Det samfunnsvitenskapelige fakultet Budsjettforslag 2010

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Budsjettforslag Faglige utfordringer i forhold til virksomhetens mål Det samfunnsvitenskapelige fakultet har hatt en god utvikling de siste årene både innen utdannings- og forskningsvirksomheten. I den anerkjente internasjonale rangeringen Times Higher Education Supplement, som sammenligner akademisk omdømme blant flere tusen universiteter, oppnådde vi en 139. plass. Fakultetet bidro dermed sterkt til UiBs samlede plassering på 227. plass. Fakultetets publisering på nivå II er styrket og doktorgradsproduksjonen har økt. I 2009 ser vi også en forbedring av doktorgradskandidatenes gjennomføringstid. Fakultetets studietilbud tiltrekker sterke søkere, og vi har det høyeste antallet primærsøkere per studieplass ved UiB. Det er svært viktig å videreutvikle forskningsaktiviteten som den viktigste forutsetningen for å opprettholde en høy kvalitet i utdanningstilbudet. Dette krever en balansert rekruttering av vitenskapelig personale og det er en av fakultetets viktigste utfordringer. Fakultetets langsiktige rekrutteringsstrategi sikrer at ledige stillinger fordeles til instituttene basert på undervisningsaktivitet og forskningsresultater. Fakultetet har ikke hatt ressurser til å erstatte ledige stillinger som har oppstått ved naturlig avgang de siste årene. Fakultetet står nå i fare for å tape forskningsfelt og viktige samarbeidsrelasjoner. Sett i lys av det forestående generasjonsskifte i mange fagmiljø vil nye stillinger være avgjørende for å videreføre og fornye viktige forskningsfelt. Det er nødvendig med økte ressurser både til faste vitenskapelige stillinger og til nye postdoktorstillinger. Fakultetet arbeider systematisk for å tilpasse aktiviteten til eksisterende ressursrammer, men nedgangen i vitenskapelige stillinger gir økt press på instituttenes arbeid for å sikre nok tid til forskning. Fakultetsstyret behandlet i juni en sak om dimensjoneringen av det samlede studietilbudet. Som resultat av dette ble et studietilbud nedlagt, og et program er under utredning for mulig videreføring. Fakultetet prioriterer forskningsfeltene som er nedfelt i fakultetets strategi, i forskningsmeldingen, og i UiBs sentrale strategier. Utviklingsforskning og forskning på demokrati og rettsstat står her sentralt. Fakultetet vil fortsatt arbeide for å videreutvikle møteplasser for disse satsingene slik at det samlede fagmiljøet kan utvikles - også på tvers av fakultetsgrensene. Flyttingen av Unifob Global til JUS II styrker mulighetene for samarbeid med CMI og de juridiske fagmiljøene. Fakultetet viderefører også omstillingen og den strategiske satsingen på Institutt for informasjons- og medievitenskap. Nedfelt i fakultetets strategi er også forskning om velferd, helse og sosialpolitikk, arbeid, utdanning, næringsliv og migrasjon. Forskningsrådets satsing på VAM (velferd, arbeidsliv og migrasjon) innebærer en betydelig satsing på disse forskningsområdene med 1 milliard kroner over ti år. Fakultetet vil bygge opp en strategisk satsing på VAM gjennom et flerfaglig samarbeid og gjennom sterke internasjonale forbindelser. Samfunnsrettet forskning knyttet til miljø-, ressurs- og klimaspørsmål er stadig mer etterspurt. Fakultetet har de siste årene prioritert rekrutteringsstillinger for å styrke dette feltet. I flere fagmiljø er det etablert et nært samarbeid med naturvitenskapelig forskning på klima. Den samfunnsrettede klimaforskningen har også klare forbindelser til utviklingsforskning og til fattigdomsproblematikk. Vi ønsker å bidra til universitetets flerfaglige satsing innen klima, helse og fattigdom. Fakultetet fortsetter det faglige samarbeidet med randsonen om eksternt finansiert aktivitet. Økt ekstern finansiering er en viktig forutsetning for videreutviklingen av forskningen ved 1

2 fakultetet. Vår erfaring er at et nært samarbeid med randsonen styrker instituttenes muligheter for posisjonering til ulike eksternt finansierte kilder. Randsonen er også viktig for den langsiktige utviklingen av fagmiljøene fordi den er en rekrutteringsbase. Fakultetet vil i 2010 legge opp til en grundig prosess med å utarbeide ny forskningsstrategi. I tråd med UiBs overordnede strategi vil denne danne grunnlaget for forskningssatsingene de kommende årene. I det videre arbeidet med å utvikle sentrale forskningsfelt for fakultetet vil vi også etablere flere faglige møteplasser for å bedre vilkårene for det flerfaglige samarbeidet ved fakultetet. 