Austevoll kommune. Innkalling Formannskapet. Sakliste

Transkript

1 Austevoll kommune Innkalling Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Eventuelt forfall skal meldast til tlf servicekontoret eller til Varamedlemmar møter etter nærare innkalling. Møtet er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på nettsida til kommunen. Sak nr Tittel Sakliste 079/14 Godkjenning av møtebok 080/14 Svar på spørsmål i politisk kvarter 23. september /14 Politisk kvarter 082/14 Referatsaker 083/14 Austevoll Melaks AS. Søknad om utskifting av anlegg på lokalitet Litle Lundøy Austevoll kommune 084/14 Rekneskapsrapportar September 085/14 Kommunale avgifter og gebyr /14 Strategi- og vedlikehaldsplan 087/14 Kostnader ved rehabilitering av Trolandshamar skule, Kolbeinsvik skule og Møkster skule - vegen vidare Storebø, Renate Møgster Klepsvik Ordførar 1

2 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 079/14 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/1549 Godkjenning av møtebok Tilråding frå rådmannen: Møteboka frå møte i kommunestyret dd.mm.åååå vert godkjent slik ho ligg føre. Vedlegg: Protokoll - Formannskapet Bakgrunn for saka: Møteboka er lagt ut på kommunen si heimeside under politikk/saksdokument:

3 Austevoll kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtestad: Kommunehuset Møtedato: Møtetid: Sak nr: /14 Følgjande medlemmar møtte Renate Møgster Klepsvik Olav Jarnes Edvard Johannes Stangeland Ingrid Møgster Kurt Frank Liv Bente Fagerbakke Storebø Kai Eliassen Forfall meldt Helge Andre Njåstad Kjetil Østervold Følgjande varamedlemmar møtte Jostein Blænes Parti Frp Frp Sp Ap H H KrF Parti FrP FrP Parti FrP Møteleiar Frå adm. møtte Utlevert i møtet Orientering Merknader Innkalling Ordførar Renate Møgster Klepsvik Rådmann Helge Skugstad, kommunalsjef Ruth Larsen og konsulent Henning Andersen. Astrid N. Fagerbakke møtte som sekretær. Ingen Ingen Renate Møgster Klepsvik Olav Jarnes Edvard Johs. Stangeland Ingrid Møgster Kurt Frank Liv Bente Storebø Kai Eliassen Jostein Blænes

4 Sakliste Sak nr Tittel 070/14 Godkjenning av møtebok formannskapet /14 Svar på spørsmål i politisk kvarter /14 Politisk kvarter 073/14 Referatsaker 074/14 Investeringsrekneskap pr 31. august 075/14 Rekneskapsrapportar August 076/14 IT-strategi 077/14 Troland Lakseoppdrett AS og Telavåg Fiskeoppdrett AS - søknad om utviding av MTB på lokalitet Torangsskjæret i Austevoll kommune 078/14 Søknad om kjøp av kommunal eigedom - Haugeviknes

5 070/14: Godkjenning av møtebok formannskapet Vedtak: Møteboka frå møte i formannskapet vert godkjent slik ho ligg føre. 071/14: Svar på spørsmål i politisk kvarter Vedtak: Vert lagt ved møteboka. 072/14: Politisk kvarter Handsaming: Orientering frå ordføraren: Det har tidlegare vore etterlyst demonstrasjon av politikerportalen. Det er no avtalt med Acos at dei demonstrerer denne i kommunestyremøte 30. oktober. Arbeid med kommunereformen - temamøte i samband med kommunestyremøte 9. oktober. Det blir lagt ut innbyggjarundersøking på heimesida og facebooksida til kommunen torsdag 25. september. Kommunen ønskjer å få innblikk i korleis innbyggjarane i Austevoll ser på kommunen sine tenester og kva tanker og idear dei har i forhold til kommunereformen. Det er ei uformell undersøking, men håper likevel at dette kan gje eit bilde før neste kommunestyremøte. Har invitert gruppeleiarar og representanter frå næringslivet til møte torsdag 25. september kl. 1800, der det vil bli gjeve informasjon om planane for basseng på Storebø frå dei som arbeidar for dette. Spørsmål frå Liv Bente Storebø, H: 1. Er det noke nytt i sak om mobilmast. 2. Er det kjøpt inn brannbil og når vil denne ev. bli levert til kommunen. Svar frå ordføraren: 1. Er i dialog med Telenor om kommunen får betre dekning. Alle aktuelle master er med/inne i arbeidet. Mobilmaster vil me få innanfor budsjetterte rammer, 1 mill. frå Austevoll kommune og 2 mill. frå Hordaland fylkeskommune. Svar frå rådmannen: 1. Vil koma med løypemelding til neste formannskapsmøte med meir detaljerte opplysninger. 2. Brannbil er kjøpt inn med levering på nyåret. Vedtak: Vert lagt ved møteboka.

6 073/14: Referatsaker Vedtak: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 074/14: Investeringsrekneskap pr 31. august Vedtak: Austevoll kommunestyre tek investeringsrekneskap pr 31. august til orientering. 075/14: Rekneskapsrapportar 2014 August Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport for august til orientering. 076/14: IT-strategi Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek den framlagde strategien for IT. Austevoll kommunestyre ber rådmann om at IT-tenestene som no skal ut på anbod tilpassast for å mogleggjere IT-strategien i størst mogleg grad. 077/14: Troland Lakseoppdrett AS og Telavåg Fiskeoppdrett AS - søknad om utviding av MTB på lokalitet Torangsskjæret i Austevoll kommune Vedtak: Austevoll kommune har vurdert søknaden frå Troland Lakseoppdrett AS og Telavåg Fiskeoppdrett AS om løyve til utviding av MTB frå 1560 til 2340 tonn på lokalitet Torangsskjæret i Austevoll kommune. Austevoll kommune vil etter ei heilhetsvurdering tilrå søknaden. Anlegget er lokalisert til akvakulturområde i kommuneplanen. Austevoll kommune tilrår at søknaden frå Troland Lakseoppdrett AS og Telavåg Fiskeoppdrett AS vert imøtekomen. 078/14: Søknad om kjøp av kommunal eigedom - Haugeviknes Handsaming: Vedtak:

7 Austevoll kommunestyre godkjenner at parsellen som er omsøkt kan seljast til søkjer for takst. Kjøper dekker alle omkostningar ved salet. Rådmannen får fullmakt til å rekvirera takst, og stå for frådeling og sal av parsellen.

8 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 080/14 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Henning Andersen 14/1549 Svar på spørsmål i politisk kvarter 23. september 2014 Tilråding frå rådmannen: Vert lagt ved møteboka. Bakgrunn for saka: Svar på spørsmål i politisk kvarter i formannskapsmøte : Spørsmål frå Liv Bente Storebø, H: 1. Er det noke nytt i sak om mobilmast? Svar frå rådmannen: Rammene for prosjektet er 1 million kroner frå Austevoll kommune og 2 millionar kroner frå fylkeskommunen. Det er signert kontrakt med T.K.S for prosjektgjennomføring i forbindelse med intensjonsavtalen med Telenor. Avtalen omfattar prosjekta Nautøya og Kvalvåg og går spesifikt på å fremforhandle grunnavtale, kvalitetssikring av anbodsgrunnlag, byggesøknad, oppfølging av utførande leverandør og dokumentasjon. Anbod for bygging av to master er gjennomført og leverandør er valt. Kontrakten er signert for bygging av to master, på Nautøya og Kvalvåg. Kontrakten er på kroner eks. mva. I tillegg kjem kostnadar til prosjektgjennomføring. Totalkostnadene vil være innanfor tildelt totalramme på 3 millionar kroner. Neste steg i prosessen er fremforhandling av grunnavtaler og byggesøknad. Mastene er forventa ferdig satt opp og i drift

9 Vurdering:

10 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 081/14 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/1549 Politisk kvarter Tilråding frå rådmannen: Vert lagt ved møteboka. Bakgrunn for saka: Politisk kvarter er politikarane sin arena for å ta opp spørsmål i formannskaps- og kommunestyremøta. Spørsmåla kan rettast til politisk leiing ved ordførar eller administrasjonen ved rådmannen. Dersom spørsmåla ikkje kan svarast på direkte, vert desse svara på i neste møte. Det kan ikkje gjerast vedtak i sakar som vert teken opp dersom 1/3 av medlemmane eller møteleiar set seg mot dette, jfr. kommunelova.

11 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 082/14 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/1549 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: DokID Tittel Referat frå møte i Samarbeidsrådet 11. september Referat frå møte i Samarbeidsrådet 19. juni Løyve til utslepp frå Troland Fiskeoppdrett AS og Tælavåg Fiskeoppdrett AS på lokaliteten Torangskjæret i Austevoll kommune Tilråding frå rådmannen: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25 Sakshandsamar, innvalstelefon Tom N. Pedersen, Vår dato Dykkar dato «REFDATO» Vår referanse 2014/ Dykkar referanse «REF» Troland Lakseoppdrett AS og Tælavåg Fiskeoppdrett AS 5340 Torangsvåg Løyve til utslepp frå Troland Lakseoppdrett og Tælavåg Fiskeoppdrett AS på lokaliteten Torangskjeret i Austevoll kommune Troland Lakseoppdrett AS og Tælavåg Fiskeoppdrett AS får løyve til utslepp til luft og vatn for produksjon av tonn MTB matfisk av laks og aure på lokaliteten Torangskjeret. Utsleppsløyvet er gitt i medhald av forureiningslova 11, jf. 16. Løyvet med tilhøyrande vilkår er lagt ved dette brevet. Fylkesmannen har regulert dei tilhøva som blir vurdert til å ha dei mest alvorlege miljømessige konsekvensane. Vi viser til søknad frå Troland Lakseoppdrett AS og Tælavåg Fiskeoppdrett AS av 8. april 2014 som vart oversendt frå Hordaland fylkeskommune den 26. mai Verksemda søkjer om løyve til utviding av MTB på lokaliteten Torangskjeret frå tonn til tonn utan endringar i arealbruk. Løyvet erstattar tidlegare vedtak og gjeld på dei vilkåra som følgjer vedlagt. Det er ikkje gyldig før Hordaland fylkeskommune har gitt løyve etter akvakulturlova. Løyvet gjeld òg for utslepp frå reingjering av produksjonsutstyr og medisinering. Det er sett vilkår for handtering av fiskeavfall og anna avfall ved anlegget. Løyvet gjeld ikkje for slakting, sløying og foredling av fisk. Dersom løyvet ikkje er teke i bruk innan to år, må verksemda melde frå til Fylkesmannen, jf. forureiningslova 20. Fylkesmannen vil påpeike at negative miljøpåverknader isolert sett er uønskt. Verksemda pliktar å redusere utsleppa så langt det er mogleg utan urimelege kostnader og pliktar å unngå unødvendig forureining, jf. forureiningslova 7. I tillegg til dei krava som følgjer av løyvet, pliktar verksemda å overhalde forureiningslova, produktkontrollova, og dei forskriftene som er heimla i desse lovene. Enkelte av forskriftene er nemnt i løyvet. Vi viser til for informasjon om andre reglar som kan vere aktuelle for verksemda. Fylkesmannen har ikkje sett krav til substitusjon av kjemikalie i løyvet. Krav til substitusjon følgjer direkte av produktkontrollova 3a. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

26 Brot på løyvet er straffbart etter forureiningslova 78 og 79. Også brot på krav som følgjer direkte av forureiningslova og produktkontrollova, og forskrifter fastsett i medhald av desse lovene, er straffbart. Vurdering Fylkesmannen har handsama søknaden etter forureiningslova og vurdert han etter naturvern-, friluftsliv-, vilt-, lakse- og innlandsfiskeinteresser, og naturmangfaldlova. Søknaden gjeld utviding av lokalitetsbiomassen frå tonn til tonn MTB utan endringar i arealbruk. Tilhøvet til plan Anlegget ligg innafor areal som er sett av til akvakultur i arealdelen av kommuneplanen for Austevoll kommune. Vilt, laksefisk/innlandsfisk, naturvern og friluftsliv Det er ingen vassdrag i med bestand av anadrom laksefisk i nærleiken av lokaliteten. Næraste vassdrag er Oselva som ligg meir enn 21 km frå lokaliteten Torangskjeret. Det er viktig at verksemda prioriterer effektive tiltak mot lakselus og rømming. Når det gjeld viltinteresser, viser vi til vedlegg 2. Friluftslivsinteressene i området er knytt til dei registrerte områda ca. 1,2 km nord for lokaliteten (Krossøy og Skår). Avstanden blir vurdert som å vere tilstrekkeleg. Sjøområdet som resipient Lokaliteten er plassert i vassførekomsten Hundvågosen som har god økologisk tilstand. Anlegget ligg i eit terskelbasseng der største djup er vel 200 m. Bassenget har fleire opningar mot store resipientar i Bjørnafjorden og Korsfjorden. Innløpa til bassenget har varierande djupner, det djupaste om lag 80 m, eit anna på om lag 50 m. Anlegget er plassert på eit område med djupner under anlegget frå 35 til 120 m. Straummålinga på lokaliteten syner at det er god vassutskifting på lokaliteten. Botnstraumen kan karakteriserast som «sterk» og med stabil straumretning. Dette tyder på at det er god vassutskifting i dette bassenget. Tabell 1: Resultata av straummålinga på lokaliteten Torangskjeret Djup Straumstyrke Karakteristikk Neumannparameter Karakteristikk Straumretning cm/sek straumretning 15 m 2,8 middels sterk 0,39 middels stabil mot sør-søraust 45 m 1,8 svak 0,28 middels stabil mot nord 80 m 2,7 sterk 0,55 stabil mot aust MOM B-granskinga frå mars 2013 synte tilstandsklasse 1 (skåre 0,4 på B1-skjema). Straummålingane og miljøgranskingane tyder på at lokaliteten har evne til å tole belastninga frå oppdrettsanlegget og ei slik moderat utviding bør ikkje endre på dette. 2

27 Ut frå dei resultata som blir presenterte i søknaden og innsende rapportar, meiner Fylkesmannen det er tilrådeleg å gi løyve til ein biomasse på tonn på lokaliteten. Vurdering etter naturmangfaldlova 8 12 Det er ingen registreringar i Naturbase eller Artskart som vil kunne kome i konflikt med matfiskanlegget på lokaliteten Torangskjeret. Kunnskapsgrunnlaget for denne avgjerda er straummålingar og MOM-B- og MOM C- undersøkingar. Kunnskapen om naturmangfaldet i våre fjordsystem er avgrensa, noko som avspeglar seg i dei databasane vi har til rådvelde. Dette inneber at det kan kome ny kunnskap som kan ha påverknad på seinare avgjerder. Det ligg og i våre vurderingar at etablering av eit matfiskanlegg er eit reversibelt tiltak. Grunnlaget blir vurdert som tilstrekkeleg, jf naturmangfaldlova 8. Vi vurderer det som å vere liten risiko for at miljøet skal bli negativt påverka av å auke produksjonen på Torangskjeret frå tonn til tonn. Fylkesmannen vurderer tiltaket som å vere tilstrekkeleg dokumentert til at føre-var-prinsippet (naturmangfaldlova 9) ikkje blir gjeldande. Den samla belastninga på resipienten vil auke noko, men vi ventar ikkje at auken skal gje utslag på MOM B-granskingane (naturmangfaldlova 10). Resipientundersøkingane i fjordområda rundt Hundvågosen har synt at resipienten ikkje er påverka av oppdrettsaktiviteten i området. Dersom det syner seg at det kan bli naudsynt å setje inn tiltak for å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet, skal kostnadene berast av tiltakshavar, jf. naturmangfaldlova 11. Troland Lakseoppdrett AS og Tælavåg Fiskeoppdrett AS pliktar å ta i bruk miljøforvarlege teknikkar og driftsmetodar (naturmangfaldlova 12) som er tilgjengelege for næringa i dag (BAT). Konklusjon Fylkesmannen meiner at kunnskapsgrunnlaget er til stades til å kunne gje eit utsleppsløyve på tonn på lokaliteten Torangskjeret. Verksemda skal undersøkje miljøtilstanden på lokaliteten med MOM B-undersøkingar etter NS Verksemda kan bli pålagt å utføre meir omfattande overvaking (MOM-C), eller delta i dei undersøkingane som Fylkesmannen finn nødvendig for å kartleggje forureiningseffekten anlegget har på resipienten, jf. forureiningslova 51. Risikoklasse Verksemda er plassert i risikoklasse 4. Fylkesmannen har lagt forureiningspotensialet og eigenskapane til resipienten til grunn for val av risikoklasse. Han er gradert frå 1 til 4, der 1 er høgaste risiko. Risikoklassen angir forventa ressursbruk ved tilsyn, jf. forureiningsforskrifta Han har òg innverknad på kor ofte vi vil gjennomføre tilsyn med verksemda og storleiken på gebyret ved tilsyn. 3

28 Gebyr for sakshandsaming Fylkesmannen tar sakshandsamingsgebyr for arbeidet med løyve. Reglane om gebyrinnkrevjing er gjeve i forureiningsforskrifta kapittel 39. Vi har plassert verksemda under gebyrsats 4, jf. forureiningsforskrifta 39-4 om arbeid med fastsetjing av nye løyve. Verksemda skal betale kroner i gebyr for sakshandsaminga. Miljødirektoratet sender faktura. Verksemda kan klage på vedtaket om gebyrsats til Miljødirektoratet innan 3 veker etter at dette brevet er motteke, jf. forureiningsforskrifta Ei eventuell klage bør vere grunngjeven og skal sendast til Fylkesmannen i Hordaland. Ei eventuell klage fører ikkje automatisk til at vedtaket blir utsett. Verksemda må derfor betale det fastsette gebyret. Om Miljødirektoratet imøtekjem klagen, vil det overskytande beløpet bli refundert. Erstatningsansvar Utsleppsløyvet fritek ikkje verksemda for erstatningsansvar for forureiningsskade, jf. 10 og kap. 8 i forureiningslova. Klage Partane i saka eller andre med rettsleg klageinteresse kan klage på vedtaket til Miljødirektoratet, jf. forvaltningslova. Send klagen til Hordaland fylkeskommune innan tre veker etter at anlegget har fått løyve etter akvakulturlova. Dersom vedtaket blir påklaga, kan Fylkesmannen eller Miljødirektoratet etter førespurnad vedta at vedtaket ikkje skal gjelde før klagen er endeleg avgjort, jf. forvaltningslova 42. Partane i saka har etter forvaltningslova 18 og 19 rett til å sjå saksdokumenta. Fylkesmannen kan på førespurnad gi nærare opplysningar om sakshandsaminga. Helsing Ingrid Torsnes senioringeniør Tom N. Pedersen seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL Austevoll kommune Kommunehuset 5392 Storebø Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN 4

29 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 083/14 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke FA - U43 14/1216 Austevoll Melaks AS. Søknad om utskifting av anlegg på lokalitet Litle Lundøy Austevoll kommune Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommune har vurdert søknaden frå Austevoll Melaks AS om løyve til utskifting av anlegg på lokalitet Litle Lundøy i Austevoll kommune. Austevoll kommune vil etter ei heilhetsvurdering tilrå søknaden. Anlegget er lokalisert til kategori 6001 Bruk og vern av sjø og vassdrag i kommuneplanen. Austevoll kommune tilrår at søknaden frå Austevoll Melaks AS vert imøtekomen. Vedlegg: H-AV, H-AV-27 og H-AV-96 Austevoll Melaks AS org..docx Søknad.PDF Bakgrunn for søknad.pdf Vedlegg 1.PDF Vedlegg 2.PDF Straummåling Litle Lunnøy Austevoll Melaks AS 10 Des 2012 til 24 Jan 2013.PDF Vedlegg 5 - Beredskapsplan mm..pdf Beredskapsplan.PDF Rapport nr MOMB Litle Lunnà y Melaks 29 nov 2013.PDF Rapport nr Straummåling spreiing og bo.pdf Vedlegg 4 Lokalitetsrapport Lille Lundøy.PDF Austevoll, Lille Lundøy - merknader til søknaden Tillatelse til endret plassering og utskifting av anlegg for oppdrett av laks og aure - lokalitet Lille Lundøy - Austevoll kommune - Hordaland.pdf Kartvedlegg - lokalitet Lille Lundøy - Austevoll kommune - Hordaland.PDF GetDoc.pdf Fwd: Uttale frå Austevoll fiskarlag Merknader til uttale frå Austevoll fiskarlag Bakgrunn for saka: Brev av frå Hordaland fylkeskommune, regionalavdelinga, vedlagt søknad frå Austevoll Melaks AS. Søknaden gjeld utskifting av anlegg på lokalitet Litle Lundøy. I vedlegg til søknaden er det nærare gjort greie for endringane:

30 6 stk. stålbur 25 x 25 m vert redusert til 5 stk. stålbur 35 x 35 m. Burene vil bli flyttet østover i forhold til slik dei gamle merdene var plassert, burene er lagt på rekke og senter på anlegget er som tidlegare. Har fått opplyst frå søkjar at flytting gjelder 2 stk. merder, som er flytta mellom 20 og 30 m. Ifølgje søkjar vil dette gje betre bunnforhold og vanngjennomstrømming, det vil gje eit betre estetisk inntrykk og avstand mellom merdene vil auka og betre vanngjennomstrømming vil gje betre forhold for laksen. Kommunen skal gje uttale etter 5 i lov om oppdrett av fisk og skalldyr, der det m.a. heiter: Tillatelse skal ikkje gis dersom anlegget (3) har en klart uheldig plassering i forhold til omkringliggjande miljø eller lovleg ferdsel eller annen utnytting av området. Saka har vore kunngjort og har lagt ute til offentleg gjennomsyn på servicekontoret i 4 veker. Det er ikkje kome inn merknader frå kommunen så langt det gjeld miljø eller friluftsliv. Det er kome inn uttaler frå: Kystverket som gjev løyve til endring av plassering og utskiftning, dt Mattilsynet som gjev løyve til endring av plassering og utskiftning, dt Fiskarlaget Vest har generelle merknader og merknader elles til søknaden. Dei legg ved uttale frå Austevoll fiskarlag. Fiskarlaget Vest etterspør om det er søkt om dispensasjon frå kommuneplanen. Det er det ikkje. Ifølgje Hordaland fylkeskommune er det eit AV-område, bruk av kategori 6001 Bruk og vern av sjø og vassdrag, som opnar for bruk til akvakultur. I veileder til arealdel i kommunar frå klima- og miljødepartementet går det fram at arealdelen skal i nødvendig utstrekning angi: ( ) 5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier." I vedteken kommuneplan for Austevoll kommune er det ikkje spesifisert kva som er tillatt innanfor kategori Ifølgje dokumenter kommunen har fekk Austevoll Melaks AS første gang løyve til å legga anlegget på lokalitet ved Litle Lundøy i Det ligg føre fleire endringer og i sakspapira frå 1997 går det fram at anlegget ligg i akvakulturområde i kystsoneplanen og som LNFområde i kommuneplanen. Sist kommunen gav uttale til lokalitet ved Litle Lundøy frå Austevoll Melaks var i januar 2012, Søknad om utviding av biomasse ved lokalitet Litle Lundøy. Positiv uttale og i sakspapira er det opplyst at anlegget ligg i akvakulturområde. Til slutt vil rådmannen gjera merksam på at ei positiv tilråding frå Austevoll kommune si side, ikkje fritek søkjar frå å søkje om løyve eller godkjenningar etter anna lovverk, t.d. ev. byggjeløyve etter plan-og bygningslov eller ev. dispensasjon frå kommuneplanen. Vurdering:

31 Austevoll kommune har vurdert søknaden frå Austevoll Melaks AS. Rådmannen vil tilrå søknaden utifrå innkomne opplysninger i saka.

