesjon for fornyelse av kabelforbindelsen Sogn-Ulven i løpet av første halvår av Den eksisterende kabelforbindelsene mellom Sogn og Ulven, som eies av Hafslund Nett, består av to sett med 300 kv kabler. Kabelanleggene ble satt i drift i 1958 og 1969, og tilstanden på disse er i dag usikker og viser en urovekkende feilrate (spesielt kabelanlegget fra 1969). Statnett har derfor startet arbeidet med å planlegge utskifting av disse kabelanleggene. De vil bli dimensjonert for en fremtidig spenningsheving til 420 kv Fremtidige planer for Ulven transformatorstasjon Statnett planlegger å erstatte dagens 300 kv utendørsanlegg på Ulven stasjon med et nytt 420 kv anlegg. Konsesjonssøknaden for dette prosjektet er planlagt sendt i Liåsen transformatorstasjon Statnett planlegger å søke konsesjon for en ny transformatorstasjon på Liåsen i første halvår av Denne transformatorstasjonen vil avlaste Ulven stasjon og sikre trygg strømforsyning til Oslo sør og deler av Follo. Privatrettslige avtaler Det er ikke behov for å søke om verken ekspropriasjonstillatelse eller forhåndstiltredelse for installasjonen av en ny transformator på Ulven stasjon. Anleggsarbeidet vil kun foregå innenfor Statnetts egen eiendom. Det er allerede inngått kontrakt med Hafslund Nett for ombygging av anlegget. Andre nødvendige tillatelser Søknader om konsesjon defineres av Riksantikvaren som nye tiltak i kulturminnelovens forstand og utløser derfor generelt krav om registreringer etter lov om kulturminner [2] 9. Statnett har kontaktet kulturminnemyndighetene (Byantikvaren) for oppfølging og undersøkelser etter kulturminnelovens 9. Det omsøkte tiltaket vil ikke berøre områder som er vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven [3]. Det omsøkte tiltaket vil kun medføre inngrep innenfor Statnetts eksisterende anleggstomt. Se for øvrig kapittel

8 Vi anser forholdet til vannressursloven [4] og plan- og bygningsloven [5] som ikke relevant for tiltaket. Stasjonen er ikke skred- eller flomutsatt. Det er ikke krav om konsekvensutredning for tiltaket. Nærmere omtale av arealbehov og sikkerhet og beredskap finnes i hhv kapittel 5.1 og 4.6. Dersom man støter på forurenset grunn i anleggsperioden, vil dette håndteres i henhold til forurensningsloven [6]. Det vil gjøres grunnundersøkelser før anleggsoppstart og utarbeides en tiltaksplan for håndtering av forurensede masser dersom resultatene viser at det er forurensning i grunnen. Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Det er gjort analyser og funnet forurensning i byggene som skal rives. Det er derfor utarbeidet en miljøsaneringsplan for tiltaket. Denne vil bli fulgt opp under anleggsarbeidet. Det vil utarbeides en avfallsplan før anleggsarbeidet starter og avfall vil bli levert til godkjent mottak. Det er ikke aktuelt å krysse eksisterende infrastruktur (rør, kabler, ledninger eller veier), og det er ikke behov for vern av telenettet ved installeringen av omsøkte transformator. Videre saksbehandling og fremdriftsplan NVE vil sende denne søknaden på offentlig høring. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om det er nødvendig å be om tilleggsopplysninger før det fattes vedtak. NVE vil også vurdere om det skal knyttes vilkår til prosjektet. Alle berørte parter med klagerett har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig og kan ikke påklages. Anleggsperioden for installering av ny transformator i Ulven stasjon er estimert til å vare rundt 16 måneder etter endelig konsesjon er gitt. 7

