MØTEINNKALLING. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 1/11 10/876 KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGENE I RANDABERG PS 2/11 10/579 HØRING - KULTURSKOLELØFTET - KULTURSKOLE FOR ALLE PS 3/11 10/1900 BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2010 PS 4/11 11/144 ORIENTERINGSSAK - EVALUERING AV PLAN FOR PSYKISK HELSE PS 5/11 11/145 ORIENTERINGSSAK - HANDLINGSPLAN FOR LUKKING AV AVVIK ETTER TILSYN FRA FYLKESMANNENPÅ HELSE OG SOSIALTJENESTER I RANDABERG KOMMUNE PS 6/11 11/146 SKOLERUTE MED PLANLEGGINGSDAGER FOR SKOLE OG SFO PS 7/11 11/184 HØRINGSUTTALELSE - LOV OM KOMMUNALE HELSE - OG OMSORGSTJENESTER Sidenr

2 PS 8/11 11/168 EVENTUELT 28 PS 9/11 11/169 GODKJENNING AV PROTOKOLL Forfall meldes snarest til utvalgssekretær. Varamedlemmer mø ter kun etter nærmere innkalling.

3 Sak 1/11 1 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 1/ KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGENE I RANDABERG Arkivsaknummer: 10/876 Arkivkode : A10 &30. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 1/ 11 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Rådmannen ber Hovedutvalg for oppvekst og levekår om å vedta kvalitetsplan for barnehagene i Randaberg kommune. Følgende fokusområder foreslås : Barnehagens pråkmiljø Pedagogisk dokumentasjon og vurdering Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Sosial kompetanse Kvalitetsplanen oversendes de private barnehagene med anmodning om tilslutning.

4 Sak 1/11 2 Grunnlagsdokumenter: Saksfremstilling Kvalitetsplan for barne hagene , vedtatt i HOL i sak 46/06 i møte St.meld 41 ( ) Kvalitet i barnehagen NOU 2009:18 Rett til læring NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst Kvalitetsplan for barnehagene (vedlagt) Bakgrunnen for saken: Kvalitet splan for barnehagene er nå evaluert og ny plan legges frem gjeldende for barnehagene Etter at politikerne har vedtatt fokusområder, vil administrasjonen utarbeid plandokumentene. Kvalitetsplanen innarbeides i barnehagens planer fra nes te barnehageår 2011/2012 Saksopplysninger: Evaluering av forrige plan Administrasjonen har gjennomført en bred evalueringsprosess på kvalitetsplanen Barnehagene har evaluert i personalgruppen og i samarbeidsutvalgene. Fagforeningene har også få tt mulighet til innspill på gjeldende plan. Innspillene kan kort oppsummeres i følgende punkt: Alle barnehager i Randaberg ønsker å fortsette med kvalitetsplan med fokusområder. Det gjelder både kommunale og private barnehager Alle mener planen er et godt redskap i arbeidet med å videreutvikle barnehagens faglige innhold. Egenvurderingsskjema, som var del av forrige plan, har blitt benyttet og har vært nyttig arbeidsredskap. Barnehagene har med utgangspunkt i kvalitetsplanen laget egne planer i barnehagen. Som del av evalueringen, har det vært et ønske fra administrasjonen at alle berørte parter også skulle gi innspill på nye fokusområder. Innspill på nye fokusområder fra barnehagener: pedagogisk dokumentasjon, språk, matematikk, utforskning. De fleste øn sket også å videreføre de fokusområdene fra gjeldene plan. NY KVALITETSPLAN Fokusområdene må forstås som Randaberg kommunes satsingsområder for Randabergbarnehagene. Rådmannen har et sterkt ønske om at de private barnehagene skal tilslutte seg p lanen, som de gjorde med forrige plan. Det har derfor vært en bred prosess der alle har hatt lik mulighet til innspill. Oppbygning av ny plan vil skje etter lignende mal som tidligere. Innledningsvis vil det bli beskrevet intensjon og målsetting. For hver t fokusområde vil det bli gitt en faglig beskrivelse og målsetting. Det er et ønske fra barnehagene at vi opprettholder egenvurderingsskjema som i tidligere plan (vedlagt). Egenrapporten skal benyttes internt i barnehagen for videre prioriteringer i egen b arnehage. Barnehagene sender en årlig rapport til administrasjonen