32 REGIONALAVDELINGA Klima- og naturressursseksjonen - REG AVD «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: Trond Wahl Telefon.: «REF» H-AV, H-AV-27 og H-AV-96 Austevoll Melaks AS org. nr Søknad om utskifting av anlegg på lokalitet Lille Lundøy Austevoll kommune Hordaland fylkeskommune viser til søknad motteke og med supplerande opplysningar av Hordaland fylkeskommune ber om at Austevoll kommune vurderer søknaden, samt legg søknaden ut til offentleg ettersyn, i samråd med søkjar, i ein periode på 4 veker. Søknaden skal i denne samanheng annonserast i Norsk Lysingsblad og to aviser som er vanleg lest i området (jf. Forskrift av nr om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret 8). Faktura for annonseutgifter kan sendast til søkjar. Eventuelle merknader frå offentleg ettersyn og kommunen sin uttale ber ein om vert send til Hordaland fylkeskommune snarast råd og innan 3 månader (jf. Forskrift om samordning og tidsfristar i handsaming av akvakultursøknader 4). Ein ber Dykk handsame/vurdere søknaden frå Austevoll Melaks AS etter gjeldande særlover/andre interesser og returnera avgjerda/uttalen til vårt kontor. Trond Olav Wahl seniorrådgjevar Kopi til: Austevoll Melaks AS Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]

33

34

35

36

37

38

39

40 Rapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET LITLE LUNNØY Austevoll kommune

41 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO MVA Adresse: Dortledhaugen Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: Internett: Lokalitetsnamn, lokalitetsnr.og biomasse tillatelse Litle Lunnøy TN Kommune Austevoll kommune Oppdragsgjevar Austevoll Melaks AS Oppdragsart NS Straummåling ved hjelp av ADCP Personell feltundersøking Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse AS Remi Storebø, Austevoll Melaks AS Oddbjørn Nordeide, Austevoll Melaks AS Håvard Haukanes, Austevoll Melaks AS Dato, rapport 26 / Dato, felt Utsett: 10 / Opptak: 24 / Rapport nr Rapportsider 49 Høgste målte vasstraum: Ved 5 meters djup: 0,227 m/s MOT Søraust (135 ). Ved 15 meters djup: 0,252 m/s MOT Sør (180 ). Den gjennomsnittlege Vassutskiftingstraumen i måleperioden: 4 til 5 cm/s mellom 5 og 15 meters djup. Samandrag Ein Nortek 400kHz Aquadopp profilerande straummålar blei sett ut på ca. 25,5 meters djup. Doppler straummålar målte oppover i vassøyla. Straumretninga i både vassutskiftingslaget er dominert av ein Søraust gåande straum. Lokaliteten er eksponert for både tidevasstraum og vindgenerert overflatestraum. Lokaliteten ligg Beskytta til for havdønningar og utbrot frå kyststraumen. Fagansvarleg i Resipientanalyse Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Daglegleiar i Resipientanalyse Kvalitetsansvarleg i Resipientanalyse Kjetil Aursland Cand. Scient. Mikrobiolog Kvalitetsleiar i Resipientanalyse Side ii

42 INNHALD 1.0 Skisse for utsett av straummålar Kart 2 Figur 2.1 Sjøkart (1: ) over resipientområdet 2 Figur 2.2 Botnkart (1: ) over lokalitetsområdet 3 Figur 2.3 Botnkart (1: 5 000) med av merka målepunkt Vassutskiftningsstraum Spreiingsstraum 27 Side iii

43 Skisse for utsetting av straummålarar ved eksisterande lokalitet for lokalitetsundersøking up lokking posisjon Markerer måleområdet Doppler straummålar Ca. 25 meters djup 5 meter Vassutskifting 15 meter Overflatebøye A1 Oppdrift 17 til 18 kg Festa til land, markeringsbøye eller oppdrettsanlegg

44

45 Stolane

46 Posisjon Straummålar: N / E S

47 Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland

48 Content Summary... 3 Details... 4 Instrument... 4 Configuration... 4 Quality... 4 Post processing... 4 Manually removed data... 5 Statistics... 6 Top [5,0m]... 6 Middle [10,0m]... 6 Bottom [15,0m]... 6 Direction with return period... 8 Top [5,0m]... 8 Middle [10,0m]... 8 Bottom [15,0m]... 8 Time series... 9 Top [5,0m]... 9 Middle [10,0m]... 9 Bottom [15,0m] Mean speed - roseplot Top [5,0m] Middle [10,0m] Bottom [15,0m] Max speed - roseplot Top [5,0m] Middle [10,0m] Bottom [15,0m] Speed histogram Top [5,0m] Middle [10,0m] Bottom [15,0m] Direction histogram Top [5,0m] Middle [10,0m] Bottom [15,0m] Direction/Speed histogram Top [5,0m] Middle [10,0m] Bottom [15,0m] Flow Top [5,0m] Middle [10,0m] Bottom [15,0m] Progressive vector Top [5,0m] Middle [10,0m] Bottom [15,0m] Sensors... 25

49 Pressure Tilt Temperature... 26

50 Summary

51 Details Head Id AQP 3559 Board Id AQD 5641 Frequency File LitleL01.prf Start :00 End :30 Data Records 6520 Longitude 5 10,23'E Latitude 60 1,24'N Orientation DOWN Cells 20 Cell Size [m] 2 Blanking Distance [m] 0,99 Average Interval [sec] 60 Measurement Interval [sec] 600 Low Pressure Treshold 0 HighTilt Threshold 30 Expected Orientation UP Amplitude Spike Treshold 70 Velocity Spike Treshold 5 SNR Treshold 3 Selected Start :00 Selected End :40 Compass Offset 0 Pressure Offset 0 Selected Records 6479 Reference Water Surface Top Depth [m] 5 Top Invalid Data 0 Middle Depth [m] 10 Middle Invalid Data 0 Bottom Depth [m] 15 Bottom Invalid Data 0

52 Manuallyremoveddata Start Time End Time Comment

53 Statistics Mean current [m/s] 0.05 Max current [m/s] 0.24 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 6479 / 6479 Std.dev [m/s] 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.08 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 165, 180, 150, 195 Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow m³ / day at Least flow 77.22m³ / day at Neumann parameter 0.27 Residue current 0.01 m/s at 178 Zero current [%] - [HH:mm] 4.37% - 00:30 Mean current [m/s] 0.04 Max current [m/s] 0.23 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 6479 / 6479 Std.dev [m/s] 0.02 Significant max velocity [m/s] 0.07 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 150, 165, 135, 180 Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.25 Most flow m³ / day at Least flow 66.52m³ / day at Neumann parameter 0.36 Residue current 0.02 m/s at 145 Zero current [%] - [HH:mm] 4.69% - 00:30 Mean current [m/s] 0.04 Max current [m/s] 0.25 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 6479 / 6479 Std.dev [m/s] 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.07 Significant min velocity [m/s] 0.02

54 10 year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 150, 105, 135, 165 Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow m³ / day at Least flow 95.48m³ / day at Neumann parameter 0.25 Residue current 0.01 m/s at 131 Zero current [%] - [HH:mm] 4.51% - 00:20

55 Directionwithreturnperiod Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,040 0,125 0,066 0,206 0,074 0, ,040 0,153 0,066 0,253 0,074 0, ,044 0,239 0,073 0,395 0,082 0, ,055 0,227 0,091 0,375 0,102 0, ,053 0,198 0,087 0,327 0,098 0, ,043 0,185 0,070 0,305 0,079 0, ,047 0,156 0,077 0,258 0,086 0, ,046 0,159 0,076 0,263 0,086 0,295 Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,037 0,145 0,061 0,240 0,068 0, ,036 0,132 0,059 0,218 0,066 0, ,042 0,203 0,069 0,335 0,078 0, ,049 0,229 0,081 0,378 0,091 0, ,045 0,227 0,074 0,375 0,083 0, ,038 0,222 0,063 0,366 0,071 0, ,039 0,122 0,065 0,202 0,073 0, ,035 0,111 0,058 0,184 0,065 0,206 Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,039 0,120 0,065 0,199 0,073 0, ,039 0,119 0,065 0,196 0,073 0, ,046 0,187 0,076 0,308 0,085 0, ,050 0,246 0,083 0,406 0,093 0, ,046 0,252 0,075 0,415 0,085 0, ,043 0,207 0,071 0,342 0,080 0, ,042 0,164 0,069 0,271 0,077 0, ,038 0,109 0,062 0,179 0,070 0,201

56 Timeseries

57

58 Meanspeedroseplot

59

60 Maxspeedroseplot

61

62 Speedhistogram

63

64 Directionhistogram

65

66 Direction/Speedhistogram

67

68 Flow

69

70 Progressivevector

71

72 Sensors

73

74

75

76 PresentasjonavResipientanalyseAS Resipientanalyse AS (RA) er eit miljørådgjevingsfirma oppretta av Frode BergeHaveland i 2002.Vipåtarosssmåogstoremiljøkonsulentoppdragforprivateogoffentlegebedrifter.Vi kanrådgjeogbiståisøknadsprosessaromforureiningstillatelseogvedutarbeidingavgode IKogHMSsystemknyttatildetytremiljø.RAkankartleggerisikoforakuttforureiningidin bedrift,utarbeidmiljørisikoanalyserogmiljørisikovurderingar. RAhaddesittfyrsteoppdragforhavbruksnæringai2004.SidandentidharRAutførtover 1000miljøkonsulentoppdragforhavbruksnæringa,avløpsanleggvedsettefisk,småogstore kommunale avløpsanlegg, byggentreprenørar, byggplan firma og Fylkesmannens miljøvernavdeling. RA har utstyr og kompetanse til å utføre omfattande miljøovervåkingsprogram, resipientgransking, straummåling, marinbiologiske kartlegging, konsekvensutgreiing av forureiningognaturinngrep,miljøtekniskegrunnundersøking,risikovurderingogtiltaksplan forforureinagrunnogsediment. RA utfører alle prøveuttak og alt feltarbeid til ferdigstilling av analyseresultat og skriftleg notatellerrapport.visamarbeidarmeddeibestelaboratoriaoginstituttainoreg. RAereitkompetentoguavhengigfirmaforprøvetakingavMOMBogMOMCprøver.MOMC botnprøvane blir analysert og resultat vurdert ved akkreditert analyselaboratorium etter gjeldandekravfråmyndighetene. Nyhende i 2013: I mars flytta RA inn i nye kontorlokalepånordåsutanforbergen. I mai blei Yngve Klungseth Johansen tilsett for å utføre periodevise MOMB og MOMC oppdrag saman med andre typar av marinbiologisk kartlegging.yngveharmasterimarinbiologifråuib. RAsamarbeidermedakkrediterteinspeksjonsorgan om utføring av akkrediterte lokalitetsrapportar frå Medhelsing FrodeBergeHaveland Cand.Scient.Marinmikrobiologi DaglegleiariResipientanalyseAS

77 Lokalitetsnamn, nr.og biomasse Kommune Oppdragsgjevar Dato, rapport Dato, felt Rapport nr. Oppdragsart Rapportsider Personell feltgransking Miljøtilstand Konklusjon og fagleg råd Malacoceros fuliginosa Marinbiolog i Resipientanalyse AS Master i marinbiologi Marin biodiversitet Dagleg leiar i Resipientanalyse AS Cand. Scient.

78 INNHALD 1.0 Innleiing Resipientbeskriving 2 Figur 2.1 Sjøkart (1: ) over resipientområdet 3 Figur 2.2 Botnkart (1: ) over lokalitetsområdet 4 Figur 2.3 Botnkart (1: 5 000) med avmerka prøvepunkt Prøveuttak 6 Tabell 3.1 Prøve posisjonar Resultat 7 Prøveskjema, B.1 8 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 9 Vedlegg 4.1 Bilder av grabbprøvar 10 Vedlegg 4.2 Bilder av grabbprøvar 11 Vedlegg 4.3 Bilder av grabbprøvar 12 Vedlegg 4.4 Miljøtilstand i sedimentet, MOMB 13 Vedlegg 4.5 Bilder frå anlegg 14 Vedlegg 4.6 Enkel strandsonesynfaring Referansar 16 Side iv

79 1.0 Innleiing Denne resipientgranskinga er utført på oppdrag for kunde av Resipientanalyse AS for å kartlegge miljøtilstanden i lokaliteten og for å vurdere lokalitetens framtidige produksjonskapasitet og bæreevne etter krava stilt i 35. Miljøovervåking i akvakulturdriftsforskrifta (Fiskeri og Kystdepartementet, 2008) og NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Side 1

80

81

82 Stolane

83

84

85 4.0 Resultat Kvalitativ faunavurdering og sensorisk vurdering av botnsedimenta utgjer dei to hovudpunkta i ein MOMB resipientgransking, ved sidan av måling av ph og redokspotensialet (Eh). Hydrogensulfid (H 2 S) blir danna ved reduksjon av sulfat (SO 4 ), når det oppstår oksygensvikt i marinesediment. Hydrogensulfid blir påvist ved lavt redokspotensiale (Eh), svartfarga sediment og svovelhaldig lukt. Gassbobling av metan (CH 4 ) og karbondioksid (CO 2 ) oppstår også ved oksygensvikt i sedimenta etter ei tid. Karbondioksid og metan blir påvist ved gassbobling. Karbondioksid blir og påvist ved lav ph i sedimenta. Resultat og vurdering av desse parametrar er å finne i tabell B.1 og B.2. Hydrogensulfid er ein karakteristisk og giftig gass som blir danna av sulfatreduserande bakteriar i marine sediment ved reduksjon av sulfat. Denne prosessen oppstår naturlig i sjøvatn med lite vassutskifting og i innelukka pollar med brakkvatn. I sedimenta under oppdrettsanlegg med lite vassutskifting og sedimentering av organisk materiale finn ein denne prosessen igjen. Hydrogensulfid er ein vassløyselig gass, som oppløyser seg i sjøvatnet. Bilete av alle grabbprøvane er å finne i vedlegg 4.1, 4.2 og 4.3. Miljøtilstanden i kvar enkelt grabbprøve og den samla miljøtilstanden er å finne i vedlegg 4.4. Miljøtilstanden i strandsona blir undersøkt med ei enkel strandsone synfaring der eventuell synleg forureining blir registrert. Det blir sett etter avfall (plast og tauverk), oljesøl, skum og fett (rester frå tørrfôr), slam og framvekst av grønalgar, trådforma brunalgar og evt. påvising av andre endringar i makroalgesamfunnet på oppdrettsanlegget og i den nærmaste strandsona. Sjå vedlegg 4.5. for bilde frå oppdrettsanlegg og strandsona. Side 7

86 ikkje gravande opportunistiske børstemakk kursiv

87 Thyasira sp. Capitella capitata Malacoceros fuliginosa Vigtorniella ardabilia * Produksjonsdata mottatt frå Henrik Melingen i Melaks Austevoll AS

88

89

90

91 Miljøtilstand: megetgod god dårlig megetdårlig Lokalitetenssamla miljøtilstand:

92

93

94

95 2013 Rapport Lokalitetsundersøkelse etter NS9415:2009 Lokalitet: Litle Lunnøy Dokumentnummer: LR

96 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Rapporttittel: Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy etter NS9415:2009 Lokalitetsnavn: Litle Lunnøy Lokalitetsnummer: Kommune: Austevoll Fylke: Hordaland Forfattere: Ingve Karlsen & Thommes Thomassen Godkjent av: Tore Birkeland Oppdragsgiver: Austevoll Melaks AS Org.nummer: Kontaktperson: Henrik Melingen Dato for utførelse: Status: EK Prosjektnummer: 0093 Distribusjon: Ingen uten tillatelse fra kunde eller ansvarlig org. enhet Kundenummer: Dokumentnummer: LR Antall sider: 33 Rev.: 0 Dato for revisjon: Akvasafe AS Adresse: Hjellestadveien 313, postboks 55, 5259 Hjellestad Organisasjonsnummer: Nettside: E-post: ingve@akvasafe.no Telefon: Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

97 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Oppdrag Område, beskrivelse av lokalitet og anlegg Metode Bølger Vindhastighet Effektiv strøklengde Havdønninger Andre bølgeforhold på lokaliteten Ispåvirkninger Beskrivelse av vanndybder, bunntyper og topografi Strømhastighet Generelt Valg av metode for fastsettelse av strømhastighet Ulike strømtyper Instrumenter og dokumentasjon Strømmåling Bunnundersøkelser Kart Vinddata Bølgedata Tidevannsnivå Is Dataredigering, datakvalitet og kvalitetskontroll Strøm Bølger Kvalitetskontroll Resultat Bølger Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 3

98 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 5.2 Havdønninger Andre bølgeforhold på lokaliteten Kombinertbølger Skipsgenererte bølger, bølgetog og bølgerefleksjon Interaksjon mellom bølge og strøm Tidevann Ispåvirkninger Nedising Drivis og innfrysning Beskrivelse av vanndybde, bunntype og topografi Strømhastighet Tidevannsstrøm Vindgenerert overflatestrøm Oppstuingsstrøm Vårflom på grunn av snø- og issmelting Konklusjon strøm Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Strømaktivitet 5 m Vedlegg 2: Statistiske data 5 m Vedlegg 3: Diagram maksstrøm og retning 5 m Vedlegg 4: Strømaktivitet 15 m Vedlegg 5: Statistiske data 15 m Vedlegg 6: Diagram maksstrøm og retning 15 m Vedlegg 7: Bølgeberegning Vedlegg 8: Spesifikasjoner for strømmåler og måleperiode Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 4

99 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 1 Sammendrag Kartkoordinater Fiskeridirektoratet (senter): N Ø GPS (senter): Vindforhold Referansevindfart U (m/s): Returperiode 10 år Returperiode 50 år Stedsvindhastighet hhv 10 og 50 år, beregnet (m/s): Returperiode 10 år Returperiode 50 år 0 : 26 0 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 29 Vindbølger Er vindbølger målt eller Beregnet, effektiv strøklengde beregnet): Måleperiode start (dd.mm.åå): Måleperiode slutt (dd.mm.åå): Hs (0-7), meter: 10 år: 1,7 50 år: 1,8 1 Tilhørende Tp (s), (1-10): 10 år: 4,0 50 år: 4,2 Retning for høyeste Hs 0 (grader): Effektiv strøklengde for høyeste Hs (km) (1-40): Havbølger Målt eller beregnet: Beregnet, STWAVE Opptredende: Ja Måleperiode start (dd.mm.åå): Måleperiode slutt (dd.mm.åå): Største Hs (m) (0-7): 10 år: 0,8 50 år: 1 Tilhørende Tp (7-16): 10 år: 14,3 50 år: 12,5 Kombinert Største Hs (m) (0-7): 10 år: 1,8 50 år: 2,1 2 sjøtilstand Bølgerefleksjon: Kritisk: nei Kryssende bølgetog: Kritisk: nei Skipsgenererte bølger: Mindre bølger fra skipstrafikk som er vurdert 1 Se vedlegg 7 for beregning av bølger for alle 12 retningene. 2 Se vedlegg 7 for beregning av bølger for 1 retning: 0. 5 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

100 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy ubetydelig Andre kombinasjoner: Kritisk: Nei Andre forhold: Er det tatt referansesjekk med kjentfolk? Oppdretter på lokaliteten ble spurt om vurdering av bølgehøyder, strøm, og isforhold. Bunnkartlegging Kartleggingsmetode: MOM-B og ekkolodd Terrengtype bunn: Skrånende, økende dyp mot sør Bunntype: Hardbunn (fjell, stein), sand og skjellsand Bunntopografi Dybde GPS referanse (m): Dybder lokalitetsområde Ca (m): Terskelforhold: Nei Generelt: Opplysninger om strøm Måling i 1 år og bruk av langtidsstatistikk: Måling av strøm i 1 mnd.: Ja Bruk av tidligere Nei strømmålinger: Kritiske strømkomponenter (tidevannsstrøm, vindgenerert overflatestrøm, utbrudd fra kyststrømmen, vårflom pga snø- og issmelting): Koordinater målested: Måleperiode start (dd.mm.åå): Måleperiode slutt (dd.mm.åå): Målertype: Maksimal strømhastighet på 5 m (m/s): Retning for maksimal strømhastighet på 5 m (grader): - Kyststrøm - Tidevannsstrøm N Ø Doppler 0,239 Maksimal strømhastighet 0,252 på 15 m (m/s): Retning for maksimal 180 strømhastighet 15 m (grader): Dimensjonerende Strømhastighet 5 m (m/s): 10 år: 0,42 50 år: 0,47 (justert) strøm Strømhastighet 15 m (m/s): 10 år: 0,44 50 år: 0,50 (justert) Nedising Sjøsprøyt is (cm/t): Liten 0,22-0,27 Beregningsmetode: Overland Fare for drivis: Middel Fare for innfrysning/sjøis: Middel 90 6 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

101 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 2 Innledning 2.1 Oppdrag Akvasafe AS har etter oppdrag fra Austevoll Melaks AS gjennomgått en lokalitetsundersøkelse etter NS 9415:2009 for lokaliteten Litle Lunnøy utført av Resipientanalyse AS (Berge-Haveland, 2013a). Akvasafe AS har kontrollert rådata fra strømmålinger (Berge-Haveland, 2013b) og hentet lokalitetsinformasjon fra MOM B rapport (Hansen, 2012) utført av Eystein Hansen. Akvasafe AS har i tillegg gjennomgått bølgeberegninger utført av Polytec (Meyer, 2012). Beskrivelser om lokalitet, metoder, måleinstrumenter og resultater er hentet fra de ulike rapportene. Der endringer og eventuelle rettelser er nødvendig er dette nevnt i rapporten. 2.2 Område, beskrivelse av lokalitet og anlegg Lokalitetsundersøkelsen er utført på lokaliteten Litle Lunnøy i Austevoll kommune. Lokalitetsområdet ligger helt sør i Møkstrafjorden like nord for Selbjørn og sørøst for Litle Lunnøy. Bekkjarviksundet ligger ca. 1,3 km øst for lokaliteten. Lokaliteten ligger åpent til ut mot Møkstrafjorden i nordlig retning. For de andre retningene er lokaliteten godt skjermet. Se Figur 1. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 7

102 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Figur 1: Oversiktsbilde av Austevoll, Møkstrafjorden og lokalitetsområdet. Lokaliteten er markert med en blå pil. Akvasafe har innhentet karttutsnittet fra fiskeridir.no. Figur 2 viser lokalitetsområdet. Anlegget består av en stålramme med 6 merder på rekke, 3 større Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 8

103 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy frittliggende merder og fôringsflåte (Figur 2). Figur 2: Anleggsområdet med fortøyningsarrangement ved lokalitet Litle Lunnøy (Berge-Haveland, 2013b). 9 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

