GRØNN UNGDOMS HØSTKAMPANJE 2014 KAMPANJEHÅNDBOK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRØNN UNGDOMS HØSTKAMPANJE 2014 KAMPANJEHÅNDBOK"

Transkript

1 GRØNN UNGDOMS HØSTKAMPANJE 2014 KAMPANJEHÅNDBOK

2 2 INNHOLD Politisk innhold OVERORDNEDE PERSPEKTIVER s. 4 UNDERTEMA: OLJE s. 5 UNDERTEMA: TRANSPORT s. 6 UNDERTEMA: MAT s. 7 SNAKKEPUNKTER PÅ STAND s. 8 MØT ARGUMENTER MED MOTARGUMENTER s. 9 Praktisk kampanjevirksomhet TIDSLINJE s. 10 SKAFFE MATERIELL s. 10 HVORDAN LAGE STAND s. 11 AKSJONER s. 12 SPRE BUDSKAPET I SOSIALE MEDIER s. 13 TEMAMØTER OM KLIMARETTFERDIGHET s. 14 UNDERSKRIFTSKAMPANJE s. 15 LESERBREVMAL s. 16

3 3 INNLEDNING På landsmøtet våren 2014 vedtok Grønn Ungdom at den politisk utadrettede virksomheten skal gjennomføres gjennom to kampanjer. Høstens kampanje velg #klimarettferdig - blir den første store politiske kampanjen Grønn Ungdom gjennomfører noensinne. I arbeidsplanen vår for dette året står det at: Grønn Ungdom skal ta eierskap til kravet om rettferdig fordeling av klimabyrder mellom rike og fattige land og mellom generasjoner. Det gjør vi med denne kampanjen, som lanseres 27. september! Denne håndboka blir et hvert lokallag, og hvert enkelt medlems verktøy for å gjennomføre en mest mulig vellykka kampanjeperiode. Første del av boka inneholder en gjennomgang av kampanjens politiske innhold. I tillegg følger forslag til snakkepunkter på stand, samt tips til hvordan en kan møte motargumenter. Bokas andre del består av en oversikt over den praktiske kampanjevirksomheten. Til slutt har vi lagt ved forslag til leserbrev, som kan benyttes enten direkte eller som inspirasjon. Målene med kampanjen er som følger: Spre informasjon om politikken vår Engasjere både værende og blivende medlemmer Verve så mange nye medlemmer som mulig Det vil være en god start på kampanjen å ha et møte med fylkes eller lokallagsstyret og snakke om hvordan en kan nå disse målene i hvert enkelt fylke. Jo flere som har klart for seg både hva kampanjen handler om, og hvordan en skal gjennomføre kampanjevirksomheten - desto lettere vil det bli å nå målene. En god motivasjon for hvert enkelt lag vil være å sette seg egne mål. Disse målene kan for eksempel knyttes til medlemsaktivitet, verving eller synlighet i media. For mer informasjon om det politiske innholdet, eller tips til kampanjevirksomhet gå inn på gronnungdom.no, hvor informasjon blir tilgjengelig. Du kan også ta kontakt med din fylkeslagsoppfølger (FLO). Lykke til med en #klimarettferdig kampanje! Hilsen kampanje- og vervegruppa i AU: Lage, Ingrid, Anna, Andrea, Mattis og Jens.

