Nasjonalpark magasinet

Transkript

1 Nasjonalpark magasinet Årgang 2 Februar 2012 Utsikt Rekruttering av fjellfolk... side 12 Trening på vidda... side 18 Beredskap i fjellheimen...side 38 Stolt kulturarvbærer...side 30

2 1 Innsikt til utsikt Foto: Erik Halvorsen Velkommen til Hol Nasjonalparkkommune og Geilo Nasjonalparklandsby! Nasjonalparklandsbyen får helt ny leirplass Endelig kan du sitte med andre utgave av nasjonalparkmagasinet i hendene. Magasinet har blitt til som følge av den unike statusen Geilo har som nasjonalparklandsby, og Hol har som nasjonalparkkommune. Statusene er svært viktig for Hol og Geilo. De hjelper oss å se sammenhengene mellom kultur, natur og opplevelser på den ene siden, og tilrettelegging og stedsutvikling på den andre. Dette bidrar til et svært stort aktivitetsnivå i hele kommunen vår. I løpet av 2012 vil du kunne se resultatene av omfattende satsing, både fra kommunen og private, gjennom at Geilo sentrum vil få et betydelig løft. Det er bare å glede seg! Hol kommune må oppleves, enten du er fastboende eller gjest. Turer, aktiviteter, arrangement og store matopplevelser. Året rundt! Tips og råd til turer og opplevelser finner du på og på reiselivssenteret. Vi kommer til å lykkes også i framtiden i Hol, fordi næringene og kommunen samarbeider tett. Vi er enige om at Nasjonalparklandsbyen er viktig for framtidig satsing. Jeg er stolt over å være ordfører i en kommune der forståelsen for bruk og vern av våre naturområder står sterkt. Kombinasjonen av tradisjonell bruk av og tilrettelagte opplevelser, gir oss alle muligheter i framtiden. Tony Kjøl Ordfører Hol kommune Nasjonalparkmagasinet er gitt ut av Hol Kommune, med finansiell støtte fra verdiskapingsprogrammet for naturarven. Ansvarlig redaktør: Leder av samfunnsutviklingsavdelingen, Liv Juchelka Tekst/Bidragsytere: Landsbyskald Pål K. Medhus, Speider Petter Braaten, fotograf Bjørn Furuseth, Nasjonalparkambassadørene Hilde Møthe, Torleiv Ødegård og Mari Fjørtoft Bjørnstad, statssekretær i miljøverndepartementet Heidi Sørensen, Generalsekretær i DNT Kristin Krohn Devold, Landsbykoordinator Anne Øvrejorde. Vi er så heldige igjen å få mulighet til å lage et magasin med fokus på det engasjementet og de mulighetene Hol sin status som nasjonalparkkommune og Geilo som nasjonalparklandsby gir. Her kan du lese om noen av de bedriftene som ser verdien i å fokusere på lokale kvaliteter og samhandling. Annonsører i dette magasinet består kun av bedrifter i Hol som har gjort en ekstra innsats med miljøsertifisering. Aktiviteter og engasjement i og rundt nasjonalparkane våre er tema også i dette magasinet, en stor takk til landsbyskald, speider, nasjonalparkambassadører og andre for godt samarbeid og bidrag med å spre dette engasjementet! Rekruttering av fjellfolk er viktig for å sikre naturog kulturarven vår. Vi er forpliktet til å dele kunnskap og erfaringer med de yngre, bare slik kan vi sikre at verdiene og viljen til å bevare blir ivaretatt. Noe av det som er gjort i Hol for å rekruttere fjellfolk blir presentert her. Arbeidet med utvikling av nasjonalparklandsbyer kan gi ubegrensede muligheter med tanke på lokal stedsutvikling, utvikling av nye næringer og utvikling for reiselivet. Hvordan en kan skape verdier av lokale kvaliteter med fokus på natur, så unik at den er vernet for ettertida, er spennende arbeid som stadig fleire tar del i. Målet med dette magasinet er kort fortalt å gi deg som leser litt mer innsikt. Utsikten må du sørge for sjølv God lesing! Anne Øvrejorde Landsbykoordinator, Hol kommune Kontaktperson: Anne Øvrejorde, anne.ovrejorde@hol.kommune.no Tusen takk til alle bidragsytere som har gjort dette magasinet mulig! Opplag: stk Design/layout: Kreator Kommunikasjon AS, 3580 Geilo - Forsidefoto: Bjørn Furuseth Trykk: Edda Trykk AS Alle tegninger av Arkitektgruppen CUBUS AS Det er mange som graver i og på leirplassen i nasjonalparklandsbyen vår. Store maskiner, ofte gule og svarte, dundrer, hamrer og bråker. Sene kvelder og grytidlige morgener. Tusenvis av kubikk fjernes og nye installasjoner kommer til. Og alt dette er til det bedre for oss alle. For veldig snart settes det i gang et stort og omfattende arbeid med selve leirplassen. Eller Geilo sentrum, som de alle fleste kaller det. Tekst: Berit Heitmann, Leirplassansvarlig Her er litt informasjon om det som kommer til å skje, fra og med 1. mai 2012 og fremover: Bilde nr 1 Bildet viser i prinsipp hvordan området er tenkt utformet. Detaljer som dekke, rekkverk, murer og andre møbleringer er ikke tatt med på bildet. Utenfor Geilosenteret vil det være en flate på ca 18 m som vil ha flyttbare krukker eller bokser med vegetasjon. Dette slik at området kan ommøbleres ved større arrangement. Dette vil være det sentrale torget på Geilo. Området vil være midtpunktet og scene for små og store arrangement. Inntil gågaten vil amfiet ligge. I amfiet vil det bli etablert to bygninger. En bygning i vest for offentlig toalett og trappehus for det underliggende parkeringshuset. I øst en mindre bygning med potensiale for kaffebar, galleri ol. Amfiet kan brukes til lek og arrangement. Bilde nr 2 Bildet viser i prinsipp hvordan området er tenkt utformet. Detaljer som dekke, rekkverk, murer og andre møbleringer er ikke tatt med på bildet. Området framfor Tunet varehus vil være flatt. Langs bygningen vil det være mulig for forretningene å bruke arealet til salg av varer eller servering. I midten av gågaten vil der være en 4 meter bred sone for gangtrafikk og varelevering. Høydeforskjellen mellom gågaten og Geilo sport er tenkt forbedret. Det vil bli bygd en slak rampe som gjør det mulig å komme fram med m.a. barnevogn. Rampen vil ligge på en natursteinsmur. 2 3 Bilde nr 3 Dette området er diskutert og jobbet med, blant annet i en gruppe mennesker som alle jobber mye med arrangement. Geilo IL, Epiq Event og Høve Støtt Hallingdal har alle vært deltagere i dette arbeidet. Premiesermonier, målområde, startområde, mingling, aking, handling, snakking det legges opp til at det meste kan og skal kunne foregå på denne leirplassen, midt i Geilo sentrum. Hol Kommune har sammen med arkitektkontoret CUBUS, jobbet svært mye og grundig for å avdekke alle de behov som vil komme i fremtiden. At alle skal kunne bruke sentrum, og da spesielt det vi kaller «Leirplassen» her i dette magasinet, er utrolig viktig. Barn skal kunne leke, voksne skal kunne ha kontroll og oversikt. De som vil og trenger hvile skal kunne få det. De som vil være aktive og utforske skal kunne få rom og anledning til det. Geilo sentrum vil bli et av de aller flotteste og mest tilgjengelige sentrum. Se alle bilder og flere detaljer på Snøl = Lauvkniv 2 3

3 Foto: Anne Øvrejorde Nasjonalparklandsbyene vertskap for din opplevelse av natur og kulturarv Geilo nasjonalparklandsby Under mektige og majestetiske Hallingskarvet, med Hardangerviddas vidstrakte vidder i vest, øverst i Hallingdal, finner du nasjonalparklandsbyen Geilo. Friluftsliv og naturopplevelser er svært sentralt for besøkende og innbyggere på Geilo året rundt. Med gode muligheter for jakt og fiske, milevis med langrennsløyper, alpinløyper og et vell av aktivitetstilbud med natur og uteliv i fokus er det store muligheter for unike naturopplevelser i og rundt Geilo. Kjennetegn er lett tilgjengelige naturområder med en rekke utgangspunkt for turer sommer som vinter. Her er det høye topper og dype daler, fargerik flora og forblåste vidder, og en rekke gjestfrie hytter som ønsker velkommen med stølsmat og gode senger. Lom nasjonalparklandsby Geilo nasjonalparklandsby Hol kommune Buskerud Fylke 4850 innbyggere i kommunen Hallingskarvet nasjonalpark Hardangervidda Nasjonalpark Jondal nasjonalparklandsby Jondal nasjonalparklandsby, kommunesenteret i Jondal kommune binder fjorden, fjellet og fonna sammen til en helhetlig opplevelse med sin geografi og tilkomst. Her finnes is og bre, stein og fjell, fosser og fjord kombinert med estetikk, håndverk og næring. Bygningsmassen er særegen med hvite sveitserhus og helletak. Fra sentrum er det rundt 20 km (Og 1200 høgdemeter) til Folgefonn Sommarskisenter i retning Krossdalen. Jondal er den eneste kommunen rundt Folgefonna nasjonalpark som har bilveg helt fram til brekanten. I Jondal kan du og få «smaken av nasjonalparken» gode råvarer, tradisjonelle oppskrifter med nyskapende element er satt sammen til en egen nasjonalparkmeny. Storslett nasjonalparklandsby Norges nordligste nasjonalparklandsby, Storslett nasjonalparklandsby, innfallsporten til Foto: Frode Sandbeck Storslett nasjonalparklandsby Nordreisa kommune Troms Fylke 4800 innbyggere i kommunen Reisa Nasjonalpark Halti nasjonalparksenter Reisa nasjonalpark ligger ved utløpet av Reisaelva, et særegent og vakkert vassdrag som strekker seg fra ishavet til Finnmarksvidda. Det er mange aktiviteter knyttet til elva. Blant annet en levende elvebåtkultur med lange tradisjoner. Nordreisa og Nord-Troms regionen har en fleretnisk historie med samisk, kvensk og norsk kultur-tradisjon. Bygningsmassen i området bærer preg av «brente jords taktikk» under 2. verdenskrig. Det finnes derfor få fremtredende kulturminner i Nordreisa. Ett unntak er det fredede handelsstedet Havnnes, det eneste tradisjonelle handelsstedet fortsatt i full drift. Kulturhistorien preger folk og samfunn på mange områder. Her er bla rike mattradisjoner som holdes i hevd og utvikles av produsenter og serveringssteder. Primærnæringene jordbruk og fiske er viktige bærebjelker i kommunen, og sammen med lange tradisjoner innenfor jakt og fangst gir det særlig god tilgang på lokale råvarer med høy kvalitet. Dette gjelder også for håndverksprodukter på samisk doudji. Den flerkulturelle tradisjon og design foredles i nye og spennende produkter og tjenester. Lom nasjonalparklandsby Lom nasjonalparklandsby er innfallsport til Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen nasjonalpark. Nasjonalparklandsbyen, Fossbergom, ligger flott til under mektige Lomseggen, elva Bøvre renner hvit og vill utfor Prestfossen og deler bygdesenteret i to. Lom er stedet der du får natur- og kulturopplevelser utenom det vanlige. Rundt 90% av arealet i kommunen er breer og fjell og 60% er vernet areal, med Galdhøpiggen og Glittertind som kjente landemerker. Lom er i tillegg til flott natur også kjent for matkultur og kulinariske opplevelser som Bakeriet i Lom, Fossheim, Andvord og Røisheim. Fra Lom nasjonalparklandsby er det merka familievennlige turstier ut i nærområdet. Startpunkt for alle turene er i nasjonalparklandsbyen, og for de aller sprekeste kan en frå sentrum gå helt inn til Storivilen på 2064 moh. Vingelen nasjonalparklandsby Vingelen nasjonalparklandsby ligger ca 700 moh, lengst vest i Tolga kommune og er naturlig innfallsport til Forollhogna nasjonalpark. Foto: Hege Hovd Foto: Wenche Offerdal Jondal nasjonalparklandsby Jondal kommune Hordaland Fylke innbyggere i kommunen Folgefonna Nasjonalpark Vingelen er ei vakker fjellbygd som byr på et godt bevart bygningsmiljø med et særpreget kulturlandskap. Her finnes over 800 hus som er satt opp før år 1900 og mye av gårdsbebyggelsen er verneverdig. Bygda kan også tilby flotte naturopplevelser i nærmiljøet, og en levende seterkultur. I og rundt bygda og i setergrendene i nærheten av nasjonalparken er det flere fine merkede turmuligheter. Vandringen kan gjerne kombineres med et seterbesøk. I Vingelen kan du komme tett på villreinen som holder til i Forollhogna Nasjonalpark. Det er ikke uvanlig at reinsflokker observeres nesten helt nede i bygda. Du kan også få en guidet tur blant solsvidde tømmerhus, eller prøve ørretfisket i et fjellvann. Det er mulig å leie overnatting på flere gårder i bygda, eller på hytter i fjellet. Vingelen er et livskraftig lokalsamfunn med tro på framtida. Her finnes barnehage, barneskole, dagligvarehandel, regnskapslag, Materialbanken og flere mindre bedrifter. Ikke minst er det et svært aktivt og innovativt landbruk i bygda, med produksjoner innen mjølkeku, sau og noe kylling/rugeegg. Nasjonalparklandsbyene (NPL) består i første omgang av 5 tettsteder i Norge Fossbergom Lom kommune i Oppland Jondal Jondal kommune i Hordaland Vingelen Tolga kommune i Hedmark Geilo Hol kommune i Buskerud Storslett Nordreisa kommune i Troms Nasjonalparklandsbyer I 2008 ble 5 tettsteder utpekt som nasjonalparklandsby og 24 kommuner som nasjonalparkkommune av Direktoratet for naturforvaltning. Etter hvert har 33 kommuner fått nasjonalparkkommunestatus. Initiativet er tatt av Miljøverndepartementet for å se på muligheter for å bruke vernet natur og nærhet til nasjonalparker for å skape lokal verdiskaping gjennom økt markedsføring, og bærekraftig næringsutvikling i og rundt nasjonalparkene. Å involvere grunneiere, innbyggere, næringsdrivende og beslutningstakere er vesentlig for å lykkes i dette arbeidet. Kommunene med nasjonalparklandsbyer samarbeider tett for å fylle begrepet med innhold, det vil i 2012 opprettes en full stilling som koordinerer og drifter dette nettverket. Til tross for stor geografisk spredning og ulike stedstyper er det viktig at besøkende i en nasjonalparklandsby kan kjenne seg igjen og møte det gode vertskapet som kjennetegner nasjonalparklandsbyene. Hvis du kjører inn i et av de fem stedene kan du nå tydelig se tegn til dette ved store skilt langs veiene. I alle nasjonalparklandsbyene finner du et informasjonssenter der du får informasjon om nærliggende nasjonalparker. Alle landsbyene har stort fokus på kompetansebygging, vertskap, miljø, barn/unge og tilrettelegging for opplevelser av natur og kulturarv. Nettverket av nasjonalparklandsbyer består av initiativrike og fremtidsrettede kommuner med engasjement og vilje til å fokusere på stedegne kvaliteter og som tar vare på egne innbyggere og besøkende. Hvem nasjonalparklandsby vil du besøke neste gang? Vøttu = Votter Lom kommune Oppland Fylke 2500 innbyggere i kommunen Norsk Fjellmuseum Jotunheimen nasjonalpark, Reinheimen nasjonalpark, Breheimen nasjonalpark Vingelen nasjonalparklandsby Tolga kommune Hedmark Fylke innbyggere i kommunen Forholhogna Nasjonalpark 5

