Er det plass for meg? - om profesjonell kunstnerisk utvikling for ungdom med nedsatt funksjonsevne v/ Andreas Ehres, prosjektleder ved X-Ray

Transkript

1 Er det plass for meg? - om profesjonell kunstnerisk utvikling for ungdom med nedsatt funksjonsevne v/ Andreas Ehres, prosjektleder ved X-Ray Andreas.ehres@gmail.com Andreas Ehres er prosjektleder for prosjektet Inkluderingsdans på X-Ray ungdomskulturhus i Oslo. Dette er et kunstprosjekt for ungdom med nedsatt funksjonsevne. Empowerment: X-Rays virksomhet kan sees ut ifra denne tanken. De tilrettelegger slik at det blir mulig å skape noe for ungdommene. «Møter man barrierer kan man oppleve undertrykkelse - som igjen fører til behov for mer innflytelse slik at samfunnet kan tilrettelegge for de med ekstra utfordringer.» Inkluderingsdansen startet i 2011: Hiphop med koreograf + assistent. Hvert halvår er det fremvisning. Målgruppe: år med nedsatt funksjon. Proffe kunstnere jobber pedagogisk med dans og drama og musikk To nivåer: personer med stor kunstinteresse tilbys kontinuerlig undervisning i perioden. Enkeltpersoner kan delta. Mål: Bidra til å heve livskvaliteten til enkeltindividet. Noen utfordringer når man jobber med ungdom med nedsatt funksjonsevne: Ting tar tid, språket er begrenset, de er avhengig av hjelp fra andre, tåle en annens blikk. Disse tingene kan føre til en følelse av avmakt. To måter å jobbe med empowerment: I gruppen - kollektivet. Mobilisere kraft hos den enkelte. Hvem har makt til å definere hva som er normalt? Hvorfor kulturaktiviteter? Det inneholder kommunikasjon. Potensial for å oppleve selvtillit og endret identitet: Fra å være funksjonshemmet til å være kunstner. Utøverne kommer i dialog med mennesker og strukturer i samfunnet.

2 Kan bidra til at man som deltaker får økt innflytelse (forutsatt at forholdene ligger til rette på både et funksjonelt og strukturelt plan). Stolthet og gleder over å mestre. Hva sier forskningen? Målgruppen har ikke adgang til kunstarenaer på lik linje med jevnaldrende. Digital mobbing v/ Elisabeth Staksrud Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo Eksempel på populært nettsted blant jenter 8-12 år: Gosupermodel.no Spill og sosialt nettsted Historisk mediebruk: Radio og tv var noe familien sammen samlet seg rundt. Nett-teknologi er i mye større grad en ting man gjør alene. Privatisert bruk. For de fleste barn og unge er nettbruk likevel en sosial aktivitet: De sitter sammen, og møter hverandre på sosiale medier. De bruker nettet til mye flere ting enn voksne. Spiller spill sammen online. Internett = en rettighet For mange unge er sosiale medier selve livet. Lettere å snakke om private ting på internett enn utenfor. «Det er lettere for meg å være meg selv på internett enn utenfor. Her kan jeg vise hvem jeg er. Det sosiale nettet: Positivt : Bygge sosial kompetanse og selvtillit som kan brukes i det virkelige liv. Negativt: Man blir sårbar. Bekymringer: - Den digitale underklassen: De som ikke får lov til å være på nett. - De som er på skadelig brukergenerert innhold (proanoreksi, selvskading ol) - Mobbing Mindre mobbing på nett enn i virkeligheten, men i Norge er statistikken høy på begge områder.

3 Digital mobbing: - Man slipper aldri unna - Audiovisuelt materiale kan brukes i mobbingen - Kan lettere dokumenteres - Lettere å være anonym mobber Mye av mobbingen på nett er sosial eksperimentering, man ser ikke selv graden. Eks: - Sosial utfrysning (eller er invitert på fest unntatt en - gjett hvem?) - Ryktespredning Unge nettbrukere har en annen konsekvensutredning i forbindelse med å legge ut bilder av seg selv enn det vi voksne har. Man har et annet filter. Skadelig brukergenerert innhold kan være: - Proana - Cutting - Ekstreme hate-sider - Selvmord-sider Norge ligger høyt på bruk av disse sidene. Overvekt av mobbere og mobbeofre på disse sidene. Ingen vinnere. Dette er ikke barn og ungdom som har det bra både mobber og mobbeoffer er offer. De færreste snakker med noen om at de har blitt mobbet på nettet. Hva gjør barna når noe har skjedd? Veldig få sier det til en voksen. Hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor ønsker de ikke å snakke med oss voksne? Medietilsynet: - Foreldrene er ikke interessert i databruken til barna sine. Norske foreldre er ikke så veldig bekymret for barna sine, de er engstelige for feil ting som feks porno på nett. - Foreldrene oppleves ikke som relevante. (Vi har en annen opplevelse av internett enn barna våre) Det er vanskelig å fortelle pappa at man blir mobbet på nett når grunnen er at man la ut et bilde av puppene sine. Tips: Bruk de eldste ungdommene på klubben til å snakke med de yngre. Ha tenkt ut en plan før de kommer og deler problemene sine.

