PULTEPOSTEN. April nr. 147 VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE OG PÅSKESPILL I ST. PAUL KIRKE FREDAG 3. APRIL KL 11:30

Transkript

1 PULTEPOSTEN SKOLEAVIS AV OG FOR ST. PAUL SKOLE April nr. 147 VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE OG PÅSKESPILL I ST. PAUL KIRKE FREDAG 3. APRIL KL 11:30

2 Gode venner! Flere ganger i måneden må jeg svare på ulike skjema og undersøkelser. Ofte er et av de første spørsmålene om den virksomheten jeg er leder av, tilhører offentlig eller privat sektor. Jeg er ikke sikker på om jeg alltid klarer å være konsekvent; noen ganger krysser jeg for offentlig, andre ganger privat. Grensene mellom privat og offentlig er ikke entydige. Noen låser begrepet offentlig kun til eierskapet det statlige eller kommunale myndigheter eier, er offentlig alt annet regnes som privat. Ut fra en slik definisjon er St. Paul skole privat. Det er imidlertid like mulig å si at det offentlige er det som er åpent, tilgjengelig og rettet mot allmennheten, publikum som feiring av 17. mai eller at Brann vinner gull. Da er St. Paul en offentlig skole. Mye kan sies om Den katolske kirke, men å kalle den privat er neppe den mest naturlige betegnelse. De aller fleste av våre - på verdensbasis - over utdanningsinstitusjoner, oppfatter seg heller ikke som spesielt private vi er ment for alle de elever som ønsker å ta imot vårt tilbud. Vi legger da også våre læreplaner og de fleste bestemmelser tett opp til de statlige skolene i de ulike land vi arbeider. Vi har intet imot verken åpenhet eller tilsyn. Friskolene blir mye tettere fulgt opp av staten enn kommunale skoler og det er helt greit. Hos oss hadde vi tilsyn med skolepengene sist høst, og nå er vi midt i et tungt, nasjonalt tilsyn om hvordan vi inndeler elever i grupper og klasser. Slike tilsyn er med på å skjerpe oss og derfor godt for vår utvikling. At det ellers er orden på statlige tilskudd og skolenes økonomi, er grunnleggende og underlagt fortløpende kontroll. Er der da noen forskjell på hvem som eier skolen? Stat? Kommune? Kirke? Enkeltpersoner? Aksjeselskaper??? Ja, det er det faktisk. Selv politikerne diskuterer hva som er det beste eierskapet, men begrenser oftest spørsmålet til om det er kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig eierskap som er det beste. I England har de en helt annen tilnærming til spørsmålet om skoler er offentlige eller ikke-offentlige. Det er ikke formelt eierskap, men måten skolen drives på som er avgjørende. I begrepet maintained schools er der skoler av mange slag og med ulike eierskap, men de har grunnleggende felles læreplaner og bestemmelser om hvordan skolene skal drives. Blant disse er der godt og vel katolske skoler. De mottar 100 % statlig tilskudd til driften og 85 % tilskudd til bygninger. Der er ikke skolepenger. Andre religiøse grupper og institusjoner har også skoler, men alle med krav om åpenhet, faglighet, skikkelighet og tilsyn. På den annen side har England også en del rene private skoler, blant dem 200 katolske skoler. De får ingen tilskudd fra myndighetene og de gjør som de vil. Når et av regjeringspartiene på siste landsmøte her i Bergen fatter vedtak om å forby private skoler, bygger det på to feilslutninger. Først og fremst er det gammel-sosialistisk romantikk om at bare eierskapet er under kontroll - så er alt bra. Feil! Eierskap er ikke garanti for noe som helst! Der er nok av triste eksempler på kommunal eller statlig virksomhet med uholdbar kvalitet - som der også er dårlige private tiltak. Forskjellen er bare at en privat virksomhet som ikke holder mål, hurtigere blir nedlagt. Verre er en grunnleggende mangel på forståelse for hva som er viktig for mennesker; Mennesket lever ikke av brød PULTEPOSTEN 2 APRIL 2009 alene (Matt/Luk 4,4). Ethvert godt liv krever en måte å oppleve livet og verden på, en livsanskuelse, eller som i menneskerettskonvensjonen (EMK-1, Art. 2) religiøs og filosofisk overbevisning. Stimulert også av feil og tåpeligheter, hvor heller ikke vår egen Kirke er uten skyld, har religiøs tro kommet i miskreditt hos mange moderne mennesker. Følgen er at religion forsøkes presses inn i et lukket, privat rom hvor religion gjøres mer personlig enn sex. Vi er ikke der! For de fleste mennesker i verden er religiøs overbevisning en levende del av deres livsgrunnlag. Modernisters forsøk på å avfeie religion som uvesentlig, er det samme som å melde seg ut av dialog med mesteparten av verdens befolkning. Dialog er åpent å gi uttrykk for egne synspunkt og evne og vilje til å lytte og forøke å forstå andres synspunkt. Man kan ha mang en hyggelig prat med andre om løst og fast, men å håpe at dette fører fram til fred i verden, er i det minste naivt. Skal man må få til interkulturell dialog, må man ta på alvor det som er alvorlig for de ulike mennesker. Nettopp her har skoler med et forankret, religiøst grunnlag en fordel. Katolske skoler har selvsagt en primæroppgave i å støtte foreldre i oppdragelsen av sine barn som medlemmer av Kirken. Men katolske skoler har også en viktig samfunnsmessig funksjon for å fremme gjensidig forståelse og respekt mellom mennesker med ulike livsanskuelser. Derfor er det da ikke noe ideal at alle elever ved katolske skoler skal være medlemmer av menigheten, selv om et godt antall katolske elever gjør tydeligheten av vår skole enklere. REKTORS SIDE I Irland, hvor det nesten ikke finnes barneskoler i offentlig eie, de aller fleste skolene er katolske, ønsker Kirken å overføre et antall av sine skoler til myndighetene, da det er feil om noen tvinges til å gå på en spesiell skole, selv om den er katolsk. Staten sier nølende ja til en slik overføring. Problemet er at foreldrene og lokale myndigheter oftest setter seg imot. Labour-regjeringen i England har vist forståelse for troens verdi i skolen, se deres dokument Faith in the system på Download/FaithInTheSystem.pdf Når katolske skoler jevnt over har et godt renommé, er det ikke minst fordi folk vet hva vi står for. Som en muslimsk far sa til meg: Jeg vet hva dere står for og er enig i det meste. Det jeg er uenig i, skal jeg alltid klare å plukke av når gutten kommer hjem. Uten forståelse og respekt for religiøse verdier og de store religioners betydning, vil utviklingen av verden komme i en blindgate. Samtidig må vi som er religiøse, ha åpenhet for at vår sannhet ikke deles av alle andre. Å slå religiøse skrifter i hodet på hverandre, er meningsløs idrett utenfor de innvidde. Jeg ser frem til feiringen av påske, Jesu oppstandelse som sier oss at livet er sterkere døden. R E D A K S J O N St. Paul skole - Christies gt BERGEN Tlf: Epost: pulteposten@stpaul.no Vi gjør oppmerksom på at Pulteposten i sin helhet også publiseres på skolens internettside PULTEPOSTEN 3 APRIL 2009