9 3. Begrunnelse Utviklingen av regionalnettet til Hafslund Nett sentralt i Oslo går mot utbygging av 132 kv-nettet til erstatning for dagens gamle 33 kv og 47 kv nett. Dette øker belastningen i 132 kv-nettet og gir økt behov for transformeringskapasitet fra 300 og 420 kv til 132 kv. Dette gjelder også for transformatorkapasiteten totalt under transmisjonsnettstasjonene Smestad, Sogn og Ulven. Omleggingen fra 33 kv til 132 kv, som skjer i Ulven stasjon i løpet av 2017, vil medføre en umiddelbar økning i effektbehovet mot 132 kv. I tillegg forventes en generell forbruksvekst. I den forbindelse vil det være behov for økt transformatorkapasitet fra 300 kv mot 132 kv innen kort tid. På lenger sikt, når det er lagt til rette for full spenningsoppgradering til 420 kv i transmisjonsnettet i Oslo-området, vil vi ha behov for transformatorkapasitet fra 420 kv mot 132 kv. Beste plassering av en ny transformator i en av Oslos transformatorstasjoner er på Ulven stasjon. For det første har denne stasjonen kun én transformator mot 132 kv i dag. For det andre er det en fordel med økt transformatorkapasitet i Ulven stasjon ved ombyggingen i Sogn stasjon. For det tredje er det større mulighet for å få en ny transformator raskt på drift i Ulven stasjon. For det fjerde er det naturlig å forsyne regionalnettstasjonen Rodeløkka når denne legges om fra Ulven stasjon grunnet geografisk plassering og nettstruktur. Teknisk / økonomisk vurdering Det forventes generell økning i strømforbruk i Oslo. I tillegg skal regionalnettet legges over til 132 kv slik at behovet for transformatorkapasitet mot 132 kv vil øke. Transformatorkapasiteten mot 132 kv er allerede begrenset i dag og forsyningssikkerheten i området er anstrengt. Konsekvensen ved en feil er høy, ved at over 200 MW strømforbruk kan oppleve avbrudd i forsyningen i noen timer. Ved en feil i transformatoranlegget på Ulven stasjon vil det fra vinteren 2017/2018 ikke lenger være kapasitet til å forsyne alt forbruk før feilen er rettet. Samtidig med forventet forbruksvekst vil vi uten økt transformatorkapasitet mot 132 kv etter hvert ikke ha nok transformatorkapasitet til å forsyne alt forbruk, selv ved intakt nett. Vi anbefaler derfor å sette inn en ny 300 (420) / 132 kv, 300 MVA transformator i Ulven stasjon så snart som mulig for å opprettholde forsyningssikkerheten. Av de to foreslåtte alternativene for en ny transformator i Ulven stasjon er alle virkninger like med unntak av investeringskostnad. Valgt løsning med ny transformator i ny sjakt har en investeringskostnad som er ca. 5 MNOK lavere enn for alternativet med ny transformator med utvidelse i eksisterende sjakt (nåverdi 2016) Alternativene for den nye transformatoren På grunn av tilknytningsplikten vil Statnett være nødt til å gjennomføre tiltak og øke transformatorkapasiteten før man kommer i en situasjon der det ikke lenger er kapasitet til å kunne forsyne alt forbruk selv ved intakt nett. Vi forventer at vi vil komme i en slik situasjonen rundt 2036 gitt forventet forbruksvekst. Å investere i en ny transformator i 2036 er derfor nullalternativet. De to alternativene til nullalternativet er to varianter av å investere i en ny transformator som kan driftsettes i løpet av Ved å få en ny transformator på plass opprettholder vi N-1 kapasitet. Det ene alternativet er å investere i en ny transformator i en nybygget sjakt. Det andre alternativet er å investere i en ny transformator i ombygd, eksisterende sjakt Rasjonelt med investering i ny sjakt Sparte avbruddskostnader vil være like i de to skiftalternativene, men skiller seg fra nullalternativet fordi kapasiteten og forsyningssikkerheten økes på et tidligere tidspunkt. Det er ikke satt noen pris på avbruddskostnadene etter at man er kommet i en rasjoneringssituasjon. For det første er avbruddskostnadene like for alle tre alternativ. For det andre kan det være metodisk vanskelig å estimere de reelle avbruddskostnadene når man kommer i en rasjoneringssituasjon fordi man da blant annet kan forvente tilpasning i forbruket. For det tredje står tilknytningsplikten for forbruk svært sterkt og Statnett vil uansett måtte gjennomføre tiltak før vi kommer i en slik situasjon. I nullalternativet er det gjort antakelser for å kunne si noe om potensielle avbruddskostnader ved enkeltfeil på transformatorene i Ulven stasjon. Det er komplekst å prissette avbruddskostnader i et 8

