Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.19:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar

2

3 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 29/2008 PS 30/2008 PS 31/2008 PS 32/2008 PS 33/2008 PS 34/2008 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Investeringsbudsjett omdisponering av midlar Forskottering av dekkelegging av riksveg 160 Misfjordvegen Hellandhaugen Vest - Salsvedtak Nasjonal standard for legetenester i sjukeheim - Lokale normtal

4

5 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2008/296 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Investeringsbudsjett omdisponering av midlar Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2008 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre viser til at det ikkje vert gjeve statleg tilskott til gangveg i Fiksdal i 2008 og trekkjer difor tilbake den kommunale løyvinga på kr ,- i investeringsbudsjettet for Løyvinga til utskifting av ventilasjonsanlegg i Tomrefjord idrettshall vert auka tilsvarande med kr ,-. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I investeringsbudsjett for 2008 var det løyvd 1,2 mill. kr til gangveg i Fiksdal. Det var føreset at ein fekk tilskott frå Statens vegvesen på halvparten av summen, kommunal andel var då kr ,-. I skriv datert frå Staten Vegvesen har vi fått melding om at vi ikkje får tildelt statleg tilskott til denne gangvegen i Det vert heller ikkje gitt førehandstilsagn om midlar i I investeringsbudsjettet hadde også administrasjonen hadde føreslått avsatt 1,3 mill. kr til utskifting/rehabilitering av ventillasjonsanlegget i Tomrefjord idrettshallen. Kommunestyret løyvde kr ,-. Vurdering: Administrasjonssjefen vil rå til at løyvinga til gangveg i Fiksdal vert trekt tilbake i Ein kan evt. ta den med att i 2009 og søke om tilskott då.

6 I staden for føreslår ein at løyvinga til ventillasjonsanlegget i Tomrefjord idrettshall vert auka med kr ,-. Ventillasjonsanlegget er nedslite og må utskiftast før ein startar opp att svømmebassenget hausten Det vil passe godt å få gjere dette arbeidet i vår/sommer når bassenget er stengt. Løyvinga på kr ,- er for lita til å få utført arbeidet. Alternativet er at bassenget kan bli stengt hausten Særutskrift til:

7 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2008/657 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Forskottering av dekkelegging av riksveg 160 Misfjordvegen Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2008 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre viser til at Fylkeskommunen tidlegast vil prioritere midlar til utbetring og dekkelegging av riksveg 160 Misfjordvegen i Med bakgrunn i trange økonomiske rammer finn Vestnes kommunestyre ikkje å forskottere dette arbeidet. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommunestyre behandla i sak KST 130/07 evt. forskottering av asfaltering av Misfjordvegen. Det vart gjort følgjande vedtak 1. Vestnes kommunestyre søker vegevesenet om å få forskottere kostnadane med legging av fast dekke på den siste gjenståande fylkesvegstrekninga med grus (2,9 km på Fv160) i Vestnes kommune med kr. 3 mill. 2. Føresetnaden er at beløpet vert tilbakebetalt så snart prosjektet er prioritert i vegvesenet sine utbyggingsplaner, men seinast I saksutgreiinga var det føresett asfaltering i 2008, og det var vidare opplyst at utbetalinga av forskuddet sikkert ville skje seint i 2008 og tilbakebetaling seinast i Rentebelastning kun i nokre få månader og i beste fall ville ein sleppe å utbetale forskotteringa. I skriv datert frå Statens vegvesen har vi fått tilbakemelding har vi fått melding om at samferdselsutvalet i sak SA-64/07 har gjort følgjande vedtak:

8 2. Vestnes kommune får løyve til å forskottere nødvendige beløp til å utbetre og leggje fast dekke på fylkesveg 160 Misfjordvegen mellom Flate (kryss med rv 661) til Kråkvika, lengd om lag 2,9 km. Kommunen må dekkje alle kostnader for å fullføre prosjektet og må derfor vere budd på at forskotteringsbeløpet kan bli høgre enn 3 mill. kr som er nemnd i søknaden. I saksutgreiinga til samferdselsutvalet er det nemnt følgjande: Kva tiltaket vil kome til å koste, veit ein ikkje før det er inngått kontrakt med entreprenøren som blir valt til å gjennomføre prosjektet. Prosjektet står på prioritet 9 i sak T - 54/06. Dersom løyvingane til grusvegpakka blir i samsvar med det nemnde forslaget til økonomiplan, vil dette prosjektet ikkje få løyving før tidlegast i Vurdering: Vilkåra for forskotteringa er helt annaleis enn det som låg til grunn når kommunestyret gjorde sitt vedtak. Det vert truleg forskottering av summen i minst 2 år, og kanskje vert summen også større enn antyda. Skal Vestnes kommune forskottere summen må vi dekke rentene i den perioden det gjeld, og det går ut over likviditeten. Renta er i dag 6%, likviditeten til kommunen er svak og i periodar må vil bruke kassekreditt, 18 % rente. Årleg kostnad for ei slik forskottering vil bli minst kr ,-, truleg langt høgre då vi i periodar må bruke kassekreditt. Med den stramme budsjettsituasjonen vi har kan administrasjonssjefen ikkje rå til at kommunen forskotterer asfaltering og utbedring av riksveg 160 Misfjordvegen. Særutskrift til: Statens vegvesen, region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Vedlegg: 1 Forskottering av utbetring og dekkelegging på fylkesveg Misfjordvegen

