NOTAT. 1. Generelt UNDERSØKELSE AV VANNKVALITET I BRØNN PÅ VARPET KONTROLLPLASS OG INFILTRASJONSTEST AV MASSER. 1.1 Brønnen
|
|
- Christer Espeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT Oppdrag Varpet kontrollplass Kunde Statens vegvesen Notat nr. M-not-001 Rev 001 Utarbeidet Kontroll Godkjent Jenny Johansson, Tonie Leonora Torgrimsby og Michael Helgestad, Lise Iren Karlsen og Michael Helgestad Aase May Høgås Dato UNDERSØKELSE AV VANNKVALITET I BRØNN PÅ VARPET KONTROLLPLASS OG INFILTRASJONSTEST AV MASSER 1. Generelt 1.1 Brønnen Eiendom 181/1 er i Lunner kommune, og det er her en boret fjellbrønn. Denne brønnen benyttes til drikkevann, toalett og vask på kontrollstasjonen til Statens Vegvesen. Brønnen er plassert rett ved brakkeriggen til SVV på asfaltdekket på kontrollplassen. Rambøll Hoffsveien Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Drikkevannsbrønnen ligger rett ved dagens kontrollstasjon. Brønnen har kjørelokk (Figur 1). Overflaten rundt brønnen er flat og heller ikke vekk fra brønnen, og det er mye trafikk rett ved brønnen. Totalt dyp er oppgitt til å være cirka 40 meter, brønnen har et foringsrør ned i fjell. Grunnvannstanden ble målt til 6,40 meter over terrengoverflaten. Under pumpetesten hørte vi innlekkasje av overflatevann/overflatenært grunnvann. I tillegg er ikke brønnen forsvarlig sikret på overflaten. Brønnens beliggenhet er vist i Figur 2. 1/12 Rambøll Norge AS NO MVA
2 Figur 1: Drikkevannsbrønnens beliggenhet på flatt asfaltdekke rett ved lager og brakkerigg på kontrollplassen. 2/12
3 Figur 2 Blått merke viser hvor brønnen er ligger og rødt merke viser cirka beliggenhet for infiltrasjonstesten. 1.2 infiltrasjonstesten Infiltrasjonstesten ble utført i det nærmeste området som var egnet for infiltrasjon, se Figur 2. Testen ble utført på eiendom g.b.nr 115/2 siden dette var det eneste området som kunne være egnet. Metoden som er brukt er at det benyttes et infiltrometer der vi bløter umettet sone i 45 min ved hjelp av hagekanner og vann fra Nitelva. Deretter ble det utført målinger av synkehastigheter av 15 cm i målesylinderen, etter at bløtingsperioden var avsluttet. Dette ble utført 2 ganger. Så ble synkehastigheten beregnet i cm/min og dette er et tilnærmet mål for permeabiliteten (faktor 1.4). 2. Kapasitetstest Det ble foretatt kapasitetstest og den viste at brønnen gir mer enn 3000 liter/time. Vi klarte ikke å senke grunnvannstanden i brønnen. Brønnen gir mer, men vi vet ikke hvor mye mer vann i timen den gir. Dersom det er ønskelig å vite dette må det settes ned større pumpe. Medarbeidere på kontrollstasjonen klager over lite trykk og vann. Dette skyldes ikke trykktank eller pumpe, som først var en mulig forklaring. Årsaken til dette er høyst sannsynlig et det er mye partikler i vannet og at siler i vaskene tetter seg. Rambøll anbefaler at SVV kontakter et rørlegger firma for å sette inn et partikkelfilter og inngår en serviceavtale for vedlikehold av dette. 3/12
4 3. Resultater 3.1 Brønn og vannkvalitet Det ble tatt ut vannprøve fra brønnen den Prøven fra drikkevannsbrønnen ble tatt fra kran inne i kontrollstasjonen. Det ble pumpet i 30 min i forkant av vannuttaket. For å unngå forurensning av prøven ble silen skrudd av og kranen desinfisert med lighter. Vannprøvene ble analysert for utvalgte fysiske, kjemiske og mikrobiologiske parametere i henhold til drikkevannsforskriften[1]. Ved vannforsyning til enkelthusholdninger (private brønner) vil de fastsatte grenseverdier i drikkevannsforskriften kun gjelde som veiledende norm. Alle parametere ble analysert ved akkreditert laboratorium. I tillegg til drikkevannsforskriftens parametere ble også parameterne suspendert stoff, PAH(4), BTEX Klorete forbindelser, tungmetaller og THC (total