10 masket nett som i Oslo. Avbruddskostnadene her fanger derfor kun forsøksvis avbruddskostnader ved enkeltfeil i transformatoranlegg i Ulven stasjon. Det er mange feil som gir avbrudd det ikke er forsøkt å prissette fordi det ville blitt for arbeidskrevende sett i forhold til den store usikkerheten man uansett vil ha i forventningsverdiene. Samtidig er de prissatte avbruddskostnadene noe overvurdert fordi det i beregningene er forutsatt at alle feil vil skje i topplasttimene. Dette er en lite sannsynlig forutsetning, men det er valgt dette fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å si noe om fordeling av feil som gir avbrudd gjennom året. Dette vil ikke påvirke konklusjonen om at det er rasjonelt å gjennomføre tiltak fordi det er svært mange feilsituasjoner vi ikke har klart å prissette. I Nettplan Stor-Oslo planlegger Statnett å fornye både Smestad og Sogn stasjon i perioden frem mot Dette vil inkludere utkoblinger. Det betyr at konsekvensene ved enkeltfeil på en transformator i Ulven i denne perioden kan bli større enn ved intakt nett. Alternativanalyse Nåverdi [MNOK] Nullalternativ Ny transformator i investere i ny ny sjakt innen 2018 transformator i 2036 (forventet rasjoneringstidspunkt) Ny transformator og bygge om sjakt innen 2018 l) Prissatte virkninger Investeringskost DV-kost Sparte avbruddskostnader Sum prissatte virkninger Differanse fra nullalternativet Mellom de to skiftalternativene er det ingen forskjell i nett-tap, endring i avbruddskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader eller sparte reinvesteringskostnader. Alternative plasseringer Før det ble besluttet å rive eksisterende transformatorsjakter og sprenge seg sørover for ny plassering av nybygget transformatorsjakt var det vurdert to andre alternativ for installasjonen av en ny transformator. Hovedpoenget med alternativene som er vurdert er minst mulig inngrep i eksisterende stasjonsløsning, med mulighet for gjenbruk av eksisterende 300 kv bryterfelt og mindre tilpasninger i kontrollanlegg. Det er lagt vekt på å finne en løsning som gir få forstyrrelser for driften av anleggene i gjennomføringsfasen, både med tanke på å redusere SHA-risiko og for å opprettholde sikker forsyning i anleggsperioden. Det ene alternativet besto i å bygge om eller rehabilitere eksisterende transformatorsjakt for T3 samt å benytte tilhørende transformatorgruver sammen med transformatorgruver for T4. Ombygd transformatorsjakt ville da ikke være dimensjonert for 420 kv transformator. I tillegg ville alternativet medført noe høyere investeringskostnader enn ved alternativet med bygging av ny sjakt. Det andre alternativet besto i å bygge ny transformatorsjakt etter dagens Statnett standard plassert slik at en i størst mulig grad kunne gjenbruke eksisterende apparat- og kontrollanlegg. Plassering ville således blitt i samme område som eksisterende sjakter for T3, T3R og delvis T4. Ny transformatorsjakt ville da være dimensjonert for 420 kv isolasjonsavstander. Alternativet med å bygge ny sjakt ble videre optimalisert ved at sjakten er trukket noe lenger sørvest. Dette bidrar til å overholde nødvendig avstand for å hindre brannspredning i tillegg til at plasseringen legger til rette for videre utvidelser av Ulven stasjon. Omsøkt plassering av transformator vil gi minst mulig inngrep i eksisterende stasjonsløsning og vil være gunstig i forhold til drift av anlegget i anleggsfasen. 9

