MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus SAKER TIL BEHANDLING: Kjøkkendrift - samarbeid Lunner og Gran

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus SAKER TIL BEHANDLING: Sak 0053/05 Sak 0054/05 Sak 0055/05 Sak 0056/05 Sak 0057/05 Sak 0058/05 Sak 0059/05 Sak 0060/05 Sak 0061/05 Referater kommunestyre 2005 Kjøkkendrift - samarbeid Lunner og Gran Politisk vilje til forpliktende samarbeid i lys av kommunestrukturprosjektet Hadeland - Plattform for samarbeid, utvikling og effekt REVISJON AV RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR HADELAND GODKJENNING AV RAPPORT Høringsnotat "Videregående opplæring i ny tid" Kulturplan /171 - Klage på utslippstillatelse - Løkenkollen hyttegrend Reguleringsplan for Stasjonsvika (tidl. Harestua Kro) - Plan 81 Egengodkjenning Prosjektrapport- prosjekt 211, Nye biler driftsavdelingen Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Sak 0062/05 Prosjektrapport- prosjekt 210, VA Solheimstorget Sak 0063/05 Sak 0064/05 Prosjektrapport- prosjekt 313, Fast dekke Prosjektrapport- prosjekt 227, Boligfelt Raastad Sak 0065/05 Sak 0066/05 Sak 0067/05 Sak 0068/05 Sak 0069/05 Sak 0070/05 Sak 0071/05 Sak 0072/05 Sak 0073/05 Sak 0074/05 Sak 0075/05 Sak 0076/05 Prosjektrapport- prosjekt 426, Vannledning Harestua skole Prosjektrapport- prosjekt 226, Sikringstiltak vann, Stryken Prosjektrapport- prosjekt 307, Forprosjekt Volla renseanlegg Prosjektrapport- prosjekt 308, Sanering kloakk Roalinna Prosjektrapport- prosjekt 310, Tilknytning Grindvoll st Prosjektrapport- prosjekt 328, Kloakkpumpestasjon Helgelandsbråten Prosjektrapport- prosjekt 437, Asfaltering Vangsgutua prosjektrapport - prosjekt 300, utstyr/inventar voksenopplæringen Prosjektrapport - prosjekt 338, utstyr Lunner ungdomsskole Prosjektrapport - Prosjektnr. 314 Enøk plan Prosjektrapport - prosjekt 414, bil miljø og aktivitetstjenesten Prosjektrapport - prosjekt 339, utstyr Søndre oppdalen skole

3 LUNNER KOMMUNE Sak 0077/05 Prosjektrapport - Prosjektnr. 318 Gerica innføring Las Sak 0078/05 Sak 0079/05 Sak 0080/05 Sak 0081/05 Sak 0082/05 Sak 0083/05 Sak 0084/05 Sak 0085/05 Sak 0086/05 Sak 0087/05 Sak 0088/05 Sak 0089/05 Sak 0090/05 Sak 0091/05 Prosjektrapport - Prosjektnr. 320 Elektronisk låsesystem Rådhuset Prosjektrapport - Prosjektnr. 323 Platting Las Prosjektrapport - Prosjektnr. 326 Skolekjøkken Lus m.v. Prosjektrapport - Prosjektnr. 327 Kjøkken Fagertun barnehage Prosjektrapport -Prosjektnr. 331 Salg av tomt LBS Harestua Prosjektrapport - Prosjektnr. 340 Utstyr hjemmetjenesten Prosjektrapport - Prosjektnr. 405 Enøk plan Prosjektrapport - Prosjektnr. 429 Bil eiendom-/hjemmetjenesten Prosjektrapport - Prosjektnr. 431 Brannsikring kirkene Prosjektrapport - Prosjektnr. 441 Kokegryte Las Prosjektrapport - Prosjektnr. 442 Parkering omsorgssenter Harestua Prosjektrapport - Prosjektnr. 302 Harestua skole Prosjektrapport - Prosjektnr. 529 Kirken, brannsikring etter brannsyn 2004 Fritak fra politisk verv Søknad fra Hanne Marie Bjøralt Ward

4 LUNNER KOMMUNE Sak 0092/05 Lunner barneskole - 2 gangs behandling Sak 0093/05 Kjøp av boligeiendom 59/198 på Roa

5 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/ MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0053/05 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Kvamme, Utvalgssekretær REFERATER KOMMUNESTYRE 2005 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Ref.nr.: 34/05 Regnskapsstatus 2005 for perioden januar til og med juli Vedlagt. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6

7 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: 146 H07 &20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0054/05 Kommunestyret /05 Formannskapet Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef KJØKKENDRIFT - SAMARBEID LUNNER OG GRAN Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Samarbeid vedr. kjøkkendrift mellom Lunner og Gran kommuner utredes videre med sikte på at felles drift er etablert Forutsetningen for videre utredning er at produksjonskjøkkenet skal ligge på Lunner sykehjem. 3. Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere organisasjonsmodell, driftsøkonomi for begge kommuner og rekkefølge/koordinering av utbyggingen av produksjonskjøkken i Lunner og mottakskjøkkener i Gran. Arbeidsgruppen skal også ta stilling til om det er mulig med oppstart ny kjøkkendrift fra Gruppen velges administrativt og skal ha 2 til 3 representanter fra hver av kommunene. Gruppen skal i tillegg være representert med 1 tillitsvalgt fra hver kommune. 4. Arbeidsgruppen skal i tillegg vurdere om fremtidig skolemat skal kunne produseres og leveres fra samme produksjonskjøkken. Gruppen skal i dette arbeidet hensynta signaler gitt fra statlig hold samt ivareta lokale tilpasninger. 5. Saken bringes tilbake til ny behandling i forbindelse med budsjettbehandlingen for Det avsettes kr ,- til utredningsarbeidet, finansiert fra disposisjonsfond, kto Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Samarbeid vedr. kjøkkendrift mellom Lunner og Gran kommuner utredes videre med sikte på at felles drift er etablert Forutsetningen for videre utredning er at produksjonskjøkkenet skal ligge på Lunner sykehjem. 3. Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere organisasjonsmodell, driftsøkonomi for begge kommuner og rekkefølge/koordinering av utbyggingen av Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