2. Budsjettforslag Grunnbudsjett Ressursmessig handlingsrom Årlige reduksjoner av fakultetets bevilgning gjennom rammekutt eller merkostnader til bygg og pensjonsavgifter, samt kraftig opptrapping av stipendiatstillinger, har innskrenket fakultetets mulighet til å videreføre sentrale forskningsfelt gjennom faste stillinger. Dette har også redusert mulighetene for en strategisk posisjonering til eksternt finansierte kilder. Dersom dette vedvarer vil det ytterligere svekke fakultetets samlede forskningsaktivitet. Fakultetet er tildelt nye fullfinansierte studieplasser i Plassene er fordelt til studier med høy kvalitet i søkermassen og med gode resultater på gjennomføring. Ressursene vil bli benyttet til å sikre studietilbudene høy kvalitet. Til tross for nye finansierte studieplasser vil fakultetet ha en stram ressurssituasjon i Om stillinger som er ledige etter avgang skal kunne refordeles må det foretas betydelige reduksjoner i driftsressursene til fagmiljøene. Fakultetet vil heller ikke ha mulighet til å opprettholde dagens svært beskjedne antall postdoktorstillinger uten tilførsel av nye ressurser. Fakultetet arbeider fortløpende for å tilpasse virksomheten til ressursrammene, og for å styrke tilførselen av ekstern finansiering. God økonomistyring er en viktig forutsetning for å kunne foreta riktige faglige prioriteringer. Dette er krevende i en situasjon med stadig hardere prioriteringer mellom lønnsressurser og driftsmidler. Fakultetets budsjettmodell innebærer en samlet forvaltning av lønnsressursene og kontroll over lønnsmidlene gjennom året. Om vi lar være å refordele ledige stillinger vil fakultetets lønnsandel i 2010 utgjøre i underkant av 83 % av totalkostnadene. Dette er en litt høyere andel av budsjettet enn i Det skyldes ikke økning i faste stillinger, men er effekten av lønnsoppgjøret i 2008, opptrapping av stipendiatstillinger og det at Institutt for informasjonsog medievitenskap prioriterer rekrutteringsstillinger innenfor instituttets strategiske midler. Fakultetet følger nøye utviklingen av de samlede lønnskostnadene. 2.1 Nye tiltak innenfor uendret budsjettramme Drift I 2010 vil fakultetet prioritere følgende tiltak innenfor rammen: Strategisk satsing på forskning om velferd, arbeid, migrasjon, VAM. Forskningsrådets VAM-program etterspør forskningsinnsats og flerfaglig samarbeid innen forskningsområder som er sentrale for mange av våre fagmiljø. Med de begrensede ressursene fakultetet har til å videreutvikle disse forskningsområdene er ekstern finansiering svært viktig. Fakultetet har et godt faglig utgangspunkt for å posisjonere for en slik satsing. I våre fagmiljøer drives det forskning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, og vi vil arbeide målrettet for en langsiktig utvikling av denne forskningen. VAM-satsingen har også stort potensial for et styrket tverrfakultært samarbeid mellom jus, psykologi og andre helsefag. Vi 2

3 vil arbeide for en langsiktig posisjonering til programmet gjennom avsetning til rekrutteringsstillinger, og gjennom søknader til prosjekter og til større miljørettet satsing. Vi etablerer høsten 2009 et flerfaglig samarbeid mellom forskere som vil arbeide for en større søknad til programmets kommende utlysning. Fakultet har imidlertid ikke tilstrekkelige ressurser til å bygge opp en langvarig satsing og posisjonering til dette viktige programmet. Det søkes derfor også om ressurser utenfor rammen for å gi muligheten for denne satsingen og for posisjonering til VAM-programmet, se pkt 2.2. Videreføre satsingen på Informasjons- og medievitenskap Fakultetet viderefører satsingen på Institutt for informasjons- og medievitenskap i form av en intern strategisk avsetning på kr 2 millioner årlig i fire år, se sak 15/07 til fakultetsstyret. Instituttet skal fullføre sin omstillingsprosess innen utløpet av Instituttet har høy forskningsaktivitet med flere større eksternt finansierte prosjekter. Det sees som viktig både å få til en god langsiktig forvaltning av disipliner samtidig som det er viktig å utvikle forskningen i skjæringsfeltet mellom informasjonsvitenskap og medievitenskap. Instituttet vil videreføre arbeidet med Digicult- og itell -prosjektene. Dette vil danne grunnlag for utvikling av nye prosjekter. Instituttet fortsetter oppbyggingen gjennom tre tematiske forskningsfelt; Den sosiale veven, Journalistikk, informasjonshåndtering og nye medier, og Multimedieteknologi og visuelle studier. Stipendiat- og postdoktor stillinger Fakultetet oppfyller fortsatt måltallet for stipendiater i 2009 og dette opprettholdes i Stipendiatstillingene benyttes både til å sørge for tematisk bredde innen disiplinene, og til strategiske forskningsfelt som fakultetet og universitetet prioriterer. I 2009 har fakultetet styrket utviklingsforskningen gjennom et forskningssamarbeid i skjæringsfeltet utviklingsforskning og demokratiforskning med 3 nye stipendiatstillinger. Rekruttering til samfunnsrettet klimaforskning er også prioritert med flere stillinger. Ulike samarbeidsprosjekter med Bjerknesmiljøet videreføres og utvikles. Stipendiattilfanget ved fakultetet er fortsatt meget godt, og med oppnådd måltall er det grunnlag for å øke stipendiatandelen ytterligere. Den kraftige opptrappingen av stipendiatstillinger parallelt med rammekutt og merkostnader har imidlertid gått på bekostning av ressurser til postdoktorstillinger. Dette svekker karrieremulighetene for våre unge forskertalenter, og gir dårlige vilkår for langsiktig rekruttering. Fakultetet har kun 8 postdoktor stillinger. Av disse utløper 5 stillinger i løpet av 2009 og Uten en tilførsel av ressurser er det svært vanskelig å erstatte disse stillingene, med den konsekvens at fakultetets rekrutteringsgrunnlag vil bli betydelig svekket. Fakultetet søker om 8 nye stipendiatstillinger og 10 nye postdoktorstillinger under pkt 2.2. Forskerutdanningen I forskerutdanningsmeldingen for har fakultetet skissert planer for en helhetlig satsing på fakultetets forskerutdanning. Med utgangspunkt i UiBs Handlingsplan for forskerutdanning vil fakultetet utarbeide en plan