11 4. Beskrivelse av det omsøkte tiltaket Eksisterende transformatorsjakter T3 og T4 er planlagt revet og det skal bygges ny sjakt for installasjonen av den nye transformatoren. Det legges opp til gjenbruk av eksisterende apparatanlegg og mindre tilpasninger i eksisterende kontrollanlegg. Transformatoren vil i første fase bli driftet på 300 kv og være forsynt fra eksisterende 300 kv apparatanlegg (AIS). Installasjon av en ny transformator vil omfatte følgende: Fjerning av transformatorene T3 og T4 Rivning av transformatorsjakter T3 og T4 Bygging av en ny transformatorsjakt med tilkobling til oljeutskiller for ny transformator Ny 300 MVA transformator, 300 (420) kv / 132 kv Nye føringsveier og kabeltilkobling mot 132 kv Nytt innstrekk fra 300 T3 eller T4-feltet til ny transformator (NB, på situasjonsplan i vedlegg 1 vises innstrekk fra T4) Eksisterende 300 kv bryterfelt T3 eller T4 gjenbrukes til ny transformator Nytt 132 kv bryterfelt Stasjonsforsyningstilkobling. Transformatoren leveres med åkvikling som tilkobles stasjonsforsyning. Tilpasning i eksisterende kontroll- og hjelpeanlegg Etablering av anleggsvei inne på stasjonstomten Veier Tilkomst til anleggsområdet er fra Ulvensplitten via Persveien og/eller Ulvenveien. Fra Ulvenveien krysser anleggstrafikken over parkeringsplass/lasteplass ved Ulven AS (OBOS) før den kjører inn på stasjonsområdet. Hele den asfalterte plassen foran stasjonsgjerdet er Statnett sin eiendom, men den er i dag benyttet av Ulven AS (OBOS) for parkering, lasting og utkjøring fra deres lager på nabotomten. Det er i perioder mye trafikk i dette området i forbindelse med denne varetransporten. Se kapittel om transportbehov og trafikkmengde for mer informasjon. Det er gang- og sykkelvei på begge sider av Ulvenveien og det vil vurderes om det er behov for tiltak for å sikre myke trafikanter under anleggsarbeidet. Tilkomst for personbiler til brakkerigg er planlagt fra sør via Ulvenveien og Karl Staaffs vei. Det er av sikkerhetsmessige hensyn hensiktsmessig å ha et fysisk skille mellom området for anleggsarbeidet og selve stasjonsdriften inne på Statnett sin eiendom. Det vil derfor bli anlagt ny anleggsvei, adskilt fra stasjonsområdet med gjerde, rundt eksisterende 300kV koblingsanlegg. Anleggsveien vil i sin helhet bli liggende på Statnett sin eiendom. Rivearbeider Sjaktene for T3 og T4 må rives for å få plass til den nye transformatorsjakten, og for å ha tilstrekkelig med plass når den nye transformatoren skal transporteres inn i den nye sjakten. Rivearbeidene inkluderer oljegruben under bakkenivå. I tillegg skal konstruksjoner i bakkant av T3 (11 kv koblingsanlegg M3) og mellom maskinsal og T3 rives (se vedlegg1 for kart over bygg som er planlagt revet). Rivningen av eksisterende transformatorsjakter vil også medføre rivning og deponering av andre komponenter, som dører, rekkverk, rister og luker etc. Deler av 33 kv-bygget skal også rives. Det er utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse for anlegget [7]. Den viser at deler av konstruksjonen må behandles som farlig avfall. Disse materialene vil bli behandlet deretter og levert til godkjent mottak. Se kapittel 5.5 Utslipp og forurensning for mer informasjon omkring dette. Byggverk Byggearbeider i dette prosjektet omfatter ny transformatorsjakt, kabelkanaler, kabelkulvert og avslutning mot gjenværende bygningsmasse (33 kv-bygning). Ny transformatorsjakt bygges etter Statnetts standarder. 10