4 Vær positive til nye medier Hjelp de som faller utenfor. Lær bort personvern og kildekritikk. Ta digital mobbing på alvor. Vær spesielt på vakt for ungdom som er på sider med skadelig brukergenerert innhold. Youth work approaches to bullying in the UK v/ Mrs Pauline Grace Senior Lecturer and MA Programme Leader - Newman University Med utgangspunkt i engelske skoler. Snakker om mobbing også som et strukturelt problem. Ungdom bruker med tid på skolen enn på sosiale arenaer. «Hvis du er annerledes på en eller annen måte, er du et mobbe-mål.» Hva er det med skolen som gjør det til en mobbearena? Vi lærer barna å være konforme. Alle skal være like. Ingen skal være annerledes. Barna er på skolen hver dag og blir mobbet. Når de drar hjem kan de ikke lukke døren og stenge mobberne ute - de er med i sosiale medier. Blir du mobbet - så går det ikke vekk. Du tar det med deg videre. Ulike roller i et mobbescenario: Mobber Offer Beskytter Medmobber Tilskuer Ungdomsarbeidere: De har tid Empatiske De er der Tillit Frivillig Hva gjør man? Utfordre mobberne - ting skjer ikke i et vakuum.

5 Et annerledes liv - erfaringer med mobbing v/ Ruben Klipper Vokst opp med Tourettes og ADHD. ADHD: Mangel på konsentrasjonsevne og impulskontroll. Tourettes: Tiks, ufrivillig lyder og bevegelser. Siden reist rundt og snakket med ungdommer. Mobbet mest for Tourettes. Opplevde ikke diagnosen som et problem, men en utfordring. Levde med det uten skam, men prøvde heller å ta utfordringene. Mobbingen begynte på barneskolen - overgangen til ungdomsskolen beskriver han som et hælvete. Emosjonelt utslitende og ikke kunne slutte med de tiksene som nettopp gjorde at han ble mobbet. På skoleveien I skolegården I barnebursdag «Det påvirker livet ditt - konsekvensene kommer gjerne senere.» Valgte og ikke ta videregående på grunn av frykten for mer mobbing. Ville gi opp som 17-åring. Fikk et mål: Finne et miljø han kunne være en del av. Kom i et miljø med amfetamin - tok det de tok- ble akseptert. Og avhengig. Et år senere - dro derfra. «Ingen respekterte meg da. Ingen venner.» Inn i psykiatrien: «Mye inn og ut før jeg fikk hjelpen jeg trengte.» «Faglig dyktighet med hjerte på plass - da har du skåra.» Når dere jobber med ungdom: Dere møter helt sikkert en som er litt annerledes. Rubens råd: Det handlet hele veien om den som kunne snakke mitt språk. Noen må se deg.

6 Prøve å forstå. Om man ikke nødvendigvis klarer det, så gi det et forsøk. Finne enkle verktøy som virker i hverdagen. Hva vet vi om mobbing, effektive tiltak for forebygging og problemløsning v/ André Baraldsnes RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Hva er mobbing? For skolen så regulerer og definerer loven: - hva som blir ansett som mobbing - hva skole og skoleeier forplikter til å gjøre i forhold til mobbing - hvilke rettigheter barn og foreldre har i forhold til mobbing og andre krenkende ord og handlinger. Krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, osv Definisjon av mobbing: En ungdom blir mobbet når han eller hun blir utsatt for gjentatte negative handlinger over tid fra en eller flere og har vanskelig for å forsvare seg Digitalmobbing: - en aggressiv handling eller adferd som utføres ved hjelp av elektroniske midler av en gruppe eller en person gjentatte ganger over tid ++ Kriterier for å kalle noe mobbing: - negativ handling gjort med vilje - gjentatte ganger over tid - ubalanse i stryrkeforholdet Hvorfor en definisjon? Gir oss mulighet til å skille mobbing fra konflikt, krangling, uskyldig erting, rivalisering, lekeslåssing og slåssing. 9 % av norske grunnskolebarn utsettes jevnlig for mobbing. 3 % mobber andre jevnlig. Mest mobbing på barnetrinnet Hvem blir mobbet? - Sårbar, gråter lett - Liker ikke slåss, redd for å bli skadet - Har ikke så mange gode venner - Søker heller kontakt med voksne