slik at alle faser i forskerutdanningen får den nødvendige prioritering. Det etableres nå ordning med opptak som en del av selve tilsettingsprosessen, og det vil bli nye rutiner for opptaket av eksterne søkere. Det blir arrangert oppstarts- og midtveisseminar for å sikre at alle kommer raskt i gang, at det gis god oppfølging underveis, og for å styrke fellesskapet i stipendiatgruppen. Deler av disse arrangementene vil skje i de enkelte fagmiljøene, men det blir også tatt initiativ til flere felles doktorgradskurs i tiden fremover. Blant annet vil vi tilrettelegge for et innføringskurs i akademisk skriving som et felles tilbud på tvers av instituttene. Personaloppfølgingen av stipendiatgruppen er et annet prioritert arbeidsfelt. Fakultetets personalseksjon har ansvar for å følge opp alt IA-arbeid og har særskilt fokus på denne gruppen. Det blir gitt individuell oppfølging av hver enkelt, og veiledning til instituttledere og veiledere ved behov. Fakultetet vil utarbeide egne informasjonstiltak for stipendiatene og 3

4 instituttledelsen om håndtering av sykefravær og permisjoner. Siktemålet er å gi denne gruppen grundig oppfølging. Fakultetet vil realisere disse tiltakene innenfor egen budsjettramme. Den vitenskapsteoretiske delen av utdanningen foregår i et nært samarbeid med Senter for vitenskapsteori. Fakultetet dekker kostnadene for én full stilling ved senteret. Med den kraftige veksten i stipendiatstillinger er det nå et stort behov for å øke bemanningen knyttet til denne delen av utdanningen noe. Vi vil derfor be om tilførsel av ressurser til en halv stilling for å styrke den vitenskapsteoretiske veiledningen i vår forskerutdanning, se pkt 2.2. Videreutvikling av studietilbudet Fakultetet har nå en opptaksramme på 915 studieplasser. Vi har det høyeste antallet søkere per studieplass blant de fakultetene det er naturlig å sammenligne seg med (2 søkere per plass). Fakultetet har som målsetting å opprettholde en jevn og god opptakskvalitet på alle studietilbud. Vi har lyktes i dette, og har godt søkertilfang og ventelister på samtlige studieprogram. Fakultetet ønsker å utvide opptaksrammene med flere studieplasser gitt en tilstrekkelig finansiering av nye plasser. Som ledd i arbeidet med dimensjonering av studietilbudet vedtok fakultetsstyret i sak 19/08, å etablere årsstudier for alle fagene. Samtidig ble det vedtatt å legge ned det generelle årsstudietilbudet i samfunnsvitenskapelige fag. Flere institutter tiltrakk seg flere søkere på grunn av dette. Tilbudet av årsstudier vil gi de tiltenkte mergevinstene i form av økt studiepoengproduksjon og styrket rekrutteringsgrunnlag inn i bachelorprogrammene. Når fagmiljøene nå har to studentgrupper vil det være interessant å undersøke de to gruppenes motivasjon for å søke seg til henholdsvis års- eller bachelorstudier. En første undersøkelse av dette vil bli foretatt ved Sosiologisk institutt denne høsten og kan gi noen tentative svar på dette. Det er viktig å sørge for at studieplassene fakultetet er tildelt blir godt utnyttet. Dette forutsetter at studentene forblir i programmene og fullfører en grad. Som del av fakultetets arbeid med dimensjonering av studietilbudet vedtok fakultetsstyret i sak 21/09 å legge ned det tverrfaglige studieprogrammet Offentlig organisering og ledelse. Dette er til tross for økt søkning de siste årene. Nedleggelsen var nødvendig fordi programmet hadde for lav studiepoengproduksjon og lave kandidattall. Frafall er en gjennomgående problemstilling både på bachelor- og masternivå. I årets utdanningsmelding peker vi på at vi mister studenter på bachelor programmene på grunn av studieprogrammenes åpne struktur. Vi etterlyser derfor en overordnet diskusjon om å innføre breddekrav i programmene, slik UiO/NTNU har. Selv om gjennomføringsgraden har økt på masterstudiene, er det mange studenter som ikke fullfører. Fakultetet ønsker bedre innsikt om årsaken til dette slik at vi kan sette inn forbedringstiltak. Lærerutdanningen Fakultetet har utviklet lærerutdanningstilbudet de senere årene. Lærerutdanningen krever spesialkompetanse, tett praksisoppfølging av hver enkelt student, og er noe sårbar da fakultetet kun har én fagperson knyttet til hvert av de tre fagområdene i lærerutdanningen. Fakultetet må til enhver tid sikre kontinuiteten i den fagdidaktiske kompetansen. En av didaktikerne når snart pensjonsalder. Fakultetet vil starte nyrekruttering for å videreføre denne stillingen som UiB har øremerket til lærerutdanningen. Universitetet fikk tildelt nye øremerkede studieplasser til lærerutdanningen og fakultetet åpnet for et økt opptak til lærerutdanningen fra høsten Vi tok opp 14 studenter i dette ekstra opptaket. I tråd med universitetsstyrets vedtak i møtet er de nye plassene fullfinansiert. Det økte opptaket gir behov for ressurser til å sikre studentene god veiledning og praksisoppfølging. 4