5 Sak 1/11 3 Barn og familie vil tilby kurs og/eller koordinere kurs, seminar, lederopplæring, veiledning mm relatert til fokusområdene. VALG AV FOKUSOMRÅDER I BARNEHAGENE Rådmannen ved Barn og famili e startet arbeidet med revidering av planen i august Barnehagestyrerne ble presentert for utvalgte fokusområder i møte 16.november 2010 og fikk tilsendt plan med begrunnelser i desember. Det ble gitt mulighet til merknader innen 12.januar. I tillegg til dette har plan blitt sendt til PPT, Helsestasjonen, skolesjefen og fagforeningene. Skolesjefens innspill om sosial kompetanse som et aktuelt fokusområde er tatt inn i planen. Ved utarbeidelse av nye fokusområder, har rådmannen tatt utgangspunkt i sent rale føringer samt de lokale forhold som er beskrevet. Med bakgrunn i sentrale føringer i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og St.meld 41 ( )Kvalitet i barnehagen, vil rådmannen foreslå fem fokusområder i den nye kvalitetsplanen. Barne hagens språkmiljø Pedagogisk dokumentasjon og vurdering Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Sosial kompetanse Språk er fremdeles et sentralt satsingsområde for barnehagen, noe som også er presisert i St.meld 41 ( ). Selv om det var et av satsingsområdene i forrige plan, er det fortsatt viktig å sette fokus på området. De fleste barn går nå i barnehage i Randaberg. For barn i alderen 3-5 år er dekningen 97% og barn i alderen 1-2 år er 85%, noe som er høyere enn gjennomsnittet i fylket og p å landsbasis. Evaluering viser at det gjøres mye godt arbeid i barnehagene på fagområdet og rådmannen ønsker å fortsette å videreutvikle dette arbeidet. Barnehagen har nå innarbeidet systematisk bruk av kartleggingsmateriell og har fått økt kompetanse i p lanperioden. Godt språk og sosial kompetans er grunnleggende for å kunne ta aktivt del i et kunnskapssamfunn. Språkstimmulering og et godt språkmiljø i barnehagen er derfor en av barnehagens viktigste oppgaver. Forskning viser at barn som kommer fra barne hager med godt språkmiljø, klarer seg bedre ved skolestart. Det er et stadig økende mangfold av barn med minoritetsbakgrunn i Randabergbarnehagene. Språksatsingen for minoritetsspråklig er det et behov for å styrke, noe som også bekreftes i nasjonale før inger. Pedagogisk dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon og vurdering skal være prioriterte områder i en lærende organisasjon. Området har en viktig plass i barnehagens arbeid og barnehagene har selv gitt utrykk for et behov for mer satsing på dette om rådet. Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre praksis. Hensikten er dels å synliggjøre læringens vilkår og prosess for de som jobber i barnehagen. Pedagogisk dokumentasjon gir oss økt innsikt i hva som foregår i det pedagogiske arbeidet i barneh agen. Ved å trekke brukerne med i vurderingene og gjøre disse tilgjengelige for andre, kan det bidra til en åpen og bred debatt om barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet.

6 Sak 1/11 4 Dokumentasjon krever kunnskap og etisk bevissthet. St.meld 41 peker ut dokume ntasjon og vurdering som område der det er et behov for både metodeutvikling og klargjøring av regelverk. En ny veileder om kartlegging, dokumentasjon og vurdering skal utarbeides fra departementet. I Randabergbarnehagene skal alle dokumentere og vurdere egen praksis. Alle barnehagene skal synliggjøre redskap for dokumentasjon og vurdering i barnehagens årsplan. Antall, rom og form Antall, rom og form er et av fagområdene i Rammeplan for barnehager. En av oppgavene for barnehagen er å være med å videreut vikle god, grunnleggende kompetanse på fagområdet. Barna skal blant annet få kjennskap til matematiske begreper som størrelse, antall og form. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har an svar for å oppmuntre barns egen utforskning. Arbeidet i barnehagen skal danne grunnlaget for livslang læring innenfor området antall, rom og form. Satsingen på IKT vil fortsatt være et prioritert verktøy i både utforskning, språk og dokumentasjon. Kropp, bevegelse og helse Barnehagen er en arena som kan bidra til sunn helseadferd og redusere sosiale helseforskjeller gjennom å legge til rette for fysisk aktivitet og gode kostvaner. Sunne måltider i barnehage og skole er ett av innsatsområdene i Handlingspl an for bedre kosthold i befolkningen ( ). Her har barnehagene i Randaberg vært aktive og sunne måltider med fokus på godt kosthold er innarbeidet. Barns psykiske helse og sosiale relasjoner er også en viktig del av barns helse. Mobbeplan for barneh agene ble utarbeidet i Det er i dag en allmenn oppfatning at mange intensiverte lærings - og utviklingsstøttende tiltak settes inn for sent. Tidlig innsats og vektlegging på barns psykiske helse er prioriterte områder i Randaberg. Folkehelseinstitutte fylker. Resultatet fra 2008 var 17 % av jentene og 14 % av guttene var i kategorien over vektige/fedme. Det er 3 kg mer enn for 30 år siden. Rådmannen mener det er viktig å også ha fokus på problematikken rundt overvektige.. Sosial kompetanse En vet i dag at deltakelse i barnehage har betydning for utjevning av sosiale forskjeller dersom bar nehagen er av god kvalitet. Barnehagen er en arena hvor det er mulighet for å arbeide med kvalitet i relasjoner mellom ansatte og barn, og barn - barn. Vennskap i barndommen er viktig for å kunne opparbeide et godt selvbilde. Gode relasjoner vil få betydning for trivsel, utvikling og læring

7 Sak 1/11 5 Barnehagene har allerede startet et viktig arbeid med plan for mobbing og det er blitt Rådmannen ser det derfor som viktig at vi vektlegger dette område noe mer i den nærmeste perioden, noe som barnehagene støtter. Økonomisk vurdering Noen kostnader må påberegnes i forhold til trykking av kompetanseplan og kompetanseutvikling knyttet til fokusområdene. Rådmannen vil benytte statlige øremerka midler til kompetans eheving på barnehagefeltet og knytte disse opp mot fokusområdene. Rådmannens vurdering: Det er viktig at det er en helhet i planer, både til sentrale og lokale føringer. Barnehagen som læringsarena er tydeligere fokusert i Rammeplan for barnehager og blit t forsterket i senere sentrale føringer (St.meld 41 om kvalitet i barnehagen) Rådmannen er også opptatt av at kompetanseutvikling skal følge kvalitetsplanen. Kvalitetsplanen skal være ett av flere virkemidler for utvikling og læring for barn i barnehagen. Rådmannen vil presisere at det er mange områder som ikke står i planen som barnehagene skal jobbe med. Det kan gjelde grønn barnehage, miljø, trafikksikkerhet m.fl. Det betyr ikke at disse ikke er viktig, men alt kan ikke få plass i en plan. Rådmannen h ar med dette foreslått satsingsområder for de neste årene. Rådmannen er særs glad for at de private barnehagene både er delaktig i hele prosessen og ønsker å tilslutte seg planen. Rådmannen oversender planen til de private barnehagenetter politisk behan dling, med anmodning om at de slutter seg til den. Saksbehandler: Anne Jorunn Bjørkum Leigvold Særutskrift: Alle barnehager i Randaberg kommune