9 Statens vegvesen Vestnes kommune 6390 VESTNES Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr : Vår referanse : Dykkar referanse : Vår dato: Region midt Svein Karsten Solbjørg / / Forskottering av utbetring og dekkelegging på fylkesveg 160 Misfjordvegen Vi viser til kommunestyresak 0130/07 som vart behandla i kommunestyret 22. november Søknaden om forskottering vart lagt fram for samferdselsutvalet i møtet 19. desember 2007 som sak SA-64/07. Saksutgreiinga er vedlagt. Tilrådinga til vedtak vart samrøystes vedteken. Det går fram av saksutgreiinga at ein neppe kan rekne med at forskotteringa blir tilbakebetalt så tidleg som kommunen har rekna med. Vi ber derfor om å få melding snarast mogleg om kommunen godtek dei vilkåra som er lagt til grunn for vedtaket i samferdselsutvalet om løyve til å forskottere fv. 160 Misfjordvegen mellom krysset med rv. 661 på Flate og Kråkvika. Strategistaben Med helsing Svein Solby sjefingeniør 1 vedlegg Postadresse Telefon : Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks : Fylkeshuset Statens vegvesen Region midt firmapost- midt@vegvesen. no 6404 MOLDE Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr : VADSØ Telefon : Telefaks:

10 Møre og Romsdal fylke saksframlegg ^ Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 26901/ Svein Solbjørg Saksnr Utval Møtedato SA-64/07 Samferdselsutvalet Forskottering av grusvegprosjekt på fylkesvegnettet - Surnadal kommune og Vestnes kommune Viser til vedlagte notat datert 10. desember 2007 frå Statens vegvesen Region midt. Forslag til vedtak: 1. Surnadal kommune får løyve til å forskottere nødvendige beløp til å utbetre og leggje fast dekke på fylkesveg 321 Stangvik - Brøskjehagen, lengd om lag 2,5 km. Kommunen må dekkje alle kostnader for å fullføre prosjektet og må derfor vere budd på at forskotteringsbeløpet kan bli høgre enn 2,75 mill. kr som er nemnd i søknaden. 2. Vestnes kommune får løyve til å forskottere nødvendige beløp til å utbetre og leggje fast dekke på fylkesveg 160 Misfjordvegen mellom Flate (kryss med rv 661) til Kråkvika, lengd om lag 2,9 km. Kommunen må dekkje alle kostnader for å fullføre prosjektet og må derfor vere budd på at forskotteringsbeløpet kan bli høgre enn 3 mill. kr som er nemnd i søknaden. 3. Tilbakebetalinga av forskotteringsbeløpa vil skje så snart prosjekta får løyving, jf. vedteken prioriteringsliste i sak T - 54/06. Forskotteringsbeløpa blir refunderte på vanlege vilkår utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. Arild Fuglseth samferdselsdirektør Postadresse : Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse : ]ulsundvn 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke. no

11 Statens vegvesen Møre og Romsdal fylke Samferdselsavdelinga Fylkeshuset 6404 MOLDE Behandlande eining : Sakshandsamar/nnvalsnr : Vår referanse : Dykkar referanse : Vår dato: Region midt Svein Karsten Solbjørg / Sak til møte i samferdselsutvalet 19. desember 2007 Forskottering av grusvegprosjekt på fylkesvegnettet - Surnadal kommune og Vestnes kommune Generelt om forskotteringar Fylkestinget vedtok i sak T-3 6/06 å delegere til samferdselsutvalet å gj ere endeleg vedtak om kommunale forskotteringar av prosjekt i grusvegpakka for fylkesvegnettet. Dette er også omhandla i kapitel 8.4 om "Kommunale forskotteringar av fylkesvegar" i fylkesdirektøren sin førebelse økonomiplan for med budsjett for Der går det fram at for 2008 er totalramma for forskotteringar av prosjekt i grusvegpakka sett til 8 mill. kr. Når forskotteringssummen kan bli betalt attende, er avhengig av dei beløpa som fylkestinget kvart år set av til investeringar i grusvegpakka. Dessutan vil refusjonen først skje når prosjektet får midlar i følgje den prioriteringslista, som fylkestinget har vedteke for utbetring og dekkelegging av fylkesvegar, sjå sak T-54/06. Det er føresetnaden at forskotteringssummen blir refundert utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. Surnadal kommune Kommunen har i brev av 10. juli 2007 vedlagt kommunestyresak 0058/07 gitt melding om at dei ønskjer å forskottere utbetring og dekkelegging av fylkesveg 321 Stangvik - Brøskjehagen, lengde 2,5 km, og har stilt 2,75 mill. kr til disposisjon for formålet. Kva tiltaket vil kome til å koste, veit ein ikkje før det er inngått kontrakt med entreprenøren som blir valt til å gjennomføre prosjektet. Prosjektet står på prioritet 29, der det siste prosjektet på fylkesvegnettet i fylket har prioritet 33, jf. sak T - 54/06. I kommunen si saksutgreiing er det rekna med at denne vegen truleg ikkje får løyving til dekkelegging før i 2010, men etter det nemnde førebelse forslaget til økonomiplan for med budsjett for 2008 må ein rekna med at løyvinga først vil kome mange år seinare. Postadresse Telefon : Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Fylkeshuset Statens vegvesen Region midt firmapost- midt@vegvesen. no 6404 MOLDE Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org. nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