5 Likestilling I fakultetets tiltaksplan for bedre kjønnsbalanse trekker vi opp konkrete tiltak for å bedre kjønnsfordelingen i flere av våre stillingsgrupper. Hovedutfordringen er å få flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger og i faglige lederstillinger. I planperioden har vi lagt vekt på karriereutvikling for kvinner i mellomstillinger, bla ved kortere opptjeningstid til første forskningstermin. Vi vil også vurdere om lengden på forskningsoppholdet kan utvides for kvinner som ligger an til å søke kompetanseopprykk. Yngre kvinner som søker eksterne midler til postdoktorstipend har fått støtte, og det har vært satset på å få flere kvinner i professor II stillinger. Vi ser også en positiv trend i at flere kvinner søker og får opprykk til professor innenfor den nasjonale opprykksordningen. Fakultetet står de kommende årene foran et generasjonsskifte. Det er utfordrende for fakultetet å ivareta en jevn nyrekruttering som sikrer videreføring av forskningsfelt. Naturlig avgang gir samtidig muligheter for å iverksette tiltak som kan bidra til kjønnsbalanse i mellom og toppstillinger. I ny tiltaksplan ser vi behov for to hovedsatsinger: Systematisk karriereutvikling for kvinner fra stipendiat til fast mellomstilling Kvalifiseringstiltak for kvinner i mellomstillinger, for videre opprykk til professor Kvinneandelen i administrative stillinger er generelt høy. I samsvar med tiltaksplanen arbeider vi systematisk med å gjøre stillingene attraktive for begge kjønn, både ved nyrekruttering og i forhold til karriereutvikling. Eldre arbeidstakere Flere av våre fagmiljøer står foran et betydelig generasjonsskifte. Fakultetet vil derfor i 2010 utvikle en policy som ivaretar ulike hensyn som må vektlegges når eldre arbeidstakere skal avslutte sin karriere. Administrative støttefunksjoner Vi viser til sak 19/09 til fakultetsstyret om justering av fakultetets budsjettmodell. Økt eksternt finansiert aktivitet ved instituttene gir større behov for forskningsadministrative tjenester, særlig innen økonomi. I tråd med regelverket for eksternt finansiert virksomhet er dette tjenester som må dekkes gjennom prosjektenes overheadinntekter. Fakulteter og institutter må selv sørge for dekning for lokale administrative tjenester. Fakultetsstyret vedtok i sak 09/19 at tjenester fra fakultetets fellesadministrasjon skal dekkes gjennom overheadinntekter. I 2010 vil midlene bidra til å styrke fakultetets fellesadministrasjon med én stilling innen økonomi. Fellesadministrasjonen har vært holdt på samme nivå i lang tid. Tilførsel av økte oppgaver særlig knyttet til den eksternt finansierte aktiviteten, gir behov for styrket bemanning innen økonomi og regnskap. Ved enkelte av fakultetets institutter er det også tilknyttet fagteknisk personell. I forbindelse med avgang fra én slik stilling ved Institutt for geografi vil det bli fremmet sak til fakultetsstyret i møtet om å endre stillingen til en fast vitenskapelig stilling. Dette er på grunn av instituttets kompetansebehov på et spesialfelt som krever vitenskapelig kompetanse kombinert med fagteknisk kompetanse. Den nye stillingen vil inngå i instituttets stillingsregnskap. Den administrative bemanningen ved fakultetet vil etter disse endringene opprettholde samme nivå som foregående år. Finansiering av tiltakene innenfor rammen Tiltakene finansieres gjennom en strategisk avsetning som er basert på omdisponeringen av midler etter at Institutt for informasjons- og medievitenskap ikke lenger disponerer sitt eget lønnsbudsjett. I tillegg omdisponeres strategiske midler som har vært øremerket de siste årene til nesten SFF - prosjekter ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Økte overheadinntekter i 2010 bidrar til å styrke fakultetets fellesadministrasjon innen økonomi. 5

6 Fakultetet må fortsatt holde et meget lavt budsjett til bygningsformål. Det er heller ikke rom for å øke driftsmidlene til instituttene eller til øvrige fellesformål i Ressursbehovet i 2010 Fakultetets ordinære bevilgning for 2009 var på kr På resultatsiden vil fakultetet få en reduksjon i inntektene tilsvarende kr 4,3 millioner som følge av nedgang i studiepoenginntekter. Fakultetet har imidlertid en økning i inntekter på vel kr 3 mill som følge av økt doktorgradsproduksjon og styrket publisering. Fakultetet er tildelt nye fullfinansierte studieplasser på lavere og høyere grad, og til lærerutdanningen. Vi får også helårseffekt for nye stipendiatstillinger som ble gitt i 2009, og det gis kompensasjon til Sosiologi for at en ansatt er faglig leder for CROP. Konsekvensjustert ramme er dermed kr I tillegg kommer midlertidige avsetninger til strategiske tiltak. Dette er midler til fullføring av omstillingsprosessen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap i form av to stillinger og samfinansiering av et stipend og en forskerskole tilknyttet sosialantropologi. Fakultetet har også ekstra inntekter tilsvarende kr 2 mill, samt opplæringsmidler på kr Fakultetets samlede inntekter er kr Tabell 1, grunnbevilgning 2010 Budsjettforslag DFV Totalt Budsjettramme Resultatinntekter: 1. Utdanning Forskning 3015 Konsekvensjusteringer: Faglig leder ved Crop, frikjøp 640 Nye studieplasser bachelornivå 1900 Nye studieplasser masternivå 550 Nye studieplasser lærerutdanningen 1540 Helårseffekt av 3 nye stipendiater 1120 Sum konsekvensjustert ramme Midlertidige avsetninger til strategiske tiltak: Omstillingsmidler Infomedia 1183 Forskerskole i sosialantropologi 150 Samfinansiert stipend, Fredrik Barth 300 Ekstra inntekter fakultetet 2000 Kurs/ faglige reiser 61 Sum bevilgning Tabell 2, Utgiftsformål innenfor bevilgning Utgiftsformål Budsjett 09 Budsjett 2010 Endring Lønn Drift Investerin ger Institutter drift Fak.adm drift Fellesfunksjoner og strategiske midler Incentivmidler Fastlønn Sum Investeringer, bygg og utstyr Fakultetet har planer for investeringer på om lag 2 mill kroner innenfor rammen. Dette er i hovedsak utskifting av eldre utstyr knyttet til Informasjons- og medievitenskap som er et utstyrstungt fag, og ellers til en mindre oppgradering av inventar. 6

