SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : : G21 &26

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : G21 &26 : H P Torvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og sosial /08 Bystyret NORMERING AV LEGETJENESTER I SYKEHJEM I SANDNES Saken gjelder Helse og omsorgsdepartementet har bedt om at kommunene fastsetter sin egen norm for legetjenester i sykehjem basert på faglige vurderinger. Norm for legetjenester i sykehjem i Sandnes presenteres i denne saken. Bakgrunn I St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og i St. prp. nr. 1 ( ) viser regjeringen til flere tiltak for å styrke det allmennmedisinske tilbudet til beboere i sykehjem. En styrking av legetjenestene er nødvendig av flere årsaker. For det første har sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ ( lindrende) behandling større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem. En nasjonal kartlegging av legetjenester i sykehjem i 2005 utført av Sosial- og helsedirektoratet, viser at mange kommuner har en legedekning som ikke innfrir de kravene som stilles til god kvalitet. Det er bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem er for lav. For å legge til rette for en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, og som et foreløpig anslag mener Helseog omsorgsdepartementet det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i perioden 2005 til Lokal norm for legetjenesten i sykehjem Kommunene er etter kommunehelsetjenesteloven 1-1 ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. I sykehjem er kommunen forpliktet til å ha en organisert legetjeneste, jf. forskrift for sykehjem og bolig med heldøgns omsorg og pleie 2-1 første ledd. Etter sykehjemsforskriften 2-1 annet ledd skal sykehjemmet være innrettet på en eller flere ulike oppgaver, herunder medisinsk rehabilitering, avlastning, permanente opphold, dagopphold, nattopphold og terminalpleie. Hva som er forsvarlig antall legetimer i sykehjem vil variere etter pasientenes behov, og hvordan tjenestetilbudet i kommunen for øvrig er organisert og dimensjonert. Generelt sett er det imidlertid grunn til å påpeke at legetjenesten i sykehjem skal sørge for at det bl.a. utføres: god medisinsk behandling ved akutt og langvarig sykdom god utreding og observasjon av beboerne på kort- og langtidsopphold forsvarlig medisinering et godt samarbeid med fastlegen, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten god kommunikasjon med pårørende og det øvrige personalet I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide skriftlig nedfelte prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre Side 1 av 6

2 gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Verken Sosial- og helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet har tallfestet noen konkret norm for legetjenesten i sykehjem. Det har derimot både Den norske legeforening (Dnlf) og Allmennpraktiserende legers forening (Aplf) gjort. Dnlf sin anbefaling er fra august 2007, mens APLF sin er fra Kommunene kan sikre legeressurser til allmennmedisinsk offentlig arbeid enten gjennom den individuelle fastlegeavtalen eller ved avtale med/ansettelse av andre leger. I St. meld. nr. 25 ( ) vektlegges behovet for å styrke infrastrukturen rundt sykehjemslegen for å bedre kvaliteten på legetjenester. I tillegg til økt satsning på kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus, bør den enkelte kommune vurdere å knytte sine sykehjem til Norsk helsenett. Dette vil gi mulighet for nettbasert overføring av epikriser og henvisninger, rask oppdatert informasjonsutveksling med hensyn til administrasjon av legemidler og oppfølging av prøvesvar, samt mulighet