4 Troika med tro legge til rette for at de som jobber her OG de som bor her er godt oppdatert og inspirert til å benytte seg av disse fantastiske omgivelsene. Bardøla Høyfjellshotell skal være sin posisjon som Nasjonalparkhotell verdig. Foto: Sten Dagslott Foto: Anders K. Medhus Vil statusen prege hotellet på noen måte? Direktøren med lang fartstid fra Geilo er lynkjapp med svaret. Vi har entusiasme og engasjement rundt dette! Vi tror på dette! Vi kommer til å ta ansvar og vil prege denne nasjonalparklandsbyen med vår tilstedeværelse og ikke minst sørge for at så mange som mulig av våre gjester får tilgang til vår kunnskap om nasjonalparkene som ligger i kommunene vår, sier Arill. Det blir en liten tenkepause før Terje Simonsen legg til at denne statusen som nasjonalparkhotell, og denne muligheten skal jo bli ein del av hverdagen her på hotellet. Vi er banken i nasjonalparklandsbyen Fra venstre: Rolf I. Rotegård, Terje Simonsen og Arill Ottersen. Tekst: Landsbyskalden Det er en samstemt troika. Troika er russisk og betyr tre. Ja, for du har vel spist sjokoladen? Den med tre lag? Nok sjokoladeprat. Til saken. Det er en ivrig og samstemt gjeng vi møter på Bardøla Høyfjellshotell, nasjonalparkhotellet, denne formiddagen. De har alle sammen gjort unna samtaler og møter med medarbeidere og kunder. Alle har konstatert at vinteren er her og at det er bra. Disse tre herrene har alle sammen et forhold til Hallingskarvet. Ja, for det er jo etter hvert 2 sider av samme fjell. Hallingskarvet Nasjonalpark. 450 kvadratkilometer med natur. Det er selve formasjonen som har har gitt oss den nasjonale oppgaven det er, og ta vare på, verne om og bruke dette området. Selve vernet har vi fått fordi det er av stor nasjonal verdi. Inne på kontoret er det nesten litt vanskelig og notere alt det som kommer. For nå kommer det mye og mangt. Terje, Rolf og Arill. Tre tydelige herrer som nå vil gjøre noe med at Geilo har status som Nasjonalparklandsby, som en av 5 steder i Norge. Geilo har et av de aller beste utgangspunktene til natur, sommer som vinter. Nasjonalparklandsbyen vår har et meget bredt sammensatt reiselivsprodukt og opplevelsene er jo så utrolig mangfoldige. Og når vi i tillegg har denne statusen nasjonalparklandsby, så er jo det med på å løfte det enda høyere opp. Når det er sagt, må jeg jo si at det står stor respekt av den jobben som Hol Kommune har gjort, ved å jobbe så nøye med dette og at det nå i dag virkelig betyr en forskjell i den utviklingen vi ser av Geilo som sted i dag. Både reiselivsmessig, men også som sted å bo, forteller Arill Ottersen som er direktør på landets eneste Nasjonalparkhotell. Salgssjefen på Bardøla heter Rolf. Han er i tillegg til å være lokal patriot, også en av de som har meldt seg til tjeneste som Nasjonalparkambassadør. Han kan røpe hva det var som utløste hans entusiasme. Når eg deltog på E veit litt meir kurs, i regi av Hol Kommune, så var spira sådd i meg. Det gjorde meg bevisst på den identitet og stolthet som bur i det å være patriot. Som deltager på dei kursa fekk eg verkeleg bygd opp min egen og stedets sjølvtillit på det at Geilo virkelig har noko unikt å by på til gjestene våre. Eg er utruleg stolt av å være Nasjonalparkambassadør, sier Rolf Ingar Rotegård. Det nikkes og tenkes rundt bordet. Tenk på alt det me kan gjøre med matkonseptene her i nasjonalparkkommunen vår! Egne skinker, egne serier av produkter, store og små konsepter. Drikke og mat. Vått og turt! Det er neiggu ikkje mange regioner i Norge som kan skilte med det me kan, visst me no samles og gjer ein innsats alle sammen, sier Terje Simonsen. Han er utdannet både som kokk og vinkelner. Han kan faget, og han kan det han snakker om. Du hører det på måten han snakker. Matlysten blir pirret. Som Nasjonalparkhotell er det klart vi har et ansvar. Det vet vi. Og det vil vi ta! Vi vil sakte og sikkert få dette inn i grunnstammen i hotelldriften. Vi vil at alle som jobber her har dette under huden. De som jobber her skal synes det er en selvfølge å snakke om det som finnes av muligheter inne i Nasjonalparken og i Nasjonalparklandsbyen. Vi vil oppfordre og Hvorfor skal gjestene bo her hos dere, nå som dere tar posisjon som nasjonalparkhotellet på Geilo? Det er viktig for oss at det kommer masse folk til Geilo. Vi vil jobbe hardt, sammen med alle de andre som tilbyr overnatting, for at det kommer mange flere til Geilo i fremtiden. At gjestene får oppleve nasjonalparkene og at de får kjenne litt på sjelen til Geilo. Og så får vi jobbe knallhardt med å bli det foretrukne hotellet. Og det er det jo mange grunner til at vi skal bli, også i fremtiden. Vi ønsker i alle fall Bardøla Høyfjellshotell hjertelig til lykke med posisjoneringen, og venter spent på hvem som blir det neste nasjonalparkhotellet i Norge. Hallingtapas Festoppdekning i Storstugu, Hallingtunet på Bardøla Foto: Marius Rua Foto: Marius Rua Hol Sparebank står tydelig frem som banken i Geilo Nasjonalparklandsby og Hol Nasjonalparkkommune både overfor våre kunder, og andre. Det er unikt å bli utpekt som en av fem steder i Norge med disse betegnelsene, sier banksjef Trond Erik Birkeland i Hol Sparebank. Tekst: Hilde Møthe, nasjonalparkambassadør Banksjefen er overbevist om at nasjonalparkfokuset vil spille en rolle også i utviklingen av kommunen og næringslivet. I den sammenhengen vil lokalbanken være en aktiv deltager slik den også er i idretts- og kulturlivet. Hol Sparebank har gått langt i å tydeliggjøre sitt engasjement i en nasjonalpark kommune som har to nasjonalparker og en nasjonalparklandsby. Det er tre måneder siden bankens nye logo og profil ble lansert, og responsen har vært overveldende. Med Hallingskarvets profil i logoen har banken kuppet et fjell som er nært, kjært, kjent og synlig fra store deler av kommunen. Kundeundersøkelser viser veldig positiv respons, spesielt fra mange unge. Det begeistrer banksjefen og ikke minst salgs- og markedssjef Merete Kvammen. Begge lovpriser resultatet. Kvammen var prosjektansvarlig for merkevareprosessen, og i tillegg var banksjefen med og tre fra bankens markedsutvalg. Også styret i banken har vært involvert. Utgangspunktet var å revitalisere verdier og identitet som ble synlig og merkbar for kundene og lokalsamfunnet. Vi ønsket å definere og tydeliggjøre egne verdier og identitet. Han understreker at det er to ting som er viktig i den nye logoen, nemlig at Skarvet er i sentrum, og fargebruken. Skarvet er tradisjon, kultur, natur, jordnært, trygghet og det er et fjell som er ryggraden i nasjonalparklandsbyen. Fargebruken er frisk og moderne, og vi ønsker å ha den med oss i videre markedsføring. Logen er et markant symbol et ikon, mener banksjefen. I forbindelse med profilendringen har banken pusset opp utvendig og innvendig og logoen har fått sentrale plasseringer. De forhørte seg med kommunen vedrørende utvendige farger og materialvalg, slik at det skal harmonere med gatebruksplanen. Lokalbanken går foran med et godt eksempel, sier Kvammen og Birkeland. Duoen ivrer etter at banken skal bli en mer aktiv samarbeidspartner med DG og kommunen sammen med resten av det lokale næringslivet. Kvammen har arbeidet i banken i seks år, og hun ser økt samarbeidsvilje og interesse for fellesskap i kommunen. Det inspirerer oss i banken, og vi håper jo det smitter over på andre. Kommunens «E veit meir» kurs har hatt enorm oppslutning, og kursing av personer til å bli Nasjonalparkambassadører er et nytt virkemiddel som styrker landsbyen og synliggjør nasjonalparkene. Flere av de ansatte i banken er nasjonalparkambassadører, det viser engasjement, sier Kvammen. Birkeland følger opp og gløder når han sier at det er tre ting som er drivkrefter i banken; stolthet, entusiasme og glede. Banksjefen er bergenseren som har gjort geiling av seg. For drøyt halvannet år siden kom han fra Skandiabanken og forsikringsselskapet Skandia sitt Stockholm-kontor til Hol Sparebank som assisterende banksjef hvor han senere inn i stillingen som banksjef. Det var et bevisst verdivalg i familien. Vi har hatt planer om engang å flytte til Geilo, og nå er vi her! sier den 56 år gamle banksjefen. Et hektisk bankliv med ansvar for en rekke av Skandiabankens kontorer i Europa medførte hyppige reiser og begrenset med fritid. Birkeland og fruen bestemte seg for å forlate Stockholm og Bergen uten innsigelser fra voksne barn. Birkelands foreldre hadde hytte på Finse da han var liten gutt. Der ferierte familien til alle årstider. De gikk på turer i traktene rundt Finse, til Skarvet og på Hardangervidda, av og til også hytte til hytte-turer. Birkeland ramser opp ruter og hytter Over: Banksjef Trond Erik Birkeland og salgs- og markedssjef Merete Kvammen er stolte over Hol Sparebanks nye logo som er Hallingskarvets profil. og avslører at dette er områder han kjenner godt. Som seksåring var han på sin første tur til topps på Hardangerjøkulen. Etter at han selv fikk familie har han, kona og barna vært på turer i de samme områdene. I 1998 kjøpte familien hytte mellom Ustaoset og Geilo, men så kom ønske om å nærme seg Geilo mer, og nå bor de litt vest for Geilo. Vi har et flott utgangspunkt for turer, Prestholt er gjerne et av målene, og i høst «gikk vi trappa», forteller friluftsmannen Birkeland. Nærheten til Skarvet har han hatt med seg hele livet. Nå har Skarvet nærmet seg ennå mer etter at bedriften han leder bruker dette fjellet som sitt symbol. Vet du at ble stiftet i 1905 er en uavhengig bank har 31 ansatte har siden 1915 gitt gaver til allmennyttige formål har siden 1927 støttet skriving og formidling av lokalhistoriske skrifter og bøker har de 10 siste årene gitt til sammen 6,4 millioner kroner i støtte til små og store prosjekter, gode formål i lag og foreninger har opprettet spesielle fordeler for Aktiv Ungdom og Ung Voksen der lokale ungdommer deltar i profileringen er først i Norge med VISA paywave neste generasjons betalingsløsning for kort og mobil den aller første betalingen med Visa pay Wave i Norge skjedde i Blomsterstua på Geilo! Kåtil = Snurrebass 6 7

