Oppsummering og vurdering av høringsinnspill

Transkript

1 Oppsummering og vurdering av høringsinnspill Foreslått endring i 2 bokstav d: Normaltap skal beregnes på beiteområdenivå Etter gjeldende forskrift 2 bokstav d, skal normaltap primært beregnes på besetningsnivå, unntaksvis på bakgrunn av generelle data i vedkommende sankelag, kommune eller region. Som en følge av forslag til endring i høringsutkastets 7, hvor sannsynliggjøring av rovvilttap skal gjøres på beiteområdenivå, foreslo direktoratet at også normaltapet fastsettes på beiteområdenivå. Dette forslaget følger ikke direkte av ekspertutvalgets innstilling, men ble foreslått som en konsekvens av foreslåtte endringer i 7. Tilbakemeldingene på den foreslåtte endringen i 2 bokstav d er mange og varierte. Blant fylkesmennene er de fleste positive til den foreslåtte endringen med tanke på beregning av normaltap. I mange fylker beregnes normaltap allerede for hele beiteområder, slik at forskriftsendringen ikke medfører noen endring i forhold til dagens praksis. Rovviltnemnda i region 6 og Mattilsynet stiller seg bak den foreslåtte endringen i beregning av normaltap på beiteområdenivå. De mener det er riktig å se beiteområdet under ett, og at individuelle forskjeller mellom besetninger ikke bør få stor/avgjørende betydning da disse kan være noe tilfeldige. Fylkesmennene reiser i sine høringsinnspill flere problemstillinger knyttet til både definisjon og beregning av normaltap. Innspillene viser et behov for en tydelig definering av hvilke tapsårsaker som omfavnes av normaltapsbegrepet. Enkelte tapsårsaker, som sykdom, befinner seg i en gråsone i forhold til hvorvidt det skal inn i normaltapet (årlige sykdomstilfeller) eller tilhører kategorien ekstraordinære tapsårsaker og skal holdes utenfor. Flere fylkesmenn stiller spørsmål til hvorvidt normaltapet som brukes i dag er representativt, da det har skjedd mange endringer i driftsmønster og avl som kan ha effekt på normaltapet. Tapsundersøkelser for å belyse de faktiske tapsårsaker etterspørres. Videre etterspør fylkesmennene hva som er god nok dokumentasjon på normaltap, og ber om at dette kommer tydelig frem i retningslinjene til forskriften 2 bokstav d. Fylkesmannen i Rogaland og Fylkesmannen i Hedmark gir i sine uttalelser uttrykk for at det er positivt at uttrykket utmarksbeite er fjernet fra normaltapsdefinisjonen, slik at det ikke er tvil om at alt tap, både på innmark- og utmarksbeite, skal legges til grunn for beregning av normaltap. Enkelte fylkesmenn er av den oppfatningen at endringen ved beregning av normaltap slik den er foreslått er uheldig. Dette begrunnes i at normaltap i dag, i utstrakt grad, beregnes på grunnlag av data fra den enkelte besetning. Beregning av normaltap på besetningsnivå er akseptert i næringen, og dersom normaltap skal beregnes på beiteområdenivå, vil enkeltbrukere som har drevet godt muligens «straffes» med et høyere fastsatt normaltap enn i dag. En endring i hvordan normaltap beregnes vil føre til gunst for enkelte og ugunst for andre, noe som i seg selv har et konfliktskapende potensiale. Dette argumenterer også Sametinget med i sin uttalelse til hvorfor de mener normaltap må fastsettes for hver enkelt besetning. Det har også kommet innspill på at begrepet beiteområde er lite presist, og derfor vanskelig å benytte ved fastsetting av normaltap.