3 SKOLEPRESTENS SIDE Det er mange ting som minner oss om påsken. Det kan være blomster, påskeharen, påskebålet, påskelammet, men også påskeegget. En høne sitter på eggene sine i flere uker til endelig en kylling kryper ut av egget. Et egg betyr nytt liv. Det er også det vi feirer i påsken. For i påsken stod Jesus opp fra de døde. Et påskeegg som vi maler og pynter, og så gjemmer i hagen eller huset, eller gir til kjære mennesker som påskegave, må være tomt. Før man kan male et påskeegg, må man stikke to hull i egget, ett oppe og ett nede. Så må man blåse innholdet ut. Det kreves litt anstrengelse. Påskeegget er tomt. Også Jesu grav var tom da kvinnene kom til graven påskemorgenen. Der møtte de en engel som sa til dem: Jesus, den korsfestede, som dere søker, er ikke her. Han er oppstått fra de døde. Tekst: Inger Hagerup Tegninger: Julia og Felix 4. klasse Det tomme påskeegget viser altså til den tomme graven, og står så som tegn på liv. I sin lidelse, død og oppstandelse har Jesus Kristus gitt oss håp om nytt og evig liv. Det er det som vi feirer i påsken, og som påskeegget står for. Så ønsker jeg alle en fredfull Hellig Uke, en gledelig påskefest og en god ferie! PULTEPOSTEN 4 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 5 APRIL 2009

