Prosjektrapport. Visningsmiljø i Trondheim kommune

Transkript

1 Prosjektrapport Visningsmiljø i Trondheim kommune 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Velferdsteknologi i Trondheim... 3 Trygge Spor... 4 Helsa Mi... 4 Trygghetspakken... 4 Kartleggingsskjema... 5 Teknologiutprøving... 5 Kompetanse Mulighetsrommet... 6 Målene med Mulighetsrommet... 6 Resultat og konklusjon Ladesletta... 8 Om prosessen... 8 Innholdet i leiligheten Veien videre

3 1. Innledning Trondheim kommune søkte i 2010 om «kompetansetilskudd med hensyn til universell utforming knyttet til prosjektet Teknologi i omsorgssektoren». Kommunen ble tildelt et tilskudd på ,- med formål «Antallet eldre over 80 år er økende. Svært mange i denne aldersgruppen vil ha problemer med demens. Dette betyr store utfordringer for helsevesenet og Trondheim kommune vil se på hvordan velferdsteknologi kan bli et supplement i fremtidig omsorgstjeneste». Trondheim kommune har siden søknadstidspunktet jobbet målrettet med velferdsteknologi. Dette tilskuddet har blitt brukt i sammenheng med utviklingen av visningsmiljø for velferdsteknologi, i hovedsak til innredning og infrastruktur av visningsleiligheten ved Ladesletta Helse- og Velferdssenter. I hele perioden fra tildeling har kommunens egeninnsats vært knyttet til viseverter for Mulighetsrommet, prosjektmedarbeider innen velferdsteknologi og ansatte i Rådmannens Fagstab. Ansatte fra Utbyggingsenheten og konsulent som jobber med universell utforming har også vært tett koblet på arbeidet. 2. Velferdsteknologi i Trondheim I Trondheim kommunes handlingsplan for velferdsteknologi er hovedmålet; Trondheim kommune skal være blant de fremste kommunene i landet til å ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinære helse- og omsorgstjenester. Arbeidet i Trondheim kommune har vært prosjektorganisert. En koordineringsgruppe har hatt det overordnede ansvaret for prosjektet og arbeidsgrupper har gjennomført det praktiske arbeidet. Disse ansatte har hovedsakelig vært tilknyttet Rådmannens Fagstab, Trygghetspatruljen, hjemmetjenestene og ergoterapitjenesten. Ansatte fra nesten alle helsevelferdsenhetene har vært i befatning med prosjektet, enten gjennom utprøving eller ved informasjonsspredning. I tillegg til de tre forskningsprosjektene som er nevnt nedenfor er Trondheim kommune aktiv i arbeidet med å legge til rette for bygging av kompetanse, brukermedvirkning, 3

4 teknologiutvikling, studentmedvirkning og utprøving av velferdsteknologi gjennom å være med på flere prosjekter som jobber med arenautvikling i forhold til velferdsteknologi. Trygge Spor Trondheim kommune har siden 2011 prøvd ut GPSer gjennom dette prosjektet. Erfaringene våre er at bruk av GPS er ressurskrevende i kartleggings- og opplæringsfase, det er utfordrende å vite hvor lenge en person kan ha behov for GPS og ikke minst at det er utfordrende å få teknologi til å fungere i system. Det vi også ser er at brukere i stor grad kan nyttiggjøre seg GPSen, den skaper trygghet hos både bruker, pårørende og de ansatte i kommunen og i noen tilfeller har den bidratt sterkt til at ektefeller orker å stå i arbeid. Erfaringene fra dette arbeidet har blitt delt med de andre kommunene. Flere kommuner i regionen har tatt i bruk GPSer med veiledning fra Trondheim. Det jobbes nå med å utvikle et helhetlig pasientforløp for bruk av lokaliseringshjelpemidler fra behovet oppstår til tjenesten tilbys. Dette arbeidet foregår parallelt med brukbarhetstesting av GPS-enheter som kan fungere i system. Rapporten fra Trygge Spor 1 kan leses her. Helsa Mi Helsa Mi er et innovasjonsprosjekt for offentlig sektor (IPO) hvor Trondheim kommune er prosjekteier. Sammen med St. Olavs Hospital, Sintef, Imatis og Oldenborg utvikles nye tjenester for hjemmeboende personer med kroniske lidelser. I første fase av prosjektet er fokuset på brukere med kols. Prosjektet er et innovasjonsprosjekt og fokuset til nå har vært på behovskartlegging og utvikling av applikasjon og mottakssystem. Pr har fem brukere brukt applikasjonen koblet opp til St. Olavs og det forventes å ha en ny versjon av applikasjonen samt kommunalt mottakssystem på plass innen utgangen av Arbeidet med mottakssystem er krevende da det skal kommuniseres digitalt mellom brukers hjem, kommune og sykehus. Erfaringene fra dette arbeidet har blitt delt med de andre kommunene. Helsedirektoratet laget i mai 2013 en video om Helsa Mi som kan ses her. Trygghetspakken Siden 2012 har det blitt jobbet med å utrede en trygghetspakke. Dette arbeidet startet med en standardisert pakke med touch-skjerm med påminner, lyssensorikk og døralarm som sa at 4