2 Landbruks- og matdepartementet (LMD) ønsker at normaltap skal beregnes på besetningsnivå, slik at god drift og dokumentasjon hos den enkelte bruker anerkjennes. Dette er viktig for å gi incentiver til godt dyrehold. Norsk Sau & Geit, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (heretter omtalt som bondeorganisasjonene) m.fl. mener at dagens ordning med fastsettelse av normaltap hovedsakelig på besetningsnivå må videreføres. De viser i sin uttalelse til at sannsynliggjøring av rovvilttap skal gjøres på besetningsnivå, og at det derfor blir riktig å fastsette normaltapet på besetningsnivå også. Nord-Fron kommune viser i sin uttalelse til at det er store, historiske forskjeller i normaltap mellom besetninger i samme beiteområde, og at dette viser at normaltap fremdeles bør fastsettes på besetningsnivå. Generelle innspill til 2 bokstav d er spørsmål om hvilket tallmateriale normaltap skal beregnes ut fra. Hvorvidt tall fra organisert beitebruk (OBB) skal legges til grunn eller ikke, og for hvilke årstall/tiår, ønskes spesifisert i retningslinjene. Flere høringsparter ønsker klarhet i hvorvidt normaltapsprosentene skal fastsettes på nytt, dersom endringen i forskriftsforslaget blir vedtatt. Det påpekes også et stort behov for fleksibilitet i ordningen, slik at normaltap kan fastsettes både for beiteområde og enkeltbesetninger avhengig av tilgjengelig data. Hovedvekten av høringsinnspillene tar til orde for å beholde dagens ordning for beregning av normaltap. Særlig fremheves at beregning på besetningsnivå anerkjenner god drift hos den enkelte bruker. Videre oppfattes dagens ordning som velfungerende både for forvaltningen og for næringen. Direktoratet oppfatter innspillene som velbegrunnet og relevante. Den foreslåtte endringen i beregning av normaltap er ikke en forutsetning for å sannsynliggjøre rovvilttap på beiteområdenivå, og er heller ikke konkret foreslått av ekspertutvalget. Etter en helhetsvurdering foreslår direktoratet derfor å opprettholde dagens ordning. Det foreslås ingen endringer i gjeldende forskrift 2 bokstav d. Foreslått endring i 3 bokstav c: Erstatning forutsetter at søknad fremmes innen den fastsatte frist Etter gjeldende forskrift er det en forutsetning for rett til erstatning, at søknad fremmes innen søknadsfristen. Det fremgår av retningslinjene til gjeldende 14 bokstav a at søknader som kommer inn etter fristen skal avvises dersom forsinket innlevering ikke er avtalt med fylkesmannen før fristen utløper. For å tydeliggjøre at overholdelse av søknadsfrist er et absolutt vilkår for rett til å få søknaden behandlet, har direktoratet foreslått å ta bestemmelsen inn i forskriftsteksten. Plikten til å overholde søknadsfrist er derfor tatt inn i bestemmelsen om hvem som har krav på erstatning, jf. forslagets 3 bokstav c. Ingen av høringsinstansene motsetter seg den foreslåtte endringen. Fylkesmannen i Vest-Agder mener at det, etter avtale med fylkesmannen, bør gis mulighet for begrenset utsettelse for innlevering av søknad om erstatning. Fylkesmannen i Buskerud mener at søknadsfristen, av

3 pedagogiske årsaker, bør fremgå i forskriftsteksten til 3 bokstav c. I retningslinjene til 14 er muligheten for utsatt innsendelse av søknad omtalt, og fylkesmannen mener at disse formuleringene må inn i retningslinjene til 3 bokstav c. Muligheten for å få utsatt søknadsfrist i samråd med fylkesmannen fremgår av retningslinjene til gjeldende forskrift 14 bokstav a. Denne bestemmelsen ble foreslått inntatt i forskriftstekst og retningslinjer til ny 3 bokstav c. Dette forslaget er opprettholdt. I forslaget som ble sendt på høring var bestemmelsen gjengitt i retningslinjene til 14 bokstav a, som omhandler administrative bestemmelser. I forskriftsforslaget som nå oversendes er administrative bestemmelser ikke endret, men nå omtalt i 15. Foreslått endring i retningslinjene til 4 bokstav a: Dyreeiers aktsomhetsplikt som vilkår for erstatning Et av strakstiltakene som et samlet ekspertutvalg foreslo i sin innstilling, var økte krav til dyreeier/foretak. Utvalget ser det som naturlig at foretaket iverksetter de tiltak som er mulig for å forebygge tap av alle årsaker. Dyreeiers plikt til å avverge eller redusere tap er regulert i gjeldende forskrift 4 bokstav a, som omhandler dyreeiers aktsomhetsplikt som vilkår for erstatning. Etter at ekspertutvalget la frem sin innstilling høsten 2011 har dyreeiers aktsomhetsplikt etter gjeldende forskrift 4 bokstav a, blitt behandlet av Høyesterett i den såkalte «Kleivadommen», avsagt 10. oktober Høyesterett klargjør i dommen hvilke plikter som påligger den næringsdrivende for å forebygge tap, for å unngå bortfall eller reduksjon i erstatningen. Med dommen anses dyreeiers krav til å gjennomføre