for nettbasert veiledning og beslutningsstøtte. Tabell: Antall legetimer pr uke pr. pasientplass ulike alternativ. (i parantesen: antall pasienter pr. lege i full stilling). Tabellen skiller på ulike typer sykehjemsplasser med ulik dekning * Kostra skiller ikke mellom ulike pasientgrupper og operer bare med et gjennomsnittstall for alle sykehjemspasienter. Gj snitt ASSS kommuner 0,31. Gj snitt i Rogaland 0,29. Gj snitt alle kommuner i landet 0,28. (Full kurativ legeuke er satt til 30 timer) Dagens situasjon i Sandnes Reell Sandnes jan 08 Foreslått norm for Sandnes 2010 Kategori sykehjemplass Anbef. DNLF Stavanger Kostra 2007 okt * Langtid 0,33 (90) 0,28 (105) 0,5 (60) 0,33 (90) 0,31( 97) Korttid 1,5 (20) 0,28(105) 1 (30) 1,5 (20) Rehabilitering 3 (10) 0,26(112) 1 (30) 3 (10) Demente med adferdsproblemer 0,5 (60) 1 (30) 0,5 (60) Palliativ omsorg/terminalomsorg 5 (6) 1,75 ( 17) 2,5 (12) 5 (6) Intermediæravdeling 3 (10) 1,5 (20) 3 (10) Det er flere faktorer enn legetimer/beboer/uke som er med på å bestemme hvor godt legetjenestene fungerer. Hvor effektiv hver legetime er bestemmes av faktorer som bl.a. kontorforhold og legenes arbeidsredskaper (journalsystemer, mulighet for kommunikasjon med samarbeidende instanser og evt. mulighetene for skrivehjelp). Det er en del forskjeller i arbeidsmåten ved de forskjellige sykehjemsavdelinger, mye pga ulike lokale forhold. Personalet ved hver avdeling har funnet sin egen måte å fungere sammen med sykehjemslegen på. Høsten 2007 ble det derfor gjennomført en kartlegging av arbeidsmetoder/arbeidsbetingelser for legene ved kommunens sykehjemsavdelinger for å se på evt. likhet og forskjeller mellom avdelingene og for å kunne bidra til å få en likest mulig og best mulig arbeidsgang ved hver avdeling. Undersøkelsen ble besvart av sykehjemmenes avdelingsledere og leger. Sammenfattet viste denne at: Kontorforhold: Legen hadde adgang til kontorplass (delt med andre, f eks avdelingsleder) ved 8 av 15 sykehjemsavdelinger. Ved ytterlige 3 avdelinger kunne legen benytte egen dataarbeidsstasjon ved siden av hovedstasjonen på vaktrommet, dog ikke avskjermet fra dette. Side 2 av 6

3 Det var eget undersøkelsesrom kun ved 1 sykehjemsavdeling, dvs. at pasientundersøkelsene så å si i sin helhet ble foretatt på pasientenes rom. Siden nesten alle pasienter nå har enerom ble ikke dette oppfattet som noe stort problem i det daglige legearbeid. Datautstyr: Omsorgtjenesten bruker Profil som dokumentasjonssystem. Dette er et omfattende system for administrasjon og dokumentasjon som erstatter tidligere systemer, både elektroniske og papirbaserte. Systemet er i utgangspunktet primært ikke laget for legetjenesten og mangler noe av den funksjonalitet som leger ønsker. Undersøkelsen viste at systemet har fungert lite tilfredsstillende for legetjenestens del. Profil har kun blitt brukt til deler av journalarbeidet. På de fleste sykehjem brukes fortsatt deler av det gamle papirjournalsystemet. Laboratorieark, epikriser/rapporter, medisinkort og lignende oppbevares i pasientpermer, parallelt med dokumentasjonssystemet for å unngå at en mister oversikten over behandling/oppfølgning av pasientene. Slik verktøyet fungerer nå er det en klar ineffektivitetsfaktor i arbeidet. Profil har nylig utarbeidet en modul som er mer tilpasset legens behov. Omsorgstjenesten har på bakgrunn av dette startet et forsøk med å prøve ut WinMed som er allmennlegenes journalsystem i Sandnes, ved en av kommunens sykehjemsavdelinger for å se om dette vil fungerer bedre i det praktiske arbeidet. Evaluering av dette og ny modul fra Profil vil bli foretatt i løpet av våren Oppgraderting av journalsystemet vil uansett være nødvendig