4 PULTEPOSTEN 6 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 7 APRIL 2009

5 PULTEPOSTEN 8 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 9 APRIL 2009

6 INTERVJU I fjerde klasse har vi arbeidet litt med intervju-sjangeren. Elevene har jobbet i grupper.. To-tre-fire journalister har samarbeidet om tema og spørsmål. Gruppen har så valgt et intervju-objekt. Tema: Hvordan er det å være fjerdeklassing? Julia er blitt intervjuet av Andy og Adrian. Hvordan er det å være fjerdeklassing? - Det er kult, og jeg føler meg større. Hvem pleier du å leke med i friminuttene? - Jeg pleier å være med Sunniva, Julie, Nadia, Selma, Sara Maria og Nhu. Gleder du deg til femte klasse? - Ja, det gjør jeg. Er det vanskelig å være i 4. klasse? - Nei. Erik er intervjuet av Tomas, Sara Maria, Athithan og Eden. Hva skal du gjøre i påskeferien? - Jeg skal være hjemme og kose meg. Skal du spise snop? - Det skal jeg helt sikkert. Hva synes du er gøy med påsken? - Vi får fri fra skolen! Hva liker du med ferie? - Jeg gjør gøye ting. Skal du treffe noen i påskeferien? - Jeg skal være sammen med mamma, pappa og André, broren min. Etter påske er vi med farmor og farfar. Nam er intervjuet av Nadia, Peter og Joseph. Er det spennende å være fjerdeklassing? - Ja, fordi jeg får mange venner. Hva er yndlingsfaget ditt? - Det er engelsk, for det vil jeg lære. Hvem er dine beste venner? - Det er An Viet og Joseph. Hvordan er det å være fjerdeklassing? - Det er gøy fordi jeg kan spille fotball. Hvem er din yndlingslærer? - Det er Silje, fordi hun er streng. Hva liker du med skolen? - Jeg liker friminuttene, og gym. Vil du skifte til femte klasse? - Ja, det vil jeg, for da kan jeg gå ut på gatetunet. Liker du skolen? - Ja, jeg liker skolen fordi jeg lærer mer. Synes du oppgavene dine er lette? - Ja, de er enkle fordi de er gøye! Peter er blitt intervjuet av Erik, Nam og Nhu. Hva synes du om å gå i 4. klasse? - Jeg synes det er gøy fordi det er bare en klasse igjen før femte. Hva gjør du i friminuttene? - Jeg leker alt mulig rart og gjør noen stunts. Hva er yndlingsfaget ditt? - Jeg synes matte er gøy, for jeg er kommet så langt. Gleder du deg til å begynne i femte klasse? - Ja, for da går jeg på mellomtrinnet. Trives du på skolen? - Ja, det gjør jeg. Hva liker du å se på TV? - Jeg liker å se voldsomme filmer. Hva ville du sagt til dem som skal begynne i fjerde klasse? - Hei, undermåler! Er du en stjerneelev? - Nei, det kan du skrive opp! Har du det gøy i friminuttene med vennene dine? - Ja, jeg har det morsomt, og jeg leker mye! PULTEPOSTEN 10 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 11 APRIL 2009

