Høringsutgave FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HAVNEGATE OG VESTRE STRANDGATE. PLAN NR 1448 Kristiansand kommune

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsutgave DETALJREGULERING FOR NY HAVNEGATE OG VESTRE STRANDGATE PLAN NR 1448 Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted 4. mars 2016

2

3 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 3 INNHOLD 1 Forord 4 2 Formål med planarbeidet og planprogrammet 5 3 Prosess og medvirkning Plan- og utredningsprosessen Medvirkning Vurdering om tiltaket utløser konsekvensutredning Organisering Fremdriftsplan 7 4 Beskrivelse av dagens situasjon 8 5 Om planforslaget som skal utarbeides Mål for prosjektet Planavgrensning 10 6 Føringer Hovedkonsept Skisse til løsninger 13 7 Overordnede rammer og føringer Planstatus Statlige og regionale føringer 17 8 Vurderinger for miljø og samfunn Generelt Eksisterende vurderinger Behov for nye vurderinger 20 9 Risiko og sårbarhet (ROS) 23

4 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 4 1 Forord Statens vegvesen har i samråd med Kristiansand kommune satt i gang et arbeid for å utarbeide detaljreguleringsplan for ny havnegate og Vestre Strandgate. Hensikten med planarbeidet er å få en bedre helhet mellom eksisterende funksjoner, tydeligere fordeling av trafikken og bedre tilrettelegging for gående og syklende. Hensynet til en god byutvikling står også sentralt. Planen er vurdert til ikke å utløse konsekvensutredning siden den i all hovedsak er i samsvar med gjeldende planer. Det vil likevel bli utarbeidet et planprogram. Hensikten med planprogrammet er å gjøre rede for planarbeidet som igangsettes, beskrive prosess og medvirkning samt belyse problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Planprogrammet gir føringer for planbeskrivelsen som framstilles sammen med planforslaget. Statens vegvesen (forslagsstiller) har ansvaret for å utarbeide forslag til planprogram, mens det er Kristiansand kommune som er ansvarlig myndighet for å fastsette programmet. Statens vegvesen leder planarbeidet som er forankret i en ekstern samarbeidsgruppe med representanter fra kommune, fylkesmannen, fylkeskommunen, Jernbaneverket, Kristiansand havn og Statens vegvesens prosjektgruppe COWI AS er engasjert av Statens vegvesen som konsulent for planarbeidet. Det er et mål å ha forslag til detaljreguleringsplan for ny havnegate og Vestre Strandgate klar til førstegangsbehandling og offentlig ettersyn innen høsten 2016 og at planen endelig kan vedtas Forslag til planprogram legges med dette ut til offentlig ettersyn. Merknader og innspill til planprogrammet sendes innen 20. april 2016 til: Statens vegvesen Region sør, Postboks 723 Stoa, 4808 ARENDAL. Kontaktpersoner for informasjon om planarbeidet: Øystein Aalen Elin Aabel Bergland Statens vegvesen Kristiansand kommune Informasjon om reguleringsplanarbeidet er å finne på egen nettside på Kristiansand, 4.mars 2016

5 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 5 2 Formål med planarbeidet og planprogrammet Det ble i 2011 utarbeidet en konseptvalgutredning for samferdselspakke for Kristiansandsregionen. Prosjektet ny havnegate inngår i det vedtatte konseptet «Ytre ringveg» og ligger inne i fase 2 med bygging etter Planen utarbeides som en detaljregulering fordi bygging forventes innenfor et 10- års perspektiv. Formålet med reguleringen er å etablere en ny havnegate som kobler seg til eksisterende gate slik den er regulert i plan for E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet. Den skal videre legge til rette for at ny havnegate vil være foretrukket gate for privatbiler og nyttetrafikk fra vest inn i Kvadraturen. Vestre Strandgate ønskes å prioriteres for kollektivtrafikk og gående. Detaljreguleringsplanen omfatter i hovedsak ny havnegate og Vestre Strandgate. Infrastrukturen er i stor grad avklart og planprosessen har til hensikt å få en bedre helhet, tydeligere fordeling av trafikken og bedre tilrettelegging for gående og syklende. Planarbeidet er vurdert til ikke å utløse konsekvensutredning (KU). Statens vegvesen har i samarbeid med Kristiansand kommune likevel valgt å utarbeide planprogram og vurdere særskilte temaer for få en god planprosess. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn samtidig som varsling av oppstart av reguleringsarbeidet. Figur 1 Flyfoto av Vestre Havn sett fra vest. Foto: Kjell Inge Søreide.