8 produksjonskjøkken i Lunner og mottakskjøkkener i Gran. Arbeidsgruppen skal også ta stilling til om det er mulig med oppstart ny kjøkkendrift fra Gruppen velges administrativt og skal ha 2 til 3 representanter fra hver av kommunene. Gruppen skal i tillegg være representert med 1 tillitsvalgt fra hver kommune. 4. Arbeidsgruppen skal i tillegg vurdere om fremtidig skolemat skal kunne produseres og leveres fra samme produksjonskjøkken. Gruppen skal i dette arbeidet hensynta signaler gitt fra statlig hold samt ivareta lokale tilpasninger. 5. Saken bringes tilbake til ny behandling i forbindelse med budsjettbehandlingen for Det avsettes kr ,- til utredningsarbeidet, finansiert fra disposisjonsfond, kto Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Samarbeid vedr. kjøkkendrift mellom Lunner og Gran kommuner utredes videre med sikte på at felles drift er etablert Forutsetningen for videre utredning er at produksjonskjøkkenet skal ligge på Lunner sykehjem. 3. Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere organisasjonsmodell, driftsøkonomi for begge kommuner og rekkefølge/koordinering av utbyggingen av produksjonskjøkken i Lunner og mottakskjøkkener i Gran. Arbeidsgruppen skal også ta stilling til om det er mulig med oppstart ny kjøkkendrift fra Gruppen velges administrativt og skal ha 2 til 3 representanter fra hver av kommunene. Gruppen skal i tillegg være representert med 1 tillitsvalgt fra hver kommune. 4. Arbeidsgruppen skal i tillegg vurdere om fremtidig skolemat skal kunne produseres og leveres fra samme produksjonskjøkken. Gruppen skal i dette arbeidet hensynta signaler gitt fra statlig hold samt ivareta lokale tilpasninger. 5. Saken bringes tilbake til ny behandling i forbindelse med budsjettbehandlingen for Det avsettes kr ,- til utredningsarbeidet, finansiert fra disposisjonsfond, kto Side 8

9 FAKTA: I august 2004 mottok Lunner kommune forespørsel om priser på mat til sykehjem, hjemmeboende m.v. i Gran kommune. Denne forespørselen kom etter at Gran kommunestyret hadde bedt rådmannen vurdere alternative måter å løse matproduksjon på i Gran kommune i framtida. Lunner kommune ga i september 2004 svar på Grans forespørsel. I svaret ble vår kjøkkendrift beskrevet samt at tilbud på mat ble gitt. I forbindelse med tilbudet ble det også laget et anslag over kostnadene for Lunners del, både på investeringssiden og driftssiden. Den fattet Gran kommunestyre følgende vedtak. 1. Gran kommune innfører kok/kjøl som prinsipp for varmmatproduksjon. 2. Det søkes samarbeid med Lunner med sikte på å etablere et felles produksjonskjøkken ved Lunner alders og sykehjem. 3. Nødvendig investering for å etablere mottakskjøkken ved Marka alders og sykehjem og Gran sykehjem gjennomføres i 2005 innenfor rammen av kr ,- 4. Dersom samarbeid med Lunner ikke fører fram, tas saken opp til ny behandling. I april 2005 ble det avholdt et administrativt møte mellom representanter for kommunene med henblikk på det videre arbeid. Det ble raskt avklart at det tidligste en kan se for seg felles kjøkkendrift er fra Dette har sin årsak i at politisk behandling, planleggingsfase, kunngjøringsfase, prosjekteringsfase og byggefase til sammen er en tidkrevende prosess. Arbeidsgruppen skal utrede hvorvidt er mulig mht. oppstart av ny kjøkkendrift. Videre ble det på aprilmøtet enighet om at det lages et forslag på sak til politisk behandling i tråd med det som ble drøftet i møtet, det ble videre enighet om at forslaget skulle utformes administrativt i Lunner. Gran kommune er kjent med denne sakens innstilling og utredningen gitt her under faktadelen. VURDERING/DRØFTING: 1. Forankring i aktuelt planverk 2. Økonomisk vurdering Økonomisk vurdering gjøres i dey påfølgende utredningsarbeidet. KONKLUSJON: Se innstillingen DOKUMENT I SAKEN: Side 9

10 Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ordfører Rådmann Kommunalsjefer Fellestjenesten v/økonomiavd. Gran kommune Lunner omsorgssenter Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10

11 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0055/05 Kommunestyret /05 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Tore Molstad Andresen, Rådmann POLITISK VILJE TIL FORPLIKTENDE SAMARBEID I LYS AV KOMMUNESTRUKTUR- PROSJEKTET HADELAND - PLATTFORM FOR SAMARBEID, UTVIKLING OG EFFEKT Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune ønsker at videre utvikling av skjønnsmiddelprosjektet som konsekvens kan inkludere en etablering av felles samlokalisert enhet for utførelse av merkantile funksjoner for alle kommunene. Ved evt. etablering av ny felles enhet er alle tre kommuner likeverdige framtidige lokaliseringssteder. Repr. Torbjørg Raastad og Ulf Rogneby fremmet følgende forslag til vedtak: Lunner kommune ønsker at videre utvikling av skjønnsmiddelprosjektet som konsekvens kan inkludere en etablering av felles samlokalisert enhet for utførelse av merkantile funksjoner for alle kommunene. Ved evt. etablering av ny felles enhet er alle tre kommuner likeverdige framtidige lokaliseringssteder. Ved alternativ avstemming over formannskapets innstilling og repr. Raastad og Rognebys forslag til vedtak, ble Raastad og Rognebys forslag vedtatt med 13 mot 12 stemmer avgitt for formannskapets innstilling. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Lunner kommune ønsker at videre utvikling av skjønnsmiddelprosjektet som konsekvens ikke inkluderer felles organisatoriske enheter, men kan bygge på forpliktende faglig samarbeid og felles/identiske teknologiske løsninger. Formannskapet vedtok enstemmig pkt. 2 i rådmannens alternative forslag som sin innstilling til kommunestyret. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