forebyggende tiltak tilstrekkelig klargjort. Direktoratet har i høringsforslaget henvist til dommen, og gjengitt sentrale punkter under kommentarene til forslagets 4 bokstav a. Dette er kun en presisering av Høyesteretts tolkning av gjeldende rett vedrørende dyreeiers aktsomhetsplikt. Etter at Høyesterett har klargjort hvilke krav som er nedfelt i 4 bokstav a, finner ikke direktoratet grunnlag for å stille ytterligere krav til dyreeiers aktsomhet. Et annet av strakstiltakene foreslått av ekspertutvalget, var å gjennomføre kodemerking som standard. Utvalget anbefaler dette som et obligatorisk tiltak, og tiltaket kan benyttes for å få kunnskap om når tap skjer, hvilke dyr som tapes og årsaken til dette tapet. Direktoratet har foreslått denne plikten inntatt i retningslinjene til høringsforslagets 4 bokstav a. Direktoratet viser imidlertid til at endringen bør være midlertidig. Etter vårt syn hører en slik bestemmelse naturlig inn under virkeområdet til forskrift om velferd for småfe 25 og 26. En slik endring forutsetter trolig ny høring, ettersom tiltaket bør gjøres gjeldende generelt og ikke eksklusivt i forhold til rovviltsituasjonen. Miljødirektoratet vil ta forslaget opp med Mattilsynet.

4 De fleste innspillene som omtaler forslag om obligatorisk kodemerking er positive, og flere fylkesmenn mener at dette tiltaket kan gi verdifull informasjon med tanke på tidspunkt for tap på utmarksbeite. Fylkesmannen i Oppland ønsker at kodemerking skal være obligatorisk, uavhengig av hvorvidt bruker har fått erstatning foregående år eller ikke. Fylkesmannen i Finnmark har i sin uttalelse ytret ønske om at søyas alder fremkommer av kodemerkingen, da den har betydning for søyas morsegenskaper. Fylkesmannen i Hedmark er på sin side av den oppfatning at krav om kodemerking er lite hensiktsmessig, da man i liten grad kan forvente å få bedre kunnskap om tapet ut fra kodemerkingen. Mange høringsinnspill, deriblant fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Nordland, Tynset kommune, Rana kommune og Alvdal kommune, peker på at vurdering av flere punkter i retningslinjene til 4 bokstav a, krever betydelig landbruksfaglig- og husdyrfaglig kompetanse. Dette er vurderinger knyttet til tidspunkt for beiteslipp og sanking, forebyggende helsetiltak, beitegrunnlag m.m. Opplysninger som saksbehandler trenger i forbindelse med disse vurderingene fås hos instanser som landbruksavdeling, Mattilsynet, kommuner med flere, og høringsinnspillene peker på et behov for retningslinjer for slik informasjonsutveksling. Flere fylkesmenn stiller spørsmål ved siste setning i retningslinjene til 4 bokstav a, som omhandler fylkesmannens myndighet til å pålegge dyreeier å gjennomføre forebyggende tiltak i akuttsituasjoner. Dette oppleves av enkelte fylkesmenn som en involvering i Mattilsynets ansvarsområde, en endring de fraråder. Andre fylkesmenn viser til et behov for å øke trykk mot næringen for gjennomføring av forebyggende tiltak, og er i så måte positiv til muligheten for dette. LMD mener krav til dyreeiers aktsomhet for å få erstatning må ses i sammenheng med hvorvidt det finnes tilgjengelige midler for å legge til rette for forebyggende tiltak. Sametinget mener at erstatningsmyndigheten ikke skal ha mulighet til å sette krav om iverksetting av forebyggende tiltak i områder som er prioritert til beitedyr. Sametinget mener videre det er urimelig å trekke inn andre beiteområder enn de som tilligger gården som del av forebyggende tiltak, slik at dyreeier mister beiteretten i utmark. Mattilsynet mener forskriftsutkastet med retningslinjer gir en god beskrivelse av grunnlaget for erstatning og har sterke incitamenter av forebyggende karakter. De viser videre til at flere av punktene i kommentarene til 4 bokstav a sammenfaller med krav i forskrift av 18. februar 2005 nr. 160 om velferd for småfe og retningslinje for tilsyn med velferd for sau på beite. Mattilsynet mener imidlertid at koblingen mellom erstatningsutmåling og tapsreduserende tiltak er for liten, og mener det bør etableres en mulighet for erstatningsmyndigheten til å kreve at bruker gjennomfører forebyggende tiltak. Bondeorganisasjonene mener henvisning til «Kleivadommen» i retningslinjene til 4 bokstav a er uheldig. Organisasjonene mener det kreves en politisk avklaring om dommen med tanke på i hvilken utstrekning det kan kreves kostnadskrevende tiltak grunnet rovvilt, uten at det ytes økonomisk kompensasjon til dyreeier. Nord-Fron kommune og Stor-Elvdal kommune er negative til de foreslåtte endringene i retningslinjene til 4 bokstav a, og mener det kan føre til store, økonomiske konsekvenser for enkeltbrukere. De påpeker behovet for å skille mellom prioriterte beite- og rovviltområder i så måte.