6 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 6 3 Prosess og medvirkning 3.1 Plan- og utredningsprosessen Reguleringsplanen vil i all hovedsak være i tråd med Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 1 og del 2. Hensikten med planprogrammet er å gjøre rede for planarbeidet som igangsettes, beskrive prosess og medvirkning samt belyse problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Planprogrammet gir føringer for planbeskrivelsen som framstilles sammen med planforslaget. Basert på erfaringer fra andre planer av tilsvarende omfang, vet man at det kan bli endringer i prosessene underveis. Da kan det bli aktuelt å utføre en ekstra høringsrunde før endelig vedtak. Forslag til planprogram (ikke KU) Utarbeide forslag til planprogram. Legges vekt må temaer som må vurderes særskilt i planprosessen Varsel om oppstart og høring av planprogram, 6 ukers frist Innarbeide merknader og eventuelt revidere planprogram Planprogram fastsettes av by-og miljøutvalget 3.2 Medvirkning Berørte parter, offentlige myndigheter og andre sentrale parter i saken blir varslet gjennom brev. I tillegg annonseres planarbeidet i lokal presse, slik at også øvrige har mulighet til å følge med og/eller komme med innspill til planarbeidet. Planprogrammet vil bli lagt ut til offentlig ettersyn der alle som ønsker det blir gitt anledning til å uttale seg. Det vil bli arrangert åpen informasjonsdag 7.april 2016 for å informere og få innspill til planarbeidet. Utarbeide planforslag med tilhørende vurderinger Behandling av planforslaget Planforslag legges deretter ut på høring med 6 ukers høringsfrist Planen revideres Nødvendige særmøter med interesseorganisasjoner vil bli vurdert i planprosessen. Statens vegvesen vil fortløpende opplyse og informere om planarbeidet på sin hjemmeside, Sluttbehandling av planforslaget Kristiansand kommune bruker også aktivt sine nettsider i forbindelse med pågående planarbeider, og alt planmateriale som legges ut til høring vil legges ut her. Planmaterialet vil også være tilgjengelig på kommunens servicetorv. Adressen til nettsidene er og servicekontoret holder til i Rådhuskvartalet, Rådhusgata 18, 1 etasje. E-post post.teknisk@kristiansand.kommune.no.

7 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE Vurdering om tiltaket utløser konsekvensutredning Statens vegvesen har i samarbeid med Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vurdert at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning etter 2 i forskrift om konsekvensutredning. Planen utarbeides som en detaljregulering i tråd med kommuneplanen, hvor ny havnegate er vist som hovedvei. Planforslaget inneholder heller ikke tiltak som er listet opp i vedlegg I. I tråd med forskriften 3 skal det vurderes hvorvidt planer og tiltak nevnt i vedlegg II har vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. vedlegg III og forskriften 4. Planforslaget vil i denne sammenhengen komme inn under punkt 10 i vedlegg II (infrastrukturprosjekter). Dette prosjektet er vurdert til ikke å gi vesentlige virkninger for punktene listet opp i vedlegg III, bokstav a-q. Statens vegvesen har likevel valgt å utarbeide planprogram for å gjøre rede for planarbeidet som igangsettes, beskrive prosess og medvirkning samt belyse problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Planprogrammet gir føringer for planbeskrivelsen som framstilles sammen med planforslaget. Forslag til planprogram sendes ut på høring samtidig med varsel om oppstart av reguleringsplan. 3.4 Organisering Statens vegvesen Region sør har ansvaret for å utarbeide forslag til planprogram, planforslag og nødvendige vurderinger. Kristiansand kommune er ansvarlig myndighet til å fastsette planprogrammet, behandle reguleringsplanen og tilhørende dokumenter. Det er opprettet en ekstern samarbeidsgruppe med representanter fra kommune, fylkesmannen, fylkeskommunen, Jernbaneverket, Kristiansand havn og Statens vegvesens prosjektgruppe. Samarbeidsgruppa orienteres jevnlig undervegs i planarbeidet og prinsipper blir drøftet. Det er gjennomført en idé-konferanse tidlig i prosessen. Statens vegvesen har også orientert om planarbeidet i kommunens samarbeidsgruppe, der representanter for de ulike sektorene deltok. Planarbeidet ses i sammenheng med Kristiansand kommune sitt arbeid med kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre Havn, del 2. Det er opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra Statens vegvesen og Kristiansand kommune for samordning av planarbeidene. 3.5 Fremdriftsplan Arbeidet med reguleringsplanen er ventet å starte opp tidlig Forslag til detaljreguleringsplan er forventet oversendt til Kristiansand kommune innen 1.september 2016, med mål om sluttbehandling våren 2017.