hydrokarbon) analysert. Disse parameterne er relevante for senere å kunne vurdere eventuell påvirkning fra den planlagte anleggsvirksomheten. Tabell 1-3 viser analyseresultater av vannprøvene Analyseresultatene er vurdert i henhold til grenseverdier fastsatt i drikkevannsforskriften[1] Sensoriske parametere Sensoriske parametere omfatter farge, turbiditet og lukt/smak. Det er analysert for farge og turbiditet og disse er gitt i Tabell 1. Ingen av verdiene overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier. Turbiditet er et mål på vannets uklarhet, hovedsakelig mengden av finpartikulært materiale for eksempel sand, leire og jern. Som indikator for eventuell partikkelpåvirkning ble i tillegg suspendert stoff analysert. Suspendert stoff ble målt til <1,5 mg/l noe som tyder på lite partikkelpåvirkning. Tabell 1: Analyseresultater av sensoriske parametere i.p.=ikke påvist i.a = ikke analysert Gruppe Parameter Prøve 1 verdier over grenseverdien vises i rødt verdier under grenseverdien vises i grønt verdier der det ikke finnes grenseverdi vises i grått Drikkevannsforskriften - veileder Tabell 1 Sensoriske parametere Farge mg/l Pt <2 20 Turbiditet (hos forbruker) FNU Mikrobiologiske parametere (bakterieinnhold) Av mikrobiologiske parametere ble kimtall 22 C og i tillegg innhold av bakterier, clostridium perfingens, E. coli og intestinale enterokokker analysert og kimtall. Tabell 2 viser analyseresultater av målte mikrobiologiske parametere. Brønnen overskred drikkevannsforskriftens grenseverdier for både intestinale enterokokker og kimtall. Kimtall omfatter et mål på innhold av bakterier, inkludert bakterier som naturlig finnes i jord og vann. Høye verdier for kimtall kan indikere slamansamlinger på ledningsnettet og/eller tilsig av overflatevann. Intestinale enterokokker finnes i tarminnhold fra mennesker og varmblodige dyr og disse bakteriene overlever lenger i naturen enn de koliforme bakteriene. Tilstedeværelsen av intestinale enterokokker, 4/12
5 der det ikke påvises koliforme bakterier, indikerer derfor tidligere forurensing av vannet av tarminnhold[3]. Forekomsten av både tarmbakterier og bakterier som naturlig finnes i jord kan forklares av dårlig sikring av brønnen i kombinasjon med at denne ligger tett på vei og at det er kort vei til septiktank. Brønnen som i dag benyttes til drikkevann anbefales ikke til denne bruken (slik tilstanden er i dag). Brønnen bør sikres bedre mot overflateforurensing. Tabell 2: Analyseresultater av mikrobiologiske parametere Gruppe Parameter Prøve 1 Fargeforklaring er gitt under Tabell 1. Drikkevannsforskriften - veileder Tabell 2.1 Mikrobiologiske parametere (vann l Forbruker: Clostridium perfingens Anta ll/100ml <1 0 Forbruker: E. coli Anta ll/100ml <1 0 Forbruker: Intestinale enterokokker Anta ll/100ml 1 0 Forbruker: Kimtall 22 C Antall/ml Fysiske og kjemiske parametere Fysiske og kjemiske parametere i drikkevannsforskriften omfatter en rekke forbindelser. Vannprøver analysert i prosjektet inkluderer blant annet flere av parametere i tabell 3.1 i drikkevannsforskriften, med unntak av pesticider. I tillegg ble enkelte parametere som THC, PAH(4), mineralolje og BTEX analysert for, grunnet fare for slik forurensing fra eiendommene samt fra anlegget. Radon ble kun analysert for ved borebrønner, da det er alunskifer i området. Resultatene av fysiske kjemiske analysene vises i Tabell 3. I brønnen som benyttes til drikkevann viser analyseresultatene at både jern og THC overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier. I brønnen ble det også påvist THC (C16-C36) på 46 ug/l og jern på 230 ug/l. 5/12
6 Tabell 3: Analyseresultater av fysiske og kjemiske parametere Fargeforklaring er gitt under Tabell 1. 6/12