for å bedre kvaliteten på legetjenesten. Skrivehjelp Merkantile ressurser ved sykehjemmene har blitt bygget ned de siste årene. Skrivehjelp finnes kun i begrenset grad ved 2 av sykehjemmene. Moderne journalsystemer er lagt opp slik at legene i stor grad skriver journalnotatene og gjør de aller fleste journaltekniske operasjoner selv. Slik bør det også være. En del av journalarbeidet består av mer omfattende innkomstnotater, vurdering av årsundersøkelser og lengre henvisninger til 2. linjetjenesten. Det er viktig å ha funksjonelle dataprogram som utnytter legeressursene slik at tiden foran tastaturet blir effektivt utnyttet. Oppkobling til Helsenett Det er regjeringens uttalte målsetting at alle deler av helsetjenesten i løpet av kort tid skal kobles sammen i et landsdekkende helsenett. Dette nettet er operativt nå og de aller fleste legekontor er knyttet opp mot Norsk Helsenett. Det lagt frem forslag om at tilknytningen for leger skal bli obligatorisk fra Liknende føringer vil sannsynligvis komme for alle aktører i helsetjenesten. Utgiftene ved oppkobling og drift av nettet blir pålagt den enkelte bruker. Fordelene ved oppkobling til Norsk helsenett er mange. Epikriser/rapporter og laboratoriesvar kan da mottas elektronisk og legges automatisk inn i mottakers journalsystem. Rekvirering av Laboratorieundersøkelser og henvisninger kan også skje elektronisk. En oppkobling mot helsenett vil effektivisere legearbeidet markant, gi sikrere håndtering av journalopplysninger og minske tilleggsarbeidene for legens hjelpepersonell. Undersøkelsen viste at det i snitt medgår anslagsvis 1,5 sykepleietime/uke for å skrive inn/oppdatere journalopplysninger. En evt. oppkobling kan sannsynligvis gjøres via et felles kommunal aksesspunkt. Mange kommuner er i gang med pilotprosjekt med oppkobling til Helsenettet. Sandnes kommune har nylig startet et prosjekt som omhandler elektronisk kommunikasjon mellom kommunehelsetjenesten og legekontor. Dette er en del av et større nasjonalt prosjekt, ELIN-k (Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene) Side 3 av 6

4 Laboratorietjenester Undersøkelsen viste at de enkelte sykehjemsavdelinger gjør de fleste aktuelle, enkle laboratorieundersøkelser selv. Det er behov for å standardisere og utvide dette prøverepertoaret noe. Dette vil føre til relativt beskjedne økonomiske utlegg og vil heve kvaliteten på legetjenesten. Alle sykehjem har mulighet til å få ta/sende inn mer omfattende laboratorieprøver min. 1 gang/uke. Ved noen sykehjem kan dette skje 2 gg/uke og ved de 2 største er det muligheter for dette alle hverdager. Arbeidsformer Legene har 1 fast dag de er på sykehjemmet. Ved 2 avdelinger har man tilgang til lege to av ukens dager. Dette oppfattes ikke som problematisk da samtlige avdelinger har mulighet til å ta telefonisk kontakt med sin sykehjemslege på dagtid utenom de faste legedagene for å få avklart problemstillinger som haster. Legetjenester jan 2008 I Sandnes brukes plassene fleksibelt til langtidsopphold, rullerende opphold, korttidseller rehabiliteringsopphold. Hovedtyngden av plassene brukes til langtidsopphold og det er en målsetting at 20 % av plassene skal brukes til rullerende-, kortids, eller treningsopphold. Plassene ved Riskatun er definert som rehabiliteringsplasser og lindrende enhet ved Åse har 7 plasser. Det er avdelinger for personer med demens i alle distrikt. Alle demensavdelinger har enkeltbrukere med utagerende adferd nesten til enhver tid. Kostratall 2006 viser at Sandnes bruker 0,24 timer per beboer per uke, mens gjennomsnitt for norske kommuner er 0,31. Forskjellen utgjør omtrent 4 min per beboer per uke. Sandnes ble tilført ½ legeårsverk fra jan 2008 til legetjeneste i sykehjem, samtidig som det ble etablert 23 nye sykehjemsplasser. Dette gjør at Sandnes per har 0,28 timer per beboer per uke. Lindrende enhet på Åse ble startet opp med 7 plasser og 40% legestilling fra desember Personer som bor i bokollektiv og bofelleskap kan være like syke og trenge like mye legehjelp som pasienter i sykehjemsavdelinger, disse personene skal etter lov og forskrift få sin medisinske oppfølging av fastlegene. Dette fordi de defineres å bo i egne hjem, og de faller således utenfor i denne saksutredningen. På nasjonalt hold drøftes det om også disse boformer skal tilbys en egen legetjeneste på linje med sykehjemsavdelingene. Det vil kreve endringer i lov og forskrift. Legens oppgaver Legens oppgaver består av følgende elementer: 1. Pasientrettet virksomhet mens legen er på sykehjemmet 2. Pasientrettet arbeid på dagtid, mens legen ikke er på sykehjemmet 3. Systemrettet virksomhet mens legen er på sykehjemmet 4. Pasientrettet arbeid etter vanlig arbeidstid. Ad 1og 2. De to førstnevnte oppgaver utgjør bundet arbeidstid. I praksis går idag nesten all tid til pasientrettet virksomhet, inklusiv samtaler med pårørende. Legene er omtrent 2/3 ¾ av sin arbeidstid på selve sykehjemmet resten er til telefonrådgivning og annet nødvendig oppfølgingsarbeid i samarbeid med sykepleierne på andre ukedager. Ad 2. Pasientrettet arbeid når legen ikke er på sykehjemmet gjøres stort sett per telefon. Denne formen for praksis innebærer stort ansvar for personalet på avdelingen, og i dag er det fare for utilstrekkelig oppfølgning av legen med evt. unødige innleggelser på sykehus, eller for lang tid før det settes i gang nødvendige tiltak. Spesielt gjelder det pasienter som har behov for hyppig oppfølging. Dette er typisk for pasienter på spesialavdelinger, og delvis for pasienter på korttidsavdelinger. Den foreslåtte normen tar høyde for det, med en større legefaktor. Side 4 av 6

5 Fordi det ikke er et felles journalsystem for pasienten (mht. fastlege, legevakt, sykehjem og sykehus) har legen på sykehjemmet ofte ikke tilgang til oppdaterte opplysninger og mye tid brukes for å skaffe den nødvendige informasjon. Ad 3 Systemrettede oppgaver som utgjør sykehjemslegens kvalitetsforbedrende arbeid som kontroll med medikamenthåndtering, infeksjonskontrollprogram, avvikshåndtering, intern undervisning, dokumentasjon / journalansvar er oppgaver som kan forbedres på mange sykehjem. Ad 4: Pasientrettet arbeid etter vanlig arbeidstid er en vesentlig funksjon for å sikre god kvalitet i tjenesten og kontinuitet i pasientoppfølgingen. Avdelinger, eller pasienter som har behov for tett oppfølging er helt avhengige av at legen er tilgjengelig også etter vanlig arbeidstid. Dette er et av de viktigste elementer i en risiko- og behovsvurdering for legetjenester i sykehjem. Denne funksjonen kan delvis ivaretas av legevakten. Erfaringen er at endel sykehjemsleger er innom sykehjemmet utover arbeidsavtalen for å dekke dette behov Forslag til normering av sykehjemslegetjenesten SINTEF Helse gjennomførte i 2004 en undersøkelse om kvalitet i sykehjem for Norsk sykepleierforbund, Den norske legeforening og Fagforbundet. Basert på deres rapport har den norske legeforening fremmet normtall for legedekningen i sykehjem. Vi har også sett på normtall fra sykehjemmene i Stavanger og Trondheim som har forskjellige grad av legedekning på ulike sykehjem. Det vil være ønskelig å bruke de anbefalte normer fra legeforeningen for lang- og korttidspasienter og med en justering for spesialavdelingene. For de små sykehjem blir stillingsstørrelsene muligens i laveste laget, fordi de systemrettede oppgaver tar mye