8 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 8 4 Beskrivelse av dagens situasjon Prosjektområdet ligger i Kristiansand sentrum med nærføring til jernbanestasjonen, rutebilstasjonen og Kristiansand havn som noen av de viktigste funksjonene. Vestre Strandgate er en av hovedfarstårene ut og inn av sentrum og varierer mellom 2-felt i sør og helt opp til 6-felt (2 felt for busstopp) ved rutebilstasjonen. Veibanen i nord-sør retning er fysisk delt med gjerde og midtdeler som er delvis beplantet. Det er lite vegetasjon i planområdet men det er noen større trær i området som bidrar positivt for landskapsbildet. Det viktigste grøntområdet som grenser til planområdet er Børsparken, det er også et mindre grøntareal ved jernbanestasjonen. Foruten biltrafikken setter også kollektivtrafikken preg på planområdet. I tillegg til bussholdeplassene på rutebilstasjonen er det kantbusstopp i både i nord og sørgående retning i Vestre Strandgate, men hovedsakelig for nordgående busser. Kombinasjonen av kantstopp for buss og smale fortau gir dårlig vilkår for gående og syklende. I sør har kollektivtrafikken delvis fått tildelt egne felt men det er ikke en helhetlig løsning for hele strekningen. Dagens havnetrasé benyttes til transport i forbindelse med containerhavna, kollektivtrafikk og i forbindelse med biltrafikk til og fra fergeterminalen og ut på E39. Kollektivtrafikken har en forbindelse til rutebilstasjonen via Havnegata. Dagens busslinjer som kommer fra vest benytter Havnegata inn til sentrum, fortsetter gjennom rutebilstasjonen og videre i Henrik Wergelands gate. Adkomst til containerhavna styres med bom. Det er ikke gjennomkjøring for biltrafikk og strekningen er ikke tilrettelagt for gående og syklende. Det ligger også et jernbanespor langs strekningen som ikke er i bruk i dag, men det vil være viktig å opprettholde sporet så lenge containerhavna er i funksjon på Lagmannsholmen. Parkering finner sted på flere mindre åpne plasser samt noe gateparkering på de mindre belastede sidegatene. Areal benyttet til parkeringen beslaglegger potensielle verdifulle arealer sett i lys av byutvikling. I tillegg er det flere parkeringshus i Kvadraturen, men bare ett i planområdet (Parko). Kombinasjonen av mange veier, parkering, rutebilstasjon, jernbane, havneaktiviteter med mer har medført at mye av arealet er asfaltert. Og selv om planområdet har viktige funksjoner fremstår planområdet med begrensede opplevelseskvaliteter og oppleves som en barriere mellom Kvadraturen og sjøen. Dagens arrondering og manglende tilrettelegging bidrar i liten grad til gode løsninger for gående og syklende. Området har et svært stort potensial og er en viktig brikke for god transportavvikling for alle brukergrupper og fremtidig byutvikling. I nylig vedtatt reguleringsplan for E18/E39 Gartnerløkka Meieriet (vedtatt ) er det planlagt nye kryss med ramper, ny havnegate fram til tilkobling med eksisterende havnegate samt gjennomgående sykkelrute inn mot Kvadraturen (se Figur 8). Det er videre vedtatt at bussrutene flyttes fra dagens trasé langs havnegaten til Vestre Strandgate. Ettersom det ikke foreligger et formelt navn for veitraséen fra E39 og til kryss Gravane/Østre Strandgate har vi valgt å omtale denne strekningen som "ny havnegate".

9 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 9 5 Om planforslaget som skal utarbeides Reguleringsplanen er nært knyttet opp mot kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 1 og det pågående planarbeidet for del 2. Utredningstemaer og planprosess vil derfor ha flere likhetstrekk og gode grensesnitt vil bli vektlagt. Transport er et svært viktig tema i planarbeidet. Vestre Strandgate og ny havnegate vil være to av hovedinnfartsårene til Kvadraturen og det er mye trafikk av alle typer som skal håndteres. Det er et mål at veksten i persontrafikk skal håndteres ved at flere velger kollektiv, gange eller sykkel. Fremkommelighet for disse gruppene må derfor vektlegges særskilt. Kvadraturens kobling til hovedveinettet, samt koblingen mellom Kvadraturen og sjøen er en del av reguleringsplanarbeidet. Figur 2 Dagens situasjon med jernbanestasjonen, Rutebilstasjonen og Havnelageret sentralt i bildet, Google Earth 5.1 Mål for prosjektet Effektmål: Avlaste Vestre Strandgate slik at kollektivtrafikken blir prioritert. Bygge ny Havnegate slik at denne gir god innfart til Kvadraturen fra vest. Sikrere gang- og sykkelveg/fortau med færrest mulig kryssinger i plan. Etablere gater med god tilpasning til bymiljøet, skape gode byrom og en bedre forbindelse mellom torvet og sjøen. Effektiv atkomst til Havna for næringstrafikken. Opprettholde jernbanesporet til Containerhavna og legge til rette for nytt jernbanespor til fergeterminalen. Fordele trafikken mellom kryssene på E18 ved Gartnerløkka, Arkivet, Festningsgata slik at minst mulig kø oppstår på E18.

10 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 10 Hensikt med planarbeidet: Detaljregulere og vise ny utforming av ny Havnegate og Vestre Strandgate Fastslå plassering av ny kobling mellom Havnegata og Vestre Strandgate som gir den beste trafikkfordelingen på vegnettet. Optimalisere utformingen av Vestre Strandgate til en attraktiv bygate hvor kollektivtransporten prioriteres. Utformingen av Havnegata og Vestre Strandgate må sees i sammenheng med rutebilstasjonen og tilgrensende funksjoner, slik at området fremstår helhetlig og danner et godt bybilde. Bidra til en bedre kobling mellom torvet og sjøen, og tilrettelegge for publikums atkomst og bruk av de sjønære arealene mellom Tollboden og Havnelageret. 5.2 Planavgrensning Planavgrensningen omfatter Vestre Strandgate fra parkeringsplassen i krysset ved Kristian IVs gate og nedover til og med krysset ved Østre Strandgate. Den tar også med seg tverrgatene fra Vestre Strandgate ned mot ny havnegate for Dronningens gate, Tollbodgata og området mellom Rådhusgata og Gyldenløves gate ned til bryggekant. Planavgrensningen følger ny havnegate fra kryss mot Gravane helt opp til den er omtrent parallell med enden av stasjonsbygget for Kristiansand jernbanestasjon i vest. Den omfatter også Havnelageret og kaiområdet mellom Havnelageret til og med Honnørbrygga/pir 6. Planavgrensningen omfatter ikke kvartalene mellom Vestre Strandgate, ny havnegate og Rådhusgata/Tollbodgata og Tollbodgata/Dronningens gate. Ved Havnelageret, mot havnebassenget og containerhavna vil ny plan ha felles grense med reguleringsplanene som nå utarbeides av Kristiansand havn. Følgende reguleringsplaner blir berørt i større eller mindre grad. Arealene som inngår i reguleringsplan er i hovedsak regulert til offentlig veiformål i gjeldende planer : Navn Vedtatt Planid Konsekvens Vestre Strandgt. Østre Strandgt. Vesterhavnen Areal i Vestre Strandgate, ny havnegate og tilhørende kryss vil inngå i ny plan og Dronningensgt Murbyen Areal i Vestre Strandgate vil inngå i ny plan Vestre Strandgt. 19a, b, 21 og Areal i Vestre Strandgate, ny havnegate og Tollbodgata vil inngå i ny plan E18/E39 Gartnerløkka - Meieriet Mindre deler av planområdet vil bli erstattet av ny plan (del ny havnegate) Kristiansand Ny plan vil felles grense til denne. Jernbanestasjon Vestre Strandgate Ny plan vil felles grense til denne. Euroterminalene Areal i Vestre Standgate vil inngå i ny plan