7 2.1.3 Inntekter for avskrivninger og instituttinntekter Fakultetets inntekter for avskrivninger vil tilsvare kr 1 mill i Instituttenes ekstrainntekter omfatter i all hovedsak husleieinntekt, frikjøpsmidler til instituttene og diverse refusjoner. 2.2 Tiltak utenfor budsjettrammen Fakultetet vil gjennomføre tiltak og styrke strategiske satsinger i tråd med universitetets strategier og fakultetets vedtatte planer. Tiltakene presenteres i prioritert rekkefølge med kostnadsoverslag i tabell Drift Forskningsstrategiske satsinger Utviklingsforskning Utviklingsforskningen har fortsatt en sentral posisjon ved fakultetet, og omfatter utstrakt internasjonalt samarbeid, og samarbeid med eksterne fagmiljø som CMI og Unifob Global. Utviklingsforskningen har og tematiske forbindelser til en rekke andre sentrale forskningsfelt ved UiB. Her kan blant annet nevnes demokrati og rettsstat, og klima, helse, fattigdom. Fakultetet vil bidra til en utvidelse av det tverrfaglige samarbeidet innen utviklingsforskningen, og det er fortsatt en viktig oppgave å styrke de ulike temaene som hører innunder dette brede forskningsfeltet. Flere av våre fagmiljøer søker om ressurser utenfor budsjettrammen for å styrke en strategisk satsing på feltet: Ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap, Institutt for sammenliknende politikk og Sosiologisk institutt ble det i 2009 etablert et flerfaglig samarbeid om forskning i skjæringsfeltet mellom utviklingsforskning og demokrati. Fokus i samarbeidet er: sosial ulikhet; innvandring; fattigdom; tillit og identitet; samt nasjonalstatens rolle. Fakultetet ble ikke tilført nye ressurser til satsingen, men prioriterte en oppbygging gjennom tre stipendiatstillinger. Det har vært sterk internasjonal søkning til disse stillingene. Instituttene vil videreutvikle dette arbeidet også med relevans for instituttenes posisjonering til VAM-programmet. Det er viktig å styrke samarbeidet gjennom internasjonalt sterke forskere som kan utvikle dette flerfaglige samarbeidet. Det søkes derfor om 2 treårige professor II stillinger for et internasjonalt samarbeid tilknyttet denne satsingen. Institutt for sammenliknende politikk vil øke innsatsen på Latin Amerika studier innenfor utviklingsforskningen. Gjennom midler fra Bergens forskningsstiftelse har instituttet utvidet det internasjonale samarbeidet, blant annet gjennom en professor II stilling for en professor fra University of New Mexico. Det er flere studenter både på bachelor- og masternivå som velger oppgaver knyttet til dette området, og det er behov for å styrke satsingen også gjennom forskerstillinger ved instituttet. Vi søker om 1 postdoktorstilling til forskning på Latin Amerika. Et sentralt tema i den geografiske forskningen er forholdet mellom globale utfordringer og lokal respons. Fokus på forholdet mellom jord, vann, bosettingsmønster, helse, mat og migrasjon er sentralt i instituttets utviklingsforskning. Ved Institutt for geografi har forskningsgruppen Miljø og utvikling god rekruttering og en jevnt god publiseringsprofil. Instituttet ønsker å styrke rekrutteringen til utviklingsforskningen gjennom et doktorgradsstipend. Gruppe for systemdynamikk har også en klar internasjonal profil på sin forskning og arbeider med flere temaer innen utviklingsfeltet. Gruppen har god produksjon av doktorgrader, og vil styrke sin forskning gjennom et doktorgradsstipend til prosjektet 7

8 Misoppfatninger av insentiver for bærekraftig utvikling. Det er gode kandidater til begge stillingene. Vi søker om 2 doktorgradsstipender til Institutt for geografi. Velferd, arbeid, migrasjon - VAM Forskningsrådets 10-årige VAM-satsing åpner, som nevnt, for en betydelig videreutvikling av forskningsområder som har lang tradisjon og sterke internasjonale forbindelser i flere fagmiljøer. Fakultetet vil benytte den nasjonale satsingen til å styrke disse forskningstemaene gjennom en langsiktig posisjonering til programmet. Vi vil prioritere disse forskningsfeltene gjennom stipendiatrekruttering, og ved å utvide det internasjonale forskningssamarbeidet. Fakultetet ønsker samarbeid med flere internasjonalt anerkjente forskere, og søker derfor om 1 professor II stilling i tre år til denne langsiktige satsingen. Fakultetet har flere internt og eksternt finansierte stipendiater som arbeider med relevante prosjekter innenfor programmets temaer. For å kunne ivareta en langsiktig karriereutvikling og kompetanseoppbygging er det avgjørende med økte ressurser til postdoktor stillinger. Fakultetet søker med dette om 2 postdoktor stillinger. Den ene av stillingene vil være knyttet til Institutt for økonomi innen feltet trygd, helse og utvikling. Institutt for økonomi har flere større eksternt finansierte prosjekt som utdanner stipendiater med sentral kompetanse for VAM-satsingen. Det er svært viktig å beholde kompetansen for å styrke instituttets og fakultetets muligheter innenfor denne satsingen. Den