5 Tekst: Petter Braaten, Speider Noen av oss har hatt gleden av å se en villreinflokk bølge gjennom landskapet, andre har ikke vært så heldige. De som har opplevd dette glemmer det nok ikke med det første. Det å oppleve dette urdyret i sine naturlige omgivelser har alltid satt spor i folk. Det er noe mystisk med villreinen. Den beveger seg ofte i de samme trekkrutene som for flere tusen år siden. Det kan vi se når vi sammenlikner dagens villreintrekk med hvor gamle fangstanlegg befinner seg. En viktig del av verneformålet for Hallingskarvet nasjonalpark er nettopp villreinen. Mange vil nok allikevel spørre hvorfor det er slik, fordi de kan hende har vært mange turer til fjells uten å se så mye som en eneste villrein. På internett finnes det muligheter for å finne ut hvor de radiomerkede dyrene har gått. Det er for tiden 5 merkede dyr i den villreinbestanden som bruker områdene rundt Hallingskarvet. Kartet til høyre viser hvor det var villrein i løpet av høsten august De hvite, røde og blå trekantene indikerer tre ulike individer som er medlem i hver sin flokk. Som det fremgår er det faktisk slik at en kan møte villrein hvor som helst og når som helst. Det beste rådet kan derfor være: Ta alltid med kikkert og bruk den ofte! Dersom du er heldig å få se en reinsdyrflokk er det fint om du unngår å skremme dyra unødvendig. Sett deg ned og nyt synet så vil reinen sjøl finne ut av dette. Lykke til med fjellturen og ta gjerne en titt på Fakta om Nordfjella Villreinområde Nordfjella villreinområde er landets sjette største, og har tidligere vært sammenhengende med Hardangervidda, før riksveg og jernbane ble et filter for utveksling av dyr mellom områdene. Nordfjella er et tradisjonsrikt villreinområde, og tidligere fangstkultur er godt dokumentert gjennom arkeologiske undersøkelser og tallrike fangstrelaterte fortidsfunn. Hallingskarvet og Reineskarvet er fremtredende landskapselementer i Nordfjella. Disse store fjellmassivene består, i likhet med store deler av området, av harde næringsfattige dypbergarter tilhørende det såkalte Jotundekket. Grunnfjellet består av granitt og gneis, samt omdannede lagbergarter. Nordfjella har en svært variert og opprevet topografi, med stort innslag av høyalpint fjellandskap. Betydelige arealer ligger over 1500 m.o.h., og her preges terrenget av spisse egger og topper opp til 1800 m.o.h. Turisme og fritidsbebyggelse, vei og jernbane samt omfattende kraftutbygging har båndlagt og innskrenket betydelige villreinarealer i Nordfjella. Villreinområdet berører seks kommuner i tre fylker: Hol, Ål og Hemsedal i Buskerud, Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane - og Ulvik i Hordaland. Kilde: Kjetil Bevanger/Per Jordhøy: VILLREIN - fjellets nomade. Foto: Petter Braaten, SNO Villrein er fjellets nom ader Foto av villreinflokk ca. 4 km vest for Budalen vinteren Bildet er tatt under totaltelling med fly. Foto: Anders K. Medhus Claus Quist-Hanssen trives i rollen som nasjonalparkambassadør, en av oppgavene er å være synlig under arrangement i nasjonalparklandsbyen, her spark-vm. Brenner FOR Geilo Claus Quist-Hanssen har et brennende ønske om at turister som kommer til Geilo skal oppleve at tilstedeværelsen til nasjonalparkambassadørene beriker besøket. Tekst: Hilde Møthe, nasjonalparkambassadør Engasjement og kunnskap er viktige faktorer for oss ambassadørene. Når vi yter av oss selv på den måten er det morsomt, lærerikt og utfordrende å være ambassadør. Vi er til for gjestene, og du verden så mange hyggelige mennesker vi treffer, sier Quist-Hanssen. Vi er et LAG med trenerne Petter Braaten og Pål K. Medhus. Duoen er henholdsvis oppsynsmann for Hallingskarvet nasjonalpark og leder av opplevelsesfirmaet Høve Støtt Hallingdal. Begge med enorm kunnskap på sine respektive områder, de utfyller hverandre og de øser av all sin viten. De inspirerer oss 35 ambassadørene som har vært med på kurs og erfaringsutveksling både innendørs og utendørs. Quist-Hanssen er klar over at det kreves mye av det å være ambassadør, men understreker at det skal være forpliktende å være et ansikt utad og å være til for gjestene. Erfaringene mine er at gjestene liker å bli kontaktet av lokale personer med positiv innstilling uansett hva det gjelder. Ambassadørene skal være synlig ved arrangementer og andre spesielle anledninger. Vi inviterer gjestene til å ta kontakt, og det er utrolig hvor mye vi kan bidra med og gjøre oppholdet på Geilo mer innholdsrikt. Geilo er et typisk familieferiested, og derfor er det spesielt viktig at vi tar godt vare på dem. Barnas gode opplevelser gjør at de er fremtidige gjester i mange, mange tiår, sier Quist-Hanssen entusiastisk. Ambassadøren Claus er et velkjent syn i «bybildet» på Geilo. Han er genuint opptatt av bygda, områdene omkring og nasjonalparkene. Quist- Hanssen er ambassadør i første rekke, men er aktiv på flere områder, bl.a. i Eldreråd, Pensjonistlag, Lions og som leder i 17. mai-komiteen i flere år.han gleder seg over at Hol kommune er godt i gang med tiltakene i Gatebruksplanen for Geilo sentrum. Tilrettelegging og forskjønning er hovedelementene og Quist-Hanssen ser frem til at alle planene er gjennomført. De nærmeste årene vil gjestene se stor forandringer til det bedre, og underveis skal vi ta godt vare på alle som kommer hit. Målet er at de blir litt lenger, og kommer oftere tilbake. Geilo er et glimrende utgangspunkt for turer i flere retninger, det vil alltid være noe gjestene har til gode, og har derfor noe «ugjort» på Geilo som trekker dem hit igjen. Nasjonalparkambassadør Hvis DU nå leser og tenker at du har lyst til å vite mer om nasjonalparkambassadørene, har lyst til å engasjere deg, bli hørt, lære mer om egen kommune og lurer på hvordan du kan ta del i utviklingen av Hol som nasjonalparkkommune? Ta kontakt med landsbykoordinator Anne Øvrejorde: anne.ovrejorde@hol.kommune.no. 8 9

6 Sjå Skarvet ligg så trygt i morgonsola Den klåre luft, den kjennest frisk og sval Når våren lir og snø i fjellet bråna renn bekkj in kvekt og hemningslaust mot dal. Når sommar n kjem i høgste hallingfjello og sola skin på blåe himmelkvelv. Då skal e glad få trakke kjende stello, sjå graset gro og høyre sus frå elv. Den grøne voll. Ein sommar er i vente då folk og fe mot fjellet hastar hit. Då veit eg visst at borna dei er spente på bjellelåt frå sau og unge liv. Når spede blom veks opp or karrig grunner, og lyser sterkt i raudt og blått og kvitt, då knel du ned, sjå det er naturens under. Ein blome blyg den smiler til deg blidt. kvad til Hallingskarvet Melodi Vårsøg. Sommero. Vi hugser tid då kyr i fjellet beitte, og ungeleik var kvar ein stølsgrends låt. Han far i elv på fiskestimen leitte, og kalv og lam på vollen dansa kåt. Når kvelden kom og kyr i bås vart bundne og jura vart av vante hender tømt. Då kunne folk og fe til kvile stunde. Med nattesøvn var dagens suter glømt. Frå fjellets fot eg stig mot høgste tindo, om sveitten renn den gjer meg berre vel. På kvite snø eg nyt dei svale vindo. Eg spora set og kjenne meg så sæl. Frå Lordebu i bratte Folarskadet, på steile stig mot høgste nut det ber. Sjå Jotunfjell til snødekt Gaustatoppen, då veit du visst på Noregs tak du er. «No ser eg atter slike fjell og dalar». Du syng det ut og kjenne deg så sæl. Du syng deg varm. Det over toppar ljomar Med fred i sinn du vandrar ned frå fjell. Frå kvite blom har moltebæra rauda. På vide myr du sankar modne bær. I spann og kar du den desserten haustar som du finn att når juletid er her. Det lir mot kvell i blåe Hallingfjello. Nå blir det haust, det kjenne me so vel. Snart raudnar fjell kring alla dalasido, og naturen tel ein sommar er på hell. Frå blåe fjell har eg så mangt eit minne, frå morgonsol til sol bak fjell sig ned. Då mørket fell og du kan roen finne. Du takkar glad for dagen du fekk med. Når hausten kjem, og naturen står i loge. Då fuglan dreg og bekkjin stilna av. Når stilla rår og naturen gjeng til kvile, då takkar eg for sommer n eg fekk ha. Tekst Einar Tufte, juli 2002 Konkurranse «Skarvet mitt» Skriv tegn Mal! Barn, ungdom og voksne inviteres med dette til å skrive om «Skarvet mitt». Det kan også lages kunstverk, eller tas foto med samme tema. Hvis en velger å bruke ord kan det være i form av dikt, fortelling om opplevelser eller annen beskrivelse av sitt forhold til Hallingskarvet. Maks 500 ord. Når det gjelder kunst så kan det være tegning, akvarell eller maleri. I begge kategorier er det skapende og personlige verk som er vesentlig. En jury for hver kategori vil bedømme de innsendte bidragene og foreta premieringer. Premieringen vil foregå under Nasjonalparkdagene i august og da vil også de utplukkede bidragene bli stilt ut i reiselivssenteret på Geilo Innlevering innen 1. august til turistinformasjonen på Geilo eller turistinfo@geilo.no (Konkurransen er for amatører) Hol kommune inviterer alle eiere av fritidsbolig i Hol kommune til dialogmøte. Han fekk drømmejobben for Hallingskarvet Nasjonalpark Trond Erik Buttingsrud er Nasjonalparkforvalter for Hallingskarvet Nasjonalpark og Finse bioptovernområde. Han har 500 km2 som arbeidsplass, men er mest av alt inne på kontoret og sørger for at ting går riktig for seg. Det betyr at forvaltingsarbeidet som tidligere ble gjort av Fylkesmannen, nå er lagt til et politisk valgt nasjonalparkstyre som Trond Erik er sekretær for. Saker som kommer inn behandles altså lokalt, for Trond Erik har kontor i fellesskapet på Reiselivssenteret, midt i Nasjonalparklandsbyen. Det er nasjonalparkstyret som bestemmer mine arbeidsoppgaver, og det er de som tar avgjørelser i innkomne saker og fatter vedtak. Både i henhold til motorferdsel og andre saker som berører nasjonalparken. I nasjonalparkstyret sitter det representanter fra de 3 kommunene, Aurland, Hol og Ulvik, samt i fra Hordaland, Sogn & Fjordane og Buskerud. Det er nemlig omfanget som Hallingskarvet Nasjonalpark strekker seg utover. Det er lavt konfliktnivå i Hallingskarvet Nasjonalpark. Det er det mange grunner til, mener Trond Erik. Og er glad for det. Statens Naturoppsyn v/ Petter Braaten er også en av de som jobber med Hallingskarvet som Nasjonalpark. Han har jo blant annet satt i gang en hel del tiltak som er til det beste for både naturområdene og brukere av nasjonalparken. Det er helt klare skiller mellom de to herrenes arbeidsoppgaver, og det er en stor fordel at de sitter som naboer i kontorefellesskapet på Reiselivssenteret. Trond Erik røper at han nå har drømmejobben, og lover å gjøre det han kan for at Hallingskarvet Nasjonalpark skal få lov til å være det det skal være for alle som bruker og benytter seg av den. Dialogmøte for hyttefolk i Hol kommune Foto: Pål K. Medhus Lørdag 25. februar kl. 14:00, Geilo samfunnshus Enkel bevertning. Vel møtt! Mer info kommer på Einbølt = avsidesliggende 10 11

7 Foto: Anne Øvrejorde En smak av fersk mjølk er populært for elevene på skarveskola. Rekruttering av fjellfolk Hvor dan? Fjelltur er en del av Skarveskola. Gjennom de siste 8000 år har vi hatt sterke tradisjoner for å unytte fjellets ressurser i form av jakt og fangst, og etter hvert også i form av beitebruk. Tekst: Petter Braaten, Speider, SNO-Geilo Imidlertid er det gamle jakt- og fangstkulturen i ferd med forsvinne, kanskje spesielt i forhold til jakt på storvilt og i forhold til utnyttelse av fiskeressursene fjellnorge byr på. Dersom vi ser hen til jeger og fiskerstanden er det en tendens at gjennomsnittsalderen går opp, og at mange av de mest attraktive områdene og vannene er leid bort til de som har råd til dette. Prosjekt «Rekrutt» Hol fjellstyre ønsket å foreta seg noe for å øke rekrutteringen og startet et samarbeid med Statens Naturoppsyn ved den lokale representanten. Sammen ble de enige om å involvere skolen og da var det hele i gang. Oppfordringen må være ta turen ut, slit deg løs fra PC,TV og andre tidstyver. Det er helsebot i friluftsliv. I august tok vi med oss hele 9-trinnet ved Hol ungdomsskole til Skurdalen der vi hadde fått leie fiskerett i Rambergvatnet. Det ble lavvoliv, bål, bading og fisking. Det hele resulterte i en flott butt med rakafisk. Fisken var også deltaker i nasjonalparkmesterskapet i Rakafisk uten å nå helt opp. Fisken ble smakt på av elevene sjøl i november og en spørrerunde viste at mer enn 50 % av dem likte produktet. Prosjektet var så vellykket at det satses på å følge opp dette hvert år fremover. Ikke bare fikk ungdommen oppleve at det gir mye å være ute i naturen, men den tradisjonelle økologiske kunnskapen om rakafisk blir også videreført. Skarveskola I august hvert år er hele 6-trinn i Hol kommune med på Skarveskola der målsettingen er å gi elevene gode kunnskaper og tidligere jakt- og fangstkultur, stølsliv og matproduksjon med utgangspunkt i Hallingskarvet og området rundt. Opplegget går over 4 dager og inneholder tur til Hallingskarvet for å se på fangstanlegg som er flere tusen år gamle. En dag med besøk på Gurostølen lærer de om framstilling av mat fra bunnen av. I tillegg er det lagt opp til sykkeltur fra Finse til Haugastøl der fokuset er Rallaren og historien rundt etableringen av Bergensbanen. Fjellrevprosjektet på Finse blir også viet noe oppmerksomhet. Opplegget har vist seg veldig attraktivt og har blitt noe ungdommen gleder seg til hvert år. Det hele er et samarbeid mellom Hol kommune og Statens naturoppsyn. Generelt kan det vel sies så enkelt at bruken av naturen er viktig for oss mennesker, men kan hende vi ikke er nok klar over det sjøl. Oppfordringen må være ta turen ut, slit deg løs fra PC,TV og andre tidstyver. Det er helsebot i friluftsliv. Skoler-og-opplaring Ørretfiske var en del av «prosjekt rekrutt». Her Mikael Fure fra Dagali. Foto: Petter Braaten Ekte fjellmat. Spon = Treskje 12 13