4 4 POLITISK INNHOLD Overordna perspektiver RETTFERDIGHET MELLOM GENERASJONER Til tross for at stadig flere unge uttrykker bekymring for klimaendringer, prioriterer norske politikere å investere i en døende og kvelende oljevirksomhet fremfor den storstilte omleggingen til en fornybar og grønn økonomi som trengs. Foreldregenerasjonen viderefører den fossile politikken fra forrige århundre. Konsekvensene av klimaendringene vil bli verre og verre frem mot midten av århundret, og med business-as-usual i politikken risikerer vi over fire grader global oppvarming innen Da vil dagens nyfødte være pensjonister. Dagens og fremtidens unge må leve i den verdenen politikerne vedtar, mens politikerne selv nyter godt av den kortsiktige økonomiske veksten. Det er urettferdig. Omstilling til et bærekraftig samfunn er tvingende nødvendig om vi skal yte rettferdighet overfor de kommende generasjoner. Bærekraft innebærer å overlate samfunnet i bedre stand enn vi fant det. Det betyr at dagens politikere må investere i framtidsrettede, grønne arbeidsplasser innen fornybar energi - sol, vind og vann - innen telekommunikasjon, IKT, bærekraftig land- og havbruk, og satse på forskning, teknologiutvikling og bedre utdanning. Skolen skal ikke være en rekrutteringsarena for oljebransjen, men forberede oppvoksende generasjoner på et samfunn i endring. Det er rettferdig. Det er rettferdig at vi begynner omstillinga til et Norge uten oljeindustri, mens vi enda har muligheten til å gjøre dette uten brutalt hurtige samfunnsendringer. Overfor våre barn og barnebarn har vi et ansvar for å gi videre både et næringsliv, en økonomi og en velferdsstat som virker innenfor naturens tålegrenser. En klimarettferdig politikk er den som sikrer at vår ressursutnyttelse i dag ikke ødelegger livsgrunnlaget i morgen. RETTFERDIGHET MELLOM DET GLOBALE NORD OG SØR Historisk er det rike, industrialiserte land i det globale Nord som har stått for størst klimagassutslipp, og som er skyld i det meste av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Disse landenes økonomiske vekst har vært drevet av fossile brensler og ikke-bærekraftig forbruk. Likevel er det fattige land og marginaliserte mennesker i det globale Sør som rammes først og hardest av klimaendringene. Det er urettferdig. Klimaet forandrer seg nå raskt over hele verden, og ingen slipper unna. Rike land som Norge har likevel bedre forutsetninger for å tilpasse seg mer ekstreme forhold enn fattige land, fordi vi har mer penger og sterkere infrastruktur. Våre hus tåler orkaner bedre enn skur og hytter i utsatte områder. Pengene har vi tjent gjennom å

5 5 skape klimaproblemet, ved for eksempel produksjon og salg av klimaskadelig olje- og gass. Det er urettferdig. Norge må bruke oljerikdommen på klimatilpasning og bærekraftig utvikling for land i det globale Sør, som rammes først og hardest av klimaendringene. Dette innebærer en vridning både av de investeringene vi gjør gjennom Oljefondet, og ikke minst hvordan vi benytter kapitalen i fondet; Statens Pensjonsfond Utland (SPU) er verdens største enkeltstående aksjefond, og derfor et av de kraftigste virkemidlene Norge kan benytte seg av internasjonalt for å virke for en mer rettferdig og bærekraftig økonomi. Norge skal ta sitt historiske ansvar, og vise handlekraft på hjemmebane for å nå globale klimamål. Da må vi kutte der utslippene er størst, og vise oss som omstillingsdyktige både i ord og handling. Klimaendringene er en global utfordring som krever global løsninger, men slike løsninger forutsetter felles innsatsvilje over hele kloden - i alle land. Derfor må Norge umiddelbart vri investeringer og næringsliv over i fornybar retning, satse på grønn kompetanse- og teknologiutvikling og bevilge mer penger til FNs klimafond. Det er rettferdig. UNDERTEMA OLJE Om vi skal ha en mulighet til å nå togradersmålet må minst tre fjerdedeler av de fossile ressursene vi kjenner til bli værende i bakken. Norge må kutte utslipp av klimagasser der det monner. Det er olje og gassindustrien som står for den største, og stadig pågående økninga av klimagassutslipp i et av verdens rikeste land. Vi må kutte utslipp av hensyn til de menneskene som allerede betaler prisen for at landene som sitter med det historiske ansvaret for global oppvarming ikke viser handlekraft. Vi må kutte våre utslipp av hensyn til våre medmennesker over hele verden, og av hensyn til de som skal bo på planeten etter oss. Norsk klimapolitikk er ikke rettferdig hvis ikke vi viser vilje til å kutte utslipp på hjemmebane. Skal Norge ha troverdighet i kommende klimaforhandlinger må vi vise oss villige til å ta i et tak på hjemmebane. For å ta vår del av ansvaret for å hindre irreversible ødeleggelser av livsgrunnlaget vårt, er det på tide å si takk for følget til oljenæringa. Grønn Ungdom vil begynne en gradvis nedtrapping av oljeindustrien