andre postdoktor stillingen vil bli lyst ut med en tematisk innretting for å konsolidere satsingen på dette feltet. Programutlysningen fra forskningsrådet og den tematiske innrettingen på miljørettede søknader vil avgjøre hvilken disiplin og forskningstematikk den andre postdoktor stillingen vil være tilknyttet. VAM-satsingen er i stor grad en flerfaglig satsing som krever at det opprettholdes og utvikles gode faglige møteplasser på tvers av fagmiljøene. Velferdsforum ble etablert våren 2000 gjennom en forskningsrådstøtte til Rokkansenteret. Velferdsforum drives av forskere ved flere av instituttene i samarbeid med Rokkansenteret. Dette er utviklet til en viktig faglig møteplass for forskere som arbeider i velferdsfeltet både i Bergensregionen, men også nasjonalt. Velferdsforum er en viktig arena for fakultetets VAM-satsing, og fakultetet vil gjerne bidra til å opprettholde denne viktige møteplassen. Vi søker om kr for å videreføre Velferdsforum i samarbeid med Rokkansenteret. Demokrati og rettstat Fakultetet fortsetter satsingen på demokrati og rettsstat som et viktig forskningsområde i flere av våre fagmiljøer. De senere årene har vi avsatt flere stipendiatstillinger til dette feltet, og bidrar med ressurser til koordinering av det tverrfakultære samarbeidet i programmet. Spørsmål om demokrati-, rettighets-, og rettsstatslige problemstillinger er også vesentlige for andre prioriterte forskningsområder. Her kan nevnes utviklingsforskning, helse- og velferdsforskning, medieutvikling, og klima- og ressursspørsmål. Samarbeid med de juridiske fagmiljøene er relevant innen flere av disse temaene. Fakultetet vil fortsatt bidra til en koordinert oppbygging av Demokrat og rettsstat gjennom samarbeidet med Det juridiske og Det humanistiske fakultet. Programstyret for satsingen har også etablert et godt faglig samarbeid med CMI, blant annet gjennom felles månedlige fagseminarer med meget bred oppslutning. Høsten 2009 etableres det også et nytt møtested Forum for vitenskap og demokrati. Fakultetet vil støtte programstyrets forslag om å styrke det tverrfakultære samarbeidet gjennom driftsressurser og med en satsing på feltet sosiale rettigheter slik det omtales i budsjettforslaget fra Det juridiske fakultet. Et tematisk samarbeid om dette vil og kunne bidra til fakultetets satsing på VAM-programmet. 8

9 Flere av våre fagmiljøer søker også om midler for å styrke forskningssatsinger innenfor demokrati og rettstat: Ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap arbeides det for å styrke Europaforskningen i samarbeid med Institutt for sammenliknende politikk. Instituttet har tilsatt stipendiater på dette feltet, men det er behov for å styrke forskningskompetansen gjennom tilførsel av én postdoktor stilling og gjennom en professor II stilling. Institutt for sammenliknede politikk har en rekke forskningstemaer som står sentralt innen demokrati- og rettstat satsingen. Utviklingen av demokratiske og rettslige institusjoner er viktige temaer både i utviklingsstudier og i studier av etablerte demokratier. Innenfor feltet komparative demokratier står både Kina, India og Japan som særlig interessante politiske systemer. Disse landene representerer hver for seg betydelige utfordringer når det gjelder å forstå den samfunnsmessige utviklingen. Videreutvikling av instituttets forskningskompetanse og studiesamarbeid med Kina er også i tråd med den nasjonale satsingen på forskningssamarbeid med Kina. Det søkes om 2 doktorgradstipendiatstillinger, 1 postdoktor og 1 professor II stilling til demokrati- og rettstatssatsingen ved dette instituttet. Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Fakultetet har de to siste årene satset på forskning på klima og samfunnsmessige påvirkninger som følge av endrede klimaforhold. Det er øremerket stipendiatstillinger til flere fagmiljøer i 2009, og det er etablert gode forbindelser til de naturvitenskapelige fagmiljøene. Gjennom den sentrale satsingen på klima, helse og fattigdom er det etablert tettere samarbeidsrelasjoner som også styrker forbindelsene mellom den naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige kunnskapen om klima og klimaeffekter. Det internasjonale samarbeidet er også styrket. Flere av våre fagmiljø har også prosjektsamarbeid med Bjerknessenteret og andre fagmiljøer innen klimaforskning. Fakultetet ønsker å videreføre den klimarettede forskningen, og vil i 2010 gi en enda bredere faglig og tematisk innretting på arbeidet ved å styrke rekrutteringen til forskning på klimakommunikasjon. Institutt for informasjons og medievitenskap vil utvikle forskning på medienes rolle i den store klimadebatten. Det er også ønskelig å koble feltet mot læringsplattformen som utvikles i det store SCY (Science Created by You) prosjektet som og vil involvere et samarbeid med de videregående skoler. Det søkes om 1 postdoktorstilling og 1 stipendiatstilling til klimakommunikasjon. Øke antallet stipendiatstillinger og postdoktorstillinger og styrke satsen Fakultetet har få postdoktorstillinger og flere av disse avsluttes i 2009/2010. For fakultetets langsiktige rekruttering og for å sikre gode karriereveier er det avgjørende at fakultetet kan øke antallet postdoktorstillinger. Slike stillinger må også ivareta en faglig bredde i rekrutteringen til