8 Medlem av: Alle foto Bjørn Furuseth KULINARISKE STEDER VELKOMMEN TIL NASJONALPARKHOTELLET Bardøla Høyfjellshotell! Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo, midt blant de gode høyfjells opplevelsene i og rundt nasjonalparkene. Hos oss får du god hjemmelaget mat, hyggelig atmosfære samt mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement for deg som gjest. Bo i komfortable rom på hotellet, eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter i Bardølaskogen. Fleksibilitet med hjul på alle bokhyller. Høytidelig åpning av det nye hovedbiblioteket ved ordfører Tony Arild Kjøl. MATHUSET Bardøla Bardøla bruker mye ressurser på å lage god, hjemme laget mat. Vi ønsker å ivareta norsk og særlig lokal kokekunst, samtidig som vi lar oss inspirere av fremmede matkulturer. 14 Der ingen skulle tru at nokon kunne skru Tekst: Landbyskalden Vi er på Geilo samfunnshus. I alle fall var det det vi trodde vi skulle besøke. Jeg tar med meg gamle minner og rusler inn i den nye delen av samfunnshuset. Jeg forstår med en gang at dette ikke bare er et samfunnshus lenger. Det er noe mye mer. Men, hva er det og for hvem er det laget? Ansvarlig for byggeprosjektet, Jon O. Sletto tar oss med innover i de nye rommene. Og det er imponerende moderne og overraskende fleksibelt. Rommene i denne etasjen vi rusler i har alt, og kan brukes til alt. Og med alt menes alt som krever den nyeste og beste teknikken. Det er fiber og cat7 i vegger og tak. Lydislolert og store lager. Det er tenkt flerbruk og sambruk. Å kalle dette for en kjeller vil ha vært svært urettferdig. 1. etasje er mer riktig. Det blir en vandring fra det ene multifunksjonelle rommet til det andre. Øvingsrom for pianister og fiolinister. Kor-benker og trommesett. Skap som er fylte til randen av teknisk utstyr og lysdioder i mange farger. Tilgjengelig for alle de som vil. Og dette er viktig, raushet og tilgjengelighet. Det må være utrolig godt å være ungdom i Hol Kommune og ha disse mulighetene som finnes her. Vi følger fiber og Cat7 ledninger opp en trapp. Alt lukter nytt og ser skikkelig bra ut. Så er vi oppe i det som er det nye biblioteket. Her finner vi lesekrok, stillekrok og lyttekrok. Møterom med kontaktmuligheter ut i verden. Reoler fulle av bøker. På hjul, slik at lokalene kan brukes til konserter og lignende. Noen påstar at det «lett» kan huses opp til 500 personer inne i dette vel gjennomtenkte rommet som i gamledager hadde navnet bibliotek. Estetikken tar meg også. Jammen skal jeg si dette er gjennomtenkt. Her er det åpenbart at mange har både tenkt og snakket sammen underveis. Trappen opp til kinomaskinistrommet har jeg gått før. Jeg er jo tross alt utdannet kinomaskinist fra det militære. Og ute på gangen treffer vi en gammel kjenning. En kinomaskin som har gjort nytten sin. Museum neste, og takk for innsatsen. Inne i maskinrommet har man hevet fremsyningslukende, og gjort klart til den digitale kinoen. For det er det som gjelder nå. Filmer lastes ned fra enorme servere en plass i verden, og så spilles det av på splitter nytt utstyr her oppe i Nasjonalparklandsbyen vår. Uten at noen har transportert så mye som en eneste filmrull. Og filmen kan selvsagt sendes rundt omkring i det ny-oppjusterte multihuset, som i gamle dager ble omtalt som Samfunnshuset. Det er ikke lenger dekkende nok, spør du meg. Herved forsøker jeg meg med et navnebytte: La oss kalle det «Multihuset». Eller «Kulturhuset». Eller kanskje bare «Samfunnshuset». Huset er uansett dønn moderne og et imponerende skue fra innsiden. La oss håpe at ungdommen vet å sette prise på de mulighetene som er tilrettelagt med utstyr, studio og andre aktivitetstilbud. Hol Kommune har virkelig klart å skape en ny applikasjon mange kan komme å nyte. Kulturlivet i kommunen har fått seg en storstue som også blir viktig for gjennomføringen av store arrangement i fremtiden. Det er tenkt på det meste, og Jon O. Sletto mener det tar 5 år før noe annet bygg i Hallingdal henter inn det tekniske forspranget som ligger i vegger og kontakter. Og vi vil samtidig oppfordre alle dere som enda ikke har vært innom å kikket. Ta turen! Opp til 500 personer kan få plass i det nye biblioteksrommet Foto: Terje Bjørnsen, Marius Rua, Destinasjon Geilo. Bardølas egenimporterte viner er hovedsaklig biodynamiske eller øko logiske. De er håndplukket for å harmonere best mulig med kjøkkenet. Ferske råvarer ofte fra lokale leverandører fokus på kvalitet og fl inke medarbeidere er blant hovedingrediensene for en vellykket matopplevelse på MATHUSET Bardøla. Du bestemmer vi tilrettelegger Skal du arrangere kurs og konferanse kanskje skal familien eller vennegjengen markere en helt spesiell begivenhet? På Bardøla er det du som bestemmer hvordan du vil ha det. Vi er her for å hjelpe deg med planlegging og tilrettelegging av opphol det. Godt for kropp og sjel Føler du behov for å slappe av og få ny energi? Sylvias Velvære tilbyr bl.a aroma- og klassisk massasje. En avslappende stund og en oppkvikker for kropp og sjel. Geilo Fotklinikk gir deg blant annet deilig fotmassasje og veiledning i avlastning og tilpassing av riktig fottøy. 6 suiter 60 demisuiter 55 dobbeltrom 4 enkeltrom 26 tømmerhytter Ferieleilighet Svømmebasseng Badstuer og trimrom Tennisbaner Skøytebane Hallingtunet Barneaktiviteter Hentemat Sofias Café & Bar Barocken Bar Bardøla Høyfjellshotell as Bardølavegen 33, NO-3580 Geilo Telefon: Faks: post@bardola.no

9 Begrep og forkortelser MD Miljøverndepartementet Vi som bor i Hol Nasjonalparkkommune har fått et nasjonalt ansvar, ved å ta vare på Hallingskarvet og Hardangervidda. Nasjonalparker blir opprettet for å ta vare på store naturområder fra hav til fjell. For oss, for kommende generasjoner og for naturens egen skyld. Nasjonalparkene har sine kjøreregler vi skal forholde oss til. Det er helt sikkert noen begreper du har stusset litt på, eller forkortinger du ikke helt har kontroll på: Miljøverndepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens miljø- og klimapolitikk. Departementet ledes av Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fra SV. DN Direktoratet for Naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende og utøvende statlig etat, underlagt Miljøverndepartementet. De arbeider for å bevare og styrke naturmangfoldet og å legge til rette for friluftsliv. En viktig oppgave for DN er å kombinere vern og bærekraftig bruk av naturen. Sjå etter desse! GODKJENT NORSK ØKOTURISME Hol Nasjonalparkkommune har i ei årrekke hatt som mål å miljøsertifisere bedrifter i ulike næringer. Nasjonalt er det også gjort mange nye og friske satsinger på at miljøsertifiseringer og fokus på et mer bærekraftig reiseliv, skal bety en forskjell. Den nasjonale reiselivsstrategien gjør det svært tydelig at hele merkevaren NORGE skal bygges opp rundt de prinsipper som ligger til grunn for bærekraft. I Buskerud fylke er det også nettopp vedtatt en Fylkesdelplan Reiseliv, som setter svært høye krav til alle som skal bedrive reiseliv. Blant annet gjennom en målsetting som sier at innen SNO - Statens Naturoppsyn Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan. SNO fører tilsyn med naturtilstanden og at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt. Veiledning og informasjon er en viktig del av dette arbeidet. Samtidig utfører SNO registrering, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Tilsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen. Speideren vår, Petter Braaten, er ansatt i SNO lokalisert på Geilo. NINA - Norsk institutt for Naturforskning NINA er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning. Deres kompetanse utøves gjennom forskning, overvåking og konsekvensutredninger. Det overordnede målet er at NINA skal være en livskraftig kunnskapsbedrift og en aktiv samfunnsaktør. NINAs primære aktivitet er å drive anvendt forskning. Stikkord for forskningen er kvalitet og relevans, sam-arbeid med andre institusjoner, tverrfaglighet og øko-systemtilnærming. Offentlig forvaltning, næringsliv og industri samt Norges forskningsråd og EU er blant NINAs oppdragsgivere og finansieringskilder. NINA er ansvarlig for avlsprosjektet for fjellrev med støtte fra DN. kort tid skal 90% av reiselivsbedriftene i Buskerud være miljøsertifisert. Lokalt her i Hol Kommune har vi allerede mange miljøsertifiserte bedrifter, og det jobbes mye med at enda flere tar dette ansvaret og sertifiserer seg og sin bedrift. Hol Nasjonalparkkommune har pr i dag 13 Miljøsertifiserte bedrifter og 2 sertifiserte Norsk Økoturisme bedrifter. Kanskje du også skal sette i gang en prosess i din bedrift, eller på din arbeidsplass? Sertifiserte Miljøfyrtårnbedrifter. Godkjente Norsk Økoturisme bedrifter: Bardøla Høyfjellshotell AS Hardangervidda Fjellguiding Dr. Holms Hotel AS Høve Støtt Hallingdal as Geilo Handelslag Geiteryggen turisthytte Forvaltningsstyret I 2011 ble det valgt et interkommunalt nasjonalparkstyre/verneområdestyre med oppgave å forvalte Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Styret skal sørge for en helhetlig samla forvaltning av verneområda på tvers av administrative grenser innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskrifta. Styret består av følgende personer: Noralv Distad Aurland kommune, Erik Kaupang Hol kommune, Torbjørg Austrud - Ulvik herad, Kjell Ålien - Buskerud fylkeskommune, Mona Hellesnes - Hordaland fylkeskommune, Eva Hage Solstad - Sogn og Fjordane fylkeskommune. Nasjonalparkforvalter En trivelig kar i fra Østerdalens dype skoger med navn Trond Erik Buttingsrud har fått tittelen nasjonalparkforvalter. Han er ansatt hos fylkesmannen i Buskerud, har kontorplass på reisleivssenteret på Geilo og fungerer som sekretær for nasjonalparkstyret. Forvaltningsoppgavene går i Haugastøl Turistsenter Kikut Drift AS, administrasjonen Restaurant Hallingstuene Ro Hotel og Kro AS Highland Hotel Vestlia Resort Ustedalen Hotell AS Ustekveikja Energi AS Notabene (sentralt) Interoptikk Geilo Det er et 20 talls nye bedrifter som i løpet av 2011 startet sin Miljøfyrtårn sertifiseringsprosess. Målet er at også disse sertifiseres i løpet av Sponmat = mat som kan spises med skje Foto: Marianne Gjørv, 2011 hovedsak ut på å behandle søknader om dispensasjon fra verneforskriftene og eventuelle klager, følge opp brudd på vernereglene, vurdere og planlegge skjøtselstiltak og sørge for informasjon og merking av verneområdene. I tillegg kommer mer målrettet arbeid med tilrettelegging og næringsutvikling i nasjonalparken innenfor rammene av verneformålet. Nasjonalparkkommune 96 av kommunene i Norge har deler av sitt areal vernet som nasjonalpark. 33 av disse har til nå søkt og fått tildelt status som nasjonalparkkommune. Kriteriene er å ha minimum 30 % eller 300 km2 av kommunens areal vernet som nasjonalpark eller hele nasjonalparker Statssekretær Heidi Sørensen Hilsen fra «nasjonalparkdepartementet» Jeg er stolt og glad for at Geilo er en av de fem første nasjonalparklandsbyene i Norge. Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Et utvalg av Norges viktigste natur har fått status som nasjonalparker. Det gjelder blant annet Hardangervidda og Hallingskarvet som begge delvis ligger i Hol kommune. Vi oppretter nasjonalparker for å ta vare på store naturområder. Der ønsker vi at kommende generasjoner skal få oppleve det samme som oss, at det skal leve villrein og fjellrev innen kommunen. Evt. at kommunen har nasjonalparkareal og deltar i et interkommunalt samarbeid angående nasjonalparkinformasjon/ tilrettelegging/reiseliv med andre kommuner med nasjonalparkareal, eller at kommunen har et autorisert nasjonalparksenter. Nasjonalparklandsby Konseptet nasjonalparklandsby utvikles nå på fem steder i landet; Storslett, Vingelen, Lom, Jondal og Geilo. En nasjonalparklandsby skal være en naturlig innfallsport til nasjonalparken, skal gi informasjon om å ferdes i nasjonalparken, tilby grunnleggende servicefunksjoner og ha en tydelig og gjennomført miljøprofil som gjenspeiles i landsbyens utvikling. og at landskapet med planter og dyr, natur- og kulturminner blir bevart. Vi kan bli langt flinkere til å vise fram og være stolte av denne rike natur- og kulturarven vi har her i Norge. Å opprette nasjonalparklandsbyer er en måte å gjøre dette på. Geilo er den største av Nasjonalparklandsbyene. Det kan være litt uvant å tenke på tettstedet sitt som en landsby, men Geilo passer godt inn fordi det danner en naturlig innfallsport til nasjonalparkene Hallingskarvet og Hardangervidda. Her Verdiskapingsprogrammet for naturarven Programmet Naturarven som verdiskaper skal vise hvordan vi kan utvikle naturopplevelser i samspill mellom næringsaktører innen reiseliv, lokalsamfunn, forvaltningsmyndigheter og kunnskapsinstitusjoner. Programmet er et samarbeid mellom MD og KRD og DN har ansvaret for programmet, som skal vare ut Nasjonalparklandsbyene er et av 15 prosjekt som er med i dette programmet kan du få informasjon om nasjonalparkene, du kan handle og overnatte, for deretter å oppleve nasjonalparkene på egenhånd eller delta i organiserte aktiviteter. Gjennom verdiskapingsprogrammet Naturarven som verdiskaper, støtter Miljøverndepartementet utviklingen av nasjonalparklandsbyer fordi vi mener at folk som bor rundt nasjonalparkene skal kunne vise dem fram, være vertskap for besøkende, og tilby dem opplevelser for livet. God tilrettelegging og et hyggelig tettsted kan få flere til å komme, bli værende lenger og dermed styrke reiselivet i området. Samtidig blir det triveligere for dem som bor der hele året også. Naturarven som verdiskaper støtter prosjekter som ser sammenheng mellom engasjement og bevissthet (sosial verdiskaping), kunnskap om lokal identitet, bruk og tradisjoner (kulturell verdiskaping), forvaltning som bevarer naturmangfoldet (miljømessig verdiskaping) og reiseliv (økonomisk verdiskaping). Det er denne brede helhetlige tilnærmingen som samlet gir utvikling og trivsel i områder med store naturkvaliteter. Jeg er stolt av dere og håper dere er stolte av den unike naturen og kulturen dere har, og ønsker dere lykke til videre i arbeidet med å bli verdens beste nasjonalparklandsby både for innbyggere og besøkende