104 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 3 Metode 3.1 Bølger Ifølge NS 9415:2009 skal vindgenererte bølger enten fastsettes ved hjelp av bølgemålinger eller ved hjelp av beregninger i henhold til (effektiv strøklengde). Bølgemålingene skal videre behandles i henhold til (irregulær sjø ved bruk av JONSWAP-spekter) eller (regulær sjø med regulær bølgehøyde lik H=H maks =1,9xH s ). 3.2 Vindhastighet 10- og 50-årsbølge skal bestemmes ut fra tilhørende verdier for lokalitetens 10- og 50-årsvind. Lokalitetens 50-årsvind (50-årsbasisvindfart) er fastsatt ved bruk av referansevindhastighet (V B ) for hver enkelt kommune, hentet fra NS-EN :2005 og NA:2009 (Nasjonalt tillegg NA). For å få basisvindhastigheten blir det lagt til 17 % til referansevindhastigheten for omregning til terrengkategori I, fordi strøket vil gå over åpen sjø. Vindfarten blir også justert for retningsfaktoren (C RET ) om ikke spesielle forhold tilsier noe annet. Lokalitetens 10- årsvind (10-årsbasisvindfart) er fastsatt ved at referansevindhastigheten (V B ) er multiplisert med sannsynlighetsfaktoren (Cprob) for 10-årsreturperiode (Cprob, 10år = 0, ved K=0,2 og n=0,5) og deretter oppjustert til terrengkategori I og justert for retningsfaktoren. Justert vindhastighet (U A ), signifikant bølgehøyde (H S ) og pikperiode (T P ) blir deretter utregnet etter formler i NS 9415:2009 for både 10-årsvinden og 50-årsvinden. En skal beregne den justerte vindhastigheten U A ved bruk av basisvindhastigheten V B (m/s): 3.3 Effektiv strøklengde Akvasafe AS beregner bølger ut fra vinddata og strøklengde målt på sjøkart. Effektiv strøklengde brukes sammen med en vinkelåpning på ±3, ±6, ±9 og ±12, det vil si man måler strøklengden for ytterliggere 8 retninger i gitt sektor og anvender følgende formel: 3.4 Havdønninger Akvasafe AS vurderer og dokumenterer hvorvidt havdønninger opptrer på lokaliteten. Dersom havdønninger opptrer på lokaliteten og er kritisk for anlegget, skal bølgehøyde og periode beregnes ved hjelp av følgende: - Diffraksjons- og refraksjonsanalyse - Målinger for å fastsette dønninger med returperiode 10 og 50 år. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 10

105 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy - Andre anerkjente metoder som kan dokumentere sikkerhet, gyldighet og nøyaktighet. 3.5 Andre bølgeforhold på lokaliteten Akvasafe AS vurderer og dokumenterer hvorvidt følgende effekter kan ha innvirkning på bølgespekteret (dersom det er brukt effektiv strøklengde): - Skipsgenererte bølger - Bølgerefleksjon (for eksempel hvis lokaliteten ligger nær en steil fjellvegg eller lignende). - Effekt av flere bølgetog (for eksempel hvis to fjordsystemer møtes eller ved kombinasjon av vindgenererte sjø- og havdønninger). - Bølge-/strøminteraksjon (endringer av bølgespekteret på lokaliteter med mye strøm). Disse forholdene kan bidra til å endre bølgespekteret i form av en økt signifikant bølgehøyde eller endret pikperiode. Resultatene av analysene kan føre til at man må oppgi flere bølgespektre for lokaliteten. Akvasafe AS vil vurdere hvorvidt disse effektene kan ha innvirkning på bølgespekteret. 3.6 Ispåvirkninger Akvasafe AS vurderer og dokumenterer fare for isdannelse på flytende oppdrettsanlegg og tilhørende fastmontert utstyr. Det skal gjøres på bakgrunn av følgende meteorologiske data for lokaliteten: - Lufttemperatur - Vind og vindeksponering - Bølger og bølgeeksponering - Sjøtemperatur For tyngdetetthet av is, hvis ikke annet dokumenteres skal det benyttes 850 kg/m 3 inntil 10 m over havoverflaten. Totalt sett vil dette gi et isingspotensial som gir en dimensjonerende ising over et definert tidsintervall. Tiden for kontinuerlig akkumulasjon av is skal vurderes ut fra muligheten for fjerning av is og dokumenterte tiltak mot nedising. Hvis ikke annet dokumenteres, skal det benyttes 3 døgn. Fastsettelse av is og isingspotensiale skal gjøres ut i fra anerkjente metoder. Det skal innhentes eventuelle erfaringer fra den spesifikke lokaliteten i vurderingen. Dersom det er fare for drivis på lokaliteten vil dette bli vurdert og dokumentert. Kilder for drivis kan være ferskvannsbasseng (innsjøer), elver og elveutløp, elveoser og brakkvannsområder, skjermede fjorder og sund med sjøis. Det skal angis hvilke deler av året det kan forekomme drivis. Vurderingene skal utføres med basis i meteorologiske data og mulige kilder sammenholdt med eventuelle lokale kunnskaper. Dersom det er fare for innfrysning av lokaliteten vurderes og dokumenteres dette, med angivelse av mulig tid på året dette kan forekomme. Dette skal gjøres ved å vurdere meteorologiske data Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 11

106 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy sammenholdt med eventuelle lokalkunnskap for lokaliteten. 3.7 Beskrivelse av vanndybder, bunntyper og topografi Akvasafe AS vurderer og dokumenterer bunntopografi og type ved bunnfester og langs fortøyningsliner ved hjelp av metoder som bunnscann, ROV, ekkolodd og MOM B-undersøkelser. Bunndybde i relevant areal for det flytende oppdrettsanlegget, innbefattet fortøyningen, skal kartlegges. Store uregelmessigheter, som store steiner, bergrygger, sprekker eller større gjenstander skal registreres spesielt. 3.8 Strømhastighet Generelt I henhold til NS 9415:2009 kan en bruke tre metoder for å fastsette strømhastighet: Måling av strøm i ett år og bruk av langtidsstatistikk. Måling av strøm i en måned og bruk av multiplikasjonsfaktorer. Bruk av tidligere målinger. Målingene skal minst foretas på to nivåer, henholdsvis 5 og 15 meter. Målingene skal foretas på det stedet på lokaliteten man antar har de høyeste strømhastighetene. Målingene skal være representativ for arealet der oppdrettsanlegget skal ligge. Målestedet skal angis og begrunnes. Logging av strøm skal skje minst per 10. minutt og danne grunnlag for dimensjonerende strømhastighet på lokaliteten. Tidligere målinger som er logget hvert 30. minutt kan benyttes når en skal sette sammen strømdata for et helt år. Måling av strømhastighet innebærer registrering av både tid, fart og retning i hele måleperioden. Strømmålingene skal skje i henhold til NS og /eller NS , avhengig av lokalitetens bunndybde og eksponering Valg av metode for fastsettelse av strømhastighet a) Måling av strøm i ett år og bruk av langtidsstatistikk Data for strømhastighet kan fremskaffes ved hjelp av målinger i minst 12 måneders varighet på lokaliteten. Dataene er da behandlet ved hjelp av harmonisk analyse og med en påfølgende harmonisering til langtidsstatistikk. Alternativt kan det settes sammen flere delmålinger av minst 4 ukers sammenhengende varighet som til sammen dekker ett kalenderår. b) Måling av strøm i en måned Følgende multiplikasjonsfaktorer brukes: Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 12

107 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Tabell 1: Multiplikasjonsfaktorer som resultat av returperiode Returperiode Multiplikasjonsfaktor 10 1, ,85 Dersom høyeste dimensjonerende strømhastighet med en returperiode på 50 år, basert på en måling i en måned blir lavere enn 50 cm/s, skal den dimensjonerende strømhastigheten (50-årsreturperiode) på lokaliteten uansett settes til 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal justeres proporsjonalt tilsvarende. Dersom det kan sannsynliggjøres at strømmålingen i en måned har fanget opp maksimal strøm for 12 måneder, kan kravet om å sette dimensjonerende strøm til 50 cm/s fravikes. En nærmere beskrivelse av de ulike strømkomponentene skal inngå i vurderingen. Vurderingen skal dokumenteres. c) Bruk av tidligere strømmålinger Eksisterende strømmålinger kan brukes hvis de møter kravene til bruk av 12 eller 1 måneders målinger. Målinger på andre dybder enn 5 og 15 meter skal kunne brukes, forutsatt at det er mulig å bruke disse til å estimere strømhastigheten på de nevnte dybdene ved interpolering. Ved bruk av målinger foretatt på andre dybder enn henholdsvis 5 og 15 meter kan ikke ekstrapolering benyttes for å estimere strømhastigheten på de nevnte dybdene. Videre vil Akvasafe AS vurdere og dokumentere hvilke kritiske strømkomponenter som bidrar til det totale strømbildet på lokaliteten: - Tidevannsstrøm. - Vindgenerert overflatestrøm. - Utbrudd fra kyststrømmen. - Vårflom på grunn av snø- og issmelting. Kvalitetsvurdering av måledataene fra strømmålingene skal foretas og innbefatte: - Troverdighet. - Faktorer i måleperioden som kan ha påvirket målingene Ulike strømtyper Det finnes ulike typer strøm som påvirker strømbildet på en lokalitet: Vindstrøm Tidevannsstrøm Trykkdreven strøm Vårflom Vindstrøm blir dannet når vind blåser over sjøen. Vindstrømmen i overflaten kan være 2-5 % av vinden Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 13

108 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy sin hastighet i fjord- og kyststrøm. Full storm (25 m/s) kan sette opp en vindstrøm på 0,5 m/s på åpent hav. Sterk vind i en fjord vil føre til oppstuing av vann innover i fjorden. Når vinden snur eller løyer, vil denne oppstuingen slippe, og det oppstår en kraftig, men kortvarig utover rettet strøm med hastigheter som kan bli cm/s. Tidevannsstrøm blir satt opp av tidevannets periodiske bevegelse. Dette kan gi stor strømfart, spesielt i sund og fjordarmer. Tidevannsstrømmen er svakest utenfor Jæren (100-års tidevannsstrøm beregnet til 20 cm/s), og øker sørover og nordover langs kysten. Utenfor Nord Troms og Finnmarkskysten vil maksimal strømhastighet kunne komme opp i cm/s. Trykkdreven strøm oppstår når vannstanden er ulik. Det er kjent at Kyststrømmen går nordover langs Norskekysten med inntil 0,5 m/s. Avrenning fra elver og fjorder danner en utover rettet brakkvannstrøm i overflatelaget. Ved lavtrykk over Nordsjøen oppstår det ofte sørvestlig vind inn i Skagerak. Denne vinden bremser opp kyststrømmen, og det skjer en kraftig oppstuving. Når oppstuvingen slipper, oppstår det et utbrudd i kyststrømmen. Strømhastigheten kan da komme opp i over 1 m/s, og strømmen kan spre seg inn i fjordarmene, spesielt på Vestlandskysten, som har en ganske sterk intermediær innstrømming. Vårflom i forbindelse med snø- og issmelting vil i mange tilfeller bidra kraftig til strømhastigheten. Dette forekommer typisk i månedene april juni. Denne effekten kan i perioder være så stor at den dominerer over andre strømtyper. Når en måler overflatestrøm på 5 m dybde på en lokalitet over en måned, så kan strømmålingsserien inneholde komponenter av alle de ulike strømtypene. Ved stille og tørt vær vil tidevannsstrømmen dominere. Ved urolig vær, mye nedbør og i vårflomperioder vil trykkdreven strøm, vårflommen og vindstrøm påvirker målingene mye. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 14

109 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 4 Instrumenter og dokumentasjon 4.1 Strømmåling Til strømmålingene ved lokaliteten benyttet Resipientanalyse AS typen Nortek 400Khz Aquadopp profilerende strømmåler. Head ID: AQP 3559 Board ID: AQD 5641 Startdato: Sluttdato: GPS posisjon (måler): N Ø Leverandøren av målerne er Nortek AS. Måleprinsippet er akustisk registering av strøm. Tekniske spesifikasjoner for strømmåler er vist i vedlegg 8. Det ble lagret strømhastighet, strømretning, temperatur, dato og klokkeslett automatisk for hvert 10 minutt. Programvaren til strømmåleren; SeaReport, beregnet og plottet resultatene ut fra målingene. Figur 3: Skisse av strømmålerigg. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 15

110 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 4.2 Bunnundersøkelser Bunntypen og dybdeforholdene ble kartlagt av Eystein Hansen (Hansen, 2012). Det ble benyttet en 0,025 m 2 van Veen grabb modell fra KC Denmark AS. Dybder for prøvetaking er anslått ut fra lengden på grabbtauet og posisjoner i digitale kartutsnitt. 4.3 Kart Det er vist oversiktskart over lokalitetsområdet og plassering av anlegget. Kartene er hentet fra OLEX og kart.fiskeridir.no. Det er tatt utsnitt fra Møkstrafjorden. I tillegg er dybdekoter tegnet inn etter hydrografiske og digitalt sjøkartsystem. 4.4 Vinddata Vinddata er hentet fra Norsk Standard NS-EN :2005. Det er beregnet vindhastighet med en returperiode på 10 og 50 år i 8 himmelretninger (NS 9415:2009). Vindhastigheter som blir benyttet er gjennomsnittlige vindhastigheter over 10 minutter, 10 meter over havoverflaten med terrengkategori II. For kystnære områder, opprørt hav, åpne vidder og strandsoner uten trær og busker så er terrengkategorien I. Her er vinden 17 % høyere. Hastighetene blir oppjustert med oppgitt retningsfaktor fra standarden. V B =V REF x C RET x C ÅRS x C HOH x C SAN V B = Basisvindhastighet V REF = Referansevindhastigheten C REF = Retningsfaktoren C ÅRS = Årsfaktoren C HOH = Nivåfaktor C SAN = Årlig sannsynlighet faktor for overskridelse For bestemmelse av bølgeforhold ved anlegget brukes stedsvindhastigheten, Vs. Det vil si vindhastighet over 10 minutter ved 10 meters høyde ved lokaliteten. VS (Z) = Cr (Z) x Ct (Z) x Vb Cr = Terrengruhetsfaktoren Ct = Topografifaktoren Stedsvindhastigheten blir justert til strøkvindhastighet i henhold til lokalitetens strøkgeometri. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 16

111 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 4.5 Bølgedata Akvasafe AS har beregnet bølger ut fra vinddata og strøklengde målt på sjøkart. Dimensjonerende signifikant bølgehøyde er bestemt ut fra effektiv strøklengde og 10 minutters middelvind i 10 meters høyde, og slik at bølgehøyden øker (tilnærmet) proporsjonalt med vindhastigheten og proporsjonalt med kvadratroten av effektiv strøklengde. 50-årsbølgen er bestemt ut fra lokalitetens 50-årsvind. 10-årsbølgen er bestemt ut fra lokalitetens 10-årsvind. Signifikant bølgehøyde og tilsvarende pikperiode i bølgespekteret samt effektiv strøklengde er gitt ved: Effektiv strøklengde brukes sammen med en vinkelåpning på ±12 og 3 mellomrom. Maksimal bølgehøyde er gitt ved: 4.6 Tidevannsnivå Akvasafe AS har hentet data fra nærmeste målestasjon for tidevann. Dataene er innhentet fra Statens Kartverk (Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard 76. årgang 2013, 2012). 4.7 Is Opplysninger er innhentet av lokal kunnskap fra lokalitetsområdet. Erfaringene er sett i sammenheng med topografi og geografi i området. Vind- og lufttemperaturdata er innhentet fra Meteorologisk Institutt fra nærmeste værstasjon. I tillegg har Akvasafe AS beregnet en teoretisk ising verdi. Isakkumulering (ISO 19906) er delt inn i tre kategorier: Tabell 2: Isingstyrke fra ISO Styrke Akkumulering (mm/t) Lufttemperatur Vindhastighet (m/s) Treg < Alle < 10 < -3 < 7 Rask Veldig rask >30 < - 8 >15 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 17

112 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Akvasafe AS har valgt å dele isingrisikoen inn i fem kategorier: Tabell 3: Isingklasse og opphopning som guide til isingsrisikoen. Ising klasse Null Liten Middels Stor ekstrem Isingsopphoping 0 <0,7 0,7-2,0 2,0-4,0 >4,0 (cm/t) 4.8 Dataredigering, datakvalitet og kvalitetskontroll Strøm Strømmålere var satt ut, tatt opp, avlest og data lagret av Resipientanalyse AS. Akvasafe AS har gjennomgått rådata fra disse målingene etter intern prosedyre. Strømmålerne ble plassert av Resipientanalyse AS for å få en representativ måling av strømmen i den nordøstlige delen av anleggsområdet Bølger Akvasafe AS har kontrollert bølgeberegninger utført av Polytec. Andre bølgeforhold vurderes etter skjønn, innhenting av erfaringsdata fra lokalkjente personer eller anerkjente beregningsmetoder der det anses som relevant Kvalitetskontroll Akvasafe AS har interne prosedyrer til å kontrollere rapporter utført av andre selskaper. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 18

113 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 5 Resultat 5.1 Bølger Polytec har beregnet vindgenerte bølger og havbølger. Polytec har utført numeriske beregninger og beregnet kombinerte lokalt vindgenererte bølger og havbølger. Det er også utført en vurdering av refraksjon og diffraksjon. Polytec har brukt vindhastighet fra nærmeste målestasjon, noe som det er åpning for i NS 9415:2009. Polytec har konkludert med den høyeste 10 års bølgen har en H s på 1,8 m med tilhørende Tp på 14,3 s. 50 års bølgen er vurdert til en H s på 2,1 m og med en tilhørende Tp på 12,5 s. Se vedlegg 7 for beregning av vindfart og bølger for alle 8 retningene. Akvasafe AS vurderer Polytec sine verdier til å være troverdig og gir et realistisk bilde over vindforholdene på denne lokaliteten. Akvasafe AS har også kontrollert disse beregningene med kjentmann. Akvasafe AS legger derfor beregningene til Polytec til grunn. 5.2 Havdønninger Lokaliteten er utsatt for havdønninger. Polytec har beregnet havbølger med refraksjon og diffraksjonsanalyser. Polytec har konkludert med at den høyeste 10 års bølgen har en H s på 0,8 m med tilhørende T p på 14,3 s. 50 års bølgen er vurdert til en H s på 1 m og med en tilhørende T p på 12,5 s. Retning 0. Ifølge kjentmann ligger lokaliteten utsatt til for havdønninger. 5.3 Andre bølgeforhold på lokaliteten Kombinertbølger Endringer i bølgespektret kan forekomme når havbølger og vindbølger treffes. Dette kan føre til høyere eller forminskede bølger. Kombinasjoner av havbølger og vindbølger forekommer. Polytec har beregnet kombinertbølger (se kap. 5.1) Skipsgenererte bølger, bølgetog og bølgerefleksjon Båter kan generere bølger som i noen tilfeller overskrider vindgenererte bølger. Bølgehøyden avtar imidlertid eksponentielt med avstand fra seillinje, og skipsgenerte bølgehøyder er også avhengig av type skip og hastighet på skipet (Dam, Tanimoto, Nguyen, & Akagawa, 2005) (Hofmann, Lorke, & Peeters, 2008). Hofmann et al. (2008) gir eksempler på skipsgenererte bølger: Ferge som genererer bølger med høyde 0,04-0,15 m og periode på cirka 3,7 sekunder. Passasjerskip som genererer bølger med høyde 0,1-0,5 m og periode ca 2,9 sekund. Litle Lunnøy ligger vest for en lei der eksempelvis fiske- og fritidsbåter, brønnbåter og rutebåter utgjør skipstrafikken. Bølger fra denne båttrafikken har relativ liten innvirkning på lokaliteten. Bølgerefleksjon oppstår i liten grad, da sjø treffer på strand sørøst for anleggsområdet. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 19

114 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Det vil trolig ikke være fare for effekt av flere bølgetog ved Litle Lunnøy. Dersom det opptrer så er denne faktoren å anse som liten Interaksjon mellom bølge og strøm Denne typen interaksjon er ikke opplevd i stor grad på lokaliteten og faktoren ansees som liten. Dette stemmer godt overens med den relativt lave strømregistreringen. 5.4 Tidevann Akvasafe AS har innhentet følgende verdier fra Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard 2013, 76. årgang (2012), korrigert til nærmeste sekundærhavn. Tabell 4: Tidevannsvariasjon på lokaliteten Litle Lunnøy. Standardhavn: Vardø Sekundærhavn: Storebø Høyde korreksjon: 0,83 Høyvann Høyeste observert vannstand Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Middel spring høyvann (MHWS) 200 cm 149 cm 125 cm Lavvann Middel spring lavvann (MLWS) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Laveste observerte vannstand 24 cm 0 cm -35 cm 5.5 Ispåvirkninger Både stål- og plastanlegg kan påvirkes av is da flyteoppdriften påvirkes. Dette vil medføre at deler av anlegget kommer under vann (Jensen, 2006). Dersom oppdriften blir redusert blir anlegget utsatt for tvungne deformasjoner, selv om is vil smelte og forsvinne med senking av anlegget. Ifølge Sintef (Jensen, 2006) er isingraten avhengig av kombinasjoner av lufttemperatur, vindhastighet, sjøvannstemperatur og mengde vann i luften. Lav saltholdighet kan også forsterke effekten av ispåslag på anlegg. Større mengder drivis vil også kunne påføre anlegg store krefter. Akvasafe AS har innhentet verdier fra Meteorologisk Institutt. Ising vil kunne oppstå ved lufttemperatur under -1,7 C og med vind over 9 m/s og ved en havtemperatur under 7 C. For en representativ periode er det innhentet høyeste vindhastighet (FFX) i m/s og minimumstemperatur (TAN) for nærmeste målestasjon som er Slåtterøy Fyr (stasjonsnummer 48330). Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 20

115 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Figur 4: Døgnverdier for TAN og FFX ved Slåtterøy Fyr for måned januar 2007 ( Figur 5: Døgnverdier for TAN og FFX ved Slåtterøy Fyr for måned januar 1987 ( Nedising Akvasafe AS har brukt beregningsmetoden for akkumulering av sjøsprøytis for noen risikoperioder på anlegget anbefalt av Overland (1990) og Overland, Pease, Preisendorfer og Comiskey (1986). Vindhastighet og lufttemperatur er hentet fra Norsk Meteorologisk Institutt fra nærmeste værstasjon. Det antas at vanntemperaturen ved 5 m kan komme ned i 5 C. Det er å anta at temperaturen ligger på samme nivå ved overflaten. I Figur 4 ser vi på en tilstand med høyest vindhastighet og i Figur 5 ser vi på en tilstand med lavest temperatur. Den beregnete isakkumuleringen ved høyest vindhastighet (30,7 m/s ved -3,1 C) for perioden spesifisert i Figur 4 er 0,27 cm/h. For tilstanden med lavest temperatur (-12,6 C ved 2,6 m/s) gjelder en isakkumulering på 0,22 cm/h. Begge verdiene er konservative. Kjentmann opplyser at ising ikke forekommer på denne lokaliteten. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 21

116 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Drivis og innfrysning Ut i fra meteorologiske data og lokal kunnskap er det ikke fare for drivis i området (Berge-Haveland, 2013a). 5.6 Beskrivelse av vanndybde, bunntype og topografi Figur 6: Dybder ved lokaliteten Litle Lunnøy (kart.fiskeridir.no) Ifølge MOM B underesøkelsen (Hansen, 2012) varierte dybden på grabbhoggene fra ca meter (Hansen, 2012). Tografiske bunnkart viser økende dybde mot sør (Figur 6: Dybder ved lokaliteten Litle Lunnøy (kart.fiskeridir.no)og Feil! Fant ikke referansekilden.). Bunnen i området består av hardbunn (fjell, stein), sand og skjellsand. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 22