6 6 umiddelbart. Vi vil sørge for at oljeeventyret får en lykkelig slutt - det er klimarettferdig. Dette er urettferdig: At vi i Norge fortsetter å tjene oss rike på ressurser som må forbli urørt. Hvem skal la sine ressurser bli liggende, om ikke vi? At fossilnæringa systematisk rensker utdanningsinstitusjonene for realfaglig kompetanse. At norsk verdensklassekompetanse på offshoreteknologi benyttes til å intensivere oljeutvinninga, i stedet for å utvikle gode fornybarløsninger. Dette er rettferdig At vi slutter å lete etter olje på norsk sokkel. At Norge begynner en gradvis nedtrapping i oljeindustrien, med full stopp innen 20 år At oljenæringa fases ut, i takt med en storsatsing på fornybar energi og energieffektivisering TRANSPORT De siste ti årene har utslippene fra transportsektoren økt med hele ti prosent. I dag utgjør utslippene fra transportsektoren 33 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge. Den største utslippskilden er vegtrafikken. Det er helt nødvendig at denne sektoren legges om dersom Norge har planer om å kutte utslipp og være en del av klimaløsningen. En omlegging av transportsektoren vil kutte faktiske utslipp, og det finnes mange ulike løsninger både i by og på bygd. Vi må prioritere de mest klimavennlige løsningene konsekvent. Når det gjelder persontrafikk må vi satse på tog, buss, sykkel og gange. I godstrafikken må vi over fra vei til tog og skipsfart. En massiv utbedring av kollektivtilbudet er nødvendig av flere årsaker. I nullutslippssamfunnet er det ikke bare grønnest, men også enklest og billigst. Det skal lønne seg både for oss enkeltpersoner, og utslippsstatistikken, at vi tar mer tog, buss og bane, og bruker sykkelen. Dette er urettferdig At biler prioriteres foran buss At det ofte er billigere å ta fly enn å ta tog At det bygges nye veier, men ikke raskere og bedre togforbindelser Dette er rettferdig At kapasitetsøkningen på flyplasser stanses At det er mulig å leve fint uten bil med satsing på kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel At tettsteder og mindre byer reduserer bilbruken, legger til rette for bruk av elbil og bygger flere gang- og sykkelfelt.

7 7 MAT På jorda er det mange mennesker og lite matjord. Mat er viktig! Samtidig utgjør landbruket hele 8,5 prosent av Norges klimagassutslipp. Maten vi spiser må dyrkes ut fra naturgitte forutsetninger og ressursgrunnlag. Både fordi klimaendringene truer verdens tilgang på mat, og fordi det i et langsiktig perspektiv er viktig med matsikkerhet. Dyrking av mat legger beslag på nesten 60% av landjorda i verden. Nesten 60% av ferskvannet vi tar ut av jorda benyttes i matproduksjon. Landbruket er verdens største arbeidsplass og det mest ressurs- og arealkrevende vi mennesker driver med. Rundt ekvator vil det bli umulig å produsere mat når klimaproblemet intensiveres. Ørkenen sprer seg, ikke bare på grunn av effektivisering av matproduksjon som går utover vegetasjon, men også på grunn av økende temperaturer og et klima i endring. Vi vet at vi må produsere mer mat for en økende befolkning. Norges matimport kan ha skylden for store miljøødeleggelser og stor ubalanse i økosystemer. Likevel er tendensen at vi flytter matproduksjon ut av landet. Vår egen jord ligger brakk, samtidig som produksjonen av vår mat i utlandet er med på gjøre verden verre. Vi bør produsere mer kortreist mat, selv om vi i dag er rike nok til å slippe. Dette er urettferdig At vi importerer soya fra Brasil for å fôre opp dyrene våre, og med det ødelegger regnskog og beslaglegger areal At klimaendringene gjør det umulig å produsere mat flere og flere steder i verden At maten drar rundt kloden før den havner på middagsfatet vårt Dette er rettferdig At vi produserer mat og fôr på egne ressurser At vi handler lokalt At vi støtter tiltak for å bedre småskalaproduksjonen i Sør

8 8 SNAKKEPUNKTER PÅ STAND Når man står på stand er det ofte praktisk å bestemme seg for noen innledende spørsmål, som gjerne kan lede til en samtale eller diskusjon. Disse kan enten være helt åpne, eller dreie seg om mer konkret politikk. Ofte kan det være greit å øve litt på forhånd og kjenne etter hva man er mest komfortabel med. Her er noen forslag: Har du hørt om Grønn Ungdom? Dette er kanskje det enkleste og mest grunnleggende en kan innlede med på stand. Et oppfølgingsspørsmål kan dreie seg spesifikt om kampanjen. Da kan man fortelle litt om klimarettferdighet, enten det er mest naturlig å fokusere på olje, mat eller transport. Kanskje er det mest relevant å si noe om kollektivtransport akkurat der du bor, eller kanskje er det mer naturlig å diskutere matpolitikk. Hva tenker du når du hører ordet - klimarettferdighet? Litt ettersom hva slags svar en får på et slikt spørsmål, kan en begynne en samtale om hva som burde ligge i et slikt begrep. Hvordan kan Norge være mer klimarettferdige? Hvordan kan dine lokalpolitikere være mer klimarettferdige? Hvordan kan hver enkelt av oss være mer klimarettferdige? Etterhvert kan man dreie samtalen inn på de konkrete undertemaene kampanjen er ment å kommunisere. Er det ikke urettferdig at det er billigere å fly til Lanzarote enn å kjøpe månedskort på bussen? En slik replikk kan følges opp med argumenter for hvorfor kollektivtransport burde bli billigere. Det reduserer biltrafikken, og øker dermed trafikksikkerheten for syklende og gående. Det blir bedre bymiljø, og de totale klimagassutslippene reduseres. Det er urettferdig for unge at dagens byplanlegging ofte bruker bilen som utgangspunkt, og derfor gjør det mindre attraktivt å bruke kollektivtransport. Det er rettferdig å gjøre det både enklest å billigst alltid å velge kollektivt. Visste du at FN antar at det vil være 150 millioner klimaflyktninger i verden i 2050? Dette tallet er sjokkerende høyt og kan være en god innledning til å diskutere de veldig reelle problemene som oppstår på grunn av klimaendringer og hvorfor det haster med en grønn omstilling.

9 9 MØT ARGUMENTER MED MOTARGUMENTER Vi må satse mer på norsk gass, for den er miljøvennlig og erstatter jo kullkraft. SVAR: "En satsning på norsk gass løser ikke klimakrisa. At gass slipper ut mindre CO2 enn kull, endrer ikke det at det fortsatt slipper ut store mengder klimagasser. Selv det internasjonale energibyrået (IEA) mener vi ikke kan utvinne gass i samme takt som før. Nyere forskning antyder at lekkasjer av metan fra produksjon, transport og bruk av gass kan nulle ut klimaeffekten ved å erstatte kull. Dessuten konkurrerer ikke gass bare med kull på markedet, men kan også fortrenge nødvendig fornybar energi. Og å satse på gass i Norge, betyr også å satse på olje: Oljeselskapene greier ikke å skille mellom olje og gass når de leter, og de fleste felt på norsk sokkel inneholder begge deler. Finner selskapene lønnsom olje, kan du vedde på at de henter den ut - uansett om det var gass de satset på å finne." Hvis vi kutter ned oljevirksomhet her i Norge vil mennesker bli arbeidsledige SVAR: Det finnes noen som er under det inntrykket at hvis vi trapper ned oljevirksomhet vil mange bli arbeidsledige. I verste fall kan det bli realiteten, dersom vi blir sittende handlingslammet. Men det skal vi jo ikke! Da vi startet med oljevirksomhet for femti år siden visste vi ingenting, og derfra har vi gått til å bli en ledende nasjon innen oljevirksomhet! Vi utdanner årlig ingeniører og teknikere i verdensklasse som vi sender rett ut på oljeriggen i stedet for å bruke dem til å utvikle nye, bærekraftige måter å utvinne energi på. Det er urettferdig å lure dagens og fremtidens nyutdannede inn i en døende industri, fremfor å gi dem en tidlig start i en langvarig industri! Vi rekker ikke å gjøre noe med klimakrisen, så det er ikke vits å prøve en gang SVAR: Det kan godt hende du støter på noen som er klar over klimakrisa, men som kanskje har gitt opp. Dette er perfekt! Her har du sjansen til å tenne gnisten hos en pessimist! FNs klimapanel konkluderte i sin rapport 13. april i år at det er mulig å holde togradersmålet (2 grader oppvarming sammenlignet med før vi startet industrialiseringen er det tallet vi globalt sett har blitt enige om å holde), men da må hele verden handle. Det innebærer at vi må la minst ¾ av de kjente olje-, kull- og gassreservene bli liggende under bakken. Vi må altså trappe ned våre investeringer i fossil energi årlig med 20%, samtidig som vi investerer det dobbelte av dette i fornybar energi årlig frem til Norge er et av de landene i verden som har aller best forutsetninger for å begynne denne omstillingspolitikken.

10 10 PRAKTISK KAMPANJEVIRKSOMHET TIDSLINJE Under følger tidslinja for kampanjeperioden. De uthevede datoene er fastsatt, mens resterende punkter er ment veiledende. Lørdag 27. september: Kampanjen lanseres på landsstyremøtet. Lansering av grafikk til sosiale medier. Underskriftskampanjen om norsk klimaprosent lanseres. Mandag 29. september: Ny grafikk til sosiale medier. Torsdag 2. oktober: Sykkellappaksjon! Fredag 3. oktober: Ny grafikk til sosiale medier. Onsdag 8. oktober: Medieutspill nasjonalt og lokalt. Ny grafikk til sosiale medier lanseres. Lørdag 11. oktober: Ny grafikk til sosiale medier lanseres. Mandag 13. oktober: Ny grafikk lanseres. Onsdag 15. oktober - #klimarettferdig-aksjon. Mandag 20. oktober: Ny grafikk til sosiale medier lanseres. Fredag 24 oktober: aksjon kollektivtransport. Mandag 27. oktober: Ny grafikk til sosiale medier lanseres. SKAFFE MATERIELL Både vanlig GU-materiell og kampanjemateriell kan dere enten plukke med dere selv på nasjonale arrangement eller få tilsendt. Det blir anledning til å ta med kampanjemateriell som t-skjorter, klistremerker og brosjyrer på landsstyremøtet september. Annet materiell av typen sykkellapper, underskriftsark eller #klimarettferdig-plakater blir tilgjengelige for alle fylkes og lokallag, som selv må skrive ut dette.

11 11 HVORDAN LAGE STAND Det enkle er ofte det beste, sett opp en stand, og få frem hvordan vi kan få en klimarettferdig verden. Man kan sette opp stand nesten hvor som helst - så lenge en spør om tillatelse. Det mest effektive er ofte å besøke skoler. Det kan være enkelt å bruke en skole som er kjent, hvor noen som skal være med på aksjonen er elever. Når man skal stå på stand er det viktig å huske på følgende: Kontakte de som eier området og be om tillatelse, samt undersøke om man kan få tak i bord og lignende på stedet. Pakke tilstrekkelig materiell: brosjyrer, buttons og roll-up hvis dere har. Det kan alltid være lurt å ha med en versjon av arbeidsprogrammet til MDG. Plutselig får en konkrete spørsmål om politikk, og da er det trygt å være parat. Ha på deg Grønn Ungdom-t-skjorta di! Forberede snakkepunkter og lage en felles plan for hvilket budskap man skal presentere. Ha med noe ekstra til standen. Det er alltid lurt å ha med et eller annet på stand som kan trekke til seg folk. Her er det bare kreativiteten som setter grenser. Man kan ha med jord, frø og plastbokser og tilby folk å plante en plante. Man kan ha med en gigantisk plakat og tusjer, og tilby folk å skrive sine klimarettferdige ønsker på. Det er heller ikke dumt å appellere til sultfølelsen. Kakebaking slår sjeldent feil.

12 12 AKSJONER Kun fantasien setter grenser for hvordan en aksjon kan være, så om du har en god idé til hvordan du vil gjennomføre en #klimarettferdig aksjon er det bare å sette den ut i livet! Her er likevel noen konkrete forslag til aksjoner som man kan gjennomføre. Takk en syklist! Syklister bidrar til å få utslippene ned, og er ofte enig med oss om mye og mangt. Derfor kan man ha en aksjon der man printer ut lapper og fester de til parkerte sykler (se sykkellapp-mal på nettsidene for inspirasjon). Takk en som reiser kollektivt! Jo flere som reiser kollektivt, desto flere flyttes vekk fra biltrafikken - og det er bra. På samme måte som en kan takke syklistene, så kan en takke hver enkelt som reiser kollektivt. Dette er lurt å gjøre i rushtida, enten tidlig om morgenen eller på ettermiddagen. Pakk med dere kampanjemateriell, ta gjerne med noe bakverk og still dere opp på et trafikalt knutepunkt. Del ut kampanjemateriell og kanskje til og med en bolle eller et kakestykke i samme slengen. Vis fram noe #klimarettferdig! Har fylket ditt noe som du mener gjør verden mer klimarettferdig? Kanskje er det ett bondens marked, en skikkelig sykkelparkering eller noe annet du er stolt av. Print ut noen #klimarettferdig-plakater, still dere opp å få noen fine bilder som kan deles på nettsiden og i sosiale medier.

13 13 SPRE BUDSKAPET I SOSIALE MEDIER Sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat, o.l.) er kanskje Grønn Ungdoms viktigste utadrettede kanal, og også hovedarenaen for #klimarettferdigkampanjen. Kampanjegruppa i Arbeidsutvalget har fått laget en rekke grafikker som illustrerer hva som er #klimarettferdig, og hva som ikke er det. I kampanjeperioden deles disse i alle GUs kanaler, med en frekvens på 1-2 nye grafikker ukentlig. Disse illustrerer ulike rettferdighetsforhold knyttet til de ulike undertemaene. I tillegg har kampanjen en egen logo, og en overordnet grafikk som skal tjene som cover photo til Facebook, toppbilde til Twitter og banner på GUs nettsider. Det er viktig at både fylkes- og lokallag og DU som privatperson gjør en aktiv innsats for å spre og synliggjøre kampanjen ut hele kampanjeperioden, gjennom å: Dele alle de offisielle kampanjegrafikkene fra Facebook-siden og Twitterkontoen til lokal- og/eller fylkeslaget, og gjerne fra din private konto også Tips: Gi ansvaret til noen som er SoMe-ansvarlig i styret. Del grafikkene når mange potensielle medlemmer og velgere er pålogget - kanskje ikke midt på natten? Ha kampanjegrafikken som cover photo på Facebook-siden til lokal- eller fylkeslaget, samt toppbilde på Twitter. Dette kan du også gjøre på dine egne profiler. Bruk emneknaggen #klimarettferdig aktivt, både på Twitter, Facebook og Instragram fra offisielle kontoer og din egen private konto. Bruk den både når du sprer kampanjegrafikker, lenker til medieoppslag og i egenkomponerte meldinger eller diskusjoner. Ser du f.eks. noen som tweeter at Norge bør pumpe opp mer olje? Da kan du tweete: Men det er ikke #klimarettferdig at vi skal tjene oss rike på det som skaper global oppvarming, eller noe sånt. Tips: Gå ut på gata, finn noe du mener er #klimarettferdig, som for eksempel et lokaltog som går i rute, og ta et bilde av det (gjerne med deg selv smilende ved siden av og med en #klimarettferdig-plakat), og del det på Twitter, Facebook og Instagram. Trykk tommel opp, like, favorite, <3 og lignende på alt som har med kampanjen å gjøre i alle fora.

14 14 TEMAMØTER OM KLIMARETTFERDIGHET Jo snarere dere tilbyr nye medlemmer, eller kommende medlemmer, en aktivitet - desto mer sannsynlig er det at de ønsker å være aktive i Grønn Ungdom. Hold et medlemsmøte om klimarettferdighet! Dette må fikses Finn en kveld som passer og ett lokale. Kanskje har de plass på ungdomsklubben? En kafé? Mulighetene er mange. Lag et kult og informativt arrangement på Facebook og reklamér for møtet på skolebesøk og andre steder. Så kult at du ble med i GU, vet du, vi har medlemsmøte på torsdag Send ut epost til alle medlemmene deres, og bli venn med de på Facebook sånn at de kan inviteres til arrangementet. Bak boller / kjøp inn gulerøtter / bestill pizza / eller noe annet godt. Det er mange matglade sjeler der ute! Hva skal vi gjøre på medlemskvelden, da? Obligatorisk: Ta en navnerunde og bli litt kjent med hverandre! Ha leserbrev-workshop Inviter en fra Arbeidsutvalget eller en annen organisasjon til å snakke om for eksempel klimarettferdighet Diskuter klimarettferdighet og spis boller! Planlegg plakataksjoner eller andre aktiviteter dere kan gjennomføre i løpet av kampanjeperioden.

15 15 UNDERSKRIFTSKAMPANJE Som en del av kampanjen vil vi samle inn underskrifter til støtte for å bruke én prosent av Norges samlede nasjonalinntekt (BNI) på klimatilpasningstiltak i fattige land. Allerede i dag rammes fattige land av klimaendringer de ikke er skyld i, for eksempel tørke eller flom. Derfor bør vi betale slik at de kan tilpasse seg og slik gjøre verden mer klimarettferdig. MDG har levert ett forslag om å gjøre akkurat det på stortinget, og saken kan komme opp mens kampanjen pågår. Å samle underskrifter er en morsom og enkel måte å skape interesse for det vi jobber med i denne kampanjen. Det eneste dere trenger å gjøre er å skrive ut underskriftsark og ta dem med på stands og aksjoner. Det er også viktig at alle underskriftene tas vare på. Både fordi det selvfølgelig vanker evige creds til fylkeslaget som samler flest og fordi overrekkelse av underskriftene på slutten av kampanjeperioden kan være en kul måte å få medieoppmerksomhet og synliggjøre tema klimarettferdighet. Når dere så står på stand kan dere spørre folk som går forbi om de vil skrive under for en grønn klode og når de svarer ja, kan dere benytte anledningen til å fortelle hva klimarettferdighet er og hvorfor det er viktig. Underskriftskampanjen vil også kunne underskrives via gronnungdom.no i kampanjeperioden.

16 16 LESERBREVMAL Dette innlegget er ment som inspirasjon. Som medlem kan du enten sende innlegget slik det står til din lokalavis, eller du kan bruke noen av momentene og skrive et eget. Om du har lyst til å skrive, trenger hjelp til å komme i gang, eller noen til å se over teksten kontakt din fylkeslagsoppfølger. VELG KLIMARETTFERDIG Vår generasjon står overfor en klimakrise av enorme dimensjoner. FN anslår at 150 millioner mennesker vil være klimaflyktninger innen 2050, om ikke drastisk global omstillingspolitikk iverksettes. Framtidens verdensborgere risikerer å måtte ta regninga for et problem foreldregenerasjonen har skapt. De gode nyhetene er at vi fortsatt har tid og ressurser til å løse utfordringa vi står overfor. Det avhenger av at land som Norge begynner å føre en politikk som er klimarettferdig, slik at hver og en av oss kan ta de klimarettferdige valgene i vår egen hverdag. Klimarettferdighet går på tvers av generasjoner og landegrenser. I dag er det sånn at ethvert valg vi tar som borgere, ethvert vedtak de folkevalgte politikerne gjennomfører, både lokalt og nasjonalt, er en stor mulighet. Det er på tide å gå for det klimarettferdige alternativet. Da er det urettferdig at den valgmuligheten som ofte er den minst miljøvennlige er den billigste og enkleste. I dag kan en hvilken som helst person fly frem og tilbake til Kanariøyene for prisen av et månedskort på bussen. Når systemet tilrettelegger for klimafiendtlig aktivitet, må den oppvoksende generasjon ta ansvar å si fra at nok er nok. De klimarettferdige valgmulighetene må muliggjøres med en optimistisk og offensiv omstillingspolitikk. Vi må snu søkelyset fra bilen til toget og sykkelen, fra langreist til kortreist mat og fra fossilt til fornybart. Det er urettferdig at dagens befolkning i det globale Sør, rammes av klimaendringer som vi i det globale Nord bærer det historiske ansvaret for. Det er urettferdig hvis de barna som fødes nå, må betale prisen i morgen, for at politikerne ikke iverksetter omstillingspolitikk i dag. Vi i Grønn Ungdom krever at politikerne velger grønn politikk, og løfter oss ut av fossilalderen. Vi ønsker oss et samfunn hvor systemet tilrettelegger for at det blir enklest alltid å velge det klimarettferdige alternativet.

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

EKSPEDISJONS- HÅNDBOK

EKSPEDISJONS- HÅNDBOK Changemaker presenterer: EKSPEDISJONS- HÅNDBOK EKSPEDISJON GRØNNPOLEN Å legge ut på ekspedisjon handler om å sette seg mål, forberede seg og gjennomføre. Det handler om å gå dit ingen har gått før. Det

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016 Politisk plattform for Framtiden i våre hender - Visjon "Det overordnede målet for Framtiden i våre hender er global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik

Detaljer

Klimapolitikken og biogass

Klimapolitikken og biogass Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver Audun Garberg Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvenser av klimaendringene Økt temperatur Risiko for flom og tørke i utsatte områder Globalt er 20-30

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Klimavalg 2013- Forslag til videreføring

Klimavalg 2013- Forslag til videreføring Klimavalg 2013- Forslag til videreføring Kort historikk Besteforeldrenes Klimaaksjon (BKA) ved leder Halfdan Wiik inviterte i oktober 2011 ca 20 organisasjoner fra norsk samfunnsliv til å diskutere samarbeid

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar. Saknr. 13/8220-2 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet

Detaljer

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13. DEN NORSKE KIRKE KM 12/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Kristiansand, 11-16 april 2013 Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Detaljer

KOKEBOK FOR ET KICK- ASS KLIMAVALG

KOKEBOK FOR ET KICK- ASS KLIMAVALG KOKEBOK FOR ET KICK- ASS KLIMAVALG Hva er egentlig et Klimavalg? Klimaendringene er farlige, urettferdige, og allerede i gang. Norge har som oljenasjon og et av verdens rikeste land plikt til å kutte utslipp.

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

Tankesmie om forbruk og livsstil

Tankesmie om forbruk og livsstil Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

En bedre framtid for Norge

En bedre framtid for Norge En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN - Tønsberg og omegn 1 ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN STYRETS SAMMENSETNING Styret har bestått av: styreleder Kristin M. Ringstad, nestleder Kenneth M Lydersen og økonomiansvarlig Hege Tanding

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Folk først. Derfor setter Venstre folk først.

Folk først. Derfor setter Venstre folk først. Folk først. Folk først. Venstre vil at politikk skal handle om folk. Det skal handle om å gi alle muligheten til å finne sin egen måte å leve livet på, og om å bygge en trygg og moderne velferdsstat som

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time. Journalistene møtes på Norsk grupperom som omgjøres til pressesenter

Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time. Journalistene møtes på Norsk grupperom som omgjøres til pressesenter Mandag 18. november Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time A Kina 12 Foredrag i møtesalen B Eu 13 Foredrag i møtesalen C USA 23 Foredrag i møtesalen D Filippinene 24 Foredrag i møtesalen E Brasil/R

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

SVs valgkampåpning 22. oktober 4. november. Ressurshefte for lokallagene

SVs valgkampåpning 22. oktober 4. november. Ressurshefte for lokallagene SVs valgkampåpning 22. oktober 4. november Ressurshefte for lokallagene 1 SV ønsker med dette hele organisasjonen velkommen til å delta på en kjempestor dugnad! Gjennom utstrakt reisevirksomhet, stands,

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover.

fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover. 1 Og at det er en sammenheng mellom menneskeskapte utslipp, global oppvarming og de effektene vi nå dessverre kan studere over store deler av kloden, er det nå svært få seriøse forskere som tviler på.

Detaljer