8

9 Sak 2/11 6 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 2/ HØRING - KULTURSKOLELØFTET - KULTURSKOLE FOR ALLE Arkivsaknummer: 10/579 Arkivkode : A30 &13. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS / Kommunestyret PS / Hovedutvalg for nærmiljø og kultur PS 2/11 Hovedutvalg for oppveks t og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Randaberg kommune slutter seg i hovedsak til kulturskoleutvalgets anbefalinger, men ønsker å presisere følgende punkter: - De statlige overføringene bør bli forutsigbare og tildeles etter en forde lingsnøkkel som baserer seg på venteliste - og elevpotensial i den enkelte kommune. - Innføres maksimumspris angåendelevkontingent, forutsettes det at inntektstapet kompenseres fra staten. - Regjeringens ambisjon om videre å utvikle kulturskolen til et kompet ansesenter for hele kommunen bør i hovedsak finansieres gjennom øremerkede midler.

10 Sak 2/11 7 Grunnlagsdokumenter: Saksfremstilling Vedlegg 1: Brev fra Kunnskapsdepartementet Vedlegg 2: Rapporten: Kulturskoleløftet - kulturskole for alle : rskole_for_alle.pdf Vedlegg 3: Resolusjon fra årsmøt et i Norsk kulturskoleråd Bakgrunn for saken: Den 22. desember 2009 oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg som blant annet skulle se på de utfordringene og mulighetene som ligger i et styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO, og gi fo rslag til hvordan ulike kulturskoleaktiviteter og andre kulturaktiviteter bedre kan legges inn i tilknytning til skoledagen. Utvalget ble bedt om å synliggjøre ulike alternativer som bidrar til å sikre et forsterket og likeverdig kulturskoletilbud for fler e barn til en rimelig pris, med god kvalitet og en effektiv utnyttelse av ressursene. Utvalget avla 7. september 2010 sin rapport: Kulturskoleløftet - k ulturskole for alle for statsråd Kristin Halvorsen. Den er sendt ut på høring fra Kunnskapsdepartemen tet med frist for å komme med innspill 14. februar Rådmannen vil i denne saken gjøre rede for rapportens hovedbudskap og anbefalinger og invitere til at Randaberg kommune gir en uttalelse. Utvalgets arbeid ble initiert på bakgrunn av punkt 4 i Kultu rløftet II: Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskole tilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattend e kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling. Vedlegg 1 Kulturskoleutvalgets anbefalinge r i sammendrag : 1. Kunstfagenes relative tilbakegang i grunnopplæringen og i lærerutdanningen for grunnskolen er svært uheldig. U t valget anbefaler at elever i ungdomstrinnet kan velge fra kunstfagene i videregående opplæring innenfor faget Utdanningsvalg. 2. K u lturskoleutviklingen må ses på i et lenger tidsperspektiv enn bare konsentrertil elever i småskolen. Det er mange grunner til dette: opplæring i kulturskole krever langsiktighet. Vekten på talentutvikling i ett av mandatpunktene krever noe langt mer enn et SFO - perspektiv. Samspillet mellom bredde - og talentutvikling krever mange år for å bli fruktbart. 3. Det er mange og varierte muligheter for samarbeidstiltak mellom grunnopplæring, SFO, kulturskole og frivillige kulturtiltak for og blant barn og unge, som kan styrke både skolens kunstfag og estetiske arbeidsmåter i flere fag. Eksempler på bærekraftige modeller listes:

11 Sak 2/11 8 Forskjellige organisatoriske og administrative løsninger skal tilpasses lokale forhold, skal tjene kulturskolens verdier, interesser og kval iteter og oppleves hensiktsmessig for dem som arbeider i kulturskolen. Utvalget ser det som framtidsrettet og nødvendig at modellene, der kulturskoleelever, enkeltvis eller i smågrupper, tas ut fra ordinær grunnskoleundervisning, utvikles videre. Det k largjøres fra sentralt hold hvordan dette kan løses enda smidigere i forhold til lover og forskrifter. Det må derfor gjøres endringer i Opplæringsloven. 4. Samarbeidet Kulturskole - SFO skal være et opplæringstibud. 5. Kulturskoleutvalget anbefaler at det legges bedre til rette for kombinerte stillinger i kulturskolen i samarbeid med grunnskolen. 6. Kulturløftet II har ambisiøse målsettinger for kulturskolen. Utvalget konkluderer med at for å nå disse målsettinger medfører dette betydelig økning i den statlige ressu rsbruken til kulturskolesektoren. 7. Utvalget anbefaler at det etableres en todelt tilskuddsordning, i tråd med mandatets ordlyd og regjeringens intensjoner: Tilskuddsordning nr. 1: Utviklingsmidler til kulturskolen. Tildeles etter søknad. Tilskuddsordning nr. 2: Stimuleringsmidler til kulturskolen. En ordning der den enkelte kommune mottar en viss andel av de statlige stimuleringsmidlene, forutsatt at visse kriterier er innfridd. De statlige stimuleringsmidlene vil, gjennom denne ordningen, kompensere for kom munens merutgifter knyttet til innføringen av maksimumspris og til drift av nye elevplasser. 8. Kulturskoleutvalget ser det som helt nødvendig med forskrift og sterkere statlig gjeninnføres, og at denne ikke skal overstige kr 2000, - pr. år. En foreslår videre forskrift for kulturskolen, knyttet il 13-6 i Opplæringsloven. Som en konsekve ns av forslaget ber utvalget om at det tas inn en forskriftshjemmel i samme lovparagraf som en oppdatering av allerede eksisterende: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilk nytning til skoleverket og kulturlivet elles. Videre foreslår utvalget en videreføring av stimuleringsmidlene som i prinsippet gis til alle kommuner pr. i dag. 9. Realisering av Kulturskoleløftet har både faglige, organisatoriske og økonomiske konsekvenser av omfattende karakter. Dette innebærer at behovet for dokumentasjon og forskning er stort. Det må i denne sammenhengen legges vekt på det kulturfaglige perspektivet. Vedlegg 2 Kort sitat fra resolusjon etter landsmøtet : Etter at utvalget l a fr am sin rapport er den blant annet behandlet av årsmøtet for Norsk kulturskoleråd i Fredrikstad 22. oktober I sin resolusjon bestemt av landsmøtet heter det blant annet: stimuleringsmidlene skal gå til alle kommuner, basert på en rettferdig fordelingsnøkkel og forutsatt at visse kriterier innfris. Et krav må være at kommunen minst opprettholder sin ressursbruk. Stimuleringsordningen bør gi optimal kommunal selvrådere tt, samtidig som staten gjennom målrettede stimuleringstiltak bidrar til en utvikling av et kvalitativt godt og sosialt inkluderende kulturskoletilbud i alle kommuner.