117 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Figur 7: 3D-visualisering av dybde for grabbhogg ved lokalitet Litle Lunnøy (Hansen, 2012). 5.7 Strømhastighet Strømmen på 5 meter hadde en gjennomsnittsfart på 5 cm/s, som er den statistiske middelverdien for alle målingene. Maksimal strømfart ble målt til 23,9 cm/s mot øst (retning 90 ). Signifikant maksimalverdi var 8 cm/s, mens signifikant minimumsverdi var 2 cm/s. Gjennomsnittsverdien på 15 m dybde var 4 cm/sekund. Maksimal strømfart ble målt til 25,2 cm/s mot sør (retning 180 ). Signifikant maksimalverdi var 7 cm/s, mens signifikant minimumsverdi var 2 cm/s Tidevannsstrøm Tidevannsstrømmen oppstår på grunnlag av forskjeller i vannstanden, og vil være en faktor av stor betydning for lokaliteten. Strømfarten vil bli påvirket og vil øke ved batymetriske og topografiske innsnevringer (i.e. grunner, nes og terskler), mens den vil minke ved batymetriske og topografiske utvidinger (dype områder og bukter). Anleggsområdet ligger mellom holmer og skjær. Det er ikke usannsynlig at tidevannsstrømmen sin hastighet endres nær anleggsområdet Vindgenerert overflatestrøm De lengste strøket kommer fra nord. Vind fra denne retningen kan bidra til øket strømhastighet i overflatelagene. Dette vil være spesielt gjeldende ved 5 meter Oppstuingsstrøm Ifølge kjentmann er det ikke observert oppstuingsstrøm på lokaliteten som har medført problemer for anlegget. Oppstuingsstrøm kan være inkludert i målingene. Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 23

118 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy Vårflom på grunn av snø- og issmelting Det er trolig lite sannsynlig at lokaliteten vil bli utsatt for vårflom på grunn av snø og issmelting, da den ligger langt fra større vassdrag. Det er også lite sannsynlig at det er inkludert i målingene tatt i betraktning tidsperioden strømmålingene ble tatt på Konklusjon strøm Tabell 6 viser målte og dimensjonerende strømverdier med 10- og 50-års returperiode ved lokaliteten. Den høyeste dimensjonerende strømhastigheten med 10- og 50-års returperiode går mot sør og er på henholdsvis 0,44 m/s og 0,50 m/s som er justert oppover med en faktor på 1,07. Grunnlag er måleverdien på 15 meters dyp. Se Tabell 5. Tabell 5: Målte og dimensjonerende strømverdier i m/s Retning mot 5 m 15 m Målt 10 år 50 år Målt 10 år 50 år N 0,13 0,22 0,25 0,12 0,21 0,24 NØ 0,15 0,27 0,30 0,12 0,21 0,24 Ø 0,24 0,42 0,47 0,19 0,33 0,37 SØ 0,23 0,40 0,45 0,25 0,43 0,49 S 0,20 0,35 0,39 0,25 0,44 0,50 SV 0,19 0,33 0,37 0,21 0,37 0,41 V 0,16 0,28 0,31 0,16 0,29 0,32 NV 0,16 0,28 0,31 0,11 0,19 0,22 Datautvalg Datautvalg Justeringsfaktor: 1,07 1,07 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 24

119 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 6 Referanser Berge-Haveland, F. (2013a). Lokalitetsrapport; Lokalitet Litle Lunnøy, nr Bergen: Resipientanalyse AS. Berge-Haveland, F. (2013b). Strømmåling; Litle Lunnøy. Nr Bergen: Resipientanalyse AS. Dam, K. T., Tanimoto, K., Nguyen, B. T., & Akagawa, Y. (2005). Numerical study of propagation of ship waves. Ocean Engineering, Guest, P. (2005). Vessel icing. Mariners Weather Log, 49 (3), 1-7. Hansen, E. (2012). Resipientundersøkelse; Litle Lunnøy. Mars Haugesund: Eystein Hansen. Hasselmann, K., Barnett, T., Bouws, E., Carlson, H., Cartwright, D., Enke, K., et al. (1973). Measurements of wind-wave growth and swell decay during the Joint North Sea Wave Project (JONSWAP). Deutsches Hydrographisches Institut. Hofmann, H., Lorke, A., & Peeters, F. (2008). The relative importance of wind and ship waves in the littoral zone of a large lake. Limnol. Oceanogr., Jensen, Ø. (2006). Islaster isvekst og forslag til tiltak. SINTEF. Meyer, A. K. (2012). Litle Lunnøy, an analysis of extreme wave and ice conditions, R11468-R001. Haugesund: Polytec. Norsk Standard NS 9415:2009 Flytende oppdrettsanlegg - Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. (2009). Standard Norge. Norsk Standard NS-EN :2005+NA:2009 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-4: Almenne laster - Vindlaster. (2009). Standard Norge. Overland, J. E. (1990). Prediction of vessel icing for near-freezing sea temperatures. Weather and Climate, 5, Overland, J. E., Pease, C. H., Preisendorfer, R. W., & Comiskey, A. L. (1986). Prediction of vessel icing. Climate and Applied Meteorology, 25, Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard 76. årgang (2012). Stavanger: Statens Kartverk. Økland, K. A. (1981). Inndeling av Norge til bruk ved biogeografiske oppgaver - et revidert Strandsystem. Fauna, 34, Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA 25

120 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 7 Vedlegg 7.1 Vedlegg 1: Strømaktivitet 5 m Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassretninger på 5 m dybde for lokaliteten. Måleperiode: Datautvalg: Intervalltid: 10 min. 26 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

121 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 7.2 Vedlegg 2: Statistiske data 5 m Oppsummering av statistiske data for strømmålinger på 5 m dybde på lokaliteten. Måleperiode: Datautvalg: Intervalltid: 10 min. 27 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

122 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 7.3 Vedlegg 3: Diagram maksstrøm og retning 5 m 28 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

123 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 7.4 Vedlegg 4: Strømaktivitet 15 m Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassretninger på 15 m dybde for lokaliteten. Måleperiode: Datautvalg: Intervalltid: 10 min. 29 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

124 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 7.5 Vedlegg 5: Statistiske data 15 m Oppsummering av statistiske data for strømmålinger på 15 m dybde på lokaliteten. Måleperiode: Datautvalg: Intervalltid: 10 min. 30 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

125 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 7.6 Vedlegg 6: Diagram maksstrøm og retning 15 m 31 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: ingve@akvasafe.no Org. nummer: MVA

126 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 7.7 Vedlegg 7: Bølgeberegning 32 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: Org. nummer: MVA

127 Rapport Lokalitetsundersøkelse Litle Lunnøy 7.8 Vedlegg 8: Spesifikasjoner for strømmåler og måleperiode Minsteavstand fra målehode til ønsket dybde er cell size pluss blanking distance (1m+0,99m). 33 Akvasafe AS Tel.: Hjellestadveien 313, p.b Hjellestad Epost: Org. nummer: MVA

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145 VEST Austevoll Melaks AS 5384 TORANGSVÅG Deres ref.: Vår ref.: 2011/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Johan Sørensen Dato: Tillatelse til endret plassering og utskifting av anlegg for oppdrett av laks og aure - lokalitet Lille Lundøy - Austevoll kommune - Hordaland 1 Bakgrunn Vi viser til søknad av 17. juni 2014 med supplerende opplysninger av 5. august 2014 vedrørende ovennevnte oversendt Kystverket den 14. august 2014 fra Hordaland Fylkeskommune. Søknader om akvakulturanlegg skal behandles av flere statlige myndigheter etter forskjellige regelverk; Fylkesmannen, Mattilsynet, Fylkeskommunen og Kystverket. Saksbehandlingen er samordnet ved at Fylkeskommunen sender ut ett samlet vedtak etter at de andre sektormyndighetene har behandlet saken etter eget regelverk. Dette vedtaket fra Kystverket etter havne- og farvannsloven blir nå sendt Hordaland Fylkeskommune som grunnlag for et samlet vedtak. Den samordnede behandlingen får betydning for klagefristen, se nærmere om dette nedenfor under punkt 6 Klage m.v. Anlegget må ikke legges ut før det foreligger endelig tillatelse fra Fylkeskommunen. 2 Beskrivelse av saken Austevoll Melaks As har søkt om tillatelse til utskifting og justering av anleggets plassering ved eksisterende lokalitet Litle Lundøy i Austevoll kommune. Søknaden innebærer overgang fra 7 stålbur à 25 x 25 meter til 5 nye stålbur à 35 x 35 meter. Hele anlegget søkes flyttet noe i østlig retning. Lokalitetens beliggenhet er: Lokalitet Litle Lundøy, posisjoner (WGS 84) Sør øst N E Nord øst N E Nord vest N E Sør vest N E 3 Aktuelle bestemmelser Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven 27 første ledd, som lyder: Vest - Plan- og kystforvaltningen Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson post@kystverket.no NO

146 Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. ( ). Tiltaket faller også inn under forskrift av 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket 1 bokstav a, som lyder: Følgende tiltak kan ikke iverksettes uten tillatelse fra Kystverket, uten hensyn til hvor tiltaket skal iverksettes: a) akvakulturanlegg b) (.) Søknaden skal derfor avgjøres av Kystverket. I vurderingen av om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på havne- og farvannslovens formål som fremgår av 1: Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Med hjemmel i havne- og farvannsloven 29 kan det stilles vilkår til en tillatelse. I 29 heter det blant annet: Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapitlet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. ( ). Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven 27 kan for øvrig ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven 32 annet ledd. 4 Vurdering av saken Søknaden gjelder utlegg av nytt anlegg samt justert plassering. Anlegget er lokalisert ved Litla Lundøy. Øst for lokaliteten er registrert biled 2225 Bekkjarvik Korsfjorden og i nord bile 2229 Rabben Salthella. Av navigasjonsinstallasjoner i anleggets nærhet finnes i sørøst Bekkjarviksund fyrlykt og i nord Grøningen. Selve anlegget søkes lokalisert utenfor det trafikkerte sjøområdet. Anlegget ligger ikke konfliktfylt til i forhold til navigasjonssignal fra fyrlyktene. Etter Kystverkets vurdering vil ikke omsøkt endring og justert plassering av anlegget utgjøre noe ytterligere hinder for vanlig og påreknelig sjøtrafikk i området. På denne bakgrunn gjør Kystverket følgende vedtak Side 2

147 5 Vedtak Med hjemmel i havne- og farvannsloven 27 første ledd, jf. forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse av Kystverket 1 gis det tillatelse til søknad om justert plasseing og utskifting av anlegg på lokalitet Litle Lundøy i Austevoll kommune i samsvar med vedlagte stemplede kart med angitte posisjoner for anlegg med fortøyninger Vilkår Med hjemmel i havne- og farvannsloven 29 gis tillatelsen på følgende vilkår: 1. Tiltaket skal utføres som beskrevet i tillatelsen og vist i vedlagte tegning og kartutsnitt. Det må ikke foretas endringer uten at dette på forhånd er godkjent av Kystverket. Begrunnelse: Endringer kan medføre annen virkning i farvannet enn det som er vurdert i forbindelse med tillatelsen. 2. Eventuelt erstatningsansvar som følge av tiltaket påhviler tiltakshaveren. Begrunnelse: Det er tiltakshaveren som får fordelen av tillatelsen. Skulle tiltaket føre til skade, er det naturlig at tiltakshaveren bærer utgiftene. 3. Tiltakshaver skal sende inn melding vedlagt kart der tiltaket er nøyaktig inntegnet med posisjoner oppgitt i WGS 84/Euref 89, til Efs/ Kartverkets Sjødivisjon, Postboks 60, 4001 Stavanger, umiddelbart etter at tiltaket er ferdigstilt. Tiltaket kan ikke tas i bruk før slik melding er sendt. Kopi av meldingen skal samtidig sendes Kystverket Vest, Postboks 1502, 6025 Ålesund Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn for de sjøfarende, for ajourhold og oppdatering av sjøkartene og kunngjøring i Etterretninger for sjøfarende. 4. Anlegget må forankres/fortøyes forsvarlig slik at det ikke driver av og blir til fare for den alminnelige ferdsel. Anleggets fortøyningsblåser/opphalerblåser eller lignende skal være trukket nærmest mulig inn til anlegget. Forankringstauene skal være nedsenket. For fortøyninger ut i farleden må det benyttes synketau. Alternativt kan det benyttes flytetau, men da må det påmonteres lodd langs hele fortøyningene slik at tauverk ikke under noen omstendigheter flyter opp til overflaten. Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 5. Merking av anlegget skal skje i samsvar med forskrift av nr 1329 om farvannskilt og navigasjonsinnretninger 8 merking av flytende akvakulturanlegg i sjø, og veilederen til denne. Reglene finner du på Kystverkets internettsider: under regelverk/sentrale forskrifter/hjemlet i havne- og farvannsloven eller Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn 6. Tiltakshaver skal sørge for at alle elementer som løsner fra akvakulturanlegget, herunder forankringstau som flyter opp, omgående blir festet forsvarlig på riktig plass eller fjernet. Dersom det ikke lar seg gjøre å feste eller fjerne løse og/eller drivende elementer omgående, skal tiltakshaver omgående melde fra til NAVCO telefonvakt tlf: (vakt hele døgnet). Side 3

148 Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 7. Ved helt eller delvis opphør av produksjonen skal tiltakshaver foreta opprydding av innretninger og utstyr på lokaliteten og tilstøtende sjøområder. Installasjoner kan kun oppbevares på lokaliteten i den grad det skjer som ledd i driften. Ved permanent opphør av drift på en lokalitet skal det sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal være fullført senest innen 6 måneder etter opphør. Melding om dette skal sendes Kystverket Vest. Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 8. Ved utlegging av anker skal eksisterende installasjoner som for eksempel kabler, rør eller ledninger sikres, for eksempel ved at dykkere deltar ved utleggingen. Eiere av aktuelle installasjoner skal ha mulighet til å delta ved utlegging av anlegget. Begrunnelse: Unngå skade på eksisterende installasjoner. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at havne- og farvannsloven 26 stiller nærmere krav til tiltaket som tiltakshaver selv har ansvaret for å oppfylle. Bestemmelsen lyder: 26. Alminnelige krav til tiltak Tiltak som krever tillatelse etter dette kapittelet, skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier, blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til planlegging, gjennomføring, drift og vedlikehold av tiltak. Departementet kan i forskrift gi regler om minste tillatte avstand i høyde, bredde eller dybde for tiltak som kan innskrenke farledene. I henhold havne- og farvannsloven 31 faller tillatelsen bort hvis arbeidet med tiltaket ikke er satt i gang senest tre år etter at tillatelsen ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet med tiltaket blir innstilt i mer enn to år. Kystverket kan forlenge fristen én gang med inntil tre år. 6 Klage mv. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages av søker og andre med rettslig klageinteresse innen 3 tre - uker etter at samlet vedtak fra Fylkeskommunen er kommet frem. Søker eller andre med rettslig klageinteresse står imidlertid fritt til å klage på Kystverkets vedtak før fylkeskommunen har sendt ut det samlede vedtaket. Se vedlagte Orientering om klageadgang. Klageadgangen må være benyttet før søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket reises, jf. forvaltningsloven 27b. Søksmål kan likevel reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Det understrekes at det ved avgjørelsen kun er tatt hensyn til reglene i havne- og farvannsloven og ikke annet lov- og regelverk. For eksempel må tiltakshaver selv avklare forholdet til bestemmelsene i plan- og bygningsloven med kommunen, og forholdet til kulturminnelovgivningen med vedkommende fylkeskommune/sjøfartsmuseum. Havne- og farvannsloven regulerer ikke nabo- eller eiendomsforhold, og disse forholdene er ikke vurdert i saken. Søkeren er selv ansvarlig for å innhente nødvendig samtykke fra Side 4

149 grunneiere og andre rettighetshavere. Kystverket har ikke ansvar for å følge opp dette. Privatrettslige tvister mellom partene avgjøres enten gjennom avtale eller på andre måter, for eksempel av domstolene. Med hilsen Knut Stenevik avdelingssjef Johan Sørensen Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Hordaland fylkeskommune 5020 BERGEN Austevoll kommune 5392 STOREBØ Vedlegg: Orientering om klageadgang Kart med tegning og posisjoner over anlegget Side 5

150 ORIENTERING OM KLAGEADGANG KLAGEORGAN Avgjørelsen kan påklages til Kystverkets hovedkontor, jf. forvaltningsloven 28. KLAGEADRESSAT Klagen skal sendes til Kystverket Vest. KLAGEFRIST Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom frem, jf. forvaltningsloven 29. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom De klager for sent, kan Kystverket Vest se bort fra klagen. De kan søke om å få forlenget fristen, men da må De oppgi årsak til at De ønsker dette, jf. forvaltningsloven 31. KLAGENS INNHOLD De må presisere følgende, jf. forvaltningsloven 32: - hvilke vedtak De klager over - den eller de endringer som De ønsker - eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen I tillegg bør De nevne de grunner klagen støtter seg til. Klagen må undertegnes. UTSETTING AV GJENNOMFØRING AV VEDTAKET Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort (søke om oppsettende virkning av klagen), jf. forvaltningsloven 42. Slik søknad sendes til Kystverket Vest og begrunnes. Kystverket Vests avgjørelse om oppsettende virkning kan ikke påklages, men De kan selv bringe spørsmålet om oppsettende virkning direkte inn for Kystverkets hovedkontor til ny vurdering. RETT TIL Å SE SAKSDOKUMENTENE OG TIL Å KREVE VEILEDNING Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf. forvaltningsloven 18 og 19. De må i tilfelle ta kontakt med Kystverket Vest. De vil da få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten og reglene om saksbehandlingen. KOSTNADER VED KLAGESAKEN De kan kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, jf. forvaltningsloven 36. Forutsetningen er da vanligvis at det organet som traff det opprinnelige vedtaket har gjort en feil slik at vedtaket blir endret. De kan også søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuesgrenser. Klageinstansen eller Deres advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. KLAGE TIL SIVILOMBUDSMANNEN Hvis De mener De har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan De klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltning har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser. Side 6

151

152

153

154

155

156

157 Fra: Henrik Melingen Sendt: 13. oktober :47 Til: Astrid Fagerbakke Emne: Fwd: Uttale frå Austevoll fiskarlag Vedlegg: img-x pdf; ATT00001.htm Her er noen kommentarer til Øystein Rabben (Fiskarlaget) si uttalelse. Søknad om lokalitetsendring ble sendt allerede Planlagt utsett av fisk på lokaliteten var september Den 24.6 fikk vi tilbakemelding fra Endre Korsøen i Hordaland Fylkeskommune om at strømmålingen manglet noen data. Dette medførte at vi måtte sette ut en ny strømmåler. Den første strømmåleren vi klarte å skaffe ble satt ut 30. juni. En strømmåler skal stå ute ca. 1 mnd før det fremkommer godkjente datagrunnlag. Noe som førte til at søknadsprossesen ble utsatt tilsvarende. Strømmåleren ble tatt opp i begynnelsen av august og ny søknad ble sendt så fort som mulig. Vi er regulert av et strengt regelverk fra Mattilsynet angående når vi har lov å sette ut fisk og når lokalitetene skal være brakklagt. Dette gjør at vi må sette ut fisk når vi har lov. Fisken har også et biologisk smoltvindu som gjør at den er klar for livet i sjøvann i en kort tidsperiode. Oppdryddingen/fjerningen av de 6 gamle stålburene ble gjort i sommer. Samt at merden lengst nord og sør ble plassert (Kart Nye Lille Lundøy) for å ta i mot fisken når den den var i fiskens biologiske smoltvindu samt at vi hadde lov å ta i mot smolt ihht Mattilsynets regler om sonebrakklegging. Som forklart i over så var det ikke Austevoll Melaks AS sin intensjon å komme på etterskudd med søknaden. Austevoll Melaks AS har et godt forhold til lokale fiskere og det er synd at Øystein Rabben ved Fiskarlaget ikke opplever at dialogen er god nok. Førtøyningen som Øystein Rabben refererer til er en del av fortøyningene til flåten og er nødvendig ihht flåtens fortøyningsanalyse og herunder de ansattes sikkerhet. Disse er allerede godkjent og er ikke endret på med denne søknadens endringer. Endringane som blir gjort er en modernisering av lokaliteten for å trygge de ansattes arbeidsplass og å bedre forholdene til fisken på lokaliten. Gammelt utstyr blir erstattet med nytt Antall merder blir redusert De gamle stålburene er fjernet fra lokaliteten. Endringene som er søkt om er mindre endringer for en oppdrettlokalitet og endringer som også medfører en estetisk oppgradering og bruk av færre oppdrettsmerder. Søknaden er allerede godkjent av Mattilsynet og Kystverket. Håper Austevoll Kommune ser positivt på denne søknaden og at vi fortsetter det gode samarbeidet.

158 Mvh, Henrik Melingen Austevoll Melaks AS Tlf Videresendt melding:

159

160 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 084/14 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Dato Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Thomas Martin Larsen FE /341 Rekneskapsrapportar September Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport for september til orientering Bakgrunn for saka: Netto driftsresultat er 2,2 millionar betre enn budsjettert pr september. Rekneskapen synar 23,7 millionar mot eit budsjett på 21,5 millionar. Skatt i september ble 1,3 millionar høgare enn budsjettert. Sjå rapporten under

161 Resultatet etter bruk av fondmidlar (regnskapsmessig meir/mindreforbruk) er om lag 1,2 millionar høgare enn budsjettert. Rapporten samanliknar regnskapet for september med budsjettet for same periode. Feilmarginen i rapporten er eit par millionar pluss minus (feil i periodiseringa av budsjettet, feilført rekneskap). Driftsinntekter Driftsinntektene i september er om lag 4,8 millionar kroner høgare enn budsjettert 280,2

162 millionar mot eit budsjett på 275,4 millionar kroner. Det er hovudsakleg refusjon knytt til sjukepengar og momskompensasjon i drift som utgjer meirinntekta. Skatt Motteke skatt pr september er om lag 5,7 millionar mindre enn budsjettert. Inntektsutjamninga er om lag 2,7 millionar lågare enn budsjett. Lågare skatteinngang har såleis blitt kompensert med lågare inntektsutjamning og netto skatteinntekt ligg om lag 3 millionar bak budsjett pr september. Driftsutgifter Driftsutgiftene hittil i år er om lag 4 millionar høgare enn budsjettert. Rekneskapen viser 246,9 millionar, medan det var budsjettert med om lag 242,9 millionar. Det er løner til eigne tilsette som er den største utgifta. Netto lønn og sosiale kostnader ligg om lag 4,5 millionar over budsjett, samstundes er refusjon sjukepengar 4,3 millionar høgare enn budsjettert. Refusjon sjukepengar

163 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er 0,8 millionar høgare enn budsjettert. Regnskapen viser 33,3 millionar mot eit budsjett på 32,5 millionar. Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og avskrivingar. Kommunar med negativt brutto driftsresultat må ha netto finansinntekter for å klare seg. Eksterne finansposter Netto finanskostnad er om lag 1,4 millionar lågare enn budsjettert. Rekneskapen viser 9,6 millionar mot eit budsjett på 11 millionar. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er 2,2 millionar betre enn budsjettert hittil i år. Rekneskapen synar 23,7 millionar mot eit budsjett på 21,5 millionar. Netto driftsresultat er driftsinntektene minus driftsutgifter, renter og avdrag. Netto driftsresultat syner kva kommunen kan bruke til investeringar og reserver. For heile 2014 er det budsjettert med netto driftsresultat på 4,1 millionar kroner. Regnskapsmessig meir/mindreforbruk Regnskapsmessig meir/mindreforbruk viser korleis eventuelle underskot skal dekkast opp frå fond, og korleis kommunen bruker eventuelle driftsoverskot. For heile året skal rekneskapen minst gå i null. Hittil i år er resultatet om lag 1,2 millionar betre enn budsjettert. Drifta i einingane

164 Tabellen under syner resultatet hittil i år på kvart ansvarsnummer i rekneskapen. Dette vil grovt seia kvar driftseining. Tabellen syner netto driftsutgift, det vil seia driftsutgifter minus driftsinntekter (og bruk av/avsetning til fond). Leiarane har ansvar for at nettorammene skal haldast. Regnskapet hittil i år syner netto mindreforbruk på 23,1 millionar kroner. Det er om lag 1,2 millionar betre enn budsjettert. Sjå tabellen under. Drifta av einingane går 2,4 millionar betre enn budsjett, mens finansane er 1,3 millionar lågare.