5 NOAH ber om at uttrykk som «handle aktsomt» og «som med rimelighet kan forventes» forklares ytterligere i retningslinjene, for å unngå at disse begrepene tolkes av hver enkelt. Foreningen våre rovdyr mener at dyreeiers ansvar for å iverksette tiltak må inn i selve forskriftsteksten, og ikke kun beskrives i retningslinjene til 4 bokstav a. Som nevnt ovenfor har direktoratet ikke foreslått noen endringer i dyreeiers aktsomhetsplikt, utover å referere til Høyesteretts uttalelser om hva som er gjeldende rett. Direktoratet registrerer at flere av høringsinstansene er skeptiske til at dommen refereres i retningslinjene. Formålet med retningslinjer til de enkelte bestemmelser i forskriften er å utdype hvordan bestemmelsen skal forstås. Direktoratets tilføyelser til retningslinjene i 4 bokstav a, innebærer ingen realitetsendring. Tilføyelsene gir veiledning i hva som ligger i dyreeiers aktsomhetsplikt, slik Høyesterett har fastslått at bestemmelsen skal forstås. Direktoratet mener derfor at den foreslåtte henvisning til Høyesteretts dom er en naturlig del av retningslinjene til 4 bokstav a. Direktoratet registrer at det har kommet få innvendinger mot forslaget om innføring av krav om kodemerking, og velger derfor å opprettholde forslaget. For øvrig vises til kommentarer over om at generell bruk av kodemerking bør innarbeides i forskrift om velferd for småfe. Etter innspill har direktoratet presisert at fylkesmannens myndighet til å pålegge dyreeier gjennomføring av forebyggende tiltak ved akutte tapssituasjoner, knytter seg til vilkår for eventuell fremtidig erstatning. Foreslått endring i 4 bokstav d: Krav til bedre dokumentasjon av saueholdet Ekspertutvalget anser det som viktig å forbedre datagrunnlaget for å kunne utelukke andre tapsårsaker enn rovvilt, deriblant sette krav om dokumentasjon av helsetilstand, individlister for tapte dyr, oversikt over slakteoppgjør, veterinærkontroller etc. Direktoratet har i henhold til ekspertutvalget foreslått endring i 4 bokstav d, som pålegger dyreeier å oppgi besetningsdata på individnivå, herunder data over tapte og skadde dyr. Dersom dyreeier har gitt fullstendige besetningsdata til sauekontrollen, og har samtykket i bruk av besetningsdata fra denne, anes dette kravet som oppfylt. Flere fylkesmenn er positive til at det stilles økte krav til dokumentasjon av saueholdet, jf. tilgang til data som finnes i sauekontrollen. Fylkesmannen i Hedmark peker på at det i retningslinjene til 4 bokstav d, er viktig at det presiseres at dyreeier også er pliktig til å oppgi andre tapsårsaker enn rovvilttap. Fylkesmannen i Nordland viser til at en relativt stor andel av brukene ikke er med i sauekontrollen, og at retningslinjene da må konkretisere hvilke vedlegg (individlister, slaktelister, tap etc.) som er påkrevd for å oppfylle kravet til riktig utfylt søknad. Fylkesmannen i Oppland mener at det må gjøres en vurdering av datamengden i sauekontrollen, slik at opplysningene saksbehandler mottar er relevante og håndterlige. Dette spesielt med tanke på en effektiv og rasjonell saksbehandling av et stort antall erstatningssøknader. En revisjon av