12 Det er planlagt å sette opp gjerde på nord- og vestsiden av 300 kv friluftsanlegget, på plassen nord for 33kV bygningen og oppe på høyden bak dagens transformatorsjakter. Anleggsområdet vil da i stor grad kunne skilles fra selve driften av eksisterende transformatorstasjon. Planlagte gjerder kan sees på situasjonsplan i vedlegg 1. Riggplasser Rigg- og lagerområde for anleggsfasen er planlagt på asfaltert område mellom 33kV bygg og 300kV koblingsanlegg (se vedlegg 1). Når 33 kv bygget rives og grunnen planeres vil det også være aktuelt å benytte dette området til riggområde. I tillegg vil brakkerigg (kun med kontorplasser og oppholdsrom for arbeidere) etableres sør for kollen bak T3 og T4, utenfor dagens stasjonsgjerde (ved parkeringsplass). Riggområdet er skissert på situasjonsplan i vedlegg 1. Riggplasser vil i sin helhet bli liggende innenfor Statnett sin eiendom. Sprengningsarbeider og midlertidig massedeponi Eksisterende bergskjæring må utvides sørover for å kunne anlegge den nye transformatorsjakten og gi plass til adkomst for transformatoren. Bergarten i området er av forholdsvis dårlig kvalitet og det forventes derfor at sprengsteien den ikke kan benyttes som byggegrunn i stasjonen. All sprengstein vil derfor bli kjørt bort til godkjent massedeponi. Av hensyn til trafikksikkerhet og logistikk kan det være hensiktsmessig med noe mellomlagring av sprengstein på området før dette transporteres ut på offentlig veg og videre til permanent deponi. Mulige midlertidige massedeponi er derfor planlagt på sørenden av tomta (oppå bergskjæringen), innenfor dagens stasjonsgjerde. Det er i tillegg planlagt midlertidig massedeponi ved innkjøringen, rett innenfor porten til stasjonen. Sistnevnte vil være første prioritet, da det har bedre beliggenhet for enkel utkjøring. Se vedlegg 1 for kartskisse over planlagte midlertidige massedeponi. Sikkerhet og beredskap Det er utarbeidet en geoteknisk rapport som inneholder observasjoner, vurderinger og anbefalinger. Beskrivelsen av grunnforhold er utarbeidet etter befaring sommeren 2016, kartstudier, og studier av eksisterende grunnlagsdata. Den nye transformatoren er planlagt plassert i sørvestlig ende av en større fjellkolle som er til dels utsprengt fra tidligere. Området er kupert og det er synlig berg i dagen ved eksisterende bergskjæringer, med stedvis tynt løsmassedekke (0 4 m tykt) på toppen av kollen. I vestskråningen av kollen er det påvist 6,6-8,7 m løsmasser. Antakelig består løsmassene i området av forvitringsmateriale samt marine avsetninger. Det er enten berg i dagen eller grunt til berg i hele området. På bakgrunn av dette forutsettes fundamentering på berg, enten direkte eller indirekte via for eksempel fyllmasser. Konvensjonelle bergsikringstiltak som bergbolter og steinsprangnett antas å være tilstrekkelig for å oppnå stabile bergskjæringer og for å ta hensyn til mulige nedfall. Det ble ikke avdekket flom- eller skredfare under kartleggingen, og det er heller ikke registrert skredfare hos NVE og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) sin skreddatabase. Det er derfor vurdert at det ikke er flom- eller skredfare i det aktuelle området. På grunn av nærhet til E6 (ca. 100 m) kan det bli aktuelt med regulering av trafikken ved sprengning. Dette er forhold som vil avklares med Statens vegvesen før anleggsgjennomføring. 11

