Statens landbruksforvaltning. MIRAP: Rapportering og resultatmåling for miljøprogram i jordbruket. Dato:

Transkript

1

2 Statens landbruksforvaltning Tittel: Avdeling: MIRAP: Rapportering og resultatmåling for miljøprogram i jordbruket Ressurs og areal Dato: Ansvarlig: Nina Sandok Rapport-nr.: 9/2005 MIRAP: Rapportering og resultatmåling for miljøprogram i jordbruket 1

3 Innhald 0. Samandrag 3 1. Innleiing Bakgrunn Mål med arbeidet Organisering Rapportering, resultatmåling og synleggjering av jordbrukets miljøinnsats i regionale miljøprogram Generelle rammer Omgrepsavklaringar Om å måle resultat Nærmare om indikatorar til hjelp for måling og synleggjering Val av målgrupper Status og perspektiv for forvaltninga av miljøtilskot Kvantitativ rapportering på miljøtilskot i jordbruket i dag Tilhøvet mellom RMP, SMIL-ordninga og Miljøplanar Bruk av geografisk informasjon i tilskotsforvaltninga Fylka sine val av miljøutfordringar Miljøutfordringane Forslag til hovudområde for rapportering Miljøutfordringane. Synleggjering og rapportering Attgroing på innmark og innmarksnære areal Verdifulle kulturlandskap med både natur- og kulturverdiar Kulturminneverdiar Natur- og friluftslivsverdiar Avrenning til vassdrag Plantevernmiddel Avfallsinnsamling Gruppa sitt forslag Innleiing Årleg rapportering Rapportering for regionalt miljøprogram frå Framtidig årleg rapportering frå fagsystemet Forslag til synleggjering og effektmåling med lengre intervall Forslag til vidare utvikling av datagrunnlag og verktøy Tiltak på kort sikt Utvikling på lengre sikt Tidsplan for rapportering Oversikt over vedlegg til rapporten.. 93 Vedlegg 1 Oversikt over datakjelder for miljøtema i jordbruket Vedlegg 2 Utdrag av nasjonale nøkkeltal i dagens miljøforvaltning Vedlegg 3 Om tilskotsordningane i regionalt miljøprogram 1

4 2

5 0. Samandrag I samband med miljøprogramarbeidet har det vore ei prioritert oppgåve å få fram felles rammer for eit resultatoppfølgingssystem, basert på eksisterande overvakingssystem og datakjelder. Vurderingane og forslaga nedfelt i denne rapporten er resultatet frå det utgreiingsarbeidet som blei sett i gang for å ivareta dette. Utgreiinga som har vore gjennomført som eit prosjekt med arbeidsnamn MIRAP (Miljørapportering) har vore leia av SLF og gjennomført i samarbeid med representantar for NIJOS, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og landbruksforvaltninga hos fylkesmannen. Hovudfokus i arbeidet har vore rapportering og synleggjering frå dei regionale miljøprogramma (RMP). Utgreiinga er såleis m.a. meint å gje eit kunnskapsgrunnlag for framstilling av miljøutfordringane og dei nye verkemidla som er presenterte i dei regionale programma. Kapittel 1 tek for seg bakgrunn og mål for arbeidet. Utgangspunktet for arbeidet framgår av St.prp. nr. 66 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2004 endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m., der det også blir peika på at behovet for rapportering og synleggjering vil vere viktig både nasjonalt og regionalt. Dei konkrete måla for utgreiinga har vore å: få fram datakjelder og anna kunnskap som grunnlag for å presentere miljøverdiar, og - utfordringar og å vidareutvikle regionale tilskotsordningar framover lage forslag til felles rammer for resultatrapporteringa frå regionale miljøprogram som er eigna til å måle måloppnåinga frå arbeidet få fram kunnskapsgrunnlag og framstillingsmåtar som kan medverke til å synleggjere jordbruket sin miljøinnsats og miljøverdiar Kapittel 2 tek for seg nokre sentrale omgrep, ambisjonsnivå for måling av resultat og kva for målgrupper rapporteringa og synleggjeringa bør rettast inn mot. Å måle konkret resultatoppnåing i samband med regionale miljøprogram er inga enkel oppgåve. Fleire ulike faktorar påverkar samstundes, noko som gjer slik måling vanskeleg. Ut ifrå erfaringar frå andre, tilsvarande arbeid har ein då ofte valt å bygge opp ei rapportering kring indikatorar, dvs. ein absolutt eller relativ storleik som er eit utrykk for eller peikar mot det ein ønskjer å måle. I MIRAP har vi prøvd å bruke ei indikatortenking for å nærme oss ei resultatmåling som kan: Gje oss tilstrekkeleg løpande informasjon om miljøtilstanden i jordbruket Medverke til betre forståing av samanhengen mellom årsaker og verknadar for samspelet mellom natur- og kulturmiljøet, landbruket og landbrukspolitikken Medverke til å overvake, kontrollere og evaluere effektane av dei landbrukspolitiske verkemidla i forhold til målsettingane Dei regionale miljøprogramma har fastsett mål og utfordringar. Dersom ein skal få fram korleis dei regionale miljøprogramma viser miljøprioriteringar og miljøtiltak, bør dette kunne målast i ein eller annan form for brukareffekt, og få eit geografisk uttrykk. Det vil igjen seie at det er behov for ei kopling mellom verkemiddel (tilskotsordningar) og geografiske informasjonssystem (GIS). Både i formålet for heile miljøprogramsatsinga og i måla for MIRAP ligg det eit breitt spekter av målgrupper. Sett i lys av mål og avgrensningar for MIRAP, er vårt forslag å fokusere på behova til følgjande grupper: 3

6 landbruks- og miljøforvaltninga, Regjering og Storting søkarane/næringa publikum/allmenta Kapittel 3 tek for seg status og perspektiv for forvaltninga av miljøtilskot. Opplysningane i søknadsskjema for ordningane gjev grunnlaget for rapportering på eit kvantitativt nivå. Søknadsskjema og handsaminga gjennom fagsystema er vurdert som eit effektivt og rimeleg verktøy til innhenting av fagleg styringsinformasjon. Årleg statistikk frå dei ordningane som no blir erstatta av ordningar i RMP og tilskotsordningane i nasjonalt miljøprogram inneheld m.a. jordbruksareal i drift, talet på søkarar, tal dekar (arealbaserte ordningar), tal dyr (dyretalbaserte ordningar) og talet på stølar og søkarar med stølsdrift. For SMILordninga (Særskilte miljøtiltak) tek ein ut årlege rapportar frå fagsystemet som viser talet på innvilga søknader, type tilskot, storleiken på tilskotsgrunnlaget og storleiken på tilskota fordelt på ulike typer miljøtiltak. Det er i tillegg presentert omfattande statistikk som er knytt til jordbruk og miljø frå mange andre etatar og fagmiljø, jf. oversikten over datakjelder i vedlegg 1 til denne rapporten. Gjennom miljøprogramsatsinga har ein sikta mot ein heilskap mellom nasjonale miljøprogram, regionale miljøprogram, kommunale tiltaksstrategiar/smil-tiltak og miljøplanar på jordbruksføretaka. Den generelle tankegangen er at føretaket dokumenterar og kartfester miljøutfordringar i miljøplanen og etter søknad får eingongsstønad frå kommunen gjennom SMIL-ordninga, årlege vedlikehaldstilskot gjennom RMP og generelle miljøtilskot gjennom nasjonalt miljøprogram. Det ligg i strukturen for mange av dei nye ordningane i RMP at dei har ei definert geografisk avgrensing eller lokalisering. Dette er til skilnad frå det gamle tilskotsregimet, der ein i mykje mindre grad nytta geografi som avgrensingsgrunnlag fordi tilskota var knytte opp i mot andre typar kriterium, t.d. tal dyr og arealstorleik uavhengig av geografisk plassering. Dei gamle ordningane er forvalta gjennom fagystemet for produksjonstilskot (wespa). Dette er eit relativt avansert web-basert system, men utover kommune- og føretakslokalisering gjev det ikkje grunnlag for å synleggjere kvar verkemidla blir brukte. Det fagsystemet som no blir utvikla for dei nye RMP-ordningane er også basert på føretak som registreringseining og kan difor ikkje stadfeste eksakt kvar tiltaka gjennomførast. Nyare GIS-teknologi og vidare tilpassing og utvikling av denne bør over tid kunne mogeleggjere ei betre tilskotsforvaltning og rapportering som også løyser dei nye utfordringane med omsyn til geografisk informasjon (kartbasert tilskotsforvaltning). Den vil òg kunne gjera det mogeleg å vise korleis ordningane treffer areal med stadfeste og prioriterte miljøverdiar. Det er fleire føresetnader som må vere oppfylte for å kome dit, m.a. knytt til datakvalitet, kompetanse, rutinar, ansvar og roller. Kapittel 4 tek for seg fylka sine val av utfordringar og tilskotsordningar og forslag til hovudområde for rapportering. Innanfor hovudinndelinga kulturlandskap og forureining er miljøutfordringane uttrykte på ulikt vis i dei regionale miljøprogramma. I MIRAP er dette stilt saman til 17 miljøutfordringar. Omfanget av utfordringer er utan tvil størst på hovudområdet kulturlandskap. Her er attgroing som følgje av redusert beitetrykk/hausting og ivaretaking av dyrka mark, naturtypar/biologisk mangfald, kulturminne og kulturmiljø dei utfordringane som er breiast representerte. Opplevingsverdiar kjem også fram i mange fylke. Hovudområdet forureining er i stor grad konsentrert om å redusere erosjon og avrenning til vassdrag. 4

7 Det er lagt til grunn at jordvernstrategiar skal synleggjerast i RMP. Jordvern er ikkje teke med i MIRAP, då dette temaet blir handsama i andre samanhengar (jf. m.a. arbeidet med KOSTRA landbruk). Dei viktigaste målgruppene (jf. kap.2) vil vere interesserte i både kvantitativ innsatsmåling og kvalitativ effektmåling. Når det gjeld kva som er best for å måle utviklinga over tid, kan det hevdast at miljøutfordringane er meir stabile enn tilskotsordningane i jordbruket. Dette tilseier vektlegging av utfordringar framfor tilskotsordningar i rapporteringa og synleggjeringa. I rapporten er det også ei samanstilling av tilskotsordningane fordelt på miljøutfordringer i dei regionale miljøprogramma (vedlegg 3) som viser at dei i monaleg grad treffer miljøutfordringane. Ut frå ei samla vurdering foreslår prosjektgruppa for MIRAP at miljøutfordringar som gjeld mange fylke og utfordringar som er typiske for ein landsdel, blir det viktigaste grunnlaget for eit resultatoppfølgingssystem. Det bør også leggast vekt på ei best mogeleg kopling til dei generelle miljøvernpolitiske resultatområda, men med landbrukspolitiske overskrifter. MIRAP foreslår på denne bakgrunn å bygge opp resultatrapporteringa kring 8 hovudområde, slik som vist i tabellen nedanfor. Hovudområde 1-4 gjeld kulturlandskap og hovudområde 5-8 gjeld forureining. Det kan nemnast at setring inngår i hovudområde 2. Tema 1. Attgroing på innmark og innmarksnære areal 2. Verdifulle kulturlandskap med både natur- og kulturverdiar 3. Kulturminneverdiar 4. Natur- og friluftslivsverdiar 5. Avrenning til vassdrag 6. Plantevernmiddel 7. Forureining til luft 8. Avfallsinnsamling Kapittel 5 tek for seg innhaldet i dei 8 hovudområda og rapporteringsbehov og datakjelder knytte til desse. For kvar av desse hovudområda er følgjande moment omtala: Avklaring av omgrep Kortfatta skildring av dei einskilde hovudområda og av tilskotsordningane som skal møte desse Behovet for informasjon/rapportering hos målgruppene (søkarar/næringa, forvaltninga/ politisk nivå og allmenta) Korleis ein kan synleggjere resultata for søkarar/næringa og forvaltninga/politisk nivå Val av resultatrapportering og bruk av indikatorar Drøfting av datakjelder som kan brukast i synleggjering og rapportering Det er her ikkje gått nærmare inn på hovudområdet Forureining til luft. Det er berre nokre få fylke som har teke dette med i programma sine, og det er ingen som har knytt tilskotsordningar til området. Kapittel 6 tek for seg forslaga frå MIRAP. Det blir her vist til at omtalen og drøftinga knytt til hovudområda i kapittel 5 er det viktigaste utgangspunktet for forslaga. I kapittel 5 kjem det fram at ein god del av behovet for kvantitativ rapportering kan dekkast gjennnom uttak av statistikk frå fagsystem og kopling mot andre eksisterande datakjelder, medan mogelegheitene for å framstille kvalitativ informasjon i første omgang er avgrensa. 5

8 Gjennom eksisterande overvakingsprogram som 3Q-programmet og databasar som Naturbasen og Askeladden er kvalitative data tilgjengeleg. Gruppa tilrår at det blir gjort eit tilretteleggingsarbeid for å kople kvalitative miljødata saman med tilskotsinformasjon frå dei regionale miljøprogramma. Det blir også vist til at utfordringane ved rapportering og synleggjering er markert større på kulturlandskapssida enn på forureiningssida. Ein av årsakane til dette er at ein på forureiningssida har kome lenger i utvikling av metodar og rutinar for rapportering. MIRAP har såleis lagt mest vekt på forslag om synleggjering og rapportering og bruk av datakjelder innanfor kulturlandskapsområdet. Forslaga frå prosjektgruppa er mest konkrete når det gjeld system for årleg rapportering då dette kravet vil gjelde alt frå 2005/2006. Forslaga legg òg grunnlag for korleis eit system for resultatoppfølging kan og bør utviklast på lengre sikt, med utgangspunkt i tilgang på datakjelder i dag og framtidig utvikling av desse. Forslag til årleg rapportering Årleg rapportering for regionalt miljøprogram skal gjennomførast alt for Tilskot for 2005 blir utbetalt i starten av 2006, og det skal m.a. rapporterast til jordbruksoppgjeret i Prosjektgruppa for MIRAP legg til grunn at det meste av den årlege aktivitetsrapporteringa skal takast vare på gjennom fagsystemet for RMP. Tabell 6.1 i kapittel viser kva for aktivitetstal m.m. ein bør ta ut frå det fagsystemet som no blir utvikla. Ein bør legge opp til at alle tala blir presenterte både fylkesvis og som landstal. Det bør også vere rom for ei rapportering utover rapporteringa av aktivitetstal for landet sett under eitt, ved eigne aktivitetsrapportar som femner enkeltordningar eller grupper av ordningar i eitt eller fleire fylke. Første generasjon fagsystem som no blir utvikla vil gje ei lite nøyaktig rapportering knytt til kvar areala er og kvar tiltaka faktisk blir gjennomførte, m.a. fordi føretaket (nummeret) er registreringseininga. For å kome nærmare ei fullgod rapportering frå RMP og utnytte moglegheitene i annan stadfest relevant informasjon, er det naudsynt at det i neste generasjon fagsystem blir innarbeidd ei kartfesting og etablert ein utvida datateknisk infrastruktur. Ei slik kartfesting og ein slik infrastruktur bør omfatte arealomfang og lokalisering av ulike areal og tiltak. Prosjektgruppa for MIRAP vil også vise til at det er eit gjensidig tilhøve mellom RMP og SMIL. Ein føresetnad for god rapportering på RMP er at samanhengen mellom RMP og SMIL blir tydeleg. Dette knyter seg m.a. til: Samordning av fagsystem for SMIL og RMP. Gjennom ei slik samordning vil ein kunne sjå den lokale og regionale miljøinnsatsen i jordbruket i samanheng. Framtidig bruk av GIS bør difor òg omfatte SMIL-forvaltninga. Å få til ei konsistent oppfølging av miljøutfordringane og tilskotsordningane i både RMP og SMIL. Ei samordna rapportering kan mellom anna vere eit grunnlag for føringar for dei kommunale tilskotsordningane. Forslag til synleggjering og effektmåling med lengre intervall Prioriteringar og tiltak i miljøprogramma vil vere av ulik karakter og gje resultat som er ulikt målbare over tid. Ikkje alle resultat vil kunne målast eller uttrykkast før det har gått fleire år og gje grunnlag for å gå nærare inn på årsakssamanhengar. Synleggjering og effektmåling av miljøprogramarbeidet må omfatte særlege samanstillingar og analysar basert på tilgjengelege datakjelder. Ein må også få til ei vidareutvikling av datakjelder og metodar. Kapittel 6.3 på s inneheld samla forslag til kva som bør inngå i ei synleggjering og effektmåling frå dei regionale miljøprogramma ved målingar med lengre tidsintervall. Dei oversiktene ein gjer framlegg om vil det ta noko tid å få på plass. For 2006 gjerast det framlegg om rapportering bygd på ein særskilt GIS-analyse gjennom å kople data frå miljødatabaser på kulturlandskapsområdet med data frå RMP-fagsystem. Gjennom denne koblinga vil ein få fram 6

9 samanfall mellom tilskotsareala og areal i miljødatabasene. Prosjektgruppa legg til grunn at ein også gjer ei vurdering om dette bør inngå som del av ei årleg rapportering. Samanhengen mellom årleg rapportering og ei rapportering med lengre intervall er vist i figuren til slutt i kapitlet. Det blir her gjort framlegg om å gjennomføre to grundigare målingar i løpet av første miljøprogramperiode ( ), knytt til rullering av miljøprogramma. For å kunne nytte resultat frå første nasjonale effektmåling ved rulleringa, bør nokre av resultata vere klare ved årsskiftet 2007/2008, medan resultat frå den andre nasjonale effektmålinga bør vera klar ved årsskriftet 2011/2012. Vi trur at det kan vere behov for at fylka, eventuelt i samarbeid med andre fylke også gjennomfører effektmålingar for enkelte ordningar. Effektmålingane vil i større grad enn den årlege rapporteringa seie noko om kvalitet og tilstand i utvalde område der tiltak er gjennomført, og kunne nyttast til å synleggjere effekt av RMP. Forslag til vidare utvikling av datagrunnlag Behova for synleggjering og rapportering av landbruket sine miljøverdiar for dei ulike målgruppene vil vere krevjande å møte med dagens datagrunnlag og tilgang til verktøy. Det er her grunn til å trekke fram nokre forslag til vidareutvikling av metodikk og datafangst som kan tene rapporteringsformål. Dette vil styrke kunnskapsgrunnlaget som miljøprogramarbeidet er tufta på og gjere det mogeleg å utføre større grad av effektmåling i tillegg til den aktivitetsmålinga som er foreslått. Forslaga omfattar tiltak som prosjektgruppa tilrår å gjennomføre på kort sikt i samband med oppstart av Miljøprogrammet (2005/2006) og nokre datakjelder og perspektiv på rapportering og synleggjering som vi meiner bør følgjast opp på lengre sikt, med tanke på forvaltning av dei regionale miljøprogramma. Tiltaka på kort sikt er: Kopling av landbruks- og miljødata i kartløysingar Samordning og utvikling av register for stølsområde Fotografering av utvalde område Metodeutvikling for tolking av attgroing/arealendring og hevdtilstand i flyfoto og satellittfoto Betra erosjonsrisikokart Utviklinga på lengre sikt bør omfatte: Utstrakt bruk av geografisk informasjon i RMP Overvaking av utvalde område Heildekkande omløpsfotografering som grunnlag for overvaking av og tiltak mot attgroing i jordbrukslandskapet Sikring og måling av kvalitet av tiltaka i RMP Implementering av andre geografiske rapporteringseiningar enn administrative grenser Forslaga omhandlar utviklingsoppgåver som prosjektgruppa for MIRAP meiner bør prioriterast i åra framover, med tanke på å få eit betre grunnlag for resultatoppfølging av miljøverkemidla i jordbruket. Når det gjeld kostnader knytt til desse forslaga vil det krevjast nærmare utgreiingar, særleg når det gjeld tiltak for vidareutvikling av datagrunnlag og verktøy på lengre sikt. Prosjektgruppa meiner likevel at nokre utviklingstiltak kan settast i verk på kort sikt innanfor ein avgrensa og prioritert oppstart. 7