6 søknadsskjemaet med tanke på innhenting av relevant informasjon knyttet til de foreslåtte endringene kan være nødvendig. Flere fylkesmenn gir i sine høringsinnspill uttrykk for at innsyn i data fra sauekontrollen vil medføre en større mengde data og følgelig en mer grundig vurdering av hver enkelt søknad, noe som blir utfordrende med tanke på de saksbehandlingsfrister som er satt i forskriften. Høringsinstansene er generelt positive til at det stilles økte krav til dyreeier til dokumentasjon av saueholdet. Innhenting av mer grunnlagsdata anses også forenlig med Frostating lagmannsretts dom av 4. november 2013, «Krokanndommen», hvor det påpekes at erstatningsmyndigheten i sannsynlighetsvurderingen må utrede og vurdere andre tapsårsaker enn rovvilt. Direktoratet ser at dette vil gi en stor mengde data, noe som kan bli en utfordring med tanke på faglige vurderinger og saksbehandlingstid. I retningslinjene til 4 bokstav d presiserer direktoratet hvilke opplysninger som skal vedlegges søknaden, dersom bruker ikke er medlem av sauekontrollen. Direktoratet opprettholder de foreslåtte endringene i 4 bokstav d. Foreslått endring i 4 bokstav e: Innmelding av dyr som har kommet til rette etter søknadsfrist Det foreslås i utkastet 4 bokstav e inntatt en bestemmelse om at unnlatelse av å melde fra om at dyr som er gjenfunnet i live etter søknad, straks skal meldes fylkesmannen. Bestemmelsen innebærer ingen realitetsendring i forhold til dagens praksis. I gjeldende forskrift fremgår dette av retningslinjene til 4 bokstav e, men foreslås nå flyttet til forskriftsteksten. Endringen er kun en tydeliggjøring av gjeldende praksis, og er ikke foreslått av ekspertutvalget. Ingen av høringsinnspillene har omtalt denne presiseringen. Forslaget til forskriftsendring i 4 bokstav e opprettholdes. Foreslått endring i 7: Sannsynliggjøring av rovvilttap I gjeldende erstatningsforskrift skal rovvilttap sannsynliggjøres i henhold til 8. Ved vurdering av om rovvilt er tapsårsak, må erstatningsmyndigheten foreta en helhetsvurdering av alle årsaksfaktorer, herunder skadedokumentasjon, driftsforhold, tapshistorikk, forekomst av rovvilt, skademønster og kunnskap om andre tapsårsaker. I gjeldende forskrift 8 er det i bokstavene a-e fremhevet momenter som anses som særlig relevante for vurderingen, herunder kadaverdokumentasjon.

7 Et av strakstiltakene foreslått av ekspertutvalget er å redusere kravet til skadedokumentasjon. Dette innebærer mindre fokus på skadedokumentasjon i den enkelte besetning, samt redusert krav til ytterligere skadedokumentasjon i områder hvor rovvilttap allerede er godt dokumentert inneværende beitesesong. Når det gjelder redusert krav til skadedokumentasjon i områder med godt dokumentert rovvilttap, er det i retningslinjene til høringsforslagets 6 tilføyd at ytterligere kadaverdokumentasjon i slike tilfeller kan unnlates. For å redusere kravet til dokumentasjon av rovviltskade hos den enkelte saueeier, foreslås det i høringsforslaget at sannsynliggjøringen av rovvilttap i henhold til 7 skal gjøres på beiteområdenivå. Kravet til skadedokumentasjon foreslås ytterligere redusert ved at det tilføyes en ny bestemmelse hvor rovvilttap anses sannsynliggjort dersom faste kriterier er oppfylt, jf. høringsforslaget 7 andre ledd. Denne bestemmelsen ble foreslått som en forenkling av sannsynlighetsvurderingen av tap i områder med fast bestand av rovvilt, og hvor flere forhold tilsier at rovvilt er tapsårsak. For de områder hvor kriteriene ikke er oppfylt, skal sannsynliggjøring av rovvilttap foretas i henhold til 7 første ledd, som tilsvarer dagens 8. Foreslått 7 andre ledd er altså et tillegg til de allerede gjeldende bestemmelsene. Dette innebærer at tap kan vurderes/erstattes etter tre bestemmelser. Dokumentert/antatt tapt etter 6, sannsynliggjort ved øvrige omstendigheter i henhold til 7 første ledd, samt sannsynliggjort ved oppfyllelse av faste kriterier, jf. 7 andre ledd. Alle de tre bestemmelsene kan hver for seg gi grunnlag for full erstatning. LMD mener at de foreslåtte vilkårene for rett til erstatning over normaltap ikke kan gjøres kumulative slik de er foreslått i 7 andre ledd bokstav a-e, og