10 Andre foto: Mari Fjørtoft Bjørnstad Quiz 15 spørsmål som du kanskje kan svare på? 1. Hol kommune er en fjellkommune, men hvor stor del av kommunen er «fjell»? 2. Når begynte «byfolk» å finne vegen til holingsfjella? 3. Hvem fikk bygd de såkalte lordehyttene? 4. Hvor mange hytter fikk lordene reist i Hol og Aurlandsfjella? 5. Hvor mange mennesker bodde i Hol kommune tidlig på 1700-tallet? 6. Enn på 1800-tallet? 7. Og i dag? 8. På 1800-tallet levde en mann som ble kalt Blank-Ola. Hvorfor tror du han fikk dette navnet? 9. Inntil når var det fastboende ved Strandavatnet? 10. Vi har to slags støler, hva kalles de? 11. I riktig gamle dager var det ikke fjøs på stølene, hvor tror du kyrne da lå? 12. Når ble Bergensbanen åpnet? 13. Hva kommer ordet Geilo av? 14. Hvor høgt over havet ligger Geilo jernbanestasjon? 15. Hvor mange par ski tror du ble ekspedert her påsken 1961? Med Hardangervidda som treningskamerat 11. I innhegninger / «kveer» 12. Offisiell åpning i Ei jeil = smal veg mellom to steingjerder ,2 moh ca I underkant av innbyggere ((pr ) 8. Navnet kom av alt sølvet han bar på seg Heimstøl og langstøl Svar på Quiz 1. 91% av kommunens areal ligger høyere enn 900 moh åra 3. Lordene Garvagh d.e. og d.y : Folarskardet, Bakkehelleren ved Geiteryggen, Finsehytta på Trondsbunut (hvor det måtte være, den hadde to rom og utsikt mot Hardangerjøkulen, i vannet like ved lå båten «Baldur»), Øljuvatnet, Fødalen, Klævafjell, Saupsengjo, Flatnosi (restaurert og i brukbar stand), Såta og Hellevassfonna. Kan du navnet? En av de som bruker Hardangervidda flittig vinterstid er André Fjørtoft Bjørnstad (20 år) og hans atten Alaskan Huskyer. Her gjør han størstedelen av treningen før han skal på løp. Tekst: Nasjonalparkambassadør Mari Fjørtoft Bjørnstad Som langdistanse hundekjører er det ikke få mil han må tilbakelegge i løpet av en sesong. I august begynner han så smått med korte turer på firhjuling. Farten og lengden økes gradvis utover høsten, og når snøen endelig kommer blir det sledeturer seint og tidlig for å legge inn go formen før vinterens første løp begynner i januar. De første løpene i sesongen er på om lag 200 kilometer, før han trår til med 400 kilometer på Femundløpet i begynnelsen av februar. Målet videre er å delta i løpene som strekker seg opp mot tusen kilometer. Nå er det bare å skaffe seg masse erfaring og solid treningsgrunnlag for å kunne kjempe i toppen. Det finnes bare et nivå i denne sporten det er toppnivå. Det er ikke mye som er gratis på veien dit hundetur, og når han ble eldre tok han gradvis over og både økte og utviklet flokken til å bli idrettsutøvere i tillegg til familiemedlemmer. Satsingen betyr også økte utgifter. En hund som trener såpass mye trenger om lag en kilo kjøtt og fem hundre gram tørrfor om dagen. Dette er ikke slik mat du får tak i på butikken. Maten er sammensatt for å gi hundene mest mulig energi igjen for det som fortæres, samtidig som fettinnholdet er skyhøyt i forhold til det en vanlig hund spiser. Allikevel er det ikke alltid hundene klarer å spise mer enn de forbrenner. Etter noen rolige vårmåneder hvor restene av snøen Foto: Anders K. Medhus nytes med «koseturer» på Hardangervidda er det tid for sommerferie. Da får hundene helt fri, uoppdagede skader får tid til å heles og det er om å gjøre å få masse godt fett på kroppen igjen. Så er det bare å vente på at snøen atter en gang legger seg på Hardangervidda, og mil etter mil skal tilbakelegges innover i nasjonalparken., Anne Øvrejorde En kjent liten skapning i bekker og elver i Hol. 2. Fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn. 3. Blomstrer rundt juli på fuktige steder til fjells. 4. En kjent og ettertrakta kar. 5. Nydelig fjellblomst som vokser i berg, grus og i rasmarker på kalkrik grunn. 6. En liten nysgjerrig rakker som dukker opp blant stein og ur. 7. En klok karakteristisk rovfugl som du finner både i fjell og bygd. 8. En kjent og vanlig hissigpropp du finner i fjellet. 9. Kjent syn på kalkgrunn i fjellet, fortrinnsvis på fuktige bergvegger. 10. Forekommer kun på høgfjellet og i stort antall enkelte år. Er du nysgjerrig på flora og fauna og vil lære mer om truede arter i naturen vår, sjekk denne nettsida: Mengdetrening og trening i all slags vær er viktig. At han som Skurdøling er nabo med Hardangervidda gir mange fordeler i så måte. Her får han alt han trenger. Vær så det holder og uendelig med mil å bryne seg på. André har holdt på med dette siden han kunne sitte i sleden. Famileturene innebar som oftest Tett kontakt med hundene er alfa og omega. Her André og hunden Louise. Vårturer på vidda er minnerike opplevelser. 8. Lemen (Lemmus, Lemmus) 9. Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) 10. Fjellbloddråpesvermer (Zygaena exculans) 4. Fjellrypestegg (Lagopus muta) 5. Bergveronika (Veronika fruticans) 6. Røyskatt (Mustela erminea) 7. Ravn, Korp (Corvus corax) Svar på Quiz 1. Fossekall, kvernkall, elveprest, (Cinclus cinclus) 2. Reinrose (Dryas octopetala) 3. Fjellfiol (Viola biflora) 18 19

11 0 1.5 km 6.0 km Hva vil du oppleve? Målestokk 1: Kartgrunnlag Statens kartverk Omsvatnet Såta Halletjørne Foto: Anne Øvrejorde Folarskardet Hivjufossen Turtips Hallingskarvet i soloppgang Prestholtstølen Skarvranden

12 Hallingskarvet i målarkunsten På svært mange av måleria som har motiv frå Hol kommune (og det er mange) så er det Hallingskarvet som går att. Dette mektige fjellpartiet har fanga blikket til mange av kunstnarane som har besøkt oss og det er ikkje så rart mektig som det ligg der og er synleg frå nesten einkvar stad i Hol kommune. Hallingskarvet er majestetisk og mektig det «dreg mot himmelen opp vårt auga» som Svein Nestegard skriv i Hallingsongen. Flintoe: Frå boka : «Fjellet i norsk kunst» Henie Onstad kunstsenter Tekst: Hol Historielag v/ Knut Medhus Hallingskarvet er det fyrste fjellet i Hallingdal som vart måla av ein norsk kunstnar, og det er nok også blant dei aller fyrste i Norge. Norske kunstnarar oppdaga ikkje fjella før ein dansk norsk kunstnar hadde presentert blant anna Hallingskarvet. Johannes Flintoe kom til Norge fordi han sleit med helsa og meinte at det var bedre for han å vera her enn i kongens København. Flintoe vart lærar på den nyetablerte Tegneskolen i Kristiania og i 1819 la han ut på sin fyrste fjelltur. Saman med han var lærar ved Krigsskolen kaptein Gerhard Munthe. Munthe hadde invitert Flintoe til slektsgarden sin i Ytre Kroken og sommaren 1819 la dei i veg. Dei valde vegen gjennom Hallingdal og Hol langs Strandavatnet til Aurland den kortaste vegen mellom aust og vest. Men den var bratt og kronglete og let seg ikkje forsere med hest, så Flintoe og Munthe gjekk på sine føter. 27. juni 1819 har Flintoe og Munthe ei pause på Halvorstølen ved Strandavatn. Det er seint på ettermiddagen og sola er i ferd med å gå ned og Hallingskarvet gløda i solnedgangen. «Øferst var en lågande strimma af blånande hvithet, som småningom øvfergik til brandgult och rødt, likt glødande jern, då det ifrån den stakraste hetta øvfergåt til svagare vermegrad. Den sista rodnaden førsvann i bergets egen blånande skugga, som deraf fick et violett utseende». Major William Maximillian Carpelan var adjunkt hjå stattholder Sandels i Christiania. Han hadde vore med stattholderen på ei reise gjennom Valdres same året som Flintoe gjekk gjennom Hallingdal og Hol. Carpelan var også kunstinteressert og laga eigne kunstverk. I 1820 hadde Tegneskolen si andre utstilling, og her viste både Flintoe og Carpelan fleire skisser og akvarellar frå turane i Utstillinga vekte stor oppsikt, og opna interessa for norske fjell hjå norske kunststudentar både i innland og utland dei fleste studerte den tida i Tyskland. Med på denne utstillinga var Flintoe sin akvarell av Hallingskarvet i solnedgang sett frå Halvorstølen. Året etter, 1821, låner Carpelan Hallingskarvetakvarellen til Flintoe og bruker den til boka han kalla «Pittoresk resa til de norska fjellen» som kom ut i Stockholm Dermed vart akvarellane frå dei norske fjella spreidd enno meir. Det er ikkje for sterkt sagt at Flintoe opna augene til norske kunstnarar når det gjaldt å måle norske fjell og Hallingskarvet er blant dei som er med på dette. Seinare har som nemnt svært mange kunstnarar frå inn- og utland vorte fanga av magien Hallingskarvet sender ut. Det hadde vorte ei ganske så tjukk bok skulle ein vise alle dei måleria og akvarellane som har Hallingskarvet som motiv. Eg har valt å la dei to store lokale landskapsmålarane Aksel P Knudsen og Hans Brusletto representere kunstnarar som har hatt Hallingskarvet som sentralt motiv i kunsten sin. Aksel P Knudsen kom til Geilo frå Danmark like før 2. verdskrig braut ut. Han var her på kort visitt, men då han skulle reise var brua ved Svenkerud sprengt og han måtte returnere til Geilo og der vart han heile sitt liv. Han vart etterkvart ein svært omtykt målar som hadde ein stor marknad både blant fastbuande og tilreisande. Han måla mange gardstun på oppdrag og svært mange landskapsmotiv frå heile kommunen. Hallingskarvet er eit kjært motiv for Knudsen På dette måleriet ser du utsikten frå «Storsvingen» mellom Skurdalen og Dagali mot Hallingskarvet. Skurdalen og Holmevatnet i framgrunnen Hans Brusletto er født og oppvaksen på Geilo. (f. 1890) Han utdanna seg til kunstmålar ved Kunst og industriskulen og Statens kunstakademi. Der var blant andre Christian Krog læraren hans. Hans har vore ein produktiv kunstmålar og mang ein heim på Geilo har eit eller fleire måleri av han. I tillegg har han måla altertavla i Hol og dekorert bl.a. på Geilo skole. Det måleriet du ser her ganske typisk Brusletto. Dette er eit kjent turmål for mange. Prestholtseter med Hallingskarvet bak og Prestholtskaret, den mest brukte oppgangen til Hallingskarvet. Sommerens høydepunkt for tusenvis Først vil vi starte med å si, bruk god tid! Ikke stress eller mas på denne turen. Rallarvegen er en helt spesiell opplevelse for deg som liker frisk luft og bevegelse. Tekst: Landsbyskalden Selve traseen ligger plassert blant utrolig mange flotte kulturarv- og naturarvminner. Rallarvegen, over Hardangervidda, går langs Bergensbanen fra Haugastøl via Finse, Hallingskeid, Myrdal og ned til Flåm. Du kan også sykle til Voss. Veien, som i seg selv er en severdighet, bringer deg gjennom et fantastisk høyfjellsområde fra 1000 m.o.h. opp til 1300 meters høyde og ned til havets nivå. Hvordan ble den til? I mars 1894 vedtok Stortinget at det skulle bygges en jernbaneforbindelse mellom Christiania og Bergen. Bergensbanen skulle bygges over det vegløse fjellet, og før anleggsarbeidet, som var et av de til da mest krevende jernbaneprosjekter i Europa, kunne settes i gang, måtte det bygges anleggsveier fra Voss, Flåm og Geilo frem til den traseen som banen skulle følge. Dette var en av de første store oppgavene som måtte løses. Alt som trengtes av forsyninger og utstyr måtte transporteres fra bygdene og opp til høyfjellet. Gjennom en kort og hektisk sommersesong gikk det daglig hundrevis av hestetransporter innover fjellet med materialer og utstyr. På begynnelsen av 1900-tallet var det bortimot 2400 mann i anleggsarbeid på Bergensbanen. «Rallar» var betegnelsen på anleggsarbeiderne, ofte utenlandske, som bygde jernbanene i Norge. Dette ga senere transportveien det populære tilnavnet Rallarvegen. ble åpnet, men gjenåpning av en gammel og ærverdig anleggsveg. I de første årene etter gjenåpningen var det bare noen hundre syklister som syklet strekningen fra Haugastøl og vestover til Myrdal. Rallarvegen som sykkelveg ble landskjent på slutten av 1980 årene etter at det ble vist et TV-program om turen. Terrengsykling har blitt populært og interessen for å sykle i fjellet er økt. De siste årene regner vi med at ca sykkelturister fra inn- og utland har syklet Rallarvegen hvert år. Fortsatt er Rallarvegen enestående fordi den ikke er blitt utvidet eller modernisert. Byggemetoden og vedlikeholdet er i samsvar med det som var typisk for den tiden som Rallarvegen ble anlagt på, og i dag kan man beundre det imponerende arbeid med murer og broer som ble gjort da vegen ble bygget på slutten av 1800 tallet. Din tur neste gang? Sykkelpakkene er et ypperlig alternativ også for større grupper og firmaer, da man fint kan justere sykkeldistansene utifra hvor langt den enkelte vil sykle. Med Haugastøl som base under hele oppholdet slipper du å sykle med noen annen bagasje enn en dagstursekk. Det finnes som du skjønner mange måter å oppleve selve Rallarvegen på. Det er flere arrangører som tilbyr ulike pakker og unike opplegg for deg og dine. Vi anbefaler deg at du bruker god tid, og tar vare på turfølget like godt som du tar vare på miljøet og naturen langs Rallarvegen. Knudsen: Fra storsvingen mot Hallingskarvet. Skurdalen og Holmevatnet i forgrunnen. Privat eige. Brusletto: Prestholtseter med Hallingskarvet og Prestholtskaret. Privat eige. Sykkelvegen Rallarvegen ble åpnet som sykkelveg sommeren Det var ikke en ny veg som De e no so ymse = noe usikkert 22 23