7 Sunniva er intervjuet av Julia, Felix og Sangeethan. Hvordan var det å begynne i fjerde klasse? - Det var veldig morsomt! Hvordan er det å være fjerdeklassing? - Det er morsomt fordi jeg gleder meg til å begynne i femte klasse. Hvem liker du å være med? - Jeg liker å være med Julia. Hvordan trives du på skolen? - Jeg trives veldig bra, siden det er masse hyggelige folk her. Hvilket fag liker du best? - Jeg liker best kunst og håndverk. Kjeder du deg på skolen? - Jeg kjeder meg av og til. Hva pleier du å gjøre i friminuttene? - Jeg pleier å gå med Julia. Går du på SFO? - Nei, det gjør jeg ikke. Hadde du hatt lyst til å begynne på SFO? - Ja, det hadde jeg, for da kan jeg ta meg litt bedre tid. Trives du med lærerne? - Det gjør jeg, fordi alle er så hyggelige. Hvordan trives du? - Jeg trives godt!! Vi sier takk til Sunniva for intervjuet! Emma, Maria og An Viet intervjuer Sangeethan om påskeferien, og her får du se hva som skjer! Skal du reise bort i påskeferien? - Nei, jeg skal bare være i Bergen. Hvem skal du være med? - Jeg skal være med venner. Synes du det høres gøy ut å dra til et fremmed land? - Vel. Ikke alle land. Hva tenker du når du hører påskeferie? - At det er gøy å reise, men jeg vil ikke nå. Hvor pleier du å dra? - Vi pleier å reise til Danmark. Skal du gjøre noe morsomt i ferien? - Jeg skal tulle med foreldrene mine, og dra på besøk til familien. Takk for et nydelig intervju med Sangeethan! Felix er intervjuet av Ella, Victor og Sunniva. Hvordan er det å være fjerdeklassing? - Det er morsomt, for da er man større. Hva heter bestevennen din? - Han heter Erik. Liker du å gå i kirken? - Ja, jeg liker det. Hva er yndlingsfagene dine? - Det er matte og engelsk. Hvor lenge har du gått i klassen? - Jeg har vært i denne klassen på St. Paul i tre og et halvt år. Når ble du født? - Jeg ble født 18. juni Gruer du deg til å begynne i femte klasse? - Nei, nei, nei, nei! Nhu er intervjuet av Selma, Jan-Luis, An Thien og Christian. Har du noen planer for påskeferien? - Jeg skal lære å danse, og så skal jeg være sammen med familien. Hva liker du å gjøre når du har ferie? - Jeg liker å se på TV. Kan du nevne noe du liker å spise i påsken? - Jeg liker å spise snop, særlig seige damer. Hvem liker du å være med i påskeferien? - Jeg liker å være sammen med familien min; mamma, pappa og Huy. Jeg gleder meg til påske, for da har mamma og pappa fri. PULTEPOSTEN 12 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 13 APRIL 2009

8 BOK OG SPILL O M S L A G 7. klasse har laget fiktive omslag til bøker og spill. Det er sikkert mange som hadde hoppet på og kjøpt disse spennende produktene dersom de sto i butikkhyllene! Av Hans Christian Av Maria Amalie Av Kaja og Katharina Av Farha PULTEPOSTEN 14 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 15 APRIL 2009

9 MATTEDAG MELLOMTRINNET Av Tiril og Jonathan - 5. klasse Mattedagen begynte ca: kl 11:30. Total poengsum på de forskjellige gruppene er utrolig. 1., 2. og 3. plass fikk 82, 79 og 64 poeng. Det er greit, men neste gruppe fikk 45 poeng!!! Og ned til 28! Vi hadde det kjempegøy med oppgavene, selv om noen ikke fikk det så bra til, og at noen fikk hodepine og ble kvalme (på grunn av for mye MATTE ). Det var mange aktiviteter. En av disse var å hive en stein inn i en tegnet pyramide og kunne komme på 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 eller 10. Truls var sjefen for denne aktiviteten. På 1, 2, 3 kunne du få 2 poeng. På 4, 5, 6 kunne du få 4 poeng, og på 7, 8 og 9 kunne du få 6 poeng, men på 10 fikk du 10 poeng. Det var spørsmål på hvert nummer, og på nr. 10 var det vanskeligste. Men noen syntes at 10 var det letteste. En annen aktivitet var å trille terninger og skrive det ned på et matte ark som vi hadde fått av Jorun. Der var mange heldige og noen ikke fullt så heldige. Et annet sted hadde Kari Anne om måling, vekt og tipping. Og vi hadde data-test med Eva. På middels måtte du ha 200 poeng PULTEPOSTEN 16 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 17 APRIL 2009