7 Jern i grunnvann stammer normalt fra berggrunnen. Høye verdier av jern medfører ingen helsemessige konsekvenser, men kan gi dårlig smak og lukt og bruksmessige problemer av vannet (for eks. rustflekker). I følge drikkevannsforskriften vil hydrokarboner (THC) i en vannkilde alltid være forårsaket av utslipp. Lekkasje fra fyringsolje- og drivstofftanker kan utgjøre en trussel mot enkeltbrønner i bebygde områder. Grunnvann er spesielt utsatt ved tilførsel av slike forbindelser, da det kan gjøre vannet udrikkelig i svært lang tid. Det er usikkerhet rundt mengder mineralolje/hydrokarboner mtp helseskader. På grunn av mulig kreftfremkallende komponenter, bør mineralolje ikke finnes i drikkevann. I henhold til drikkevannsforskriften bør det ikke finnes hydrokarboner i drikkevann. Hydrokarboner i den fraksjonen som her er funnet (C16-36) finnes også i fyringsolje eller diesel. Muligens er det/har det vært en direkte forurensing i brønnen, da brønnen hadde manglende beskyttelse. Resultatene fra analysene av eks brønn viser forekomster av både tarmbakterier og bakterier som naturlig finnes i jord egner den seg ikke sånn den står i dag som drikkevannskilde. Og medarbeidere på plassen klager over lite trykk og vann. Etter samtale med SVV har det blitt avtalt og borre en ny vannbrønn nærmere ny kontrollstasjon Teknisk utforming av ny borebrønn Drikkevannet skal ha god hygienisk standard. Man skal så langt som mulig velge drikkevannskilder som er godt beskyttet mot forurensning og det er krav om minst to hygieniske barrierer i drikkevannssystemet. Dette må vurderes med bakgrunn i funnene i analysene. En UV lampe kan være aktuelt som en barriære og dypt grunnvann en annen. Brønnen må bores med en diameter på minst mm i fjell og med foringsrør større en dette f.eks 168 mm. Det skal bores til minst 180 meter under bakken. 7/12
8 Brønnhode er det mest utsatte for forurensing inn i brønnen og må sikres gått.: o Toppen av brønnen, etter tilkobling til ledningsnettet, bør stikke cm o over bakkenivå og ha et solid og tett lokk (figur 3). o For borebrønner anbefales det å benytte en brønnavslutning bestående av et enkelt, avtakbart brønnhus, alternativt en skikkelig utformet brønnkum. o Ved bruk av flere kumringer, som ved gravde brønner, er det viktig å tette godt mellom ringene. o Pass på at det er tettet godt rundt brønnen der brønnrøret stikker opp av gulvet og ved kabel- og rørgjennomføringer slik at overflatevann ikke trenger inn. o Tette masser som for eksempel leire/morene, kan fylles rundt brønnen for å hindre at overflatevann dreneres ned langs foringsrøret. o Terrengoverflaten formes slik at den har fallretning vekk fra brønnen slik at overflatevann ikke samler seg rundt brønntoppen eller nær denne Figur 3 Tenisk utforming av borebrønn hentet fra Ngu. Rambøll anbefaler at det benyttes løsning til høyre i dette tilfelle. Krav til setting av foringsrør i fjellbrønner: Foringsrøret bores ned i fjellet til det dyp som er nødvendig for å finne tilnærmet uoppsprukket (fast) fjell. Foringsrøret skal alltid, uavhengig av fjellets homogenitet og oppsprekking, bores minst 2 m ned i fjellet. Total lengde av foringsrøret skal, også der hvor brønnen anbores på bart eller tilnærmet bart fjell, være minimum 6 m. Det vil si at om løsmassedekket er tynt, vil foringsrøret bli boret dypere ned i fjellet enn 2 m. For å hindre innlekkasje av sigevann mellom foringsrøret og fjellet skal åpningen mellom rør og fjell alltid tettes med dertil egnet tettemasse (støp, bentonittsement eller lignende). 8/12