13 Bresmelting kan avdekke gamle spor Vargebreen Reise fra eller reise til? Øynadn Høgt på staur. Fra Eilivstølen mot Skarvet Lordeutsikt Steg i sporløse fjell. På Halingskarvet Snart lemenår? Foto alle bilder: Bjørn Furuseth Fjellbeite av høgaste kvalitet. Omnsbakkan Ei multe står sjelda aleine Ingen veit kor haren hopper. Ruperanden Storhet i fleire dimensjoner. Reinrose mot Prestholt Midlertidig hvileplass. Fjellbloddråpesvermer

14 26 Ho fekk ein arv å ta vare på Gunn Kristin Øen Uthus tilhører den delen av innbyggerne i Hol Nasjonalparkkommune som kan og skal omtales som ung og ambisiøs. Ho bur i bygda ho er født og oppvokst i. Ho er travel på mange måter. Gift med Andreas og barn i rette alderen. Og nå er det lefsekling og rømmebrød som står på timeplanen. For Gunn Kristin går vitenskapelig til verks når det nå skal bakes hjemmelaget lefsekling og rømmebrød på Prestholtseter. Tekst: Landsbyskalden Som vertinne på en av de høyest beliggende serveringsstedene i Skandinavia er det i alle fall helt sikkert at det kommer utfordringer på rekke og rad. Gassflasker som ikke funker. Vann som fryser. Det er alltid noe å ta fatt på og drive med. Gunn Kristin innrømmer at hun helt i fra første stund, fra da hun traff mannen hun er gift med, har drømt om å få være en del av driften på Prestholtseter. Og så lenge hun får lov til å drive på, så driver hun på! På det travleste kan det være over 2000 besøkende innom på en dag. Da er det som om det er en svart heltrukket strek av mennesker som sklir og går ned fra fjellet og hjemover til bygda. Det er gjerne i påsken at det kan skje. På en dag med godt vær og skikkelig skiføre. Andre dager er mer rolig. Åpningstidene på Prestholtseter er utvidet med den nye vertinnen. Hun mener det er viktig å satse skikkelig når en får en mulighet som denne. Tradisjonene er jo så mange, og historiene enda fler. Og nå er vi i ferd med å skrive enda et nytt kapittel. Det lages nemlig en stor steintrapp, eller steinlagt sti som det vel også kan kalles. Så å si fra inngangsdøra på Prestholtseter og oppover mot det majestetiske Hallingskarvet. Inn i Hallingskarvet Nasjonalpark. Inn i naturarven vår. En mulighet og en applikasjon som Gunn Kristin setter stor pris på. At Nasjonalparken betyr mye er Gunn Kristin ikke et sekund i tvil om. Det er noe av det flotteste med vår beliggenhet, at den ligger så tett inntil Nasjonalparken. Flere og flere blir klar over hvor unikt dette er, og hvilket nasjonalt ansvar vi har fått i oppdrag. Nemlig å ta vare på Hallingskarvet, fordi det er så unikt. Likevel er det fremdeles folk som kommer inn til oss og lurer på hvor dette Hallingskarvet nå egentlig ligger. Veien er heldigvis kort for de som står her og lurer på det. Så var det maten. Det er hjemmelaget mat det handler om. Gunn Kristin er ikke utdannet kokk, men tar oppgaven på alvor. Hun vil bli en skikkelig god vertinne. Og det betyr også at hun må utvikle nye retter på menyen. Supper og varm mat smaker godt i høyfjellet. Og rømmegrøten er i ferd med å bli en helårsaffære på Presttholtseter. Men, så var det bakverkene. Hallingdal er jo spesielt kjent for sine to søte bakverk. Rømmebrød og Lefsekling. Disse to bakverkene er det vanskeligste en husmor i Hallingdal kan ta fatt på. Og Gunn Kristin går i tillegg grundig til verks. Hun lager det meste selv, ut i fra gamle oppskrifter. Det er oppskriftene til Tippoldemor(!) som brukes. Som hun har lært av sin tante. Og nå er det Gunn Kristin sin tur å lære seg kunsten. Og så er det min plikt å lære opp mine barn til å ta denne kulturarven videre. Så da er det vel bare til å ta beina fatt. Sommer som vinter. Og dersom Gunn Kristin er i fjellet, kan du være helt sikker på at du møter en ung, smilende og ambisiøs vertinne som er sin kulturarv bevisst. Å preinast = å småkjekle Foto: Privat Foto Grøvo, utlånt av Hol bygdearkiv Ved foten av Hallingskarvet. Vaffel og lefsekling er noe av det du kan få servert av den unge vertinna på Prestholtseter. I mange år har Prestholtseter vært besøkt av turgåere. På de travleste dagene har det vært opp til 2000 besøkende innom Prestholtseter, innfallsporten til Hallingskarvet. Dr. Holms Hotel for opplevelsens skyld kvalitet og gode opplevelser Dr. Holms Hotel er et av Scandinavias ledende og mest komplette resort hotell, med et varierende tilbud som bl.a. Shiseido Spa, en stor velværeavdeling, bowling, flere spisesteder både formelle og uformelle, samt hyggelige salonger. Vi er opptatt av å ta vare på tradisjoner og legger stor vekt på omsorgsfull og personlig service. Hotellet ligger praktfullt til i sentrum av nasjonalparklandsbyen Geilo, ved inngangen til Hardangervidda Nasjonalpark og Hallingskarvet Nasjonalpark, og er et bra utgangspunkt for flotte fjellturer og naturopplevelse for hele familien både sommer og vinter. Hotellets tilbud er mange og varierte her skulle det være noe for enhver smak. Etter en god dag i fjellet: Nyt en tur i bassenget eller i et av boblebadene - ute eller inne, gjerne etterfulgt av en deilig spa-behandling i vår Shiseido Spa. Avslutt med et velsmakende måltid i et av våre spisesteder. En perfekt avslutning på en flott dag! Gratis utlån av sykler for våre boende gjester. Flere spisesteder valget er ditt: En klassisk hovedrestaurant med et utmerket kjøkken Brasserie - a la carte restaurant som byr på en spennende og variert meny, et hyggelig spisested for alle En Diner, som bl.a. serverer gode hamburgere, pizza og milkshake. Spis på stedet, eller ta med hjem! Café Lobby hvor du kan kose deg med en god kaffe og kake eller en enkel lunchrett Jubileum og selskapeligheter: Mange velger Dr. Holms Hotel som ramme når noe spesielt skal feires. Vår årelang og varierte erfaring gir både gjester og vertskap en god følelse av trygghet og at de er i gode hender. Våre lokaler er mange og fleksible og egner seg godt til alle typer selskapeligheter. Velkommen til gode opplevelser på Dr. Holms Hotel! Du finner mer informasjon om aktiviteter og gode opplevelser på Dr. Holms AS PBox 38, N-3581 Geilo Tlf.: post@drholms.com FOTO: TERJE BJØRNSEN / DESIGN: EGESTVIKETRYKK.NO

15 DE ALLER FLESTE I HOL NASJONALPARKKOMMUNE FÅR STRØM FRA OSS! VELG EN RIMELIG Tospors lavhastighetsbane til folket Løypemaskina er parkert i garasjen. Kaffikoppen er fylt opp og gommokaku står på bordet. Det må nemlig både kaffi og Gommokaku til skal du få Asbjørn Tragethon til å sitta rolig innendørs i vintermånedene. Han er nemlig aller mest interessert i å være i fjellet, slik at du kan komme deg på langrennski i skikkelige langrennsløyper. I Najsonalparklandsbyen vår finnes både Speider og Stifinnere. Asbjørn er sporlegger. En ekte en! Tekst: Landsbyskalden Hva er den store fordelen med løypenettet i og rundt Nasjonalparklandsbyen Geilo? Det er jo veldig stor variasjon i løypetilbudet. Alt i fra lysløype med kunstsnø, til løyper helt inne i Nasjonalparken. Rolig terreng med normalt rolig vær. Heftige høyfjellsløyper som kan by på heftig vintervær. I heile kommunen vår er det en stor variasjon av løyper. Og løypenettet rundt sjølve Geilo, er av ypperste klasse og lett tilgjengelig. Fra 1. november til 1. mai er det alltid oppkjørte løyper på Geilo. Vi lurer på hvorfor det er slik? Hvem er ansvarlig for dette? Løypenettet er slik på grunn av at Hol Kommune har bestemt seg for å satse på langrenn og løypetilbudet. På den måten begynner det å ryktes rundt omkring i landet, at her på Geilo er det flotte forhold. Langsiktighet er et stikkord. Vi som bor her i kommunen skal være veldig glad for at det er slik. Og gjester som bor på hytter og hotell her vet å sette pris på dette. Gjester av alle slag. Du finner skiløpere med loslitte anorakker og med tettsittende treningsdresser. Så er det også slik, at alle disse bruker store deler av løypenettet gjennom hele skisesongen. Noen velger seg noen favoritter, mens andre igjen går til ulike turmål hver gang de er på tur. Jo lengre ut på vinteren vi kommer, jo flere folk ser vi høyt oppe i fjellet. Hva syns du forteller om Hol Kommune, som kommune, at de satser så offensivt på løypenettet vinterstid? Det gir et veldig sterkt signal, både til de som driver næring, de som har hytte her og til de som er fastboende. Hol Kommune satser jo tross alt på noe vi kan bli skikkelig gode på her oppe. En offensiv kommune gir oss den nødvendige langsiktigheten og forutsigbarheten vi trenger for å kunne hevde oss i toppen blant steder i landet med skikkelige forhold for langrenn. Det finnes jo andre som også er offensive, og har vært offensive over lang tid. Hol og Geilo kan absolutt bli landets beste på dette! Kan en langrennsløype ligge hvor som helst i terrenget? Nei, det kan den absolutt ikke. Den må ligge slik i terrenget at den har gode snøforhold, ikke ødelegger barmark og at vær og vind ikke tar den med seg i det første vindkastet. Mye av jobben vår er å gjøre et grundig arbeid sommerstid. Gå løypene og flytte de litt i terrenget. Dagens maskiner krevet at løypene ligger litt lunere og lurere til i terrenget. Så langt er de endringer og flyt- tinger av traseer som er gjort, blitt tatt svært godt i mot av langrennsfolket. Vi vil fortsette denne barmarksjobben hver eneste sommer fremover. Løypenettet krever vedlikehold året rundt. Tråkkemaskiner er store og moderne. Har du ei røverhistorie å dele? Desto lenger du driver på med dette, desto mindre opptatt av maskinen blir du. Det som blir viktigere og viktigere er naturen rundt maskina. Løypene har fokus hele tiden. Og så skjer det jo så klart artige ting undervegs innimellom. Her om dagen måtte jeg stoppe helt opp nede i lysløypa på grunn av en flokk rådyr. De ville ikke flytte seg i det hele tatt. Men, da jeg gikk ut og gjorde meg tilkjenne, fikk de det travelt og stakk hjem til skogs. Ellers er det klart at rype og hare blir du godt vant med når du ferdes i fjellet, slik vi gjør. Og til slutt. Har du en oppfordring til de som bruker langrennsløypene? Ja, det er klart! Jeg vil at alle sammen skal kose seg og benytte seg av løypenettet så ofte de vil. Og så er det jo slik at Hol Kommune har sagt seg villig til å påta seg finansieringen av dette, dersom næring og andre brukere stiller opp med 50% av kostnadene. Derfor er det viktig at alle bidrar og betaler inn til Hol Kommune. De som bor her betaler jo over skatteseddel, men både de som vil bidra ekstra utover dette og de som er gjester og bruker løypenettet, oppfordres til å bidra! Langrennsløypene i området blir da opprettholdt og skikkelig tilrettelagt. Prette = Pek skøyerstrek STRØMAVTALE Begge foto: Bjørn Furuseth DU OGSÅ! Fra kr 36,50 i måneden. Send sms KRAFT til nå! USTEKVEIKJA ENERGI ER SERTIFISERT SOM: 29

16 Alle foto: Bjørn Furuseth Lordehytta. Brudefølge under Holsdagen. Spreke hallingkast under Holsdagen. Stolt bærer av norsk kulturarv! Tekst: Landsbyskalden Hol kommune har underteikna ei samarbeidsavtale med stiftelsen Norsk Kulturarv. Dette for å bevare og utvikla kulturarven i Hol, gjennom eit dugnadslag for aktivt kulturminnevern. -Eg meiner det er viktig å setja kulturarven vår høgare opp på den politiske dagsorden, seier ordførar Tony Kjøl, som peikar på at dette er med å gje grunnlag for verdiskaping og god omdømmebygging. Han oppmodar samstundes fleire kommunar i Hallingdal om å samarbeide med Norsk Kulturarv. At Geilo er utpeikt som ein av fem norske nasjonalparklandsbyar er eit kvalitetsstempel som syner at lokalsamfunnet tek utvikling med grunnlag i lokale kvalitetar på alvor.- Vi ser fram til å samarbeide med ei kommune som er så sterkt engasjert i kulturarven som Hol, seier Simen Bjørgen, direktør i Norsk Kulturarv. Holsdagen er for øvrig eit av dei eksklusive arrangementa i Noreg som har utmerka seg, og vorte tildelt Olavsrosa frå Norsk Kulturarv. Kanskje me også kan løfte fram den rike industrikulturen me har på Geilo og i Hol Kommune ved hjelp av samarbeidet med Norsk kulturarv? Kurs i materiallære og byggeteknikk for bevaring av verneverdige bygg er noe av det samarbeidskommunane får av Norsk kulturarv. Ulike mindre og ikkje-kommersielle kulturminner i Hol kommune som er knytt til historiske hendingar i eldre eller nyare tid, natur og segn, naturdrama, Om Norsk Kulturarv industriminner, ulike monument, kulturstiar vil kunne lyftas fram og profileras gjennom Norsk kulturarvs nettportal www. olavsrosa.no. Kulturminna vil også presenters i reisehandboka «veiviseren» som gis ut i ny utgåve kvart 3. år. Norsk Kulturarv er ein ideell stiftelse som har som formål å bidra til vern av kulturarven gjennom bærekraftig bruk. Norsk Kulturarv har heile landet som arbeidsområde. Inspirasjon, opplevingar, kunnskap og identitet er viktige verdiar for Norsk Kulturarv. Slike verdiar vert vidareført gjennom aktiv næringsutvikling med kulturarven som produktgrunnlag. Norsk Kulturarv er eit talerør overfor styresmakter og ulike samarbeidspartar i næringslivet. Samstundes er dei sterkt forankra i ein strategi for å synleggjere og marknadsføre kulturtiltak under mottoet «vern gjennom bruk». Ikkje minst betyr dette ei sterk satsing på reiselivsopplevingar med basis i kulturarvprodukt over heile landet. Dyregraver i høgfjellet. Om Olavsrosa Olavsrosestadane er fyrtårn i Norsk Kulturarvs produktspekter. Kvalitetsmerket Olavsrosa har ein sterk profil i formidlinga av norsk kulturarv. Mottoet «Olavsrosa våre beste opplevingar» stiller høge krav til produktkvalitet og vedlikehald av denne kvaliteten. Bakkahelleren. Fetasko = Sko laget av reinskinn / skaller 31