at dette ikke er i samsvar med verken ekspertutvalgets anbefaling eller i henhold til «Krokanndommen». Bondeorganisasjonene mener det ved 7 andre ledd innføres bestemte kriterier (bokstav a-d) som må foreligge, i tillegg til den alminnelige sannsynlighetsovervekten (bokstav e) for å få full erstatning. Dette vil føre til økte beviskrav, stikk i strid med ekspertutvalgets anbefaling. Videre økes kravene til skadedokumentasjon, ved at det må påvises regelmessig rovviltskade i henhold til 7 andre ledd bokstav b. Organisasjonene mener foreslått 7 andre ledd strider mot rettskravet om full erstatning nedfelt i naturmangfoldloven 19. De fleste fylkesmenn er positiv til tillegget, men ber om vilkårene (a-e) tydeliggjøres. Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Finnmark og Fylkesmannen i Vest-Agder mener det bør skilles mellom fast bestand av store rovdyr og fast bestand av kongeørn, med tanke på skadepotensialet til den enkelte art. Sametinget mener dagens vurdering av skadeomfang og erstatningsstørrelse er bedre egnet, siden den pålegger erstatningsmyndigheten å vurdere skadeomfanget etter samlede omstendigheter, istedenfor fastsatte vilkår jf. 7 andre ledd bokstav a-e. De viser konkret til vanskelige værforhold under registreringssesongen for rovvilt, som kan medføre at bokstav a (fast bestand av rovvilt) ikke oppfylles i mange områder.

8 Fylkesmenn og regionale rovviltnemnder er i all hovedsak positive til foreslåtte 7 andre ledd, og anser det som en forenkling ved saksbehandlingen dersom noen begrepsavklaringer blir gjort. De fleste høringsparter mener det er riktig at fokuset flyttes fra forhold i enkeltbesetninger og opp på beiteområdenivå. ene på denne foreslåtte endringen reiser imidlertid en del spørsmål som ønskes avklart før fastsetting av forskrift. I 7 andre ledd bokstav a-e trengs det avklaringer rundt flere begrep. Uttrykk som beiteområde, fast bestand, regelmessig rovviltskade m.m. må forklares i retningslinjene, dersom intensjonen er at skjønnsrommet hos erstatningsmyndigheten skal bli mindre. Dersom slike begrep ikke tydeliggjøres, opplever fylkesmennene at ny 7 andre ledd medfører liten forenkling i saksbehandlingen i forhold til eksisterende ordning. Det pekes også på at tapsårsaker i et beiteområde ofte er sammensatt av flere årsaksfaktorer, og at dette kan komplisere vurderingen rundt hvorvidt søknaden skal behandles i henhold til 7 andre ledd eller ikke. Bokstav e omhandler andre dokumenterte tapsårsaker enn rovvilt, som fylkesmennene erfarer at i liten grad fremkommer i dagens system. En innføring av en bestemmelse hvor alt tap over normaltap erstattes dersom faste kriterier er oppfylt (bokstav a-e), antas å gi dyreeier få incentiver til å oppgi annet tap. De innkomne høringsinnspillene viser at direktoratets forslag til endring i 7 oppfattes ulikt. Flere høringsinstanser oppfatter at bestemmelsen i 7 andre ledd vil være eneste mulighet for å få full erstatning. De mener derfor at det ved denne foreslåtte endringen innføres kumulative vilkår som må oppfylles dersom alt tap over normaltap skal erstattes. Direktoratet ser behovet for å tydeliggjøre intensjonen ved tilføyelsen av 7 andre ledd. Bestemmelsen i 7 andre ledd er et tillegg til dagens bestemmelse om sannsynliggjøring av rovvilttap ved øvrige omstendigheter ( 8). Dersom et eller flere av kriteriene i 7 andre ledd ikke er oppfylt, skal skjønnsvurderingen gjøres i henhold til foreslåtte 7 første ledd. Bestemmelsen i foreslåtte 7 første ledd er lik bestemmelsen i dagens 8. De foreslåtte endringene er altså ingen innskrenking i retten til full erstatning. For å gjøre dette tydeligere foreslår