12 Rådmannens innstilling: Side 12

13 Saksdokumenter: Referat fra styringsgruppas møte Prosjektsøknader til Fylkesmannen 2004 og 2005 Prosjektrapportene fra forprosjektene Kommunestyrenes vedtak om igangsettelse av prosjektene juni 2004 Kommunestyrenes vedtak om kommunestrukturprosjektene mars april 2005 Vedlagt: N N N N N Saksopplysninger: 1 Status for skjønnsmiddelprosjektene Prosjektet - eller prosjektene - drives med delfinansiering fra fylkesmannens såkalte skjønnsmidler; tildeling 2004: kroner, i tillegg kommer kommunenes egeninnsats og egenandel samt et tilskudd fra regionrådets partnerskapsmidler. Bakgrunnen for prosjektet er m.a. beskrevet slik i prosjektsøknaden: Via dette prosjektet ønsker vi å utvikle og forankre en felles samarbeidsfilosofi/-strategi ved å etablere en felles samarbeidsplattform. De konkrete delprosjektene er bevisst valgt ut innenfor sentrale støttefunksjoner. Dersom vi lykkes med en slik satsing bør resultatet kunne bli at utprøvingen av framtidige samarbeidstiltak innenfor både aktuelle tjenesteområder og stab/støttefunksjoner kan bidra til felles effektivisering og utvikling. Rapportene er under behandling i styringsgruppa (rådmennene). Styringsgruppa beslutta på møte 10. juni å utsette realitetsbehandling av prosjektrapportenes konklusjoner til kommunestyrene har avklart viljen til fellesskapssatsninger. Styringsgruppa henviser til at de tre kommunestyrene har konkludert svært ulikt i kommunestrukturprosjektets veivalg, og mener dette er en for uklar plattform å bygge videre forpliktende samarbeid på. Samtidig sier styringsgruppa at en av de sentrale erfaringene med eksisterende samarbeidsløsninger er at styringsprosessene blir tyngre og mulighetene til endringer reduseres; kort sagt bygger en inn en organisatorisk stivhet som en skal være bevisst på ved nye formelle samarbeid. Styringsgruppa fremmer derfor politisk sak for å klargjøre samarbeidsklimaet: Om kommunestyrene har nødvendig vilje til og tilstrekkelig langsiktighet til samarbeid på flere områder, og om hvorvidt samarbeidsløsninger er ønskelige dersom en ikke tenker mulig kommunesammenslåinger på sikt. I samme møte vedtok styringsgruppa å etablere et skole-ikt-prosjekt som forprosjekt/delprosjekt under IKT-prosjektet. Og satte i gang arbeid med en skisse til felles IKT-strategi for de tre kommunene; tenkt som en første videreføring av IKT-prosjektet (se under). Kommunene søkte i februar om skjønnsmidler til oppfølgende gjennomføringsprosjekter. Ble tildelt nye 1,3 millioner kroner fra skjønnsmiddelpotten for Pengene inngår som delfinansiering av gjennomføringsprosjekter i Sak om gjennomføringsprosjekter, som må bygge på kommunestyrenes vedtak i denne saka, planlegges lagt fram for de tre kommunestyrene i november. (Skole-IKT kanskje i desember.) 2 Kommunestrukturprosjektet Dette politiske prosjektet har fått sin foreløpige avslutning ved kommunestyrenes vedtak i april. Vedtakene er svært ulike og gir forskjellige framtidsbilder for Hadeland. Gran kommunestyre (sak 16/05, leddet om prioritering): 1 sammenslåing med Lunner; 2 fortsette som egen kommune; 3 sammenslåing med Lunner og Jevnaker. Side 13

14 Jevnaker kommunestyre (sak 25/05): bestå som egen kommune. Lunner kommunestyre (sak 20/05 og 33/05): arbeider med ytterligere avklaringer for alternativene Lunner Gran og Lunner Gran Jevnaker. 3 Eksisterende samarbeid Landbrukskontoret for Hadeland (Gran, Jevnaker og Lunner; lokalisert til Gran) Hadeland kulturskole (Gran, Jevnaker og Lunner; lokalisert til Gran) Voksenopplæring (Gran og Lunner; lokalisert til Lunner) Flyktningtjenesten (Gran og Lunner; lokalisert til Lunner) Brann/redning (Gran og Lunner; lokalisert til Gran) Kulturkontoret for Lunner og Gran (Gran og Lunner; lokalisert til Gran) Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (Hadeland, Ringerike, Hole; lokalisert til Jevnaker) PP-tjenesten (Jevnaker og Lunner; lokalisert til Lunner) Interkommunalt vannverk (Gran og Lunner; lokalisert til Lunner ) Opplæringskontor for fag i off sektor (Jevnaker og Lunner; lokalisert til Lunner) Revisjon (Sør Oppland; lokalisert til Gjøvik) Advokatordning (Jevnaker, Gran og Lunner; lokalisert til Lunner) Helsestasjon for ungdom (Gran og Lunner; lokalisert til Gran) Felles skatteoppkrever (Gran, Jevnaker og Lunner; lokalisert til Lunner; se under) Innkjøp (fase 1, formalisering av eksisterende samarbeid; se under) vedtatt og under etablering (Gran, Jevnaker og Lunner; lokalisert til Gran) Vær også obs på ymse regionsamarbeid med eventuelle prosjekter: Regionrådet for Hadeland (Jevnaker, Gran, Lunner) Hovedstadssamarbeidet (Alle kommuner) Vestregionen (Jevnaker + 12 kommuner) Randsfjordforbundet (Jevnaker, Gran, Søndre og Nordre Land) Samarbeidsrådet Ringerikeregionen (Jevnaker, Hole, Ringerike) Vurdering: Hvorfor denne saka? Behovet for fornyet politisk forankring! Et talende eksempel: Åtte kommuner i Aust-Agder er i gang med et prosjekt (8-K) som ligner vårt hovedprosjekt. Ved vurderinga av veien videre havna diskusjonen i lokaliseringsdebatten, og framdrifta stoppa. Konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers vurdering etter sammenbruddet : Uansett form og modell samarbeidsklimaet, langsiktighet og evne til å se utover egne kommunale grenser avgjør suksess eller ikke. Kommunene på Hadeland har vinteren kjørt to atskilte utviklingsløp på temaer som påvirker hverandre gjensidig. På tross av regelmessig informasjon og tilløp til debatt underveis i regionrådet og kommunestyrene er det nå behov for å se helhetlig på det kommunene ønsker som framtidig utvikling. De viktigste tankekorsene er allerede nevnt i styringsgruppas vedtak: Utviklingsviljen som kommer til syne i kommunestrukturvedtakene og erfaringene med styring av eksisterende samarbeid. Styringsgruppa ønsker at kommunestyrene avklarer sitt grunnlag for videre samarbeid i skjønnsmiddelprosjektet. Punktene som følger gir de aktuelle sakspoengene (A E). A: Forslagene fra forprosjektrapportene Side 14