12 Sak 2/11 9 Landsmøtet slutter seg også til forslaget om gjeninnføring av en makspris, som sammen m ed søskenmoderasjon og friplassordning forutsettes innført i alle kommuner innen Fra Vedlegg 3 Utvikling av Randaberg kulturskole sett i lys av de statlige i ntensjoner: Et kulturskoletilbud til alle som ønsker det: For å oppfylle Regjeringens målsetting med kulturskolen må kulturskolen tilføres økte rammer for drift. Stabile ventelister gjennom flere år viser til et udekket behov. Realiteten er at elevantallet har vært ganske stabilt gjennom de siste 20 år og ikke økt i betraktelig grad. Lar en søkere stå for lenge på venteliste risikerer en at interesse og motivasjon bortfaller. Fjerning av ventelistene er første prioritet. Kulturskolelærerne som en ressurs: De fleste kulturskolelærerne i Randaberg kulturskole har mellom 4 og 7 års høyere fagutdanning. Det bør legges til rette for kombinerte stillinger med grunnskolen der den ansatte ikke kan ha full stilling i kulturskolen, - dette som en følge enten av ress ursmangel eller av elevgrunnlaget. Det er også Kulturskoleutvalgets anbefaling til skoleverket at en ser på denne muligheten. Utvikling av nye tilbud: Statlige utviklingsmidler, der midler tildeles etter søknad, kan legge til rette for nye tilbud. En ut fordring er langsiktighet når det gjelder slike kortvarig tildelte midler. Det er derfor nødvendig at utviklingsmidlene blir mer forutsigbare. Samarbeid kulturskole, grunnskole, SFO, videregående skole, fritid og annet: Regjeringens intensjon gjennom Ku lturløftet II er at det enkelte barn i løpet av sin skolegang skal få tilbud om best mulig tilrettelagt undervisning i de estetiske fag og av høyest mulig kvalitet. Det er å håpe at det samlede opplæringstilbudet i Randaberg kommune kan videreutvikles ogs å med kulturskolen som en naturlig bidragsyter. Utviklingsmidler vil være avgjørende for om kulturskolen skal kunne tilby et kulturskoletilbud av lenger varighet enn kun korte prosjekt, dersom kommuneøkonomien ikke tillater faste lønnsmidler. Det presisere s at kulturskolen ser på et mulig fortsatt SFO - samarbeid som et tilbud om kulturskoleopplæring til barn som ønsker dette. Sett i lys av heldagsskole og økt timetall i grunnskolen er det svært viktig at kulturskolens tilbud integreres i de videre planene for det samlede opplæringstilbudet som gis i kommunen. Kulturskoleutvalgets rapport, punkt 5, viser til flere vellykkede eksempler i så måte. Kunstfagenes betydning: Rapporten viser til flere eksempler som underbygger at kunstfagenes andel av det totale timetallet i grunnskolen stadig reduseres. Beviselig kan høy kvalitet innen undervisning i kunstfag stimulere til og øke elevens prestasjon også i andre fag. (Bamford 2004, The Wow Factor). Bekymring angående den videregående skolen der kunstfaglig opplæri ng ikke har en selvfølgelig plass i grunnopplæringen er reell. har overføringsverdi til andre fag og til andre felt i samfunnet, som for eksempel til arbeidsli vet. Det gjelder blant annet kreativitet og refleksjonsevne som er en del av en universell kompetanse. Denne kompetansen utgjør eksistensielle innsikter og oppøving av