5 brukeren måtte legge seg igjen om døren ble åpnet på natt. Erfaringene vi gjorde oss gjennom den utprøvingen ble førende for det videre arbeidet med å utrede hva en trygghetspakke skal inneholde. Etter hvert har arbeidet i større grad vært konsentrert til å ha fokus på kompetanse, utprøving av teknologi og muligheter til å sette teknologi i system. Utfordringene i forhold til det å sette teknologi i system har gjort sitt til at utprøvinger stort sett har blitt gjort i dagens trygghetsalarmsystem. Målet er å utvikle en trygghetspakke som består av et sett av verktøy når man skal kartlegge og et knippe teknologi som bestemmes gjennom kartleggingen. Rapportene fra prosjektene kan leses her (2012) og her (2013). Kartleggingsskjema I Trondheim jobbet i starten en tverrfaglig sammensatt gruppe. Arbeidet startet med en behovsavklaring og informasjonsinnhenting. Det ble konkludert med at et slikt skjema ikke fantes. I denne prosessen ble også to nye sjekklister vurdert, men konklusjonen var at de ikke var egnet uten tilpasninger. Med utgangspunkt i eksisterende fagkunnskap og de kartleggingsskjemaene som fantes lagde prosjektgruppen et kartleggingsskjema for å kunne avdekke behov for teknologi. Dette skjemaet blir i juni 2014 ferdigstilt og gis videre til det nasjonale velferdsteknologiprogrammets arbeid med velferdsteknologiens ABC. Teknologiutprøving For å kunne vurdere aktuelle elementer i en trygghetspakke har følgende løsninger har blitt testet og vurdert: Lydbryter til trygghetsalarm Multidosedispenser Dør- og bevegelsessensor Dørtaler Medisindispenser GPS-sporingsløsninger Fallalarm Elektronisk dørlås System for mottak av varsler 5

6 Av disse har GPS, lydbryter og dør- og bevegelsessensor vært utprøvd hos brukere. Det planlegges større utprøvinger i 2014, disse er koblet til multidose- og dosetter, mobil trygghetsalarm, elektroniske dørlåser og fallalarmer. I tillegg til dette trappes arbeidet med velferdsteknologi i omsorgsboliger opp. Kompetanse Arbeidet med kompetanse har vært bygd opp rundt arbeidsgruppen som har jobbet mest med velferdsteknologi. Denne gruppen har i tillegg spredt kompetanse gjennom de utprøvingene som har vært gjennomført til de enheter som har vært med på dette. Gjennom våren 2014 har det blitt tilbudt internundervisning i velferdsteknologi for interesserte ansatte i kommunen. Dette arbeidet fortsetter til høsten da tilbakemeldingene har vært gode og det stadig meldes inn behov for økt kompetanse. Med leiligheten får kommunen en virkelighetsnær utprøvings- og opplæringsarena som kan bidra til å gi kompetanse og skape nysgjerrighet. 3. Mulighetsrommet Utviklingen av Mulighetsrommet startet i 2011, samtidig som Trondheim kommune vedtok handlingsplanen for velferdsteknologi. I løpet av 2012 ble det bestemt plassering, hvilke ansatte som skulle jobbe der og hvilket utstyr som skulle vises frem. Plasseringen ble i Bytorget midt i sentrum. Dette viste seg å være en god plassering som både gir enkel adkomst og en del tilfeldig forbipasserende som stopper for å se. Mulighetsrommet ligger vegg i vegg med Infosenteret for seniorer og Ressurssenter for demens. I dag er det åpent for avtale i tillegg til at det er fast bemannet mandager og onsdager fra Verter er da demenskontakter og en ergoterapeut fra Infosenteret. Målgruppen er byens befolkning generelt; seniorer, pensjonistforeninger, personer med kognitiv svikt og deres pårørende, ansatte og studenter. Målene med Mulighetsrommet o Øke bevissthet og kunnskap om hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging for personer med kognitiv svikt. 6