11 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 11 Figur 3 Planavgrensning og gjeldende planer Figur 4 Planavgrensning

12 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 12 6 Føringer Følgende føringer er lagt til grunn i det videre arbeidet. Busstraséer. Ved realisering av reguleringsplan for E18/E39 Gartnerløkka Meieriet vil dagens busstraséer gjennom Vestre Strandgate, Henrik Wergelandsgate og Tollbodgata opprettholdes. Bussadkomst fra dagens havnetrasé til bussterminalen fjernes. Kollektivtrafikk prioriteres i Vestre Strangate. Syklende og gående. Ny havnegate skal ivareta og videreføre gang-sykkelveg som er definert i gjeldende reguleringsplan (E18/E39 Gartnerløkka Meieriet). I Vestre Strandgate skal det ikke være sykkelfelt eller sykkelveg. Kommunen har fastslått at ny havnegate skal være skoleveg til Grim skole (ungdomsskole) når ny bebyggelse på Silokaia kommer. Myke trafikanter skal sikres et godt tilbud i planområdet. Havnesporet. Det forutsettes at havnesporet til containerhavna skal ligge som i dag, med unntak av et kort parti foran Havnelageret, der eksisterende havnespor må knyttes sammen med nytt spor gjennom fergeterminalområdet. Dette innebærer at dagens høydesituasjon på strekningen Havnelageret Gravane/Østre Strandgate skal opprettholdes, og at sporet blir liggende i den nye Havnegata. Lengdeprofil og tverrfall i ny havnegate må tilpasses dette. Kainivå. Dagens kainivå skal opprettholdes. Det skal dermed ikke legges inn en heving av kainivået for framtidig havnivåstigning. Bakgrunnen for dette er blant annet at Havnelageret og Tollboden har bevaringsverdi. Reguleringsplan for Kristiansand jernbanestasjon. I gjeldende reguleringsplan for jernbanestasjonsområdet, er den eksisterende adkomsten og parkeringen utenfor stasjonsbygget forutsatt fjernet i forbindelse med utbygging av stasjonsområdet. Denne løsningen legges imidlertid ikke til grunn ved utforming av ny havnegate og Vestre Strandgate, da gjennomføringen av denne utbyggingen er usikker. Planarbeidet baseres dermed på dagens parkeringssituasjon for stasjonsområdet. Valgt løsning vil beskrive hvordan denne evt. påvirker reguleringsplanen for Jernbanestasjonen. Bussterminal (inngår i reguleringsplan for Kristiansand jernbanestasjon). Det foreligger skisser for bussterminalen, der blant annet sirkulasjonsretning for bussene er angitt. For det videre planarbeidet skal det vurderes at sirkulasjonsretningen også kan bli motsatt, men detaljering av bussterminalen inngår ikke i planarbeidet. Det legges opp til at bussene skal ha adkomst til bussterminalen fra Vestre Strandgate, og ikke fra ny havnegate. Reguleringsplan for nordre del av Vestre Strandgate. Nordre del av Vestre Strandgate er definert i gjeldende reguleringsplan for E18/E39 Gartnerløkka Meieriet og reguleringsplan for Vestre Strandgate 49 (Quadrum). Normalprofilet for Vestre Strandgate