13 Sak 2/11 10 uttrykksevner som i bokstavelig forstand er basalkompetanse, og som sådan grunnleggende Som kjent er kulturskolene i Norge forankret i Opplæringsloven. Randaberg kulturskole ønsker å være en bidragsyter til en styrking av utdanningsløpet til det enkelte barn innen de estetiske fagene. Kulturskolen og forankring i kommuneplan en: Flere kommuner er kommet langt når det gjelder å tenke langsiktighet for skoleslaget og framtiden for kulturskolen i sin kommune. I disse kommunene er kulturskolen et naturlig ressurssenter som følge av politisk vilje og organisering. Som eksempel kan nevnes: i Trondheim skal uavhengig av sosial, økonomisk og kulturell tilhørighet ha lik rett til 2012 i Time kommu ne kan I gjeldende kommuneplan for Randaberg kommune står det at kommunen skal satse på og utvikle ku lturskolen. En utdypning kunne være at en spesifiserer som foreslått: Randaberg kommune skal satse på og utvikle kulturskolen etter nasjonale målsettinger for skoleslaget. Innføring av maks imums pris: Det skal gjennomføres et k ulturskoleløft slik at alle barn som ønsker Etter at den statlige øremerkingen falt bort når det gjelder kulturskolene i Norge har en sett en markant økning i kontingent i flere kommuner. Maksimumspris, da skoleslaget mottok øremerkede midler (før 2004) var kr 1600, - per skoleår. Kommunestyret i Randaberg bestemte at for skoleåret 2011/2012 skulle ordinær pris for en elevplass økes til kr 2500, -. Det er ikke friplassordninger eller søsken moderasjon pr. i dag. Som kulturskoleutvalget peker på er innføring av maksimumspris avhengig av at statlige stimuleringsmidler overføres som en kompensering for kommunens merutgifter knyttet til innføring av tiltaket. Foreldrenes økonomi bør ikke bremse d et enkelte barns mulighet til deltakelse i et utdanningstilbud som kulturskolen representerer. Forskrift for kulturskolevirksomheten: Kulturskoleutvalget har utarbeidet en forskrift som skal gjelde for kulturskolens vi rksomhet i den enkelte kommune. Vedl agt rapporten. Vedlegg 3 Rådmannens vurdering: Kulturskoleutvalgets mandat var å tenke høyt om framtiden med det enkelte barns beste i fokus. Kulturskolens egenart skal bevares og utvikles, og det vil være av største viktighet for skoleslagets framtid at kommunens politikere integrerer og anerkjenner skolen ytterligere med tanke på det samlede opplæringstilbudet barn og unge i Randaberg kommune. Estetisk kompetanse bør løftes fram på lik linje med andre fagkretser og ses på i en større sammenheng i gru nnopplæringen. Rådmannen går med dette inn for at følgende uttalelse gis til Kunnskapsdepartementet angående rapporten: Kulturskoleløftet - kulturskole for alle:

14 Sak 2/11 11 Randaberg kommune slutter seg i hovedsak til kulturskoleutvalgets anbefalinger, men ønsker å presisere følgende punkter: - De statlige overføringene bør bli forutsigbare og tildeles etter en fordelingsnøkkel som baserer seg på venteliste - og elevpotensial i den enkelte kommune. - Innføres maksimumspris angåendelevkontingent, forutsettes det at innt ektstapet kompenseres fra staten. - Regjeringens ambisjon om videre å utvikle kulturskolen til et kompetansesenter for hele kommunen bør i hovedsak finansieres gjennom øremerkede midler. Saksbehandler: Sigrid Olsson

15 Sak 3/11 12 Randaberg kommune MØTEBOK Utval g Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 3/ BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2010 Arkivsaknummer: 10/1900 Arkivkode : F47. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 3/11 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Saken tas til orientering.

16 Sak 3/11 13 Grunnlagsdokumenter: Rapport til Fylkesmannen 2. halvår Bakgrunnen for saken: Saksfremstilling Fra 2009 ble det innført som fast rutine at barneverntjenesten legg er frem halvårsrapportene som orienteringssak til HOL. Saksopplysninger: I denne fremstillingen trekkes ut den informasjon i rapporten som vurderes mest sentral og det knyttes kommentarer til dette. Tallene settes i tabeller for å kunne letterse sammenli gne aktivitet over tid. I fremstillingen nummereres oversktiftene med samme nummer som i Fylkesmann rapporten slik at det blir lettere å finne frem. 1. Stillinger: Alle stillingene i avdelingen er besatt og utgjør 8 stillingshjemler fordelt på 10 personer. Dette inkluderer leder, saksbehandlere, tiltaksarbeidere og merkantil. Vi søker via Fylkesmannen om flere stillingsressurser. Vi søker på de statlig øremerkede midlene som er bevilget til det kommunale barnevernet. Denne søknaden vil bli lagt frem som orienteringssak i HOL. Kommentarer: Det er kontinuerlig fokus på å få mest mulig ut av de stillingsressursene vi har og det må sies at den økende mengden meldinger og undersøkelsessaker utfordrer oss.

17 Sak 3/ Meldinger: K ommentarer: I 2010 mottok en totalt 99 meldinger. Økningen som beynte i 2008 har fortsatt i 2009 og Det positive i et økende antall meldinger er at det oftere enn før meldes ifra om bekymring for barn, noe som igjen kan medføre at flere barn kan få hjelp. Utfordringen ligger i å håndtere det merarbeidet og presset dette medfører på de ansatte innenfor de lovpålagte tidsfristene. Vi klarer fortsatt å gjennomgå og konkludere alle meldinger innen lovpålagt frist på 1 uke. Som en saksopplysning kan d et nevnes at det reelle antall meldinger til barneverntjenesten er høyere enn de 99 som rapporteres til Fylkesmannen. Dette fordi Fylkesmannen kun vil ha tilbakemelding på de meldingene som gjelder nye saker. Det betyr at bl.a. at meldinger i pågående sak er og meldinger om gravide ikke telles med i rapporten til Fylkesmannen. Barneverntjenesten har laget et manuelt system slik at vi også kan telle med denne typen meldinger. Legger en til også disse meldingene er det totale antall for 2010 på 119 melding er. 3. Undersøkelser Det er et lovkrav at alle undersøkelser skal avsluttes innen 3 måneder og i særlige tilfeller innen 6 måneder. Alle undersøkelser i 2010, med unntak av 1 sak, er avsluttet innenfor de fristene loven setter. Ca halvparten av undersøk elsene resulterer i videre hjelpetiltak fra barneverntjenesten.