7 o Gi informasjon om hvordan man får tak i utstyret, hva som kan søkes dekt av Folketrygden og hva man må kjøpe selv. o Bearbeide holdninger til å benytte teknologi som støtte i framtidas kommunale tjenester. Kommunen har invitert og mottatt besøk av mange pensjonistforeninger det første året. Det ble gode diskusjoner om utfordringer og løsninger, bla om hva de eldre ønsker seg. «Jeg vil bare ha en mobiltelefon som kan inneholde alt jeg trenger av varsling, GPS, sensorer osv.» Kommunen har også hatt mange pårørende og noen brukere innom for veiledning, ved å prøve utstyr før man eventuelt går til anskaffelse eller setter i gang en søknadsprosess til NAV. Ansatte i Trondheim kommune, nabokommuner og andre kommuner, besøkende gjester til byen og studenter har også besøkt Mulighetsrommet. Lokalene er ikke godt egnet til utprøving, det er også krevende for de med nedsatt hørsel og det er mange besøkende som bemerker støy fra alle som går ut og inn av bygget. Vi setter opp lette skillevegger for å fjerne visuell støy, men det avhjelper ikke lytteforholdene. Mulighetene til utprøving får vi nå utnyttet bedre på Ladesletta. Flere av produktene i Mulighetsrommet er batteridrevet, noen på oppladbare batteri. Det er et kontinuerlig behov for oppfølging på dette for at utstillingen skal være à jour og presentabel. Man skal sette opp beskjeder og eksempler før man får besøk. Det er også bra å ha gode eksempler å vise til når man presenterer utstyret. Presentasjonen må være realistisk, og det er som regel en dialog og prosess rundt funksjonalitet og behov mer enn en «salgspresentasjon». Resultat og konklusjon Sentral beliggenhet midt i Trondheim sentrum er en suksessfaktor. De besøkende er stort sett begeistret og interessert. Mange gode diskusjoner og erfaringsutvekslinger med pensjonister og helsepersonell om bruk av teknologi. Utstillingen må hele tiden oppdateres. Det er blitt en lett tilgjengelig utprøvingsarena for ergoterapeutene i kommunen. Pårørende får egne erfaringer med utstyret før man søker/kjøper. Noen seniorer kjøper seg teknologi 7

8 selv og klarer seg uten hjelp fra kommunen lengre. Andre får hjelp til å søke NAV om hjelpemidler fra ergoterapeuten i sin bydel. 4. Ladesletta Om prosessen Parallelt med utviklingen av Mulighetsrommet ble det vedtatt at en leilighet ved det nyåpnete Ladesletta Helse- og Velferdssenter skulle brukes til visningsleilighet for velferdsteknologi. I 2012 startet arbeidet med spesifiseringen av leiligheten og det var en krevende prosess å skulle spesifisere en leilighet såpass lenge før den skulle tas i bruk. Ulike teknologier ble vurdert, men med bakgrunn i økonomiske, teknologiske og etiske vurderinger ble det bestemt at hovedvekten skulle legges på at byggets infrastruktur skulle tilrettelegges for teknologi ved kabling, det skulle installeres toalett med skylle- og tørkefunksjonalitet og leiligheten skulle være universelt utformet. Med bakgrunn i blant annet tilskuddet fra Husbanken ble det bestemt at leiligheten i første omgang skulle utvikles med tanke på kompetanseheving hos ansatte i kommunen. Det ble derfor satt fokus på å utstyre den med velferdsteknologi fra institusjoner og det jobbes nå med opplæringsprogram for superbrukere av pasientvarslingsanlegg som skal ha sin opplæring i leiligheten. Leiligheten skal være en arena for å gi informasjon og kompetanseheving for ansatte i Trondheim Kommune om velferdsteknologiske løsninger. Det planlegges også at den skal benyttes som en opplæringsarena for studenter på treårig helsefagutdanning i samarbeid med HiST. Dette for å øke kompetansen blant studenter om velferdsteknologiske løsninger før praksis og yrkesaktivt liv. Innholdet i leiligheten Under innredningen har det blitt lagt vekt på universell utforming og møbler og utstyr er kjøpt inn med bakgrunn i dette. Eksempler er lysslynger ved gulvlist, bevisst bruk av kontraster og tydelige siktlinjer. Det er krevende å skulle ha mye teknisk utstyr i en slik leilighet og det ble derfor bestemt å starte enkelt med velferdsteknologi i institusjon. I tillegg har det blitt lagt til rette for visning av informasjonsmateriell, smarttelefon, nettbrett og spill 8