tid (omtrent som for store sykehjem), og de brukerrettede oppgaver øker forholdsmessig, i tillegg til at det er større sjanse for at nye hendelser oppstår mens legen ikke er tilstede (pga. liten stillingsstørrelse og dermed lite tilstedetid). Kompetansekravene øker. Dette medfører også at legene må kunne sette av nok tid til kompetanseøkning. Dette utgjør sannsynlig en arbeidsuke i året for de i små stillinger, og to uker i året for leger med større stillinger. I tillegg kommer internundervisning i sykehjemmet. Oversikt over dagens bemannings situasjon på sykehjemmene i Sandnes per og forslag til legebemanning fra Dnlf : Legetimer timetall (pr. etter uke ) Sykehjem Legetimer Antall Institusjons foreslått lokal foreslått (pr. uke) pasienter type * norm norm-dnlf) Lura ,5 5 Lura ,5 5 Lura ,5 8 Riska ,5 Riskatun 4 15 Rehab Rovik grønn Rovik rød Rovik blå Lunde blå 2, ,5 Lunde rød ,5 Lunde grønn 2, ,5 Åse 2.etg somatisk Side 5 av 6

6 Åse 2 etg skjermet ,5 8 Åse 3 etg somatisk Åse 3 etg skjermet ,5 8 Åse Åse -LE 15 7 Lindrende enhet 17,5 35 Austrått 3 9 5,5 5 Byhagen Byhagen Totalt ,5 * blankt betyr vanlig sykehjem ( langtidsplasser inkl demenspasienter)hvor en tilstreber 20 % kortids- og rullerende plasser. Dagens beregningsnorm for legetimer ved sykehjem med langtidsplasser er 1 legetime per uke per 5 beboere. Dette er minimumstall som ikke har kalkulert inn at det er behov for mer aktive legetjenester på sykehjem ut over ivaretakelse av lovpålagte plikter. Sandnes har begynt å øke legedekningen ved de ulike sykehjem slik at noen avdelinger har noe bedre dekning enn andre. I framtiden kan det bli aktuelt med egne sykehjemsleger i full eller store stillingsstørrelser. Hittil har vi satset på å ansette fastleger med interesse for sykehjems medisin. Engasjerte allmennleger er gode sykehjemsleger på basis av sin breddekompetanse og at de har mye erfaring med eldre også gjennom sin fastlegepraksis. Det er behov for at kommunen avsetter midler til å vedlikeholde / øke kompetansen innenfor eldremedisin / geriatri. Sykehjemsbeboere har generelt store, medisinske behov, og det er stort behov for en mer aktiv utrednings-, behandlings- og rehabiliteringsinnsats på sykehjemmene. Ved mer aktive avdelinger med korttidsplasser, utredningsplasser, rehabiliterings- og behandlingsplasser er legebehovet vesentlig høyere enn ved langtidsavdelingene. Den medisinske kompetansen blir stadig viktigere samtidig som pasientene ved sykehjemmene stadig blir sykere og sykere. Alt dette medfører at det er behov for en vesentlig styrking av legetjenesten i sykehjem. ( Det vises også til avsnittet Bakgrunn på side 1. i saken) Vedtas forslaget til lokal norm i Sandnes vil det bety en økning i timeverk fra 84 til 172,5 per uke. Rådmannen foreslår at denne norm nås per Det vil da være behov for å øke legearbeidstiden i sykehjem med 88,5 timer per uke. Dette tilsvarer omtrent 2,5 årsverk. Rådmannen foreslår å øke legedekningen med 1 årsverk i 2009, 1 årsverk i 2010 samt ½ årsverk fra I tillegg vil det være behov for kompetansemidler for kunnskapsoppdatering og faglige nettverksmøter regionalt. Forslag til VEDTAK: 1. Bystyret vedtar følgende norm for legetjenester i sykehjem : Langtidplasser 0,5 timer per pasient per uke Kortidsplasser / rullerende opphold/ rehabilitering : 1 time per pasient per uke Demente med betydelige adferdsavvik : 1 time per pasient per uke Intermediær avdeling : vurderes når slik avdeling opprettes Lindrende enhet: 2,5 timer per pasient per uke. 2. Økningen i årsverk søkes innarbeidet i kommende økonomiplaner. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes Rådmann Elin Selvikvåg Kommunaldirektør Side 6 av 6