fagmiljøene. Det søkes om 3 nye postdoktorstillinger for å ivareta faglig bredde i vår rekruttering. Doktorgradsproduksjonen holder seg fortsatt høyt i 2009, og vi venter å overstige måltallet for doktorgradskandidater. Vi ser også klare tendenser til bedret gjennomføring blant mange av kandidatene som fullfører graden i Måltallet for stipendiatstillinger er også nådd i 2009, og det er god søkning til stillinger som utlyses. Fagmiljøene ønsker flere stipendiatstillinger både til de tematiske feltene som er nevnt, men også for å ivareta bredde i fagdisiplinene. Det søkes om 3 stipendiatstillinger for å styrke faglig bredde i våre fagmiljø. Satsen Kunnskapsdepartementet bevilger for stipendiatstillinger til universitetet ble vesentlig økt i Det er viktig at dette både kan styrke forskerutdanningen som sådan, men også øke stipendiatenes ressurser til forskning. For flere av våre fagmiljøer er det svært vanskelig 9

10 å skaffe tilstrekkelige ressurser til stipendiatenes feltopphold og til datainnsamling. Dette er kostnadskrevende opphold som ikke det er dekning for innenfor den satsen som gis for stipendiatstillinger. Fakultetsstyret vedtok i sak 19/09 også en omfordeling av resultatmidler for doktorgrader for å styrke driften til institutter som har stort innslag av feltopphold. Denne ressursen gir imidlertid ikke tilstrekkelig dekning der lengre feltopphold og omfattende datainnsamling er en ordinær del av doktorgraden. For å ivareta den faglige bredden og de faglige kravene til våre doktorgradsprosjekter, ber vi om at satsen for doktorgradsstipendiatstillinger til fakultetet økes. Utdanningsstrategiske satsinger Fakultetets utdanningsstrategi og de prioriteringer som er nedfelt i forskningsmeldingen legger rammer for fakultetets studietilbud. Fakultetet har som mål å videreutvikle bachelorstudiene som selvstendige, kompetansegivende utdanninger. Vi har lagt ned et betydelig arbeid med å beskrive læringsutbytte i studieprogrammer og emner, og vi vet at det er økt behov for arbeidskraft som har kortere høyere utdanning. De kandidatundersøkelser som til nå er gjort, har studert ferdige kandidaters erfaringer, helst på høyere grad. Vi vet derimot lite om hvor bachelorkandidatene får jobb, hvordan deres kompetanse vurderes i arbeidslivet og av dem selv etter endte studier. Dette er spørsmål som er viktige for vårt arbeid med utviklingen av bachelorstudiene. Fakultetet ønsker derfor å gjennomføre en kandidatundersøkelse om kandidatenes opplevde læringsutbytte. Mer informasjon om hvor kandidatene våre får jobb og hvilken kompetanse de anvender vil utvikle arbeidet med læringsutbytte og kompetansebeskrivelser. Fakultetet har gode søkertall til bachelorprogrammene, men vi ønsker høyere søkning til masternivå. Vi vil derfor også kartlegge hvorvidt kandidatene som nå er i arbeidslivet har søkt opptak til masterstudiene. Svar på relevante spørsmål om dette vil kunne gi innsikt i hvordan arbeidsmarkedet er for bachelorkandidatene. Undersøkelsen vil også belyse hva som skal til for å rekruttere en potensiell masterstudent. Fakultetet søker om kr til gjennomføring av en kandidat- og kompetanseundersøkelse blant uteksaminerte bachelorkandidater. Fakultetet rekrutterer jevnt over godt til bachelornivå. Likevel er dette noe ujevnt fordelt mellom miljøene/ studieprogrammene, også med hensyn til kvinne- og mannsandelen i enkelte fagmiljø. En god alumniorganisasjon av ferdige master- og bachelorkandidater er viktige ambassadører og forbilder i rekrutteringsarbeidet til våre studier. Flere institutter ser likevel at det er en krevende oppgave å få avsatt tilstrekkelige ressurser til alumnivirksomhet. Vi søker derfor om kr i til incentivmidler for å gi alumni en enda sterkere forankring og utvikling i våre fagmiljø. Styrking av utviklingsrelaterte studier Institutt for sosialantropologi administrerer og driver flere undervisningstiltak innenfor utviklingsstudier. Instituttet har videreutviklet et eget engelskspråklig kurs innen utviklingsstudier (Anthropology, Aid and Development) og ønsker et nærmere samarbeid med CMI for å styrke de utviklingsrelaterte studietilbudene ved instituttet. Det søkes om midler til 1 professor II stilling fra CMI til dette formålet. Forskerutdanningen Fakultetet har som nevnt én fast vitenskapelig stilling til undervisning i vitenskapsteori knyttet til Senter for vitenskapsteori, SVT. Til tross for den sterke opptrappingen i antallet stipendiatstillinger, har bemanningen til vitenskapsteorisk undervisning og veiledning vært uendret i mange år. Fakultetet har ikke hatt ressurser til å prioritere dette i en situasjon der budsjettrammen har medført nedtrapping av ordinære vitenskapelige stillinger. Vi er kjent 10