13 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 13 må i hovedsak stemme med bredden i gjeldende regulering i grensesnittet ved Tordenskjolds gate, men mindre justeringer i gjeldende plan på strekningen Gartnerløkka Tordenskjolds gate kan tillates. Fergetrafikk. Planen for ny havnegate og Vestre Strandgate er i utgangspunktet ment å gjelde i en framtidig situasjon der all fergetrafikk er fjernet fra ny havnegate, og omlagt til ny fergeadkomst fra E39 via nytt kryss ved arkivet. Planarbeidet skal likevel ta høyde for en mulig situasjon der fergene tømmes i ny havnegate som i dag i en midlertidig periode. Adkomst til containerhavna. Det forutsettes at containerhavna, inkludert en adkomst omtrent som i dag, skal opprettholdes. Trafikk til og fra containerhavna skal i utgangspunktet ivaretas av ny havnegate. Andre føringer. Kommunen ønsker at en del parkering på plassen ved Rådhusgata og langs sjøen skal fjernes, og at en større del av parkeringen skjer i parkeringshus. Videre at området åpnes for publikum som torv/parkareal, festplass for byen o.l. Ny havnegate og Dronningens gate skal fungere som omkjøringsveg når E18/ Baneheitunnelen er stengt. Det skal ikke etableres kulvertløsning forbi Rådhusgata. 6.1 Hovedkonsept Med grunnlag i målene og arbeidet så langt, er det utarbeidet skisse til konsept. Denne danner fundamentet for den videre planprosessen. Det vil være flere varianter der en har ulik utstrekning av soner, forskjellige bredder og ulike krysningspunkter med mer. Kollektivtrafikken flyttes fra dagens havnetrasé til Vestre Strandgate for å fullføre systemet for kollektivtrafikken i Kvadraturen. I den forbindelse må Vestre Strandgate og ny havnegate utformes på nytt. Hensikten er å finne et optimalt gatesnitt for rutebusser, myke trafikanter og biltrafikk som ikke skaper nye barrierer mot sjøen. I tillegg ønskes fokus på funksjonelle og brukervennlig gangareal. Utformingen av kollektivholdeplasser må tilstrebe en utforming og plassering som gjenspeiler ønsket om å få flere til å kjøre kollektivt. I sum har dette gitt konsept som i figur 5 på neste side. 6.2 Skisse til løsninger Med utgangspunkt i hovedkonseptet er det utarbeidet skisse til løsning for hvordan gatesnittene kan utformes for å tilfredsstille målene og føringene. Skissene er ikke bindende for planprosessen, men er ment som et grunnlag for en god prosess for å komme frem til de beste løsningene. Se fig 6 neste side.

14 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 14 Figur 5, Hovedkonsept Figur 6 Skisse til fordeling av veibaner Vestre Strandgate Figuren viser et prinsipp med 5-6 felt fra Tordenskjolds gate til Gyldenløves gate, derfra 4 felt fram til Tollbodgata, og til slutt 1-2 felt i mellom Tollbodgata og Østre Strandgate i en løsning som legger til rette for gående, syklende og opphold i gata foran kinokvartalet. Løsning med 5-6 felt betyr 2 vanlige kjørefelt, 2 kollektivfelt og 1-2 felt for bussholdeplasser, med hensikt å gi god avvikling av busstrafikken på strekningen.

15 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 15 Alternativet kan utføres i ulike varianter, avhengig av hvilken arealbruk som er ønskelig, og hvilke linjer som oppleves som karakteristiske i gatens lengderetning. I forbindelse med å finne gode løsninger for myke trafikanter vil bredde på fortau, møblering og gode krysningspunkter være viktige faktorer. Bevisst bruk av beplantning, belysning og materialbruk er andre virkemidler som kan forsterke dette. Målet er å legge til rette for helhetlige løsninger som gir trygge og gode byrom. Skape en gate med en robusthet/fleksibilitet; som både skal være egnet for kollektivtrafikk og gående og ivareta Kvadraturplanens ambisjon om at gata skal være en grønn hovedramme for Kvadraturen og lede fram mot Odderøya Skisse til løsning for ny havnegate For ny havnegate er det tidligere besluttet at kjørebanen skal bestå av to vanlige kjørefelt. Traséen skal for øvrig også ivareta gang-/sykkelforbindelse vestover, via Arkivet-krysset, i trasé som er vedtatt i reguleringsplan E18/E39 Gartnerløkka Meieriet. Det må derfor legges til grunn at dette normalprofilet beholdes i planområdets nordre del (nedrampingen fra Arkivet). Gang- og sykkelveg Det er ulike løsninger knyttet til gatesnitt for gående og syklende. Det vil være viktig å finne frem til gode løsninger som ivaretar overgangen fra en standard tilsvarende sykkelekspressveg til en mer dempet fart i det bymessige miljøet. Foreløpig skisse til løsning er toveis sykkelbane og separat fortau fra nordre ende og ned til rutebilstasjonen. Denne sikrer en god overgang fra vedtatt reguleringsplan for E18/E39 Gartnerløkka Meieriet. Fra Gyldenløves gate til Gravane/Østre Strandgate ønskes et mer bymessig normalprofil med bladet trafikk av gående og syklende. En ren fortausløsning uten sykkelbane/sykkelfelt gir det smaleste samlede profilet, noe som medfører at konflikt med havnearealet sør for Tollbodgata kan unngås. Ny havnegate plasseres slik at det eksisterende havnesporet mest mulig blir liggende i kjørebanen. Dette gir samtidig åpning for brede fortau mot bebyggelsen langs østsiden av gata, noe som gir mulighet for å opprettholde adkomst til kjøreporter og lasterampe. Figur 7 Skisse til løsning fra kryss med E39 (Arkivet) til rutebilstasjonen Figur 8 Skisse til løsning fra rutebilstasjonen til Gravane/Østre Strandgate