18 Sak 3/11 15 Kommentarer: Vi er tilfredse med å ha klart å holde tidsfristene til tross for økt saksmengde. Vi er opptatt av å se bak tallene og vil det kommende halvåret fordype oss mer i tallmaterial et. Vi vil se nærmere på hvem som melder?, hvilken type meldinger får vi?, hvilke terskler har vi for å sette inn tiltak? m.m. Vi vil også sammenligne oss med andre kommuner av sammenlignbar størrelse. Dette gjør vi for å kvalitetssikre arbeidet vårt. 4. Antall barn totalt på registreringstidspunktet Det er viktig å merke seg at rapporten og tabellen gir antall saker pr og Imellom disse periodene kan antallet barn i kontakt med barneverntjenesten være både lavere og høyere halvår halvår Kommentarer: Antallet barn i tiltak er veldig stabilt. Det er noe overraskende at antallet ikke har økt mer. Dette er noe vi vil se nærmere på når vi jobber oss mer in n i tallene og sakene. At 10 barn pr stod uten aktiv tiltaksplan er vi ikke fornøyde med. Det kan være uttrykk for et kapasitetsproblem og at dette arbeidet er blitt skdelidende fordi en må prioritere undersøkelser. Dette må vi også se nærmere p å.

19 Sak 3/ halvår halvår Av de 19 som nå er plassert utenfor hjemmet er 13 under omsorg av barnevernet, en av disse bor i institusjon og de øvrige i fosterhjem. 3 er midlertidi g plassert etter samtykke fra foresatt og 3 ungdommer bor i behandlingsinstitusjon på tvang for å få hjelp til adferd, kriminalitet og rusproblemer.

20 Sak 3/ halvår halvår Kommentare r: En markant økning i antallet ungdommer som er i ettervern og mottar oppfølgning fra barneverntjenesten. At økningen kommer nå er tilfeldig og skyldes at flere av de som har vært under omsorg har blitt 18 år og godt over i ettervern. 5. Fosterhjem Det er lovpålagt at alle fosterbarn skal ha egen tilsynsfører og bostedskommunen, dvs. den kommunen hvor fosterhjemmet ligger, er ansvarlige for å finne, ansette og følge opp tilsynsførerne. Det er kravet at tilsynsfører skal gjennomføre inntil 4 besøk til fo sterbarnet i løpet av en tidsperiode på 1 år. Kommentarer: Vi klarer å skaffe tilsynsførere og de gjør i hovedsak den jobben de skal gjøre. Vi kan likevel bli bedre og har gjort noen interne grep som vi håper skal medføre at resultatene blir enda bedre. Rådmannens vurdering: Saken tas til orientering. Saksbehandler: Jone Skjelbred

21 Sak 4/11 18 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 4/ ORIENTERINGSSAK - EVALUERING AV PLAN FOR PSYKISK HELSE Arkivsaknummer: 11/144 Arkivkode : G70 &30. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 4/11 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Saken tas til orientering

22 Sak 4/11 19 Grunnlagsdokumenter: Saksfremstilling Vedle gg: Plan for Psykisk helse Vedlegg: Evaluering av tiltak Vedlegg: Ti ltak for psykisk helse som ikke står i planen, men som under gjennomføring : Bakgrunnen for saken: ( ). Planen bestod både av tiltak, mål og strategier,samt en økonomisk handlingsplan. Saksopplysninger: Staten gir ikke øremerkede midler til psykisk helsearbeid lengre.intensjonen er at økonomiske konsekvenser av nye tiltak innen psykisk helsearbeid skal bakes inn i det ordinære kommunale budsjettet. Administrasjonen anbefaler at det ikke blir laget en ny egen plan for psykisk helse. Det strategiske planarbeidet for psykisk helsearbeid vil bli ivaretatt i avdelingenes egne planer. Evalueringen viser at tiltakene i stor grad er gjennomført. Det er også satt igang andre tiltak, noen på tvers av flere tjenensteområder. - Arbeidsgruppen har bestått av represe ntanter fra: Helse og omsorg v \ rådgiver Barn og familie og Oppvekst v \ SLT Koordinator Kultur v \ Folkehelsekoordinator Avd.psykisk helse v \ psykiatrisk sykepleier Kommuneoverlege Tillitsvalgt Brukerrepresentant Representantene har evaluert sine egne om råder. Rådmannens vurdering: Saken tas til orientering Saksbehandler: Lene Møller Fosen

23 Sak 5/11 20 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 5/ ORIENTERINGSSAK - HANDLINGSPLAN FOR LUKKING AV AVV IK ETTER TILSYN FRA FYLKESMANNENPÅ HELSE OG SOSIALTJENESTER I RANDABERG KOMMUNE Arkivsaknummer: 11/145 Arkivkode : G00 &58. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 1/11 Råd for men nesker med nedsatt funks PS 2/11 Eldrerådet PS 5 /11 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Saken tas til orientering