17 Samfunnsansvar med glimt i øyet Foto: Innovasjon Norge For oss i Høve Støtt Hallingdal har statusen og vernet i Hallingskarvet Nasjonalpark åpnet for helt nye måter å tenke forvaltning av natur og miljø. Geilo Nasjonalparklandsby og Hol Nasjonalparkkommune er nye plattformer å jobbe ut i fra som henger tett sammen med vår Økoturismeprofil. Vi er i sterk grad engasjert i de prosjekter som er satt i gang i forbindelse med vern gjennom bruk, og gjennom identitets bygging som er en viktig del av selve statusen og dens muligheter, sier daglig leder i Høve Støtt Tove S. Medhus. Vinnere av Reiselivsprisen 2011, Høve Støtt Hallingdal AS. Dølaleik på Geilojordet, en av mange opplevelser Høve Støtt kan by på. Tekst: Landsbyskalden Opplevelsene i Høve Støtt Hallingdal Høve Støtt har siden dag 1 vært opptatt av at alt som gjennomføres skal være ekte, unikt og ikke kunne oppleves som ferdigvare. Vi ønsker at besøkende skal få ta del i et stadig utviklende kulturmiljø i lokalsamfunnet, og vi jobber daglig med å være deltakende i denne utviklingen. Det er dette som kan sies å være ideen bak selskapet Høve Støtt og de opplevelsene vi tilbyr. Å invitere gjestene inn i sjela til samfunnet og vise frem det virkelige og ekte i kultur, natur og samfunn. Alltid med glimt i øyet og med et ærlig og hjertelig vertskap. Et av våre mål er å heve stoltheten til de som jobber og bor i regionene, og ideene er mange. Hovedideen er likevel å iscenesette historien, kulturen og de forhold som har påvirket stedets art i dag, og tilby dette til gjester som kommer til Geilo, Hallingdal, Buskerud og Norge. Målet er en helhetlig, bærekraftig opplevelse. Naturarven i fokus For oss har det vært viktig å fortelle til kundene om vårt arbeid for å sikre at vi ikke forbruker naturen og ødelegger miljøet. Vi bruker mye tid og ressurser på å legge til rette for at våre gjester skal få ta del i vår naturarv, og samtidig forstå at de ikke er en trussel for miljøet. Hos oss har naturarven alltid vært i fokus. Like mye ved gjennomføringen av store arrangement, som ved guiding av mindre grupper i fjellet, sommer som vinter. Vi etterstreber sporløs ferdsel, og er aldri noen trussel for verken miljøet eller naturen rundt oss. Uansett hvor vi operer og / eller produserer opplevelser. Nasjonalpark som merkevare og mulighet Geilo Nasjonalparklandsby og Hol Nasjonalparkkommune er nye plattformer å jobbe ut i fra som henger tett sammen med vår Økoturismeprofil. Vi engasjerer oss i sterk grad, i de prosjekter som er satt i gang i forbindelse med vern gjennom bruk, og gjennom identitetsbygging som er en viktig del av selve statusen og dens muligheter. Helt i fra 2008, da statusen ble oppnevnt, og langt inn i fremtiden. Prestholtsti-prosjektet er et prosjekt der SNO og frivillige skal steinlegge en av de meste brukte stiene opp på Hallingskarvet. Høve Støtt Hallingdal ser på dette prosjektet som en utrolig viktig applikasjon til Hallingskarvet Nasjonal- Alle andre bilder: Anders K. Medhus park og er virkelig et eksempel på vern gjennom tilrettelegging og bruk. En av opplevelsene som kommer til å lanseres i forbindelse med denne tilrettelegginsprosessen, er Veidetur, tur på Skarveranden med historisk jakt og fangst som tema. Kommunisere natur og miljø som autensielt, noe som bygger og styrker Høve Støtt Hallingdal sin identitet, samtidig som kunnskapsnivået heves hos publikum. For Høve Støtt har det blitt viktigere og viktigere og engasjere seg i det lokale arbeidet rundt å skape en identitet som forteller omgivelsene rundt og samfunnet generelt at vi tar natur og miljø på alvor. For oss er det helt naturlig å la våre gjester bli en del av dette, gjennom samtaler og gode diskusjoner på turer eller på arrangementer. Vi legger stor vekt på kunnskapsdeling, slik at flere føler seg som en del av natur- og miljøidentiteten som vi prøver å bygge opp i tett samarbeid med næringslivet, kommunen og publikum som entrer scenen vår. Kulturell rikdom Høve Støtt Hallingdal er særegne og står frem som en godt forankret bedrift. Forankret i de lokale verdiene som har skapt stedet, dalen og regionen de opererer i. Hele tiden med naturen og miljøet i fokus. Høve Støtt Hallingdal forteller historiene i fra Hol Kommune, Geilo som sted, om geologiens undre og kulturene som har skapt den naturen vi opererer i og produserer opplevelser i. Videre holder Høve Støtt Hallingdal et trygt grep om de dialektiske kulturskattene som Hallingdal har. Det brukes norsk språk og Hallingdialekten farger de fleste produktnavn, noe som skiller Høve Støtt Hallingdal fra andre aktører i Norge. Rent miljø og ressurseffektivitet Det finnes mange gode, enkle eksempler på at Høve Støtt Hallingdal gjør mye for sitt nærmiljø i praksis. Høve Støtt Hallingdal er en opplevelsesprodusent som tenker nytt og er litt «grønnere» en de fleste andre. Grønn turisme, eller økoturisme om du foretrekker det, handler om å ta ansvar og bry seg om både miljø, natur, kultur, historie, dyr og mennesker. Samt å kunne formidle dette til våre gjester. Høve Støtt Halling- dal sine aktiviteter og opplevelser er tilrettelagt på best mulig måte for gjestene, og for miljøet rundt oss. Høve Støtt Hallingdal leier ut sparkstøttinger til sine gjester og transporterer grupper på opp til 200 personer på sparkstøtting fra hotell/overnattingssteder til arena for leik og moro! I tillegg til å tilby sparksafari som unik friluftsopplevelse. Lokal livskvalitet og sosiale verdier Høve Støtt Hallingdal er en liten, men ambisiøs og tydelig aktør i lokalsamfunnet. Å ansette lokale medarbeidere prioriteres høyt, og vi har per i dag kun lokale medarbeidere. Både fast ansatte og ekstrahjelp. Dette er et viktig konkurransefortrinn. Det er utarbeidet egne håndbøker internt som alle må lese seg opp på, før de kan arbeide i Høve Støtt Hallingdal. Norsk Økoturisme setter også strenge krav til dette Høve Støtt Hallingdal arbeider med ungdommer fra ungdomsskolen, deltar på prosjekter i barneskolen, samt lokale studenter i arbeid / utplassering, for å vise hvordan det er å jobbe i en reiselivsbedrift som setter natur og miljø foran alt annet og utvikler seg i takt med naturen, uten å skade miljøet. Dette har Høve Støtt Hallingdal satt stor pris på, lært masse av og kommer til å videreføre i bedriftens driftsfilosofi. Høve Støtt Hallingdal er en stor inspirasjon til flere unge i regionen som på grunn av Høve Støtt Hallingdal velger å utdanne seg innen det naturbaserte reiselivet. Det å være medarbeider i Høve Støtt Hallingdal skal gi en følelse av stolthet. En følelse av at man blir utfordret på å ta initiativ og engasjere seg i lokalsamfunnet. Døs = damestakk

18 Noko av det som skjer i Hol nasjonalparkkommune i løpet av året Fjellfolkets egen Generalsekretær Februar feb Storestøldagen; isfiske, hundesledekjøring, aking, ski, familiebuffet, kl feb Playboard Roadgap Et av Norges største ekstremsport-arrangement for norgeseliten på snowboard, nå på ny arena ved Spar Geilo. Freetyle motocross show, band og DJ på scenen, «Horsepull slopestyle», mat og servering. Mer info på 30.juni -1.juli Geilo 24, 24-timers Sykkelritt, kl Juli juli «Kløvjing og kløvutstyr» Åpning av sommerutstilling, Hol Bygdemuseum Juli Sommerkvelder i Hol gamle kyrkje, tirsdager Juli Dagalidagan med Dagali River Festival. Fjelltur, Dagali Marken, Sandvolleyballturnering, fest på Dølhall, Friluftsgudstjeneste. Info: juli Dokken i Sudndalen, åpen dag Kristin Krohn Devold er fra Ålesund og levende opptatt av friluftsliv. Vi ville gjerne stille ho noen spørsmål om hvordan hun tenker rundt dette med Nasjonalparker og områdene her hos oss. Klatreparken i Geilolia. Holsdagen. Geilo Kulturkyrkje. Februar, mars: Hol historielag: Kurs i å lesa gamle dokument. Kåre Olav Solhjell gir oss tips og me øver oss på gamle dokument. Stad: Hol bygdearkiv tysdagskveldar. 25. feb Åpent dialogmøte med Hol kommune og eiere av fritidsbolig i Hol, Storsalen Geilo samfunnshus kl feb Konsert med Unni Wilhelmsen på Dr. Holms Hotel, kl feb Skøyteløp, Hol stadion Mars feb. -3. mars Vinterfestivalen mars Session Night Big Air mars Jibbekarusell, Geilolia mars On Snow. Test av neste års skiutstyr 19. mars: Hol historielag: Margit Harsson, forskar på stadnamn, fortel om stadnamna i Hol med utgangspunkt i gardsnamna på Hol velferdssenter Vika kl Meld inn namn du vil veta meir om! mars 31.mars 31.mars 4.april Geilo Skifestival, langrenn, Geilo Skiarena. K2 Last Chance Big Air Geilo Grand Prix 25. års jubileum! Fartsrenn på alpinski, start fra toppen av Halstensgård Klassisk konsert med Natalia Strelchenko, «La Valse», Geilo Kulturkyrkje, kl 19 April april Epic X Elements april Skarvranden Maraton, utforrenn fra Skarvranden til Slaatta, aldersgrense 18 år Kidshelg, snowboard, Geilolia Skisenter april 14.april Oldboys NM Snowboard, Havsdalen 15. april Barnas Turlag på besøk i Hallingskarvet fjellbad, Sudndalen Skarvetorget april 21.april Skarverennet, 21.april Skarverennskonsert, Hol kulturkyrkje, kl april Barnas Turlag, Skitur til Burtonhytta på Haugastøl 30. april: Hol historielag: Sander Sandersson i europeisk perspektiv. Eva og Torgny Almhjell. Mai 2012 Mai: Hol Historielag: Per Bremnes fortel om slepene på Hardangervidda og andre kulturminner i området. 13. mai Barnas turlag på tur til Hotel California, Skurdalen. Juni 2012 Mai juni: Hol historielag: Medlemstur nærare annonsering kjem. 10. juni Barnas Turlag på tur til Hivjufossen 23.juni Sommerparken Geilolia åpner Juni: Hol historielag: Vandring i området Tuftelia Fekjo saman med arkeolog. Her er gjort mange spennande funn gjennom tidene juli 22.juli 29.juli Intersport Viking Tour, sykkelritt. Sju dagar - ni fjell - seks fjordar. Påmelding: Start og mål på Geilo. Dagali Museum, museumsdag med gudstjeneste Olsokvandring frå Holsåsen langs Kyrkjevegen til Hol gamle kyrkje og Olsokmesse, kl 20. August august Holsdagen Tradisjonelt bondebryllup.med vielse i Hol gamle kyrkje kl. 13. Brudeferd langs Holsfjorden til Hol Bygdemuseum. Program med bl.a. folkemusikk og dans på museumsplassen august 11.august 11.august August Uke 33 August: Nasjonalparkdagene Fagdager, utstyrslære, matlagingskurs, organiserte turer, konkurranser, møteplasser, underholdning og ekte Nasjonalparklandsbystemning. Lordemarsjen Turen går fra Raggsteindalen, over Folarskaret til Haugastøl. Flott turmarsj på 25 km i et majestetisk terreng. Høydepunktet for turen er Lordehytta, 1620 meter over havet. Dokken i Sudndalen, slåttedag (værforbehold) Geilotundagene Aktiviteter, musikk, kafè og basar på Geilojordet. Auksjon på lørdag. Gudstjeneste på Geilojordet på søndag. Slåttedag på Dokken Fjellgard. Hol historielag: Vandring langs gamle Skurdalsvegen frå Soria Moria til Lien søre Kyrkjevegen eller driftevegen. September sept. Skarverittet Start Hol gamle kyrkje, mål Geilo sentrum. Løypelengder km. Sesongavslutning for elitelagene, Skarverittbutikk med sykkelmesse og høst/vinter kolleksjoner. Aktiviteter og arrangement for hele familien på hoteller og i sentrum. Barneritt rundt Ustedalsfjorden sept. Sept.: Sept.: Oktober okt EcoNordic en konferanse med nettverksbygging og erfaringsutveksling i Norden. Økoturisme og bærekraft i fokus Hol historielag: Tur til området ved Usteberget for å sjå på fossilar og andre merker etter Hols aller eldste historie. Turleiar: Bjørn Furuseth. Trappeløp i Hol, arrangert av Hol IL Norsk Matglede Hovedfokus er på småskalaprodusenter og økologiske matvarer. Oktober Norges høyeste skalldyrfestival på Ustaoset Resort. Good Company spiller til dans fra kl Oktober Oktoberfest på Ustedalen Hotel November Fjellmatfestivalen, Dagalifjell -18. nov. 23. Nasjonalparkmesterskap i rakafisk, Geilo -25. nov. Icemusicfestival, Playboard Roadgap. Lordemarsjen. Skarverennet. Mer info på: Foto: Terje Bjørnsen Foto: Sandra Lappegard Teskst: Landsbyskalden Hva tror du det betyr for turgåere at de går i nasjonalparker i Norge? Det er viktig å få oppleve uberørt natur, som samtidig er åpen for alle gjennom allemannsretten. Stadig flere friområder bygges ned, samtidig er det en større interesse for nærkontakt med naturen enn noen gang. Det roer ned sjelen, gir oss et spekter av sanseopplevelser som ellers drukner i kunstig lys og lyd, og ikke minst gir det oss mennesker nærkontakt med dyreliv. Nasjonalparkene har nettopp dette, de er vår nasjonale arv, og vi har rett til å bruke dem. Nasjonalparkene virker som en motvekt mot nedbygging og forstyrrende inngrep i samfunnet for øvrig. De blir derfor stadig viktigere, og vil få økende betydning for så vel nordmenn som utenlandske gjester. Mennesket er en naturlig skapning, vi hører hjemme i naturen, men vi må lære å omgås naturen varsomt og hensynsfullt. Den norske allemannsretten er unik, vi kan i prinsippet ferdes der vi vil i utmark, men det gir oss ikke rett til å skremme eller forstyrre naturens andre skapninger unødig. Hvordan skiller Hallingskarvet seg ut som fjell i Norge? Det er et fjell som det er skrevet mye om, og som kjente mennesker har vært glad i. Det gjør fjellet spesielt, og mange har hørt om det lenge før de har vært der. Det gjør Hallingskarvet til noe mer enn en friluftsarena, det er også del av vår kulturarv. Vi har noen slike; Dovre (enig å tro til Dovre faller), Bessseggen, Rondeslottet osv. Det bør være et mål for alle friluftsglade mennesker å besøke disse kultur- og naturskattene. Hva er ditt beste minne fra Skarvheimen? Jeg er utrolig glad i sol. Mange av turene i Skarvheimen har hatt blandet vær. Gikk Hemsedalsfjellet-Bjordalsbu-Iungsdalshytta- Raggsteinsdalen- Geitryggen-Finse en sommer i iskaldt snøver. Turen var flott, men som beste minne velger jeg trekanten Bjøberg- Iungsdalshytta-Bjordalsbu-Bjøberg, der siste dagen fra Bjordalsbu til Bjøberg var en strålende soldag første helgen i september med shortsføre. Hva bør folk tenke på når de er på tur i nasjonalparker som Hardangervidda og Hallingskarvet? Glede seg over Villrein, Jerv og mange ville dyr du kan se eller se spor av. Vær varsom, ikke skrem dyrene, trekk deg unna hvis du kommer brått på, og les de anbefalte råd for ferdsel som er slått opp på veggen på DNT s hytter. Hva gjør DNT for fjellfolket i vår region? Det viktigste er hytter som vedlikeholdes og gjøres tilgjengelige for alle, samt rutemerkingen. Det er trygt å følge t-merkede stier, og jeg er sjeleglad det er kvistede løyper om vinteren. Uværet kan falle brått på, og kvistaløypene er avgjørende for tryggheten til svært mange. Løypene er også en viktig måte å samle ferdselen på, slik at det er mer fred og ro for ville dyr utenom de merkede stiene. DNT arrangerer også fellesturer med frivillige turledere som hjelper folk til å komme seg ut i fjellheimen, samt gir et sosialt fellesskap. DNT vil gjerne ha tett samarbeid med lokalsamfunnene, og er opptatt av å spre stolthet og positiv identitet blant innbyggerne i våre fjellområder. Friluftskvaliteter gir livskvalitet og livsglede, og en god grunn til å bosette seg utenom våre mest urbane områder. Markedsføring av lokal kultur og lokal mat og mattradisjoner og det som gjør et lokalmiljø unikt er derfor også viktig for DNT. Foto: Hilde Abrahamsen 34 35