16 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 16 7 Overordnede rammer og føringer 7.1 Planstatus I planområdet er det flere nylige vedtatte reguleringsplaner samt at det pågår arbeid med flere planer som har betydning. Som en del av denne planprosessen vil det foretas en vurdering av planenes forhold til hverandre slik at en får hensiktsmessige grensesnitt. Kommuneplan Kommuneplan for Kristiansand Styrke i muligheter (vedtatt). I gjeldende kommuneplan er Kvadraturen med randsone avsatt som senterområde. Deler av havneområdene er avsatt til eksisterende og nytt havneformål. Ny havnegate er inntegnet i planen som framtidig hovedveg. Kommunedelplan Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre Havn, del 1 Kvadraturen. Vedtatt den Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre Havn Del 2 Vestre Havn (pågår). Planarbeidet strekker seg fra Glencore Nikkelverk og havneområdet ut til og med fyret på Odderøya. Utformingen av ny havnegate er ikke del av dette planarbeidet, men arealet inngår i planen. Vestre Strandgate inngår i kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre Havn Del 1. Kommunedelplan for ny E18/E39 Vige Søgne øst (pågår) Ytre ringveg skal bygges rundt Kristiansand for å avlaste E18 og E39 som går gjennom Kristiansand sentrum. Gjeldende reguleringsplaner Detaljregulering for Kristiansand jernbanestasjon vedtatt Planen omfatter også rutebilstasjonen. Detaljregulering for Vestre Strandgt. 49 (Quadrum). Vedtatt Prosjektet E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet, detaljregulering vedtatt (planid 1380). Vestre Strandgate er regulert med 4 felt inn mot Gartnerløkkakrysset. Videre sørover er gata regulert til samferdsel. I planen tar ny havnegate utgangspunkt i krysset ved Arkivet. Vegen er regulert med 2 felt og 5,5m gang og sykkelveg. Hovedvegen ligger på bru over fergearealet fram til trasé langs havna har krysset nytt jernbanespor til fergehavna. Herfra faller ny havnegate til den er nede på kainivå (se Figur 9).

17 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 17 Figur 9 Illustrasjon utarbeidet i forbindelse med ny E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet. (Rambøll) Pågående reguleringsplanarbeid: Områdereguleringsplan for Hampa (ferjeterminalen), (Ansvar: Kristiansand Havn KF, Detaljregulering for Lagmannsholmen. (Ansvar: Kristiansand Havn KF). 7.2 Statlige og regionale føringer Følgende nasjonale og regionale føringer er relevante for planarbeidet. Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) skal følges opp i planleggingen og legges til grunn for statens deltaking i planleggingen og omfatter følgende tema: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling.

18 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 18 Konseptvalgutredning (KVU) for samferdselspakke for Kristiansandsregionen KVU ble vedtatt av regjeringen i Konseptet «Ytre ringveg» anbefales lagt til grunn for den videre utviklingen av transportsystemet i Kristiandsandregionen. Utbyggingen (Fase 2) bør starte med E18/E39 på Gartnerløkka, og bygging av ny havnegate ligger også inne i denne fasen. Nasjonal transportplan (NTP) Det er en nasjonal målsetning om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, gange og sykling. Det er også en målsetning om at mer gods skal transporteres på sjø og bane. Dette er relevant for tilrettelegging for lastespor i havna. Belønningsavtalen - Ny Bymiljøavtale Samferdselsdepartementet og Kristiansandsandregionen ved Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune har inngått avtale om belønningsmidler til bedre kollektivtilbud for perioden Avtalen har som formål å stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i privat personbiltransport og øke antallet kollektivreisende på bekostning av reiser med personbil. Målet for avtaleperioden er en nullvekst i personbiltrafikken i bomsnittene. Belønningsavtalen vil på sikt fases inn i en mulig Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen der bl.a. målet om nullvekst vil bli videreført. Øvrige regionale føringer Regionplan Agder 2020, juni 2010 Regional planstrategi for Kristiansandsregionen , juni Regional plan for Kristiansandsregionen , juni 2011 Omhandler langsiktig arealstrategi for kommunene. Regional plan for kollektivtrafikken Planprogram har nettopp vært til offentlig ettersyn, og planen skal ferdigstilles innen Fremtidens byer Fremtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Arbeidet konsentreres om virkemidler og tiltak på fem satsingsområder. Arealbruk og transport, stasjonær energibruk i bygg, forbruksmønster og avfall, tilpasning til klimaendringer og bedre bymiljø. Programmet ble avsluttet i De overordnede rammene skal legges til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Øvrige kommunale føringer/prosesser Havnestrukturvedtaket, bystyret Gatebruk og parkering i Kvadraturen