10 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn Som ei oppfølging av Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon blei det ved jordbruksoppgjeret 2003 bestemt at det skal innførast miljøprogram i jordbruket. Det overordna målet med miljøprogramsatsinga er å auke målrettinga av miljøarbeidet i jordbruket, og gjere den samla miljøinnsatsen i jordbruket meir synleg. Nasjonalt miljøprogram blei innført frå 2004 og dei regionale miljøprogramma (RMP) innførast i kvart enkelt fylke i Det nasjonale miljøprogrammet har som hovudmål å sikre ivaretaking av mangfaldet i det norske jordbrukslandskapet, samt sikre at eit utval av særprega landskapstyper, særleg verdifulle biotopar og kulturmiljø ivaretakast og skjøttast. Nasjonalt miljøprogram skal også bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mogeleg forureinsning og tap av næringsstoff og ivareta internasjonale forpliktelsar. Verkemidla i Nasjonalt miljøprogram er mellom anna ordningane Arealog kulturlandskapstilskotet (AK-tilskotet), tilskot til dyr på utmarksbeite og tilskota knytt til økologisk landbruk. Regionalt miljøprogram skal medverke til auka forankring av miljøarbeidet i landbruket på lokalt og regionalt nivå. Det skal òg legge grunnlag for eit enklare og meir oversiktleg resultatoppfølgingssystem. Gjennom dei regionale miljøprogramma er det gjort ei prioritering av miljøutfordringane og fastlagt tilskotsordningar for å møte desse utfordringane. Dei nye tilskotsordningane som inngår i dei regionale programma har sitt opphav i 5 tidlegare nasjonale ordningar, der miljøformålet blir vidareført. Som del av miljøprogramarbeidet blei det bestemt å gjere ei utgreiing for å finne fram til felles rammer for eit resultatoppfølgingssystem basert på bruk av eksisterande overvakingssystem og dataregister. Utgreiinga er omtalt slik gjennom St.prp. nr. 66 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2004 endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m. : Videre arbeides det med å utvikle felles rammer for et resultatoppfølgingssystem basert på bruk av eksisterende overvåkningssystemer og dataregistre. Dette arbeidet skjer i samarbeid med miljødirektoratene og aktuelle fagmiljø innen kart- og geodata. Resultatoppfølgingssystemet vil etter hvert gå inn som en del av det nasjonale miljøprogrammet. Arbeidet med utgreiinga har vore organisert som eit eige prosjekt med arbeidsnamn MIRAP (Miljørapportering). Resultatet frå arbeidet er nedfelt i denne rapporten. 1.2 Mål med arbeidet Utgreiinga skal ivareta fleire behov. Utover føringane i kap. 1.1 er det lagt til grunn at prosjektet skal gje innspel til eit kunnskapsgrunnlag for framstilling av miljøutfordringane og dei nye tilskotsordningane i dei regionale programma og legge til rette for oversikt og visualisering i ei framtidig rapportering. Det er også lagt til grunn at prosjektet har både ei kortsiktig og langsiktig tilnærming. Innanfor denne ramma har det vore naudsynt å konkretisere oppdraget, og prosjektet har hatt som mål å 8

11 få fram datakjelder og anna kunnskap som grunnlag for å presentere miljøverdiar, miljøutfordringar og vidareutvikle regionale tilskotsordningar framover lage forslag til felles rammer for resultatrapporteringa frå regionale miljøprogram som er eigna til å måle graden av måloppnåing i arbeidet få fram kunnskapsgrunnlag og framstillingsmåtar som kan medverke til å synleggjere jordbruket sin miljøinnsats og miljøverdiar Til første kulepunkt: Prosjektet har utarbeidd ein samla oversikt over datakjelder for miljøtema i jordbruket. Oversikten finst som vedlegg 1 til rapporten. Til andre og tredje kulepunkt: Synleggjering av miljøutfordringane på regionalt nivå og flytting av ansvaret for prioritering av verkemidla frå sentralt til regionalt nivå representerer den klart største omlegginga i miljøprogramsatsinga. Hovudfokus i MIRAP har difor vore rapportering og synleggjering frå dei regionale programma. Det må peikast på at det ikkje har vore noko målsetting å lage ein teknisk rapport eller utarbeide kravspesifikasjon til eit nytt dataverktøy for resultatrapportering frå programma. Prosjektet har her hatt for auge å peike på eventuelle behov og mogelege utbetringar av informasjonsgrunnlaget og aktuelle dataverktøy. Ein har freista og å kome med framlegg om måtar å rapportere resultat og synleggjere miljøinnsatsen på, etter ein likearta struktur frå dei ulike fylka. MIRAP har sett seg ut nokon hovudmålgrupper som vil ha behov for resultat frå RMP. To hovudretningar vil vere kvalitativ og kvantitativ rapportering av resultat i miljø- og landbruksforvaltninga og til Regjering og Storting synleggjering og visualisering av resultat til allmenta/samfunnet I tillegg har ein sett på kva behov søkarane av tilskottsmidlar frå regionale miljøprogram vil ha for synleggjering av tilskotsområda og innsats. 1.3 Organisering Prosjektet har vore gjennomført med deltakarar frå Statens landbruksforvaltning, sentral miljøforvaltning, Norsk institutt for jord og skogkartlegging og fylkesmennane. Deltakarar i prosjektgruppa: Nina Sandok SLF ( prosjektleiar ) Jostein Ohm SLF Akse Østebrøt DN Ole Torbjørn Nyvoll DN Ragnhild Hoel RA Inge Bjørdal NIJOS Anders Skalleberg FMLA Vestfold (frå 1. april 05) Steinar Sørli FMLA Hordaland (inntil 15. mars 05) Prosjektet har rapportert til styringsgruppa for miljøprogramarbeidet i SLF. Styringsgruppa har godkjent vurderingane og forslaga som ligg i denne rapporten og bestemt at rapporten blir sendt på ein høyringsrunde til forvaltning og faginstansar sommaren Kontakt og dialog med fylkesmennane har ved fleire høve i prosjektet vore gjennomført gjennom miljøprogramnettverket, ei nettbasert meldingsliste som inkludrerer kontaktpersonar hos fylkesmannens landbruksavdelingar, miljøforvaltninga sentralt og Landbruks- og matdepartementet. 9

12 Det har òg vore gjennomført ei fylkesundersøking om status og behov på bruk av miljøinformasjon. Det har vore gjennomført fylkessamlingar der rapportering har vore eige tema for presentasjon og drøfting. 10

13 2 Rapportering, resultatmåling og synleggjering av jordbrukets miljøinnsats i regionale miljøprogram 2.1 Generelle rammer Som nasjonalt miljøprogram skal dei regionale miljøprogramma medverke til å målrette miljøarbeidet i jordbruket og til å synleggjere jordbruket sin samla miljøinnsats. Det er lagt til grunn at fylka skal gjere ei brei vurdering av jordbruksrelaterte miljøutfordringar som grunnlag for prioritering av verkemiddel. Verkemiddelbruken (dei regionale tilskotsordningane) skal på denne bakgrunnen vere ankra i eit av dei to hovudområda: 1. Tiltak for å ta vare på kulturlandskapet 2. Tiltak for å redusere forureining Under kulturlandskap er det i premissa for arbeidet i tillegg peika ut to sentrale underområde: - tiltak for å styrke setring - tiltak for å sikre eit aktivt beitebruk I tillegg er det lagt til grunn at jordvernstrategiar skal synleggjerast i dei regionale miljøprogramma. Strategier for jordvern er ikkje nærmare omtala i vår samanheng, då det blir arbeidd med eigne rapporteringsrutinar via KOSTRA på dette området. For å få ei samla rapportering på miljøområdet i jordbruket, kan ein sjå for seg at KOSTRA-tal om jordvern også inngår i resultatoppfølgingssystemet for miljøprogram. Gruppa viser òg til at det er eit gjensidig tilhøve mellom miljøprogram, dei kommunale miljøverkemidla og miljøplanar på dei enkelte jordbruksføretaka som skissert i figuren under og omtalt i kapittel 3.2. NASJONALT Nasj. miljøprogram Miljømål Føringar Ca mill. kr FYLKA Reg. miljøprogram Miljøutfordringar Føringar Ca 400 mill. kr KOMMUNANE Tiltaksstrategiar SMIL-tiltak Ca 100 mill. kr BØNDENE Miljøplanar Trinn 1 Trinn 2 Fig. 2.1 Miljøverkemiddel i jordbruket 2004 / Avklaring av omgrep Til måla med miljøprogram og arbeidet i MIRAP er det knytt nokre sentrale omgrep som kan vere uttrykk for ulik grad av konkretisering av det same: Rapportering, måloppnåing (resultatmåling) og 11

14 synleggjering. Alle omgrepa viser til ulike måtar å seie noko om jordbruket sin miljøinnsats. Presisjonsgraden vil variere alt etter som ein snakkar om rapportering, måloppnåing (resultatmåling) eller synleggjering. Det å måle resultat/effekt av tiltak vil vere meir presist enn rapportering, men samstundes også meir ressurskrevjande. Eit system for resultatoppfølging av miljøprogram vil òg omfatte ulike metodar for måling av både kvalitative og kvantitative forhold. Sistnemnde faktorar er gjerne knytte opp mot fysiske storleikar som er enkle å måle, medan kvalitative forhold kan vere meir kompliserte å måle. Verkemidla i miljøprogram har ein slik karakter at graden av resultatoppnåing må sjåast i eit realistisk tidsperspektiv. Tal for aktivitet kan ein få fram alt etter første år med miljøprogram, men resultat/effekt av tiltaka vil ein ikkje alltid kunne måle så snart. I MIRAP- arbeidet har vi valt å skilje mellom omgrepa på denne måten: Rapportering: Med rapportering meiner vi administrativ rapportering mellom forvaltningsnivåa og opp til politisk leiing. Som oftast forstår ein dette som årleg kvantitativ rapportering om innsats og verdiar (tiltak/aktivitet og økonomi) på eit sett med nøkkeltall. Rapportering kan òg omfatte kvalitative vurderingar av aktivitet. Måloppnåing: Med måloppnåing meiner vi måling av ei utvikling i forhold til eit definert mål. Dette vil vere data, m.a. basert på indikatorar som seier noko om forventa eller faktisk resultat eller effekt av ein aktivitet. Samanstilling av årlege nøkkeltal (aktivitetstal) som gjev ein indikasjon på korleis ei utvikling går (negativ, positiv eller status quo i forhold til eit fastsett mål) kan vere eit eksempel. Eit anna kan vere resultat frå ulike overvakingsprogram over tid. Måloppnåing kan òg gjerast ved at ein gjer djupdykk i enkelte hovudtema/aktivitetar, og undersøker forhold som årsak og verknad ved hjelp av modellar og/eller konkrete målingar. Slike undersøkingar er vanskeleg å gjere representative for til dømes heile landet, men kan gje eit meir komplekst svar på forventa eller faktiske resultat/effektar. Det vil vere vanskeleg å seie noko om resultat av miljøprogramsatsinga før det har gått nokre år, jf. utvikling i forhold til eit nullpunkt som er året Rapportering på innsats og verdiar kan ein likevel starte med alt frå Synleggjering: Med dette meiner vi formidling av det som blir gjort og oppnådd gjennom ulike aktivitetar. Ofte vil dette vere ei meir heilskapleg og samansett framstilling av eit tema eller område, retta mot ei større gruppe menneske. 2.3 Om å måle resultat Å måle konkret resultatoppnåing i samband med regionale miljøprogram er inga enkel øving. Fleire ulike faktorar påverkar samstundes, noko som gjer slik måling vanskeleg. Det viktige her blir difor å velje dei rette metodane. Ut ifrå erfaringar frå andre, tilsvarande arbeid har ein då ofte valt å bygge opp ei rapportering kring indikatorar, dvs. ein absolutt eller relativ storleik som er eit utrykk for eller peikar mot det ein ønskjer å måle. Det blir då ei utfordring å finne dei rette indikatorane for å få til eit best mogleg bilete av kva ein har oppnådd med den forma for prioritering og tilskotsforvaltning som ligg i regionale miljøprogram. Med rette meiner ein her i korte trekk dei faktorane ein kan skaffe best kunnskap om, som har stor dekningsgrad, som kan målast og er eintydige og som inneheld færrast moglege feilkjelder ved måling. Vidare er det viktig at dei faktorane ein måler på ikkje endrar seg vesentleg frå år til år. Indikatorar vil likevel aldri kunne vere anna enn nettopp ein indikasjon på ei utvikling. Det tyder at ein i tillegg til bruk av indikatorar må gjere ei heilskapeleg vurdering av resultatoppnåinga. Å finne fram til indikatorar med god kontinuitet regionalt blir då viktig. Dei regionale miljøprogramma har fastsett fleire mål og utfordringar. Ein må i størst mogeleg grad søke å formulere innhaldet i det vi ønskjer det skal rapporterast på med utgangspunkt i dei 12

15 miljøprioriteringane og tiltaka som følgjer av desse. Andre kjelder kan her med fordel også nyttast for å kaste lys over graden av måloppnåing, dvs. resultata vurdert opp mot måla for satsinga. Spørsmålet ein må stille seg er kor langt mot høgre i resultatkjeda (figur 2.2) ein vil makte å rapportere, og kor langt det er ønskjeleg å kome? Produkt og tenester Innsatsfaktorar Aktivitetar Brukareffektar Samfunnseffektar Hos tilskotsmottakar Utanfor tilskotsmottakar Fig 2.2 Resultatkjeda / effektkjeda Kjelde: Finansdepartementet Veileder om etablering og forvaltning at tilskuddsordninger i staten. Dersom ein tek utgangspunkt i regelverket for økonomistyring i staten (2003), kan det vere at kriteria for måloppnåing skal ha ein slik grad av presisjon at det kan følgjast opp utan urimeleg store kostnader. Kriteria må dessutan ut frå same grunnlaget utformast slik at tilskottsmottakar eller dei som godkjenner tilskottet har moglegheit for å rapportere på grunnlag av desse kriteria, eller at det let seg gjere ved hjelp av informasjon frå andre kjelder, t.d. offentlege register eller overvakingsprogram. Vidare heiter det at det mellom anna må vurderast kor ambisiøs ein skal vere m.o.t. måloppnåing, og kor treffsikker ein krev at ordninga skal vere i forhold til målsettinga. Utmålt tilskot til beiting Tal dyr på beite Omfang og fordeling av areal som vert opna opp Auka opplevingskvalitet for tilreisande Tilskot til ugrasharving Areal utan bruk av plantevernmiddel Utrekna vasskvalitet Helsevinstar hos folk Fig. 2.3 Mogelege ambisjonsnivå i rapportering, tenkte eksempel I figur 2.3 har vi prøvd å vise eit enkelt uttrykk for ambisjonsnivået i rapporteringa. Dersom regionale miljøprogram skal ta mål av seg til å vise ei tydeleg dreiing av prioriteringar og tiltak over på miljømessige kriterium og gje ei generell kursendring for bruken av tilskottsmidlar i landbruket, bør dette kunne målast i ei eller annan form for brukareffekt og få eit geografisk uttrykk. Det vil igjen seie at det er behov for ei kopling mellom verkemiddel (tilskotsordningar) og geografiske informasjonssystem (GIS). Ein bør altså ikkje berre kunne rapportere på pengebruk i dei aktuelle områda, men òg kunne vise samanhengar mellom innsats og verknad. 13

16 2.4 Nærmare om indikatorar til hjelp for måling og synleggjering Indikatorar kan definerast som haldepunkt som kan nyttast for å vurdere ein tilstand eller utviklingstendens. Ein brukar indikatorar for å vise eller melde frå om tilhøve som er for kompliserte eller for kostbare å måle direkte. Ein indikator skal kvantifisere eit forhold. Den må altså gjevast opp i storleikar som kan målast. Ved å forenkle kompliserte forhold, skal ein indikator gje eit tydelig signal om ein tilstand eller endring i ein tilstand. Ein indikator skal ikkje utan vidare gje fullstendig informasjon om status eller tilstand, men heller gje informasjon om utviklinga visest god, tilstanden er normal eller om at utviklinga går i uønska retning. Av ein indikator vil ein såleis kunne avleie spørsmål, problemstillingar og tiltak av praktisk betydning for utviklinga på eit politikkområde. For den økonomiske politikken er det ein lang tradisjon for utvikling og bruk av indikatorar, bygd på nasjonalrekneskapssystemet. Bruttonasjonalproduktet (BNP) er kanskje den fremste indikatoren her. For miljøvernpolitikken har spesielt OECD utvikla statistikk og indikatorar, organisert etter ei årsakverknadskjede (pressure-state-response), som også er teken i bruk i modifisert form av andre internasjonale organisasjonar (t.d. EEA). På nasjonalt nivå blir tilsvarande system nytta av mange land både i og utanfor OECD, i Noreg gjennom resultatmål, nøkkeltal og resultatdokumentasjon for regjeringa sin miljøvernpolitikk (sjå døme i vedlegg 2). Mangfaldet av innfallsvinklar, ambisjonsnivå og organisatoriske prinsipp viser at det er langt att til ein har internasjonal semje om korleis aktuelle indikatorar bør organiserast og utviklast. Det er store utfordringar knytt til å utvikle brukelege indikatorar. Det er m.a. viktig å forstå samanhengar mellom miljøvern og landbruk. I tillegg er det viktig å hugse på tidsaksen, dvs. at endringane ein måler på ofte kjem ei god stund etter at tiltaka er sette inn. I arbeidet med MIRAP har det vore ønskjeleg å finne fram til indikatorar som kan: Gje oss tilstrekkeleg løpande informasjon om miljøtilstanden i jordbruket Medverke til betre forståing av samanhengen mellom årsaker og verknad for samspelet mellom natur- og kulturmiljøet, landbruket og landbrukspolitikken Medverke til å overvake, kontrollere og evaluere effektane av dei landbrukspolitiske verkemidla i forhold til målsettingane. Å utvikle indikatorar som tek vare på alle omsyn vil vere svært krevjande, og vil gå ut over rammene som er lagt for MIRAP. Gruppa ser det difor som naudsynt å gjere ei avgrensing, og viser kriteria nedanfor som viktige med omsyn på val av indikatorar: 1. Formidling og fortolking Indikatorane bør kunne gje målgruppene rask oversikt over eit tema, vere kommunikative og fortelje mottakaren noko. Det må vere mogeleg å sjå om ein indikatorverdi er høg eller låg, god eller dårleg, anten som nivå eller som spegling av ein trend. 2. Prioriterte problemstillingar Indikatorar bør veljast ut for sentrale, prioriterte problemområde. Indikatorsett bør såleis spegle nokre hovudproblemstillingar frå arbeidet med miljøprogramma, og ikkje alle aktuelle eller potensielle problemstillingar. 3. Politiske mål Indikatorsett bør kunne knytast til politiske mål og praktisk politikk; i vårt tilfelle uttrykt ved måla for arbeidet med miljøprogramma og måla for miljøsatsinga i landbruket generelt. 4. Godt og relevant datagrunnlag Det bør finnast eit solid sett med lite kontroversielle bakgrunnsdata for indikatorsett, helst i form av offisiell statistikk eller anna ope materiale. Alternativt må det vere sannsynleg at data vil kunne 14