9 3.2 Infiltrasjontest Det ble utført 2 tester på Varpet. Resultatene fra infiltrasjonstesten var 183 sek og 260 sek pr 15 cm synk. Utregning for 183 sek på 15 cm er: 15cm / 183 sek = 0,082 cm/sek eller 4,92 cm/min. Ved å regne det om til m/døgn vil det bli 6.89 meter/døgn (Faktor 1.4). Utregning for 260 sek på 15 cm er: 15cm / 260 sek = 0,058 cm/sek eller 3,46 cm/min. Ved å regne det om til m/døgn vil det bli 4,84 meter/døgn (Faktor 1.4). Dette gir et gjennomsnitt på 5,87 meter/døgn for de 2 målingene. Dette tilsvarer at vi kan infiltrere mer en 25 liter per m 2 per døgn, se Tabell.4 Tabell 4 Oversikt over mengde vann per arealenhet, hentet fra VA/Miljø-blad 1 Målt vannledningsevne: Infiltrasjonskapasitet: > 5 meter per døgn 25 liter per m 2 og døgn 2-5 meter per døgn 10 liter per m 2 og døgn 1-2 meter per døgn 6 liter per m 2 og døgn 0,5-1 meter per døgn Meget liten Men etter ønske av SVV om å ikke ha et infiltrasjons anlegg så langt vekk fra planlagt ny kontrollplass har vi beskrevet et kunstig oppbygget infiltrasjonanlegg. 3.3 Vurdering og beregning av infiltrasjonsanlegg ved Varpet Med tanke på at grunnen i det aktuelle området ser ut til å bestå av et tynt lag av morene over fjell (lysegrønt på kartet) er det høyst trolig at jordinfiltrasjon må utføres ved en så kalt jordhauginfiltrasjon, se innringet alternativ i figuren under (om det er slik at jordinfiltrasjon anses å være den beste løsningen). Jordhauginfiltrasjon er nødvendig for å oppnå en tilstrekkelig infiltrasjonskapasitet og skape nødvendig sikkerhetsavstand til grunnvannsspeilet. På grunn av tynne jordlag kan grunnvannsspeilet antas å være nær den eksisterende jordoverflaten. I følge Miljøblad nr 59 (norsk anbefaling), anbefales den minste avstanden fra bunnen av inflitrasjonsflaten, filterflaten, og ned til grunnvannet å være 0,5 m /12
10 Ved jordhauginfiltrasjon bygges det opp en liten forhøyning med filtersand som infiltrasjonen deretter kan bygges på. Infiltrasjonsanlegget dekkes deretter til med jordmasser (overdekking). For dimensjonering og konstruksjon av anlegget bør følgende utføres/vurderes: Filterflaten skal ikke legges dypere enn nødvendig for å oppnå en god oksygentilførsel og kontakt med den porøse delen av jorden. I henhold til Miljøblad nr 59 er praksis 0,8 til 1,2 meter dypt. I tillegg må jordsengen anlegges på et slikt dyp at den ikke risikerer å fryse under vinteren, under dybden for telen. Filterflaten skal være plan og horisontal. Filterflaten skal ligge minst 0,5 m over grunnvannspeilet. Hvis jordlagene er tynne i området og vannspeilet kan antas å være like under jordoverflaten, bør oppbygningen av filtersanden være minst 0,5 m. Størrelsen, arealet (A), på filterflaten bestemmes ut ifra hvor store mengder vann som skal renses (Q) og jordens infiltrasjonskapasitet (k) ved formelen A=Q/k. Ved et jordhaugsinfiltrasjonsanlegg er det forutsetninger for å styre dette gjennom valg av filtersand. Hvis den valgte filtersanden har en infiltrasjonskapasitet på k=40 l/m 2 per dag (klasse B i Miljøblad nr 59) gis en infiltrasjonsoverflate, filterflate, på A=20 m 2, om anlegget dimsjoneres for 5 personer a 160 l/døgn (belastning på totalt Q=800 l/døgn). Tilført avløpsvann skal fordeles jevnt over hele filterflaten. Distribusjonslaget bør derfor bestå av grovt materiale uten finsediment og ha en tykkelse på minst 0,25 m. Se mer i Miljøblad nr 59, avsnitt /12
11 Avløpsvannet fordeles med infiltrasjonsrør ut på fordelingslaget. Om mulig kan selvfall/tyngdekraften utnyttes. Mindre enn 1% helning, fortrinnsvis 0,5%, er anbefalt. Om selvfall skal utnyttes må fordelingslaget være noe mektigere/tettere i den øvre delen. I tillegg skal rørene ha en diameter på mm, når det benyttes ved selvfallfordeling (Miljøblad nr59). Om ikke selvfall benyttes er det nødvendig med pumper og manifoldrør som trykkfordeler avløpsvannet ut i infiltrasjonsrørene. Miljøblad nr 59 angir at grunnavløpsrør benyttes ved selvfallsfordeling og at rørene har lengder fra meter. Om flere enn et infiltrasjonsrør legges