9 ala Wii Sports. Det er dialog med NAV Hjelpemiddelsentral om et samarbeid da de også jobber med visningsarena/lab hvor man kan bidra med utstyr på tvers. Leiligheten blir også utstyrt med trygghetsalarm og tilleggsutstyr som hører til denne. Generelt ønsker kommunen å holde oss til rammeavtalene som er inngått og som inneholder velferdsteknologi, lån av utstyr fra NAV Hjelpemiddelsentral og det å kjøpe inn noe praktisk utstyr som kan vises fram. Kommunens rolle når det gjelder det å anbefale utstyr til befolkningen er usikker og for oss som kommune er det viktig å følge de forskrifter og lover som gjelder på dette feltet. Pasientvarslingsanlegget med mulighet for varslings og lokaliseringsteknologi skal i prioritert rekkefølge installeres i alle institusjoner i Trondheim Kommune. I den forbindelse vil visningsleiligheten på Ladesletta skal være en test- og opplæringsarena for ansatte i kommunen som skal ta i bruk pasientvarslingsanlegget. Det er vesentlig å ha en testarena for å sikre opplæring til alle ansatte og nye vikarer på helse- og velferdssentrene i forbindelse med implementeringen av pasientvarslingsanlegget. Ved innføring av andre velferdsteknologiske løsninger på enhetene og for hjemmeboende i Trondheim Kommune vil leiligheten være en utprøving og arena for kompetanseheving. Leiligheten skal også benyttes som en arena for informasjon og utprøving hverdagsteknologi. Person med funksjonsnedsettelse kan sammen med fagperson kartlegge behovet og utprøve hverdagsteknologi i leiligheten. Hensikten med å benytte hverdagsteknologi er å fremme den enkeltes muligheten til å oppleve mestring og trygghet i eget liv. Gjennom avtalen med eksisterende leverandør er leiligheten utstyrt med trygghetsalarm og tilleggsutstyr. Dette utstyret er varslingsutstyr som døralarm, matte for varsling hvis en person går ut av seng, bevegelsessensor og epilepsialarm. Dette utstyret er det viktig at de ansatte i hjemmetjenestene kjenner godt og sammen med aktuelle brukere av utstyret vil de være hovedmålgruppen. 9

10 5. Veien videre Trondheim kommune har gjennom disse årene bygget kompetanse både i forhold til teknologi, organisasjon, innovasjon og sammenhengen mellom disse. Kommunen har oppnådd en driftsnær utprøvingsarena som kan bygges videre på når man nå skal gå videre i arbeidet med å kunne implementere velferdsteknologi. Gjennom å utvikle et program for velferdsteknologi vil Trondheim kommune forberede seg godt på morgendagens utfordringer. Erkjennelsen av at implementeringen av teknologi krever tjenesteinnovasjon gjør at det settes enda mer fokus på dette i programperioden. Det vil også være viktig å ikke se på velferdsteknologi isolert, men sørge for at teknologien blir en like naturlig del av tjenestetilbudet i kommunen som det trygghetsalarmen er i dag. Høsten 2014 fortsetter arbeidet med å utrede hvordan man på en best mulig måte skal kunne utnytte denne leiligheten. Mulighetene er mange, men vi velger å gå systematisk frem og vil legge frem en beslutning før påske I arbeidet med å utrede bruken vil representanter fra blant annet brukerorganisasjoner, kommunen, NAV Hjelpemiddelsentral, tillitsvalgte, Trondheim Helseklynge, FOU-miljøet, Husbanken, TrønderEnergi, Høgskolen i Sør-Trøndelag, NTNU og flere bli invitert til å bidra. Trondheim kommune ønsker som sagt å ha fokuset på ansattes kompetanse i starten, men ser at denne leiligheten kan bli kjernen i vår utadrettede virksomhet videre. Vedlegg: Oversikt over utstyr i leiligheten 10