17 skaffast i nær framtid og til ein akseptabel kostnad. 5. Lågare forvaltningsnivå og sektoroppdeling Når delar av politikken skal settast i verk (implementerast) på lokalt og regionalt nivå, er det ein fordel om indikatorsett i størst mogleg grad har lokal/regional relevans. Det er òg ein fordel om indikatorane kan knytast til utviklinga i dei aktuelle samfunnssektorane, slik at innsatsen kan settast inn der han gjer størst utbytte. 2.5 Val av målgrupper Gjennom formålet for heile miljøprogramsatsinga og målet for MIRAP vil det ligge eit breitt spekter av målgrupper. Forenkla kan ei drøfting og avklaring av målgrupper gjerast ut frå desse delmåla: Lage forslag til felles rammer for resultatrapporteringa..som er eigna til å måle måloppnåinga frå arbeidet Få fram kunnskapsgrunnlag og. som kan verke til å synleggjere miljøinnsats og miljøverdiar i jordbruket Desse måla heng klart saman. Å måle måloppnåinga blir ikkje berre gjort fordi forvaltninga vil vite korleis arbeidet med verkemiddel teiknar til å utvikle seg eller Finansdepartementet vil vite korleis statlege midlar blir nytta, men òg for å finne ein måte å vise resultata på. Det er vel også grunn til å peike på at det i oppdelinga av mål alt ligg ei tenking i målgrupper. Å måle graden av måloppnåing kan ein karakterisere som eit internt mål for dei som arbeider eller har noko direkte å gjere med miljøprogram, medan synleggjering er eit eksternt mål for dei utanfor landbrukssektoren som bør kjenne til kva som skjer. Sortering av målgrupper Det vil vere mange måtar å sortere målgrupper på. Som utgangspunkt for vidare drøfting kan følgjande vere ei mogeleg inndeling av interessentane for RMP: Publikum Brukarar (tilskotsmottakarar) Eigarar av Regionalt miljøprogram, m.a. - Stortingspolitikarar - LMD - Faglaga - Fylkesmennene og SLF Anna forvaltning (kommunar, miljøforvaltninga sentralt og regionalt) Andre fagetatar etc. som arbeider med liknande tema FoU-miljø Særlege interessegrupper og organisasjonar Mange av desse aktørane vil representere både produsentar/avsenderar og mottakerar av MIRAPresultat. Det er vel einast publikum og særskilte eigargrupper som berre representerer mottakssidene av MIRAP-resultat. Ei anna mogeleg gruppering kan vere å dele dei ulike aktørane inn etter geografisk nivå og grad av landbruksfagleg/miljøfagleg kompetanse, slik som vist i illustrasjonen nedanfor. 15

18 Inndeling av målgrupper - MIRAP Nasjonal/internasjonal tilhøyrsle Ekspertar Lekfolk Lokal tilhøyrsle Fig. 2.4 Inndeling av målgrupper Nokre av målgruppene i den første inndelinga vil kunne tilhøyre fleire geografiske nivå og fleire kompetansenivå. Dette gjeld særleg publikum og nokre av eigargruppene, som vil representere svært ulikt kompetansenivå og geografisk interesseområde. Det kan vere grunnlag for å meine at jo meir ein nærmar seg lekfolk, jo meir oversiktleg (popularisert/folkeleg) bør resultatrapporteringa/miljøinformasjonen vere. Tilsvarande kan det vere grunnlag for å meine at jo meir ein nærmar seg nasjonalt nivå, jo meir aggregert bør resultatrapporteringa/miljøinformasjonen vere. Utover dette er vanskeleg å bruke figuren som anna enn eit orienteringskart. Dei ulike målgruppene kan ha ulike rapporterings- og informasjonsbehov som kan delast inn i : - kvantitative måleeiningar (arealtal, kronesum, utsleppsverdiar, tal førekomstar, relativt eksakte indikatorar etc.) - kvalitative måleeiningar (skildringar, bilete, illustrasjonar etc.) - detaljert informasjon (inneheld data om enkelte førekomstar, stor presisjon etc.) - aggregert informasjon (samanstilt/bearbeidd informasjon, oversikt for større område etc.) Å ta vare på alle behov for alle målgruppene vil vere ei krevjande oppgåve. Sett i lys av mål og avgrensningar for MIRAP, er forslaget vårt å fokusere på behova til følgjande grupper. Rapporteringsog informasjonsbehovet er skissert i parentes. landbruks- og miljøforvaltninga, regjering og Storting (kvalitativ, kvantitativ, detaljert og aggregert) søkarane/næringa (kvantitativ, detaljert og aggregert) publikum/allmenta (kvalitativ og aggregert) 16

19 3 Status og perspektiv for forvaltninga av miljøtilskot 3.1 Kvantitativ rapportering på miljøtilskot i jordbruket i dag Generelt om forvaltninga Miljøtilskota blir, på same måten som andre tilskotsordningar i landbruket, handsama gjennom ulike fagsystem forvalta av SLF. Desse fagsystema blir brukte for å registrere og handsame søknadene, og dei syter for at tilskota blir tilviste for utbetaling. Gjennom fagsystema blir det gjort ulike samanstillingar av tal for rapporteringsformål. Felles for alle tilskotsordningane er økonomirapporteringa - dvs. oversikt over pengeforbruket - med basis i Reglement for økonomistyring i staten. For alle ordningane blir det dessutan teke ut rapportar om talet på føretak som mottek tilskot, m.a. tal søkarar for produksjonstilskot, som gjerne blir brukt som indikator på kor mange som driv med gardsdrift i landet. Ved hjelp av søknadsskjema henter ein inn alle opplysningar som er nødvendige for å rekne ut og betale ut tilskotet til rett søkar. Utover dette kan søknadsskjemaet også nyttast til å innhente andre opplysningar som er relevante for forvaltninga eller som kan gje tilleggsinformasjon om måloppnåinga for rapporteringsformål. Søknadsskjema er eit effektivt og rimeleg verktøy for hente inn fagleg styringsinformasjon. Om ein ønskjer å hente inn ulike former for tilleggsinformasjon ved bruk av søknadsskjema, må ein vurdere krav til detaljopplysningar og kompleksitet i systema i høve til kva nytte ein har av informasjonen ein får ut. Av omsyn til søkaren bør søknadsskjemaet vere enkelt og oversiktleg. Frå forvaltninga si side er det også lagt vekt på at same opplysningar blir rapporterte til det offentlege berre éin gong, for å redusere oppgåvebørene for næringa. For opplysningar som ikkje er direkte kopla til utrekninga av tilskotet vil datakvaliteten vere dårlegare. Ut ifrå dette bør opplysningar som blir henta inn på søknadsskjema legge vekt på det som er nødvendig for utbetalinga, og for å kunne utføre ein effektiv økonomikontroll. Tilskotsordningar som inngår i miljøprogramsatsinga Dei regionalt bestemte og nye tilskotsordningane som blir etablerte i 2005 står sentralt i miljøprogramarbeidet. Alle ordningane er generelle, eller såkalla rettighetsbaserte, og er knytta til føretak som er søkegode med omsyn til produksjonstilskota. Desse ordningane har opphav i fem tidlegare ordningar, der miljøformålet blir vidareført. Hovudtrekka i dei nye ordningane er omtala i vedlegg 3. Det bør nemnast at miljøprogramsatsinga også omfatter dei eksisterande nasjonale ordningane Arealog kulturlandskapstilskotet (AK-tilskotet), tilskot til dyr på utmarksbeite og tilskota knytt til økologisk landbruk. Årleg statistikk frå dei tre tilskotsordningane i nasjonalt miljøprogram saman med dei ordningane som no blir erstatta av regionalt miljøprogram, har i dag desse hovudtala: Jordbruksareal i drift og tal på søkarar (totaltoversikt for alle ordningane som inngår i produksjonstilskotssystemet) Tal på dekar og søkarar i ulike vekstgrupper (gjeld arealbaserte ordningar) Tal på søkarar og tal dyr (gjeld dei dyretalsbaserte ordningane) Fordeling av søkarar (enkeltperson og andre selskapsformer) Tal på stølar og søkarar med stølsdrift Omsøkt areal for endra jordarbeiding, fordelt på typar tiltak og erosjonsrisikoklassar Tal på slepte, sanka og tapte dyr på utmarksbeite Tala blir henta ut frå fagsystema. På SLF sine heimesider er dette presentert fylkesvis, men her er det også greit å ta ut kommunevis statistikk. 17

20 Kommunale verkemiddel For SMIL-ordninga tek SLF ut årlege rapportar frå fagsystemet som viser talet på innvilga søknader, storleiken på tilskotsgrunnlaget og storleiken på tilskota (også fylkesfordelt) for: Høytørkeanlegg, oppsamlingsanlegg for avløp, hydrotekniske anlegg og klimaplanting/leplanting, landskapsplantingar, vegetasjonssoner, fangdammar/våtmarker (tilsvarar dei tidlegare IMT-tiltaka) Biologisk mangfald, gammal kulturmark, tilgjenge/oppleving, kulturminne/miljø og freda/verneverdige bygningar (tilsvarar tidlegare STILK) Desse tala har vore presenterte i SLF sin årsrapport til Landbruks- og matdepartementet. Anna kvantitativ rapportering I samhandlinga mellom sentrale styresmakter (LMD og SLF) og regionale styresmakter (Fylkesmennene) er det nokre utvalde tilleggskrav om kvantitativ rapportering utover det som kan hentast frå fagssystemet. Dette gjeld fylkesmennene sine kontrollaktivitetar knytt til tilskotsordningane, og fylkesmennene si handaming av klager. Dette må seiast å ha form av adminstrativ statistikk (talet på kontrollar/saker og utfallet av desse). Det er i tillegg presentert omfattande statistikk som er knytt til jordbruk og miljø frå mange andre etatar og fagmiljø. Sentralt her er m.a. Jordbruksstatsistikk, Resultatkontroll jordbruk og Naturressursar og miljø (alle tre presenterte årleg) og utvalgsundersøkjingar frå Statistisk Sentralbyrå og Miljøstatus i Noreg i regi av miljødirektorata. Relevant statistikk m.m. her ifrå går fram av oversikten over datakjelder i vedlegg 1 til denne rapporten. 3.2 Tilhøvet mellom RMP, SMIL-ordninga og miljøplanar Gjennom miljøprogramsatsinga har ein sikta mot ein heilskap mellom nasjonale miljøprogram, regionale miljøprogram, kommunale tiltaksstrategiar/smil-tiltak og miljøplanar på jordbruksføretaka. Den generelle tankegangen er at bonden gjev informasjon om og kartfester miljøutfordringar på bruket i miljøplanen sin. Bonden får eingongsstønad frå kommunen gjennom SMIL-ordninga, og dette kvalifiserer så til årlege vedlikehaldstilskot i RMP (om då fylket har ei slik ordning i sitt program). SMIL-ordninga Det er eit gjensidig tilhøve mellom RMP og dei spesielle miljøverkemidla (SMIL-midla), som vart overførte frå fylkesmennene til kommunane Dei regionale programma skal synleggjere retningsliner for fordelinga av SMIL-middel mellom kommunane. Kommunane skal utarbeide tiltaksstrategiar som grunnlag for bruken av midla. I prinsippet skal dei kommunale midla stø opp under prioriteringane i dei regionale programma. Fylkesmannen fordeler SMIL-midla mellom kommunane i eige fylke. Denne fordelinga skal skje på bakgrunn av dei kommunale tiltaksstrategiane. Ettersom dei kommunale midla skal stø opp under prioriteringane i dei regionale programma, vil ei resultatoppfølging basert på fylka sine miljøutfordringar i prinsippet òg vere retningsgjevande for framtidig rapportering på SMIL. Sjå kapittel for ønskte aktivitetstal for både RMP- og SMILmiddel. Miljøplanar på jordbruksføretaka I 2003 blei det innført krav om miljøplanar på alle føretak som mottek produksjonstilskot. Miljøplanen er ein del av kvalitetssystemet på garden. Miljøplanen inneheld m.a. ei årleg sjekkliste som dokumenterer miljømessige forhold knytt til jordbruksdrifta, og eit kart over miljøverdiane og - utfordringane på garden. 18

21 Dokumentasjonen av miljøverdiar og utfordringar skal gjerast i form av registreringar på kart (ØK) med kommentarar. Tiltak som bonden kan planlegge i trinn 2 av miljøplanen, kan finansierast gjennom SMIL (istandsetting/restaurering) eller RMP (jamleg vedlikehald/skjøtsel). Mange fylke har vilkår om miljøplan, dei fleste òg på trinn 2, for å få regionale miljøprogramtilskot. Dette viser den klare samanhengen mellom bonden sitt eige dokumentasjonssystem og dei regionale miljøtilskota. RMP har her ein klar motiverande og stimulerande funksjon ved å vise nytten av å ha ein miljøplan. Miljøplankartet og anna dokumentasjon skal oppbevarast på garden, og minstekravet til kartet er ein papirkopi av ØK. Det eksisterer i dag ingen krav eller rutinar for å samanstille resultata frå miljøplanarbeidet på enkeltbruk for eit område (t.d. kommune, region). Truleg inneheld dei kartfesta registreringane i dei mange miljøplanane interessant kunnskap som kunne nyttast i andre samanhengar i landbruket sitt miljøarbeid. Ei samla rapportering i ei eller anna form er likevel på kort sikt lite realistisk fordi dette vil krevje for store forvaltningsmessige ressursar. Det bryt òg med prinsippet om at dette er føretaket sitt eige kvalitetssystem. Men det bør ikkje vere noko i vegen for at ein lokalt nyttar denne dokumentasjonen, t.d. når kommunen skal kartlegge kulturminne eller biologisk mangfald i samband med kommuneplanlegginga. Dette må då vere basert på at bøndene er einige i eit slikt samarbeid. Prosjektgruppa kjenner til at dette har vore forsøkt i nokre kommunar. På lengre sikt ser prosjektgruppa at moglegheitene for å få til eit kvalitativt godt materiale på miljøplankarta vil auke etter kvart som eit fleirtal av bøndene får tilgang til ortofotobaserte gardskart som m.a. vil innehalde data frå Naturbasen, Askeladden og SEFRAK. Gruppa ser at dokumentasjonen som blir produsert i samband med miljøplanarbeidet på gardsbruk (trinn 1 og 2) kan nyttast i arbeidet med å synleggjere landbruket sin miljøinnsats innanfor miljøprogramarbeidet. Ein annan tenkeleg nytte er om registreringar i miljøplanen kan supplere manglande informasjon i miljødatabasane. Ein bør òg vurdere om informasjon frå RMP då kan kome til nytte i miljøplanarbeidet, til dømes om opplysningar om soner, prioriterte område, vilkår for RMP-tilskot kan inngå som ein del av miljøplanen. Nytten må i alle høve stå i høve til kostnaden, og dette føreset endringar i miljøplanforskrifta. 3.3 Bruk av geografisk informasjon i tilskotsforvaltninga Bakgrunn Eit delmål for arbeidet i MIRAP er formulert slik: Få fram datakjelder og anna kunnskap som grunnlag for å presentere miljøverdiar, miljøutfordringar og vidareutvikle regionale tilskotsordningar framover. Det ligg i strukturen for mange av dei nye ordningane at dei har ei meir eller mindre klart definert geografisk avgrensing. Dette er til skilnad frå det gamle tilskotsregimet, der ein i mykje mindre grad nytta geografi som avgrensingsgrunnlag fordi tilskota var knytte opp i mot andre typar kriterium, t.d. tal på dyr og arealstorleik uavhengig av geografisk plassering. Sjølv om det også tidlegare fanst element av stadfesta informasjon, var dette på ein indirekte måte der det geografiske elementet var ein konsekvens av andre faktorar (t.d. terreng). Soneinndelingane som vart nytta for deler av tilskota hadde derimot klare geografiske avgrensingar, men på eit meir overordna nivå (fylke, kommune, delar av kommune). Mange av dei nye ordningane i RMP er tenkt knytt direkte opp imot avgrensa og definerte geografiske område der miljøformålet er tydelegare og der ein t.d. prioriterer enkelte landskapskvaliteter framfor andre i ein kommune eller i fylket. Tilskotsordningane blir også knytte til geografiske element som t.d. vegetasjonssoner langs vassdrag eller til punktfesta element som styvingstre. 19

22 Dei gamle ordningane er forvalta gjennom fagsystemet for produksjonstilskot (wespa). Dette er eit relativt avansert web-basert system, men utover kommune- og føretakslokalisering gjev det ikkje grunnlag for å synleggjere kvar verkemidla blir brukt. Det fagsystemet som no blir utvikla for dei nye RMP-ordningane er også basert på føretak som registeringseining. Tilgjengeleg GIS-teknologi og vidare tilpassing og utvikling av denne bør over tid kunne skape ei anna og meir geografisk avansert tilskotsforvaltning og rapportering. Viktige rammer for eit slikt nytt tilskotsregime er omtalt nedanfor. Føresetnader Det er fleire krav som må vere oppfylte dersom ein skal kunne ta i bruk GIS i tilskotsforvaltninga: 1. Det må ligge føre relevante data - Sentrale datasett er DEK (Digitalt EigedomsKart), DMK (Digitalt MarkslagsKart), Askeladden og Naturbasen som må ligge føre med tilstrekkeleg kvalitet. 2. At data er nøyaktige nok til den bruken dei er tenkt - Tilskotsordningane stiller ofte heilt konkrete krav til nøyaktigheit og har ofte maksimalgrenser for arealavvik. Jf. også pkt Det må finnast/utviklast rutinar for å halde datasetta vedlike - I tilskotsforvaltninga er det ekstra viktig at ha oppdaterte datasett. Kommunane vil t.d. få ei mykje meir sentral rolle med omsyn til ajourhald av Felles kartdatabase (FKB) i framtida, og både NIJOS og Statens kartverk har sett i verk diverse tiltak (m.a. kurs og opplæring) for å få dette på plass. Jf. også pkt Ansvarleggjering - For å unngå å kome i situasjonar der feil eller manglar ved datagrunnlaget kan føre til at søkarar som har rett på tilskot ikkje får korrekt informasjon, må nokon vere ansvarleg for at informasjonsgrunnlaget er godt nok til denne bruken (innhald, oppdatering, nøyaktigheit m.m.). På dette punktet skil ikkje dei nye behova seg frå retningslinene i eksisterande tilskotsforvaltning. Innføring av miljøprogram krev at datakjelder som blir nytta som grunnlag for utbetaling av tilskot blir oppdatert og vedlikehalde i størst mogeleg grad i område som fylkesmannen har definert som tilskotssoner. Det vil vere behov for god kontakt og gode rutinar mellom fylkesmannen/kommunen og dataeigarar for å sikre ei formålstenleg utveksling av opplysningar, mellom anna når det gjeld feilopplysningar eller nye registreringar. Fylkesmannen vil vere ansvarleg for å få ut mest mogeleg rett informasjon til søkar om kva tiltak som kan gjevast tilskot knytt til ulike element eller innan definerte område. Fylkesmannen har t.d. ansvar for å sette krav i forskrift om at tilskotsområdet/elementa skal finnast i offentlege register. Kva område/element og register dette er, må gå fram av rettleiing/retningsliner til søkarane/forvaltninga. Kommunikasjon mellom søkar og forvaltning På bakgrunn av rettleing frå forvaltninga må den som søkjer om tilskot skaffe seg innsikt i om han er kvalifisert til å søkje dei ulike ordningane, dvs. om han/føretaket kan søke tilskot etter regelverket eller ikkje. Behovet er her med andre ord at søkarane på ein enkel måte kan skaffe seg oversikt over om dei er innanfor eller utanfor den aktuelle ordninga. For dei fleste ordningar vil det truleg vere godt nok å få vite om eigedommen i seg har rett til tilskotet eller ikkje. Men søkaren vil også truleg i nokre tilfelle ha bruk for å vite om deler av eigedommen (t.d. teigar) kvalifiserer for tilskot eller ikkje. For å kunne handtere slik informasjon på rasjonell måte bør det vurderast å presentere den i form av kartoversiktar, aller helst web-baserte, slik at resultatet kan leggast ut på Internett, sjå figur 1. For bonden vil eit godt alternativ vere å bruke web-baserte løysingar ( tynn klient i figur 3.1). I forvaltninga kan ein tenke seg denne informasjonen nytta i GIS-system ( tjukk klient i figur 3.1). Ein 20