12 Etter dette forslaget til økonomiplan vil ein truleg berre kunne fullføre prosjekta til og med prioritet 13 eller 14 i løpet av Vi legg likevel saka fram for samferdselsutvalet. Vestnes kommune Kommunestyret gjorde 22. november 2007 i sak 0130/07 dette vedtaket: 1. Vestnes kommunestyre søker vegvesenet om å få forskottere kostnadene med legging av fast dekke på den siste gjenståande fylkesvegstrekninga med grus (2,9 km på Fv 160) i Vestnes kommune med kr. 3 mill. 2. Føresetnaden er at beløpet verttilbakebetalt så snartprosjektet er prioriterti vegvesenet sine utbyggingsplanar, men seinast Kva tiltaket vil kome til å koste, veit ein ikkj e før det er inngått kontrakt med entreprenøren som blir valt til å gjennomføre prosjektet. Prosjektet står på prioritet 9 i sak T - 54/06. Dersom løyvingane til grusvegpakka blir i samsvar med det nemnde forslaget til økonomiplan, vil dette prosjektet ikkje få løyving før tidlegast i Vi legg likevel saka fram for samferdselsutvalet. Tilråding Ved å gi løyve til å forskottere desse to grusvegprosj ekta, er det totale forskotteringsbeløpet for 2008 kome på minst 5,75 mill. kr, jf ramma på 8 mill. kr til dette formålet for Vi rår samferdselsutvalet til å gjere dette vedtaket: 1. Surnadal kommune far løyve til å forskottere nødvendige beløp til å utbetre og leggje fast dekke på fylkesveg 321 Stangvik - Brøskjehagen, lengd om lag 2,5 km. Kommunen må dekkje alle kostnader for å fullføre prosjektet og må derfor vere budd på at forskotteringsbeløpet kan bli høgre enn 2,75 mill. kr som er nemnd i søknaden. 2. Vestnes kommune får løyve til å forskottere nødvendige beløp til å utbetre og leggje fast dekke på fylkesveg 160 Misfjordvegen mellom Flate (kryss med rv 661) til Kråkvika, lengd om lag 2,9 km. Kommunen må dekkje alle kostnader for å fullføre prosjektet og må derfor vere budd på at forskotteringsbeløpet kan bli høgre enn 3 mill. kr som er nemnd i søknaden.

13 3 3. Tilbakebetalinga av forskotteringsbeløpa vil skje så snartprosjekta far løyving, jf. vedteken prioriteringsliste i sak T - 54/06. Forskotteringsbeløpa blir refunderte på vanlege vilkår utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. Strategistaben Med helsing l Jetil Strand stabsleiar em o1bj g si ' efin eniø g ;Io

14 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 2008/113 Saksbehandlar: Einar Aagård Dato: Hellandhaugen Vest - Salsvedtak Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Tomtene i Hellandhaugen Vest vert vedteke selt for desse prisane: a) For råtomt vert oppkrevd ein kvadratmeterpris på kr. 198,40 b) For tekniske anlegg kr ,- pr. tomt c) For tilknytning til fjernvarme kr ,- pr. tomt d) For administrasjon, eit gebyr på kr ,- pr. tomt e) I tillegg kjem fastsette og gjeldande gebyr på salstidspunktet for tilknytningsavgift for kloakk, oppmålingsgebyr, tinglysingsgebyr og dokumentavgift. 2. Tomtetilbod til lege, jf. sak nr. 113/07, skal prisast etter pkt. 1. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Prissettinga er gjort etter gjeldande vedtak (KST ), der faktisk innkjøpspris skal leggast til 30% for dekning av fellesareal. Det er vidare vedteke ein utjamningspris på kr ,- pr. tomt som refusjon for tekniske anlegg. Pliktig tilknytingsavgift for fjernvarme er fastsett i eiga sak. Administrasjonsgebyret er kr ,- pr. tomt. Andre gebyr til kommune og stat vert å krevje opp etter gjeldande satsar. OBS! Administrasjonssjefen har tillete seg å foreslå å legge til renter på arealprisen frå arealet var innkjøpt i 1999 til i dag etter konsumprisindeksen. (kpi) Spesifikasjon av råtomteprisen: Innkjøpspris kr : 7425 m2 = kr. 127,19 30% påslag for fellesareal 38,16 + kpi frå 1999 til 2008, ca. 20% 33,05 Pris for råtomt pr. m2 kr 198,40