13 5. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Arealbehov Tiltaksområdet ligger i bydel Alna, i Oslo kommune. Det er ikke behov for å ta i bruk noen nye arealer da det planlagte tiltaket i sin helhet vil ligge innenfor Statnett sin eiendom. Inne på anleggsområdet og på riggplassene vil det bli klargjort for brakkerigg, containere, maskiner og utstyr. Alt vil ligge innenfor dagens stasjonsgjerde, med unntak av brakkeriggen (kontorplasser og pauserom), som er planlagt plassert sør på Statnetts eiendom, rett utenfor dagens gjerde. Det vil derfor være liten endring i dagens arealbruk som følge av tiltaket. Bebyggelse og bomiljø Visuell påvirkning og landskap Eksisterende bergskjæring vil utvides sørover og den nye transformatorsjakten vil ligge tett inntil den nye bergskjæringen. Skjæringen vil på det høyeste bli ca. 11 meter høy. Dette vil medføre at tiltaket vil være lite synlig fra boligområdene sør og øst for stasjonen (se vedlegg 2 for 3D-bilder av det planlagte tiltaket). Tiltaket vil dermed gi få visuelle konsekvenser for eksisterende bebyggelse og nærmiljø i driftsfasen. Grøntområdene rundt stasjonen vil beholdes, med unntak av et lite areal sør på Statnetts eiendom som vil benyttes som brakkerigg under anleggsarbeidet (se vedlegg 1 for kart). Det vil derfor være liten endring for omgivelsene Magnetiske felt Det vil ikke være noen endringer i magnetiske felter ved gjennomføringen av tiltaket Støy Det er boligbebyggelse nær opptil eiendomsgrensen i sør og øst, men de nærmeste boligblokkene ligger mer enn 150 meter fra anleggsområdet og er i stor grad skjermet av dagens maskinsal (østover) og fjellskjæring (sørover). Entreprenør har ansvar for å planlegge arbeidet på en måte som er i henhold til støygrenser i Helseforskriftene for Oslo by "Forskrifter om begrensning av støy" [8] og "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" (T ) [9]. Vi vil informere omgivelsene om støyende arbeider før oppstart. Det vil generes støy i forbindelse med anleggsarbeidet, særlig i periodene med sprengning, grave- og rivearbeid. Den mest støyende aktiviteten vil være sprengningen og denne aktiviteten vil strekke seg over ca. en måned. Det er gjort støyvurderinger for både anleggsfasen og for driftsfasen av anlegget. Utarbeidede støykart viser at dersom det kun utføres støyende arbeider på dagtid (fram til 18.00), vil støykravene, gitt i Helseforskriftene for Oslo by [8], være oppfylt for alle boligene i området. Støyvurderingene for driftsfasen viser at det ikke blir noen endring fra dagens situasjon. Dersom det blir mye støy under anleggsperioden vil det vurderes om det skal etableres støyreduserende tiltak (for eksempel støyskjerm) mot bebyggelse sør for stasjonen. For øvrig ligger transformatorstasjonen i et område med høyt støynivå, på grunn av nærgående veitrafikk på Ring 3 og E Støv Rivning av betongbygg vil kunne føre til støvdannelse. Elektriske komponenter er sårbare for denne type luftforurensning. Det vil bli vurdert støvdempende tiltak (som vanning eller vanngardin) dersom dette skulle bli et problem Transportbehov og trafikkmengde Perioden med mest transportbehov vil være knyttet til sprengningsarbeidene. Resterende anleggsperiode vil innebære mindre transportbehov. All anleggstrafikk vil foregå på egen anleggsvei inne på stasjonstomta (lengst unna boligområder), over asfaltert område på Statnetts eiendom og ut på Ulvenveien. Se kapittel 4.1 for mer informasjon om beskrivelsen av veier. 12