ut skal avstanden mellom rørene være 0,8-1,2 meter. Da nødvendig filterflate er 20 m 2 (dvs om filtersand i klasse B velges, k=40 l/m 2 og døgn, samtidig som dimensjonerende belastning Q=800 l/døgn) skulle noen av følgende alternativer benyttes som dimensjonering av filterflate og infiltrasjonsrør: Alternativ A: Om bredden på infiltrasjonsflaten er 1,2 m tilsvarer hver meter 1 m * 1,2 m =1,2 m 2. Rørlengdens lengde blir da 20/1,2 = 16,7 m. To spredningsledninger på á 8,5 m kan da velges. Alternativ B: Om bredden på infiltrasjonsflaten økes til 1,4 m tilsvarer hver meter 1 m * 1,4 m =1,4 m 2. Rørledningens lengde blir da 20/1,4 = 14,3 m og én spredningsledning kan da velges. Pass på at filterflaten ligger plant og at filtersanden, ved valg av én spredningsledning, bygges opp ca. 2 m i bunn/nedre ende. Nedenfor er en skisse av et jordhauginfiltrasjonsanlegg (med trykkfordeler), figur fra Miljøblad nr59. Figur 4 Prisnsipptegning av jordhauginfiltrasjonsfilter med detaljer vedrørende påkobling av infiltrasjonsrør til manifoldrør hentet fra Miljøblad nr /12
12 4. Oppsummering Drikkevannsbrønnens plassering inne på kontrollplassen, at den er uten tilstrekkelig sikring mot overflatenært grunnvann samt at overflaten ikke heller vekk fra brønnen, gjør at denne ikke er sikret tilfredsstillende. Dette kommer tydelig frem i analyseresultatene. Analysene viser avvik for kimtall og intestinale enterokokker, jern og THC i brønnen. Forekomsten av både tarmbakterier og bakterier som naturlig finnes i jord kan forklares av dårlig sikring av brønnen (manglende brønnlokk). Høye verdier av jern har en naturlig årsak. Forurensing av THC kan tenkes å være en direkte forurensing i brønnen. Brønnen som i dag benyttes til drikkevann, anbefales ikke til den bruken (ved dagens tilstand). Rambøll anbefaler følgene alternativer: Utbedre brønnen med sikringstiltak og ta ut to nye prøver etter 2 og 3 ukers pumping Eller sette ny brønn et annet sted på området som er lengre vekk fra veien. Infiltrasjonstesten viser at massene er egnet til infiltrasjon, men avstanden til det nye kontrollstasjonen på Varpet er noe i det lengste laget. Grunnet dette anbefaler vi at det etableres et kunstig anlegg slik at anlegget kan bygges nærmere. Anleggets avrenning bør føres vekk fra dagens brønn dersom denne skal benyttes videre, eller vekk fra ny planlagt brønn. Og avstanden bør overstige mer en 60 dagers oppholdstid mellom brønn og infiltrasjonsanlegg dersom de legges i samme nedslagsfelt. 5. Referanser 1. Helsedepartementet, S.-o., Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. 2001: p /12
Forklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerHYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365
DetaljerMarkbaserad rening - Så här gör vi i Norge
- Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerDrikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)
Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)
DetaljerFJELLOLIA SØR NORDRE LAND KOMMUNE VANN- OG AVLØPSPLAN
FJELLOLIA SØR NORDRE LAND KOMMUNE VANN- OG AVLØPSPLAN 1 Forord Denne søknaden er utarbeidet av Gullord GeoService AS. I forbindelse med utvidelse av hytteområde med flere tomter, er det krav om å utarbeide
DetaljerOle Johnny Ødegård. VA-plan Bakkestølane. Utgave: 2 Dato:
VA-plan Bakkestølane Utgave: 2 Dato: 2017-11-03 VA-plan Bakkestølane 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Bakkestølane Utgave/dato: 2 / 3. nov. 2017 Arkivreferanse: - Oppdrag: 602081
DetaljerAnalyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal
Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet
Detaljerz ^a UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD ^G.-A AVSk illerz. #e^ ^ BEGRUNNELSE FOR VALGT RENSELØSNING: o ^LI^.IO.^ V^ ^--.. yt1^ l.
UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD Søknad om utslipp - vedlegg B I forbindelse med prosjektering av avløpsanlegg på eiendom ei Gnr.... bnr Qg. festenr/seksjonsnr... i......ic>... kommune
DetaljerResultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi
Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten
DetaljerPrøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.
HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse
DetaljerDokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Vedleg Gnr. xxx, bnr. xxx i Lyngen kommune g: Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg C Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr., bnr. , i kommune for å vurdere
DetaljerDokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Vedlegg: C Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr.53, bnr. 7, i Trysil kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendommen.
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerVA-plan for Grevsjølia hyttefelt.
VA-plan for Grevsjølia hyttefelt. Denne avløpsplanen er et tillegg til reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt med bestemmelser. Avløpsvann skal håndteres ved separering der svartvann går til tette tanker
DetaljerSolør Renovasjon IKS
Grunnundersøkelser - dokumentasjon 105-6 I ÅSNES KOMMUNE Test ref.: 2012-043 Dato: 19.07.2012 Rev.: A Solør Renovasjon IKS Dokumentasjonen er utarbeidet med bakgrunn i befaring og grunnundersøkelser på
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerVi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no
Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv
DetaljerGverset Svartli - 21/1, 21/2, 22/1, 27/1, 30/2 og 30/3 i Rollag kommune. VA plan
Gverset Svartli - 21/1, 21/2, 22/1, 27/1, 30/2 og 30/3 i Rollag kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Grunneierne v/ Naturforvalter AS VA plan Veggli søndre Prosjektansvarlig hos o.giver:
DetaljerVeiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)
Veiviser for vannprøver. For små vannverk (Mindre enn 500 personer) Innledning Tilsyn gjennomført i 2007 og 2008 viste at det var behov for en enkel veileder rundt det med vannprøvetaking, prøvefrekvens,
DetaljerRisikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes
Tromsø kommune Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes 2014-12-15 Oppdragsnr.: 5142966 Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerVANN- OG AVLØPSPLAN STORE DAMTJØNN HYTTEFELT GNR. 27 BNR. 1 OG 5
VANN- OG AVLØPSPLAN STORE DAMTJØNN HYTTEFELT GNR. 27 BNR. 1 OG 5 Vann- og avløpsplan for Store Damtjønn hyttefelt. Utbygger: Benjamin Selmer. Utarbeidelse av vann- og avløpsplanen: Konsulenttjenester Halvor
DetaljerHygiene og prøvetaking av drikkevann.
Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium
DetaljerVA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland
VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht
DetaljerUtforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer
Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet
DetaljerFolkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann
Folkemøte Vannvåg Forurenset drikkevann Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Historikk 30.11.10 - Kart som viser traseene for linja til Fakken. 13.1.11 Tilbakemelding
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerBeskrivelse av infiltrasjonsanlegg
Vedlegg 4 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: 03 246/92 49 63 10 Fax: 63 00 94 10 jord@bioforsk.no Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Grunt infiltrasjonsanlegg for gråvann fra
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8. Lauvvang VAR Consult rev
REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8 Lauvvang VAR Consult 28.11.17 rev.19.02.18 1 INNHOLD: FORORD 1.0 EKSISTERENDE FORHOLD 2.0 NEDBØRFELTET
DetaljerInfiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio
Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder
DetaljerInfiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS
Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for
DetaljerInfiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)
Vol.2 Nr.25 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum for støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert
DetaljerGvonnestølen del av eiendommen 2/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Gvonnestølen del av eiendommen 2/1 i Nore og Uvdal kommune Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Lars Vidar Henriksen Prosjektansvarlig hos o.giver: Nils Friis Prosj.ansv.hos Anleggsplan AS: Odd-Eldar
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerHvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?
Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok? Av Sylvi Gaut Sylvi Gaut er forsker ved Norges geologiske undersøkelse Innlegg på fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag For å kunne
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerFjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan
Versjon 1.november 2018 Fjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Kjell Loftsgård Formell oppdragstittel: VA plan 132-2 Prosjektansvarlig hos o.giver:
DetaljerNOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda
Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Bernt Olav Hilmo Dato: 16.01.2019 Tilgjengelighet: Åpen Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR LITE HYTTEOMRÅDE PÅ HAUGASTØL. Vann- og avløpsplan. Bettumbråten. Gnr. 55 Bnr. 32. Lauvvang VAR Consult rev
REGULERINGSPLAN FOR LITE HYTTEOMRÅDE PÅ HAUGASTØL. Vann- og avløpsplan. Bettumbråten. Gnr. 55 Bnr. 32 Lauvvang VAR Consult 07.01.16 rev.10.10.17 1 INNHOLD: FORORD 1.0 EKSISTERENDE FORHOLD 2.0 NEDBØRFELTET
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann,
BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan
DetaljerDokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Vedlegg: C Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr.xxx, bnr. xxx, i xxxx kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendommen.
DetaljerFAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM
FAGDAG DIH 07.06.18 PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM PRØVETAKINGINGSPLAN Hva ønsker vi å få svar på med prøvene! Ut fra dette velger vi : Type prøvetakingsplan: Rutineprøvetakingsplan
DetaljerReferanse/prosjekt: Org.nr/fødselsnr (11 siffer): Faktura adr:
FØLGESKJEMA Vann- og avløpsprøver Prøvene leveres på laboratoriet fra mandag-torsdag, kl. 07:00-14:00 Ved analyse av kimtall/ Intestinale Enterokokker, innlevering senest onsdag, eller etter avtale. For
DetaljerØvre Kollen en del av eiendommen. i Flå kommune. VA plan
Øvre Kollen en del av eiendommen 18/19 i Flå kommune Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Knut Harald Kolsrud Øvre Kollen Prosjektansvarlig hos o.giver: Knut Harald Kolsrud Prosj.ansv.hos Anleggsplan
DetaljerDel av Seterdalen II gnr.194 bnr.2 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Del av Seterdalen II gnr.194 bnr.2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: May Britt Halland VA plan 194-2 del av Seterdalen II Prosjektansvarlig hos o.giver: May Britt Halland
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske
DetaljerInformasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde
Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
DetaljerDriftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver
Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm
DetaljerVEILEDER FOR OVERVANNS- HÅNDTERING I FÆRDER KOMMUNE
2018 FÆRDER KOMMUNE VEILEDER FOR OVERVANNS- HÅNDTERING I FÆRDER KOMMUNE DEL 4: PRØVETAKING OG DOKUMENTASJON FOR INFILTRASJONSLØSNINGER Del 1 - strategi og regelverk Del 2 - Små utbygginger Del 3 - Store
DetaljerOVERVÅKNING AV DRIKKEVANN
NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter
DetaljerAVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE
AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 18.08.2015 AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 18.08.2015 Kunde: Stutarhaugen Vel og Tor Arne
DetaljerJordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk
Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg Jens Chr. Køhler, Jordforsk Hyttefelt med separate infiltrasjonsanlegg Et det slik vi vil ha det? Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige
DetaljerFELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD
Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...
DetaljerRaske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling
Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling
DetaljerDel av eiendommen 56/23 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Del av eiendommen 56/23 i Nore og Uvdal kommune Oppdragsgiver: Roar Gravermoen Formell oppdragstittel: 56/23 Prosjektansvarlig hos o.giver: Joar-André Halling Prosj.ansv.hos Anleggsplan AS: Odd-Eldar Tveiten
DetaljerVannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen
Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerDefinisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?
Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften
DetaljerTrolltjernstulen gnr.20/1, 21/1 og 22/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Trolltjernstulen gnr.20/1, 21/1 og 22/1 i Nore og Uvdal VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Trolltjernstulen AS VA plan Trolltjernstulen Prosjektansvarlig hos o.giver: Urda Ljøterud Høglund
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerINNHOLD 1 Bakgrunn Brønnboring Testpumping Prøvepumping Prøvepumpingsplan for fjellbrønner Gjennomføring...
NOTAT Oppdragsgiver: Skrevet av: Side: 1 av 5 Lierne Kommune Fernando J. Perez-Fernandez Dato: 27.06.2013 Prosjekt nr. / Prosjekt: 2230080/Jule Vannverk Tittel: Kvalitetskontroll: Avklaringer ang brønnanlegg
DetaljerHøghaug Myrefjell Hytteområde en del av eiendommene 10/1 og 85/2 i Rollag kommune. VA plan
Versjon 19.januar 2018 Høghaug Myrefjell Hytteområde en del av eiendommene 10/1 og 85/2 i Rollag kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Grunneierne VA plan Høghaug - Myrefjell Prosjektansvarlig
DetaljerRammeplan for avløp. VA- løsninger i Fuglesangveien. Bjørn Rosseland og Jens Chr. Køhler. Jordforsk rapport nr. 109/04
Rammeplan for avløp VA- løsninger i Fuglesangveien Bjørn Rosseland og Jens Chr. Køhler Jordforsk rapport nr. 109/04 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerVA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND TISLEIDALEN
VA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND TISLEIDALEN Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå VA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 Kunde: Henrik Hyseth VA - plan Brattstølen
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV
OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark
Detaljer1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017
ID: 65129 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 Tabell 1.1 Sensoriske parametere, grenseverdier 1 Farge Pt Mattilsynet er 20 2 Lukt 3 Smak 4 Turbiditet NTU Mattilsynet er 1 8 1 0,06 Tabell 1.2
Detaljer1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015
Produktdatablad IVAR sanlegg 2015 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Tabell 1.1 Sensoriske parametere 1 Farge mg/l Pt 20
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerPRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT
PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg November 2012 E.Coli A 0 8 8 Intestinale enterokokker A 0 8 8 Koliforme bakterier B 0 8 8 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 16,3 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,14
DetaljerAvløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt
Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41
DetaljerDokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Gnr. xxx, bnr. xxx i xxxx koune Dokuentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Vedlegg: C Det er gjennoført befaring og grunnundersøkelse på gnr. xxx, bnr. xxx, i xxxx koune for å vurdere best egnet
DetaljerGrunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann
Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Fagtreff om infiltrasjon av avløpsvann, Ås-UMB, 9.5.2011 Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Jord kan være et fantastisk
DetaljerVA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE
VA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 14.03.2018 VA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 14.03.2018 Kunde: Grunneiere Inger Torunn Klosbøle
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerHarstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord
Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann
DetaljerDrikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016
2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl
DetaljerSlåtteli seter gnr.34/2 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Slåtteli seter gnr.34/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Tor Olav Røysgård VA plan Slåtteli seter Prosjektansvarlig hos o.giver: Tor Olav Røysgård Prosj.ansv.hos Anleggsplan
DetaljerEnhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune
Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets
DetaljerNGU Rapport Hydrogeologiske undersøkelser ved Mevik vannverk, Gildeskål kommune
NGU Rapport 2007.036 Hydrogeologiske undersøkelser ved Mevik vannverk, Gildeskål kommune INNHOLD 1. Innledning... 4 2. Feltbefaring og hydrogeologiske observasjoner... 4 3. Områdehygieniske vurderinger...
DetaljerEtablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?
Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av
DetaljerFilterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO
Filterbedanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg konstruert våtmark Filterbedanlegg består av følgende anleggskomponenter: Slamavskiller Pumpekum, eventuelt
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Svartediket vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 49 49 Intestinale enterokokker A 0 49 49 Koliforme bakterier B 0 49 49 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,3 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,19 Surhetsgrad
DetaljerGML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS
VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad
DetaljerKritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr
Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes
DetaljerEtterpolering ved infiltrasjon i jord
Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25
DetaljerVA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune
1 VA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune Lauvvang VAR Consult 26.02.2018 rev.16.05.18 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering...3 2 Eksisterende VA-forhold...3 3 Dimensjoneringsgrunnlag...3
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
Detaljer