23 del fylke har også drøfta å bruke Internett-basert framstilling i tillegg til å sende kart på papir til kommunane, jf. prøveprosjekt hos Fylkesmannen Oslo & Akershus. Dersom ein først etablerer slik informasjonen på digital form, kan ein i tillegg bruke resultata som grunnlag for produksjon av informasjonsmateriell på papirform. Vi trur at det i lang tid enno vil vere eit behov å bruke meir tradisjonelle informasjonskanalar i tillegg til Internett. Ein føremon med å etablere slik informasjon digitalt, er at det kan vere svært arbeidssparande å oppdatere den. Ein bør her ta høgde for at tilskotsregimet lett skal kunne justerast i takt med nye behov og målformuleringar. Dette gjeld både fagsystemet og visualiseringa av soner/avgrensingar i eit GIS. Eit viktig moment for å få til eit meir fullverdig kartbasert forvaltningssystem for tilskot er at søkaren også kan kommunisere tilbake til forvaltninga. Vi ser konturane av eit slikt meldingsopplegg i Gardskart på internett-applikasjonen frå NIJOS i dag. Men her er det ikkje utvikla nettbasert funksjonalitet for at bonden skal kunne korrigere kartinformasjonen, og sende dette tilbake til dei ansvarlege. Det er ei rekke teknologiske utfordringar som må løysast dersom dette skal settast i verk. Kan hende må søkaren ha ein litt tjukkare klient enn det som er naudsynt for å kunne nytte standardverktøy som ein nettlesar. Ei anna utfordring blir kvalitetssikringa av den informasjonen søkaren melder attende. Løysinga vil nok her vere at kommunen, som i dag er ansvarleg for vedlikehald av basisinformasjonen for tilskotsforvaltninga, t.d. DMK, får dette ansvaret for å overføre informasjonen til dei offisielle kartdatabasane. Eit slikt system må med andre ord ha ei organisatorisk forankring, om lag som det Gardskart på internett har i dag. Likeeins bør det utviklast standardar og retningsliner som sikrar at ein får ein felles struktur på informasjonen. Bruk av GIS Ved auka bruk av GIS i forvaltninga av RMP vil ein oppnå m.a.: o o o o o Betre målretting Ein vil auke mogelegheiten til å målrette tilskot og innsats mot område med særskilte verdiar som er kartlagte ved enklare tilgang til samanstilling av kartdata. Betre tilgjenge på avgrensingar av tilskotssoner Fleire tilskotsordningar vil ha klare geografiske avgrensingar. Kartfesting på digital form vil m.a. bety lettare og betre oversikt for intern bruk og med tanke på presentasjon eksternt. Kvaliteten på avgrensinga er avgjerande. Lettare ajourhald I eit GIS vil det vere enklare å vedlikehalde data med geografiske informasjon i høve til om ein skulle jobbe med analoge data. Samstundes vil det krevje ein del arbeid å halde ved like infrastrukturen på dette området. Ansvar og roller i den samanheng må utgreiast nærmare, jf. omtale nedanfor. Enklare uttak av statistikk Både på fylkes- og kommunenivå vil det vere behov for å underbygge og dokumentere tiltak med statistikk, t.d. fordeling mellom regionar, kommunar og innanfor kommunen. Opplegget for resultatrapportering vil kunne forenklast og bli av vesentleg betre kvalitet. Simulering I samband med dimensjonering av ulike tilskotsordningar (satsar) vil geografisk informasjon kunne brukast til å simulere utslag av ulike satsar, storleik på verkeområde for ulike ordningar m.m. I dag blir satsane justerte i etterkant når alle søknader er komne inn og ein ser dei økonomiske konsekvensane av ordningane. Vi meiner difor at bruk av GIS vil gje eit betre grunnlag for estimat og utforming/dimensjonering av ordningane i utgangspunktet. 21

24 o Presentasjon GIS gjev vesentleg større moglegheiter for presentasjon av denne type informasjon enn t.d. reine skriftlege framstillingar. Synleggjering er eit viktig moment å ta omsyn til i dette arbeidet. Bruk av kart i slike framstillingar er ofte svært informativt og effektivt. o Sparte kostnader Det er uråd å gje anna enn generelle vurderingar av dette punktet. På den eine sida vil det koste å utvikle naudsynte verktøy/hjelpemiddel, på den andre sida vil ein truleg spare kostnader i vedlikehaldet. Den største nytten vil truleg kome på kvalitetsheving i tilskotsforvaltninga og på lengre sikt. Når det gjeld kontrollfunksjonen av tilskotsforvaltinga ser vi også for oss at det kan sparast kostnader, men her er det ikkje gjeve at ein skal basere seg på rapportering via GIS-system. Kanskje kan utvalsbaserte kartleggingar av typen 3Q eller modifikasjonar av dette vere likså tenleg. Informasjonen som trengst for å understøtte web- og GIS-baserte løysingar av tilskotsforvaltninga må organiserast i databasar. Dersom informasjonen er standardisert vil val og tilgjengleggjering av verktøy for å hente ut informasjonen og for å presentere den kunne veljast fritt. Hos sluttbrukar (bonden) vil ein måtte basere seg på bruk av tynne klientar, medan ein på fylkes- og kommunenivå (forvaltninga) bør kunne føresette tjukke klientar. Ein tynn applikasjon (t.d. Gardskart på Internett) krev lite programvare hos brukar (berre ein nettlesar). Ein slik applikasjon kommuniserer via Internett med ei teneste som snakkar med databasane med grunnlagsinformasjon og gjer ei tyngre GIS-prosessering. Ein tjukk klient derimot krev avansert programvare hos brukaren, t.d. GISverktøy. Denne programvara snakkar direkte med databasen over Internett. Eit GIS-verktøy kan også koplast på databasar som er plasserte lokalt (t.d. i kommunane) for å hente ut og handsame data. Figuren under illustrerer dei viktigaste elementa eit slikt informasjonssystem må baserast på, og informasjonsflyten i dette. GEOGRAFISK INFORMASJON I TILSKOTTSFORVALTNING Tynn klient Tjukk klient Internett GIS 1 GIS 2 Web-tenester SSB RA SLF Fig. 3.1 GIS-basert informasjonssystem for tilskotsforvaltning oppbygging og viktige komponentar. 22

25 Konklusjonen er at informasjon til bonden vil måtte gjerast via ein såkalla tynn klient. Forvaltinga vil i alle fall på fylkesnivå kunne basere seg på såkalla tjukk klient -løysingar. I figuren ovanfor er det teke med fleire databasar enn det ein normalt vil trenge å ha tilgang til for tilskotsforvaltninga, men det meste av dette er informasjon som inngår i Norge digitalt og som dei aktuelle brukarane i alle høve vil ha tilgang til. Det eksisterer i dag fleire typar informasjonssystem som kan brukast som grunnlag for innlegging og presentasjon av denne type geografisk informasjon, eller som lett kan oppgraderast til å handtere dette. Av desse kan nemnast AREALIS-portalen (Temadata) 1 og Gardskart på Internett. Ein må ta stilling til kva system det er mest naturleg at denne type informasjon kan presenterast i, og deretter tilpasse dei aktuelle verktøya til å kunne handtere dette. Det vil truleg vere mest formålstenleg at denne type utviklingsarbeid blir sett ut på anbod hos private aktørar. Ansvaret for å etablere ein formell struktur (standard) på den infrastrukturen som trengst (databasar) og vedlikehaldet av denne, må ligge hos offentlege aktørar. Kven dette skal vere må drøftast særskilt, men det er naturleg å tenke kommunal landbruksforvaltning sidan dei no er i ferd med å bygge opp kompetanse på vedlikehald av geografisk informasjon (Felles Kartdatabase) generelt. På fylkes- og kommunenivå vil ein ofte ha tilgang til GIS og kompetanse i bruken av dette, men oftast meir avgrensa databasekompetanse. Det er stor variasjon i kompetansenivå frå kommune til kommune. Av andre aktuelle aktørar i dette kan nemnast SLF, RA, DN og NIJOS. Fagsystemet for regionalt miljøprogram Fagsystemet for Regionalt miljøprogram som er under utvikling har som nemnd ikkje noko geografisk grensesnitt. Eit framtidig fagsystem, der GIS kan vere ein del av løysinga, vil ha mange føremonar, m.a: Rapportering på overordna nivå Ved bruk av GIS vil ein lettare kunne få fram informasjon om tilhøve der det geografiske elementet er av stor verdi. I dei fleste av ordningane er det viktig å skaffe seg informasjon om korleis dei ulike ordningane slår ut geografisk (t.d. nasjonal, regional fordeling). Koplingar til geografisk informasjon vil gje mange nye moglegheiter for rapportering etter slike kriterium. Betre unytting av eksisterande informasjon Det finst i dag ein vesentleg infrastruktur for geografisk informasjon som fylke- og kommunar har tilgang til gjennom Noreg digitalt 1. Bruk i tilskotsforvaltning vil ikkje representere nokon meirkostnad, men representere fleirbruk av denne informasjonen og dermed gje større samfunnsnytte. Ansvar og roller Som peika på ovanfor er det viktig at ansvaret for etablering og vedlikehald av den infrastrukturen som trengst (databasar) i eit fagsystem kopla til geografisk informasjon blir plassert. Det må også etablerast standardar for denne infrastrukturen. Det bør vidare avklarast i kva grad fagsystemet bør ivareta kartbehovet for andre formål enn berre å avgrense tilskotsområde. Her kan løysinga vere alt frå ingenting til at systemet blir dimensjonert for å 1 AREALIS (Temadata): Nasjonalt prosjekt for å gjere areal-, miljø- og planinformasjon tilgjengeleg i kommunar og fylke. Hovudmålet er å organisere eit effektivt opplegg der informasjon i form av kart og tilhøyrande informasjon flyt frå faglege tenesteorgan til planstyresmakter 2 Noreg digitalt: Noreg digitalt er eit breitt samarbeid mellom verksemder som har ansvar for å framskaffe stadfesta informasjon og/eller er store brukarar av slik informasjon. Samarbeidet som er andelsfinansiert, vart sett i verk frå 1. januar

26 kunne hente inn mange andre kartlag og datakjelder for framstilling av meir omfattande informasjon, t.d. miljøplaninformasjon, Naturbasen og Askeladden. Bruk av geografisk informasjon tyder at rapportdelen av fagsystemet også må byggast ut til å kunne handtere geografisk informasjon. Når det gjeld web-tenester må det avklarast kven som skal ta ansvar for bygging av løysingar som kan aksesserast av tynne klientar. Som peika på ovanfor vil denne type utviklingsarbeid eigne seg for utsetting, slik det er gjort med liknande applikasjonar, t.d. Gardskart på internett. Fig. 3.2 Gardskart på internett med tilleggsinformasjon for Regionalt miljøprogram 24

27 4. Fylka sine val av miljøutfordringar 4.1 Miljøutfordringane Innanfor dei generelle rammene for miljøprogram (sjå kapittel 2.1) er miljøutfordringane uttrykte på ulike vis i fylka. Figur 4.1a og b nedanfor viser ei samanstilling av utfordringane ut frå dei to hovudområda, og med dei ulike delområda som er presenterte frå fylka. For å halde oversikten har det vore naudsynt å forenkle nokre av delområda. Nokre fylke kan også ha ei inndeling av programma sine som gjer at miljøutfordringane kjem mest fram i kapitla om tilskotsordningane o.l. Dette er i samanstillinga nedanfor innplassert blant utfordringane etter skjøn. Fig. 4.1a Hovudområde: Tiltak for å ta vare på kulturlandskapet Miljøutfordringar og delområde Fylke Fi Tr No NT ST MR SF Ho Ro VA AA Te Ve Bu Op He OA Øs Redusere attgroing i kulturlandskapet styrke beiting i innmark og utmark x x x x x x x x x x x x x x x x indre attgroing i viktige kulturlandskapsområde x x x x x x ta vare på kvardagslandskapet x hindre attgroing på tungdrivne og avsidesliggande areal, x x x x x x x tidlegare jordbruksområde m.m. tilpassing til rovdyrtilhøva x x x x inngår også i formålet for verneområde x Bevare kulturlandskap med særlege kulturhistoriske \og biologiske verdiar ta vare på tradisjonelle driftsformer, inkl. stølsdrift x x x x x x x x ta vare på verdifulle kulturlandskapstypar (eks.nasjonal registrering, verneområde, prioriterte i kommunane) x x x x x x x x x x x auka kunnskap og forståing for verdien avkulturlandskapet hos ålmenta x Ta vare på kulturminne og kulturmiljø ta vare på kulturhistoriske verdiar (inkl. automatisk freda km) x x x x x x x x x x x x x x x x x ta vare på verdifulle bygningar og anlegg x x x x ta vare på samiske kulturminne x x x x x x x x x Ta vare på natur- og opplevingsverdiar i kulturlandskapet sikre tilgjenge og opplevingar (inkl. friluftsliv, turisme & x x x x x x x x x x x x x reiseliv) ta vare på biologisk mangfald/gamal kulturmark x x x x x x x x x x x x x x ta vare på kystlynghei x x x x x ta vare på estetiske verdiar x x x x x x x ta vare på verdifulle kulturlandskapstypar x x x x ta vare påkantareal/randsoner x x x x x x Miljøtiltak i skog x x ta vare på særskilte kvalitetar i samiske kulturlandskap x Ta vare på heilskapen i arealplanlegging og landskapsinngrep Medverke til lønsam og miljøvenleg næringsutvikling x x Prioritere særskilte regionar x x 25

28 Fig.4.1b Hovudområde: Tiltak for å redusere forureining Miljøutfordringar og delområde Fylke Fi Tr No NT ST MR SF Ho Ro VA AA Te Ve Bu Op He OA Øs Redusere erosjon og avrenning til vassdrag redusere tap av jord, partiklar og avrenning av næringsstoff til vassdrag (evt. særskilte vassdrag) x x x x x x x x x x x x gjere tiltak i åpenåkerareal med høgast risiko x x x x x x x bøte på ulempene ved bakkeplanering, bekkelukking m.m. x planlegge rett bruk av husdyrgjødsel x x x x lokal innsats mot punktutslepp (gjødsellager, silo, rundballar m.m.) x x x x x ta vare på naturlege våtmarker x graving i bekkeløp og ustabile bekkekantar x x God handtering av plantevernmiddel, vurdere alternative kampmiddel x x x x x x x x Forureining til luft redusere forureining frå husdyrgjødsel x x minst mogeleg halmbrenning x x Sikre god avfallshandsaming forsvarleg avfallshandsaming x x x innsamlingssystem for landbruksplast og farlig avfall skal fungere bra x x x tiltak mot ulovlege avfallsdeponi på gardsbruk x Prioritere særskilte regionar x Miljøvenleg jordbruksdrift, inkl. gjennmføre tiltaka i miljøplanen på bruket x x x Sikre tilgang til vatningsvatn i små nedslagsfelt x Videreutvikle haldningar x Sikre ryddige og pene gårdstun x Som vist her er hovudområda kulturlandskap og forureining splitta opp i følgjande 17 miljøutfordringar: Redusere attgroing i kulturlandskapet Ta vare på kulturlandskap med særlege kulturhistoriske og biologiske verdiar Ta vare på kulturminne og kulturmiljø Ta vare på natur- og opplevingsverdiar i kulturlandskapet Miljøtiltak i skog Ta vare på særskilte kvalitetar i samiske kulturlandskap Ta vare på heilskapen i arealplanlegging og landskapsinngrep Medverke til lønnsam og miljøvennleg næringsutvikling Prioritere særskilte regionar (gjeld både kulturlandskap og forureining) Redusere erosjon og avrenning til vassdrag Redusere forureining til luft Sikre god avfallshandtering God handtering av plantevernmiddel Miljøvennleg jordbruksdrift Sikre tilgang på vatningsvatn Videreutvikle haldningar (hos allmenta) Sikre ryddige og pene gardstun Kvar av desse utfordringane er igjen konkretiserte i eitt eller fleire delområde. Omfanget av utfordringer er avgjort størst på hovudområdet kulturlandskap. Her er attgroing som følge av redusert beitetrykk og hausting den mest vanlege utfordringa. Ivaretaking av kulturminne og kulturmiljø og natur- og opplevingsverdiar er også sterkt representert. For å spegle utfordringane slik dei er presenterte i fylka, er det laga ei utfordring som dekker både kultur- og naturverdiar, med ivaretaking av tradisjonelle driftsformer (inkl. stølsdrift) som viktigaste delområde. 26

29 Hovudområdet forureining er i stor grad konsentrert om utfordringa Redusere erosjon og avrenning til vassdrag, med sju delområde, og der tap av partiklar og overgjødsling av vassdrag er viktigast. Denne konsentrasjonen gjer seg i endå sterkare grad gjeldande for tilskotsordningane (sjå vedlegg 2 om tilskotsordningane). Ei inndeling i hovudområde kan gjerast ved å velje dei utfordringane som er til stades i flest fylke. Prinsipielt bør ein likevel fange opp dei utfordringane som er viktige, dvs. dei som er kritiske for kva retning landbruket går i eit miljøperspektiv. Det er også aktuelt å velje ut ifrå validitet og reliabilitet, dvs. enkelt sagt om ein får målt det ein hadde til formål å måle og om det resultatet ein får er sant. Prosjektgruppa legg til grunn at dei utfordringane som er viste framfor er viktige. Det visest og rimeleg å prøve å fange opp det som er breiast representert i fylka. Samtidig bør vi fange opp miljøverdiar e.l. som er typiske for jordbruket i ein landsdel (som styvingstre, steingardar, kystlynghei og ikkje minst stølsdrift som er prioritert i mange fylke). Utvalet av miljøutfordringar bør også sjåast i lys av korleis dei generelle miljøvernpolitiske resultatområda er bygde opp, jfr. St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, som er den mest oppdaterte presentasjonen av dette. Her opererer ein med følgjande hovudområde: - Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald - Friluftsliv - Kulturminne og kulturmiljø - Overgjødsling og oljeforureining - Helse- og miljøfarlege kjemikaliar - Avfall og attvinning - Klimaendringar, luftforureining og støy (i tilegg kjem Internasjonalt miljøvernsamarbeid m.m. og regional planlegging). Nasjonale miljømål og utfordringar for jordbruket i Nasjonalt miljøprogram er presenterte etter desse hovudområda. Utfordringane som kjem fram i dei regionale miljøprogramma må seiast å harmonere rimeleg bra med denne generelle inndelinga, ved at det langt på veg er mogeleg å finne att hovudområda. Mange fylke slår likevel saman tema som står for seg sjølve i St.meld. nr. 21. Eit døme på dette er at ivaretaking av friluftslivsverdiar som gjerne er slått saman med generelle opplevingsverdiar og naturverdiar. Eit anna er at nokre av dei verdifulle kulturlandskapa som blir prioriterte femner om både kulturhistoriske og biologiske verdiar. Klimaspørsmål er i svært liten grad tekne opp av fylka. Det same kan også seiast om avfall, der fylka ser ut til å fokusere på landbruksplast og farleg avfall. Det at nokre av dei miljøpolitiske resultatområda ikkje er omtalte ser prosjektgruppa som eit uttrykk for ulike regionale variasjonar og prioriteringar. Ideelt sett bør vi prøve å gå over frå å måle aktivtet til å måle miljøtilstanden (dvs. i retning brukareffektar/samfunnseffektar i resultatkjeda, i staden for innsatsmåling o.l.). I den grad ein ikkje kan skaffe gode nok data utifrå eksisterande kjelder, må vi slakke på denne ambisjonen avhengig av kor mykje ressursar ein må sette inn på ny datafangst. Gjennom spørsmål stilt til fylka hausten 2004 kom det fram etter måten forsiktige forslag på temaet synleggjering av måloppnåing framover. Behovskartlegginga kom på eit tidspunkt der fylkesmannsembeta hadde fokus på å få ferdig programma. Kopling mellom fagsystem og kartframstilling og det å kunne vise geografisk fordeling av utfordringar og resultat generelt var eit ønske frå mange. Dei viktigaste målgruppene for arbeidet vårt vil vere interesserte i både kvantitativ innsatsmåling og kvalitativ effektmåling. Når det gjeld kva som er best eigna til å måle utviklinga over tid, kan det hevdast at miljøverdiar og utfordringar er meir stabile enn tilskotsordningane i jordbruket. Dette tilseier vektlegging av utfordringar framfor tilskotsordningar. 27