11 med at det pågår et arbeid med inntektsmodell for SVT og andre tilsvarende tverrfakultære vitenskapelige enheter. SVT har i sin strategiske plan definert et nødvendig bemanningsbehov ved SV-fakultetet som tilsvarer 1,5 årsverk for å kunne håndtere det økte volumet og behovet i forskerutdanningen. Vi søker om 0,5 årsverk for å styrke den vitenskapsteoretiske delen av forskerutdanningen. Tabell 3, Tiltak utenfor rammen - drift Rangering Satsing Tiltak utenfor rammen Drift* 1 VAM (velferd, arbeid, migrasjon) 2 postdoktor stillinger, 1 professor 880 II stilling og nettverksaktivitet/velferdsforum 2 Utviklingsforskning, Latin Amerika 1 postdoktor Klima, naturgeografi 1 postdoktor Videreutvikling av bachelorstudiene Utviklingsprosjekt Ivareta faglig bredde og en balansert 3 Postdoktorstillinger 1050 rekruttering til fagmiljøene 6 Utviklingsforskning og demokrati, 2 professor II stillinger 160 forskningssamarbeid mellom 3 institutter 7 Demokrati og rettstat, Kina, India og Japan, 1 stipendiat og 1 professor II Utviklingsstudier, Anthropology, aid, 1 professor II stilling 80 development, CMI samarbeid, 9 Demokrati og rettstat, Europaforskning 1 postdoktor og 1 professor II 430 (Adm.org) stilling 10 Utviklingsforskning, Miljø og ressursstudier, 1 stipendiat 300 Geografi 11 Klimakommunikasjon 1 stipendiat og 1 postdoktor Demokrati og rettstat, Komparative studier 1 stipendiat og 1 postdoktor Styrke den vitenskapsteoretiske 50% vitenskapelig stilling 180 undervisningen i forskerutdanningen 15 Styrket Alumnisatsing i fagmiljøene Prosjekt og incentivmidler Utviklingsforskning, Systemdynamikk 1 stipendiat Ivareta faglig bredde i rekruttering 3 stipendiater 900 Sum utenfor rammen 7210 * Halvtårsvirkning for stillinger Investeringer Institutt for informasjons- og medievitenskap har et særskilt ressursbehov knyttet til utstyr. Instituttet drifter i dag 3 fjernsynsstudioer, men utstyret er utdatert. En mobil kamerakjede vil kunne flyttes rundt i studioene og vil kreve mindre personellressurser enn dagens utstyr. Med ny og billigere teknologi, økt fokus på formidling av forskning og fjernundervisning på nett, er en satsing på flerkameraproduksjoner meget aktuelt. Det er allerede gjort krevende investeringer av UiB gjennom MAM prosjektet (Media Asset Management) og det som gjenstår er opptaksutstyr. Dette vil kunne brukes til opptak av forelesninger på hele campus, til web-tv, praktisk undervisning for journalistutdanningen, og en rekke andre aktiviteter. Det vil her være aktuelt med et samarbeid med Formidlingsavdelingen og andre avdelinger ved UiB. Det søkes om kr til finansiering av mobilt fjernstyrt kamerakjede. Tabell 4, Tiltak utenfor rammen, investeringer Investeringer Beløp 1 Mobilt kamerautstyr Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, BOA Fakultetets eksternt finansierte virksomhet økte i 2009 og vi forventer ytterligere vekst i Vi har fått tilført nye prosjekter finansiert av EU s rammeprogram og Norges forskningsråd, 11

12 og det er etablert et større prosjekt finansiert av European Science Foundation. Fakultetet arbeider systematisk for å øke den EU finansierte aktiviteten. Vi har i 2009 for første gang fremmet søknader til ERC s forskningsprogrammer. Fagmiljøene forvalter i større grad prosjekter som tidligere ble administrert av randsonen, og fakultetet har videreutviklet de administrative støttefunksjonene knyttet til denne virksomheten. Faglig samarbeid med randsonen er imidlertid fortsatt viktig i arbeidet med posisjonering til eksterne finansieringskilder. Flere institutter har prosjektsamarbeid med randsonen regulert gjennom konsortieavtaler. Fakultetet vil fortsette samarbeidet med randsonen innen forskningsområder som står sentralt i våre fagmiljø. Videreføring av Gruppe for trygdeøkonomi Gruppe for trygdeøkonomi ble opprettet i 1992 etter vedtak i Stortinget, med formål å drive forskning og undervisning på feltet trygdeøkonomi. Gruppen har fullfinansiering fra Arbeidsog inkluderingsdepartementet og består av to professorater, to førsteamanuensisstillinger, samt bistillinger. Gruppen har medvirket sterkt til instituttets forskningsproduksjon. De bidrar også til instituttets utdanningsaktiviteter i form av undervisning og veiledning i trygderelaterte emner, og har innhentet vesentlig eksternt finansiert aktivitet ved instituttet. På bakgrunn av den langvarige finansieringen av gruppen vedtok fakultetsstyret å gjøre stillingene til faste vitenskapelige stillinger. Midlene til trygdeforskning er fra 2009 kanalisert gjennom forskningsrådet som del av VAMprogrammet. Midlene ble lyst ut med frist i september. Gruppe for trygdeøkonomi deltar sterkt i denne nasjonale konkurransen om midlene. Søknaden vil avgjøre gruppens finansielle situasjon fra 2010, og fakultetet må forberede for en videreføring av gruppen også om søknaden ikke gis fullt tilslag. Tabell 5, Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Inntekter BOA BOA 2009 Bidrag Oppdrag BOA 2010 Postdoc Stipendiat Forskningsrådet EU Andre Sum * *Den regnskapsførte BOA aktiviteten i 2009 vil ligge noe lavere enn måltallene for BOA for 09. Tilveksten til 2010 forventes derfor å være større enn det som kommer til uttrykk i denne tabellen som sammenligner måltall. Økningen i forskningsrådsfinansiert virksomhet og nedgangen i andre finansieringskilder skyldes tildels at trygdeøkonomigruppen går over fra departementsbevilgning til forskningsrådsfinansiering. Tabell 6, Budsjettforslag BOA - overføringer Overført inntekt Forskningsrådet EU 653 Andre Sum Fakultetet fortsetter arbeidet med en planmessig nedbygging av overføringer gjennom en tettere oppfølging av aktiviteten. Ny prosjektøkonomimodul er innført i alle institutter og gir økt kontroll med prosjektøkonomien. Fakultetet fortsetter også arbeidet med kvalitetssikring av rutiner og utvikling av forskningsadministrativ kompetanse. 12