15 Kort oppsummering Felles skatteoppkrever: Etablert i Lunner. Interkommunalt samarbeid etter kom 27 med styre (samlokalisering) Felles innkjøpsfunksjon fase 1 (formalisering av eksisterende samarbeid), gjennomføring vedtatt av alle tre kommunestyrene juni Vertskommunemodell, salg av tjenester. LØNN: Foreslår å opprette felles, samlokalisert lønnsenhet. Ønsker å få vurdert forholdet til regnskap. Forutsetter samme programvare og harmoniserte rutiner. Personalfunksjonen i kommunene må inkluderes i et gjennomføringsprosjekt. REGNSKAP: Foreslår å opprette felles, samlokalisert regnskapsenhet. Ønsker å inkludere lønn. Forutsetter samme programvare og harmoniserte rutiner. INNKJØP2 (e-handelsløsning): Foreslår med visse viktige forbehold å anskaffe e- handelsløsning. Forutsetter at INNKJØP1 (formalisering av innkjøpssamarbeid) er gjennomført. GIS: Foreslår en forpliktende og styrende fireårig samarbeidsavtale om en GIS-satsning som omfatter både IT-infrastruktur og fast organisering av kartarbeidet. Forutsetter felles programvare og en ny GIS-ledelsesressurs tilført kommunene. IKT: Prosjektet har en særlig mellomposisjon på den ene sida kan de andre gjennomføringsprosjektene utløse til dels store IKT-delprosjekter, på den andre sida skal de sette dagsorden for en IKT-utvikling fra eget faglig ståsted. Anbefaler å bygge opp konkrete faglige og praktiske samarbeid som kan iverksettes uten radikale organisatoriske og tekniske endringer. Forslår at kommunene utformer en felles, bindende IKT-strategi som grunnlag for (videre arbeid fram mot mer) formalisert samarbeid. Skole-IKT-prosjektet forventes å gode felles utviklingsprosjekter. Vurdering av forslagene (spissformulert) LØNN: Radikale endringer. Gir lokaliseringsdebatt. Mellomløsninger kan tenkes: Lik programvare; like rutiner og felles kompetansebygging. Gjennomføringsprosjekt må i første fase kostnadsberegnes ytterligere! REGNSKAP: Radikale endringer. Gir lokaliseringsdebatt. Mellomløsninger kan tenkes: Lik programvare; like rutiner og felles kompetansebygging. Gjennomføringsprosjekt må i første fase kostnadsberegnes ytterligere! INNKJØP2 (e-handelsløsning): Økonomisk utfordring. Ikke uten videre større organisatoriske endringer kommunene imellom. GIS: Forpliktende parallellprosjekt med fellesressurs i fire år. Økonomisk utfordring. Krevende endring av arbeidsmåter i faget. IKT: Legger opp til en forpliktende samarbeidslinje men uten radikale organisatoriske grep. Utviklings- og modningsprosess. Felles infrastruktur- og programvareprosjekter krever store økonomiske ressurser. Kort om budsjettprosesser: Med det løpet som er lagt for videre behandling av skjønnsmiddelprosjektene, blir det umulig å kople arbeidet med innstilling om gjennomføringsprosjekter til økonomiske konsekvenser i tide til budsjettarbeidet. B: Kommunestyrenes vedtak i kommunestrukturprosjektet Vedtakene viser ulike holdninger til (framtidig) kommunestrukturutvikling og har uten tvil gjort det mye vanskeligere for styringsgruppa å innstille om gjennomføringsprosjektene; hvilke forprosjekter og hvilke forslag er det nå fornuftig at kommunene arbeider videre med. Skjønnsmiddelprosjektet har pågått parallelt med kommunestrukturprosjektet, men ble allerede i oppstarten høsten 2004, pålagt å ikke skjele til mulige framtidige kommunestrukturalternativer. Rapportene drøfter derfor ikke dette temaet. Side 15

16 Med gjeldende vedtak er det naturligvis i dag mye enklere for Lunner og Gran enn for Jevnaker å tenke seg at prosjektvidereføringene kan - eller må - være en strekning på veien til sammenslåing. Kommunestyret i Lunner har fatta et vedtak som tydelig kobler de to prosjektene. I vedtaket om opprettelse av et ad hoc-utvalg for å klargjøre det videre arbeidet med kommunestruktur på Hadeland står det m.a.: Rådmannen arbeider videre med fellesprosjektene, med spesiell vekt på eventuell konsekvenser av forskjellige kommunestruktur. I Jevnakers saksframlegg om framtidig kommunestruktur skriver rådmannen m.a.: Ingen av tjenestesamarbeidene er hittil lokalisert til Jevnaker. Viljen til å lokalisere samarbeidstiltak til Jevnaker synes ikke å være til stede i verken Gran, Lunner eller Ringerike. Det er en stor svakhet for samarbeidet. (Jf vedtaket om igangsetting av skjønnsmiddelprosjektene, sitert under.) C: Erfaringer fra eksisterende samarbeid 1. Beslutningsprosessene blir tyngre enn på egne områder fordi de politiske sakene skal innom tre kommunestyrer. Det viser seg også at geografisk avstand også betyr saklig avstand i daglig drift, i den betydning at både rådmann og øvrige kommuneorganisasjon får et distansert forhold til de virksomheter som ikke ligger i eget rådhus. (I så måte er det en spennende nyhet at felles skatteoppkrever er organisert med styre, bestående av rådmennene.) Samarbeidsvirksomhetene synes også å være vanskeligere å tilpasse løpende til utfordringer fra oppgaver eller fra økonomi. Denne "organisatoriske stivheta" skyldes både lengre beslutningsvei og gjensidige forpliktelser (som medfører at en samarbeidspart ikke kan trekke seg ut av samarbeidet, helt eller delvis, uten skade for de andre). (Jf for øvrig Vestre Slidre-ordfører Eivind Brenna på oppstartmøtet for hadelandskommunenes kommunestrukturprosjekt på Torbjørnrud i fjor høst. Han målbar Valdres-ordførernes erfaringer fra mange års interkommunalt samarbeid slik: Vanskelig å komme lenger i eksisterende samarbeid uten kommunesammenslåing.) Og i sitt vedtak i kommunestrukturprosjektet sier Gran kommunestyre: [ ] Interkommunale samarbeidsformer har i seg mange utfordringer i forhold til drift, organisasjonsform etc. En sammenslutning vil forenkle og rydde unna mange av disse utfordringene, samtidig som samarbeidet blir mer effektivt. [ ] (KST-sak 16/05, pkt 3). Kommunestyrene utfordres til å vurdere om nye samorganiserte fellesvirksomheter er noe som bare er å leve med til noe annet skjer (les: kommunesammenslåing): 2. Samlokaliserte virksomheter medfører tap av kompetanse i de avgivende kommunene. Dette har ingen ting å gjøre med tjenesteleveransen fra den samlokaliserte fagenheten, men rett og slett at øvrige fagmiljøer i rådhuset mister korridorkompetansen, den daglige, tverrfaglige kompetansebyggginga som skjer uformelt, f eks tidligere med fagfolkene på landbruk. 3. Noe forenkla kan en si at en har fokusert mest på fagmiljøenes avklaringer ved etablering av interkommunale samarbeid. På den måten har en i noen tilfeller glømt å vurdere den nye fellesvirksomhetens levedyktighet eller soliditet; enten ved å undervurdere kraften i ulike bedriftskulturer eller ikke vurdere kritisk nok kompetansebehovet, faglig og organisatorisk, for den nye enheten. For kommende samarbeidsløsninger må kommunene/rådmennene i langt større grad enn nå kjøre kritiske og tydelige prosesser, og være villig til å legge alle kort vedrørende egen organisasjon på bordet. Side 16