14 Ulven AS (OBOS) har i dag lagervirksomhet med utkjøring fra nabotomta, over Statnetts eiendom og ut på Ulvenveien. Utkjøringen for Ulven AS og anleggsarbeidet vil derfor være felles. Transporten til Ulven AS har store sesongmessige forskjeller gjennom året, med høy belastning i forkant av eksempelvis jul, påske og sommer. Maksimalt går det 60 lastebiler per dag ut fra lageret. Statnett vil forsøke å legge til rette for at anleggstrafikk fra arbeidet med ny transformator vil være høyest i periodene utenom høybelastningsperiodene til Ulven AS. I møtet med Statnett påpekte Ulven AS for øvrig at det generelt er høy trafikk og byggeaktivitet i nærområdet og at dette kommer til å vedvare i årene som kommer. Det vil bli vurdert avbøtende tiltak i tilknytning til trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Entreprenør vil i samråd med byggherre utarbeide en plan for skilting/varsling inn til anleggsområdet og særskilt fartsgrense vil bli vurdert i samråd med vegeier dersom dette er nødvendig. Kulturminner Øst for tiltaksområdet på Ulven er det registrert flere funnlokaliteter i kulturminnedatabasen Askeladden. Dette indikerer at det er potensiale for ytterligere funn i området. Det planlagte tiltaket er lagt frem for Byantikvaren som eventuelt vil stille krav om arkeologisk registrering, jf. kulturminnelovens 9 [2] om tiltakshavers undersøkelsesplikt. Naturmangfold Det er gjennomført en befaring og kartlegging av naturmiljø i området. Det er ikke funnet spesielt verdifulle naturtyper i området omfattet av tiltaket, men det er flere svartelistearter på fjellrygg sør for transformator T3. I dette området er det planlagt midlertidig massedeponi, se kart i vedlegg 1. Hvis området skal brukes som midlertidig massedeponi vil det derfor utføres tiltak ved behandling av massene slik at man unngår fare for spredning av svartelistede arter. Det foreligger ikke registrerte verdifulle naturtyper i influensområdet for tiltaket, bortsett fra et større almetre (nær truet, NT) sørvest på Statnetts eiendom. Alm er oppført på norsk rødliste med status sårbar (VU). Treet vil så langt som mulig skånes ved planlagte anleggsarbeider. Utslipp og forurensning Forurenset grunn På grunn av stedvise fyllmasser og nåværende virksomhet er det å forvente å finne forurensning i grunnen på eiendommen. Det vil derfor gjøres grunnundersøkelser før anleggsstart og dersom forurensning påvises i grunnen vil det utarbeides en tiltaksplan for håndtering av masse. Tiltaksplanen skal godkjennes av plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Tiltaksplanen vil gi føringer for videre håndtering av massene Bygningsmasse Det har vært utført en miljøkartlegging av maskinsalsbygget, lagerbygget og aktuell del av transformatorbygget og 33 kv bygget. Det er utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse i henhold til krav i bygningsteknisk forskrift (TEK10). Det viser seg at det er høy konsentrasjon av PCB i grå maling på gulv i maskinsalsbyggets underetasje og kabeletasje; totalt ca. 350 m 2. Det er også høy konsentrasjon av bly i grå maling på kanten av betongvegg mellom transformator T3 og T3R; totalt ca. 7 m 2. Begge disse malingstypene skal saneres før rivning. Det er eternittplater med asbest på taket av maskinsalen; ca. 850 m 2 plater. Bygningene er oppført i en periode (1950-årene) da bruk av asbestholdige bygningsmaterialer var svært vanlig. Selv om det er gjort en grundig asbestkartlegging, kan det derfor fremdeles finnes uoppdaget asbest i bygningen, kanskje særlig i lukkede konstruksjoner (inne i vegger og under gulvbelegg/-materialer). Det vil derfor utvises spesiell aktsomhet ved all form for rivning av bygningen. De to transformatorene inneholder til sammen 62 tonn olje og det er ca. 215 tonn elektriske installasjoner (transformatorer, kabler, brytere, utstyr) i bygningene. Alt dette vil tas hånd om etter gjeldende regelverk. 13

15 Kontroll og håndtering av avfall Alt farlig, elektronisk og elektrisk avfall skal sorteres ut før rivning starter, og leveres på godkjent mottak i henhold til gjeldende bestemmelser. Alt farlig avfall skal deklareres før det transporteres ut av anleggsområdet. Det vil bli utarbeidet en avfallsplan for tiltakene i henhold til avfallsforskriften. Sentralt i dette er klassifisering og beregninger av forventet avfall (mengde og type avfallsfraksjoner), og dokumentasjon av faktisk avfallsmengde, transporter og mottakssted. 14