30 Då tilskotsordningane i monaleg grad tek vare på miljøformåla bør ein gjennom fagsystema få ei rimelig god oversikt over miljørelatert aktivitetsnivå og aktivitetsutvikling (målt i talet på tilskotsmotakarar og i kroner, men også i arealstorleik for ulike formål og talet på tiltak e.l.) Dersom det blir mogeleg å legge inn gards- og bruksnr. og andre stadfesta opplysningar i fagsystemet, vil ein på sikt også kunne få eit bilete av geografisk fordeling av aktiviteten. 4.2 Forslag til hovudområde det skal rapporterast på Ut ifrå ei samla vurdering gjer prosjektgruppa for MIRAP framlegg om at ein bruker eit utval av miljøutfordringane som gjeld mange fylke som grunnlag for eit resultatoppfølgingssystem saman med miljøutfordringar som kan seiast å vere typiske for ein landsdel. Det bør også leggast vekt på ei best mogeleg kopling til dei generelle miljøvernpolitiske resultatområda, men med landbrukspolitiske overskrifter. Dette tilseier at vi også bør ta med viktige miljøpolitiske tema som (så langt) ikkje er gjevne særleg høg prioritet i regionale miljøprogram. Prosjektgruppa foreslår ei oppbygging av resultatrapporteringa omkring åtte hovudområde, der hovudområde 1-4 gjeld kulturlandskap og hovudområde 5-8 gjeld forureining. Setring inngår i hovudområde 2. Dersom ein ønskjer ei heilskapleg rapportering på miljøinnsatsen i jordbruket, kan også jordvern innarbeidast som eit eige hovudområde eller t.d. inngå som ein del av hovudområde 1 (sjå alternativ). Ei vidare konkretisering av innhaldet for kvart tema er vist i kap. 5. Det blir også vist til kap. 6.2 for kva aktivitetstal ein ønskjer frå fagsystemet for RMP. Tema 1. Attgroing på innmark og innmarksnære areal 2. Verdifulle kulturlandskap med både natur- og kulturverdiar 3. Kulturminneverdiar 4. Natur- og friluftslivsverdiar 5. Avrenning til vassdrag 6. Plantevernmiddel 7. Forureining til luft 8. Avfallsinnsamling 28

31 5 Miljøutfordringane. Synleggjering og rapportering Innleiing I dette kapitlet finn du ein omtale av dei hovudområda miljøutfordringane er delte inn i. Det er gjeve ein omtale av den enkelte miljøutfordringa slik den er framstilt i dei regionale miljøprogramma og ei kort framstilling av tilskotsordningane. For meir utførleg informasjon om tilskotsordningane, sjå vedlegg 3 til rapporten. Ein har vidare vurdert behova for informasjon og rapportering som dei utvalde målgruppene kan ha, og lagt fram døme på korleis ein kan møte dette behovet med den tilgangen til til data og verktøy ein har i dag og mogeleg i framtida. For å kunne gje eit inntrykk av korleis datakjelder og verktøy kan brukast for å få fram data til synleggjering og rapportering, har ein omtala datakjelder og metodebruk som kan vere aktuelle. Det er her teke utgangspunkt i drøfting av dei eksisterande, og i liten grad datakjelder og metode som er under utvikling. Desse datakjeldene finn du også i vedlegg 1 til rapporten, med utfyllande opplysningar og nett-tilvisingar. Prosjektgruppa har ikkje gått nærmare inn på hovudområdet Forureining til luft. Det er berre nokre få fylke som har teke dette med i programma sine, og det er ingen som har knytt tilskotsordningar til området. 5.1 Attgroing på innmark og innmarksnære areal DEFINISJONAR Med attgroing meiner vi her prosessar der tidlegare dyrka jord/jordbruksareal på innmark og innmarksnære areal gror att med skog. I jordbrukets kulturlandskap (inn- og utmark) skjer attgroingsprosessar stegvis og over tid, med variasjon alt etter endringar i arealbruk og, klimatiske, topografiske og andre vilkår. Attgroing knytt til andre areal enn jordbruksareal som her, dvs. areal særleg viktige for biologisk mangfald som t.d. dei gamle kulturmarkane i utmark inngår ikkje i denne samanhengen, men blir fanga opp i bestemte område, sjå kap. 5.2, 5.3 og 5.4. Det er teke utgangspunkt i definisjonane i det offisielle arealkartverket i Noreg, som er Økonomisk kartverk. Prosessen omfattar dermed tre hovudgrupper av markslag: - Fulldyrka jord - Overflatedyrka jord - Innmarksbeite Ved klassifikasjon i markslag vil ein registrere slike endringar som ein del av ajourhaldet så snart det opphavlege markslaget ikkje lenger fyller kravet for vedkomande arealtilstand. 29

32 MILJØUTFORDRING Attgroing er rangert svært høgt på lista over utfordringar i RMP. Ikkje alle former for attgroing treng representere ei uønska utvikling. Det som blir omtala her er berre noko av den attgroinga som blir sett på som eit problem i RMP-samanheng. Attgroinga er generelt knytt til marginalisering av jordbruksareal, og dette kan ha fleire ulike årsakssamanhengar (landbrukspolitikk, driftsteknikk/driftstilhøve, demografisk utvikling o.a.). Utfordringa knytt til attgroing er dokumentert i fleire RMP-ar, og generelt representerer det problemstillingar knytt til estetikk, biologisk mangfald, kulturlandskap, opplevingsverdiar, innverknad på reiseliv m.m. Endring i landskapsbiletet Landskapet gror att slik at ein t.d. misser dei lysopne overgangane mellom inn- og utmark, og vi taper oversikten over verdifulle landskapselement (t.d. stiar, turvegar). Med tanke på reiselivet t.d. er det å måtte ferdast gjennom grøne tunnelar ein vesentleg reduksjon i opplevingsverdi. Endringane er akselererande, og vi opplever større endringar i landskapet no enn samla sett dei siste tusen åra. Skogarealet på Vestlandet er fordobla dei siste 70 åra, noko av dette skuldast også tilplanting. Reduserte moglegheiter for utnytting av arealressursar Attgroing betyr ofte redusert kvalitet på areal til bruk som beite og også det totale. Dette gjer det også vanskelegare å argumentere for jordvernet. Redusert biologisk mangfald Attgroing betyr så godt som alltid redusert biologisk mangfald i jordbrukslandskapet. Småbiotopar, som vi finn i den delen av jordbrukslandskapet som er dominert av dei dyrka areala og som ofte er restar av gamle slåtte- og beitemarker, gror att, blir redusert i tal og kvalitet slik at det biologske mangfaldet blir redusert. For attgroing her, sjå kap Redusert tilgjenge og verdi som rekreasjonsareal Attgroing hindrar ofte tilgang til areala, m.a. gror gamle og verdfulle ferdselssårar att. Attgroing fører òg til redusert kunnskap om m.a. kulturlandskap, kulturminne og tidlegare driftsformer. Rekreasjons- og opplevingsverdien av areala blir redusert. TILSKOTSORDNING Tilskotsordningane i RMP retta mot attgroing er i stor grad beitetilskot. For nokre av fylka er også slått og skjøtsel tiltak som går inn i ordningane. Ordningane gjeld alle søkarar i fylket som t.d. er organisert i beitelag og/eller omfattar særleg prioriterte beitelandskap. Prioriterte beitelandskap kan m.a. vere innmarksbeite, verna område eller andre namngjevne område og særlege område som blir prioriterte saman med kommunane. Det er også døme på at utmark inngår i ordningane. Avgrensingane for tilskota er gjort etter regionar, kommunar eller delar av kommunar, men der er òg avgrensingar knytt til det enkelte bruket. Heile 17 av 18 fylke har ordningar som omfattar organisert beitebruk. Tilskota blir her utmålte pr. dyr, noko som også gjeld dei fleste av dei andre beite ordningane. Nokre av ordningane er målt ut etter areal eller pr. bruk. 30

33 BEHOV FOR INFORMASJON/RAPPORTERING Søkarar / Næringa For å kunne sette i gang aktivitetar som skal motverke dei uheldige sidene av attgroing må det ofte gjerast ein grunnleggande jobb med omsyn til motivasjon og kunnskapsformidling. Ofte er tiltaka baserte på felles oppslutnad for større område, og det vil vere viktig å nå ut med informasjon om kva ein ønskjer å oppnå med tiltaka både i forhold til næringa og næringsutøvarane sjølve, og i forhold til meir overordna lokale og samfunnsmessige omsyn. Med innføringa av obligatorisk miljøplan har søkaren behov for å kunne dokumentere m.a. framgangsmåte og innsatsen i tiltaket. Andre aktørar (t.d. forsøksring, grunneigarlag) vil ha bruk for informasjon som kan nyttast som grunnlag for rådgjeving og kunnskapsoverføring/erfaringsutveksling. Forvaltninga og politisk nivå Forvaltninga må kunne framstille resultat og utviklingstrekk (trendar). Slike framstillingar bør differensiere mellom attgroing av ulike typar areal etter verdi, ved t.d. å bruke standardklassene i Økonomisk kartverk [Fulldyrka jord, Overflatedyrka jord og Innmarksbeite]. Forvaltninga vil vidare kunne ønskje å gjere analysar etter geografiske kriterium som t.d. fylke, region, kommune, delar av kommune eller sjølvdefinerte områdeavgrensingar. Det kan også vere aktuelt å knyte slik statistikk opp imot inndelingar som kjem fram gjennom Kjerneområde for landbruk som fleire kommunar no er i gang med. Sjå Vedlegg 1: Oversikt over datakjelder for miljøtema i jordbruket. Allmenta Folk flest vil ønskje å vite om kva landbruket gjer for å hindre attgroing, og om resultata står i høve til den innsatsen samfunnet legg ned i tiltaka. I samband med attgroing vil folk flest knyte resultata opp mot eigennytten dei ser i form av opplevingsverdi, verdiauke i høve til næringslivssatsingar (t.d. reiseliv), og meir allmenne verdiar knytt til estetikk, kulturlandskap og biologisk mangfald. 31

34 SYNLEGGJERING AV RESULTAT Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Med framtidig tilgang Søkarar / Næringa Områdeavgrensingar (t.d. i form av kart) som viser tilstand og endring i statusen på attgroing, og som synleggjer resultata av innsatsen både på enkeltbruk og for større, avgrensa innsatsområde. Informasjonsmateriell med illustrative døme. Kart over enkeltbruk og større avgrensa innsatsområde mot attgroing. Som over, men som Web-baserte kart, t.d. Gardskart på Internett, GPI) med areal og eigedomsinformasjon. Forvaltninga og politisk nivå Statistikk over endringar over tid. Endringar i arealtilstand (areal) med overgangar mellom dyrka jord til skog, ev. differensiert etter t.d. kvaliteten på areala (dyrkingsgrad) og geografiske område. Grafiske framstillingar. Dokumentasjon i form av flybilete/ortofoto. Fotodokumentasjon. GIS-baserte framstillingar av områdeavgrensingar og tilskotssoner kopla til regelverk. Oversiktar baserte på ortofoto for presentasjon av endringar over tid. RESULTATRAPPORTERING OG BRUK AV INDIKATORAR Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Forvaltninga og politisk nivå Manuelle registreringar av tilstandsendringar i jordbrukslandskapet som kan gje grunnlag for statistikk. Talet på føretak som får tilskot til tiltak mot attgroing Arealomfang i dekar som får tilskot til tiltak mot attgroing Med framtidig tilgang Ved full dekning av DMK, og fagsystem for RMP med kart: Areal (daa) av klassene Fulldyrka jord, Overflatedyrka jord og Innmarksbeite som har gått over til andre arealklasser, og som har årsakssamanheng med attgroing. Med eit nasjonalt utval av indikatorområde for attgroing med DMK-dekning og fagsystem for RMP med kart: Areal (daa) av klassene Fulldyrka jord, Overflatedyrka jord og Innmarksbeite som har gått over til andre arealklasser, og som har årsakssamanheng med attgroing. Nasjonal arealstatistikk frå arealrekneskap (NIJOS) som supplement til 3Q statistikk. 32

35 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE Fagsystem for RMP Første utgåve av fagsystemet for RMP vil kunne gje noko opplysningar om areal (i daa) som får tilskot til tiltak mot attgroing av jordbruksareal. Slike opplysningar vil vere knytt til føretaksnummer til søkaren. Fagsystemet vil kunne gje aktivitetstal frå organiserte beitelag og kor mange beitedyr desse har. Det vil også gje talet på dyr som beiter på innmark og i utmark, og talet på dyr som beiter i verneområde og sikra friluftsområde. Fagsystemet vil ikkje kunne oppfylle alle krava til synleggjering og dokumentasjon som er skisserte ovanfor. Dersom fagsystemet derimot blir vidareutvikla og integrert med Geografiske Informasjonssystem, vil mange av dei ønskja og behova som er nemnde ovanfor kunne stettast, sjå kap for nærmare drøfting. DMK / Arealressurskart Digitalt markslagskart produserast i all hovudsak for jordbruksareal. I dei tilfelle der endringar i dei andre markslagskategoriane påverkar jordbruksarealet, blir også slike endringar tekne med ved ajourhaldet. Tolking Ved omgjering av jordbruksareal til skog vil ein på grunnlag av omkodinga av markslaga kunne summere opp dei totale endringane på ønskt nivå. Men det vil vere knytt fleire usikre faktorar til ein slik statistikk: a. Gråsoner Slike endringsprosessar skjer gradvis, og ein måtte i så fall etablere nokre faste kriterium for kva som skal reknast inn under attgroing. I DMK-samanheng vil det t.d. ofte vere slik at attgroing skjer via mellomfasar (t.d. Anna jorddekt fastmark) før ein omklassifiserer til skog. b. Tolking av attgroingsfasar er ofte usikker Ein vel difor ofte ein mellomstrategi t.d. ved å kode den nye signaturen som usikker, og overlet den endelege klassifikasjonen til kommunen. Det vil difor bli relativt komplisert å hente inn slik informasjon. Tilgang og bruk Det er med andre ord ikkje slik at ein i dag utan vidare kan ta i bruk ajourføringsopplysningar frå DMK for loggføring av arealtilstandsendringar. Det finst ikkje noko system i dag som tek vare på historiske data ved oppdateringar av DMK. I fall slike system hadde funnest, ville ein også hatt moglegheit for å få fram relevant statistikk på dette området via meir eller mindre automatiserte funksjonar. NIJOS har laga modell for eit nytt arealressurskart (AR5) med eit forenkla markslagsinnhald, men der hovudklassene av jordbruksareal blir vidareført. I tillegg tenkjer ein seg ei utviding av dekningsområdet til eit heildekkande arealressurskart slik at det utfyller markslaget i dei områda som i dag ikkje har dekning. Denne utfyllinga vil skje ved bruk av satellittdata og ortofoto, og dersom ein får i stand omløpsfotografering med ortofoto, vil dette gje eit svært godt grunnlag for endringsanalysar. Ortofoto Ortofoto er eit bilete av terrenget der målestokken er det same i heile biletet. Ortofoto blir framstilt på 33

36 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE grunnlag av flyfoto ved ein teknisk bearbeidingsprosess. Målestokken på bileta er avgjerande for kva bruksområde dei har, dvs. kor detaljerte opplysningar ein kan få fram. Som grunnlag for registrering, kartframstilling, bakgrunnsinformasjon og analyse er ortofoto viktig. God og standardisert metodikk for tolking av foto er ein føresetnad for å få fram informasjonsgrunnlaget til endringsanalysar og evaluering av desse. Tolking Ved tolking i foto er vanskane med å avgjere når ein overgang har funne stad størst på innmarksbeite, i mindre grad på overflatedyrka jord. Båe klassene kan innehalde noko trevegetasjon, men på overflatedyrka jord må dette stort sett vere avgrensa til enkelttre. Innmarksbeite kan innehalde alt frå enkelttre og mindre treklynger til bort i mot heildekkande skog (hagemarksskog). Det avgjerande kriteriet for innmarksbeite er dekninga av grasartar og beitetolande urter, for overflatedyrka jord kjem i tillegg også dei arronderingsmessige konsekvensane av vegetasjon med omsyn til driftstilhøve og maskinell bruk. Figur 5.1. Eit døme på korleis ortofoto kan brukast for å analysere endringar i eit landskap (her t.d. hogst/skogplanting). Slike visuelle framstillingsmåtar kan vere gode nok for å analysere på problemstillingar i ein innleiande fase før ein set i gang finsøk. Tilgang og bruk Ortofoto blir produsert gjennom Geovekst-samarbeidet i tillegg til Statens Kartverk og NIJOS. Det ligg per dato føre planar om omløpsfotografering med ortofoto, men det er ikkje vedteke om dette skal gjennomførast. Ortofoto vil gje god dokumentasjon på endringar og utviklingstrekk med omsyn til attgroing. Dersom ein skal ta i bruk ortofoto systematisk og kunne utføre analysar etter standardiserte og automatiserte metodar, vil der vere behov for metodeutvikling på arealendring. 34

37 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE 3Q Tilstandsovervaking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap Generelt Det er gjennomført eit omdrev av dette programmet, og eit nytt omdrev vart sett i gang i Når ein får to eller fleire omdrev vil ein ved hjelp av desse datasetta kunne gjere endringsanalysar i tillegg til tilstandsanalysar slik ein gjer i dag. 3Q har også avgrensingar med omsyn til geografisk nivå fordi dette programmet bygger på eit utvalskartleggingsprinsipp i form av eit landsdekkjande grid. Statistikken gjev difor berre meining på overordna geografisk nivå (fylke, region og land). Resultatrapportering gjennom 3Q vil for framtida kunne gje gode indikasjonar på endringar på overordna nivå. Då vil ein ha gjennomført fleire omdrev med registreringar som kan brukast direkte for å måle attgroingsprosessar. Korleis attgroing blir registrert 3Q-flater Det eit mål for 3Q å kunne gje informasjon om kva typar areal som gror att, kvar i landet dette skjer og om attgroing kan reverserast, dvs. om buskdekte areal kan bli til jordbruksareal. 3Q-karta frå 2. omdrev skal samanliknast med karta frå første omdrev for å gje eit fullstendig arealregnskap som viser kor mykje areal som er endra frå ein arealtype til ein annen. For arealtypar med tre og busker registrerer ein prosentdekning av både tre og busker. Når trekronedekninga overstiger 25 % registrerte som skog. Ikkje alle busker og tre på beite- og slåttemark er teikn på attgroing. Store frittståande tre, styvingstre og stabile innslag av einerbusker på tørrbakkar kan vere svært verdsette element i kulturlandskapet. Ved å registrere busk- og tredekning kan vi sjå om delane av jordbruksareala med låg, middels og høg busk-/tredekning endrar seg over tid eller held seg stabile. Dette gjev ein meir sensitiv indikasjon på grad av gjengroing enn om ein berre skulle registrere arealtypar. Usikkerheit i tolkinga I 3Q er kartlegging basert på tolking av flybilete. Vi hentar ikkje inn informasjon om bruk av areala frå grunneigar. På meir marginale areal kan det vere vanskeleg å avgjere om arealet framleis blir hausta eller ikkje. Ved å lage ein egen klasse A4 med usikker bruksstatus skil ein ut dei mest problematiske areala. Likevel ligger det ei ikkje uvesentleg usikkerheit i tolkingsresultatet. For kvar omdrev av 3Q vil man derimot få betre informasjon om dei ulike areala ettersom ein samanliknar gamle og nye flybilete. Blir areala hausta eller har det kome til busker og tre? Skjer dei ein auke eller ein reduksjon i buskdekning? Ved å sjå på endringar i dei aktuelle areala forventar ein difor å kunne gje ein pålitande indikasjon på grad av attgroing i ulike regionar. På same vis som tolking av arealtypar er det også knytt usikkerheit til prosent dekningsgrad av busker og tre. Det kan ikkje forventast at tolkarane klarar å estimere dette heilt nøyaktig, og ulike forhold som terrengform eller skuggar i flybiletet kan påverke resultatet. For at denne usikkerheita ikkje skal forstyrre konklusjonane kjem ein til å operere med få, enkle klasser som t.d. låg, middels og høg busk/tredekning (ikkje t.d. 10 % intervall). Representativiteten 3Q-programmet er ei utvalsundersøking. Ved å kartlegge prøveflater har ein som mål ikkje berre å kvantifisere kva som skjer innanfor desse eksempelområda, men å kunne seie noko om utviklinga i jordbrukets kulturlandskap generelt. Jordbruksareala på 3Q-flatene er representative for jordbruksareal elles i landet. Dersom vi registrerer at jordbruksareal gror att på 3Q-flatene, kan vi bruke denne observasjonen til å estimere det totale omfanget av attgroing på jordbruksareal i Noreg. Det er likevel viktig å merke seg at representativiteten i 3Q-utvalet er avgrensa jordbruksareala. For å forstå dette er 35