19 Joker # 3588 Med en gang døra går opp og lukta av nybakt hilser deg velkommen, vet du at du har kommet til en helt spesiell butikk. Butikken i Dagali er nemlig ikke slik som alle andre butikker. Heldigvis. Her er det plass til egen rotekrok med fiskestenger og håndkleder. Varene har hver sin plass og de som jobber her ser deg. Hilser på deg og bryr seg om at du får det du skal ha. Dette er Joker`n i Dagali Dagali. Tekst: Landsbyskalden Hanne Håvardsrud er fra Toten, og elsker Dagali. Hele bygda har plass i hjertet til Hanne. Det merkes med en gang du møter ho. - Skal noe skje, så må en jo stå sammen. Gjøre noe sammen! Det er det viktigste syns jeg. Hele historien startet med at vi følte av vi mistet identiteten våres. På grunn av at kommunen startet med navn på alle veier, samtidig som postnummeret var borte. Det ble jo litt rart at de som bor i Bygdevegen her, skulle ha et annet postnummer? Posten ville jo på et tidspunkt vekk i fra alt som hadde med postnummer å gjøra. Men, så vart det altså slik at «grendautvalget» fikk Hol Kommune til å stå bak en søknad om å få at postnummeret til Dagali. Så nå bur folk som bur i Bygdevegen, i Bygdevegen 3588 Dagali. Og at vi fikk gjennom dette hos Posten, var det vel de færreste som trudde på. Men nå er det altså på plass igjen. Og det er vi veldig glad for. Vi sitter på bakrommet på Joker Dagali. De er to som er på jobb i dag. Ei fra Slovenia og ei fra Toten. Mandager er travle, også her i Dagali. Bestillinger og kunder om hverandre. Det vaskes og telles. Akkurat slik det skal være på en butikk som denne. Kaffe blir servert og Hanne bekrefter underveis at statusen som nasjonalpark blir viktigere og viktigere for hytteeiere, forbifarende og fastboende. Skilting, informasjon og kart blir kjapt tema som berører og engasjerer. Hanne har meninger og tar i mot innspill fra de som kommer innom butikken. I så måte opplevelser vi at butikken fungerer som et nav for hele bygda. Vi vil likevel vite litt mer om dette med å drive butikk. Er det vanskelig å drive butikk? - Du trenger pågangsmot! En stor porsjon. Her blir du rik på hyggelige møter med mennesker. Millionær i kroner kan andre streve etter å bli. Det oser av positivitet og hyggelige tilbakemeldinger når du har en slik jobb som dette. Alle de som er innom setter pris på at vi er til. Og det er klart annerledes å drive butikk her, sammenlignet med Drammen eller Kongsberg. Det er stor variasjon i utvalget. Ekstrem stor forskjell rett og slett. Hyttefolk og fastboenede er de to store kundegruppene våre. Og noen perioder på året er det jo virkelig så det koker her. Andre dager kan det være mer stille. Likevel skal vi jo kunne tilby ferske brød, grønnsaker og andre herligheter til de som trenger det. Bygdefolket er flinke til å bruke butikken sin. Og hyttefolket også. De kommer innom og syns det er så trivelig at vi kjenner igjen fjeset og hilser et hyggelig «hei». Og det er jo det som er så uendelig trivelig med denne jobben. Det sosiale ved denne jobben er utrolig givende. Jeg blir nok sett på som en kremmer. En kjøpmann om du vil. Butikken i Dagali har det du trenger. Post i butikk med eget nummer Dagali. Men, det er Hanne som er selve Joker`n. Eise = Ildsted ute / esse Vestlia Resort er et av Norges mest spennende hotell med kanskje Geilos beste beliggenhet, vakre interiører og rom, unike kunstverk og antikviteter, og et kjøkken med fjell-norges høyeste ambisjonsnivå! Vestlia Resort har et perfekt utgangspunkt for å utforske fjellene som omkranser oss. Både langrennsløyper og alpinbakker finnes rett utenfor døren vår. Hotellet er det perfekte utgangspunkt for vandreturer i både Hardangervidda Nasjonalpark og Hallingskarvet Nasjonalpark. Våre ansatte hjelper gjerne til med å legge opp til et turforslag som passer deg. Vår nydelige spaavdeling på 1000 kvm er blitt kåret til Norges beste, og noen timer her etter fjellturen gjør godt for ømme muskler. Våre behandlinger er lagt opp til å passe for deg med en aktiv livsstil og våre spaterapeuter gjennomgår kontinuerlig videreutdanning for å opprettholde det høye nivået som du fortjener. 11 nye beboere i nasjonalparken Vi har 134 rom i varierte kategorier. Hos oss kan du bo i nyoppussede hytter, eller du kan bo enklere i vår Skifløy. Du kan bo i våre lekre suiter innredet av den anerkjente interiørarkitekten Helene Hennie. Eller du kan bo i Norges største penthouse-suiter med heis med direkte adkomst til vår spaavdelingen. Valget er ditt, opplevelsen unik! Denne vinteren er det satt ut 11 nye kvalper med fjellrev på Finse. Vi ønsker våre nye beboere hjertelig velkommen. Foto: Petter Braaten, SNO Geilo Vi minnes ikke timer, uker eller måneder. Det er de helt spesielle øyeblikkene vi snakker om og som huskes i etterkant. Disse øyeblikkene vil vi på Vestlia Resort være med på å skape. Lekeland SPA Fitness Golf Konferanse Bakkestølvegen 81, 3580 Geilo Tlf: Fax: mail@vestlia.no 36

20 Foto: Terje Bjørnsen Dagens beredskap under Skarverennet. Hjelpemannskap i skarvet Hjelpemannskap på vei inn med weasel tallet. Beredskap i fokus i forkant. På renndagen er vi 93 mannskaper fordelt på 32 scooterpatruljer, 5 sanitetsstasjoner, 2 helikopter, 1 helsebuss, 2 ambulanser, flere leger og ambulansepersonell er oppunder skarvet renndagen. Den dagen i året er skarvet det tryggeste stedet å bli syk eller skadet, da er hjelpen der med en gang. Vi har stor aktivitet med lete- og redningsaksjoner hele året. Hovedaktiviteten er i vinterhalvåret, men noen oppdrag blir det også på sommeren. takere har det blitt siden den spede oppstart i 1974 med 1200 deltakere. Hjelpekorpset har ansvaret for all sanitet og syketransport med scootere langs løypetraseen fra Lengjedalen til mål på Ustaoset. Dette har blitt en av våre hovedoppgaver i året. De første årene var det noen få førstehjelpsstasjoner med scootere til ett enormt sikkerhetsopplegg i dag. Det er ett kjempestort arrangement med mange timer med planlegging og logistikk Skarverennet må bare oppleves! Da nyyytes skarvet! Kløkk = Ung, mjuk, veik, tander Av redningsmann Odd Gjestemoen Skarverennet på slutten av 70-tallet. Skarverennet i dag. Foto: Terje Bjørnsen Hallingskarvet er ett flott og mektig fjell som besøkes av tusener av turister i året, noen godt forberedt, andre litt mindre. Skarvet er lunefullt, vær og vind forandres raskt. Fra sol til tåke, snøfokk og storm kan oppstå på kort tid, selv om værvarselet sier noe annet. Skarvet er farlig hvis en ikke behandler det med respekt. Flere ganger i året må hjelpekorpset til skarvet for å redde folk som har gått seg vill, skadet seg eller ikke tør gå ned igjen alene. Mange er værfaste fordi de ikke ser noe i tåka eller snøfokket! Stort sett går det bra, men av og til tar Skarvet liv. De største aksjonene er fra nyttårshelga 1949 og langfredag påsken desember 1949, ble 3 personer tatt av snøskred i Prestholt, 2 personer overlevde, 1 omkommet ble funnet etter 17 timer. «Hallingskarvulykka» påsken unge gutter ble meldt savnet mellom Haugastøl og Geilo, de skulle gå på Skarvet fra Haugastøl til Geilo. Skarvet viste seg fra den aller tøffeste siden den påsken, storm med orkan i kastene, snø og snøfokk. Guttene kom aldri ned igjen i live, Skarvet tok tre liv den natta. En av de omkomne ble funnet dagen etter i Storekvelvi, han hadde gått utfor stupet på grunn av dårlig sikt og ble slått i hjel. Aksjonen fortsatte både i fra Geilo, Ustaoset, Hovet og Hol med masse frivillige hjelpemannskaper for å finne de 2 andre. Det viste seg ikke å bli lett da det var ett forrykende uvær. Hjelpemannskaper lette i en uke før de 2 ble funnet omkommet og delvis nedsnødd på Hyllun. Skildringene om redningsaksjonene kan leses i sin helhet, minutt for minutt i Geilo røde korps sin jubileumsbok, som kan kjøpes hos Hol Sparebank eller hos Geilo Røde Kors. Åpningstider Mandag: Stengt Tirsdag Fredag: Lørdag: Søndag: Midt i hjertet av Geilo, i et sjarmerende lite rødt tømmerhus ligger Restaurant Hallingstuene drevet av den anerkjente tv-kokken Frode Aga siden 1988, med kona Berit Kongsvik i spissen. Restauranten er innredet som 3 gamle Hallingstuer med lun peisvarme og rosemalte vegger. Restauranten har sitteplasser for opp til 140 personer, og er til daglig en a la carte restaurant som serverer gode norske råvarer med moderne vri, men også Hallingkost av ypperste klasse. På Hallingstuene kan man få servert smakfulle viltretter av bl.a rein, hjort & rype. I over 20 år har Frode & Berits fi losofi vært den samme; gode, rene smaker av høyfjellet. Midt i restauranten står vår godt oppfylte Cognac-vogn, som vi jevnelig oppdaterer for å få det beste til våre gjester. Vi har også en meget respektabel og prisvinnende vinkjeller med nesten tusen forskjellige viner & årganger på vinkartet. Selv om vi har både GPS, snøscootere og andre gode hjelpemidler i dag så er skarvet en stor utfordring sikkerhetsmessig i uvær. Vi er nødt til å trene mye, være lokalkjent samt ferdes med forsiktighet rundt og på skarvet. For bordbestilling ring: Besøksadresse: Geilovegen 56 post@hallingstuene.no Skarverennet er vårens vakreste eventyr oppunder Skarvet del