17 D: Lokalisering Prosjektet hatt en instruktiv - underliggende, og slett ikke ferdigdrøfta - lokaliseringsdebatt; ikke i prosjektene, men i styringsgruppa. Diskusjonen har først og fremst vært knytta til lønnsprosjektet og regnskapsprosjektet. Jevnaker kommunestyre gjorde ifbm igangsettinga av skjønnsmiddelprosjektet et vedtak (sak 64/04) med sterke føringer: [ ] Jevnaker kommune deltar i de øvrige forprosjektene (i tillegg til gjennomføringsprosjektet felles skatteoppkrever; min merknad) med sikte på at en eventuell felles regnskaps- og lønnsfunksjon lokaliseres til Jevnaker kommune. [ ]. Sammenholdt med Jevnakers kommunestrukturvedtak, kan dette saksforholdet spissformuleres slik: Lønns- og regnskapsfunksjon i eget hus er en forutsetning for å kunne fortsette som egen kommune. Fra Lunner og Gran ser dette ut som et ultimatum som gjør arbeidet noe mer kronglete. Lokaliseringsspørsmålet vil komme opp for alle fellesvirksomheter som opprettes og samlokaliseres. Avhengig av hvor mange slike nye virksomheter det eventuelt blir, oppstår en kabal med flytting av ansatte til og fra de ulike rådhusene for å få plassert alle. Lokalisering er bl.a et praktisk spørsmål. Jevnaker har en klar historisk erfaring som grunnlag for den politiske vilje: Det er hittil ikke vist mye vilje til å legge fellesvirksomheter til Jevnaker! (Se over, kommunestrukturprosjektet og tabell over eksisterende samarbeid). Men det politisk interessante spørsmålet for Lunner og Gran blir fort å formulere på denne måten: Er det ønskelig å samlokalisere en ny fellesvirksomhet til en kommune som slett ikke tenker kommunesammenslåing? Da tenkes det bare for samlokalisering og fellesvirksomhet ; problemstillinga gjelder ikke uten videre ved samarbeid uten endringer av arbeidsfordeling, organisering eller økonomi kommunene i mellom. E: Lunners forespørsel til Gran kommune Rådmannen i Lunner har bedt Gran om en vurdering av om Gran kan selge datatjenester (databaseog programvarekjøring i et nærmere bestemt omfang) til Lunner. Det har så langt bare vært innledende samtaler mellom administrasjonene. Utfordringa i denne sammenhengen er at henvendelsen forrykker balansen i drøftinga av IKTprosjektet på en måte som ligner effekten av Jevnakers ultimatum vedrørende regnskaps- og lønnsprosjektene. Kan i det minste symbolsk tolkes som en styrking av Grans aksjer i et eventuelt fellesdriftsprosjekt for IKT; altså heller ikke det lokalisert til Jevnaker. Behov for avklaring og alternative løsninger: Side 17

18 Styringsgruppa finner det lite effektivt å gå videre med arbeidet inntil kommunestyrene i de tre kommunene har presisert den politiske viljen til forpliktende samarbeid. Det er viktig å presisere at saken i denne omgang gjelder de områdene som dekkes av skjønnsmiddelprosjektet. Det fremmes ikke konkret innstilling til vedtak. Rådmannen anbefaler at vedtaket i det minste gir tydelig svar på hvilket av de tre alternativene kommunestyret går inn for. Skissen til vedtak under hvert punkt er kun ment som et utgangspunkt for videre formulering. Hvilke hovedalternativer for videreføring av skjønnsmiddelprosjektet er oppe til drøfting nå? 1. Ønsker kommunestyret å gå så langt som å bygge nye forpliktende samarbeid av den art som regnskaps- og lønnsprosjektene foreslår? Altså flytte på personer og utstyr til nye organisatoriske enheter som skal løse oppgaver på vegne av alle tre kommunene. Ønsker alle tre kommunestyrene dette, har styringsgruppa mulighet til å vurdere om noen av delprosjektene best videreføres slik. Styringsgruppa har likevel frihet til å innstille bare noen prosjekter for videreføring, og da konkludere med at ingen av prosjektene skal videreføres på denne måten. Kommunestyrene får så styringsgruppas innstilling til behandling seinere i høst. Det er i tillegg ønskelig at kommunestyret gir uttrykk for om alle tre kommunene kan betraktes som likeverdige framtidige verter for fellesaktivitet. Unntaket må helst beskrives tydelig og begrunnes kort. Vedtak kan under disse forutsetninger f. eks formuleres slik: Xxx kommune ønsker at videre utvikling av skjønnsmiddelprosjektet som konsekvens kan inkludere en etablering av felles samlokaliserte enhet for utførelse av funksjoner for alle kommunene. Ved evt. etablering av ny felles enheter er alle tre kommuner likeverdige framtidige lokaliseringssteder. 2. Eller: Ønsker kommunestyret å være noe mer forsiktige og bare bygge eventuelle nye forpliktende samarbeid på den måten som GIS og IKT-prosjektene foreslår? Det vil si vilje til å gå i takt, til å utvikle seg likt, ha tilnærmet samme ambisjoner og sette inn personell og økonomiske ressurser som avtalt. Ønsker alle tre kommunestyrene dette som mest forpliktende nivå, har styringsgruppa ikke lenger mulighet til å vurdere om noen av delprosjektene realiseres som en samlokalisert virksomhet. Styringsgruppa har likevel frihet til å konkludere med at bare noen prosjektene skal videreføres. Kommunestyrene får så styringsgruppas innstilling om hva og hvordan til behandling seinere i høst. Vedtak kan under disse forutsetninger f.eks formuleres slik: Xxx kommune ønsker at videre utvikling av skjønnsmiddelprosjektet som komsekvens ikke inkluderer felles organisatoriske enheter, men kan bygge på forpliktende faglig samarbeid og felles/identiske teknologisk løsninger. Side 18

19 3. Eller: Ønsker kommunestyret å si nei til alle samarbeidsprosjekter (inn til videre)? Vedtak kan under denne forutsetning f.eks formuleres slik: Xxx kommune ønsker inntil videre ikke å videreutvikle samarbeidprosjektene. Hvis minst ett kommunestyre gjør et slikt vedtak, må styringsgruppa utrede situasjonen og fremme sak for kommunestyrene vedrørende fellesprosjektet. Det er da ikke lett å se noen videreføring av prosjektet. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune Jevnaker kommune Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 19

20 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 03/ MØTEBOK Ark.: X2 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0056/05 Kommunestyret /05 Formannskapet Saksbehandler: Knut Nordstoga, Rådgiver REVISJON AV RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR HADELAND GODKJENNING AV RAPPORT Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Den reviderte ROS-analysen for Hadeland tas til etterretning. 2. Rådmannen bes om å følge opp anbefalingene i rapporten så langt dette er mulig innenfor tilgjengelige ressurser. Lunner kommune tar opp med Sivilforsvaret muligheten for å stasjonere røykdykkerutstyr ved FIG-enheten på Roa brannstasjon. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Den reviderte ROS-analysen for Hadeland tas til etterretning. 2. Rådmannen bes om å følge opp anbefalingene i rapporten så langt dette er mulig innenfor tilgjengelige ressurser. Lunner kommune tar opp med Sivilforsvaret muligheten for å stasjonere røykdykkerutstyr ved FIG-enheten på Roa brannstasjon. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Den reviderte ROS-analysen for Hadeland tas til etterretning. 2. Rådmannen bes om å følge opp anbefalingene i rapporten så langt dette er mulig innenfor tilgjengelige ressurser. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

21 Lunner kommune tar opp med Sivilforsvaret muligheten for å stasjonere røykdykkerutstyr ved FIG-enheten på Roa brannstasjon. Side 21