7 - Noen ganske få irriterer andre, men de aller fleste gjør ikke noe for å vekke negative reaksjoner Provoserende mobbeutsatte: % av de som blir mobbet - Rastløse, klossete, umodne. Oppfattes som generelt besværlige - irriterende Hvor alvorlig er det å bli mobbet? Søvnproblemer Hodepine Magesmerter Føle seg anspent Engstelse, uro Føle seg ulykkelig Depresjonsskala Overlevelsesstrategier: Unngåelse/rollebytte Aggressive rolle Passiv og usynlig Jenter og gutter som mobber - hvordan: Jenter utestenging/usynliggjøring Gutter - verbal og fysisk mobbing Hvordan forklare årsakene til at mobbing finnes og vedlikeholdes? Individuelle egenskaper Emosjonell utrustning - ulik grad av temperament ved fødsel - avgjørende faktorer ved oppdragelse som fremmer eller hemmer aggresjon Sosialpsykologiske mekanismer: Mobbing lever og blomstrer på grunn av - sosial smitte - pulverisering av ansvar - tillatelse fra de voksne Økønomiske mekanismer: Mobbing lever og blomstrer på grunn av - mulighetene for gevinst er gode (får status, respekt) - omkostningene er lav (du blir ikke stoppet eller mister prestisje)

8 Hvordan jobbe mot mobbing i fritidsmiljøer: - organisasjonen og dens ledelse har stor innflytelse på vilkårene for mobbing - fokuser på å skape et positivt miljø med vekt på vennskap og solidaritet, fritt for mobbing og andre krenkelser - innarbeide dette i styringsdokumenter, instrukser osv Trene ledere i antimobbearbeid: - Hvordan være gode forbilder? - Teoretisk kunnskap innen mobbing - Handlingskompetanse in samtaleteknikk, inngripen, oppfølging. - Etabler beredskapsgruppe Miljøarbeid: - egne regler mot mobbing - bruke filmer, situasjonsspill, ressurssider - årlige kampanjer Noen ressurser: PPT Røde kors Uni helse Læringsmiljøsenteret BLD Slettmeg Inkludering på nye måter - Om å integrere majoriteten i minoriteten v/ Marita Løkken i TKK (Trondheim tegnspråkklubb) Begge ledere for TTK har funksjonsnedsetting: Tunghørt og døv. «Vi har opplevd det samme som de ungdommene som er hos oss. Vi vet hvordan konsekvensene av å ikke bli integrert føles på kroppen.» Om TTK Integrering og inkludering vs Segregering og ekskludering Integrering: HVPU-reformen på tallet: Alle skulle flyttes og integreres tilbake til samfunnet.

9 Gruppene skulle inn i samfunnet og bli normale igjen. Det innebærer at det er noen som skal integreres. Inkludering: Alle passer inn. Total inkludering kan være vanskelig. Integrering og inkludering forutsetter at noen er segregert og ekskludert. Paradoks: At vi bruker disse begrepene og setter fokus på at det er de som er annerledes. Integrere majoriteten inn i minoriteten: Det er de døve og tunghørte som har tilpasset seg storsamfunnet på de fleste arenaer. Gjennom TTK har de fått en trygg arena der de kan være seg selv og kommunisere på tegnspråk. Flere ungdommer som møter de døve gjennom vdg skole, TTK/fritidsklubb eller andre arenaer har uttrykket ønsket om å lære seg tegnspråk slik at de kan kommunisere med de døve. Evalueringer av integreringstiltak viser at den sosiale delen av integreringen er den vanskeligste. Den fysiske tilretteleggingen: støydempende tepper, teleslynge og lignende. Den sosiale delen, for eksempel friminutter og lignende: Vanskeligere å tilrettelegge. Uformell læring: Inkludering av læring: typisk på steder som ikke er strukturert, læring som bidrar til andre aktiviteter som vedkommende ikke nødvendigvis er klar over selv, mellommenneskelige relasjoner. Startet tegnspråkkurs på TTK i 2009: Det motsatte av integrering: De hørende kom til oss for å lære seg tegnspråk, om døvehistorie og -bakgrunn. Skape: Språk og respekt, forståelse, aksept, inkludering for begge parter, bryte ned kommunikasjonsbarrierer. «De hørende ungdommene fikk kjenne på hvordan det var å være minoritet da tegnspråket gikk for fort.» - Forskning viser at ungdommer med sansetap er så flinke til å skjule sine avvik at omgivelsene ikke tar på alvor individets behov for tilrettelegging. - Ungdommene ønsker å fremstå som vanlige - Du er så flink til å prate at jeg glemmer at du hører dårlig», eller Det går bra uten tolk, du er så flink til å munnavlese. - Fører til at man får en ufortjent belønning ved å være flink til å tilpasse seg omgivelsene og late som at en hører og samtidig skjule sine avvik. Som integrert er jeg hørselshemmet, som inkludert er jeg meg selv Sigrid Hjørungsnes