GRØNN UNGDOMS HØSTKAMPANJE 2014 KAMPANJEHÅNDBOK

Transkript

1 GRØNN UNGDOMS HØSTKAMPANJE 2014 KAMPANJEHÅNDBOK

2 2 INNHOLD Politisk innhold OVERORDNEDE PERSPEKTIVER s. 4 UNDERTEMA: OLJE s. 5 UNDERTEMA: TRANSPORT s. 6 UNDERTEMA: MAT s. 7 SNAKKEPUNKTER PÅ STAND s. 8 MØT ARGUMENTER MED MOTARGUMENTER s. 9 Praktisk kampanjevirksomhet TIDSLINJE s. 10 SKAFFE MATERIELL s. 10 HVORDAN LAGE STAND s. 11 AKSJONER s. 12 SPRE BUDSKAPET I SOSIALE MEDIER s. 13 TEMAMØTER OM KLIMARETTFERDIGHET s. 14 UNDERSKRIFTSKAMPANJE s. 15 LESERBREVMAL s. 16

3 3 INNLEDNING På landsmøtet våren 2014 vedtok Grønn Ungdom at den politisk utadrettede virksomheten skal gjennomføres gjennom to kampanjer. Høstens kampanje velg #klimarettferdig - blir den første store politiske kampanjen Grønn Ungdom gjennomfører noensinne. I arbeidsplanen vår for dette året står det at: Grønn Ungdom skal ta eierskap til kravet om rettferdig fordeling av klimabyrder mellom rike og fattige land og mellom generasjoner. Det gjør vi med denne kampanjen, som lanseres 27. september! Denne håndboka blir et hvert lokallag, og hvert enkelt medlems verktøy for å gjennomføre en mest mulig vellykka kampanjeperiode. Første del av boka inneholder en gjennomgang av kampanjens politiske innhold. I tillegg følger forslag til snakkepunkter på stand, samt tips til hvordan en kan møte motargumenter. Bokas andre del består av en oversikt over den praktiske kampanjevirksomheten. Til slutt har vi lagt ved forslag til leserbrev, som kan benyttes enten direkte eller som inspirasjon. Målene med kampanjen er som følger: Spre informasjon om politikken vår Engasjere både værende og blivende medlemmer Verve så mange nye medlemmer som mulig Det vil være en god start på kampanjen å ha et møte med fylkes eller lokallagsstyret og snakke om hvordan en kan nå disse målene i hvert enkelt fylke. Jo flere som har klart for seg både hva kampanjen handler om, og hvordan en skal gjennomføre kampanjevirksomheten - desto lettere vil det bli å nå målene. En god motivasjon for hvert enkelt lag vil være å sette seg egne mål. Disse målene kan for eksempel knyttes til medlemsaktivitet, verving eller synlighet i media. For mer informasjon om det politiske innholdet, eller tips til kampanjevirksomhet gå inn på gronnungdom.no, hvor informasjon blir tilgjengelig. Du kan også ta kontakt med din fylkeslagsoppfølger (FLO). Lykke til med en #klimarettferdig kampanje! Hilsen kampanje- og vervegruppa i AU: Lage, Ingrid, Anna, Andrea, Mattis og Jens.