15 Vurdering: Oppsummering av totalpris pr. tomt, med utgangspunkt 1000 m2: 1. Arealpris 1000 m2 a kr. 198,40 kr ,- 2. Tekniske anlegg ,- 3. Tillegg for fjernvarme ,- 4. Administrasjonsgebyr 5.000,- kr ,- 5. Tilknytningsavgift for kloakk, inkl. m.v.a ,- 6. Oppmålingsgebyr p.t ,- 7. Tingl.gebyr til staten ( 3 stk.) 4.644,- 8. Dokumentavgift til staten 2,5% av ,- Pris pr. tomt (1000 m2) Kr ,- Prisen legg truleg noko over marknadsprisen elles i Helland/Vestnes. Tomtene vert vurdert som attraktive og er dei første som får tilbod om å knyte seg til fjernvarme. Tomtene vert elles å selje som fastsett i kommunestyrevedtak der personar på tomtelista skal få tilbodet først. Deretter fell tomtelista bort. Særutskrift til:

16 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 2008/742 Saksbehandlar: Greta Bjerke Dato: Nasjonal standard for legetenester i sjukeheim - Lokale normtal Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2008 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Timar legeteneste i sjukeheim vert auka slik: - Total legeressurs ved Hellandtun: frå 4 t pr veke til 6 t pr veke - Total legeressurs ved Vestnes sjukeheim: frå 7,5 t pr veke til 14 t pr. veke - Vestnes kommune får eit normtal på 0,24 timar legeteneste pr pasient 2. Auken skal gradvis innarbeidast i budsjetta for 2009 og Tenesta vert vidare del av den kommunale pleie og omsorgsplanen. Denne planen skal rullerast kvar kommunestyreperiode. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Nasjonal standard for legetjenester i sjukeheim Helse- og omsorgsdepartementet meiner det er behov for å auke innsatsen av legeårsverk i sjukeheim med minst 50 prosent i perioden Bakgrunn I St.meld.nr 25 ( ) Mestring,muligheter og mening. Fremtidas omsorgsutfordringer og i St.prp.nr 1 ( ) vise regjeringa til fleire tiltak for å styrke det allmennmedisinske tilbodet til beboera i sjukeheim. Ei styrking av legetjenesta er naudsynt av fleire årsaker. For det første har sjukeheimsbeboeren ofte fleire og meget komplekse helseproblem og tre firedeler har ein

17 demenssjukdom.vidare stiller kortare liggetid på sjukhus, auka vektlegging av korttidsog rehabiliteringsopphald og styrking av palliativ behandling større krav til medisinskfagleg kompetanse i sjukeheim. Ein nasjonal kartlegging av legetjenester i sjukeheim i 2005 utført av, Sosial- og helsedirektoratet, viser at mange kommunar har ein legedekning som ikkje innfrir dei krava som vert stilt til god kvalitet. Rundskriv I- 4 / 2007, Nasjonal standard for legetjenester i sjukeheim, presiserer dei krav som ligg til kommunene om å fastsette ei lokal norm for legetjenester i sjukeheim med bakgrunn i dagens regelverk. Vidare vert tiltak og satsingsområder for ei samla styrking av legetjenester i sjukeheim beskreve. M.a. skal kommunen; - beskrive utvikling og status for legetjenester i kommunen - vurdere utvikling og status i forhold til lovkrav og eigne krav til kvalitet - analysere forbedringbehovet og forbedringspunkter for legedekningen - vedta lokalt nivå for bemanning av leger - etablere systemer for evaluering og revidering Auke i tal legeårsverk vert å finansiere innafor veksten i kommunale inntekter som del av regjeringen sin målsetting om nye årsverk i omsorgstjenesten. Framdriftsplan for lokal normering Shdir sendte i juli innrapporteringsskjema til landets kommunar Kommunane skal fastsette ein lokal lokal norm som vert innrapportert til fylkesmannen Fylkesmannen sammenstiller tala og innrapporterer til Shdir i løpet av mars 2008 Kommunenes fastsettelse av ein lokal norm skal drøftas i konsultasjonene med KS i mai Veileder for kommunene IS-1436 / Legetjenester i sykehjem Planleggingsverktøy Formål; planlegge, oppnå og vedlikehalde god kvalitet på legetjenester i sjukeheim Omhandler legetjenester i sjukeheim og buform for heildøgnsomsorg og pleie etter kommunehelsetjenestelova 1-3 Legetjeneste i sjukeheim vert utført av sjukeheimslege Aktuelle områder for vurdering verden rundt sjukeheimen Krav til sjukeheimen Sjukeheimen sitt indre liv Organisering, ansvars- og oppgavefordeling i kommunens legetjeneste Sjukeheimslegen sine oppgåver Vurdering: Vestnes kommune / Status Landkommune ca 6400 innbyggere Administrativ organisering med 2 nivå. Direkte linje mellom administrasjonsjef og driftsleiar for dei ulike einingane.