165 I denne rapporten er einingane samla innunder riktig kommunalsjef. Administrasjon Det er politiske styringsorgan, rådmannskontoret, økonomikontoret, servicekontoret, ymse tenestar og tilskot til kyrkja. Netto driftsutgifter er 0,4 millionar lågare enn budsjett. Politiske styringsorgan Mindreforbruk på 0,2 millionar. Rådmannskontor Mindreforbruk på 0,1 millionar. Skuldast periodisering. Økonomikontor Mindreforbruk på 0,2 millionar. Skuldast periodisering. Servicekontor Mindreforbruk på 0,1 millionar. Skuldast periodisering. Ymse tenestar Meirforbruk på 0,2 millionar. Skuldast periodisering. Kyrkja Mindreforbruk på 0,1 millionar. Skuldast periodisering. Oppvekst og helse Dette er skular, barnehagar, kulturkontor, helseavdelinga, barnevern, legetenesta, sosialkontortenester og Eidsbøen bufellesskap. Netto driftsutgiftar er 1,6 millionar lågare enn budsjett. Skulekontor og Grunnskulen felleskostnader Drift som planlagt. Skulepsykologisk kontor Drift som planlagt. Selbjørn skule Meirforbruk på 0,4 millionar. Meirforbruk skuldast høge løns- og vikarutgifter. Meirforbruk inneheld og kostnadar på 0,1 millionar i samband med arbeid for kultursalen på Selbjørn skule. Møkster skule Drift som planlagt. Trolandshamar skule Drift som planlagt.

166 Storebø skule Meirforbruk på 0,5 millionar. Skuldast i hovudsak ein feilføring på 0,35 millionar. Resten av meirforbruket er hovudsakleg knytt til vikarkostnader og fastløn. Vikarkostnadane dekkes noko av at det er motteke meir i sjukepengar enn budsjettert. Austevoll ungdomsskule Meirforbruk på 1,2 millionar. Dette skuldast i hovudsak kostnader knytt til vikar og fastløn. Kolbeinsvik skule Eit lite meirforbruk på om lag 0,1 millionar som skuldast høgare lønnskostnadar enn budsjettert. Vaksenopplæring Mindreforbruk på 0,5 millionar. Skuldast i hovudsak høgare tilskot til opplæring enn budsjettert. Private barnehagar Drift som budsjettert. Spesialpedagogiske tiltak Drift som budsjettert. Kulturskule Drift som planlagt. Kulturkontor Mindreforbruk på 0,6 millionar. 0,35 millionar som gjeld kulturkontor er feilaktig belasta Storebø skule. Helseavdelinga Mindreforbruk på om lag 0,6 millionar. Skuldast mellom anna lågare lønnskostnadar til mellom anna psykolog enn budsjettert. Samtidig har det vore meirkostnadar til vikar innan psykisk helse. Legetenesta Drift som planlagt, mindreforbruket vil jamne seg ut over hausten. Sosialkontortenester Drift som planlagt, mindreforbruk vil utjamne seg utover hausten. Men det ser ut som at utbetaling av sosialhjelp er noko lågare enn budsjettert. Barnevern Mindreforbruk på 0,7 millionar. Eidsbøen bufelleskap Meirforbruk på 0,8 millionar. Utvikling og forvaltning Dette er UDV, bygge- og delesak, brann og redning, folkehelse, bibliotek og Helseservicekontoret. Netto driftsutgiftar er 0,4 millionar lågare enn budsjett. UDV Drift som budsjettert Bygge- og delingssaker Mindreforbruk på 0,3 millionar. Skuldast i hovudsak at slamtømming ikkje er kommen heilt i gong. Samtidig er det kommen inn mindre inntekt på bygge og delesakar enn budsjettert. Det ser ut som at det er mindre byggesakar enn forventa i år. Brann og redning Meirforbruk på 0,1 millionar som skuldast periodisering. Folkehelse Drift som planlagt.

167 Bibliotek Drift som planlagt. Helseservicekontoret Meirforbruk på om lag 0,1 millionar. Slik det vurderast utifrå aktivitet, tilgjengelege og planlagt brukte ressursar, kan ein forventa at budsjett vil gå i balanse ut året Skatt og finans Dette er skatt, rammetilskot og finansiering. Netto skatt og finans er 1,3 millionar dårlegare enn budsjett. Skatt og rammetilskot er 2,5 millionar lågare enn budsjett. Finansiering er 1,2 millionar betre enn budsjett. Prognosar Skatt og inntektsutjamning 2014 Kommunen mottok om lag 1,3 millionar meir i skatt enn budsjettert i september. Prognosen viser at dersom utviklinga resten av året held seg som i 2013 ligg kommunen an til ein skatteinntekt på 159,4 millionar, mot eit budsjett på 173 millionar. I tillegg kjem inntektsutjamning:

168 Inntektsutjamning for september er ikkje kjend Prognosen viser at dersom utviklinga resten av året held seg som i 2013 vil Austevoll få ein netto skatteinntekt (Skatt utjamning) som er 5,4 millionar lågare enn budsjett. I november skal fordelingsnøkkelen for skattedelinga mellom Staten, fylkeskommunen og kommunen bereknast på nytt. Det er knytt usikkerheit til kva for effekt dette vil ha for Austevoll kommune i 2014, men det er ikkje venta at det vil slå ut som i 2013 med trekk på om lag 8 millionar. Barnehagar Folketalet i Austevoll har auka frå 4838 til Dette har samstundes ført til at det er fleire barn i kommunen sine barnehagar: Telledato 15/8-13: Telledato 15/10-13: 322 barn (104 under tre år og 218 over tre år) 332 barn (115 under tre år og 217 over tre år)

169 Årsmelding 15/12-13: Telledato 15/2-14: Telledato 15/4-14: Telledato 15/6-14: Telledato 15/8-14: 337 barn (117 under tre år og 220 over tre år) 351 barn (133 under tre år og 218 over tre år) 356 barn (139 under tre år og 217 over tre år) 354 barn (138 under tre år og 218 over tre år) 333 barn (108under tre år og 225 over tre år) Barnetalet er altså redusert med 23 barn siden april, og er pr august 11 barn fleir enn da budsjettet blei utarbeida. Det er venta ein auke i barnetalet når nye Sol-li barnehage opne i oktober. Helservicekontoret Det har vore gjennomsnittleg 7 ledige senger dei 4 siste månadene på PO senteret. Ledig kapasitet kan gje eit inntektstap på ca. kr ,- per/seng per/mnd. Samtidig er det auka aktivitet i heimetenesta i forhold til kva som er kontraktsfesta. Dette førar til ein meirkostnad. Vurdering:

170 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 085/14 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Dato Kommunestyre PS Saksnr Utval Type Dato 011/14 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Thomas Martin Larsen FE /1538 Kommunale avgifter og gebyr 2015 Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtek avgifts-, gebyr- og betalingssatsar som lista i saka med verknad frå 1. januar Vedlegg: Brann og redning Byggjesaksførehaving etter plan- og bygningslov Diverse gebyr Egenbetaling heimeteneste Oppretting av matrikkeleining m.m. Regulerings- og utbyggingsplanar. Slamtøming og renovasjon Utleige av skulebygg og utstyr Bakgrunn for saka: Kommunen tek seg betalt for ei rekkje tenester kommunen utfører for innbyggjarane i kommunen og andre. Det er meininga at dette skal dekka delar eller alle utgiftene kommunen har med å utføra tenesta. Nokre av tenestene er lovpålagde, mens andre er frivillige. Det er alltid ein del usikkerheit til kor mykje kommunen får i inntekt frå brukarbetaling. Det kan t.d. ha samanheng med kor mange tomter som vert frådelt, talet på byggjesøknader, kor mange private

171 reguleringsplanar vert fremja m.m. Det er føreslege ein generell auke på 3,0 % for dei fleste satsar. Dersom inntektene er større enn utgiftene på sjølvkostområdar, vil overskotet bli satt på fond til same føremål. Dersom det er midlar på fond skal dette gå tilbake til innbyggarane via reduserte gebyr. Vurdering: 1. Gebyr for byggjesaksførehaving etter plan- og bygningslov. Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke på 3,0% i tillegg til følgjande endring i tabell 7 punkt 7.1 Ved større utbyggingsprosjekt kan rådmannen bestemme at 75% av gebyret skal betalast ved søknad om rammeløyve, og dei resterande 25% ved søknad om igangsetting 2. Gebyr på regulerings- og utbyggingsplanar. Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke 3,0% 3. Gebyr etter Matrikkellova Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke 3,0% 3.a Konsesjons og delingssaker. Her er det kome ny gebyrforskrift frå Statens landbruksforvaltning som har delegert myndigheit til å fastsetja gebyrsatsane for desse saktypane - gjeldande frå Det er fastsett maksimumssatsar og kommunen kan ikkje vedta lokalt gebyr som er høgare enn desse. Rådmannen går inn for at det vert nytta maksimumssatsane. 4. Avgift på slamrenovasjon. Dette er eit sjølvkostområde med midlar på fond. Tilrår inga auke i gebyr. Avgiftssatsane må eventuelt tilpassast SIM sitt framlegg til budsjett. 5. Renovasjonsavgifter. Dette er eit sjølvkostområde med midlar på fond. Tilrår inga auke i gebyr. Avgiftssatsane må eventuelt

172 tilpassast SIM sitt framlegg til budsjett. 6. Avgift for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke 3,0% 7. Gebyr på sal av fyrverkeri. Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke 3,0% 8. Gebyr og avgifter for brann- og redningstenesta. Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke 3,0% 9. Fellingsavgift for hjort. Dette er ei avgift som tilfell kommunen. Inntektene skal setjast av på fond og nyttast til tiltak for å fremja viltforvaltninga etter reglar vedteken av kommunestyret. Her er det Direktoratet for naturforvaltning som bestemmer maks avgift i sitt budsjett. 10. Satsar for utleige av skulebygg og utstyr. Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke 3,0% 11. Husleige omsorgsbustader og tenestebustader. Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke 3,0% 12. Foreldrebetaling i barnehagar. Kommunestyret har tidlegare vedteke å følgja dei betalingssatsar som til ei kvar tid vert vedteke av Stortinget som maksimalpris. Kommunen kan gå lågare om dei ønskjer det. Rådmannen går inn for at det vert nytta maks avgift. 13. Foreldrebetaling i skulefritidsordninga. Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke 3,0%

173 14. Elevkontingent i kulturskulen. Kontingent i kulturskolen er allereie på eit relativt høgt nivå, rådmannen tilrår derfor ingen auke i kontingent for Eigenbetaling heimeteneste Rådmannen tilrår ein auke i samsvar med prisauke 3,0% på dei områda som ikkje regulert av lov.

174 Kommunale gebyr for 2015 Brann og redning Brann - og redningstenesta Heimel: Bruk av gebyr er heimla i Brann- og eksplosjonsvernlovens 28 og Forurensingsloven 73 FEIING- OG TILSYN FYRINGSANLEGG Årleg avgift Ekstra feiing, alle kostnader medrekna pr. pipeløp Feiing/tilsyn 2 piper Kontroll på nyinnstalerte eldstader ANDRE SERVICEOPPDRAG UTFØRT AV FEIETENESTA, (NY) Kommunen kan tilby tenester som ikkje er lovpålagde. Feiing av omn, (NY) Betaling etter gjeldande B-rundskriv frå KS Videokontroll av skorstein, (NY) Betaling etter gjeldande B-rundskriv frå KS Fresing av skorstein, (NY) Betaling etter gjeldande B-rundskriv frå KS GEBYR FOR SAL AV FYRVERKERI Gebyr for kvar utsalsstad GEBYR OG AVGIFTER FOR BRANN OG REDNINGSTENESTA For utrykning til unødige eller falske alarmer For meir enn 1(ein) unødig utrykning grunna varme arbeider, gjentatte tekniske feil og liknande pr. utrykning + utrykningsbilar og mannskap Kurs/Øvingar Betaling etter gjeldande B-rundskriv frå KS For sløkkjehjelp/redningsaksjonar Betaling etter gjeldande B-rundskriv frå KS Fylling av brønn - tankbil Scandia 113 Tankbil - 1 (ein) fylling Scandia 113 Tankbil - 2 (to) fyllingar Scandia 113 Tankbil - 3 (tre) fyllingar Kontrollert nedbrenning av hus I samband med brannøving Oppdrag utan brannøving - Betaling etter gjeldande B-rundskriv frå KS Øvrig utstyr tilhøyrande IUA, etter avtale Betalingsfrist er 30 dagar. Ved forseinka betaling kjem eit purregebyr lik 1/10 av inkassosatsen fastsett i "Forskrift til inkassoloven"

175 Pluss meirverdiavgift 25%

176

177

178 GEBYR 2015 BYGGESAKSGEBYR Heimel: Bruk av gebyr er heimla i plan- og bygningslova TABELL 1: Tiltak etter pbl Tiltak som krev søknad og løyve Bustadar* For 1. eining Deretter per eining * Gebyra er grunnsatsar som blir gradert etter tiltaksklasse i samsvar med tabell 6 under. 1.2 Tilbygg til bustadar* BRA 0-50 m BRA m BRA over 100 m * Gebyra er grunnsatsar som blir gradert etter tiltaksklasse i samsvar med tabell 6 under. 1.3 Fritidshus (hytter og rorbuer, bygningar med turistføremål)* BRA 0-50 m2 per eining BRA m2 per eining Over 100 m2 per eining Ved fleire einingar 1. eining som over, deretter per eining * Gebyra er grunnsatsar som blir gradert etter tiltaksklasse i samsvar med tabell 6 under. 1.4 Tilbygg til fritidshus (hytter og rorbuer, bygningar med turistføremål)* BRA 0-50 m BRA m BRA over 100 m * Gebyra er grunnsatsar som blir gradert etter tiltaksklasse i samsvar med tabell 6 under. 1.5 Garasje/naust* BRA 0-70 m BRA oevr 70 m Deretter per eining * Gebyra er grunnsatsar som blir gradert etter tiltaksklasse i samsvar med tabell 6 under. 1.6 Næringsbygg BRA 0-70 m BRA over m BRA m BRA m For BRA over 1000 m2 reknast eit tillegg på kr ,- for kvar påbegynt 200 m2 BRA. For øvrige etasjar, stativhallar, overtrykkshallar, skur og veksthus, reknast 50 % av gebyr for hovudetasje. 1.7 Tilbygg til næringsbygg 50 % av satsane for næringsbygg i punkt Fasadeendringar, vesentlege reparasjonar og liknande Småhus (frittliggande einebustadar, tomannsbustadar, rekkehus, småhus i grupper) 4 175

179 Større bygningar Bruksendring Bruksendring, jf. pbl fyrste ledd bokstav d Mellombels bruksendring frå fritidsbustad til bustad, jf. kommuneplanen 4 punkt Riving BRA 0-50 m BRA m BRA m BRA over 500 m For areal over 500 m2 reknast eit tillegg på kr ,- for kvar påbegynte 250 m2 BRA Oppdeling/samanføying av brukseiningar, bustad m.m. Oppdeling/samanføying av brukseiningar, bustadar m.m Innhegning, skilt og reklame Innhegning mot veg Forstøtningsmurar over 1 m høgde Forstøtningsmurar under 1 m høgde Skilt/reklame etter godkjent plan Skilt/reklame utan godkjent plan Diverse anlegg Flytebrygger over 25 m2 og trebrygger Større kaiar m.m Vesentlege terrenginngrep Vesentlege terrenginngrep inntil 1 mål Vesentlege terrenginngrep over 1 mål: inntil 50% meir 1.15 Veg og parkeringsplass Mindre parkeringsplassar (inntil 10 bilar), vegar < 100 lm Større parkeringsplassar, vegar > 100 lm Byggtekniske installasjonar i samsvar med pbl fyrste ledd bokstav f som ikkje inngår i byggemeldinga* Pipe og eldstader Piper Eldstader Biopeis/naturgass Varmeanlegg Ventilasjonsanlegg Kuldeanlegg og varmepumper Søknad om avlaup (sanitæranlegg/minireinseanlegg) Sanitæranlegg i bygg større enn bustadhus Avlaupsplanar inntil 50 pe og tekniske anlegg i grunnen Rehabilitering av avlaupsanlegg i bustad * Gebyra er grunnsatsar som blir gradert etter tiltaksklasse i samsvar med tabell 6 under Heis, rulletrapp, rulleband i hendhald til pbl For kommunen si handsaming av søknad om heis, rulletrapp, rulleband Handsaming av tekniske planar og vilkår om godkjenning/avslag ligg til Norsk heiskontroll å utforma Rehabilitering, igangsetting av eldre eller verneverdige bygg og tiltak Rehabilitering og igangsetting av eldre, verneverdige bygningar og tiltak som fører til miljøforbetringar, kan etter søknad fritakast for gebyrplikt. Dette myndet vert delegert til administrasjonen. TABELL 2: Tiltak etter pbl Tiltak som krev søknad og løyve

180 og som kan føreståast av tiltakshavar. 2.1 Driftsbygningar i landbruket* * Gebyret er ein grunnsats som blir gradert etter tiltaksklasse i samsvar med tabell 6 under. 2.2 Midlertidige bygg og anlegg Gjeld saker som krev førehandsløyve, tivoli og innretningar for uteservering Mellombelse brakkeriggar over 100 m2 skal reknast etter tabell 1 punkt Andre tiltak etter pbl TABELL 3: Diverse tiltak 3.1 Reviderte teikningar Reviderte teikningar som krev nabovarsel Reviderte teikningar utan nabovarsel Endringar av rammeløyve/tidlegare godkjent løyve etter pbl Ikkje igongsett, stansa eller avslått arbeid For arbeid som vert trekt før rammeløyve er gitt, blir 70 % av byggegebyret refundert For arbeid som vert trekt før igangsetting er gitt, vert 40 % av byggegebyret refundert 3.4 Bygging av landbruksveg, jf. landbruksforskrifta Landbruksveg m Landbruksveg 100 m - > 50 % meir 3.5 Gebyr for handsaming av tiltak i sjø etter Lov om havner og farvann Anna arbeid For arbeid som ikkje kan utreknast etter ovannemnde satsar, vert gebyr fastsett av administrasjonen. TABELL 4: Tiltak som krev dispensasjon etter pbl. kapittel 19. Søknad om dispensasjon For kvart forhold som krev dispensasjon frå arealdel kommuneplan/reguleringsplan For kvart forhold som krev dispensasjon til bustadføremål frå kommuneplan / reguleringsplan 4.3. For dispensasjon frå plankrav i kommuneplanen betalast 25 % av ordinært dispensasjonsgebyr TABELL 5: Godkjenning av føretak for ansvarsrett, jf. pbl. kapittel Handsaming av søknad om lokal godkjenning av føretak (der sentral godkjenning ikkje ligg føre) 5.2 Handsaming av føretak med sentral godkjenning 696

181 TABELL 6: Graderingstabell etter tiltaksklasse Tiltak etter fylgjande: Klasse Tabell 2 punkt Tabell 1 punkt Tabell 1 punkt 1.1, 1.2, 1.3, 1.4 og Saker med trinnvis sakshandsaming 1 Forskrift kap. III, 13 TABELL 7: Felles føresegner 7.1 Igangsetting Arbeid etter tabell 1 og 2 vert ikkje tillete sett i gong før gebyr er betalt. Ved større utbyggingsprosjekt kan rådmannen bestemme at 75% av gebyret skal betalast ved søknad om rammeløyve, og dei resterande 25% ved søknad om igangsetting. 7.2 Endring av tiltaksklasse Ved endring av tiltaksklasse endrast gebyr i samsvar med tabell 6: Graderingstabell etter tiltaksklasse. 7.3 Udekka krav Dersom bygningsmynda har ei forfalle fordring overfor søkjar, skal gebyr for ny sak vere betalt, eller garanti vere stilt, før handsaming tek til. 7.4 Betalingsfrist Betalingsfrist er 30 dagar. 7.5 Purring Ved forseinka betaling kjem eit purregebyr lik 1/10 av inkassosatsen fastsett i "Forskrift til inkassoloven" 7.6 Klage Gebyrfastsetting i den einskilde sak kan ikkje påklagast. Unntak gjeld for fastsetjing av gebyr etter tabell 1 punkt Søknad om endra gebyr Administrasjonen kan etter søknad fastsetje anna gebyr enn det som går fram av regulativet dersom gebyret er openbert urimeleg. Slike saker skal refererast i Utval for plan og byggesak. 7.8 Rabatt ved bruk av BYGGSØK Gebyr på digitale byggesøknadar som kjem inn på BYGGSØK, vert redusert med 15 % i høve til ordinært gebyr. Dette gjeld likevel berre når den innsendte søknaden er komplett.

182

183

184

185 Faktor Klasse Faktor Klasse Faktor 1 2 1,2 3 1, ,2 3 1, ,2 3 1, ,2 3 1,4

186 GEBYR 2015 ANDRE GEBYR Tabell 1: Diverse gebyr Eigedomsmeklarpakke Eigedomsmeklarpakke - bebygd eigedom Eigedomsmeklarpakke - ubebygd eigedom Vektorkart SOSI Vektorkart SOSI 25 da. 789 Vektorkart SOSI 50 da Vektorkart SOSI 100 da. til 300 da Vektorkart SOSI over 300 da. Leveringsmåte: Elektronisk Tidkrevjande tenester det ikkje er gebyr på, vert fakturert etter medgått tid. Rådmannen avgjer kva saker dette gjeld. 767 Pris per time 1.3 Trykking for private Trykking for private trykk svart/kvitt A4 2 Trykking for private farge Salsløyve alkohol Minstegebyr. Pr år Sal av øl / rusbrus, minst kr 1200 pr år 0, Sjenkeløyve Minstegebyr. Pr år Skjenking av alkoholhaldig drikk pr. vareliter Øl 0,39 Vin 1,02 Brennevin 3, Amulerande skjenkeløyve og einskildsløyve Pr. arrangementsdag 258 Tabell 2: Diverse føresegner. 2.1 Betalingsfrist Betalingsfrist er 30 dagar. 2.2 Purring Ved forseinka betaling kjem eit purregebyr lik 1/10 av inkassosatsen fastsett i "Forskrift til inkassoloven" 2.3 Merverdiavgift Alle priser er oppgitt eksklusive merverdiavgift.