10 Enhver hjelper kan få noe godt ut av det Av Theresa og Thuy Trang klasse 8a Vi møter en trett Thu (13) utenfor klasserommet hennes på Løvås skole. Hun viser oss veien til lærersenteret, som også er bibliotek og datarom, der vi skal intervjue henne. Hun ble ministrant fordi moren tvang henne, men etter hvert ble hun glad i å tjene Gud, så hun angrer ikke at hun ble en hjelper. Hun føler seg glad og lettet når hun står oppe ved alteret og feirer messen med presten. Hvorfor har dere på dere så rare kjoler i messen? Det er ikke kjoler! Det er MINISTRANTDRAKTENE våre! De er MYE finere enn de gamle. De var røde, våre er svarte. Svart er best! Sier en bestemt Thu. De har faktisk også navn, de heter Tallar og Rochette, tilføyer Thu. Nå nettopp har vi fått dusker. Det var biskopen som innførte det igjen. Duskene er et system som gjør at presten kan finne ut hvem som er mest erfaren. De er også våre ranker. Svart er for nybegynnere, lilla og rød er for de som kan mer, blå er for de som er ganske gode, grønn er for dem som kan alt, sølv er for lederne for de forskjellige nasjonalitetene og gull er for Thuc som er hovedleder til alle ministranter i St. Paul menighet, og for den gamle lederen som har gått av stillingen. PULTEPOSTEN 18 APRIL 2009 Før vi får stilt neste spørsmål kommer det en haug med bråkete 5. klassinger som ikke vet hva de skal gjøre. De vimser rundt og slår på dataene, så Thuy Trang måtte rope ut neste spørsmål. Hva gjør dere i messen? Vi hjelper presten med å feire messen. Vi har forskjellige oppgaver i messen. For eksempel: Holde Misale (messeboken) for presten. Holde lys, røkelse og skip (det er der røkelsen ligger oppi) under evangeliet. Og hvert år har vi NM, der vi konkurrerer med andre ministrantlag i Norge for å se hvem som er best. I konkurransen er det to deler. Første del er teoretisk og andre del praktisk. Det vil si, først har vi en prøve for å se hvor flink vi er i temaet som vi får i prøve. Vi får forskjellige temaer hvert år. I år har vi om kirken i Norge. I neste del får vi en oppgave som vi kan komme over i messen for eksempel: lysprosesjon. Og den skal vi gjøre så feilfritt som mulig... Så det betyr at du har vært med på NM før? Ja, jeg har vært med to ganger før. En i 2005, da var vi i Drammen, og for to år siden hadde vi det her hjemme i Bergen. Jeg skal også være med dette året, men nå er jeg blitt senior! Vi skal til Trondheim i år. En korthåret dame kommer inn og spør hvordan vi har det, og om Thu er grei mot oss, og før vi får si noe avbryter Thu læreren og presenterer læreren for oss. Dette er min klasseforstander. Vi smiler og sier vi at vi har det helt fint, og før vi får sagt noe mer har hun gått for å hjelpe en 7. klassing. Hva er ditt beste minne som ministrant? Vel, det må være den gangen jeg var i Østerrike for to år siden. Der klarte jeg å dyppe Thuc i snøen da vi hadde snøballkrig. Vi var i Østerrike fordi vi hadde vunnet junior-nm (hjemmeseier) og Leopold III (han som grunnla Klosterneuburg) hadde jubileumsdag. Mens vi snakker om dette kan jeg også si at mitt verste minne faktisk skjedde for to uker siden, da mobilen min ringte i messen og jeg hadde glemt å ta den på lydløs. Etterpå skulle vi ha lys under evangeliet. Jeg klarte ikke å tenne på lysene, og da vi skulle ut med lysene, kunne vi ikke det fordi jeg var så temmelig dum og sto og prøvde å få ild i lighteren i 5 minutter. Dette var virkelig pinlig. Jeg skal aldri la det skje igjen! Når jeg tenker over hva jeg har gjort i disse seks årene med ministrantene, har vi faktisk gjort masse morsomme ting, som å dra ut og spise, dra på kino, tur, piknikk, paintball, Wasteland osv. Derfor anbefaler jeg alle å bli ministrant, du får oppleve mye og lære mye (og får bedre karakterer i kristendom fordi du lærer noe om kristendom når du ministrerer). PULTEPOSTEN 19 APRIL 2009