24 Sak 5/11 21 Grunnlagsdokumenter: Vedlegg - Oppfølging av tilsyn Saksfremstilling sosiale tjenester i Randaberg kommune Vedlegg - Fortsatt oppfølgi ng av tilsyn med helse - og sosialtjenester til eldre Bakgrunnen for saken: Statens helsetilsyn besluttet at det i 2010 skulle gjennomføres landsomfattende tilsyn med kommunale helse - og sosiale tjenester til eldre med demenssykdom. Tilsynet var en del av en fireårige nasjonal satsing for tilsyn med helse og sosiale tjenester til eldre som er utarbeidet av Statens helsetilsyn. Saksopplysninger: Randaberg kommune hadde tilsyn i perioden april Tilsynet omfattet følgende tema: Kommunens evne til å identifisere og følge opp mulig utvikling av demens. Kommunens sa marbeid med fastleger om utredning og oppfølgning av demente Hvordan sikrer kommunen i varetakelse av grunnleggende behov hos tjenestemottaker Kommunens evne til å identifisere endrede behov og evaluerer de samlede tjenester/tiltak som ytes den enkelte demente Tilsynet ble gjennomført som en systemrevisjon. Etter tilsynet mottok Randaberg Kommune en rapport fra fylkesmannen som påpekte å ha funnet følgende avvik: Randaberg Kom mune sikrer ikke at eldre hjemmeboende med demens blir identifisert og fulgt opp, og at grunnleggende behov blir ivaretatt i den løpende tjeneste ytingen. Randaberg Kommune sikrer ikke nødvendig allmennlegetjeneste hos eldre hjemmeboende med demens. En systemrevisjon drøfter ikke om tjenestere faktisk blir gitt, men drøfter derimot om kommune sikrer at tjenester blir gitt gjennom blant annet intern kontroll, kvalitetrutiner m.m. Avdeling Helse og omsorg har utarbeidet en handlingsplan for lukking av avv ikene som er godtatt av fylkesmannen. Rådmannens vurdering: Saken tas til orientering Saksbehandler: Lene Møller Fosen

25 Sak 6/11 22 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 6/ SKOLERUTE MED PLANLE GGINGSDAGER FOR SKOLE OG SFO Arkivsaknummer: 11/146 Arkivkode : B06. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 6/11 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Hovedutvalg for opp vekst og levekår tar skoleruta for skolene i Randaberg til orientering

26 Sak 6/11 23 Grunnlagsdokumenter: Saksfremstilling Vedlagt skolerute for skolene i Randaberg skoleåret Bakgrunnen for saken: Fastsettelse av skoleruta ble, i vedtak fattet av hovedutvalget , delegertil skolenes samarbeidsutvalg eller driftstyre. HOL ønsker å få skoleruta til orientering. Saksopplysninger: Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen i Rogaland har gått inn for følgende veiledende skolerute: 2011/2012 Høstferie: Uke 41, fra oktober Vinterferie: Uke 8, fra mars Påskeferie: Fra april Randaberg kommune har lagt høst - og vinterferie i tråd med dette forslaget. En del føringer som må tas hensyn til i fastsetting av skoleruta er: Skolestart/ skoleslutt: Skoleruten skal ligge innenfor en ytre ramme på 45 sammenhengende uker og skal omfatte 38 skoleuker, eller 190 dager for elevene. Elevene sine arbeidsuker skal, så langt som mulig, legges som hele uker. Skolestart for elevene er lagt til uke 33/2011, torsdag 18. august og skoleslutt til uke 25/2012. Siste skoledagen før sommerferie er lagt til onsdag 20. juni. Eksamener: Utdanningsdirektoratet har fastsatt dato for eksamen til perioden mai for våren Høstferie for elevene: Hø stferien er lagt til uke 41 for skoleåret Vinterferie: Vinterferien er lagt til uke 8 i Elevenes skoleår /Planleggingsdager: Elevenes skoleår er likt på alle skolene. Planleggingsdagene er like for Goa og Harestad. Grødem har litt andre dager. Det er tre felles planleggingsdager for barnehagene og Goa/Harestad skole og det er to felles planleggingsdager for Grødem skole og barnehagene.

27 Sak 6/11 24 Rådmannens vurdering: Skoleruta er sak på rektormøte hver høst. Rammene legges da i forhold til feri er m.m I utgangspunktet er det et mål å ha en så lik skolerute som mulig for skolene i kommunen og at det er felles planleggingsdager for skoler og barnehagene. Skoleruta for elevene er lik for alle skolene. Det er små forskjeller når det gjelder planlegg ingsdagene for lærerne. Årsaken til det er skolenes behov for planlegging og deres prioriteringer. Goa og Harestad har lagt tre planleggingsdager i august, mens Grødem vil ha to dager i august og en planleggingsdag 30. april. For elevene skoledager har de tte ingen betydning. Det som blir forskjellen blir at SFO har stengt mandag 15. august for Goa og Harestad mens Grødem har stengt tirsdag 16. august. Skolene prioriterer at SFO - personalet er med på første planleggingsdag, på oppstarten av skoleåret.skolen e tar ansvar for å informere foresatte om dette. Barnehagene har lagt planleggingsdag til 18. november på grunn av skolemøtet i Rogaland. Skolene fortsetter med Respektprogrammet også i skoleåret og det er lagt inn en kursdag 30. september. De tte kurset skal både skole og SFO - ansatte delta på. Senter for adferdsforskning (SAF) er kursholdere og tidspunkt må passe for både de og skolene. Det er ønskelig å ha denne kursdagen så tidlig i semesteret at skolene kan ha gode muligheter og god tid ti l å jobbe systematisk med oppfølging av kursdagen over en lang periode. Skoleruta et viktig pedagogisk virkemiddel for å nå de målene vi setter for skoleåret. Etter diskusjoner og samtaler både i personalet på den enkelte skole og i rektormøter, fremstår skoleruta som nå legges frem til orientering som en god løsning for skoleåret Skoleruta for legges fram til orientering for hovedutvalget. Saksbehandler: Tor Anfinsen Jenny E Nilssen Særutskrift: Goa skole Grødem skole Hares tad skole