187 GEBYR 2015 Gebyr Pleie- og omsorgstenester Tabell 1: Praktisk bistand Månads abonnement Maksimum Månads timepris abonnement Maksimum timepris 1.1 Praktisk bistand Inntil 2 G * - 2 G - 3 G G - 4 G G - 5 G G og oppover Einskildoppdrag 307 pr oppdrag Tabell 2: Tryggleiksalarm Månads abonnement Månads abonnement Alarmtelefon inntil 2 G Alarmtelefon over 2 G Tabell 3: Matombringing Pr måltid Pr måltid Middag Middag stor porsjon Dessert Tabell 4: Korttids- og dagplass Kortidsplass institusjon 142 * Pris pr dag - Dagsenter 74 * Pris merka med * følger forskrift om eigenandel for kommunale helse- og omsorgstenester (FOR nr 1349) Tabell 5: Opphald i institusjon I samsvar med forskrift fastsett av Sosial- og helsedept. 26/4-95, rundskriv I-17/95 med seinare endringar. Tabell 6: Diverse føresegne 6.1 Betalingsfrist Betalingsfrist er 30 dagar. 6.2 Purring Ved forseinka betaling kjem eit purregebyr lik 1/10 av inkassosatsen fastsett i "Forskrift til inkassoloven" 6.3 Merverdiavgift Alle priser er oppgitt eksklusive merverdiavgift.

188 GEBYR 2015 GEBYR FOR OPPRETTING AV MATRIKKELEINING, GRENSEJUSTERING, AREALOVERFØRING M.M. Heimel: Bruk av gebyr er heimla i matrikkellova 32, jf. matrikkelforskrifta 16. Tabell 1: Oppretting av matrikkeleining Oppretting av grunneigedom og festegrunn Areal frå m Areal frå m Areal frå 2001 m2 auke per påbegynte da Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn Areal m Areal m Areal frå 2001 m2 auke per påbegynte da Oppmåling av uteareal på eigarsjeksjon Areal 0-50 m Areal m Areal m Areal frå 2001 m2 auke per påbegynte da Oppretting av anleggseigedom Volum frå m Volum frå 2001 m3 auke per påbegynt da Registrering av jordsameige Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige vert fakturert etter medgått tid. Pris per time er kr. 750, Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Rabatt ved oppmåling av fleire tomter 1-3 tomter 4-10 tomter tomter tomter 51- > tomter * Rabatten gjeld fom tomt nr. 1 Rabatten skal gjevast for den delen av gebyret som fell på Aukas. 1.8 Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før den er fullført, må avvisast, ikkje let seg matrikkeløre på grunn av endra heimelstilhøve eller av andre årsaker ikkje kan fullførast, skal setjast til 1/3 av gebyrsatsane etter punkt 1.1 og 1.2. Tabell 2: Grensejustering 2.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av eigedomen sitt areal (maksimumsgrensa er sett til 500 m2). Ein eigedom kan likevel ikkje avgje areal som i sum går over 20 % av eigedomen sitt areal før

189 justeringa. For grensejustering til veg- eller jernbaneføremål kan andre arealklassar gjelde. Areal m Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet justerat med inntil 5 % av anleggseigedomen sin volum, men den maksimale grensa vert sett til 1000 m3. Areal m TABELL 3: Arealoverføring 3.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneføremål. Areal frå m Areal frå m Areal frå 2001 m2 auke per påbegynte da Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ein matrikkeleining til ein annan, ikkje vere registrert på ein tredje matrikkeleining. Volumet kan berre overførast til ein matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga skal utgjere eit samanhengande volum. Volum frå m Volumoverføring per påbegynt 500 m3 medfører ei auke av gebyret med kroner Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettar For inntil 2 punkt For grensepunkt utover dette, per punkt Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidlegare er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettar For inntil 2 punkt For grensepunkt utover dette, per punkt Gebyr for klarlegging av rettar blir fakturert etter medgått tid 3.5 Privat grenseavtale For inntil 2 punkt eller 100 m grenselengde For kvart nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde 533 Billigaste alternativ for rekvirent blir valt. Tabell 4: Diverse føresegner 4.1 Timepris Timepris for arbeid etter matrikkellova Urimelege gebyr Dersom gebyret openbert er urimeleg i høve til dei prinsipp som er lagt til grunn og det arbeidet og dei kostnadane kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/ho har gjeve fullmakt, av eige tiltak setje fast eit passande gebyr.

190 Fullmaktshavar kan under same føresetnader og med bakgrunn i grunngjeve søknad frå den som har fått krav om utbetaling av gebyr, setje fast eit redusert gebyr. 4.3 Betalingsbetingelsar Gebyra blir sett fast etter det regulativet som gjeld på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal krevjast inn etterskotsvis. 4.4 Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka Gjer rekvirenten endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka medan saka er i gang, blir gebyret likevel oppretthalde. 4.5 Utferding av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 180 Matrikkelbrev over 10 sider 361 Endring av maksimalsatsane blir regulert av Statens kartverk i takt med den årlege kostnadsutviklinga. 4.6 Betalingsfrist Betalingsfrist er 30 dagar. 4.7 Purring Ved forseinka betaling kjem eit purregebyr lik 1/10 av inkassosatsen fastsett i "Forskrift til inkassoloven"

191 GEBYR 2015 GEBYR FOR REGULERINGSPLANAR M.M. Heimel: Bruk av gebyr er heimla i plan- og bygningslova (pbl.) Tabell 1: Gebyr for reguleringsplanar, jf. pbl. kapittel 12 og utbyggingsavtaler, jf. pbl. kapittel Nye planar Store og/eller kompliserte regulerings- og utbyggingsplanar Regulerings- eller utbyggingsavtalar inntil 10 da Regulerings- eller utbyggingsavtalar over 10 da Endring av plan Mindre endring av reguleringsplan, jf. pbl andre ledd Ordinær endring av regulerings- og utbyggingsavtalar, jf. pbl fyrste ledd Private framlegg som berre omfattar føremål som verneomsyn, friområde, offentlege eller ålmennyttige føremål og liknande, vert friteken for gebyr. Tabell 2: Diverse føresegner. 2.1 Betaling For nye planar vert gebyret sendt ut etter at oppstartsløyve er gjeve. Gebyret vert belasta den som fremjar saka. Storleiken på gebyret vert fastsett av rådmannen i samsvar med gebyrregulativet. 2.2 Betalingsfrist Betalingsfrist er 30 dagar. 2.3 Udekka krav Dersom bygningsmynda har ei forfalle fordring overfor søkjar, skal gebyr for ny sak vere betalt, eller garanti vere stilt, før handsaming tek til. 2.4 Purring Ved forseinka betaling kjem eit purregebyr lik 1/10 av inkassosatsen fastsett i "Forskrift til inkassoloven" 2.5 Klage Gebyrfastsetting i den einskilde sak kan ikkje påklagast. 2.6 Søknad om endra gebyr Administrasjonen kan etter søknad fastsetje anna gebyr enn det som går fram av regulativet dersom gebyret er openbert urimeleg. Slike saker skal refererast i Utval for plan og byggesak.

192 GEBYR 2015 GEBYR FOR SLAMTØMING OG RENOVASJON Tabell 1: Slamtøming* 2015 Slamtank bustadhus 650 Fellestank bustadhus 490 Slamtank hytte 357 Slamtank naust 357 Fellestank hytte, rorbu og naust 245 Minireinseanlegg Minireinseanlegg, fellestank Naudtøming tank 0-4 m Tillegg for naudtømming tank > 4 m3, per m3 365 Naudtøming bestillast direkte hos SIM. * Alle prisane er oppgjeve utan meirverdiavgift som kjem i tillegg med 25 %. Tabell 2: Renovasjon * 2.1 Vanleg hushald/bustadhus, grunnavgift Bioavfall etter dunkstorleik:, levering 2. veke Papiravtall etter dunkstorleik, levering 4. veke 140 L L L Restavfall etter dunkstorleik (tøming kvar 4. veke) 140 L - tøming kvar 4. veke L - tøming kvar 2. veke L - tøming kvar 4. veke L - tøming kvar 2. veke L - tøming kvar 4. veke L - tøming kvar 2. veke Konteinarar Konteinar eks. konteinarleige per m3 avtalast med SIM 2.6 Hytterenovasjon ** Dei som ynskjer eigen dunk ved hytta, kan bestille det hos SIM (dunk med grønt lokk).hyttebrukarar kan óg få dunkar til å sortere i. 2.7 Øyrenovasjon Øyrenovasjon, sekker sorteringsfritak Sekker der ein ikkje kan nytte dunkar, sorteringsfritak Ekstra restavfallssekk 40 * Alle prisane er oppgjeve utan meirverdiavgift som kjem i tillegg med 25 %. ** Utleigehytter blir rekna som heilårsbustad og må ha abonnement tilsvarande hus.

193 Tabell 3: Diverse føresegner. 3.1 Betalingsfrist Betalingsfrist er 30 dagar. 3.2 Purring Ved forseinka betaling kjem eit purregebyr lik 1/10 av inkassosatsen fastsett i "Forskrift til inkassoloven"

194 GEBYR 2015 SATSER FOR UTLEIGE AV SKULEBYGG OG UTSTYR Tabell 1: Diverse gebyr Utleige ulike rom Garderobe/garderobar og dusj/dusjar 500 Gymnastikksal + garderobar 650 Gymnastikksal + kjøken + toalett + gang + vestibyle/garderobe klasserom 200 Tillegg for kvart klasserom 95 Basseng + garderobe + dusj pr. time pr. halvår Fast bruk av basseng for registrerte lag pr.time pr. halvår Enkelbillett ved bruk av basseng i 45 min: Vaksen 50 Born Bruk av amfi og scene i kultursal ved Storebø skule: Kvardagar 500 Helgar; -godtgjering/løn til lag/vaktmeister Bruk av lysutstyr:fast sum kr. 186,- + kr. 55,- pr. lys. Anna utstyr: Bruk av musikkinstrument, lerret, overhead og anna småutstyr vert det ikkje krevd leige for ved bruk av lokalet. Ved bruk som krev flytting av utstyr vert desse satsane slik: Piano 350 El.orgel 230 Gitar Utleige av skulelokaler til åremålsdagar, bryllaup, komfirmasjon m.m. Storebø skule og Selbjørn skule Austevoll ungdomsskule og Kolbeinsvik skule Møkster skule og Trolandshamar skule Tabell 2: Diverse føresegner. 2.1 Praktiske opplysningar Fast leige/bruk av skulelokale skal avtalast kvart år innan 15. august etter søknad frå laga innan 1. juli. Administrasjonen lyser ut skulelokala innan 15. juni for skuleåret. Rektor/styrar avtaler bruk/leige med lag eller einskildpersonar.

195 Faste brukarar skal få melding 1 veke på førehand dersom fast aktivitet må vika for einskildarrangement. Lag skal etter faste avtaler kunna nytta skulelokala gratis skuledagar mellom kl og kl Lokalt kan desse tidspunkta endrast under føresetnad av at slik endring ikkje vil medføra auka utgifter for kommunen. Inntektene nemnde i tabell 1.2 skal setjast av til vedlikehald av utstyr så som stemming av instrument, strenger, fornying av kablar, sikringar, batteri og dersom det er midlar att; - til eventuelle nyinnkjøp. Administrasjonen ved dei forskjellige skulane får i oppgåve å krevja inn leige for bruk av utstyr og lokale etter dei satsane som gjeld og sjå til at utstyr og lokale vert halden i orden. 2.1 Betalingsfrist Betalingsfrist er 30 dagar. 2.2 Purring Ved forseinka betaling kjem eit purregebyr lik 1/10 av inkassosatsen fastsett i "Forskrift til inkassoloven" 2.3 Merverdiavgift Alle priser er oppgitt eksklusive merverdiavgift.

196 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 086/14 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lars Erling Horgen FE /1568 Strategi- og vedlikehaldsplan Tilråding frå rådmannen: 1. Austevoll kommunestyre vedtar overordna drifts- og vedlikehaldstrategi for kommunale bygg, revidert i oktober Austevoll kommunestyre tar drifts- og vedlikehaldsplan som framlagt til orientering. Vedlegg: Overordna drifts- og vedlikehaldsstrategi Framlegg Vedlikeholds-_og_utviklingsplan COST_REPORT Bakgrunn for saka: I kommunestyremøte vart vedlikehaldsplan etterspurd. Rådmannen har satt ekstra ressursar inn og utarbeid ein overordna drifts- og vedlikehaldsplan. Rådmannen har ved ein tidlegare anledning laga ein overordna strategi. Denne er no revidert. I planen er det ikkje teke omsyn til Trolandshamar skule, Kolbeinsvik skule og Møkster skule. Kaier og kaianlegg er heller ikkje teke med da det må gjerast ei analyse for å få oversikt over tall og omfang. Vurdering: I medhald til overordna drift- og vedlikehaldstrategi har rådmann delt opp vedlikehaldsplan i tre deler: drift, vedlikehald og utvikling. Ser ein bort frå veg, kaier, utleigeeiningar og skulane Trolandshamar, Kolbeinsvik og Møkster har kommune ein eigedomsmasse på i overkant av m2. Snittkostnaden på nybygg for kommunen er kroner. Dette gjer at kommunen har bruksverdiar i eigedom for over 1,2 milliardar kroner. Dei 82 utleigeeiningar har eit totalareal på ca 5600 m2, med ein byggekostnad på kroner pr m2, utgjer dette verdiar for 140 millionar kroner i tillegg.

197 Tabell 1: Drift og vedlikehaldskostnad, nominelle tall År Investering til TG VDL bygg VDL leiligheiter VDL VEG Drift bygg Drift adm Drift veg SUM Som vi ser av tabell 1, trengs ein investering på nærmare 46 millionar kroner for å kunne oppgradere dagens bygningsmasse til TG2. Vidare viser tabellen at drifts- og vedlikehaldskostnadane for alle kommunen sine eigedomar, sett bort frå kaiane og skulene Trolandshamar, Kolbeinsvik og Møkster, er på 29 millionar kroner. Tall frå Direktoratet for byggkvalitet, tidlegare Statens byggtekniske etat (BE), seier at ein skal ligge på ca 800 kr/m2 i drift og vedlikehald på kommunale bygg. Dette gir ein kostnad på 30 millionar kroner pr år. For å få oversikt over kaier og kaianlegg må det gjerast ein analyse. Ein slik analyse vil koste tid og pengar, men bør utførast så snart som mogleg. Dagens ressurstilgong er ikkje tilstrekkeleg for å følgje opp dei lovpålagde oppgåvene.

198 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. OVERORDNA DRIFT- OG VEDLIKEHALDSTRATEGI KOMMUNALE BYGG Austevoll kommune Utbygging, drift og vedlikehald Framlegg. ESU Juni 2013 Rev 1 Oktober 2014 Vedteke i Austevoll kommunestyre Sak nr: Dato: Side 1 av 10

199 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. 1. Innleiing Austevoll kommune si bygningsmasse utgjer store verdiar, og kommunen er gjennom kommunelova pålagt å utnytte desse verdiane på ein effektiv måte. Tilstrekkeleg grad av dagleg og førebyggjande vedlikehald er naudsynt for å sikre forvaltning av bygningsmassen på ein kostnadseffektiv måte. I samband med budsjettarbeidet for 2013, tilråde rådmann at det vart satsa på betre vedlikehald av bygningsmassen i kommunen. Avdeling vart oppretta og fekk namnet avdeling for Utbygging, drift og vedlikehald, (UDV). UDV tok til med sitt arbeide 1. april Målsetjingar: a) Kostnadseffektiv drift og best mogleg utnytting av økonomiske og personlege ressursar. b) Betre utnytting av kommunen sine eigedomsverdiar. c) Best mogleg brukarservice. d) Auka spesialisering og utvikling av betre eigedomskompetanse. e) Frigjering av kapital gjennom sal av eigedomar som kommunen ikkje har behov for. I 2013 vart Austevoll kommune omorganisert, i april same år vart vedlikehaldet samla i ei avdeling, Avdeling for utbygging, drift og vedlikehald, (UDV). Det vert oppfatta at vedlikehaldsstrategi omfattar og konkretiserar målsetjingar for vedlikehaldet av bygningsmassen og skildrar korleis måla skal nåast. Utarbeiding av strategiar er eigar sitt ansvar, og må tilfredsstilla dei lovpålagte krava i Plan- og Bygningslova som minimum. Utover dette må det takast omsyn til dei overordna målsetjingane for bygningsmassen og for kommunen som ein heilskap. Normalt vert vedlikehaldstrategien basert på eit verdibevarande vedlikehald som det grunnleggjande fundament. Det betyr at eigar forpliktar seg til å oppretthalde verdien på sine bygningar gjennom levetida ved å sørgje for tilfredstillande vedlikehald. Ambisjonsnivået for tilstand og standard må ha ei politisk forankring. Det er ein føresetnad at kommunen sin drifts- og vedlikehaldsstrategi kan gjennomførast innafor det til ei kvar tid gjeldande lovverk, vedtekne planar og retningsliner, samt vedtekne kostnadsrammer for Austevoll kommune. Side 2 av 10

200 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. 2. Målstruktur I medhald til kommunen sin målstruktur utarbeidast det årleg resultatmål og tiltak i samband med budsjett- og økonomiplanarbeidet. (Kvart tertial rapporterer UDV på økonomi, sjukefråver, helse, miljø og tryggleik, samt på resultatmål og tiltak.) Følgjande vedtekne plandokument er styrande for kommunen si eigedomsforvaltning Kommuneplan Budsjett- og økonomiplan Klima- og energiplan Reguleringsplanar Drift- og vedlikehaldsplanar I tillegg til ovannemnde utarbeidast det årleg ein kortsiktig plan i form av eit årshjul for reparasjonar, drift og vedlikehald i kommunale bygg for inneverande år. For kvart tertial skal det rapporterast på økonomi, sjukefråver, helse, miljø og tryggleik samt resultatmål og tiltak. Side 3 av 10

201 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. 3. Strategiar for eigedomsforvaltning Eigedomsforvaltning omfattar forvaltning av bygningar og grunneigedomar. Med eigedomsforvaltning så meinast det tilrettelegging av eigedomane for brukar, slik at desse, innafor gjeldande økonomiske rammer, har optimale bruksverdiar for si verksemd, samstundes som eigedomen sin økonomi vert ivareteke ved riktig ressursutnytting. For å kunne handtere fagområda lettare, vel vi å dele opp eigedomsforvaltninga i mindre fagområde. Basert på norsk standard 3454 Livssykluskostnader for byggverk, prinsipper og struktur (NS 3454), splittast eigedomsforvaltninga i følgjande delområde. Forvaltning Drift Vedlikehald Utvikling Forvaltning, Drift og Vedlikehald vert korta slik FDVU. Forkortinga nyttast i samband med bygg og anlegg, FDV er ei samlenemning for aktivitetar og kostnadar (FDV kostnadar) gjennom ei bygning si totale levetid, frå overtaking etter nybygging / rehabilitering til riving / sanering. Innafor kvart av delområda er det grunnleggjande for eigedomsforvaltninga at kommunen har strategi for korleis områda skal ivaretakast. Forvaltning Forvaltning omfattar administrative oppgåver som kjøp og sal av eigedomar, utleige av bygningar og lokalar, husleigeadministrasjon, utarbeiding av forsikringsavtalar, økonomisk planlegging og styring, personaladministrasjon med meir. Drift Drift omfattar alle oppgåver og rutinar som er naudsynt for at bygningar og tekniske installasjonar skal fungera som planlagt. Dette omfattar blant anna arbeid med installasjonar, forsyning av vatn, energi samt reinhald og renovasjon. Drifta inneber at funksjonen til eigedomen vert oppretthalden, slik at brukar kan drive si teneste. Dette inneber blant anna: - teknisk tilsyn - forbruk av energi - dagleg reinhald - løpande utbetring av skader - drift av areal utomhus som parkeringsplassar og grøntanlegg - periodisk reinhald Vedlikehald Side 4 av 10

202 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. Vedlikehald er arbeid som er naudsynt for å oppretthalde kvaliteten på ein bygning på fastsett nivå, det vil sei dei tiltak som er naudsynte for å sikra at bygningen i sin heilskap fungerer etter føremålet. Det er vanleg å skilje mellom dagleg og periodisk vedlikehald. Vedlikehald tyder å syte for at eigedomen ikkje forfell. Dette omfattar: - planlagt vedlikehald - utskiftingar og reparasjonar Utvikling Utvikling inneber tiltak som ikkje har med slitasje, men å endre bygningen sin standard som følgje av endra behov hos eigar, brukar, eller å syte for at eigedomen er i samsvar med lover og føresegner, kvalitetsauke, ENØ osb. Brukarservice Brukarservice er ei teneste som vert som hjelp til brukaren for å bistå i deira verksemd. Dette kan til dømes vere reparasjon av installasjonar som er eigd av brukarane. Brukarservice bør ikkje forvekslast med arbeid relatert til vedlikehald og drift av bygg. Side 5 av 10

203 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. 4. Val av strategi Forfall av ein bygning pågår kontinuerleg og startar med ein gong den vert teken i bruk. Dersom bygningen ikkje vert vedlikehalden og slitte / øydelagte delar ikkje vert skifta kontinuerleg så vil den degraderast, og kvalitet og funksjon vert forringa. Ved figuren nedanfor vert det forsøkt å illustrera denne utviklinga. Krav til funksjon og kvalitet endrar seg med tida, slik at sjølv om byningen held på den kvaliteten som den hadde som ny, så vil det med åra oppstå eit gap mellom forventa kvalitet og opplevd kvalitet. Vert vedlikehaldet neglisjert kan gapet mellom nye krav og tilstand verte svært stor. I driftsfasen er det viktig å fokusera på dei høva/utvegane som er tilstades for å kome frå tilfeldig vedlikehald og til eit vedlikehald som er sett i system. Det bør vere eit mål å etablere rutinar og system som kan bidra til at bygningen til ei kvar tid tilfredsstiller gjeldande lover og føresegner. Vert dette gjort, vil bygningane oppretthalde akseptabel kvalitet, funksjon. Manglande definert strategi fører ofte til ubevisst akuttstrategi, det vil sei at alt føregår ved brannslokking. Dette gjev eit meir kostbart vedlikehald fordi manglande strategi gjev lite planmessig vedlikehald som i sin tur fører til akkumulert etterslep og dårlig kapitalforvaltning. Multiconsult skriv i sin rapport, Vedlikehald i kommunesektoren: Side 6 av 10