38 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE det ein fordel å vite korleis 3Q-flatene blei valde. 3Q nyttar ei form for systematisk tilfeldig utval. Utgangspunktet er ei inndeling av Noreg i åtte sektorar i høve til NGO-sonene som blir nytta av Statens Kartverk. Innanfor kvar av desse sektorane vart det lagt ut punkt i eit systematisk forband på 3 3 kilometer. Markslaget i kvart av punkta vart undersøkt på Økonomisk Kartverk. Punkt som fall på areal av fulldyrka mark, overflatedyrka mark eller innmarksbeite vart tekne med i utvalet. Rundt kvart punkt i utvalet vart det etablert ei kvadratisk prøveflate på 1 km² sentrert på punktet. Fig. 5.2 Markslag blei registrert på punkt i eit systematisk forband på 3 x 3 kilometer. Punkt som fall på jordbruksareal, slik dette er definert i Økonomisk Kartverk, (raude pikkar) danna senterpunkta på 3Q-flater. Punkt som fell på skog (grøne prikkar) inngår i Landsskogstakseringa. For andre arealtypar (blå prikkar) finst det inga nasjonal overvaking enno. Utvalsmetodikken i 3Q fører altså til at sannviset for at eit område skal bli representert i utvalet er proporsjonal med jordbruksarealet i området, når jordbruksarealet blir definert som summen av fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Distrikt med mykje jordbruksareal blir dermed godt representert i undersøkinga, medan regionar med lite jordbruksareal blir representert med færre prøveflater. Utvalsmetoden er godt tilpasset 3Q-programmet si overordna målsetting: å overvake effektar av jordbrukspolitikken i Noreg. Ressursane blir konsentrerte i dei områda der det finst mykje jordbruksareal og alt jordbruksareal i heile landet har ei reell moglegheit for å kome med i utvalet. 3Qprogrammet gjev difor ei god dekning av fenomen som skjer der jordbruksmark er dominerande i landskapet. Når det gjelder temaet attgroing må ein merke seg at utvalsplanen gjev lita dekning av fenomen som er spesielt knytt til område med lågt innslag av jordbruksareal. Gamle jordbrukslandskap der jordbruksareala alt er nedlagde blir dårleg representert i programmet. Det er kanskje spesielt i desse landskapa at ein forventar å sjå deistørste effektane av attgroing på kort sikt. Eit anna aspekt ved utvalsmetoden som er viktig å vere klar over er sjølve definisjonen på jordbruksareal. Ved utvalet av flater nytta ein definisjonane i Økonomisk Kartverk (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite (tidligare kalla gjødsla beite ). Desse definisjonane dekker ikkje utmarksbeite. Utmarksbeite på 3Q-flatene er difor ikkje representativt for utmarksbeite elles i landet. Sjølv om vi altså vil kunne registrere eventuell attgroing av utmarksbeite på 3Q-flatene, vil vi ikkje kunne bruke desse observasjonane til å estimere det totale omfanget av attgroing på utmarksbeite i Noreg. Ein kan likevel påstå at ein trend som er dokumentert på 3Q-flatene kan gje ein viss peikepinn på utviklinga elles. Sidan utmarksbeite som finst på 3Q-flatene alltid ligg i nærleiken av innmark (fordi alle 3Q-flater har jordbruksareal i senteret) vil denne indikasjonen først og fremst 36

39 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE gjelde for innmarksnære utmarksbeite. Andre prosjekt og verktøy Arealstatistikk For å auke fokus på det nasjonale landskapet har NIJOS planar om å omprioritere landskapsstatistikken. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå er det utarbeidd eit utkast til eit system for utvalskartlegging som grunnlag for nasjonal arealstatistikk. Systemet er knytt opp mot ein metode utarbeidd av Eurostat. Opplegget vart prøvd ut gjennom ei avgrensa gransking av fjellområda i Hedmark, og har vist seg å fungere tilfredsstillande. Dermed vil dette datasettet på sikt kunne få auka relevans i høve til å måle utvikling på nye område som er aktuelle i RMP, t.d. i seterområda. Stadfesting av areal Manuelle registreringar av tilstandsendringar kan gje grunnlag for statistikk ut ifrå ein dokumentert notilstand. Bruk av GPS (Global Positioning System) kan nyttast for datainnsamling om attgroing. Stadfestingsdata kan overførast til kart og geografiske informasjonssystem og dermed gje grunnlag for framstillingar av statistikk og grafiske oversikter og til bruk i rapportering. For dei fleste område vil ein kunne laste ned rasterbasert kartgrunnlag frå Internett. Relevant kartmateriale (t.d. Gardskart) og ortofoto er i dag tilgjengeleg for store delar av landet. Brukarane får pr. dato tilsendt gardskart på papir med ortofoto-bakgrunn. Dette produktet vil vere godt eigna for dokumentasjon av endringsinformasjon. IBU - Informasjonssystem for utmarksbeite Informasjonssystem for utmarksbeite inneheld opplysningar om kor mange beitedyr som er slepte og tapt i sesongen for kvart beitelag. Det blir framstilt kart over dei avgrensa områda som beitelaga brukar, og endring og oppdatering skjer årleg. Det er grunnlag for å hevde at beitedyra er den beste reiskapen til å hindre attgroing i landskapet generelt. Men enkle framstillingar av kor mange beitedyr som skal til for å halde landskapet ope er ikkje utvikla pr. dato. Til dette spelar dyreslag, tid i sesongen, vegetasjonstype og anna for stor rolle for resultatet. Vi kan difor ikkje sjå at ein kjem nærmare enn å bruke gode erfaringstal dersom ein skal ta utgangspunkt i dyretal ved vurderinga av beitepress. Men dette vil ikkje vere godt nok i ein dokumentasjonssamanheng. 37

40 5.2 Verdifulle kulturlandskap med både natur- og kulturverdiar DEFINISJONAR Verdifulle kulturlandskap er område med både store natur- og kulturhistoriske verdiar (sjå kap. 5.3 og 5.4 for nærmare definisjonar) som resultat av kontinuerleg jordbruksbusetting og drift over lang tid. Dei utgjer ofte ein heilskap med omsyn til innhald av natur- og kulturverdiar, strukturar, historisk og notidig bruk. Haustingsområde i utmark er ofte ein viktig del av landskapa, der det knyter seg stor verdi til dei attverande gamle kulturmarkene eller semi-naturlege naturtypane. Såleis er ca. 1/3 av raudlisteartane og fleire av våre truga vegetasjonstypar knytte til desse. Verdifulle bygningsmiljø og enkeltbygningar, arkeologiske kulturminne som gravhaugar og røyser og andre kulturminne som gjerde, vegar, bakkemurar og rydningsrøyser i tun, innmark og utmark er viktige delar av desse landskapa. I samband med regionale miljøprogram omfattar temaet Verdifulle kulturlandskap (eller jordbrukslandskap) ofte geografiske område som er plukka ut og prioriterte i ulike samanhengar med mål om at dei skal takast vare på. Unntaket her er kategorien seterlandskap, der alle reknast med, utan at det har skjedd ei prioritering. Temaet skil seg frå tema Natur- og friluftslivsverdiar (kap. 5.4.) og Kulturminneverdiar (kap. 5.3.) ved at dette er område der alle desse verditypane stort sett er til stades, og utgjer ofte større område enn lokalitetane i 5.3. og 5.4. I denne samanhengen omfattar verdifulle kulturlandskap: 1. Seterlandskap, hovudsakeleg med stølsdrift. 2. Områda i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap er representative, særprega landskap og landskap med stor variasjon, både når det gjeld artar, gamle kulturmaker og historiske spor. Dei omfattar både større samanhengande område og mindre spesialområde (dei sist nemnde med anten biologisk eller kulturhistorisk verdi). Kystlyngheilandskap, omtalt under 5.3 og seterlandskap inngår også. Sjå fig Verna område som inneheld kulturlandskap med behov for vedlikehald og skjøtsel (først og framst nasjonalparkar og landskapsvernområde verna etter naturvernlova, ev. òg kulturminnelova) Sjå fig Andre område som er prioriterte og kartfesta av kommunen eller fylket. MILJØUTFORDRING Miljøutfordringa ligg i å ta vare på heilskapen, mosaikken, strukturen og variasjonen i landskapet med bestemte verdiar, som biologisk mangfald (gamle kulturmarker) både på natur-, vegetasjons- og artsnivå og kulturminne og kulturmiljø av alle slag. Ivaretaking av kulturarven omfattar også å føre vidare kunnskap og tradisjon knytt til materialbruk, drift- og handverksteknikkar. Verdiane er knytte både til kunnskap, oppleving og bruk. Grunnlaget for verdiane er vidareføring og trygging av ei bestemt drift og kulturform (t.d. stølsdrift, kystlyngheiforvaltning med brenning og beiting), gjennom skjøtsel og vedlikehald. Verdiane er vel og merke avhengig av rett type skjøtsel og vedlikehald. Restaurering kan vere aktuelt der kulturmark/naturverdiar og kulturminne har vore forsømte, slik at verdiane står på spel. Attgroing og forfall pga. redusert eller opphøyrt bruk og nedlegging er i all hovudsak det største trugsmålet mot verdiane, men også fysiske inngrep (t.d. vegar, anlegg) og omdisponering (t.d. nydyrking) er øydeleggande. Attgroing og forfall fører til tap av biologisk mangfald, tap av kulturminne og tap av kunnskaps-, opplevings- og bruksverdiar. Det siste ikkje minst i samband med næringsutvikling som t.d. reiseliv. 38

41 TILSKOTSORDNING Tilskotsordningane i RMP retta mot kulturlandskap med både kultur- og naturverdiar er tilskot til stølsdrift og ordningar som gjeld særleg utpeikte kulturlandskap. Denne utpeikinga kan omfatte område i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, eigne registreringar i fylka eller andre definerte soner. Ordningane på dette hovudtemaet dekker også stell av styvingstre og vedlikehald av steingardar. Nokre fylke legg opp til at kommunane skal gjennomføre ei prioritering etter bestemte kriterium, der biologiske og kulturhistoriske verdiar inngår. 11 fylke har tilskot til stølsdrift, som gjeld stølar med mjølkeproduksjon, med ulike vilkår. Tilkota blir utmålt pr. støl. Tilskota til særleg utpeikte kulturlandskap er gjennomgående arealbasert, men det er også døme på ei dagsverkutmåling. Tilskot til styvingstre blir gjevne pr. stk og utmålinga av tilskot til steingardar er etter lengd. Sjå meir om tilskotsordningane i vedlegg 3. Einingar: Pr. seter, nokre fylke har i tillegg ekstratilskot, anten pr. seter eller pr. daa. Eit fylke har tilskot til setervegar, pr. meter. BEHOV FOR INFORMASJON/RAPPORTERING Søkarar/Næringa Søkarar vil truleg ønskje å vite noko om eigen innsats, potensial for eigen innsats og effekten av det dei gjer for eigen del, i ein større lokal og regional samanheng og samla for landbruket. Ikkje minst for seterbrukarar kan dette ha ein sterk motiverande effekt for å halde fram med drifta. Forsøksringane i landbrukets o.a. treng informasjon om kulturlandskapstiltak i RMP som kan nyttast som grunnlag for rådgjeving, kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling, mellom anna i samband med miljøplanarbeidet. Forvaltninga og politisk nivå I forvaltninga og på det politiske nivå har ein behov for å vite om verdifulle kulturlandskap blir tekne vare på, om tilskotsordningane treffer dei verdifulle areala og om tiltaket medverkar til måloppnåing i forhold til dei nasjonale målsettingane. Vidare er det behov for å vite om landbruket tek sin del av ansvaret for å ta vare på verdifulle kulturlandskap med store natur- og kulturverdiar og opplevingsverdiar. Når det gjeld seterdrifta vil ein særleg vite omfanget, og om RMP-ordningane har påverka dette. Forvaltninga vil trenge meir detaljert informasjon om tiltaka og måloppnåing i forhold til dei nasjonale målsettingane om å ta vare på verdifulle kulturlandskap med biologisk mangfald og kulturminne, om attgroinga er stansa, om det er gjort restaureringstiltak, om igangsette tiltak verkeleg gjev den ynskte verknaden m.m. Det er difor behov for både: Informasjon om kvantitativ innsats (t.d. tal på område/areal som får tilskot og bruk av pengar). Informasjon om kvalitativ effekt av tilskotsordningane (nærmare kontroll i utvalde område). 39

42 Allmenta Folk flest vil ønskje å vite kva landbruket gjer for å ta vare på kulturlandskapet, og om resultata står i høve til dei ressursane samfunnet legg ned i tiltaka. Det vil vere av interesse for opplevingsverdi, vere verdiaukande i høve til næringslivssatsingar (t.d. reiseliv), og for meir allmenne verdiar knytt til estetikk og biologisk mangfald. SYNLEGGJERING AV RESULTAT Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Med framtidig tilgang Søkarar / Næringa Informasjonsmateriell som viser verdiane i kulturlandskap og eksempel på korleis ein gjennomfører tiltaka med god kvalitet. Møteverksemd med tema om korleis tiltak som har vore rekna for hindring og heft i drifta kan bli inntektsgjevande og gje god miljøeffekt. Stadfesta informasjon i Naturbasen, Askeladden og SEFRAK vil saman med gardskart gje informasjon om kartlagde verdiar til bruk i miljøplanar og søknad om tilskot i RMP. Forvaltninga og politisk nivå Statistikk knytt til tal på verdifulle registrerte kulturlandskap og bruk av tilskot/pengar til dette. Endringsfoto av enkelte verdifulle kulturlandskap i forfall og attgroing og kulturlandskap som blir skjøtta. Kart- og fotoframstilling med utvikling i ulike arealtal for seterareal med drift og kvalitative vurderingar for utvalde kulturlandskapsområde. 40

43 RESULTATRAPPORTERING OG BRUK AV INDIKATORAR Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Forvaltninga og politisk nivå Tal på stølar i drift med RMP midlar. Tal på fylke som har målretta ordningar for verdifulle kulturlandskap og stølsdrift. Tal på område/areal verdifulle kulturlandskap i Nasjonal registering, verneområde og kommunalt prioriterte område som kan få RMPmidlar. Tal på område/areal av dei ovannemnde kulturlandskapa som får tilskot i RMP. Med framtidig tilgang Med stadfesta informasjon for tilskotsmidla i Fagsystem for RMP med kartmodul: Samanstillingar av arealtal og lokalisering av dei ulike typane av verdifulle kulturlandskap som får tilskot i RMP Tilstandsrapportering på utvalde område basert på fototolkingsmetodikk og/eller feltkontroll. DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE Fagsystem for RMP Frå fagsystemet for RMP vil ein ha behov for å ta ut tal på særleg verdifulle kulturlandskap som får tilskot. Ein vil også ha behov for arealtal for desse og talet på sætrer i drift som får tilskot. Fagsystemet inneheld ikkje opplysningar om kva type kulturlandskapsareal tilskotet gjeld, men har knytt arealtalet til føretaksnummert til søkaren. Dette føretaksnummeret kan vidare brukast til kopling mot andre register som gjer det mogleg å relatere opplysningane mot andre areal. Sjå vidare drøfting nedanfor. Naturbasen Både område prioriterte i Nasjonal registrering og verneområde (nasjonalparkar og landskapvernområde) finst med stadfesta informasjon i Naturbasen. Her inngår også seterlandskap. Med geografisk avgrensa informasjon i rapporteringane på RMP-ordningane kan dei koplast til areala i Naturbasen, noko som vil vere ein god indikator på om tilskotsordningane treffer dei verdifulle kulturlandskapa og natur- og kulturverdiane (sjå metode nedanfor) 41

44 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE Fig. 5.3 Kartutsnitt i Naturbasen over eit Nasjonalt registrert kulturlandskapsområde (lilla skravur). Dei andre avmerka områda er naturtypar (A- og B-område, sjå kap. 5.3) Ut ifrå første utgåve av fagsystem for RMP vil det vere mogeleg å få til ei kobling mellom arealopplysningar knytt til søkaren (føretaksnummeret) og opplysningar frå andre register. Ved å hente fram gards- og bruksnummera knytt til føretaket for dei eigendomane som har rett til produksjonstilskot (gjennom Produksjonstilskotsregisteret for landbruket), vil ein kunne få fram kvar dei areala som det kan søkast tilskot for, finst på kartet. Områda som ligg i Naturbasen vil måtte knytast til gards- og bruksnummer gjennom ein GIS-analyse, og ein vil då kunne sjå desse i samanheng. Gangen i rapporteringsrutina vil då bli som følgjer: 1. Finne kvar det er samanfall mellom registrerte verdifulle kulturlandskap og område som kan få RMP-tilskot 2. Fastslå om desse områda verkeleg fekk tilskot 3. Finne område som fekk tilskot, men som ikkje var klassifisert som særs verdifulle i Naturbasen Avgrensninga vil vere at ein ikkje får stadfest kva for areal det er gjeve tilskot til når eit føretaksnummer har fleire gards- og bruksnummer. Heller ikkje om kva del av arealet det er snakk om når ikkje heile arealet er omsøkt. Dette vil ein berre få sikkert svar på i dei tilfella der det berre er knytt eit gards- og bruksnummeret til foretaket og arealtallet samsvarer. For å få til denne rapporteringa vil ein måtte utføre eit teknisk tilretteleggingsarbeid, men ikkje i ein slik grad at det er snakk om noko utviklingsarbeid. For å få fram kva for areal som søkaren får tilskotet til vil dette måtte leggast inn med gards- og bruksnummer ved søknadsregistreringa. Denne mogelegheiten er ikkje til stades i dagens fagsystem. 42

