Søknad om konsesjon for innsetting av to kondensatorbatterier på ledningene Håvik- Spanne og Håvik Sauda ved Håvik transformatorstasjon

Transkript

1 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 091, Majorstuen 0301 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Ellen T. Hoff / Vår ref.: IFS Vår dato: Søknad om konsesjon for innsetting av to kondensatorbatterier på ledningene Håvik- Spanne og Håvik Sauda ved Håvik transformatorstasjon Det foreligger planer innenfor industri og næringsliv på Haugalandet som vil gi økt behov for effekt til Haugalandet i tiden fremover. I konseptvalgutredningen (KVU) for Haugalandet (Tidligere kalt SKL-området) analyserte Statnett behovet for tiltak og mulige konsepter som kan møte behovet i området. I den utredningen anbefalte Statnett på kort sikt å temperaturoppgradere de to Saudaledningene og sette inn reaktiv kompensering for å heve kapasiteten i dagens nett. Som en midlertidig løsning omsøkes nå kondensatorbatterier tilknyttet 300 kv ledningene Spanne og Sauda på Håvik. Batteriene vil gi samme forsyningssikkerhet på Haugalandet som vi har i dag, også når pilotanlegget til Hydro kommer i 2017 og Johan Sverdrup kommer i Det må på sikt vurderes permanent dynamisk kompensering, men omsøkte midlertidige løsning vil utsette tidspunktet for når dette er nødvendig, og muliggjør samordning av planene for dynamisk kompensering med øvrige planer på Haugalandet. Statnett SF søker i medhold av energiloven av , 3-1 om konsesjon for følgende anlegg ved Håvik stasjon i Karmøy kommune, Rogaland fylke: 1 stk. 0 MVAr kondensatorbatteri med filter (KB1) 1. stk. 0 eller 11 MVAr kondensatorbatteri (KB2; MVAr avhengig av filterløsning) 2 stk. 420 kv effektbrytere (driftes på 300 kv) 2 stk skillebrytere 4 stk. jordsluttere 2 stk.strømtrafoer. 420kV (driftes på 300 kv) Kontrollcontainer De nye komponentene skal plasseres ved Statnetts transformatorstasjon på Håvik, innenfor industriområdet til Hydro Aluminium, se situasjonsplan i vedlegg 1. KB1 kobles til ledningen 300 kv Spanne Håvik, og KB2 til ledningen Sauda Håvik. Statnett vil eie og drive alle omsøkte anlegg. De utvendige områdene der det planlegges etablering av kondensatorbatterier og koblingsfelt eies av Hydro, og det er inngått avtale om plassering av omsøkte anlegg ihht. situasjonsplan i vedlegg 1. Plassering tar hensyn til eventuell fremtidig ny stasjon og SVS-anlegg på Håvik. Haugaland Kraftnett eier ledningen Håvik-Spanne, og har gitt sin aksept til at Statnett gjennomfører tiltaket. Side 1 av 4

2 Samfunnsøkonomisk begrunnelse Haugalandet er et lokalt underskuddsområde med begrenset lokal kraftproduksjon. Det er flere planer om å øke industriforbruket på Haugalandet, og flere av planene ligger nært fram i tid. Hydro skal idriftsette sitt pilotanlegg på Karmøy i løpet av 2017, og første fase for Johan Sverdrup er planlagt i Til sammen vil dette øke forbruket i Håvik og Kårstø med i overkant av 200 MW. Økt last gjør at vi vil få flere timer hvor feil vil føre til avbrudd samtidig som konsekvensen av avbruddet blir større. Når Johan Sverdrup kommer på plass er vi i praksis i en situasjon der det ikke er mulig å gjøre revisjoner uten at feil fører til avbrudd. Langvarige avbrudd der Hydro må ligge ute lengre enn 2 timer kan gi svært høye kostnader. Avbruddskostnadene knyttet til kortvarige avbrudd er normalt lave. Statnett har vurdert flere mulige tiltak for å for å opprettholde spenningen på et akseptabelt nivå ved høy belastning i nettet. Disse omfatter tiltak for reaktiv kompensering, reaktiv effekt fra Statoils anlegg og oppregulering av MVAr i eksisterende kraftverk. Regulering av kraftverk og spenningsstøtte fra Statoil vil kun gi et usikkert og begrenset bidrag. Tiltak for reaktiv kompensering vil gi spenningsstøtte slik at vi kan få en høyere utnyttelse av den termiske kapasiteten i nettet og dermed kan øke overføringskapasiteten i nettet både i N-1 og N-1-1 situasjoner. Kondensatorbatterier er en billig kompenseringsløsning som kan settes i drift allerede i Tiltak som innebærer dynamisk kompensering er dyrere og kan ikke være på plass før tidligst 2022/2023. Vurderinger av dagens situasjon tilsier at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å installere 2x0(/11) MVAr batterier i Håvik for å heve spenningen på Haugalandet. Forenklede analyser viser at investeringskostnaden kan forsvares med tanke på avbruddskostnader, og en mulighet til å utsette en større, permanent kompensering (SVS), som da kan vurderes i sammenheng med planer om ny stasjon og ny ledning til Håvik/Gismarvik. Kondensatorbatteriene vil gi samme forsyningssikkerhet i området som vi har i dag også når pilotanlegget til Hydro kommer i drift i 2017 og Johan Sverdrup i Statnett tar i planleggingen høyde for at batteriene kan brukes på permanent basis, men i så fall flyttes til et område tilrettelagt for permanent plassering på Håvik. Omsøkte tiltak er beregnet å ha en kostnad på ca. -7 MNOK. Teknisk løsning og arealbehov Kondensatorbatterier med tilhørende koblingsfelt tilknyttet 300 kv ledninger er den løsningen som er teknisk gjennomførbar på kort sikt. Det er ikke ledige felt i 300 kv koblingsanlegg i Håvik stasjon og en utvidelse med ett felt vil medføre behov for en større ombygging. Det er reinvesteringsplaner for Håvik stasjon, men i likhet med et SVS-anlegg for permanent kompensering har disse planene lang tidshorisont. Statnett har ønske om snarlig etablering av den temporære løsningen, med oppstart av grunnarbeider første kvartal 2018, med en forventet idriftsettelse i andre/tredje kvartal Kondensatorbatteriene vil plasseres på bakkenivå, der eksisterende kraftledninger over Karmsundet føres inn mot transformatorstasjonen (Figur 1 viser 3D-modell av de omsøkte tiltakene). Kondensatorbatteri 1 (KB1) er planlagt i et område som i dag er en avrettet deponifylling delvis asfaltert som Hydro nytter til lagring. Kondensatorbatteri 2 (KB2) er planlagt nærmest stasjonsanlegget, der det i dag er gressplen mellom asfaltert veg og parkeringsplass (se vedlegg Side 2 av 4

3 1). Hvert av kondensatorbatteriene med koblingsanlegg opptar en inngjerdet plass på ca. 30 m x 70 m. Lengden på området avhenger av hvor støtteisolatorer for nedføringer fra faselinene plasseres under linene. Kontrollanlegget vil etableres i en egen container for styring av begge kondensatorbatterier. Det må etableres kabelforbindelser mellom kondensatorbatteriene og dagens 300 kv-anlegg, samt mellom de to kondensatorbatteriområdene. Oversikt over omsøkte anlegg er vist i vedlegg 1. Figur 1: 3D-illustrasjon av de omsøkte kondensatorbatteriene (KB1 og KB2) med tilhørende container for kontrollanlegg Grunnarbeid Gjeldende planer innebærer bruk av stålrammefundament for apparatene i koblingsfelt og betongfundament for kondensatorbatterier og filter. Området for KB1 krever minimalt terrenginngrep for å opprette et planum til å bære kondensatorbatteri og koblingsfelt på stålrammen. Ved området for KB2 vil det være nødvendig å fjerne gress og grave ut vekstjord og løsmasser med organiske innhold til et nivå med egnede masser. Nødvendige oppbygningsmasser planlegges kjøpt av ekstern leverandør. Side 3 av 4

4 Området for KB1 ligger på en gammel deponifylling bygd opp av masser fra Hydro-anlegget, hvor det antas at slaggmasser utgjør en større del. I dette området er det planlagt å grave en grøft med maksimal dybde 0, meter under nåværende terreng for å etablere kabelforbindelsen til kontrollcontaineren. Det vil følgelig bli et svært begrenset volum med masser som skal graves opp. Sannsynligvis godt under 0 m3. Det er gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser i området, og funnet sterkt forurensede masser av tiltaksklasse 4 og. Norsk Hydro har tillatelse fra miljødirektoratet knyttet til håndtering av forurenset masse på eiendommen. Planlagte grunnarbeider kan defineres som lite i omfang (<00 m 3 ), og trenger derfor ikke særskilt tillatelse fra miljødirektoratet. Det er likevel utarbeidet en tiltaksplan for håndtering av masser (vedlegg 3), og alt arbeid i grunnen skal foregå i henhold til denne. Gravemasser som skal transporteres ut fra eiendommen skal leveres til godkjent deponi for masser innenfor den aktuelle tilstandsklassen. Eventuell mellomlagring skal være sikret mot avrenning til bakken og omkringliggende områder. Rene masser vil deponeres i Hydros lokale deponiområder på eiendommen, se vedlegg 1. Midlertidig arealbruk For transport i området vil eksisterende infrastruktur benyttes. Deler av eksisterende lagerplass på Hydro sitt område planlegges brukt til mellomlagring og rigg. Det er markert områder for dette i vedlagt situasjonsplan (vedlegg 1), og antas som tilstrekkelig med areal til både brakker og evt. lukkede containere for mellomlagring av masser og materiell. Det kan også bli behov for oppgrusing av områdene rundt planlagt plassering av kondensatorbatteriene, for å få tilgang til området med kranbil. Midlertidige anleggsområder vil tilbakeføres når anleggsarbeidet avsluttes, og forlates i samme tilstand som før de ble tatt i bruk. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Hydros aluminiumsverk på Karmøy opptar i dag et stort industriområde, der Statnetts kraftledninger og anlegg utgjør en liten del. Omsøkte inngrep ligger tett opp mot eksisterende anlegg og ledninger, og de visuelle endringene forventes å være svært små. Det er ingen nærliggende bebyggelse eller andre interesser som forventes å påvirkes av omsøkte tiltak. Vedlegg Vedlegg 1, Situasjonsplan Vedlegg 2, Enlinjeskjema (unntatt offentligheten) Vedlegg 3, Tiltaksplan for forurenset grunn inkl. Hydro Karmøys tillatelse til graving i forurenset grunn fra Miljødirektoratet Med vennlig hilsen Håkon Borgen Konserndirektør Teknologi & Utvikling Dokumentet er elektronisk signert Side 4 av 4

5 N Tegnforklaring 300 kv line Gjerde N68100 Autovern Container for kontrollanlegg Område for kondensatorbatteri Riggplass 1 Massedeponi Oppstillingsplass for kran Anleggssone N Vei for massetransport Hav / vann Hydro eier hele tomten for kondensatorbatteri og midlertidige områder. Statnett har til hensikt å leie disse områdene. 700 m2 N KB Ekvidistanse: 1m, tellekoter hver. meter markert med mørk strek 3300 m m m N m2 KB m2 N m m2 E E E29000 E E A Utgitt for tidlig fase. NOJAKH NOAWHI NOTORU Rev. Utgivelsesgrunn/Revisjonsbeskrivelse Utarbeidet Kontrollert Kontrollert (STN) Godkjent Dato dd.mm.åååå Prosjekt / Kontraktsnr. Tittel Byggherre Gradering HÅV - Håvik kv Situasjonsplan Temporær kompensering med kondensatorbatterier For konsesjonssøknad K0 Åpen Erstatter dokument 33 - Temporær kompensering Håvik Leverandør Leverandørens dokumentnummer Dokumentnummer 33-SWE-HÅV-C-XL-0002 Målestokk 1:2000 Koordinatsystem EUREF89 UTM32 Høydesystem NN2000 Fagansvarlig Utførende Format A3 Blad 1/2

6 N Tegnforklaring 300 kv line Gjerde Autovern N Container for kontrollanlegg Område for kondensatorbatteri Riggplass Massedeponi 1 Oppstillingsplass for kran Anleggssone Vei for massetransport N Hav / vann m2 KB1 Hydro eier hele tomten for kondensatorbatteri og midlertidige områder. Statnett har til hensikt å leie disse områdene. 1 N KB2 Ekvidistanse: 1m, tellekoter hver. meter markert med mørk strek m N6800 N E E E E E A Utgitt for tidlig fase. NOJAKH NOAWHI NOTORU Rev. Utgivelsesgrunn/Revisjonsbeskrivelse Utarbeidet Kontrollert Kontrollert (STN) Godkjent Dato dd.mm.åååå Prosjekt / Kontraktsnr. Tittel Byggherre Gradering HÅV - Håvik kv Situasjonsplan Temporær kompensering med kondensatorbatterier For konsesjonssøknad K0 Åpen Erstatter dokument 33 - Temporær kompensering Håvik Leverandør Leverandørens dokumentnummer Dokumentnummer 33-SWE-HÅV-C-XL-0002 Målestokk 1:4000 Koordinatsystem EUREF89 UTM32 Høydesystem NN2000 Fagansvarlig Utførende Format A3 Blad 2/2