direktoratet at tilleggsbestemmelsen i 7 andre ledd gjøres til en egen paragraf, ny 7. Sannsynliggjøring av rovvilttap ved øvrige omstendigheter tas ut av forslagets 7 første ledd, og flyttes til ny 8. Innspillene viser at særlig 7 andre ledd bokstav e, ble oppfattet ulikt. Formålet med bokstav e var å presisere at dyr konstatert tapt til andre tapsårsaker enn rovvilt (eksempelvis jernbane, hund, bil), ikke kan anses erstattet tapt til rovvilt, selv om kriteriene i bokstav a-d er oppfylt. Dette fremgår nå av siste setning i 7. Når erstatningsmyndigheten skal vurdere hvorvidt dyr er sannsynliggjort tapt til rovvilt, må det først vurderes hvorvidt kriteriene i 7 bokstav a-d er oppfylt. Dersom kriteriene er oppfylt, erstattes alt tap over normaltap. Dersom ett eller flere av kriteriene ikke er oppfylt, skal søknaden vurderes i henhold til 8. Det må da opplyses om hvilke av kriteriene i 7 bokstav a-d som ikke anses oppfylt. Flere av høringsinstansene ber om nærmere redegjørelse for hvordan begreper i 7 bokstav a-d skal forstås (fast bestand av rovvilt, regelmessig rovviltskade, beiteområde etc.). Dette er nå forsøkt tydeliggjort i kommentarene til 7.

9 For å tydeliggjøre at skjønnsvurderingen etter 8 skal være en helhetsvurdering av alle mulige tapsårsaker, er opplistingen av forhold som enkeltvis eller i sammenheng kan bidra til å sannsynliggjøre tapet, foreslått tatt ut. Direktoratet mener dette er riktig for ikke å begrense skjønnsvurderingen til de opplistede momentene. Foreslått endring i 16: Tap av rett til erstatning ved uriktige opplysninger Det foreslås et nytt annet ledd i utkastets 16, som innebærer at hele erstatningen for det aktuelle året tapes dersom dyreeier forsettlig gir feilaktige opplysninger. Bestemmelsen er lik forsikringsavtaleloven 18-1 fjerde ledd. Erstatningsordningen for husdyr er basert på tillit til at det gis korrekte og fullstendige opplysninger. Bestemmelsen foreslås som tillegg til gjeldende 16 første ledd, hvor allerede utbetalt erstatning kan kreves tilbakebetalt. Ingen høringsinnspill på forslag til nytt annet ledd i 16. Forslaget om nytt annet ledd i 16 opprettholdes. Andre innspill Øvrige innspill som er mottatt i tilknytningen til høringen tas til etterretning. Forslag om endringer og tilpasninger som ikke ble fremmet som høringstema vil bli vurdert i sammenheng med mer substansielle endringer i ordningen, som også ekspertutvalgets innstilling og høring på denne forutsetter. Miljødirektoratet vil likevel peke på at flere av høringspartene har angitt behov for nærmere gjennomgang av hvordan begrepet normaltap kan gis et mer solid fundament. Også ekspertutvalget omtaler i sin innstilling behovet for å bedre kunnskapsgrunnlaget vedrørende normaltap. Dette anser også direktoratet som en viktig forutsetning for videreutvikling av regelverk og saksbehandlingspraksis. I høringsinnspillene fremsettes det flere synspunkt og kommentarer til bestemmelser i erstatningsordningen som ikke er foreslått endret i høringsforslaget, og som går utover de anbefalte strakstiltakene. Ut fra disse tilbakemeldingene synes det å være et behov for en mer grundig revidering/gjennomgang av erstatningsordningen. Ekspertutvalget anbefaler samtidig i sin innstilling en nærmere utredning av to mulige erstatningsmodeller for fremtiden; en modell som innebærer en geografisk differensiert erstatning og en som innebærer erstatning for alt tap på beite. Denne oppsummeringen og forskriftsforslaget er en enkel revidering av gjeldende ordning. En fullstendig gjennomgang av erstatningsregelverket kan være formålstjenlig og hensiktsmessig, men høringen gir ikke grunnlag for dette nå.