22 Saksutredning: FAKTA: Saken ble behandlet i regionrådet med følgende enstemmige vedtak: Revidert risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland tas til etterretning med følgende justering: Det bør utarbeides et eget avsnitt om krisepsykiatri I kap. 9 forslag til prioriterte tiltak Ledelse og info, side 18, endres siste setning til: Det bør utpekes en ansvarlig i hver kommune som skal ha overordnet ansvar for beredskapsplaner, ajourhold og øvelser. Forslaget oversendes kommunene til videre behandling. Ledelsen i kommunene har ansvar for at felles kriseøvelser arrangeres, at det utarbeides tilfredsstillende regionale planer i tråd med analysen, og at kommunenes beredskap er god. Justert rapport følger som vedlegg. I rapporten ble disse tiltakene anbefalt: Kommunene må arbeide aktivt for å få vegvesenet til å forebygge trafikkulykker bl.a. ved å bygge midtdelere og gang- og sykkelveger. Det foreslås at det arbeides for at Sivilforsvaret plasserer røykdykkerutstyr på FIGenheten som er stasjonert på Roa brannstasjon. Det foreslås regionale prosjekt for 1. Lage plan for informasjonsflyt og sikkerhet i informasjonslagring 2. Utarbeide planer for kriseledelse og informasjon med tilhørende opplegg for ajourhold og øvelser. 3. Utarbeide retningslinjer for rollefordeling mellom politi og kommunale myndigheter i tilfelle alvorlige voldshandlinger og lignende i kommunale institusjoner. 4. Samordne E-verkets beredskapsplaner med kommunens planer. Det må utarbeides planer for alternative vannkilder i krisesituasjoner. Beredskapsplaner som dekker all vannforsyning må utarbeides der dette ikke er gjort. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk I kommuneplanen som nå er ute til høring er samfunnssikkerhet fremhevet som et viktig område. Side 22

23 2. Personalmessige forhold Oppføling av alle punkter vil kreve mye av organisasjonen, ikke minst når det gjelder regionale prosjekt. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Det er ikke beregnet kostnader for tiltakene, men det er ikke snakk om mye penger, men derimot et stort oppfølgingsarbeid som må gjøres av kommunalt ansatte. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt i ad-hefte: Sak 9/05 i regionrådet Rapport etter regionrådets behandling Øvrige dokument: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune Jevnaker kommune Fylkesmannens beredskapsavdeling Regionkoordinator Edvin Straume Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 23

24 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: A40 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0057/05 Kommunestyret /05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Jon Henrik Rosseland, Skolefaglig rådgiver HØRINGSNOTAT "VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NY TID" Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Lunner kommune støtter premissene som arbeidsgruppa har lagt til grunn, og ut fra dette vil kommunen anbefale alternativ C, 1 skolested på Roa, med følgende begrunnelse: tomt til formålet er i kommuneplanen avsatt til offentlig formål i Fylkesdelplan for Hadeland er det vedtatt at Roa skal utvikles til hovedkommunikasjonsknutepunkt med skysstasjon det er den beste geografiske plassering for å gi konkurransekraft mot elever fra Harestua, Grua og Jevnaker den gir best konkurransekraft for innpendling fra Nannestad, Nittedal og Ringerike eksisterende bygningsmasse på Roa er av nyere dato og trenger lite rehabilitering Lunner kommune ser positivt på å samlokalisere regionalt kulturhus, hovedbibliotek og voksenopplæring for Gran og Lunner til denne bygningen 2. Lunner kommune mener fylkeskommunen må prioritere økonomiske midler til denne utbyggingen i 2006 og Repr. Anders Larmerud fremmet rådmannens innstilling som forslag til vedtak. Ved alternativ avstemming over utviklingsutvalgets innstilling og repr. Anders Larmeruds forslag til vedtak, ble utviklingsutvalgets innstilling vedtatt med 23 mot 2 stemmer avgitt for Larmeruds forslag. UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING/VEDTAK: 1. Lunner kommune støtter premissene som arbeidsgruppa har lagt til grunn, og ut fra dette vil kommunen anbefale alternativ C, 1 skolested på Roa, med følgende begrunnelse: tomt til formålet er i kommuneplanen avsatt til offentlig formål i Fylkesdelplan for Hadeland er det vedtatt at Roa skal utvikles til hovedkommunikasjonsknutepunkt med skysstasjon Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

25 det er den beste geografiske plassering for å gi konkurransekraft mot elever fra Harestua, Grua og Jevnaker den gir best konkurransekraft for innpendling fra Nannestad, Nittedal og Ringerike eksisterende bygningsmasse på Roa er av nyere dato og trenger lite rehabilitering Lunner kommune ser positivt på å samlokalisere regionalt kulturhus, hovedbibliotek og voksenopplæring for Gran og Lunner til denne bygningen 3. Lunner kommune mener fylkeskommunen må prioritere økonomiske midler til denne utbyggingen i 2006 og Repr. Tove Brorson fremmet følgende forslag til vedtak: Alt. A: 2 skolesteder, Brandbu og Roa. Representantene for SP, SV, AP, FRP og V fremmet følgende forslag til vedtak: 1 Lunner kommune støtter premissene som arbeidsgruppa har lagt til grunn, og ut fra dette vil kommunen anbefale alternativ C, 1 skolested på Roa, med følgende begrunnelse: tomt til formålet er i kommuneplanen avsatt til offentlig formål i Fylkesdelplan for Hadeland er det vedtatt at Roa skal utvikles til hovedkommunikasjonsknutepunkt med skysstasjon det er den beste geografiske plassering for å gi konkurransekraft mot elever fra Harestua, Grua og Jevnaker den gir best konkurransekraft for innpendling fra Nannestad, Nittedal og Ringerike eksisterende bygningsmasse på Roa er av nyere dato og trenger lite rehabilitering Lunner kommune ser positivt på å samlokalisere regionalt kulturhus, hovedbibliotek og voksenopplæring for Gran og Lunner til denne bygningen 2 Lunner kommune mener fylkeskommunen må prioritere økonomiske midler til denne utbyggingen i 2006 og Ved alternativ behandling over de to framlagte forslag, fikk Brorsons forslag 1 stemme og forslaget fra SP, SV, AP, FRP og V 8 stemmer. Ved alternativ avstemming over rådmannens innstilling og fellesforslaget fra SP, SV, AP, FRP og V, ble fellesforslaget enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Alternativ B: 1 samlet skole, ny tomt, Gran sentrum. Side 25