16 6. Referanser 1. Energiloven. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. 2. Kulturminneloven. Lov om kulturminner. 3. Naturmangfoldloven. Lov om forvaltning av naturens mangfold. 4. Vannressursloven. Lov om vassdrag og grunnvann. 5. Plan- og byggesaksloven. Lov om planlegging og byggesaksbehandling. 6. Forurensningsloven. Lov om vern mot forurensninger og om avfall. 7. Miljøsaneringsbeskrivelse (Norconsult, 2016) 8. Støyforskrift for Oslo. Forskrift om begrensning av støy i Oslo kommune. 9. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T ) (Klima- og miljødepartementet, 2012). 15

17 7. Vedlegg 1. Situasjonsplan 2. Bilder fra VR-modell 3. Enlinjeskjema (unntatt offentlighet) 16

18 Vedlegg 1 Situasjonsplan 17

19 TEGNFORKLARING BYGG/KONSTRUKSJONER, NY BYGG/KONSTRUKSJONER, RIVES LUFTLEDNING, EKSIST. LUFTLEDNING, NY EL-ANLEGG, SIKKERHETSGRENSE REETABLERING AV ASFALT/GRUSDEKKE REETABLERING AV VEGETASJON, BUNNDEKKE EKSISTERENDE TRE OMRÅDESIKRING, EKSIST. MULIG OMRÅDE FOR MELLOMLAGRING OMRÅDESIKRING, NY KOTE, NY KOTE, EKSISTERENDE PUNKTHØYDE RIGGOMRÅDE OMRÅDE FOR MELLOMLAGRING GRAVESKRÅNING MUR ANLEGGSVEI MASTER FALLRETNING FOR OVERVANN RIGGOMRÅDE IFS Dokumentnummer OK. MUR +103 Kontrakt NO Dokumentnummer Dok.Status Revisjon SO-NO-11L For informasjon for Kontrakt BESTEMMELSER: NESTEN VERNEVERDIG TRE, ALM MULIG OMRÅDE FOR MELLOMLAGRING HENVISNINGER: MULIG RIGGOMRÅDE Underlagt taushetsplikt etter energiloven 9-3. jf. bfe 6-2 Unntatt fra innsyn etter offentleglova 13 MIDLERTIDIG PARKERING FOR STATNETT KOORDINATSYSTEM: EUREF89 UTM 32 HØYDESYSTEM: NN2000 EKVIDISTANSE: 1M m 1: UTGITT FOR TIDLIGFASE Siurn GLL PSS UTGITT FOR TIDLIGFASE Siurn GLL PSS Rev. Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Prosjektnummer Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent SN Prosjektnummer IFS Dokumentnummer NO Dokumentnummer Målestokk 1:1000 NETTPLAN STOR-OSLO ULVEN STASJON, NY TRANSFORMATOR SITUASJONSPLAN TIL KONSESJONSSØKNAD (gjelder for A1 format) Dok.Status Revisjon SO-NO-11L

20 Vedlegg 2 Bilder fra VR-modell 19

21 Bilde 1: Bildet viser fremtidig situasjon på Ulven stasjon fra området foran boligblokker øst for stasjonen (Ulvenveien 123). Bildevinkelen er tatt fra bakkenivå. Bilde 2: Bildet viser fremtidig situasjon på stasjonen fra området foran boligblokker øst for stasjonen (Ulvenveien 123). Bildevinkelen er tatt fra øverste etasje i nærmeste boligblokk.

22 Bilde 3: Bilde viser fremtidig situasjon på stasjonstomta sett fra området ved boligblokkene sør for stasjonen (Karl Staaffs vei 59). Bildevinkelen er tatt fra bakkenivå. Bilde 4: Bildet viser fremtidig situasjon på stasjonen sett fra området ved boligblokker sør for stasjonen (Karl Staaffs vei 59). Bildevinkelen er tatt fra øverste etasje i nærmeste boligblokk.

23 Statnett SF Nydalen Allé 33 T Oslo F