204 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. Planlagt periodisk vedlikehold skal ha en preventiv virkning, dvs. forhindre skader og reparasjoner og er å betrakte som proaktivt, spesielt når det er basert på tilstandsanalyser med etterfølgende vedlikeholdsplan og tiltak. Om skader får utvikle seg ved utsett vedlikehold, vil det oppstå følgeskader som kan få store økonomiske konsekvenser. Vedlikehold som utføres med basis i at skader har oppstått, plutselig eller som følgje av utsett vedlikehold, vil være å betrakte som reaktiv. Det er viktig å være klar over at det er en samanheng mellom ressurser benyttet til frekvensbasert, preventivt vedlikehold (proaktivt) og behovet for løpende tiltak (reaktivt), og at totalt kostnadsnivå vil avhenge av forholdet mellom de to. For å få mest mulig vedlikehold ut av hver krone, er det følgelig viktig å operere i området hvor forholdet er mest mulig optimalt. Ein overordna strategi for drift og vedlikehald bør kunne relaterast til målberre krav. Eventuelle avvik frå krava vil gje grunnlag for tilråding av tiltak, som vidare kan planleggjast og setjast i verk. UDV har med sitt arbeid kome fram til at tilstandsgradering basert på Norsk standard NS3424 kan vere eit verkty for å nå målsetjingane for kommunen sin bygningsmasse: Tilstandsgradering i følgje Norsk standard NS3424 delast inn i tre grader. Tilstandsgrad 0: Tilstandsgrad 1: Tilstandsgrad 2: Tilstandsgrad 3: Ingen symptom. Svake symptom. Middels kraftige symptom. Kraftige symptom. (Ofte samanbrot, eller total funksjonssvikt) Norsk standard 3424 skildrar einskapeleg oppsett på tilstandsanalyse. Standarden skil mellom 3 nivå: Nivå 1. Tilstandsregistrering av generell art som består av visuell observasjon, om naudsynt kombinert med målingar. Nivå 2. Tilstandsregistrering av generell art, men med meir djuptgåande og detaljert enn nivå 1. Det omfattast også gjennomgåing av underlagsdata som teikningar, beskrivingar, og anna dokumentasjon. Eventuelt meir omfattande registrering eller målingar for å klårleggje objektet si oppbygging og tilstand skal gjennomførast når symptoma eller formål tilseier dette. Nivå 3. Tilstandsregistrering av spesiell art som normalt omfattar berre visse objekt (bygningsdelar, anleggsdelar, delprodukt,) eller spesielle problemstillingar. Slik tilstandsregistrering inneber særleg nøyaktige måle- eller prøvingsmetodar og også eventuelle laboratorieprøvingar. Forvaltningsprogrammet som vert nytta i Austevoll kommune har modul for tilstandsanalyse, som dannar grunnlaget for analysen. Tidspunkt for synfaring vert lagt inn som parameter i programmet. Side 7 av 10

205 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. Avvik frå krava vil gje grunnlag for tilrådde tiltak som såleis kan planleggjast og setjast i gang. Type bygning/ verksemd vil normalt vere avgjerande med tanke på val av akseptkriteriar og ambisjonsnivå. Eksempel på slike aksept-kriteriar er lover og føresegner, estetikk, funksjonskrav for verksemda, driftstryggleik, innemiljø, tryggleik for samanbrot etc. I så tilfelle vil kommunen halde eit godt nivå på sitt vedlikehald. Dette vil også betre økonomi, all den tid skader og bygningsmessige forfall takast tidleg, slik at følgjeskader ikkje oppstår. Det må difor arbeidast med å få tilstrekkeleg med ressursar til å stoppe forfall av kommunale eigedomar. Ein føresetnad for forsvarleg vedlikehald er avhengig av at det vert stilt tilstrekkeleg med midlar til rådvelde. Det bør takast omsyn til at det er ulike fasar i samband med eit bygg si levetid. Dette vert skildra i ein rapport om vedlikehald i kommunesektoren, frå Multiconsult til Kommunenes Sentralforbund: Fase 1, dvs normalt fram til ca 10 års alder. I denne perioden er det normalt lite behov for vedlikehold da det meste ivaretas gjennom driften. Tilstandsgraden på de enkelte bygningsdeler / komponenter befinner seg stort sett på TG = 0 og 1, men faller gradvis. Det som oppstår som uforutsett tas som løpende behov. Fase 2, dvs frem til års alder. I denne perioden begynner tilstandsgradene på bygningsdelene / komponentene gradvis å falle ned på TG 2 og 3. For å unngå skadeutvikling, og dermed følgeskader, bør vedlikeholdet baseres på tilstandsanalyser på 5. år. Tilstandsanalysen gjennomføres på grovt nivå (16-20 punkter pr bygning) som basis for vedlikeholdsplanen den kommende 5-års periode. Planen danner grunnlag for hvert års budsjett. Ved større oppgraderingstiltak som ofte kan gå ut over et år, bør tiltaket prosjektfinansieres. Fase 3, dvs frå ca 30 års alder. I denne perioden må en påregne de store tunge utskiftninger som følgje av at bygningsdeler / komponenter har gått ut på dato. På same måte som i fase 2 utarbeides det tilstandsanalyse som basis for tiltak for kommende år. Det er vanlig at tiltak vil gå utover et år dvs bør prosjektfinansieres. Det vert gjennomført regelmessige tilsyn i kommunen sine bygg frå offentlege mynde så som Miljøretta helsevern, El.tilsyn, Arbeidstilsyn, Branntilsyn osv. Feil og manglar som vert påvist ved tilsyn bør utbetrast så snart som mogleg. Oppståtte feil og manglar som kan vere av ein viss risiko for verksemda i bygget, bør utbetrast snarast og utan opphald. Ei optimal eigedomsforvaltning inneber at bygningsmassen til ei kvar tid bør vere tilpassa den kommunale verksemda, og eigedomane vert tilrettelagt for brukarane, slik at dei har tilfredstillande forventning for si verksemd. Kommunen bør difor ha laupande oversikt over alle relevante tilhøve ved sine bygg. Dagleg reinhald og tilsyn bidreg til at kvaliteten i bygget vert oppretthalde til beste for verksemdene. Hærverk er gjennomgåande eit problem i offentlege bygg. Austevoll Side 8 av 10

206 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. kommune er av den oppfatning at dersom skader som følgje av hærverk eller andre årsaker ikkje vert utbetra umiddelbart, kan dette føre til auka omfang av skade og neglisjert vedlikehald på kommunen sine bygg. Fokus på energibruk i kommunale bygg utgjer eit viktig element i vedteken klima- og energiplan, og Austevoll kommune bør arbeida aktivt for å redusera sitt energibruk i kommunal bygningsmasse. Det er difor viktig for Austevoll kommune til ei kvar tid å ha ei samla oversikt over energiutfordringane i dei ulike bygga. Aktiv bruk av eit energioppfølgingssystem vil til ei kvar tid vise energiforbruket i kvart bygg. Sentral driftskontroll på tekniske anlegg i bygningsmassen vil bidra til rask respons og justering av energiforbruket. Slik oversikt vil også bidra til ein spissa prioritering av at tiltak vert sett først inn i dei bygga kor potensialet for forbetring / endring er størst. Politiske vedtak, krav og pålegg frå mynde, samt dei ulike verksemdene sine behov må samanfattast, og utviklingsplanar og rehabiliteringsplanar må føreleggjast kommunestyret i samband med økonomiplanen. For å sikre kvalitetsmessig godt arbeid og god dokumentasjon, nyttast forvaltningsprogrammet til UDV som ressursplanleggjar og som dokumentasjon for utførte oppgåver. Det bør i samband med dette etablerast rutinar for etablering, à jourhald og kommunikasjon av vedlikehaldsplan på ein slik måte at alle veit når eit vedlikehaldstiltak kan ventast gjennomført. I rutinane må det også liggje koordinering mot utviklingsplanar og planar elles på eigedomen. Side 9 av 10

207 AUSTEVOLL KOMMUNE UTBYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHALD. 5. Mål Drifta skal på ein kostnadseffektiv måte syte for at eigedomen opprettheld sin funksjon. Eigedomane skal tilpassast brukarane sitt behov, samtidig som den må tilpassast endra krav i lover og føresegner. Strategien for kommunen er at ingen delar av bygg skal ha lågare tilstandsgrad enn 2, i medhald til Norsk standard NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk, slik at forfall unngåast. Sida kommunen ikkje har tilstrekkeleg med bygningsmasse, opprettast eit driftsfond på vedlikehald, slik at ujamnskapar i drift og vedelikehald ikkje blir belasta budsjett. Teknisk tilstand av bygga blir behaldt, krav om utvikling av bygga må kome frå brukarane, og skal aukast i samband med investering over økonomiplan. 6. Tiltak Følgjande tiltak gjennomførast for å sikre tilstandsgradering 2 for kommunen sin bygningsmasse. 1. System for eigedomsforvaltning, sentral driftskontroll og energioppfølging nyttast aktivt i arbeidet med drift og vedlikehald av kommunen si bygningsmasse. 2. Grundig registrering av vedlikehaldsbehovet gjennomførast fortløpande for kvart einskild bygg, og føretakast med utgangspunkt i tilstandsanalysemodellen i kommunen sitt forvaltningssystem. 3. For å betre den tekniske tilstandsgraden på kommunen sine eigedomar etablerast det årlege kortsiktige og langsiktige planar på vedlikehald for kvart enkelt bygg. 4. Skader på bygning og uteområde som oppstår som følgje av hærverk aller anna utbetrast snarast. 5. Pålegg frå offentlege instansar vurderast umiddelbart, og alvorlege feil og manglar bør utbetrast snarast råd. 6. Det søkjast fortløpande etter tiltak som bidreg til å effektivisere dagleg drift av kommunen sine eigedomar. 7. All utvikling som skjer i kommunen sine bygg skjer i samråd med brukarane og i tråd med verksemda sine behov. 8. Rapportering på drift og vedlikehald i kommunale bygg skjer i samband med årsmelding. Side 10 av 10

208 Austevoll kommune Vedlikeholds- og utviklingsplan Periode: til Utskriftsdato

209 Viser samlede estimerte kostnader i perioden til på valgte kriterier.

210 Viser samlede estimerte kostnader i perioden til på valgte kriterier fordelt pr. kvadratmeter totalt på alle bygg.

211 Oversikt per byggruppe Sum Skule Institusjonslokaler Administrasjonslokaler Austevoll kommune Boliger Veger/parkeringasplassr og utearel Sum Oversikt per bygg Skule Kategori Bygningsdel Tiltak Prioritet Start Budsjett Selbjørn skule 4 Vedlikehold 76 Veger og plasser Grusbane - utbedring Normal Vedlikehold 73 Utendørs røranlegg Vanntilsig grusbane Normal Vedlikehold 23 Yttervegger Maling yttervegger Normal Austevoll ungdomskule 5 Utvikling 5.57 Utendørs, generelt Uteplass med bord og benker Normal Utvikling 5.53 Oppgradering, generelt Allværsplass for elevar Normal Utvikling 5.53 Oppgradering, generelt Veg bak skule Normal Vedlikehold 71 Bearbeidet terreng Utbedring av skråning mot idrettsbanene Normal Vedlikehold 23 Yttervegger Vindu basseng Normal Vedlikehold 23 Yttervegger Vinduer over tak i vestibyle Normal Vedlikehold 23 Yttervegger Borkledning utvendig gesims Normal Utvikling 5.53 Oppgradering, generelt Flislegging av ekspansjonstank basseng Normal Utvikling 5.53 Oppgradering, generelt Belysnign basseng Normal Vedlikehold 39 Andre VVS-installasjoner Avløpsrør basseng Normal Vedlikehold 44 Lys Skifta lysarmaturar Normal Vedlikehold 24 Innervegger Vegg slydsal Normal Vedlikehold 24 Innervegger Flis basseng Normal Vedlikehold 25 Dekker Gulv gangareal generelt Normal Utvikling 5.53 Oppgradering, generelt Lagerhall Austevollshallen Normal

212 Institusjonslokaler Kategori Bygningsdel Tiltak Prioritet Start Budsjett Austevoll pleie og omsorgsenter 4 Vedlikehold 23 Yttervegger Maling av PO-senteret Normal Administrasjonslokaler Kategori Bygningsdel Tiltak Prioritet Start Budsjett Austevoll kommunehus 4 Vedlikehold 20 Bygning, generelt Gjenerell oppgradering av bygning Normal Austevoll kommune Kategori Bygningsdel Tiltak Prioritet Start Budsjett Idrettsanlegg 5 Utvikling 5.53 Oppgradering, generelt Oppgradering av idrettsanelgg AUS Normal Utvikling 5.57 Utendørs, generelt Større vedlikehald av kunstgrasbane Normal Utvikling 5.57 Utendørs, generelt Bytte av kunstgrasbasnar Normal Vedlikehold 25 Dekker Gulv Austevollshallen Normal Vedlikehald bygg 4 Vedlikehold 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald for bygningane Normal Boliger Kategori Bygningsdel Tiltak Prioritet Start Budsjett Kommunale utleigeeiningar 4 Vedlikehold 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald av alle leiligheitar Normal Veger/parkeringasplassr og utearel Kategori Bygningsdel Tiltak Prioritet Start Budsjett Kommunale veger 4 Vedlikehold 76 Veger og plasser Vegvedlikehald Normal Sum

213 Kostnader Gjelder perioden: til Byggruppekode Byggruppe ByggID Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Skule Institusjonslokaler Administrasjonslokaler Austevoll kommune Austevoll kommune Austevoll kommune Austevoll kommune Austevoll kommune Boliger Veger/parkeringasplassr og utearel Veger/parkeringasplassr og utearel Austevoll kommune Austevoll kommune Kostnader Gjelder perioden: til Byggruppekode Byggruppe ByggID Austevoll kommune Boliger

214 Veger/parkeringasplassr og utearel Veger/parkeringasplassr og utearel Austevoll kommune Austevoll kommune Kostnader Gjelder perioden: til Byggruppekode Byggruppe ByggID Austevoll kommune Boliger Veger/parkeringasplassr og utearel Veger/parkeringasplassr og utearel Austevoll kommune Austevoll kommune Kostnader Gjelder perioden: til Byggruppekode Byggruppe ByggID Austevoll kommune Boliger Veger/parkeringasplassr og utearel Veger/parkeringasplassr og utearel Austevoll kommune Austevoll kommune

215 Byggnavn Areal Kategori Hovedpunkt Selbjørn skule Vedlikehold 47. Utendørs Selbjørn skule Vedlikehold 47. Utendørs Selbjørn skule Vedlikehold 42. Bygning Austevoll ungdomskule Utvikling 57. Utendørs Austevoll ungdomskule Utvikling 53. Oppgradering Austevoll ungdomskule Utvikling 53. Oppgradering Austevoll ungdomskule Vedlikehold 47. Utendørs Austevoll ungdomskule Vedlikehold 42. Bygning Austevoll ungdomskule Vedlikehold 42. Bygning Austevoll ungdomskule Vedlikehold 42. Bygning Austevoll ungdomskule Utvikling 53. Oppgradering Austevoll ungdomskule Utvikling 53. Oppgradering Austevoll ungdomskule Vedlikehold 43. VVS-Installasjoner Austevoll ungdomskule Vedlikehold 44. Elkraft Austevoll ungdomskule Vedlikehold 42. Bygning Austevoll ungdomskule Vedlikehold 42. Bygning Austevoll ungdomskule Vedlikehold 42. Bygning Austevoll ungdomskule Utvikling 53. Oppgradering Austevoll pleie og omsorgsenter Vedlikehold 42. Bygning Austevoll kommunehus Vedlikehold 42. Bygning Idrettsanlegg 1 5 Utvikling 53. Oppgradering Idrettsanlegg 1 5 Utvikling 57. Utendørs Idrettsanlegg 1 5 Utvikling 57. Utendørs Idrettsanlegg 1 4 Vedlikehold 42. Bygning Vedlikehald bygg Vedlikehold 42. Bygning Kommunale utleigeeiningar 65 4 Vedlikehold 42. Bygning Kommunale veger 1 4 Vedlikehold 47. Utendørs Kommunale veger 1 3 Drift 47. Utendørs Adm Drift Drift 42. Bygning Drift bygg Drift 42. Bygning Byggnavn Areal Kategori Hovedpunkt Vedlikehald bygg Vedlikehold 42. Bygning Kommunale utleigeeiningar 65 4 Vedlikehold 42. Bygning

216 Kommunale veger 1 4 Vedlikehold 47. Utendørs Kommunale veger 1 3 Drift 47. Utendørs Adm Drift Drift 42. Bygning Drift bygg Drift 42. Bygning Byggnavn Areal Kategori Hovedpunkt Vedlikehald bygg Vedlikehold 42. Bygning Kommunale utleigeeiningar 65 4 Vedlikehold 42. Bygning Kommunale veger 1 4 Vedlikehold 47. Utendørs Kommunale veger 1 3 Drift 47. Utendørs Adm Drift Drift 42. Bygning Drift bygg Drift 42. Bygning Byggnavn Areal Kategori Hovedpunkt Vedlikehald bygg Vedlikehold 42. Bygning Kommunale utleigeeiningar 65 4 Vedlikehold 42. Bygning Kommunale veger 1 4 Vedlikehold 47. Utendørs Kommunale veger 1 3 Drift 47. Utendørs Adm Drift Drift 42. Bygning Drift bygg Drift 42. Bygning

217 Underpunkt Aktivitetsnavn 76 Veger og plasser Grusbane - utbedring 73 Utendørs røranlegg Vanntilsig grusbane 23 Yttervegger Maling yttervegger 5.57 Utendørs, generelt Uteplass med bord og benker 5.53 Oppgradering, generelt Allværsplass for elevar 5.53 Oppgradering, generelt Veg bak skule 71 Bearbeidet terreng Utbedring av skråning mot idrettsbanene 23 Yttervegger Vindu basseng 23 Yttervegger Vinduer over tak i vestibyle 23 Yttervegger Borkledning utvendig gesims 5.53 Oppgradering, generelt Flislegging av ekspansjonstank basseng 5.53 Oppgradering, generelt Belysnign basseng 39 Andre VVS-installasjoner Avløpsrør basseng 44 Lys Skifta lysarmaturar 24 Innervegger Vegg slydsal 24 Innervegger Flis basseng 25 Dekker Gulv gangareal generelt 5.53 Oppgradering, generelt Lagerhall Austevollshallen 23 Yttervegger Maling av PO-senteret 20 Bygning, generelt Gjenerell oppgradering av bygning 5.53 Oppgradering, generelt Oppgradering av idrettsanelgg AUS 5.57 Utendørs, generelt Større vedlikehald av kunstgrasbane 5.57 Utendørs, generelt Bytte av kunstgrasbasnar 25 Dekker Gulv Austevollshallen 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald for bygningane 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald av alle leiligheitar 76 Veger og plasser Vegvedlikehald 76 Veger og plasser Drift av veg m.m. 20 Bygning, generelt Generelt drift for bygningane 20 Bygning, generelt Generelt drift for bygningane Underpunkt Aktivitetsnavn 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald for bygningane 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald av alle leiligheitar

218 76 Veger og plasser Vegvedlikehald 76 Veger og plasser Drift av veg m.m. 20 Bygning, generelt Generelt drift for bygningane 20 Bygning, generelt Generelt drift for bygningane Underpunkt Aktivitetsnavn 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald for bygningane 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald av alle leiligheitar 76 Veger og plasser Vegvedlikehald 76 Veger og plasser Drift av veg m.m. 20 Bygning, generelt Generelt drift for bygningane 20 Bygning, generelt Generelt drift for bygningane Underpunkt Aktivitetsnavn 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald for bygningane 20 Bygning, generelt Generelt vedlikehald av alle leiligheitar 76 Veger og plasser Vegvedlikehald 76 Veger og plasser Drift av veg m.m. 20 Bygning, generelt Generelt drift for bygningane 20 Bygning, generelt Generelt drift for bygningane

219 Estimerte kostnader Faktiske kostnader START Sum kr Sum kr/m2 Sum kr Sum kr/m2 Avvik kr , 14,86 0, 0, , , 12,31 0, 0, , , 327,33 0, 0, , , 19,66 0, 0, , , 138,25 0, 0, , , 258,59 0, 0, , , 37,54 0, 0, , , 29,12 0, 0, , , 29,12 0, 0, , , 36,70 0, 0, , , 4,65 0, 0, , , 10,35 0, 0, , , 13,47 0, 0, , , 16,25 0, 0, , , 29,12 0, 0, , , 130,13 0, 0, , , 62,79 0, 0, , , 767,68 0, 0, , , 296,59 0, 0, , , 4261,05 0, 0, , , ,98 0, 0, , , ,00 0, 0, , , ,00 0, 0, , , ,00 0, 0, , , 240,00 0, 0, , , 57907,69 0, 0, , , ,00 0, 0, , , ,00 0, 0, , , 0,00 0, 0, , , 0,00 0, 0, , ,98 Estimerte kostnader Faktiske kostnader START Sum kr Sum kr/m2 Sum kr Sum kr/m2 Avvik kr , 240,00 0, 0, , , 57907,69 0, 0, ,

220 , ,00 0, 0, , , ,00 0, 0, , , 0,00 0, 0, , , 0,00 0, 0, , , Estimerte kostnader Faktiske kostnader START Sum kr Sum kr/m2 Sum kr Sum kr/m2 Avvik kr , 240,00 0, 0, , , 57907,69 0, 0, , , ,00 0, 0, , , ,00 0, 0, , , 0,00 0, 0, , , 0,00 0, 0, , Estimerte kostnader Faktiske kostnader START Sum kr Sum kr/m2 Sum kr Sum kr/m2 Avvik kr , 240,00 0, 0, , , 57907,69 0, 0, , , ,00 0, 0, , , ,00 0, 0, , , 0,00 0, 0, , , 0,00 0, 0, ,

221 Avvik kr/m2 Status 14,86 Aktive 12,31 Aktive 327,33 Aktive 19,66 Aktive 138,25 Aktive 258,59 Aktive 37,54 Aktive 29,12 Aktive 29,12 Aktive 36,70 Aktive 4,65 Aktive 10,35 Aktive 13,47 Aktive 16,25 Aktive 29,12 Aktive 130,13 Aktive 62,79 Aktive 767,68 Aktive 296,59 Aktive 4261,05 Aktive ,98 Aktive ,00 Aktive ,00 Aktive ,00 Aktive 240,00 Aktive 57907,69 Aktive ,00 Aktive ,00 Aktive 0,00 Aktive 0,00 Aktive Avvik kr/m2 Status 240,00 Aktive 57907,69 Aktive

222 ,00 Aktive ,00 Aktive 0,00 Aktive 0,00 Aktive Avvik kr/m2 Status 240,00 Aktive 57907,69 Aktive ,00 Aktive ,00 Aktive 0,00 Aktive 0,00 Aktive Avvik kr/m2 Status 240,00 Aktive 57907,69 Aktive ,00 Aktive ,00 Aktive 0,00 Aktive 0,00 Aktive

223 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 087/14 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Dato Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Per Olav Sørås 14/803 Kostnader ved rehabilitering av Trolandshamar skule, Kolbeinsvik skule og Møkster skule - vegen vidare Tilråding frå rådmannen: 1. Austevoll kommunestyre vedtar at talet på barneskular i kommunen reduserast frå fem til to med full verknad frå og med august Austevoll kommunestyre ber rådmannen sette i gang ein prosess for samanslåing av barneskulane i Austevoll der første fase gjennomførast frå og med hausten Austevoll kommunestyre legg vekt på at det gjennomførast ein god prosess der leiing, tilsette og foreldreutval ved alle skular er inkludert. Vedlegg: Rehabilitering av skular Elevtallsutvikling Austevoll.xlsx Bakgrunn for saka: gjorde kommunestyret dette vedtaket: Austevoll kommunestyre held fast på dagens skulestruktur der dei andre skulane òg skal setjast i helseverngodkjent stand, og vera god skule for elevar og tilsette. Rådmannen vert beden om å bruka ekstern konsulent til å utarbeida framlegg til anbodsgrunnlag for Kolbeinsvik og Trolandshamar skular, der ein vel rimelege løysingar. Anbodsgrunnlaga må fremjast til kommunestyret sitt møte i juni. For Møkster skule må det sjåast på mindre tiltak i eigen regi. Kommunestyret delegerer til utval for oppvekst og kultur å sette ned ei referansegruppe som utarbeider anbodsgrunnlaget der rådet for menneske med nedsett funksjonsevne òg vert representert gjorde kommunestyret eit nytt vedtak i saka: Austevoll kommunestyre tek Sweco sine anbefalinger til fylgje og ber om at det blir laga ei