45 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE I eit nettbasert system for søknad og rapportering av RMP-midlar ville tilskots-data i tillegg til andre temadata kunne bli tilgjengeleg i ei WMS innsynsløysning, med låg brukarterskel. Seterregisteret til Statskog Registeret gjeld seter i statsallmenningane i Sør-Noreg i og inneheld informasjon om GABnr., festeforhold, dyrkingsjord, kulturbeite, areal i bruk, tal og alder på hus, bruksform m.m. Fjellstyra har samla inn informasjonen, og Statskog SF står for oppdatering av databasen. Eksisterande versjon er berre tilgjengeleg for Statskog, men webversjonen som er under utvikling vil bli tilgjengeleg for fjellstyra. I eit prosjekt mellom Statskog og Norsk institutt for kulturminneforsking har ein utvikla ein kulturminnedel av registeret med dokumentasjonsstandard for kulturmiljøet/setergrenda, setra og verdifulle enkeltbygningar. Dette arbeidet kom i gang fordi nye seterforskrifter i fjellova gjorde at kulturminneforvaltninga i fylkeskommunane måtte handsame fleire saker. Den nye databasen skal lette arbeidet for fjelloppsynsmann, fjellstyre, kulturminneforvaltning og Statskog. Ein demo-versjon er utvikla, men ferdigstilling står att. Webversjonen inkludert iverksetting av kulturminnedelen vil kunne bli eit nyttig verktøy for utvida rapportering om tilstand og endring for areal og bygningar i seterområda. Registrering av setrer og stølsdrift Hedmark Seterlandskapet er ein viktig ressurs for mange husdyrbruk i fleire delar av landet. Setrane representerer verdfulle innslag i landskapet, og er viktige kulturberarar. Seterdrifta er viktig for å kunne ta vare på kulturlandskapet i stølsområda. Fig. 5.4 Kartutsnitt som viser prototypen av stølskartet for Os i Hedmark 43

46 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE NIJOS samarbeider med Fylkesmannen i Hedmark om registrering av setrar og framstilling av kjerneinformasjonen frå denne på kart, som kan omfatte m.a.: Seternummer (fortløpande registrering pr. kommune), områdenamn, seternamn, eigar, gnr/bnr på landbrukseigedommen setra er knytt til/føretaket til eigaren, einskildseter/fellesseter og dyreslag med eller utan mjølkeproduksjon. I tillegg om det er beite på inngjerda mark eller på utmark og om det er slått på innmarksareal eller i nær tilknyting til setervangen. I Hedmark inneheld RMP for 2005 ei ordning kalla Tilskot til verdfulle kulturlandskap som blir hausta ved beite eller slått. Ordninga tek i første rekkje sikte på å hindre attgroing av viktige kulturlandskap, og å ta vare på kulturminne og kulturmiljø ved beiting og slått. Kartet er tenkt nytta i administrasjon av denne ordninga. 3Q Sjå kap. 5.1 for nærmare omtale av 3Q-programmet. 3Q er ei viktig kjelde til å følgje utviklinga for kulturlandskapet i dei områda som er prega av dagens aktive jordbruksdrift. Jordbruksareal er i 3Q er avgrensa til fulldyrka og overflatedyrka jord og innmarksbeite. Difor fell mange av dei prioriterte, verdifulle kulturlandskapa og seterområda generelt, utanfor dette overvakingsprogrammet. Særleg verdifulle område på innmark fell også stort sett utanfor, fordi 3Q er basert på tilfeldig utval. Askeladden Sjå kap. 5.4 for nærmare skildring av Askeladden. Databasen inneheld òg vedtaksfreda kulturmiljø, og nokre av desse er omfattar jordbrukslandskap, som Utstein kloster, Havrå og Sogndalstrand. Askeladden har liten verdi i denne samanheng, fordi områda er så få, og ofte er fanga opp i Nasjonal registrering. Metode for rapportering på tilskotsordningar for dei verdifulle kulturlandskap som finst i sentrale databasar Områdetypar i tema Verdifulle kulturlandskap i RMP og datakjelder: 1. Seterlandskap m/stølsdrift. Totalt tal på stølar i drift er registert gjennom fagsystem RMP. Nokre av dei særleg verdifulle seterlandskapa med både biologiske og kulturhistoriske verdiar er registrerte i Nasjonal registrering og finst i Naturbasen. 2. Områda i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap finst i Naturbasen, basert på biologiske/økologiske og kulturhistoriske verdiar i jordbrukslandskapet Kystlyngheilandskap, omtalt under kap. 5.3, og seterlandskap inngår. Sjå fig Verna område som inneheld kulturlandskap med behov for vedlikehald og skjøtsel finst i Naturbasen (og nokre få i Askeladden). Sjå fig. 5.5 neste side. 4. Andre område som er prioriterte og kartfesta av kommunen eller fylket. For mange av desse ligg det enno ikkje føre kartfesta areal i tilgjengelege databasar. Ein gjer ikkje framlegg om metodebruk for punkt 4 enno. I den vidare omtalen av metode fokuserer vi på punkt 1-3, og for punkt 1 er berre dei seterlandskapa som er med i Nasjonal registrering tekne med. 44

47 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE Fig. 5.5 Verneområde Maridalen med verdifullt kulturlandskap, frå Naturbasen (DN). Ei rapportering kan settast i verk i tre steg (frå administrativ til kvantitativ og kvalitativ): 1. Administrativ rapportering på sjølve ordningane, dvs. kor mange av dei aktuelle fylka som har målretta ordningar for verdifulle kulturlandskap, dvs. område i Nasjonal registrering, verneområde og alle setrar med stølsdrift. 2. Rapportering på korleis tilskota treffer kartlagde areal i Naturbasen: a) Kor mange område/mykje areal kan få tilskot (i %) av: områda i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap (292 område i heile landet, ca i kvart fylke) verneområde. Her er det behov for å dokumentere kor mange som har behov for drift/skjøtsel, dvs. inneheld kulturlandskap Desse aktuelle kartfesta areala i Naturbasen må sjekkast i forhold til produksjonstilskot og gards- og bruksnr, jfr. omtale i kap 5.3. b) Kor mange/mykje areal av dei områda som har rett på tilskot får tilskot (i %) av: områda i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap (292 område i heile landet, ca i kvart fylke) verneområde (dei som har behov for drift/skjøtsel) 45

48 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE 3. Nærmare tilstandsrapportering (heilskapsvurdering) i eit utval verdifulle kulturlandskap som får tilskot registrert i form av spesialtilpassa tillegg til 3Q-programmet. Her tek ein utgangspunkt i eit utval av dei nasjonalt verdifulle kulturlandskapa, representative for ulike jordbruks- /landskapsregionar (etter NIJOS si inndeling i landskapsregionar). Dei viktigaste regionane å få med i eit utval er Skog- og mellombygder, Dal-og fjellbygder, Kystbygdene og Fjordbygdene (jf. DN-utgreiing ). Denne vil vere eit supplement til indikatorane frå 3Q, og omfattar kulturlandskap som svært sjeldan blir fanga opp i 3Q sitt rutenettverk, fordi 3Q er konsentrert om dagens produksjonslandskap, og lite (eller ikkje) om haustings-landskap i utmark. Samstundes er særleg verdifulle område i innmark sjeldan eller ikkje fanga opp fordi 3Q er basert på eit prinsipp om tilfeldig utval. Eit vidare utviklingsarbeid er viktig her for å operasjonalisere rapporteringa, men det ligg føre ein rapport frå Planteforsk som omtalar korleis dette kan og bør gjerast (Norderhaug 2003.Utvikling av nøkkeltall 1RM3 for kulturlandskap). Rapport frå Direktoratet for naturforvaltning. Planteforsk). Dette vil seie at ein følgjer utviklinga i bestemte kulturlandskap med bestemte kvalitetar som ein rettar innsats mot gjennom miljøprogramma, og som ein forventar får ei positiv utvikling. Dette bør gjerast med same omdrevstid som 3Q (5 år). Døme er seterlandskap, fiskarbondelandskap, kystlyngheilandskap, jordbrukslandskap med gamle intakte tunmiljø, skogsbeiteområde osb. Bruk av IR-flybilete (infraraude) kombinert med feltkontroll er den mest kostnadseffektive metodikken (jf. Norderhaug 2003). Prosjektresultat frå Endringsanalyse basert på satelittdata: En vurdering av metodikk i forhold til nøkkeltall i miljøvernpolitikken (Ødegård&Sickel 2005, førebels utgåve), slår fast at IR-flybilete egnar seg spesielt godt til kartlegging og overvaking av det biologiske mangfaldet i kulturmarkene (vegetasjon). Den viser òg at det finst eit potensial i høve til kartlegging og overvaking av kulturminne. Det må utarbeidast formålstenlege tolkingsnøklar og tolkingsinstruks både for dei biologiske og dei kulturhistoriske verdiane. Datainnsamling bør standardiserast så langt råd og i samsvar med metodikken i 3Q, slik at parametrane for tilstand og utvikling i dei særleg verdifulle kulturlandskapa lett kan samanliknast med dei som blir nytta i kulturlandskapet meir generelt. For biologisk mangfald er det særleg viktig å rapportere om areal, fragmentering, gjødsling og attgroing av verdifulle habitat. For kulturminne og kulturmiljø kan indikatorane brukt i 3Q nyttast. Også 3Q sine indikatorar for tilgjenge og opplevingskvalitet er aktuelle. Ei slik ekstensiv overvaking ved hjelp av IR-bilete bør for biologisk mangfald supplerast med ei intensiv overvaking av populasjonar av utvalde planteartar for å dokumentere om særleg verdifulle habitat blir oppretthaldne gjennom dei forvaltningstiltaka som blir gjennomførte i dei særleg verdifulle kulturlandskapa (t.d. kattefot som er vanleg, men i tilbakegang). Tilsvarande kan ein tenkje seg intensiv overvaking av spesielt utvalde, verdifulle kulturminnetypar, t.d. synlege, arkeologiske kulturminne og visse bygningstypar. Erfaringane vil ha overføringsverdi til andre område. Ev. inngrep og disponeringar må også omfattast av overvakinga, t.d. vegar i samband med stølar, og også frå andre sektorar enn landbruket sjølv. Desse vil bli registrerte/rapporterte/framstilte i KOSTRA og INON. Rapporteringane kan gjerast på kart, i tabellar o.l. som i 3Q (t.d. %-del), men kan også brukast til å framstille pedagogiske bilete på utviklinga totalt i landskapet. Også foto av før- og nosituasjon bør brukast. 46

49 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE Om det ikkje skulle late seg gjere å gjennomføre ei ekstensiv overvaking ved hjelp av flybilete, bør det gjerast ei årleg rapportering basert på fagleg feltregistrering, der ein instruks for rapportering som inkluderer hevd og tilstand m.m. må inngå (sjå også kap. 5.3) For biologisk mangfald er det i samband med det Nasjonale programmet for kartlegging og overvaking under utarbeiding eit informasjonshefte om hevd til bruk i felt, som vil innehelde ulike indikatorar for ulike naturtypar/kulturmarker, og som vil kunne brukast i denne samanhengen. Denne vil truleg bli publisert i Etter som stølsområde og andre kulturlandskap i marginale strok kan ligge meir avsides til, vil ikkje feltkontroll utan vidare vere billigare enn IR-foto. IR-foto er ein overvakings- og rapporteringsmetode som sparer feltarbeid og som difor kan vere kostnadseffektiv. Ei ev. fylkesvis rapportering bør også følgjast opp med populasjonsstudiar av enkelte planteartar og spesialstudier av regionalt sjeldne eller typiske kulturminne for å følgje utviklinga. 47

50 5.3 Kulturminneverdiar DEFINISJONAR Kulturminne er alle spor etter menneska sitt liv og verksemda deira. Kulturmiljø er område der kulturminna til saman utgjer ein større heilskap, t d gardstunet eller setergrenda. Til kulturminna reknast òg den immaterielle kulturarven - tradisjonsboren kunnskap om hendingar, tru og tradisjon i landskapet, om lokale ressursar, driftsmåtar og handverksteknikkar, og om stadnamn. Kulturminna i jordbrukslandskapet er knytt til busetting, dyrking og husdyrhald, jakt og fangst og anna nytting av ressursar i utmark, ferdsle og religion, tru og tradisjon. Kulturminne eldre enn 1537, samiske kulturminne eldre enn 100 år og bygningar eldre enn 1650 er automatisk freda etter kulturminnelova. Ein kan frede andre kulturminne og kulturmiljø ved spesielt vedtak. Dei aller fleste kulturminne frå nyare tid er ikkje verna gjennom lov, men blir tekne vare på gjennom dagleg bruk, vedlikehald og skjøtsel som bøndene sjølv står for. Kulturminne og kulturmiljø i landbruket er ein særs viktig del av den samla kulturarven i landet. Dette gjeld både arkeologiske kulturminne frå forhistoria, bygningar og andre kulturminne frå nyare tid som vegar, bruer, gjerde og røyser. Jordbruksbusetting og drift, inkludert bruk av utmarka, har skapt kulturhistorisk særs verdfulle landskap, m.a. seterlandskapa. Kulturminne og kulturmiljø formidlar kunnskap om og oppleving av menneske i fortida og deira livsvilkår, og er einaste kjelder til kunnskap om vår eldste historie. Bruk og gjenbruk av kulturminne representerer økonomiske ressursar og god ressursbruk. Det ligg eit stort potensial i å sjå forvaltning og bruk av kulturminne og kulturmiljø i samband med næringsutvikling på garden. MILJØUTFORDRINGAR Utfordringane for kulturminneverdiane i jordbrukslandskapet er todelte: Nedlegging og fråflytting fører til at bygningar og andre kulturminne forfell, og kulturmarker og andre kulturminne gror att. Ofte er det i desse områda ein finn flest bruk prega av tradisjonelle driftsformer og dermed spesielt verdfulle kulturminne. Nedlegging fører difor til tap av variasjonsbreidde i jordbrukslandskapet. I område prega av aktivt og intensivt jordbruk kan endra arealbruk som nydyrking eller auka dyrking føre til øydelegging og tap av kulturminne, serleg arkeologiske kulturminne under markoverflata. Også her kan bygningar som har mista sin funksjon forfalle (dei kombinerte driftsbygningane og andre mindre driftsbygningar er spesielt utsett), og riving eller uheldig ombygging eller nybygging kan påverke heile bygningsmiljøet. I tillegg kan nedbygging av jordbruksareal føre til tap av kulturminne. Omdisponering av areal som t.d. tilplanting og etablering av golfbaner kan òg vere i konflikt med kulturhistoriske verdiar. Nesten alle fylke har i RMP omtala utfordringane knytt til kulturminne og kulturmiljø, inkludert bygningar. TILSKOTSORDNINGAR Tilskotsordningane i RMP retta mot kulturminneverdiar er tilskot til skjøtsel av kulturminne (ikkje bygningar) i landskapet for det meste i form av automatisk freda (arkeologiske) kulturminne eller spesielle typar nyare tids kulturminne, som steingardar og bakkemurar. Ingen fylke har førebels innført eigne ordningar for verneverdige bygningar, men i 4 fylke inngår vedlikehald av freda og/eller verneverdige bygningar i tilskotsordning til skjøtsel av kulturminne. 48

51 13 fylke har tilskotsordningar spesielt til kulturminne. Tilskota er avgrensa etter førekomst, presisert til synlege og av ein spesiell type (gravhaugar, spor etter gardsanlegg), knytt til kulturminnebasen Askeladden. Eller ein overlet til den enkelte brukar å definere seg inn under ordninga. Avgrensinga for bygningar er freda eller verneverdig bygning. Tilskota blir utmålt pr. lokalitet, i nokre tilfelle også etter dagsverk eller areal. Eitt fylke (Rogaland) har i tillegg til eigne ordningar for gravfelt, gardsanlegg og styvingstre, vilkår om ivaretaking av kulturminne i andre tilskotsordningar (gjeld i område for dei arealbaserte kulturlandskapstilskota og ved tilskot til vedlikehald av stølar og nedlagte fjellgardar og til støling med mjølkeproduksjon). Sjå Vedlegg 3. BEHOV FOR INFORMASJON/RAPPORTERING Søkarar/Næringa Søkarar skal registrere kulturminne i miljøplanen på bruket. Dokumentasjon av oppfølging gjennom tiltak er ein viktig del av trinn 2 i miljøplanen. Moglege verkemiddel for dette er SMIL (om det gjeld istandsetting) eller RMP (om det gjeld jamleg vedlikehald og skjøtsel). Informasjon og rapportering om RMP vil synleggjere eige tiltak som del av ein større samanheng og vise nytten ved å registrere kulturminna i miljøplanen. Søkarar på ordningar for kulturminne vil truleg òg ha ei generell interesse for historie og kulturarv som gjer at dei både vil vite noko om innsatsen landbruket gjer for kulturminne generelt, og korleis ivaretaking av kulturarven i landbruket utviklar seg. Landbrukets forsøksringar o.a. treng informasjon om RMP som kan nyttast som grunnlag for rådgjeving, kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling, mellom anna i samband med miljøplan-arbeidet. Forvaltninga og politisk nivå Forvaltninga og dei politiske miljøa vil ha: Informasjon om kvantitativ innsats gjennom måling av tal på kulturminnetiltak og pengebruk, først og framst fylkesvis og nasjonalt. Informasjon om reell, kvalitativ effekt av tilskotsordningane, relatert til det miljøvernpolitiske resultatområdet, kulturminne og kulturmiljø, også her regionalt og nasjonalt. Stadfesta informasjon om dei konkrete tiltaka i RMP vil gje nyttig informasjon om ordningane treffer dei viktigaste verdiane. Relevante for dei tilskotordningane som finst i RMP i dag er til dømes endringar i talet på automatisk freda kulturminne som blir skjøtta, i talet på verneverdige bygningar som blir vedlikehaldne, i talet på tap av kulturminne. Men her vil også andre tilhøve enn RMP-ordningane verke inn, t.d. dei generelle rammevilkåra for jordbruket. Der vil og vere behov for informasjon om vedlikehalds- og skjøtselstiltaka har god kvalitet. Både landbruks- og miljøforvaltninga har behov for å synleggjere og formidle resultat til andre samfunnssektorar, som døme og førebilete for utøvd sektoransvar for miljø. Allmenta Folk flest vil ønskje å vite kva landbruket gjer for å ta vare på dei kulturhistoriske verdiane, og om tilskotsordningane har effekt. 49

52 SYNLEGGJERING AV RESULTAT Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Søkarar/Næringa Motiverande informasjon gjennom møte, materiell eller anna som viser tilgang til kulturminneinformasjon, styrkar medvitet om eigen kunnskap om kulturminne og viser døme på korleis ein gjennomfører tiltaka med god kvalitet. Synleggjering av ordningar som kan gje fast tilleggsinntekt for kulturminne som tidlegare kan ha vore oppfatta som hindring og heft i drifta. Forvaltninga og politisk nivå Statistikk over endring over tid, både knytt til tal på tiltak og bruk av pengar og til utvikling av kulturminne-bestanden og tilstanden meir generelt. Det siste m.a. relatert til tap av kulturminne, tal på bygningar på nedlagde bruk osb. Endringsfoto, både av kulturminne i forfall og gjengroing og kulturminne som blir skjøtta og sett i stand kan brukast for å styrke medvitet omkring situasjonen for kulturarven i landbruket. Med framtidig tilgang Lettare tilgang til kulturminneinformasjon for søkar og næringsaktørar som forsøksringar og grunneigarlag: Askeladden-versjon for allmenta på internett. Gardskart på internett med integrert kulturminneinformasjon frå Askeladden og SEFRAK. Gardskart på internett med stadfesting av kulturminnetiltak i RMP. Askeladden og SEFRAK vil med den nye Matrikkelen (som samlar GAB og DEK) bli betre integrert i eigedomsinformasjonssystemet, og blir meir synleg for forvaltninga. Kartdata frå Norge Digitalt kan òg brukast i arbeidet med visualisering av resultat. Fig Døme på endringsfoto, vårfjøs i Valle 1992 og Foto: Oscar Puschmann 50