19 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 19 8 Vurderinger for miljø og samfunn 8.1 Generelt Planprogrammet tar for seg de ulike temaene som man på dette stadiet i planprosessen er kjent med, og som man mener må vurderes nærmere. Noen tema vil bli vurdert som egne notater, mens andre kun vil bli utredet som en del av planbeskrivelsen. Basert på de temavise vurderingene vil det bli gjort en helhetsvurdering av planen og dens virkninger, samt en anbefaling basert på dette. 8.2 Eksisterende vurderinger Byform og struktur Kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn, del 1 og del 2 har fokus på visjonen og fremtidig utvikling av Vestre havn. Temaet er grundig beskrevet i kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 1 med bl.a. høyder, bevaring versus utvikling og prinsipper for utvikling av byrom. Som et av oppfølgingspunktene står: Randsonen skal ha en annen struktur enn de 54 kvartalene for å skape kontrast til kvartalsstrukturen og for å understreke Kvadraturen. I utviklingen av Vestre havn vil det derfor være viktig å se nærmere på utformingen og forholdet til Kvadraturen Kulturminner I forbindelse med kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn Del 2 er det gjennomført en kulturhistorisk analyse for å kunne gjøre en vurdering av mulighetene for å synliggjøre kulturarven i den videre utviklingen av området. I kommunedelplan for Kvadraturen er det laget temakart som viser bevaringsverdige bygninger. I planområdet er det Havnelageret og Tollboden som er det mest interessante i kulturhistorisk sammenheng. Planarbeidet vil basere seg på de vurderinger som allerede foreligger og det vil ikke bli gjennomført egne utredninger Klima og miljø Klima ble behandlet i kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 1. Kristiansands klimaog energiplan er fra Denne inneholder strategier og tiltak. Temaet ble behandlet i kommuneplanrevisjonen og det er ikke behov for ytterligere utredninger på dette temaet. Det er også gjennomført utredninger knyttet til vannforurensing, grunnforurensing og biologisk mangfold i sjø Næringsliv I forbindelse med planprosessen knyttet til kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn, del 1 ble det gjennomført utredning knyttet til næringsliv og sysselsetting. Dette temaet vil ikke blir utredet ytterligere i reguleringsplanprosessen.

20 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE Behov for nye vurderinger I forbindelse med planprosessen er det vurdert at det er nødvendig med ytterlige informasjon knyttet til temaer som fremgår i avsnittene under Luftforurensing og støy Det skal beskrives konsekvenser av støy og luftforurensning i forbindelse med realisering av planen. Støyberegninger skal utarbeides iht.t-1442 (2012) (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) samt forurensningsforskriften, kap 5 etter Forurensingsloven. Ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse skal «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging» (T-1520), og grenseverdiene gitt her legges til grunn. Det skal derfor utføres en vurdering av lokal luftforurensning Havnivå Estimat for 100 års stormflonivå i år 2100 tilsier at vannstanden kan nå 2.08 m. over dagens middelvannstand. Alle viktige infrastrukturanlegg og bebyggelse i planområdet bør i prinsippet ligge over kote eller høyere. Verken ny havnegate eller havnesporet vil bli hevet til dette nivået pga. hensynet til verneverdige bygg. (Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave. DSB 2009) Konsekvenser av og vurdering av havnivå vil bli vurdert og omtalt i planbeskrivelsen Barn og unge Barn og unge er en gruppe som skal i varetas særskilt i planprosesser. Barn og unge vil ferdes i og bruke området ofte som myke trafikanter og dette er et tema som vil bli ivaretatt når trafikkløsninger skal vurderes. Det må også tas hensyn til at skolevegen fra Silokaia til Grim skole skal følge ny havnegate Havneområdet I forbindelse med bygging av ny E18/E39 vil fergeterminalen bli noe endret med egen adkomst til fergehavna direkte fra E18/E39 med tilkopling i nytt kryss ved Arkivet. Ny havnegate er planlagt på bru over havneområdet, slik at arealene under brua kan benyttes. (Se fig.9). Havnearealet vil bli litt utvidet ut i sjøen mot vest. De fleste tiltakene ligger utenfor planområdet, men vil få betydning for valg av løsninger. Det er også gitt en del føringer for byens havneaktivitet i havnestrukturvedtaket i Havn i kombinasjon med annen infrastruktur som jernbane og vei vil være viktige tema i planbeskrivelsen. Det forutsettes at det eksisterende havnesporet skal ligge som i dag, med unntak av et kort parti foran Havnelageret, der eksisterende havnespor må knyttes sammen med nytt spor gjennom fergeterminalområdet. Dette innebærer at dagens høydesituasjon på strekningen Havnelageret Gravane/Østre Strandgate skal opprettholdes, og lengdeprofil og tverrfall i ny havnegate må tilpasses dette.

21 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 21 Havneområdet og containerhavna vil være gjenstand for store endringer i fremtiden. Dette ligger imidlertid langt frem i tid og en må derfor finne frem til løsninger som fungerer slik situasjonen er i dag. Det tas høyde for at containerhavn blir liggende en god stund samt at det anlegges nytt fergehavnespor som skal forbindes med containerhavnesporet og at utkjøring fra ferge skal snus. Det tas videre høyde for at det skal være mulighet til å kjøre fra ferge og ut i ny havnegate i en midlertidig periode Jernbane I gjeldende reguleringsplan for jernbanestasjonsområdet er den eksisterende adkomsten og parkeringen utenfor stasjonsbygget forutsatt fjernet i forbindelse med utbygging av stasjonsområdet. På sikt ser en for seg at en gjenopptar trafikk med kombitog til Hirtshals på dansk side og at det oppstår et behov for omlasting av kombilast (semihengere og containere) mellom Hirtshalsfergene og jernbanen. Reguleringsplanen for jernbanen viser til at Havne /Kolsdalssporet kan bli langt mer benyttet enn det er i dag. Gjennomføringen av ny sporplan ligger et stykke fram i tid og dette planarbeidet vil forholde seg til gjeldende sporplan. Planarbeidet baseres på dagens situasjon for stasjonsområdet, med unntak av et kort parti foran Havnelageret, der eksisterende havnespor må knyttes sammen med nytt spor gjennom fergeterminalområdet. Det må avklares med Jernbanetilsynet hvorvidt Havnegata kan ligge i samme trasé som eksisterende havnespor Trafikkvurderinger Å finne den optimale fordeling av trafikk mellom ny havnegate og Vestre Strandgate er en sentral del av oppgaven. Det skal gjøres en gjennomgang av analysene som ble utført i forbindelse med kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn, Del 1 og evt. nødvendige tilleggsanalyser skal vurderes. Viktige tema vil være: Fremføring av havnetrafikk. Kollektiv Kristiansand har utviklet en bussmetroakse som strekker seg fra Rona til Vågsbygd via Kvadraturen. Systemet i bykjernen er planlagt slik at vestgående busser skal gå i Tollbodgata og videre i Vestre Strandgate før de kobles til hovedvegnettet i Gartnerløkka. Østgående busser er planlagt å gå i samme system gjennom Gartnerløkka-krysset og Vestre Strandgate og videre gjennom Henrik Wergelands gate. Det foreligger skisser for bussterminalen, men utforming er ikke endelig avklart. For det videre planarbeidet skal det vurderes ulike løsninger, selve detaljeringen av bussterminalen inngår ikke i planarbeidet. Trafikksystemet innenfor planområdet, f.eks. ny havnegate vs. Vestre Strandgate, fordeling og funksjon. Sikre trafikksikre forbindelser til viktige målpunkt for barn og unge. Fremkommelighet for myke trafikanter og etablering av nye forbindelser.