224 total vurdering på naudsynt og lovpålagt rehabilitering av Kolbeinsvik skule og Trolandshamar skule. I tillegg må det utarbeidast eit kostnadsestimat med ein kalkyle før skulane blir lagt ut på anbod innanfor ei totalramme på 40 mill. kroner. Beløpet blir teken frå total låneramme i økonomiplanen Kommunestyremøte 1. Presentasjon av Sweco-rapportar Trolandshamar skule: Brukerønsker, helseverngodkjenning og tilstandsanalyse er gjennomgått for å få frem en kalkyle for nødvendig rehabilitering ved Trolandshamar skule. Total prosjektkostnad er kalkulert til om lag 38 mill kr. inkl. mva. Prisnivå er iht. dagens dato. I prosjektet har det ikke vært involvert en arkitekt for å se på innredningsløsninger og arealbruk. Dersom det ønskes å gå videre med prosjektet på bakgrunn av denne kalkylen bør det engasjeres en flerfaglig prosjektgruppe med arkitekt for å få gjennomført ett forprosjekt. Tiltak anbefales blant annet vurdert i sammenheng med svømmebassenget. Tiltak som ikke er medtatt i kalkylen gjelder overflatebehandlinger og rehabilitering av svømmebasseng. For øvrig presiseres det at bygningen er av eldre dato, etter en rehabilitering vil fremdeles sanitærinstallasjoner, ledningsnett for elektro være av eldre dato. Generelt vil U-verdier vil være godt under dagens krav og deler av eksisterende bygning vil fremdeles være preget av noe bruksslitasje. I tilstandsanalysen for Trolandhamar skule gjort hausten 2013 av SWECO, vil skulen då framleis ha store utgifter til vedlikehald dei neste åra, estimert til 10 mill kr, sjølv etter ei utbygging/rehabilitering til om lag 38 mill.kr. Kolbeinsvik skule Brukerønsker, helseverngodkjenning og tilstandsanalyse er gjennomgått for å få frem en kalkyle for nødvendig rehabilitering iht. registrerte avvik ved Kolbeinsvik skule. Total prosjektkostnad er beregnet til 17,0 mill kr. Prisnivå er iht. dagens dato. Kostnader for erstatningslokaler er ikke medtatt. I prosjektet har det ikke vært involvert en arkitekt for å se på innredningsløsninger og arealbruk. Dersom det ønskes å gå videre med prosjektet på bakgrunn av denne kalkylen bør det engasjeres en flerfaglig prosjektgruppe med arkitekt for å få gjennomført ett forprosjekt. Tiltak som ikke er medtatt i kalkylen gjelder overflatebehandlinger. For øvrig presiseres det at bygningen er av eldre dato, etter en rehabilitering vil fremdeles sanitærinstallasjoner og ledningsnett for elektro være av eldre dato. U-verdier vil være godt under dagens krav og deler av eksisterende bygning vil fremdeles være preget av noe bruksslitasje. I tilstandsanalysen for Kolbeinsvik skule gjort hausten 2013 av SWECO, vil ein framleis ha store utgifter til vedlikehald av skulen dei neste åra, estimert til om lag 15 mill, sjølv etter ei utbygging/rehabilitering til om lag 17 mill.kr. Møkster skule: Total rehabilitering av 1.etasje, rehabilitering av 2.etasje. Tilbygg i tilgang til

225 inngangsparti. Reinseanlegg for drikkevatn. Diverse utomhusarbeid, drenering langs grunnmur Estimert kostnad kr 5,0 mill kr inkl. moms. 2. Kostnader På oppdrag frå kommunestyret har ikkje Sweco greidd å utarbeida kostnader ved naudsynt og lovpålagt rehabilitering innafor ramma på 40 mill kr inkl moms. Skulane har vore med på bestillinga til SWECO om kva dei ville ha gjort på sin skule. Både Kolbeinsvik og Trolandshamar meinte at dersom skulane skulle bli funksjonelle, måtte det gjerast eit minimum av utbygging på begge skulane. Dette kjem fram i rapportane. 3. Ny bestilling frå kommunestyret Sjølv med ei utbygging og renovering av desse tre skulane til om lag 60 mill kr, vil Austevoll kommune framleis ha store utgifter til vedlikehald av dei same skulane i åra som kjem. Kommunestyret ønskjer derfor ein ny gjennomgang. Referatet frå KST seier at:.sweco - rapportane presentert i dag for skulane Trolandshamar og Kolbeinsvik. Saman med kostnadsestimat for Møkster skule har me dermed fått kalkyler på over 60 mill. for dei 3 skulane. Ordføraren orienterte kommunestyret om at saka til formannskapet og kommunestyret og skal omfatta mogelegheiter og konsekvensar ved ei ev. samanslåing, i bestillinga ligg skysskostnader, trafikk-løysingar, uteområde spesielt på Storebø skule, tydelege tal på elevar og lærarar under føresetnader at alle lærarar følgjer med ved ei ev. samanslåing. Basert på økonomiske og pedagogiske vurderingar. Administrasjonen har fått klare signal på kva opplysningar politikarane ønskjer å få med i vidare handsaming av sak om rehabilitering av skular.. Vurdering: Austevoll kommune har lang tradisjon for ein desentralisert skulestruktur. Politisk har dette vore eit verdival ein har sett på skulane som ein viktig føresetnad for tilhøyre, busetting og utvikling i kommunen. Det er gjort utgreiingar på rehabilitering av skulane, og det har ikkje vore mogleg å halda seg innafor den ramma kommunestyret gav. Austevoll kommune står no ved eit vegval. Skal vi behalde noverande struktur eller velje ei anna løysing? Vi har plass til alle elevane på barnetrinnet i to moderne skular; Kolbeinsvik til Selbjørn, Møkster og Trolandshamar til Storebø. Endringar har ei fagleg pedagogisk side og ei økonomisk side. Ny skulestruktur: Storebø skule skal stå ferdig hausten 2016 og blir bygd som ein moderne skule med total rehabilitering av dei bygga som blir ståande, og med moderne nybygg. Selbjørn skule har nyleg vore gjennom ei rehabilitering, utbygging og med ein ny og stor idrettshall. Storebø skule vi ha plass til elevar, Selbjørn skule har plass til elevar. Vi har frå hausten 2016 plass til alle elevar på barnetrinnet på desse to skulane, og sjølv med ein høg vekstprognose vil skulane på Storebø og Selbjørn ha plass til alle barnetrinnelevane fram til Med denne storleiken vil skulane i all hovudsak ha to parallellar på kvart trinn og med klassar frå om lag Elevtalsutviklinga i kommunen er vedlagt saka. Det arbeider vel 50 årsverk lærarar på barnetrinnet i Austevoll. Ved ei eventuell samanslåing

226 av skular følgjer lærarane med, og det fysiske miljøet rommar arbeidsplassar til lærarane frå dei tre skulane, med ei tilpassing av dei areala som allereie er bygd på Selbjørn og som er planlagt på Storebø skule. Ei samanslåing av skular der lærarane følgjer med, styrkar lærartettleiken i klassane. Kvalitet og utvikling: Ein viktig grunn for å gjera endringar har pedagogisk karakter. Det er elevane sitt læringsmiljø og læringsutbytte som står sentralt. Forsking viser nokre faktorar som er vesentleg når det gjeld læringsmiljø: Venskap og relasjonar til jamaldrande, relasjonar mellom elev og lærar, klasseleiing, normer og reglar, elevsyn og forventingar til læring, det fysiske miljøet i skulen og samarbeid heim / skule. Desse faktorane kan jobbast med uansett kor stor eller liten skulen er, men krev leiingskraft. For nokre av dei minste skulane kan dette med venskap og trivnad vera utfordrande. Større klassar kan vera med å utgjera ein forskjell for ein del elevar. John Hattie si forsking viser kva for faktorar som verkar inn på læringsutbyttet og kva som ikkje gjer det. Hattie deler resultata inn i : Ingen effekt, liten effekt, middels effekt og stor effekt. Stor effekt har : Lærar sin tydelegheit og struktur i undervisninga, ein positiv og støttande relasjon mellom lærar og elev, læraren si tilbakemelding til elevane. Den aller viktigaste faktoren Hattie fann i studien sin var kontakt og samhandling mellom lærar og elevar. Det som ikkje gir noko effekt er: Baseskular/opne, aldersblanding, nivå differensiering. Det som gir liten effekt er redusert klassestorleik. Krava til dei tilsette i skulen er aukande. Nokre av skulane i Austevoll har små og sårbare fagmiljø, og den pedagogiske kompetansen er spreidd på små einingar. Det fører til utskifte av lærarar, og for den minste skulen vår, lite stabilitet frå år til år. Fleire lærarar ønskjer å tilhøyra eit større fagmiljø enn det dei minste skulane kan tilby. Større fagmiljø kan òg slå ut positivt på rekruttering. Ved å slå skular saman klarer ein å få til fagmiljø med større tyngde og auka kapasitet. Det er eit mål å ha gode fagmiljø, og det er eit visst krav til skulestorleik for å få ei optimal fagleg samansetjing av lærarstaben. Læraren og undervisinga spelar ei viktig rolle. Kvaliteten på læraren og eit kollektivt orientert personale i ein god skuleorganisasjon understøttar god undervising og eit godt sosialt miljø som igjen understøttar god læring hos elevane. Denne profesjonsutviklinga er det mogleg å få til i Austevollskulen, men det føreset god organisering og samarbeid i personalet, og det føreset nokon å samarbeida med. Det stiller også krav til læringsleiing. Det å vera tydeleg som skuleleiar og klasseleiar er ein viktig bodskap. Større skular kan mobilisera større leiingskraft og kompetanse til å handtera krav til kvalitet og utvikling i framtida, og framheva pedagogisk differensiering framfor det organisatoriske. Der foreldre / føresette har tydelege og realistiske forventingar til og støttar opp om eleven si læring og skulegong, vert læringsutbyttet betre (Hattie, Nordahl, Ogden). Forsking eller andre tilgjengelege data seier ikkje noko om samanhangen mellom skulestorleik og samarbeid heim/skule og kvaliteten på samarbeidet. Storleik på skulen, skulebygningar og økonomi åleine tyder lite for elevane sitt læringsutbytte. Små skular står likevel fram som meir sårbare enn større skular. Helsestasjon og PPT: Med to barneskular vil ressursar til helsesøster og PPT bli merkbart større. Nye Storebø skole

227 vil få eige lokale til helsesøstertenesta og for PPT. Tenestene som i dag blir fordelt på fem skular vil i framtida kunne bli fordelt på to, med meir tid og ressursar knytt opp mot den enkelte skule og kan bety mykje for den enkelte elev. Dette er eit svært viktig moment for førebygging og tidlig innsats. Uteområde og trafikk: Utemiljø Storebø skule har meir uteområde enn skuleplass og ballbinge, men det trengst å gjerast ein jobb for å utnytta dette skikkeleg. I området bak skulen, mot vest, er det store grøntareal, og med ei oppgradering av dette området, med td ein jordvoll mot kommunehuset, kan ein få lage ein flott akebakke her. Det kan òg plasserast leikeapparat m.m. i dette området. Den eksisterande leikeplassen ned mot kulturbakeriet kan lett utvidast. Det er potensiale ved å drenera grøntarealet godt, å laga større leikeplass med ulike leikeapparat. Det kan og lagast til ein naturleg avgrensing mot vegen med t.d. ein jordvoll. Vidare kan utbygging av ein fleirbruksbinge vurderast når skulen nærar seg ferdigstilling. Skulen har lett tilgjenge til turområde i nærmiljøet, og skulen brukar desse aktivt i elevane sitt læringsarbeid ved bl a utedagar i fjæra i Gråsidalen og bruk av turløyper i nærområdet. Selbjørn skule har eit utemiljø som mange skular rundt om i landet berre kan drøyma om! Her er mykje lagt til rette for leik og læring både i skule og fritid. Trafikk Storebø skule: Det pågår arbeid med trafikksikring og utbetring av adkomst i samband med den pågåande utbygginga. Ved ein samanslåing og fleire elevar vil dette arbeidet ta hensyn til elevmassen og storleiken på skulen. Det er planlagt tilkomst og parkering som er dimensjonert for dette, samt på- og avstiging for buss ved kyrkja. Det må vurderast om det er trong for fleire parkeringsplassar for tilsette og besøkjande, samt løysing for av- og påstiging for foreldre med barn/elevar til skulen, det same gjeld avpåstiging for buss ved hovudvegen. Det er viktig at det her vert laga ei god løysing som tek i vare funksjonalitet og tryggleik for både køyrande og syklande/gåande. Varelevering, bosshenting med meir må kunne skje på ein trygg måte. Trafikksikring var eit hovudtema under anbod på Storebø skole. Slikt det ligg føre vil det samla sett bli gode høve for avvikling av trafikk på ein sikker og god måte. Selbjørn skule: Dei trafikkale tilhøva ved skulen er godt lagt til rette både for buss, og av- og påstigning privatbilar. Økonomi: Drift av skulane Vi har utarbeidd ein ny tildelingsmodell av ressursar til skulane som vi vil prøve ut allereie neste år. Modellen er basert på ei basistildeling, ei elevtildeling og tildeling til spesialpedagogisk/tilpassa opplæring. Fordelen blir at ressursane fylgjer eleven, dvs at ein elev som treng ekstra ressursar fylgjer med eleven frå barnetrinnet til ungdomsskulen. Flyttar vi t.d. Møkster elevane til Storebø skule, vil Storebø skule bli tilført ein bestemt sum pr elev som dei får frå Møkster. Dersom vi slår saman skular vil altså Storebø og Selbjørn skule få kompensert i høve til kor mange nye elevar dei tar i mot, og noko ekstra for dei elevane som treng ekstra ressursar. Alle tilsette som har fast jobb i Austevoll -skulen, vil sjølvsagt framleis ha jobb i kommunen. Vi brukar i dag om lag 14 millionar på skuledrifta på desse tre skulane,

228 innsparing på sikt vil då bli på 7 millionar med dagens tal. Ekstra skyssutgifter: Ordinær skuleskyss er betalt av kommunen og fylkeskommunen. Kommunen betalar ein eigendel som tilsvarer minstetakst på buss avhengig av soner. Samla vil utgiftene til skuleskyss auka med om lag 1 mill kr pr år dersom ein slår saman skular. Trolandshamar- elevane til Storebø vil koma på om lag kr Kolbeinsvik til Selbjørn kostar om lag kr Møkster-elevane: båt t/r Møkster Bekkjarvik /Møkster Storebø: ca kr Reknestykket er basert på enkeltbillett for barn: kr 32.- ein veg. Samla vurdering økonomi Austevoll kommune vil spara på skulesamanslåing frå dag ein. Med auka skysskostnader og innsparing i drift vil ein på sikt kunne spara netto 6 millionar kr i året. I tillegg kjem innsparingar på dei årlege driftskostnadane på dei tre bygga. Effekten av å driva to barneskular, i staden for fem, vil sjølvsagt bli større etter kvart som åra går. Det vert tre skular mindre å drifta med vedlikehald, og som sjølvsagt vil spara kommunen for vedlikehaldsutgifter og frigjera vaktmeisterressursar. Sweco-rapportane viser eit vedlikehaldsbehov på 25 mill kr dei næraste åra. Desse summane må også takast med i vurderingane. Gjenbruk /lokalsamfunn: Kva så med skulebygg som vert ståande tomme? Erfaringar frå kommunen vår viser at bygdene har fått skulane til å bli samlingsplass i nærmiljøet. Vinnes og Stolmen er eksempel på levande lokalsamfunn med nedlagde skular. Skulane kan td bli overdregne til bygdelag. Austevoll kommune ønskjer sjølvsagt at det skal vera gode prosessar omkring dette i dei aktuelle bygdene. Oppsummering: Skulestruktur i Austevoll har gjennom fleire år vore eit tema. Skular har tidlegare blitt nedlagt med godt resultat, men dagens struktur med fem barneskular har blitt ståande. Det er fleire grunnar til det. Skular i nærmiljøet kan sjåast på som viktig for lokal utvikling og aktivitet. Nettopp dette argumentet ser ut til å ha vore ein viktig faktor for kreftene som vil behalde skulane slik dei er i dag. Det er ikkje unaturleg, skular er med på å bygge identitet og er ein viktig markør i lokalsamfunn. Denne innfallsvinkelen passar ikkje nødvendigvis inn i ein skulepolitisk kontekst. Krav til læringsmiljø, kompetanse, bygg og generelle vilkår for barns læring er aukande og dagens krav er annleis enn dei var for 20 år sidan. Denne argumentasjonen samsvarer heller ikkje med ein forsvarleg bruk av økonomiske midlar. Desentralisert struktur er kostbart, grunnkostnadane er relativt store, bygga krev vedlikehald og den daglege drifta merkast på budsjetta. Når utgangspunktet for Austevollsskulen er tre skular med dårleg standard, ligg det i tillegg ein betydelig kostnad til rehabilitering for å komme opp på eit nivå der dei kan godkjennast for skuledrift, men utan at resultatet blir moderne skular. Rådmannen meiner det er ein svært uheldig bruk av investeringsmidlar og det betyr at andre samfunnstiltak og investeringar ikkje kan gjennomførast. Det er og eit element i debatten, nemlig at ein svært stor del av dei totale investeringsmidlar kommunen rår over går til skule.

229 Rådmannen meiner at med samanslåing av skular får Austevoll ei framtidsretta løysing med ein kvalitativt god skule i moderne bygg. Det leggast vekt på at det skal gjennomførast ein god prosess med deltaking frå alle skulane. Rådmannen meiner vidare det er naturleg å sjå Storebø, Trolandshamar og Møkster som ei eining, og at første steg er å slå saman Storebø og Møkster frå august Neste steg er full samanslåing der Trolandshamar blir ein del av den nye skulen på Storebø når den står ferdig hausten Dette gir god tid til førebuing og det gir alle skulane eigarskap i utbygging og rehabilitering av Storebø skule. Selbjørn skule er ferdig og står nå fram som ein moderne og god skole med god kapasitet. Det er derfor naturleg å sjå Selbjørn og Kolbeinsvik saman, og det leggast opp til samanslåing frå og med skuleåret

230 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 078/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Wenche Gloppen 14/803 Rehabilitering av skular Kommunestyre - 078/14 Handsaming: Framlegg frå Frp v/jostein Blænes: Austevoll kommunestyre syner til referat frå referansegruppa sitt møte 23. juni 2014, og konstaterer at estimerte kostnader på skulane sine planar ligg over kommunestyret sin intensjon. Austevoll kommunestyre held fast på vedtak av 28. april 2014, og presiserar at det skal finnast rimelege løysingar for å få skulane i helseverngodkjent stand. Kommunestyret ber arbeidsgruppa begrensa planar om utbygging/nybygg på skulane, og heller ha fokus på kva som er naudsynte utbetringar av eksisterande bygg og eventuelt vurdera ei omdisponering av romkapasitet. Fellesframlegg frå Høgre, Sp, Krf og Ap v/grethe Drønen Ringdal: Austevoll kommunestyre tek Sweco sine anbefalinger til fylgje og ber om at det blir laga ein total vurdering på naudsynt og lovpålagt rehabilitering av Kolbeinsvik skule og Trolandshamar skule. I tillegg må det utarbeidast eit kostnadsestimat med ein kalkyle før skulane blir lagt ut på anbod innanfor ei totalramme på 40 mill. kroner. Beløpet blir teken frå total låneramme i økonomiplanen Det vart røysta over fellesframlegget frå Høgre, Sp, Krf og Ap og framlegget frå Frp: Fellesframlegget fekk 13 røyster og vart vedteke (Joon Raymond Haugland, Grethe Drønen Ringdal, Liv Bente Storebø, Mons Ove Hauge, Ole Troland og Oddvar Stangeland - Høgre, Edvard Johannes Stangeland og Lars Knut Aarland - Sp, Torfinn Grav - Krf, Bård Moshagen og Inga Margrethe Fagerbakke - Ap og Eivind Nyheim og Per Henning Gjuvsland - Frp). Frp sitt framlegg fekk 7 røyster (Renate Møgster Klepsvik, Olav Jarnes, Olav Njåstad, Kurt Thomassen, Øystein Fammestad, Georg Kenneth Fedøy og Jostein Blænes - Frp). Vedtak: Austevoll kommunestyre tek Sweco sine anbefalinger til fylgje og ber om at det blir laga ein total vurdering på naudsynt og lovpålagt rehabilitering av Kolbeinsvik skule og Trolandshamar skule. I tillegg må det utarbeidast eit kostnadsestimat med ein kalkyle før

231 skulane blir lagt ut på anbod innanfor ei totalramme på 40 mill. kroner. Beløpet blir teken frå total låneramme i økonomiplanen Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre har drøfta notatet frå Sweco og set fylgjande økonomiske rammer for rehabilitering av Trolandshamar skule og Kolbeinsvik skule: Vedlegg: Austevoll kommune - vedlikehold av Trolandshamar og Kolbeinsvik skule.pdf Kolbeinsvik og Trolandshamar- referat etter møte Utval for oppvekst og kultur OKU-027/14 Vedtak: Referansegruppa vert utvida med eit medlem frå Ap og Bård Moshagen vert valt UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR OKU-021/14 Vedtak: FAU-leiar ved Kolbeinsvik skule FAU-leiar ved Trolandshamar skule Leiar i rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Olav Jarnes Kurt Frank Lars Knut Aarland Georg Kenneth Fedøy Utvalet føreset at rektorar og verneombod ved skulane inngår i arbeidsgruppa som arbeidar saman med ekstern konsulent med konkurransegrunnlaget. Utvalet ber om at kommunestyret får sak til møte 17.juni der notat frå Sweco datert vert drøfta, samt at kommunestyret vert beden om å presisera kva nivå ein skal leggja konkurransegrunnlaget på i henhold til helseverngodkjenning og innhaldet i notatet.

232 Bakgrunn for saka: Vedtak 049/14 Skular på anbod, i kommunestyre seier blant anna: 3. Austevoll kommunestyre held fast på dagens skulestruktur der dei andre skulane òg skal setjast i helseverngodkjent stand, og vera god skule for elevar og tilsette. Rådmannen vert beden om å bruka ekstern konsulent til å utarbeida framlegg til anbodsgrunnlag for Kolbeinsvik og Trolandshamar skular, der ein vel rimelege løysingar. Anbodsgrunnlaga må fremjast til kommunestyret sitt møte i juni. For Møkster skule må det sjåast på mindre tiltak i eigen regi. Kommunestyret delegerer til utval for oppvekst og kultur å sette ned ei referansegruppe som utarbeider anbodsgrunnlaget der rådet for menneske med nedsett funksjonsevne og vert representert. Jan Terje Karlsen og Petter Gottschalk (2009) definerer referansegruppe slik: Referansegruppen er et diskusjonsforum hvor faglige spørsmål tas opp og hvor det gis råd til løysinger. Gruppen er også en viktig informasjonskilde for eksterne aktører. Referansegruppen har ikke beslutningmyndighet. Representanter fra brukeren bør delta i referansegruppen. Organisasjonskart med referansegruppe ser slik ut.