26 Sammendrag: Med utgangspunkt i a d i 2.2 Premisser, som er punkter man ble enige om å prioritere i fellesmøte mellom kommuner og fylke , Fylkesopplæringssjefens premisser i vedlegg I til høringsnotatet, rektor Karin Wiik s vurderinger i vedlegg II, og vurdering av de 4 aktuelle alternative løsningene som framtidas videregående skole for Hadeland, finner rådmannen å legge fram følgende argumenter for sin innstilling: 1. Hadeland vgs. skal ligge sentralt geografisk og kommunikasjonsmessig. Den skal være et læringssenter for hele befolkningen, og være konkurransedyktig i forhold til naboregioner. 2. Valgmulighetene for den enkelte elev i ny struktur fra 2006 vil ligge bedre til rette dess flere av fagområdene som samles på et sted. Elevenes preferanser varierer over tid, så skoleanlegget må være tilpasset endringer i studieprogrammene som tilbys, og det er derfor viktig å etablere en skole som ivaretar de pedagogiske behovene for et fleksibelt læringsareal med mulighet for etablering av ulike studiesituasjoner. Rektor Karin Wiik vurderer det slik at med alle studieforberedende utdanningsprogrammer samlet på et sted så vil tilbudet på Hadeland bli bredere. De fleksibilitetsmessige og kostnadsmessige konsekvenser av flere skolesteder er ikke klare, men ut fra erfaringer i Nord-Gudbrandsdal anbefales det ikke å legge opp til en skoleløsning som legger opp til pendling mellom flere skolesteder for elever og/eller lærere. En slik løsning, mener Wiik, vil også være negativt konkurransevridende. 3. Èn administrasjon vil kunne utøve bedre ledelse dess mer samlet skoleløsning som velges. 4. Konkurransekraften ivaretas best ved etablering av en samlet løsning, særlig dersom ordningen med fritt skolevalg videreføres, og fordi elever i den aldersgruppen er opptatt av at skolen skal ha nærhet til andre tilbud, som det nå er Gran sentrum som har flest av i regionen. 5. Bygging av en helt ny skole vil gi størst fleksibilitet i planløsningen, fordi man ikke trenger å ta hensyn til eksisterende bygningsmasse, og de laveste driftskostnadene på sikt, selv om etableringen blir noe dyrere. 6. Det er størst sannsynlighet for å få et etterlengtet kulturhus for Hadeland, bygd etter framtidige behov, dersom man velger nybygging av vdg. skole på ett sted, med inkludering av kulturhusløsning. Dersom noe annet enn Roa som skolested velges, gjøres det oppmerksom på at det får konsekvenser for tidligere vedtak om kulturhus. 7. Ang. bibliotekløsning for Hadeland så vil det være naturlig at et sentralbibliotek for Hadeland bør ligge i nærheten av, eller tilknytning til videregående skole, i hvert fall hvis det velges en samlet løsning. Side 26

27 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt i ad-hefte: Høringsnotat "Videregående opplæring i ny tid" Høringsfrist 1. september 2005 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27

28 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: C00 &30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 0058/05 Kommunestyret /05 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Knut Nordstoga, Rådgiver KULTURPLAN Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Rapporten fra ad hoc-utvalget tas til etterretning, med følgende merknader: Mål og forslag til tiltak på side 4: Til pkt. 1: Punktet strykes. Til pt.2: Folkebibliotek er vedtatt lokalisert til Frøystad. Ved eventuelt felles bibliotek for Hadeland, legges dette til videregående skole. Til pt 3 og 7: Spørsmålet om styrking av kulturkontoret og støtte til kulturfestivaler og spill vurderes i forbindelse med budsjettet/økonomiplan. Til pt. 5 og 6: Tiltakene å opprette frivillighetspris og lage plan for bevaring av kulturminner må administreres av kulturkontoret. Side 16 pkt : Avsnitt 2 strykes. Pkt : Det var fram til april voksenkorps i kommunen starten. Disse er nå slått sammen under navnet Hadeland Janitsjar (HJ) LMF og HMK etablerte i 2001 et samarbeid og med dette----. Side 11 pkt. 3.0: Endres til Handlingsprogram. Side 19, pkt 4.6.5: Første avsnitt endres til: Gjennom de siste 1000 år har kirke og kristenliv preget norsk kultur på en særlig måte. Gjennom forkynnelse, kunst, arkitektur og liturgi har kirken vært en av våre viktigste kulturbærere. Dette kommer bl.a. til uttrykk i lovgivning og gjennom kristen formålsparagraf i skolen. Side 28

29 Den norske kirke har hatt og har en sentral plass i norske lokalsamfunn, så også i Lunner. Dette kommer ikke minst til uttrykk gjennom et rikt musikkmiljø og arbeid for barn og unge med basis i kirken. Samtidig må kirken som kulturlivet ellers, møte nye kulturer og religioner med respekt og vilje til dialog. I Lunner har en en lang og rik tradisjon for samarbeid mellom ulike kirkesamfunn, noe en må sikre også i framtiden. Helt siden 1150 har det vært kirke i Lunner. I dag har kommunen fire vigslede kirkerom: Nytt pkt. 9: For å stimulerer til ny aktivitet skal kommunen dele ut fem tilskudd a kr. hvert år i kommuneplanens virketid. Dette skal gis til organisasjoner eller enkeltpersoner som ønsker å starte opp et nytt kultur- eller fritidstilbud for barn og unge. Oversendes administrasjonen til vurdering i budsjettet. Repr. Halvor Bratlie fremmet følgende endringsforslag: Kulturplanen godkjennes med følgende endringer: Pkt. 4.51,1. Avsnitt 2 strykes ,2: Det var fram til april voksenkorps i kommunen starten. Disse er nå slått sammen under navnet Hadeland Janitsjar (HJ) LMF og HMK etablerte i 2001 et samarbeid og med dette----. Repr. Gro Jensen fremmet følgende endringsforslag: Pkt. 3.0: Endres til Handlingsprogram. FRP v/eva Berg fremmet følgende endringsforslag: Hovedmål Mål og forslag til tiltak Tiltak rettet mot voksne, pkt. 1: Punktet strykes i sin helhet. Tilleggsdelen Kapittel 3.0 prioritert handlingsprogram: Kapitlet tas ut i sin helhet. Repr. Eigil Morvik fremmet følgende endringsforslag: Side 4 pkt 1: Punktet strykes. Side 19, pkt Kirken i Lunner: Første avsnitt endres til: Gjennom de siste 1000 år har kirke og kristenliv preget norsk kultur på en særlig måte. Gjennom forkynnelse, kunst, arkitektur og liturgi har kirken vært en av våre viktigste kulturbærere. Dette kommer bl.a. til uttrykk i lovgivning og gjennom kristen formålsparagraf i skolen. Den norske kirke har hatt og har en sentral plass i norske lokalsamfunn, så også i Lunner. Dette kommer ikke minst til uttrykk gjennom et rikt musikkmiljø og arbeid for barn og unge med basis i kirken. Samtidig må kirken som kulturlivet ellers, møte nye kulturer og religioner Side 29