11 Vilde i 9a tar pulsen på medelever: Hvis du kunne valgt hvilken som helst karriere, hvilken hadde du valgt? Amalie 9b: Verdens beste pianist Denise 9a: Kvinnen som ikke føler smerte Catharina 9b: Verdens beste psykolog Kristine 9a: Skuespiller Amanda 9a: Verdens mest suksessrike Hollywood skuespiller/oppdagelsesreisende Joakim 9a: Noen som tjener masse penger Chau 9a: Verdens beste mannlige fotballspiller Hvilken superkraft kunne du tenkt deg å ha? Marta 9b: Å kunne fly Amanda 9a: Denise 9a: Å kunne lese andres tanker Kristine 9a: Usynlighet Å kunne fly Sonja 9a: Å kunne fly og kunne lese andres tanker Rachel 9b: Å kunne ha alle superkrefter som fantes Kristine i 9a tar pulsen på medelever: Hva skal du i sommer? Tobias 9a: Skal henge i Nygårdsparken. Denise 9a: Jeg skal til Spania i hele sommer og etter det skal jeg på Gothia cup i Sverige. Mads 10a: Chau 9a: Jeg skal til Danmark på fotball cup og ferie. Joakim Larsen 9a: Vetche. Jeg tror jeg skal jobbe hele sommeren. Anthony 9a: Jeg skal til Portugal, Frankrike og Spania fordi jeg skal på pilgrimsreise. Sonja 9a: Jeg skal på Sommerleir i Kina, sammen med brødrene mine. Så kommer jeg hjem og kanskje skal jeg på utvekslingstur til en familie i London. PULTEPOSTEN 20 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 21 APRIL 2009

12 SKIDAG PÅ UNGDOMSTRINNET Fredag 20. mars tilbragte elevene på ungdomstrinnet ute - på ski eller akebrett i snøen. Humøret var på topp og værgudene i aller høyeste grad med..! PULTEPOSTEN 22 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 23 APRIL 2009