4 4 POLITISK INNHOLD Overordna perspektiver RETTFERDIGHET MELLOM GENERASJONER Til tross for at stadig flere unge uttrykker bekymring for klimaendringer, prioriterer norske politikere å investere i en døende og kvelende oljevirksomhet fremfor den storstilte omleggingen til en fornybar og grønn økonomi som trengs. Foreldregenerasjonen viderefører den fossile politikken fra forrige århundre. Konsekvensene av klimaendringene vil bli verre og verre frem mot midten av århundret, og med business-as-usual i politikken risikerer vi over fire grader global oppvarming innen Da vil dagens nyfødte være pensjonister. Dagens og fremtidens unge må leve i den verdenen politikerne vedtar, mens politikerne selv nyter godt av den kortsiktige økonomiske veksten. Det er urettferdig. Omstilling til et bærekraftig samfunn er tvingende nødvendig om vi skal yte rettferdighet overfor de kommende generasjoner. Bærekraft innebærer å overlate samfunnet i bedre stand enn vi fant det. Det betyr at dagens politikere må investere i framtidsrettede, grønne arbeidsplasser innen fornybar energi - sol, vind og vann - innen telekommunikasjon, IKT, bærekraftig land- og havbruk, og satse på forskning, teknologiutvikling og bedre utdanning. Skolen skal ikke være en rekrutteringsarena for oljebransjen, men forberede oppvoksende generasjoner på et samfunn i endring. Det er rettferdig. Det er rettferdig at vi begynner omstillinga til et Norge uten oljeindustri, mens vi enda har muligheten til å gjøre dette uten brutalt hurtige samfunnsendringer. Overfor våre barn og barnebarn har vi et ansvar for å gi videre både et næringsliv, en økonomi og en velferdsstat som virker innenfor naturens tålegrenser. En klimarettferdig politikk er den som sikrer at vår ressursutnyttelse i dag ikke ødelegger livsgrunnlaget i morgen. RETTFERDIGHET MELLOM DET GLOBALE NORD OG SØR Historisk er det rike, industrialiserte land i det globale Nord som har stått for størst klimagassutslipp, og som er skyld i det meste av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Disse landenes økonomiske vekst har vært drevet av fossile brensler og ikke-bærekraftig forbruk. Likevel er det fattige land og marginaliserte mennesker i det globale Sør som rammes først og hardest av klimaendringene. Det er urettferdig. Klimaet forandrer seg nå raskt over hele verden, og ingen slipper unna. Rike land som Norge har likevel bedre forutsetninger for å tilpasse seg mer ekstreme forhold enn fattige land, fordi vi har mer penger og sterkere infrastruktur. Våre hus tåler orkaner bedre enn skur og hytter i utsatte områder. Pengene har vi tjent gjennom å

5 5 skape klimaproblemet, ved for eksempel produksjon og salg av klimaskadelig olje- og gass. Det er urettferdig. Norge må bruke oljerikdommen på klimatilpasning og bærekraftig utvikling for land i det globale Sør, som rammes først og hardest av klimaendringene. Dette innebærer en vridning både av de investeringene vi gjør gjennom Oljefondet, og ikke minst hvordan vi benytter kapitalen i fondet; Statens Pensjonsfond Utland (SPU) er verdens største enkeltstående aksjefond, og derfor et av de kraftigste virkemidlene Norge kan benytte seg av internasjonalt for å virke for en mer rettferdig og bærekraftig økonomi. Norge skal ta sitt historiske ansvar, og vise handlekraft på hjemmebane for å nå globale klimamål. Da må vi kutte der utslippene er størst, og vise oss som omstillingsdyktige både i ord og handling. Klimaendringene er en global utfordring som krever global løsninger, men slike løsninger forutsetter felles innsatsvilje over hele kloden - i alle land. Derfor må Norge umiddelbart vri investeringer og næringsliv over i fornybar retning, satse på grønn kompetanse- og teknologiutvikling og bevilge mer penger til FNs klimafond. Det er rettferdig. UNDERTEMA OLJE Om vi skal ha en mulighet til å nå togradersmålet må minst tre fjerdedeler av de fossile ressursene vi kjenner til bli værende i bakken. Norge må kutte utslipp av klimagasser der det monner. Det er olje og gassindustrien som står for den største, og stadig pågående økninga av klimagassutslipp i et av verdens rikeste land. Vi må kutte utslipp av hensyn til de menneskene som allerede betaler prisen for at landene som sitter med det historiske ansvaret for global oppvarming ikke viser handlekraft. Vi må kutte våre utslipp av hensyn til våre medmennesker over hele verden, og av hensyn til de som skal bo på planeten etter oss. Norsk klimapolitikk er ikke rettferdig hvis ikke vi viser vilje til å kutte utslipp på hjemmebane. Skal Norge ha troverdighet i kommende klimaforhandlinger må vi vise oss villige til å ta i et tak på hjemmebane. For å ta vår del av ansvaret for å hindre irreversible ødeleggelser av livsgrunnlaget vårt, er det på tide å si takk for følget til oljenæringa. Grønn Ungdom vil begynne en gradvis nedtrapping av oljeindustrien