30 med respekt og vilje til dialog. I Lunner har en en lang og rik tradisjon for samarbeid mellom ulike kirkesamfunn, noe en må sikre også i framtiden. Helt siden 1150 har det vært kirke i Lunner. I dag har kommunen fire vigslede kirkerom: Repr. Harald Tyrdal fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt pkt. 9: For å stimulerer til ny aktivitet skal kommunen dele ut fem tilskudd a kr. hvert år i kommuneplanens virketid. Dette skal gis til organisasjoner eller enkeltpersoner som ønsker å starte opp et nytt kultur- eller fritidstilbud for barn og unge. Oversendes administrasjonen til vurdering i budsjettet. Repr. Halvor Bratlies endringsforslag til pkt ,2 ble enstemmig vedtatt. Repr. Gro Jensens endringsforslag i pkt. 3.0 ble enstemmig vedtatt. FRP v/eva Bergs endringsforslag i pkt. 1 side 5: Falt med 21 mot 4 stemmer. Pkt. 3.0: Falt med 21 mot 4 stemmer. Repr. Eigil Morviks endringsforslag i pkt. 1 side 4: Vedtatt med 13 mot 12 stemmer. Pkt : Vedtatt med 24 mot 1 stemme. Repr. Harald Tyrdals tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt som nytt pkt. 9. Repr. Halvor Bratlies forslag til godkjenning av kulturplanen med endring i pkt ,1, falt med 16 mot 9 stemmer. Utviklingsutvalgets innstilling med vedtatte endringer ble vedtatt med 16 mot 9 stemmer. UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Rapporten fra ad hoc-utvalget tas til etterretning, med følgende merknader til mål og forslag til tiltak på side 4: Til pt.2: Folkebibliotek er vedtatt lokalisert til Frøystad. Ved eventuelt felles bibliotek for Hadeland, legges dette til videregående skole. Til pt 3 og 7: Spørsmålet om styrking av kulturkontoret og støtte til kulturfestivaler og spill vurderes i forbindelse med budsjettet/økonomiplan. Til pt. 5 og 6: Tiltakene å opprette frivillighetspris og lage plan for bevaring av kulturminner må administreres av kulturkontoret. Til pt : Avsnitt 2 strykes. Side 30

31 Repr. Gro Jensen fremmet følgende endring til planens pkt Skolekorpsene: Avsnitt 2 strykes Repr. Eva Berg fremmet følgende endring til samme pkt. og avsnitt, som skal lyde: Dette kan føre til at mange vil havne i uorganiserte miljøer hvor det ikke er nødvendig kontroll med aktivitetene. Ved alternativ avstemming over de to forslagene, ble repr. Jensens forslag vedtatt med 6 mot 3 stemmer, avgitt for repr. Bergs forslag. Repr. Ulf Rogneby foreslo å stryke innstillingens pkt. 1- Rådmannen endret sin innstilling, til pkt 5 og 6 som skal lyde: Tiltakene å opprette frivillighetspris og lage plan for bevaring av kulturminner må administreres av kulturkontoret. Repr. Rognebys forslag ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Rådmannens endrede innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Rapporten fra ad hoc-utvalget tas til etterretning, med følgende merknader til mål og forslag til tiltak på side 4: Til pt 1: Kulturhus lokaliseres i tilknytning til fremtidig videregående skole. Til pt.2: Folkebibliotek er vedtatt lokalisert til Frøystad. Ved eventuelt felles bibliotek for Hadeland, legges dette til videregående skole. Til pt 3 og 7: Spørsmålet om styrking av kulturkontoret og støtte til kulturfestivaler og spill vurderes i forbindelse med budsjettet/økonomiplan. Til pt. 5 og 6: Rådmannen er enig i tiltakene å opprette frivillighetspris og lage plan for bevaring av kulturminner. Disse må administreres av kulturkontoret. Side 31

32 Saksutredning: Saksopplysninger: I kommunestyresak 0036/04 i møte den ble det vedtatt at kulturplanen for Lunner skulle rulleres med de vedtatte endringer. Følgende ad-hocutvalg ble satt ned: Politiker - Torill Jensvold Politiker - Haakon Kalvsjøhagen Politiker - Halvor Bratlie - leder Medlem av Kulturrådet - Siri Skogsvold Isaksen Medlem av Kulturrådet - Anne Brodtkorb og at sekretariatsansvaret var hos Kulturkontoret for Lunner og Gran (Svein Olav Karlsen) Det ble også bestemt at Utviklingsutvalget skulle fungere som styringsgruppe. Utredningen skulle foreligge innen 15. desember og sluttbehandlingen skulle foretas våren På grunn av mange parallelle utredningsoppgaver ble fristen for ferdigstillelsen forskjøvet til februar/mars 05. Ad-hocutvalget hadde 11 møter hvor det vekslet mellom vanlig møtevirksomhet på et par timer til hele arbeidsmøtedager. Arbeidsdokumenter som referater og planforslag har blitt lagt ut på kommunens nettsider med invitasjoner til publikum vedr. innspill. Avisen Hadeland har blitt benyttet i flere anledninger for å informere lag/foreninger og andre interesserte. Første utgave av Lunner kommunes kulturplan var en kommunedelplan som ble vedtatt av kommunestyret den 4/ En kommunedelplan er styrt av Plan og byningslovens krav til prosess om varsling og igangsetting, medvirkning, merknadsbehandling osv. Ad-hocutvalget valgte å legge fram denne utgaven som en temaplan uten ovennevnte plankrav. Planforslaget har ligget til høring på kommunens nettsider med frist på 30 dager. Det har kun kommet inn en merknad fra Randsfjordmuseene AS. Deres merknader er innarbeidet i vedlagte planforslag. Vurdering: Ad-hocutvalget ønsket å lage en enklere utgave av kulturplanen enn førsteutgaven fra Denne utgaven er grovt sett inndelt i en hoveddel og en tilleggsdel. Hoveddelen inneholder blant annet kommunens visjon, en definisjon på hva vi mener kulturbegrepet inneholder og hvorfor vi satser på kultur. Den inneholder politiske mål og forslag til tiltak, både generelle, tiltak rettet spesielt mot barn og unge og tiltak rettet mot voksne. Den største delen tekstmessig er tilleggsdelen som inneholder presentasjonen av utvalgsmedlemmene, tolkning av planens mandat og ulike rammevilkår. Denne delen inneholder også statistikker over kultursatsingen i Lunner kommune de siste årene. En tabell er et anbefalt handlingsprogram over de 5 neste årene. Dette handlingsprogrammet har ikke tatt med oversikt over idrettssatsingen, bortsett fra at kulturmidlene til idrettsformål er inkludert post 8 kulturstøtte til lag, foreninger, festivaler og spill. I forordet i planforslaget er det begrunnet hvorfor vi bare har valgt å fokusere på den generelle kulturen. Handlingsprogrammet har heller ikke tatt med det administrative driften av kulturkontoret, men er nevnt under Mål og forslag til tiltak under punkt nr. 3: Kulturadministrasjonen bør styrkes og ha et særlig ansvar for å skape tverrfaglige møteplasser Med en økt satsing på Side 32