13 «Å leve er å ta stilling» Gina Barstad er tidligere elev ved St. Paul skole. Skoleåret 2001/02 var hun leder for skolens elevråd. I år står hun på plass nr. 2 på Hordaland SVs stortingsliste. Mange hevder at de ikke bryr seg om politikk. Hvis du spør dem om de bryr seg om at det er fattigdom i verden, om luftforurensing i Bergen, leksemengde eller om hvorvidt det finnes noe sted for ungdom å være, får du likevel ofte et annet svar. Voksne prater ofte om engasjement for engasjementets skyld. Det skal ikke jeg gjøre. Dere skal engasjere dere fordi dere kan gjøre en forskjell. Noen påstår at man ikke kan forandre verden. Det er feil. Verden forandrer seg hele tiden, og det er mennesker i fellesskap som driver fram endringene. Å engasjere seg handler om å ta stilling til hva slags verden man vil leve i, og å kjempe for det. Den 11. september 2001 kræsjet to fly inn i World Trade Center i New York. Det skule bli stående som det mest kjente terrorangrepet noensinne, og bildene gikk verden over. Samtidig, et helt annet sted, var jeg og klasse 10B på klassetur på Selje i Sogn og Fjordane. En gutt i klassen vår fikk en telefon fra foreldrene sine med beskjed om angrepet. Jeg husker at dette forundret meg. Det er jo mye trist som skjer på nyhetene, men pappa pleier ikke å ringe meg fordi det er flom i Nicaragua. For mange av oss ble 9/11-angrepet og den påfølgende invasjonen av Afghanistan, den første politiske oppvåkningen. I klassen diskuterte vi krig og invasjon. Om USA som supermakt. Skulle man frigjøre Afghanistan eller skulle man finne Osama bin Laden, eller skulle man kanskje noe helt annet? For meg går det en direkte linje mellom diskusjonene i klassen, og til at jeg engasjerte meg i fredsbevegelsen. 15. februar 2003 hadde vi de største massemønstringene siden krigen. Her i Bergen samlet mennesker seg på Torgallmenningen og demonstrerte mot krig. Samme året meldte jeg meg inn i Sosialistisk Ungdom, som er ungdomsorganisasjonen til SV. Uten å ta æren for det alene, var jeg med å gi mitt bidrag til en fredsbevegelse som til slutt fikk presset den norske regjeringen til ikke å sende norske styrker til Irak. Det finnes mange arenaer å gjøre en forskjell på. Ungdomsorganisasjoner, politiske organisasjoner, blogging, nettdebatt, eller diskusjoner i klasserommet. Og det er nok av problemstillinger å ta tak i: 30 millioner mennesker er på flukt i verden, verden bruker samlet sett mer penger på våpen enn på mat, det er mer enn 30 væpnede kriger i verden, og verdens forskere er redde for at planeten vår går en usikker framtid i møte. En italiensk teoretiker, Antonio Gramsci, skrev «Å leve er å ta stilling». Skal vi gå gjennom livet uten å ta stilling til hvordan ting skal være? Eller skal vi tørre å kjempe for det vi tror på? For fred, for miljø, for rettferdighet eller for andre ting vi mener er riktig og viktig. Min bønn til elvene på gamleskolen min må være at dere finner ut av hva dere mener og tror på, og kjemper for det. Ikke for engasjementet i seg selv, men fordi dere kommer til gjøre en forskjell. Ingen kan redde verden alene - men alle kan være med å gi sitt bidrag. Gina Barstad PULTEPOSTEN 24 APRIL 2009 PULTEPOSTEN 25 APRIL 2009

14 VALGMENY 9. klassingene har hatt VALGMENY på skolekjøkkenet. I år har gruppene lagd treretters fiskemiddag - for mellom 30 og 35 kroner per person. Både elever og lærere var fornøyd med resultatet. Velsmakende og rikelige porsjoner! BROCOLLI S U P P E LAKSEPANNE BRUSCHETTA LAKSESALAT FOCACCIA RUNDSTYKKER PANNEKAKER Smaksdommer Michelsen var mektig imponert over resultatet! TROPISK AROMA VERDENS BESTE SJOKOLADE S U F F L È PULTEPOSTEN 26 APRIL 2009 Går du på ungdomsskolen på St. Paul, eller kanskje du kjenner noen som gjør det? Da er dette noe for deg! ETTER SKOLE er et gratis program fylt med musikk, aktiviteter, mat og masse gøy. Vi tilbyr også leksehjelp til alle. ETTER SKOLE holder til i krypten under St. Paul kirke og er åpent hver tirsdag fra klokken 15:00 til19:00, bortsett fra på fridager. Rett etterpå er det messe i kirken for de som ønsker det. Middagen kan du selv være med på å lage, eller du kan spille basketball i gymsalen i stedet. Du kan bestemme hva du selv vil gjøre. Vi hører på dere, og vil gjøre det dere synes er gøy. Trenger du noen å snakke med, da er vi her for akkurat deg. Her kan du rett og slett bare være med vennene dine, spise litt, holde på med en aktivitet eller bare få unnagjort leksene. Vi snakkes!

15 GOD PÅSKEFERIE! Første skoledag etter ferien er tirsdag 14. april.