6 6 umiddelbart. Vi vil sørge for at oljeeventyret får en lykkelig slutt - det er klimarettferdig. Dette er urettferdig: At vi i Norge fortsetter å tjene oss rike på ressurser som må forbli urørt. Hvem skal la sine ressurser bli liggende, om ikke vi? At fossilnæringa systematisk rensker utdanningsinstitusjonene for realfaglig kompetanse. At norsk verdensklassekompetanse på offshoreteknologi benyttes til å intensivere oljeutvinninga, i stedet for å utvikle gode fornybarløsninger. Dette er rettferdig At vi slutter å lete etter olje på norsk sokkel. At Norge begynner en gradvis nedtrapping i oljeindustrien, med full stopp innen 20 år At oljenæringa fases ut, i takt med en storsatsing på fornybar energi og energieffektivisering TRANSPORT De siste ti årene har utslippene fra transportsektoren økt med hele ti prosent. I dag utgjør utslippene fra transportsektoren 33 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge. Den største utslippskilden er vegtrafikken. Det er helt nødvendig at denne sektoren legges om dersom Norge har planer om å kutte utslipp og være en del av klimaløsningen. En omlegging av transportsektoren vil kutte faktiske utslipp, og det finnes mange ulike løsninger både i by og på bygd. Vi må prioritere de mest klimavennlige løsningene konsekvent. Når det gjelder persontrafikk må vi satse på tog, buss, sykkel og gange. I godstrafikken må vi over fra vei til tog og skipsfart. En massiv utbedring av kollektivtilbudet er nødvendig av flere årsaker. I nullutslippssamfunnet er det ikke bare grønnest, men også enklest og billigst. Det skal lønne seg både for oss enkeltpersoner, og utslippsstatistikken, at vi tar mer tog, buss og bane, og bruker sykkelen. Dette er urettferdig At biler prioriteres foran buss At det ofte er billigere å ta fly enn å ta tog At det bygges nye veier, men ikke raskere og bedre togforbindelser Dette er rettferdig At kapasitetsøkningen på flyplasser stanses At det er mulig å leve fint uten bil med satsing på kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel At tettsteder og mindre byer reduserer bilbruken, legger til rette for bruk av elbil og bygger flere gang- og sykkelfelt.

7 7 MAT På jorda er det mange mennesker og lite matjord. Mat er viktig! Samtidig utgjør landbruket hele 8,5 prosent av Norges klimagassutslipp. Maten vi spiser må dyrkes ut fra naturgitte forutsetninger og ressursgrunnlag. Både fordi klimaendringene truer verdens tilgang på mat, og fordi det i et langsiktig perspektiv er viktig med matsikkerhet. Dyrking av mat legger beslag på nesten 60% av landjorda i verden. Nesten 60% av ferskvannet vi tar ut av jorda benyttes i matproduksjon. Landbruket er verdens største arbeidsplass og det mest ressurs- og arealkrevende vi mennesker driver med. Rundt ekvator vil det bli umulig å produsere mat når klimaproblemet intensiveres. Ørkenen sprer seg, ikke bare på grunn av effektivisering av matproduksjon som går utover vegetasjon, men også på grunn av økende temperaturer og et klima i endring. Vi vet at vi må produsere mer mat for en økende befolkning. Norges matimport kan ha skylden for store miljøødeleggelser og stor ubalanse i økosystemer. Likevel er tendensen at vi flytter matproduksjon ut av landet. Vår egen jord ligger brakk, samtidig som produksjonen av vår mat i utlandet er med på gjøre verden verre. Vi bør produsere mer kortreist mat, selv om vi i dag er rike nok til å slippe. Dette er urettferdig At vi importerer soya fra Brasil for å fôre opp dyrene våre, og med det ødelegger regnskog og beslaglegger areal At klimaendringene gjør det umulig å produsere mat flere og flere steder i verden At maten drar rundt kloden før den havner på middagsfatet vårt Dette er rettferdig At vi produserer mat og fôr på egne ressurser At vi handler lokalt At vi støtter tiltak for å bedre småskalaproduksjonen i Sør

8 8 SNAKKEPUNKTER PÅ STAND Når man står på stand er det ofte praktisk å bestemme seg for noen innledende spørsmål, som gjerne kan lede til en samtale eller diskusjon. Disse kan enten være helt åpne, eller dreie seg om mer konkret politikk. Ofte kan det være greit å øve litt på forhånd og kjenne etter hva man er mest komfortabel med. Her er noen forslag: Har du hørt om Grønn Ungdom? Dette er kanskje det enkleste og mest grunnleggende en kan innlede med på stand. Et oppfølgingsspørsmål kan dreie seg spesifikt om kampanjen. Da kan man fortelle litt om klimarettferdighet, enten det er mest naturlig å fokusere på olje, mat eller transport. Kanskje er det mest relevant å si noe om kollektivtransport akkurat der du bor, eller kanskje er det mer naturlig å diskutere matpolitikk. Hva tenker du når du hører ordet - klimarettferdighet? Litt ettersom hva slags svar en får på et slikt spørsmål, kan en begynne en samtale om hva som burde ligge i et slikt begrep. Hvordan kan Norge være mer klimarettferdige? Hvordan kan dine lokalpolitikere være mer klimarettferdige? Hvordan kan hver enkelt av oss være mer klimarettferdige? Etterhvert kan man dreie samtalen inn på de konkrete undertemaene kampanjen er ment å kommunisere. Er det ikke urettferdig at det er billigere å fly til Lanzarote enn å kjøpe månedskort på bussen? En slik replikk kan følges opp med argumenter for hvorfor kollektivtransport burde bli billigere. Det reduserer biltrafikken, og øker dermed trafikksikkerheten for syklende og gående. Det blir bedre bymiljø, og de totale klimagassutslippene reduseres. Det er urettferdig for unge at dagens byplanlegging ofte bruker bilen som utgangspunkt, og derfor gjør det mindre attraktivt å bruke kollektivtransport. Det er rettferdig å gjøre det både enklest å billigst alltid å velge kollektivt. Visste du at FN antar at det vil være 150 millioner klimaflyktninger i verden i 2050? Dette tallet er sjokkerende høyt og kan være en god innledning til å diskutere de veldig reelle problemene som oppstår på grunn av klimaendringer og hvorfor det haster med en grønn omstilling.

9 9 MØT ARGUMENTER MED MOTARGUMENTER Vi må satse mer på norsk gass, for den er miljøvennlig og erstatter jo kullkraft. SVAR: "En satsning på norsk gass løser ikke klimakrisa. At gass slipper ut mindre CO2 enn kull, endrer ikke det at det fortsatt slipper ut store mengder klimagasser. Selv det internasjonale energibyrået (IEA) mener vi ikke kan utvinne gass i samme takt som før. Nyere forskning antyder at lekkasjer av metan fra produksjon, transport og bruk av gass kan nulle ut klimaeffekten ved å erstatte kull. Dessuten konkurrerer ikke gass bare med kull på markedet, men kan også fortrenge nødvendig fornybar energi. Og å satse på gass i Norge, betyr også å satse på olje: Oljeselskapene greier ikke å skille mellom olje og gass når de leter, og de fleste felt på norsk sokkel inneholder begge deler. Finner selskapene lønnsom olje, kan du vedde på at de henter den ut - uansett om det var gass de satset på å finne." Hvis vi kutter ned oljevirksomhet her i Norge vil mennesker bli arbeidsledige SVAR: Det finnes noen som er under det inntrykket at hvis vi trapper ned oljevirksomhet vil mange bli arbeidsledige. I verste fall kan det bli realiteten, dersom vi blir sittende handlingslammet. Men det skal vi jo ikke! Da vi startet med oljevirksomhet for femti år siden visste vi ingenting, og derfra har vi gått til å bli en ledende nasjon innen oljevirksomhet! Vi utdanner årlig ingeniører og teknikere i verdensklasse som vi sender rett ut på oljeriggen i stedet for å bruke dem til å utvikle nye, bærekraftige måter å utvinne energi på. Det er urettferdig å lure dagens og fremtidens nyutdannede inn i en døende industri, fremfor å gi dem en tidlig start i en langvarig industri! Vi rekker ikke å gjøre noe med klimakrisen, så det er ikke vits å prøve en gang SVAR: Det kan godt hende du støter på noen som er klar over klimakrisa, men som kanskje har gitt opp. Dette er perfekt! Her har du sjansen til å tenne gnisten hos en pessimist! FNs klimapanel konkluderte i sin rapport 13. april i år at det er mulig å holde togradersmålet (2 grader oppvarming sammenlignet med før vi startet industrialiseringen er det tallet vi globalt sett har blitt enige om å holde), men da må hele verden handle. Det innebærer at vi må la minst ¾ av de kjente olje-, kull- og gassreservene bli liggende under bakken. Vi må altså trappe ned våre investeringer i fossil energi årlig med 20%, samtidig som vi investerer det dobbelte av dette i fornybar energi årlig frem til Norge er et av de landene i verden som har aller best forutsetninger for å begynne denne omstillingspolitikken.

10 10 PRAKTISK KAMPANJEVIRKSOMHET TIDSLINJE Under følger tidslinja for kampanjeperioden. De uthevede datoene er fastsatt, mens resterende punkter er ment veiledende. Lørdag 27. september: Kampanjen lanseres på landsstyremøtet. Lansering av grafikk til sosiale medier. Underskriftskampanjen om norsk klimaprosent lanseres. Mandag 29. september: Ny grafikk til sosiale medier. Torsdag 2. oktober: Sykkellappaksjon! Fredag 3. oktober: Ny grafikk til sosiale medier. Onsdag 8. oktober: Medieutspill nasjonalt og lokalt. Ny grafikk til sosiale medier lanseres. Lørdag 11. oktober: Ny grafikk til sosiale medier lanseres. Mandag 13. oktober: Ny grafikk lanseres. Onsdag 15. oktober - #klimarettferdig-aksjon. Mandag 20. oktober: Ny grafikk til sosiale medier lanseres. Fredag 24 oktober: aksjon kollektivtransport. Mandag 27. oktober: Ny grafikk til sosiale medier lanseres. SKAFFE MATERIELL Både vanlig GU-materiell og kampanjemateriell kan dere enten plukke med dere selv på nasjonale arrangement eller få tilsendt. Det blir anledning til å ta med kampanjemateriell som t-skjorter, klistremerker og brosjyrer på landsstyremøtet september. Annet materiell av typen sykkellapper, underskriftsark eller #klimarettferdig-plakater blir tilgjengelige for alle fylkes og lokallag, som selv må skrive ut dette.

11 11 HVORDAN LAGE STAND Det enkle er ofte det beste, sett opp en stand, og få frem hvordan vi kan få en klimarettferdig verden. Man kan sette opp stand nesten hvor som helst - så lenge en spør om tillatelse. Det mest effektive er ofte å besøke skoler. Det kan være enkelt å bruke en skole som er kjent, hvor noen som skal være med på aksjonen er elever. Når man skal stå på stand er det viktig å huske på følgende: Kontakte de som eier området og be om tillatelse, samt undersøke om man kan få tak i bord og lignende på stedet. Pakke tilstrekkelig materiell: brosjyrer, buttons og roll-up hvis dere har. Det kan alltid være lurt å ha med en versjon av arbeidsprogrammet til MDG. Plutselig får en konkrete spørsmål om politikk, og da er det trygt å være parat. Ha på deg Grønn Ungdom-t-skjorta di! Forberede snakkepunkter og lage en felles plan for hvilket budskap man skal presentere. Ha med noe ekstra til standen. Det er alltid lurt å ha med et eller annet på stand som kan trekke til seg folk. Her er det bare kreativiteten som setter grenser. Man kan ha med jord, frø og plastbokser og tilby folk å plante en plante. Man kan ha med en gigantisk plakat og tusjer, og tilby folk å skrive sine klimarettferdige ønsker på. Det er heller ikke dumt å appellere til sultfølelsen. Kakebaking slår sjeldent feil.

12 12 AKSJONER Kun fantasien setter grenser for hvordan en aksjon kan være, så om du har en god idé til hvordan du vil gjennomføre en #klimarettferdig aksjon er det bare å sette den ut i livet! Her er likevel noen konkrete forslag til aksjoner som man kan gjennomføre. Takk en syklist! Syklister bidrar til å få utslippene ned, og er ofte enig med oss om mye og mangt. Derfor kan man ha en aksjon der man printer ut lapper og fester de til parkerte sykler (se sykkellapp-mal på nettsidene for inspirasjon). Takk en som reiser kollektivt! Jo flere som reiser kollektivt, desto flere flyttes vekk fra biltrafikken - og det er bra. På samme måte som en kan takke syklistene, så kan en takke hver enkelt som reiser kollektivt. Dette er lurt å gjøre i rushtida, enten tidlig om morgenen eller på ettermiddagen. Pakk med dere kampanjemateriell, ta gjerne med noe bakverk og still dere opp på et trafikalt knutepunkt. Del ut kampanjemateriell og kanskje til og med en bolle eller et kakestykke i samme slengen. Vis fram noe #klimarettferdig! Har fylket ditt noe som du mener gjør verden mer klimarettferdig? Kanskje er det ett bondens marked, en skikkelig sykkelparkering eller noe annet du er stolt av. Print ut noen #klimarettferdig-plakater, still dere opp å få noen fine bilder som kan deles på nettsiden og i sosiale medier.

13 13 SPRE BUDSKAPET I SOSIALE MEDIER Sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat, o.l.) er kanskje Grønn Ungdoms viktigste utadrettede kanal, og også hovedarenaen for #klimarettferdigkampanjen. Kampanjegruppa i Arbeidsutvalget har fått laget en rekke grafikker som illustrerer hva som er #klimarettferdig, og hva som ikke er det. I kampanjeperioden deles disse i alle GUs kanaler, med en frekvens på 1-2 nye grafikker ukentlig. Disse illustrerer ulike rettferdighetsforhold knyttet til de ulike undertemaene. I tillegg har kampanjen en egen logo, og en overordnet grafikk som skal tjene som cover photo til Facebook, toppbilde til Twitter og banner på GUs nettsider. Det er viktig at både fylkes- og lokallag og DU som privatperson gjør en aktiv innsats for å spre og synliggjøre kampanjen ut hele kampanjeperioden, gjennom å: Dele alle de offisielle kampanjegrafikkene fra Facebook-siden og Twitterkontoen til lokal- og/eller fylkeslaget, og gjerne fra din private konto også Tips: Gi ansvaret til noen som er SoMe-ansvarlig i styret. Del grafikkene når mange potensielle medlemmer og velgere er pålogget - kanskje ikke midt på natten? Ha kampanjegrafikken som cover photo på Facebook-siden til lokal- eller fylkeslaget, samt toppbilde på Twitter. Dette kan du også gjøre på dine egne profiler. Bruk emneknaggen #klimarettferdig aktivt, både på Twitter, Facebook og Instragram fra offisielle kontoer og din egen private konto. Bruk den både når du sprer kampanjegrafikker, lenker til medieoppslag og i egenkomponerte meldinger eller diskusjoner. Ser du f.eks. noen som tweeter at Norge bør pumpe opp mer olje? Da kan du tweete: Men det er ikke #klimarettferdig at vi skal tjene oss rike på det som skaper global oppvarming, eller noe sånt. Tips: Gå ut på gata, finn noe du mener er #klimarettferdig, som for eksempel et lokaltog som går i rute, og ta et bilde av det (gjerne med deg selv smilende ved siden av og med en #klimarettferdig-plakat), og del det på Twitter, Facebook og Instagram. Trykk tommel opp, like, favorite, <3 og lignende på alt som har med kampanjen å gjøre i alle fora.

14 14 TEMAMØTER OM KLIMARETTFERDIGHET Jo snarere dere tilbyr nye medlemmer, eller kommende medlemmer, en aktivitet - desto mer sannsynlig er det at de ønsker å være aktive i Grønn Ungdom. Hold et medlemsmøte om klimarettferdighet! Dette må fikses Finn en kveld som passer og ett lokale. Kanskje har de plass på ungdomsklubben? En kafé? Mulighetene er mange. Lag et kult og informativt arrangement på Facebook og reklamér for møtet på skolebesøk og andre steder. Så kult at du ble med i GU, vet du, vi har medlemsmøte på torsdag Send ut epost til alle medlemmene deres, og bli venn med de på Facebook sånn at de kan inviteres til arrangementet. Bak boller / kjøp inn gulerøtter / bestill pizza / eller noe annet godt. Det er mange matglade sjeler der ute! Hva skal vi gjøre på medlemskvelden, da? Obligatorisk: Ta en navnerunde og bli litt kjent med hverandre! Ha leserbrev-workshop Inviter en fra Arbeidsutvalget eller en annen organisasjon til å snakke om for eksempel klimarettferdighet Diskuter klimarettferdighet og spis boller! Planlegg plakataksjoner eller andre aktiviteter dere kan gjennomføre i løpet av kampanjeperioden.

15 15 UNDERSKRIFTSKAMPANJE Som en del av kampanjen vil vi samle inn underskrifter til støtte for å bruke én prosent av Norges samlede nasjonalinntekt (BNI) på klimatilpasningstiltak i fattige land. Allerede i dag rammes fattige land av klimaendringer de ikke er skyld i, for eksempel tørke eller flom. Derfor bør vi betale slik at de kan tilpasse seg og slik gjøre verden mer klimarettferdig. MDG har levert ett forslag om å gjøre akkurat det på stortinget, og saken kan komme opp mens kampanjen pågår. Å samle underskrifter er en morsom og enkel måte å skape interesse for det vi jobber med i denne kampanjen. Det eneste dere trenger å gjøre er å skrive ut underskriftsark og ta dem med på stands og aksjoner. Det er også viktig at alle underskriftene tas vare på. Både fordi det selvfølgelig vanker evige creds til fylkeslaget som samler flest og fordi overrekkelse av underskriftene på slutten av kampanjeperioden kan være en kul måte å få medieoppmerksomhet og synliggjøre tema klimarettferdighet. Når dere så står på stand kan dere spørre folk som går forbi om de vil skrive under for en grønn klode og når de svarer ja, kan dere benytte anledningen til å fortelle hva klimarettferdighet er og hvorfor det er viktig. Underskriftskampanjen vil også kunne underskrives via gronnungdom.no i kampanjeperioden.

16 16 LESERBREVMAL Dette innlegget er ment som inspirasjon. Som medlem kan du enten sende innlegget slik det står til din lokalavis, eller du kan bruke noen av momentene og skrive et eget. Om du har lyst til å skrive, trenger hjelp til å komme i gang, eller noen til å se over teksten kontakt din fylkeslagsoppfølger. VELG KLIMARETTFERDIG Vår generasjon står overfor en klimakrise av enorme dimensjoner. FN anslår at 150 millioner mennesker vil være klimaflyktninger innen 2050, om ikke drastisk global omstillingspolitikk iverksettes. Framtidens verdensborgere risikerer å måtte ta regninga for et problem foreldregenerasjonen har skapt. De gode nyhetene er at vi fortsatt har tid og ressurser til å løse utfordringa vi står overfor. Det avhenger av at land som Norge begynner å føre en politikk som er klimarettferdig, slik at hver og en av oss kan ta de klimarettferdige valgene i vår egen hverdag. Klimarettferdighet går på tvers av generasjoner og landegrenser. I dag er det sånn at ethvert valg vi tar som borgere, ethvert vedtak de folkevalgte politikerne gjennomfører, både lokalt og nasjonalt, er en stor mulighet. Det er på tide å gå for det klimarettferdige alternativet. Da er det urettferdig at den valgmuligheten som ofte er den minst miljøvennlige er den billigste og enkleste. I dag kan en hvilken som helst person fly frem og tilbake til Kanariøyene for prisen av et månedskort på bussen. Når systemet tilrettelegger for klimafiendtlig aktivitet, må den oppvoksende generasjon ta ansvar å si fra at nok er nok. De klimarettferdige valgmulighetene må muliggjøres med en optimistisk og offensiv omstillingspolitikk. Vi må snu søkelyset fra bilen til toget og sykkelen, fra langreist til kortreist mat og fra fossilt til fornybart. Det er urettferdig at dagens befolkning i det globale Sør, rammes av klimaendringer som vi i det globale Nord bærer det historiske ansvaret for. Det er urettferdig hvis de barna som fødes nå, må betale prisen i morgen, for at politikerne ikke iverksetter omstillingspolitikk i dag. Vi i Grønn Ungdom krever at politikerne velger grønn politikk, og løfter oss ut av fossilalderen. Vi ønsker oss et samfunn hvor systemet tilrettelegger for at det blir enklest alltid å velge det klimarettferdige alternativet.