22 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 22 Gang og sykkelvei. Overgang fra standard tilsvarende sykkelekspressveg til sentrumsområder. Parkering Varelevering i berørte gater Drosjeholdeplasser Byutvikling En viktig vurdering i planarbeidet er å vurdere hvilken by-og trafikkutvikling planen skal legge opp til. Som en del av prosjektet vil det være viktig å legge forholdene til rette for en god byutvikling. Planen vil inneholde vurderinger knyttet til utforming av veisystem og byrom, materialbruk, skilting og belysning. Aksen Rådhusgata Torvet sjøen er viktig for å knytte Kvadraturen nærmere sjøen. Etablering av en park/torv/festplass vil forsterke denne forbindelsen. Aksene langs Vestre Strandgate og ny havnegate vil være viktige transportakser. Det skal vurderes å fjerne noe parkering i gater og på åpne plasser, for å legge bedre til rette for gående og syklende Teknisk infrastruktur / overvannshåndtering Det skal vurderes hvordan overvann kan håndteres innenfor planområdet. Eksisterende vann- og avløpsnett skal vurderes for å kartlegge behovet for nyanlegg. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for E18/E39 Gartnerløkka Meieriet ble det påvist at det er flere typer kabler i området og flere av dem er av stor økonomisk betydning. For å kunne få en helhetlig løsning for teknisk infrastruktur må en se alle tilgrensende planer i en sammenheng. Detaljer vil først bli avklart som en del av teknisk/byggeplan Geotekniske forhold Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser, men det må påregnes vanskelige grunnforhold i planområdet. I forbindelse med planprosessen må det vurderes om det er behov for supplerende geotekniske grunnundersøkelser senere Universell utforming Valg av løsninger og utforming vil bli vurdert i forhold til universell utforming og inngå som en del av planbeskrivelsen. Adkomst til forretninger og næringsarealer fra fortau forutsettes ikke å skulle endres Gjeldende planer Etter avtale med kommunen er det ønskelig å legge plangrensen slik at den i hovedsak følger planavgrensningen til nylige vedtatte reguleringsplaner. Dette for å redusere usikkerhet for berørte parter. Eventuelle endringer som følger av dette planarbeidet tas heller opp som endringer i de planene det påvirker/gjelder. Skisse til utforming og løsning vil likevel ta med seg et større areal for i sikre helhetlige løsninger.

23 PLANPROGRAM DETALJREGULERING HAVNEGATA/VESTRE STRANDGATE 23 9 Risiko og sårbarhet (ROS) Plan- og bygningslovens 4-3 stiller et generelt krav til utredning av risiko og sårbarhet i reguleringsplaner som legger til rette for utbyggingsformål. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke sårbare forhold / objekter som kan forbindes med reguleringsplanen. Analysen skal avdekke forhold som kan medføre en uakseptabel risiko for menneske, miljø eller materiell. ROS-analysen skal identifisere hendelser, og vurdere sannsynligheten for disse, samt tilhørende konsekvens. Ved identifisering av uakseptabel risiko vil det være vesentlig å utarbeide forebyggende tiltak. Analysen vil være basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Veileder i bruk av kommunale Risiko- og Sårbarhetsanalyser, utarbeidet av Direktoratet for sivilt beredskap i 2003, samt "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet" fra I tillegg vil det bli anvendt utarbeidede sjekklister, spesielt sjekkliste angitt i "Veileder: GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlands-prosjektet, 2005" (Statens kartverk/dsb). ROS-analysen vil bli utført på bakgrunn av tilgjengelige dokumenter som er av betydning for arbeidet med reguleringsplanen. Aktuelle dokumenter i forbindelse med denne reguleringsplanen vil kunne være trafikkvurderinger, støyvurdering, rasfare, geotekniske forhold og vurdering av natur og biologisk mangfold Selve ROS-analysen gjennomføres når alle grunnlagsdokumenter foreligger, men det vil underveis i planprosessen være aktuelt å se på enkelte tema, med tanke på mulig arealbruk i området.

24 Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen