RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/ Arkiv: 13/48 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Høringsuttalelse:Søknad om midlertidig utslippstillatelse for etablering av mindre avfallsforbrenningsanlegg.sted: Hestemyr, gnr. 13 bnr. 48Søker: TeamTec AS Utv.saksnr Utvalg Møtedato 60/15 Miljø- og teknisk komité /15 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre er positive til at prototyp for mikro-avfallsforbrenningsanlegg testes ut på Hestemyr i perioden des til des. 2016, under forutsetning av at Fylkesmannen vurderer følgende viktige punkter: Forskriftskrav til utslipp må ikke under noen omstendighet overskrides. Det bør vurderes om det bør stilles strengere krav til utslipp enn avfallsforskriften tilsier, fordi det ligger både bolig-, hytte-, forretnings- og næringsområder i relativt kort avstand fra anlegget. Det bør vurderes å stille krav til hvilke fraksjoner som tillates brent i anlegget. Det bør vurderes om det skal stilles krav til at det ikke brennes gjenvinnbare fraksjoner. Det bør stilles krav til energiutnyttelse. Det bør vurderes om det skal stilles krav til lukt og støy.

2 Vedlegg: 1 Oversiktskart 2 Forespørsel om uttalelse til søknad om midlertidig utslippstillatelse for etablering av mindre avfallsforbrenningsanlegg på gnr. 13 bnr TeamTec AS 3 Søknad om utslippstillatelse 4 Vedlegg inkl. sammendrag - TeamTec Micro-Avfallsforbrenningsanlegg 5 Kommentering av spredning av andre gasser enn luktgasser Kort resymé Risør kommune har mottatt søknad om mikro-forbrenningsanlegg på Hestemyr til høringsuttalelse. Anlegget er en prototyp og skal testes i ett år. Avfallet som skal brennes er næringsavfall av ulik type. Det innstilles på at Risør bystyre stiller seg positive til søknaden på vilkår av at utslippene ikke er til skade for nærliggende bolig, hytte, forretnings og næringsområder. Saksopplysninger TeamTec AS fra Tvedestrand har søkt Fylkesmannen om utslippstillatelse for å teste ut en prototyp på mikro-avfallsforbrenningsanlegg på Hestemyr. Risør kommune har mottatt søknaden til høring og Rådmannen fremmer saken for Bystyret til behandling. Høringsfristen er , dagen etter Bystyrets behandling. Området hvor TeamTec ønsker å plassere anlegget ligger innenfor regulert område med formål renovasjonsanlegg. Bestemmelsene til formålet er videreført fra reguleringsplanen fra 1975 og sier at arealet kan brukes til renovasjonsanlegg. Det er bestemmelser om drenering og kloakkering og at arealet for øvrig skal drives etter de pålegg som er gitt i utslippstillatelsen. Det kan oppføres bygg og anlegg som er nødvendig for en til enhver tid forsvarlig drift av plassen. Så langt Rådmannen ser det, vil søknad om et midlertidig forbrenningsanlegg være i samsvar med planformålet. Det vil være utslippstillatelsen fra Fylkesmannen som stiller krav til utslipp til luft i dette tilfellet og Fylkesmannen må vurdere om det evt. må lages en konsekvensutredning for tiltaket. Kommunen er kun en høringsinstans og det skal ikke lages ny reguleringsplan. I nærområdene til Hestemyr ligger det bolig-, hytte-, nærings- og forretningsområder. Det er også regulert til nye bolig-, forretnings- og næringsområder i plan for Østebøområdet, vedtatt i mai i år. TeamTec søker Fylkesmannen om å brenne inntil 1600 tonn næringsavfall i perioden des til des Trolig blir mengden lavere. Avfallet vil i hovedsak være næringsavfall som RTA i dag har avtale med Returkraft i Kristiansand om å forbrenne, men etter opplysning fra TeamTec vil det også kunne være spesielle tilfeller hvor anlegget brukes til å teste ut brenning av avfall fra fremtidige kunder annensteds fra, også fra utlandet. Prototypen er spesielt beregnet for bruk på øyer hvor avfallshåndtering er vanskelig i dag. Markedet vil trolig være størst i utlandet. Næringsavfallet vil ha ulikt innhold, avhengig av hvor det kommer fra. Søknaden spesifiserer ikke dette. Det er ikke søkt om å brenne spesialavfall selv om anlegget også vil kunne håndtere dette. Avfallsforskriftens kap. 10 stiller krav til avfallsforbrenningsanlegg. I søknaden er det oppgitt at disse krava vil bli overholdt. Dette omfatter bl.a. krav til forbrenningstemperatur (850 C i min. 2 sek.) og utslipp av ulike luktfrie gasser, herunder total støv, TOC (total organisk karbon), HCl (saltstyre), HF (Flussyre), SO 2 (svoveldioksid), NO og NO 2 (nitrogenoksider). Fylkesmannen har mulighet til å stille strengere krav enn oppgitt i forskriften, jmf. 10-4, ut ifra lokale forhold og egenskaper ved det aktuelle forbrenningsanlegget. Det er ikke søkt om fritak fra krav i avfallsforskriften.

3 Anlegget skal plasseres på Hestemyr, øst for bestående sorteringsanlegg og sør for den store hallen hvor næringsavfallet i dag mellomlagres før videresending til Returkraft. Selve anlegget består av seks hovedmoduler satt sammen i en containerløsning: Innmatingssystem med mellomlagringsmulighet Forbrenningsenhet med oppholdstid primær og sekundær brenner Kjele for produksjon av varmtvann Enhet som gjør varme om til strøm generator Avgassfilter rensing med filterposer, ingen utslipp til vann System for kontinuerlig overvåking av utslipp i.h.t. EU-direktivet Totalt 5 stk. 40 fot containere Utslippshøyde 12 m over bakken, 6 m over tak Avfallskvern benyttes kun på dagtid, ikke i helger Prosessen består i at søppel mates inn i anlegget og videre til forbrenning. Vann varmes opp og en generator omgjør varmen til strøm. Røykgassen avkjøles og det tilsettes kalk og aktivt kull som binder de farlige gassene. Som restprodukt oppstår filterstøv, som er spesialavfall, og som deponeres på godkjent mottak, for tiden på Langøya, og bunnaske, som defineres i såkalt klasse 2 og benyttes til å dekke over deponiet på Hestemyr. Denne typen aske kan også benyttes som underlag for veibygging. Den kan imidlertid ikke brukes på boligtomter o.l. Ved brenning av 1600 tonn avfall vil det bli ca. 160 tonn bunnaske og ca. 48 tonn filterstøv. Søker oppgir at det benyttes godkjente lagringstanker og at utstyr er sikret inne i containere, noe som vil forhindre utslipp og lekkasjer. Det monteres sensor for gassalarm. Aske mates ut på kontrollert og forsvarlig måte til en sikret container. Anlegget håndterer ca. 5 tonn søppel i døgnet, noe som gir 500 kw effekt, herav ca % som strøm. Energiproduksjonen med 24 timers drift i ca. 334 dager vil bli 4,0 GWh/år. Til sammenligning tilsvarer dette i følge søker, strøm fra et dieselaggregat som forbruker ca liter diesel. Avstand til nærmeste bebyggelse oppgis å være 100 m og til nærmeste bolig, 350 m. Spredningsberegninger utført av Clairs konkluderer med at influensområdet er på omtrent 250 m. Værforhold, topografi, ruhet i terrenget, temperatur på avkastet samt hastighet og høyde på avkastet vil kunne være av avgjørende betydning. Områdene som vil kunne påvirkes vil tilsvare de områdene som i dag påvirkes av lukt fra RTA s kompostanlegg da luktende og luktfrie gasser spres på samme måte. Clairs konkluderer også med at gassene som slippes ut vil være fortynnet ca ganger i en omkrets av 250 m. Søker viser til at det vil kunne bli nasjonal verdiskaping som følge av prosjektet. I 2020 er det anslått en omsetning på NOK 160 mill/år. Dette vil kunne gi en sysselsetting på personer. Produksjonen vil foregå øst i Agder med lokale, nasjonale og internasjonale underleverandører. Vi viser til søknaden for øvrige detaljer. Økonomi Tiltaket har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Kommuneplan Anlegget plasseres i regulert område og i samsvar med kommuneplan og reguleringsplan. Folkehelse og levekår Utslipp fra et mikro-forbrenningsanlegg er ikke kunnskap som er alminnelig kjent. Søknaden omfatter dessuten et prototyp-anlegg og det ligger i sakens natur at allmennheten ikke kan ha denne typen

4 detaljkunnskap. Fylkesmannen er imidlertid kompetent til å foreta denne typen vurderinger og anlegget må tilfredsstille nasjonale krav i Avfallsforskriften samt EU-direktiv. I følge en kartlegging fra Klif, nå Miljødirektoratet, og avfallsbransjen fra 2012, er det generelt lavt innhold av miljøgifter (metaller og dioksiner) rundt norske avfallsforbrenningsanlegg. Folkehelseinstituttet oppgir på sin nettside at utslipp fra et forbrenningsanlegg hvor det brennes med høy temperatur, benyttes renseanlegg, hvor driften er forskriftsmessig og det er gode kontrollmålinger, ikke regnes som helsefarlig. Ved for lave temperaturer og utilstrekkelig rensing, vil man derimot kunne få utslipp av ulike stoffer som kan være problematiske. Det er i følge Folkehelseinstituttet, viktig at det foretas regelmessige målinger og at driften følger oppsatte retningslinjer for hva som brennes, særlig hvis anlegget ligger nær bebyggelse. For forbrenningsanlegget i Kristiansand, hvor RTA sender restavfall til forbrenning i dag, viser offentliggjorte måleresultater at utslippene ligger langt lavere enn forskriftskrava, se Klima og miljø Det kan være klima- og miljømessige fordeler med å forbrenne lokalt avfall forutsatt at energigjenvinningen er høy og ressursene ikke kunne vært benytta bedre på annen måte, f.eks. ved gjenvinning. Anlegget er såpass lite at det ikke er sannsynlig at eier av anlegget vil ha egeninteresse i at det produseres mest mulig avfall for å sikre tilgang på søppel eller at det oppstår konkurranse om å få fraktet mest mulig avfall til stedet. Dette ville kunne vært en problemstilling ved et større anlegg. I en større samfunnsmessig sammenheng er det mer betimelig å stille spørsmål ved alt avfallet som skapes, bl.a. i form av unødvendig emballasje i stor skala og hva de ulike komponentene inneholder av miljøfarlige stoffer. Generelt kan man si at vi i utgangspunktet bør skape minst mulig avfall, gjenbruke og gjenvinne ressurser der det er mulig og benytte færrest mulig farlige stoffer ved produksjon av varer. Dette er imidlertid samfunnsspørsmål som må løses på andre nivåer; politisk og individuelt. Vurderinger Risør kommune har relativt liten forutsetning for å kunne vurdere eventuelle skadevirkninger at denne typen anlegg. Vi tar til etterretning at søker vurderer utslippene til å være minimale, men forutsetter allikevel at Fylkesmannen ved sin behandling av utslippstillatelsen legger spesielt vekt på at det er mange boliger og hytter i nærområdene, i tillegg til forretnings- og næringsbebyggelse. Dersom man sammenligner med RTA s komposteringsanlegg og luktproblematikken knyttet til dette anlegget, så dreier det seg om gasser med lukt. Det er derfor enklere å vite når vinden står slik at de ulike nærområdene påvirkes. RTA har i seinere tid forbedret sine rutiner og vender fortrinnsvis kompostrankene når vindforholda er gunstige, dvs. når det ikke blåser mot bebyggelsen. Et forbrenningsanlegg vil derimot slippe ut luktfrie gasser og driften vil være mer eller mindre kontinuerlig. Det blir dermed svært viktig for brukere av nærområdene at krava til utslipp ligger innenfor det som er forsvarlig ut ifra et helsemessig perspektiv. Anlegget vil i utgangspunktet kunne håndtere de fleste typer avfall i følge TeamTec. Røykgassen tilsettes kalk og aktivt kull som binder de farlige gassene og resulterer i en fraksjon med spesialavfall. Denne fraksjonen må deponeres som farlig avfall. Risør kommune er opptatt av at Fylkesmannen vurderer om det skal stilles krav til hvilken type avfall som tillates brent i anlegget fordi det har noe å si for hva som slippes ut til luft og hva som må håndteres som spesialavfall. Det bør også vurderes om det skal stilles krav til at det ikke brennes avfall som heller burde vært gjenvunnet. Videre er en stor del av hensikten med anlegget å produsere energi. Det vil derfor være naturlig å be Fylkesmannen vurdere krav til grad av energigjennvinning for å sikre at gevinsten blir størst mulig hvis det gis tillatelse til forbrenning. Det bør også vurderes om det skal stilles krav til lukt ved innmating og støy.

5 Rådmannens konklusjon Risør bystyre stiller seg positive til testing av prototyp i en periode på ett år, under forutsetning av at Fylkesmannen stiller krav ved utslippstillatelsen.