28

29 Sak 7/11 25 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 7/ HØRINGSUTTALELSE - LOV OM KOMMUNALE HELSE - OG OMSORGSTJENESTER Arkivsaknummer: 11/184 Arkivkode. : G00 Saksnummer Utvalg Møted ato Saksb. PS 1/11 Eldrerådet PS 2/11 Råd for men nesker med nedsatt funks PS 7/11 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Saken tas til orientering

30 Sak 7/11 26 Saksfremstilling Vedlegg: Hørings uttalelse Hå, Time, Klepp, Randaberg og Gjesdal kommune Bakgrunnen for saken: Forslag til ny helse - og omsorgslov har vært til høring. Samhandlingsreformen blir nå fulgt opp gjennom forslag til nye lover og nytt planverk. Helse - og omsorgsdepartementet sendte ut tre viktige dokumenter på høring: Ny lov om kommunale helse - og omsorgstjenester Ny lov om folkehelse Grunnlagsdokumentasjon for ny nasjonal helse - og omsorgsplan I denne saken legger rådmannen frem forslag til høringsuttale ved rørende disse dokumentene. Høringsfristen er satt til Trykte vedlegg: Følgebrev om høringsnotatet fra helsedepartementet KS sin høringsuttale. Fremtidens helsetjeneste / Finansiering av helsetjenesten Saksopplysninger: Samhandlingsreformen Dag ens og framtidens helse - og omsorgsutfordringer står i fokus i samhandlingsreformen. Hovedutfordringen er knyttet både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Utfordringsbildet som tegnes i stortingsmeldingen er tredelt. 1. Pasienten es behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester: Mange pasienter og brukere i helse - og omsorgstjenesten har behov for koordinerte tjenester i den forstand at tjenestene leveres fra ulike tjenestesteder, over en kortere e ller lengre tidsperiode. Det er i dag få systemer som er rettet inn mot helheten i de tjenester som skal svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester. Derimot har vi mange systemer som er rettet inn mot de ulike deltjenestene, herunder oppdelinger i ulike organisatorisk enheter, separate rettighets -, finansierings - og IKT - systemer. I tillegg er det slik at det er ulik forståelse av hva som er målet for tjenesten. 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom: Hels etjenesten har i større grad fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner enn tilbud innrettet på å mestre og redusere kronisk sykdomsutvikling. Når man kommer til de praktiske prioriteringssituasjonene viser det seg gjerne at forebygging og tidli g innsats taper i kampen mot de mer spesialiserte og eksponerte tjenestene. 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne: Dette gir utfordringer som må møtes med dyptgripende og lan gsiktige tiltak. Det vil kreves mer effektiv drift av helse - og omsorgssektoren i Norge, og det politiske miljøet må være beredt til nye og mer krevende prioriteringsbeslutninger. Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i likhet med and re vest - europeiske

31 Sak 7/11 27 land i stor endring. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Stortingsmeldingen peker på at bedre samhandling bør være et av helse - og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover. Samhandl ing er uttrykk for helse - og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Vektleggingen av dette utviklingsbehovet står ikke i motsetn ing til en oppfatning om at dagens tjenester har mange kvaliteter og at de fleste pasientene tas hånd om på en god måte. Som en oppfølging av stortingsmelding nr. 47 fremla Helse og omsorgsdepartementet (HOD) forslag til ny lov om kommunale helse - og omsorgstjenester (tidligere lov om sosiale tjenester, lov om helsetjenesten i kommunene og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet) og ny folkehelselov. I tillegg er grunnlaget for ny Nasjonal helse - og omsorgsplan lagt ut på nett, https: //fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/. Samhandlingsreformen tar utgangspunkt i nevnte utfordringer og har som overordnet målsetting å redusere sosiale helseforskjeller, d.v.s. at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhetil brukeren. Hovedintensjonen med samhandlingsreformen fra statens side er å sikre et bedre koordinert tilbud til pasienter med behov for sammensatte tjenester over flere nivåer. Demografisk og teknologisk utvikling, lokale forutsetninger og tilgang til kompetanse tilsier at Arbeidsdeling en mellom nivåene vil måtte endres over tid. Målene med samhandlingsreformen er blant annet: - Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid - Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en s tørre del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet og kostnadseffektivitet - Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsfor løp Målene i reformen skal ifølge departementet realiseres gjennom et sett av virkemidler. Samtidig som forslag om ny kommunale helse - og omsorgslov ble sendt på høring, sendte departementet også forslag til ny folkehelselov på høring, samt en nettbasert h øring om grunnlagsdokumentasjon for ny nasjonal helseog omsorgsplan. Planen vil bli lagt fram som stortingsmelding våren Det er planlagt at lovforslagene skal fremmes for Stortinget i form av lovproposisjoner våren 2011 Rådmannens vurdering: Saken tas til orientering. Saksbehandler: Torild Lende Fjermestad Hvilke planer har dette konsekvenser for: Helse og omsorgsplan, Aktiv Omsorg

32

33 Sak 8/11 28 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 8/ EVENTUELT Arkivsaknummer: 11/168 Arkivkode : 033. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 8/11 Hovedutvalg for oppvekst og levekår

34

35 Sak 9/11 29 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 9/ GODKJENNING AV PROTOKOLL Arkivsaknummer: 11/169 Arkivkode : 033 &17. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 9/11 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Protokollen godkjennes

36