18 Desse har fag-, økonomi- og personal-ansvar Velutbygd heimeteneste. Døgnbasert heimesjukepleie. God fagkompetanse. Dag- / eldresenter i alle bygdelag Samordna kommunal sjukepleiedekning heile døgnet ( Prosedyre ) Felles elektronisk fagsystem i Heimetemesta og institusjonane To sjukeheimar - Vestnes sjukeheim - Hellandtun Tresfjord trygdeheim - institusjon med heimel i Lov om sosialteneste - 26 faste plasser + 1 akuttplass - eigen tilsynslege med avsett tid ( 3 t / veke ) - eldre institusjon ( 1962 ). Einerom / variabel standard på rom og lokalar generelt - bebuera med til dels samansatte hjelpe- og behandlingsbehov høg alderssamansetning (gjennomsnittsalder på 90,5 år ) 17 personar over 90 år ( yngste 80/ eldste 104 år ) - pleiefaktor på 0,54 Legesenter - med 7 fastlegar og 1 turnuslege - døgnkontinuerleg legeteneste ( ikkje interkommunalt samarbeid ) - privatpraktiserende med driftstilskot og praksiskompensasjon for allmennmedisinsk offentleg arbeid ( eksvis tilsynslegefunksjon ) - Fordeling av offentleg allmennmedisinske / kommunale oppgåver utover fastlegeordninga; - 50 % kommunelege 1/ driftsleiar Helse - 20 % helsestasjon / barn - 3 ½ t pr veke til skulehelseteneste - 1 t pr veke til helsestasjon ungdom - 3 t tilsynslege Tresfjord trygdeheim - 20 % tilsynslege Vestnes sjukeheim - 20 % tilsynslege Hellandtun / PU heimebuande ( Kommunen kan innafor ramme i avtale mellom KS og Den norske legeforening, pkt 15, jfr pkt 12, pålegge legane inntil 7,5 t off legearbeid ved fulltids stilling. ) Tidlegare vertskommune med sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemma. Mange i heildøgns omsorg og pleie, ved samanlikning med andre kommunar med same innbyggartal Kommunen nyttar seg av NOKLUS ( Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus Naturleg fordeling i befolkning generelt. 343 innbyggera over 80 år ( derav 56 over 90 år ) Institusjonsplassar totalt er 99. Av desse er 71 personar over 80 år ( 21 % av alle over 80 år i kommunen ) Spesielt, så har kommunen no ca 1000 framandarbeidera / verftsindustrien Ligg mellom sjukhusa i Molde og Ålesund ( omlag 1t begge vegar ) Pr i dag 0,16 t legeteneste pr pasient / 11,5 t pr. veke totalt

19 Vestnes sjukeheim 44 plassar i to avdelingar Post 2 : 25 plassar, derav 6 plassar tilrettelagt for rehabilitering (nytt bygg) Post 3 : 19 plassar, derav 1 eige tilrettelagt rom for lindrande behandling 100% einerom ( siste på plass vår 2008 ) 34 personar av 44 er over 80 år. 11 personar over 90 år. Gjennomsnittsalder på 84,5 år Yngste 65 / eldste 102 år ) Legeressurs 7,5t pr.veke ( 0,17 legetime pr pasient pr veke ) Intern organisering. Stillingsbeskrivelsar og rutiner fastlagt for å sikre at ein tilbyr pasientane ei sjukepleieteneste som held fagleg standard. Stor del av personale har fagutdanning ( høgskule og vidaregåande ) Pleiefaktor 0,67 Sjukeheimen var teken i bruk i Nedslitt. Mange små rom utan tilfredstillande bad og toalett. ( held på med ei oppjustering av 7 pasientrom ) Hellandtun 28plassar i tre avdelingar: Mariebo 8 plassar, tilrettelagt for demente. Ombygd/ innflytta i Oppigarden 8 plassar, tilrettelagt for demente. Ombygd / innflytta i Ivartun 12 plassar, psykisk utviklingshemma. Oppjustert / innflytta i % einerom 11 personar av 28 er over 80 år. ( Ingen over 90 år. ) 4 ved Mariebo 6 ved Oppigarden 1 ved Ivartun Legeressurs 4 t pr.veke ( 0,14 legetime pr pasient pr veke ) Pleiefaktor ved Mariebo og Oppigarden er 1,31 Pleiefaktor ved Ivartun er 1,13 Lokala er forholdsvis nye. Auka pleiebehov gir utfordringar i høve plass og hjelpemiddel. Kven har vi ansvar for dei eldste dei med dårleg helse mange diagnosar multifarmasi dei med dårlegaste funksjon dei demente slagpasientane kolspasientane menneske med alvorleg og kronisk psykisk liding menneske med psykisk utviklingshemming og betydeleg nedsatt funksjon vanskeleg kommunikasjon pga dårleg hørsel, afasi og ulik kognitiv svikt Framandgjering - teken ut av eige trygge miljø

20 - må forholde seg til mange pleiere og medpasientar med ulike problem Kvardagen til tilsynslegen - Fast dag for legevisitt ( tilsyn og gjennomgang av aktuelle problemstillingar ) - Noko av ressursen er i ubunden tid ( journalskriving, henvisningar,.. - Tilsynslegen søkjer om / uttaler seg i høve behov for overflytting mellom ulike avdelingar / nivå Tilsynslegen ikkje med i fagråd ( inntaksmøte ) / Kommunelegen som har delegert mynde i høve vedtak om institusjonsplass - Samarbeider med fastlege under korttidsopphald Samarbeid - med pleiepersonalet ; o open dialog, men fraksjonert utanom visittdag o stor andel av pleiepersonell med fagutdanning ( høgskule og vidaregåande ) o veiledning / internundervisning ynskjeleg, men ikkje tid. - med fysioterapeut ; o Vsjh har fysioterapeut i 50% st o Samarbeid også mot kommunal fysioteapeut organisert under Heimetenesta ( spes. Rehabilitering ) - med 2.linjetenesta o Bra ved muntleg / direkte dialog o Ikkje godt nok i høve skriftleg / epikrise etc ved utskriving o Bra samarbeid etablert mot psykogeriatrisk avdeling samt team o Lite kontakt og dialog med andre tilsynslegar Utfordringar - Internundervisning og kompetanseheving (burde vere meir aktivt deltakande ) - Administrativt arbeid Journalføring og journalsystem ( samordna elektronisk journalsystem som kommuniserer med dei vanlege legejournalprogramma og med Norsk helsenett.) Ansvar for legemiddelhandtering Smittevern / infeksjonskontroll Utarbeiding av kvalitets og internkontrollsystem - Gode nok medisinske vurderingar - Kritisk søkelys på medisinbruk i institusjonen - Pårørande - burde vere regelmessig ( målsetting for opphald samt evaluering/ justering etterkvart ) - vert oftast når det oppstår spesielle problem eller etter ønske frå personalet eller pårørande - nyttig for å avklare status, tiltak og forventning - hjelp i høve til kva nivå ein legg seg på i høve undersøkjing og

21 behandling - Tilsynslege <-> fastlege ( oppfølging av pasientar under opphald ) - Lindrende behandling ( eit rom etablert ved Vestnes sjukeheim ) - krev ekstra tid til samtale ( pasient og pårørande ) - kompliserte medisinske prosedyrer med for eksempel smertepumpe, infusjoner, dosejusteringer, oppfølging og evalueringer. - samarbeid med kreftavdeling og palliativt tea - krev tilgjengeligheit Kva seier Dnlf sin norm ( Den norske legeforening )? - 1 veketime pr 3 langtidsplassar ( dvs 1 lege for 90 pasientar) - 1,5 veketimar pr korttidsplass ( dvs 1 lege for 20 pasientar ) - 3 veketimar pr 1 rehabiliteringsplass/ aktiv utredning,behandling eller rehabiliteringsopphald ( dvs 1 lege for 10 pasientar ) - 1 veketime pr 2 plassar i spesialavdeling for demente med adferdsproblem ( dvs 1 lege for 60 pasientar ) - 5 veketimar pr plass spesielt berekna for palliativ behandling og/eller terminalomsorg ( dvs 1 lege for 6 pasientar ) - For å gi auka fleksibilitet og tilgjengeligheit bør 40% av sjukeheimslegane sin arbeidstid vere ubunden. Norm ved sjukeheimane i Vestnes etter Dnlf sin norm Hellandtun totalt 12 t 12 langtidsplassar / Ivartun 4 t ( 1 t pr 3 pl pr veke ) 8 plassar for demente x 2/ Mariebo, Oppigarden 8 t ( 1 t pr 2 pl pr veke ) Vestnes sjukeheim totalt 24 t 4 korttidsplassar / V.Sjh. 6 t ( 1,5 t pr 1 pl pr veke ) 1 palliativ / VSjh. 5 t ( 5 t pr veke pr plass ) 39 langtidsplassar / VSjh. 13 t Totalt i kommunen 36 t pr veke / dvs 0,5 t legeteneste pr pasient pr veke Status / I dag Vestnes sjukeheim 44 plassar Hellandtun 28 plasser 7,5t pr veke 4,0t pr veke 11,5t pr veke / Dvs 0,16 t legeteneste pr pasient

22 Opptrapping mot 2010 Med bakgrunn i den totale situasjonen i Vestnes kommune ser ein for seg ein om lag 50% auke i timar legeteneste pr pasient. Auker ved Vestnes sjukeheim til 14 t pr veke Auker ved Hellandtun til 6 t pr veke Dvs at kommunen kjem ut med eit normtal på 0,24 t legeteneste pr pasient. Auken skal innarbeidast i budsjett for 2009 og 2010 I utarbeiding av lokale normtal har vi vurdert fleire tilhøve. Å fylgje ein nasjonal norm for legeteneste i sjukeheim aleine, er etter vår meining ikkje føremålstenleg tilnærming for å sikre nødvendig legeteneste. Auka bemanning ( auka avsett legetid ) gir ikkje aleine auke / god kvalitet. Kommunane er ulike i fleire samanhenger. Alle tilhøve i og tilknytta tenestene, må vere ein del av grunnlaget i arbeidet. ( Eks vis organisatoriske tilhøve i sjukeheim og tilstøytande tenester, avstand til sjukehus, omfang og samansetning av kompetanse, og pasienten sin funksjonsnivå og helsetilstand.) Krav om forsvarlegheit skal oppfyllast, og er ein føresetnad for at pasienten får dekka sitt behov for nødvendig helseteneste i samsvar med kommunehelsetenestelova sin 1-1. Ot.prp.nr 66 ventar at det finns ein minstestandard som kommunene ikkje kan gå under. Standarden må ta utgangspunkt i helsevesenet si plikt til å yte akutt og nødvendig helsehjelp. Der er økonomi ingen hindring. For å møte dagens interne utfordringar skal Vestnes kommune på denne måten ha ei tilfredstillande legeteneste pr pasient i sjukeheim. Kva evt nye statlege føringar vil gi, må takast i det kontinuerlege evalueringsarbeidet. For m.a. helsetenestene inneber god kvalitet at tenestene ; - er virkningsfulle - er trygge og sikre - involverer brukarane og gir dei medverknad - utnyttar ressursar på ein god måte - er tilgjengeleg og rettferdig fordelt Evaluering og evt korrigering av normtal, må vere ein del av øvrig evaluering av anna planarbeid, samt tenestetilbod. Legetenestene i sjukeheim, må sjåast som ein naturleg del av det totale pleie og omsorgstilbodet i kommunen. Det vil difor gå inn som del av, med evaluering / rullering samtidig som den totale pleie og omsorgsplana i kommunen. Rullering bør finne stad minst éin gong kvar kommunestyreperiode. Særutskrift til: Kommunelege 1; Magnus Elgsås Driftsleiar Hellandtun ; Hilde Eiken Driftsleiar Vestnes sjukeheim ; Greta Bjerke Tilsynslege v/ Hellandtun ; Gitte Vinther Tilsynslege v/ Vestnes sjukeheim ; Irina Vadset Vedlegg: 1 Brev datert frå Møre og Romsdal fylke med vedlegg

23 Kommunane i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar : Vår dato: FM: 2007/1720/KJBA/ Kjersti Bakken, Nasjonal standard for legetenester i sjukeheim. Rapportering til Møre og Romsdal fylke. Ein viser til innrapporteringsskjema for lokal normering av legetenester i sjukeheimar. Vidare visar ein til Rundskriv nr 1-4/2007 og Veileder for legetjenester i sjukehjem. Møre og Romsdal fylke ber om at det på rapporteringsskjema vert pas ført lokalt normtal, også om talet viser seg å vere det same som for Vidare ber ein om at saksframlegget som gjev grunnlag for den norm kommunen fastset, jfr kap.6.1 i rettleiaren, vert lagt ved. Dette for å gje Møre og Romsdal fylke eit vurderingsgrunnlag for oppsummeringa frå fylket som skal sendast Sosial og Helsedirektoratet. For dei av kommunane som allereie har sendt inn sine skjema ber ein om at saksframlegget vert ettersend. Med helsing &^I,^- J' k",-. Bergljot Vinjar Fylkeslege Kjersti Bakken Rådgivar Postadresse : Fylkeshuset, 6404 Molde a Besøksadresse :.] ulsundveien 9 c Telefon Telefaks : e-post : post@mrfylke. no

24 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Rundskriv Landets kommuner Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn i fylkene Nr. 1-4/2007 Vår ref Dato Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem Bakgrunn I St. meld. nr. 25 ( ) "Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer:" og i St. prp. nr. 1 ( ) viser regjeringen til flere tiltak for å styrke det allmennmedisinske tilbudet til beboere i sykehjem. En styrking av legetjenestene er nødvendig av flere årsaker. For det første har sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsog rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling større krav til medisinskfaglig kompetanse i sykehjem. En nasjonal kartlegging av legetjenester i sykehjem i 2005 utført av, Sosial- og helsedirektoratet, viser at mange kommuner har en legedekning som ikke innfrir de kravene som stilles til god kvalitet. Rundskrivet presisere de krav som ligger til kommunene om å fastsette en lokal norm for legetjenestene i sykehjem med bakgrunn i dagens regelverk. Videre beskrives tiltak og satsingsområder for en helhetlig styrking av legetjenester i sykehjem. Økningen i antall legeårsverk finansieres innenfor veksten i kommunenes inntekter som en del av regjeringens målsetting om nye årsverk i omsorgstjenesten Lokal norm for legetjenesten i sykehjem Kommunene er etter kommunehelsetjenesteloven 1-1 ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. I Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

25 sykehjem er kommunen forpliktet til å ha en organisert legetjeneste, jf. forskrift for sykehjem og bolig med heldøgns omsorg og pleie 2-1 første ledd. Etter sykehjemsforskriften 2-1 annet ledd skal sykehjemmet være innrettet på en eller flere ulike oppgaver, herunder medisinsk rehabilitering, avlastning, permanente opphold, dagopphold, nattopphold og terminalpleie. Hva som er forsvarlig antall legetimer i sykehjem vil variere etter pasientenes behov, hvilke oppgaver sykehjemmet skal dekke og hvordan tjenestetilbudet i kommunen for øvrig er organisert og dimensjonert. Forholdet mellom antall boliger der det ytes heldøgns tjenester og antall langtidsplasser på sykehjem, og omfang og sammensetning av kompetanse vil blant annet være avgjørende for behovet for legetjenester i sykehjem. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. Generelt sett er det imidlertid grunn til å påpeke at legetjenesten i sykehjem skal sørge for at det bl.a. utføres: god medisinsk behandling ved akutt og langvarig sykdom god utreding og observasjon av beboerne på kort- og langtidsopphold forsvarlig medisinering et godt samarbeid med fastlegen, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten (avklare ansvarsforhold med andrelinjen både i enkeltsaker og på systemnivå) god oppfølging etter opphold i spesialisthelsetjenesten god kommunikasjon med pårørende og det øvrige personalet Kommunenes oppdrag I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide skriftlig nedfelte prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. De nevnte forskrifter pålegger kommunene å utføre en risiko- og behovsvurdering for legetjenester i sykehjem. I vurderingen skal bl.a. følgende faktorer tas med i beregningen: beskrive utvikling og status for legetjenester i kommunen vurdere utvikling og status i forhold til lovkravet om faglig forsvarlighet, i tillegg til egne krav til kvalitet (vurdere behovet for legetjenester) analysere forbedringsbehovet og forbedringspunkter for legedekningen vedta lokalt nivå for bemanning av leger i sykehjem (innhold, mengde) etablere systemer for evaluering og revidering Basert på risiko- og behovsvurderingen skal kommunene tallfeste hvor mange legetimer som kreves for å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlighet og egne Side 2

26 krav til kvalitet på legetjenesten i sykehjem. Videre skal kommunen lage en plan for å oppnå det ønskede antallet legetimer. Oppfølgingen av kravene skal dokumenteres. Det forventes at kommunen fastsetter sin lokale norm i løpet av Fylkesmannen vil ved utgangen av 2007 samle inn den enkelte kommunes angivelse av udekket behov for legetjenester i sykehjem. Fylkesmannen vil før sommeren sende ut et skjema som skal benyttes ved innsending av resultatene. Nasjonal målsetting Det er bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem er for lav. For å legge til rette for en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, og som et foreløpig anslag mener Helse- og omsorgsdepartementet det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i perioden 2005 til Dette målet vil bli drøftet med KS etter at kommunene har fastlagt sin lokale norm og fylkesmennene har oppsummert kommunenes samlede behov. Veileder for legedekning i sykehjem fra Sosial- og helsedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet har utgitt en veileder for legetjenester i sykehjem (IS -1436). Veilederen har som mål å øke forståelsen av hvilke krav som stilles til legetjenesten i sykehjem, bl.a. gjennom eksempler på utformingen av de skriftlige prosedyrekravene som pålegges i kvalitetsforskriften og internkontrollforskriften. Veilederen skal bidra til at kommunene på en mer effektiv måte kan kartlegge og oppfylle plikten til å yte nødvendig helsehjelp i sykehjem. Allmennmedisinsk offentlig legearbeid Kommunene kan sikre legeressurser til allmennmedisinsk offentlig arbeid enten gjennom den individuelle fastlegeavtalen eller ved avtale med/ansettelse av andre leger. Departementet oppfordrer kommunene til å utnytte de muligheter som ligger i fastlegeforskriften, avtalen mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske legeforening og i avtalene mellom fastlege og kommunen, når det gjelder å sikre nødvendig kapasitet til allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Det understrekes at kommunen, innenfor rammene i avtalen mellom KS og Den norske legeforening, pkt 15, jf. pkt 12, kan pålegge legene inntil 7, 5 timer offentlig legearbeid ved fulltids stilling. Tilskudd til kommuner som benytter NOKLUS Stortinget har i statsbudsjettet for 2007 bevilget et øremerket tilskudd på 4 mill. for å stimulere kommunene til å benytte seg av NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus). Dårlig laboratoriekvalitet påfører tjenestene store kostnader og dårlig kvalitet på tjenestene. Deltakelse i NOKLUS vil gi et bedre diagnostisk verktøy, redusere antallet unødige konsultasjoner og henvisninger til spesialisthelsetjenesten og minsker risikoen for feilbehandling. God kunnskap knyttet til kvalitetssikring og kvalitetskontroll av laboratorieprøver er viktig for god kvalitet ved sykehjemmene. Fordelingen av stimuleringstilskuddet vil innebære at det over en 4 års Side 3

27 periode tilbys gratis deltakelse til alle sykehjem som per i dag ikke deltar. NOKLUS vil sende ut eget informasjonsskriv til kommunene. Nasjonalt helsenett I St. meld. nr. 25 ( ) vektlegges behovet for å styrke infrastrukturen rundt sykehjemslegen for å bedre kvaliteten på legetjenester. I tillegg til økt satsning på kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus, bør den enkelte kommune vurdere å knytte sine sykehjem til Norsk helsenett. Dette vil gi mulighet for nettbasert overføring av epikriser og henvisninger, rask oppdatert informasjonsutveksling med hensyn til administrasjon av legemidler og oppfølging av prøvesvar, samt mulighet for nettbasert veiledning og beslutningsstøtte. KOSTRA indikator For å legge til rette for sammenligning mellom kommunene og for å følge utviklingen i legetjenestene over tid er "Legeårsverk pr institusjonsplass" i KOSTRA innført som kvalitetsindikator fra sommeren Spørsmål knyttet til rundskrivet kan rettes til Helse- og omsorgsdepartementet v/rådgiver Kristin Løkke, tlf Med vennlig hilsen Andreas Disen ekspedisjonssjef e.f Anne-Cathrine Haug Jørgensen Avdelingsdirektør Kopi: Statens helsetilsyn Sosial- og helsedirektoratet Side 4