53 Fig. 5.7 Illustrasjon på synleggjering/medvitsskapande arbeid. Teikning av Karl Fredrik Keller frå De eldste spor i jordbrukslandskapet, utgjeve av Norges Bondelag Framover bør ein finne eksempel på gode løysingar og resultat som viser at RMP medverkar til ei positiv utvikling. RESULTATRAPPORTERING OG BRUK AV INDIKATORAR Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Forvaltninga og politisk nivå Innsats kan målast ved: Tal på kulturminnetiltak i RMP del av kjent totalbestand av dei aktuelle kulturminnetypane, beløp til kulturminnetiltak i RMP, kulturminnetiltaka sin del av totalt RMP og tal på fylke som har målretta ordningar for kulturminne. For å få eit betre totalbilete særleg når det gjeld eldre bygningar, bør rapportering på bruk av SMIL-midla kunne koplast til RMP-rapportering. Med framtidig tilgang Reell effekt/reell utvikling for kulturminne, indikatorar frå 3Q: Tal gravminne, busetnadsspor og dyrkingsspor fordelt på arealtypar Tal eldre bygningar (SEFRAK) fordelt på arealtypar, historiske bygningsmiljø og del av landbrukseigedomar utan busetnad og utan aktiv jordbruksdrift Synlegheit av kulturminna Mogleg supplerande indikator: Prosentvis nedbygging av dyrka og dyrkbar jord Med stadfesta informasjon om bruken av tilskotsmidla: Kopling av stadfesta informasjon opp mot bruk av tilskotsmidla til eksisterande kulturminnedatabasar vil gje nyttig kunnskap om korleis ordningane treffer. Dette gjeld vedlikehalds- og skjøtselsinnsats for til dømes visse typar arkeologiske kulturminne, freda bygningar og SEFRAK-bygningar. Her vil ein kunne gje kartframstillingar som ein ikkje kan i dag. Kulturminnedatabasane vil bli betre integrert og meir synlege i den nye Matrikkelen. Denne vil, saman med kartdata frå Norge Digitalt, gje betre moglegheit til formidling av resultat. 51

54 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODAR Fagsystem for RMP Fagsystemet bør kunne gje den kvantitative informasjonen som gjeld tal på tiltak og bruk av pengar for kulturminnetiltaka. Ein føresetnad for dette er at kulturminneverdiar er eige tema i fagsystemet (sjå kap.6.2). Fagsystem for SMIL Det finst døme på at fylka omtalar miljøutfordringar i RMP som ein ikkje finn att mellom tilskotsordningane, fordi ein eksplisitt eller implisitt reknar med at denne type tiltak blir følgd opp av kommunane gjennom SMIL-ordninga. Dette gjeld særleg tiltak knytt til eldre bygningar. For tema kulturminneverdiar er det difor svært viktig at rapporteringa for SMIL kan koplast til RMP. Det ville gje gode mogelegheiter dersom fagsystemet for SMIL inneheldt eit eige tema for kulturminne og kulturmiljø, delt i to underkategoriar bygningar og andre kulturminne, inkludert arkeologiske (automatisk freda kulturminne). Askeladden database over freda kulturminne Askeladden er ein landsdekkande database med kartfesting og opplysningar om kjende kulturminne som er freda etter kulturminnelova, både automatisk freda og vedtaksfreda. Totalt inneheld Askeladden pr. i dag informasjon om lokalitetar. Askeladden er tilgjengeleg for forvaltninga (inkludert kommunane) gjennom passordtilgang. På lengre sikt vil ei publikumsutgåve bli tilgjengeleg for allmenta. Askeladden blir tilgjengeleg gjennom Noreg digitalt i løpet av Databasen bør kunne vere eit godt utgangspunkt for avgrensing av ulike typar freda kulturminne ein vil lage tilskotsordningar for. I Rogaland og Oslo og Akershus har ein definert eit visst tal utvalde kulturminnekategoriar (automatisk freda) frå Askeladden. Fleire fylke har som vilkår for ordningar at kulturminna skal vere registrerte i Askeladden. Vedlikehald av vedtaksfreda bygg er enno ikkje prøvd ut i RMP, sjølv om dette er ein eintydig og greitt avgrensa kategori kulturminne. Generelle veike punkt: Ein må vere merksam på at berre hittil kjende kulturminne er med i databasen, som stadig blir supplert av nyregistrerte automatisk freda kulturminne. Det har vidare synt seg at stadfestinga og kategoriseringa i databasen kan vere unøyaktig i høve til dagens standardar. Dette blir kvalitetssikra etterkvart gjennom det løpande arbeidet i regional kulturminneforvaltning. Ein stor del av kulturminnebestanden i landbruket er ikkje freda og finst ikkje i Askeladden. Dette gjeld kulturminne frå nyare tid, det store fleirtal av bygningar og kulturminne elles som vegar, gjerde, rydningsrøyser m.m. Alle kommuar har tilgang, men berre 65 % har til no registrert seg som brukarar. Databasen inneheld opplysningar om samiske kulturminne i det nordlige samiske området, men ikkje det sørlege. Erfaringar frå RMP: Arbeidet med første generasjon RMP har blitt noko prega av problema nemnde ovanfor, som delvis har samanheng med at Askeladden enno er nokså nyetablert. Døme på fylke som har brukt Askeladden i RMP: Rogaland har Tilskot til skjøtsel/bevaring av automatisk freda kulturminne til desse kulturminnekategoriane: gravfelt med tre eller fleire gravrøysar/-haugar, gardsanlegg (minst ei synleg hustuft og minst eit av fylgjande kulturelement: forhistorisk åker, rydningsrøys, gardfarsystem). Feil i samband med konvertering frå den gamle databasen som låg til grunn, har skapt forseinkingar i Rogaland. I RMP for Oslo og Akershus har ein innført Tilskudd til slått og skjøtsel av småbiotoper og automatisk fredete kulturminner. Kulturminna i ordninga er knytt til eit bestemt utval av kulturminne, basert på data frå Askeladden (tal i parentes): Gravhaugar og gravrøyser (1 259), fossilt jordbruk (rydningsrøyser og åkerreiner) (157), helleristingar (ca. 38), fangstgroper og 52

55 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODAR steinalderbuplassar (utval på 4). I Oslo og Akershus hadde ein òg nokre vanskar med å få oversikt over dei rette kategoriane, men med hjelp frå kulturetaten i fylkeskommunen har data frå Askeladden vorte overført til NIJOS og inngår i arbeidet med gardskart som viser område og element som kan få miljøtilskot i samband med kulturlandskap her. Bruk av Askeladden bør gjerast i samarbeid med regional kulturminneforvaltning. Fig. 5.8 Kartutsnitt frå Askeladden, som viser kartfesta freda kulturminne. Databasen inneheld òg nærmare omtale av kulturminna. SEFRAK register over eldre bygningar SEFRAK er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne frå før år I delar av landet er tidsgrensa sett lenger fram i tid, t.d. til 1945 for delar av Nord-Noreg objekt er registerte, av desse er ca bygningar som framleis står. Resten er ruinar, andre minne eller hus/kulturminne som har gått tapt. SEFRAK-objekta har ingen spesiell vernestatus. SEFRAK inneheld informasjon om m.a. lokalisering, status, funksjon, alder og byggemåte. Opplysningane er lagt inn digitalt, og er del av eigedomsregisteret GAB, som er tilgjengeleg for kommunane. SEFRAK blir tilgjengeleg gjennom Noreg digitalt i løpet av SEFRAK er i dei fleste fylka ikkje verdisett eller prioritert, slik ein t.d. har gjort i Rogaland, der ein har oversikt over dei høgast prioriterte SEFRAK-bygningane. Registeret kan likevel gje informasjon i RMP-samanheng dersom ein ønskjer å innføre faste vedlikehaldsordningar for spesielle bygningstypar, t.d. loft, utløer, seterhus, vårfjøs, smier, kverner eller kombinerte driftsbygningar eller regionale bygningstypar som t.d. jærhus på Jæren eller kjoner sør i Hedmark. Ingen fylke har hittil nytta denne moglegheita. 53

56 MIRAP: Rapportering og resultatmåling for miljøprogram i jordbruket DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODAR 3Q Sjå kap. 5.1 for nærmare omtale av 3Q. Medan Askeladden og SEFRAK er datakjelder ein kan bruke for å utforme tilskotsordningar, er overvakingsprosjektet 3Q eit viktig bidrag til å sjå resultat og følgje utviklinga for kulturminne og kulturmiljø i jordbrukslandskapet generelt. Jordbruksareal er i 3Q avgrensa til fulldyrka og overflatedyrka jord og innmarksbeite, og følgjer difor først og framst kulturminna på - og nær gardstuna. Det er berre 3Q som til no har utvikla indikatorar spesielt for overvaking av kulturminne og kulturmiljø i jordbrukslandskapet (sjå ovanfor). Resultata frå andre omdrev av overvakingsprogrammet som no er starta, vil gje endringsinformasjon. Fig. 5.9 Skjermbiletet viser flyfoto frå 3Q, der kulturminneregistrert i Askeladden og SEFRAK blir identifiserte, her avmerkt med kvite ringar. Miljøplan og brukarens eigen kunnskap om kulturminna på garden Kulturminnebasane Askeladden og SEFRAK fangar opp høvesvis freda kulturminne og i hovudsak hus frå før Mange kulturminne er ikkje registrerte i kulturminnedatabasane, og brukarane sjølve, eller eldre folk på garden, vil ofte vere dei som har mest kunnskap. Dette gjeld dei fleste kulturminne frå nyare tid som ikkje er freda til dømes bygningar frå 1900-talet, mindre bygningar på innmark og i utmark som ikkje er SEFRAK-registrerte og kulturminne som steingjerde, bakkemurar og gamle vegar. Også desse kulturminna skal registrerast og kartleggast i miljøplanen, og kan på same vis vere aktuelle for ordningar i RMP. Dei fleste ordningar for kulturminne i RMP har som vilkår at 54

57 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODAR kulturminnet er registrert i miljøplanen til føretaket. Fylkesvise planar med prioritering av kulturminne og fylkesvise registreringar Ei utfordring i samband med å få til faste ordningar for vedlikehald og skjøtsel av kulturminne i RMP, kan vere manglande oversikter som gjev utvitydige kriterium for tildeling av tilskot. Her kan t.d. fylkesdelplanar som inneheld prioritering av visse typar kulturminne eller visse kulturlandskapsområde gje eit betre kunnskapsgrunnlag. Slike finst eller er under arbeid i mange fylke. Eit døme er Verneplan for kulturmiljøer i Nord-Trøndelag. Enkelte fylke har òg eigne registreringar som supplerer dei nasjonale kulturminnedatabasane, t.d. har fylkeskommunen og fylkesmannen i Sør-Trøndelag etablert ein felles base/gis-system. Det er denne basen som blir brukt i samband med ordninga for skjøtsel av areal med arkeologiske kulturminne som finst i dette fylket. I Vestfold har ein i samband med Lokal Agenda 21- arbeidet i fylket registrert over kulturminne ved hjelp av friviljug innsats. Informasjonen herfrå blir kopla til Temadata (Arealis). Gardskart på internett Stadfesting av kulturminne frå Askeladden og SEFRAK tilgjengeleg for brukerar av Gardskart på internett vil vere til nytte også for RMP-formål. Dette vil synleggjere informasjon til søkarane og kunne nyttast for planlegging og kontroll i forvaltninga. Samordning av datakjeldene frå Miljødirektorata og NIJOS vil kunne gjere det lettare å kommunisere mellom partane. Utprøving med utvalde data frå Askeladden er alt sett i gang i Oslo og Akershus. Miljøstatus i Noreg ( fylkesvis ) Informasjon på nettsidene til Miljøstatus i Noreg, for dei ulike fylka, kan gje grunnlagskunnskap til RMP, kanskje særleg for å kunne skildre verdiar og utfordringar. Omtalen og omfanget av kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap varierer frå fylke til fylke. Nokre stader viser ein til fylkeskommunen sine heimesider om kulturminne. For nokre fylke finst òg verdifullt talmateriale om kulturminna, men dette bør alltid sjekkast ut med den regionale kulturminneforvaltninga. Kvalitet på gjennomføring av tiltak Ei eiga utfordring knytt til kulturminna, er at tiltak som har med skjøtsel og vedlikehald å gjere, blir utført på ein måte som tek omsyn til kulturminna. Samarbeid med regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen og Sametinget) om opplegget for ordningane medverkar til kvalitetssikring av tiltak. 55

58 5.4 Natur- og friluftslivsverdiar DEFINISJONAR Natur- og friluftslivsverdiar i kulturlandskapet (jordbrukets kulturlandskap, innmark og utmark) er i vesentleg grad knytt til naturtypar påverka og avhengig av ekstensiv jordbruksdrift og den verdien dei har for biologisk mangfold og friluftsliv, til dei gamle ferdselårene t.d. frå innmarka og ut i utmarka, og til kor tilgjengelege landskapa generelt er. Dei gamle ferdselsvegene har ofte også stor kulturhistorisk verdi. Vidare er vatn og vassmiljø, bekker og dammar viktige for biologisk mangfald og som opplevingsverdiar. Det spesielle for naturtypane i kulturlandskapet er at dei er påvirka av menneskeleg aktivitet og husdyr gjennom lang tids kontinuerleg arealbruk, t.d. slått, beite, lauving, brenning etc. Naturtypane er avhengige av fortsatt arealbruk for å kunne haldast opp, dvs. at opphøyr eller endring i arealbruk vil utgjere ei negativ forstyrring. Ofte blir omgrepet gamle kulturmarker nytta som synonym for desse naturtypane, eller for semi-naturleg vegetasjon eller kulturbetinga naturtypar. Fleire aspekt avgjer verdien for friluftsliv. Tilgjenge er avgjerande, men både kvalitet på opplevinga, området sin symbolverdi og kunnskapsverdi er ein særs viktig del av eit kulturlandskap. Naturtype: ei einsarta, avgrensa eining i naturen som omfattar plante- og dyreliv og miljøfaktorar. Gamle kulturmarker/semi-naturlege naturtypar/ kulturbetinga naturtypar: område prega av jordbruksdrift, som utgjer vegetasjonssamfunn dominert av ville artar, og som er utvikla over lang tid gjennom påverknad frå menneske og beitedyr, og med ei artssamansetting skapt av økologiske prosessar styrt av menneske. Friluftsliv: opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøendringar og naturoppleving. I denne samanhengen omfattar natur og friluftslivsverdiar følgjande: 1. Naturtypar i hovudnaturtype kulturlandskap, lokalitetar med bestemte naturverdiar, utvalde/prioriterte, kartlagte og verdisette til svært viktige (A) og viktige (B) for biologisk mangfald (jf. DN-håndbok 13), dvs. det omfattar skjøtsel av artsrikdom/biologisk mangfald. Sjå fig.1. Følgjande naturtypar inngår her og er aktuelle for skjøtsel: slåttemyr, slåtteenger, artsrike vegkantar, naturbeitemark, hagemark, skogsbeite, kystlynghei (sjå nedanfor), kalkrike enger, fuktenger, småbiotopar, strandenger (jf. DN-handbok 13). Småbiotopar omfattar: grove tre, styvingstre, hole tre, åkerholme, steinrøys, steingjerde, bergknausar, åkerreiner, gamle ubehandla trebygningar med kryptogamar, dammar (jf. førebels felthandbok i Nasjonalt program for kartlegging og overvaking biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap). 2. Kystlynghei 3. Friluftslivsverdiar knytte til oppleving og tilgjenge, kulturbetinga naturtypar og gamle ferdselsårer, samanhengande turstiar og liknande. 56

59 MILJØUTFORDRING Miljøutfordringa ligg i å ta vare på verdien for biologisk mangfald både på natur-, vegetasjons- og artsnivå. Då blir også verdien for friluftsliv og opplevingar i andre samanheng teken vare på. Miljøutfordringa er først og fremst knytt til vidareføring av bestemt drift og/eller skjøtsel som held oppe det biologiske mangfaldet. Vidare er det ei utfordring å ta vare på dei gamle ferdselsårene, og å gjere landskapet i både i inn- og utmark tilgjengeleg. Verdiane er knytte til ei bestemt form for drift/skjøtsel, og er avhengig av rett type skjøtsel og vedlikehald. Enkelt sagt må t.d. slåtteng slåast og beitemark beitast, og vidare er tidspunktet for slått viktig). Skjøtsel av gamle kulturmarker er eit stort kunnskapsfelt, jf. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle kulturmarker i Noreg (Norderhaug et al. 2002). Attgroing pga. redusert eller opphøyrt bruk og nedlegging er i all hovudsak det største trugsmålet mot verdiane, men også fysiske inngrep som t.d. vegar og anlegg og omdisponering som t.d. nydyrking, er øydeleggande. Attgroing fører til tap av biologisk mangfald, ofte også tap av kulturminne, tap av opplevingsverdiar, tap av tilgjenge og redusert verdi som grunnlag for næringsutvikling som t.d. reiseliv. TILSKOTSORDNING Tilskotsordningane i RMP retta mot natur- og friluftslivsverdiar er tilskot til slått og beite av gammal kulturmark, artsrik eng og beite eller andre område av stor verdi for biologisk mangfald, særlege tilskot til kystlynghei, småbiotopar, kantareal og vedlikehald av turstiar og stølsvegar. 17 av 18 fylke har ordningar som gjeld dette hovudtemaet. Tilskotsområda skal finnast i Naturbasen eller dei er stadfesta på annen måte av fylkesmennene. Tilskota er i hovudsak arealbaserte eller tek utgangspunkt i dyretal. Eining: Tilskot til turstiar blir rekna ut etter lengde. BEHOV FOR INFORMASJON/RAPPORTERING Søkarar / Næringa Søkarar vil truleg ønskje å vite noko om eigen innsats, potensial for eigen innsats og effekten av det dei gjer for eigen del, i ein større lokal og regional samanheng og samla frå landbruket. Dette vil kunne ha ein sterk motiverande effekt for å kunne halde fram med ekstensiv drift og skjøtselstiltak. Landbrukets forsøksringar o.a. treng informasjon om kulturlandskapstiltak i RMP som kan nyttast som grunnlag for rådgjeving, kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling, mellom anna i samband med miljøplan-arbeidet. Forvaltninga og politisk nivå Forvaltninga og det politiske nivå vil ha behov for å vite om natur- og friluftslivsverdiar blir tekne var på, om tilskotsordningane treffer dei verdifulle naturtypane og om tiltaket medverkar til måloppnåing i forhold til dei nasjonale målsettingane. Vidare er det behov for å vite om landbruket tek sin del av ansvaret for å ta vare åpå viktige og verdifulle naturtypar og opplevingsverdiar, og om tilgjenge er sikra. I forhold til dei kartlagde og verdisette utvalde naturtypane vil ein særleg etterspørje informasjon om omfanget, og om RMP-ordningane har påverka desse i positiv retning. Forvaltninga vil trenge meir detaljert informasjon om tiltaka og måloppnåing i forhold til dei nasjonale 57

60 målsettingane om å ta vare på naturtypar og biologisk mangfald og tilgjenge, om attgroinga er stansa, ev. om det er gjort restaureringstiltak og om igangsette tiltak verkeleg gjev den ønskte verknaden m.m. Det er derfor behov for både: Informasjon om kvantitativ innsats (t.d. tal område/areal som får tilskot og bruken av midlar til desse, både for tiltak til stigar/vegar og liknande). Informasjon om tilskota treffer dei kartlagde og prioriterte naturtypane, er avhengig av stadfesta informasjon om tilskota. Informasjon om kvalitativ effekt av tilskotsordningane (drift og skjøtselstiltaka), må skaffast gjennom nærmare kontroll i utvalde område. Allmenta Folk flest vil vere opptekne av dei ulike kvalitetane kulturlandskapet har for friluftsliv og ferdsel, og om landbruket gjer noko for å ta vare på desse. SYNLEGGJERING AV RESULTAT Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Søkarar / Næringa Informasjonsmateriell som viser verdiane i kulturlandskap og som viser eksempel på korleis ein gjennomfører tiltaka med god kvalitet. Møteverksemd der tema kan vere korleis tiltak som hittil har vore rekna for hindring og heft i drifta, kan vere inntektsgjevande og gje god miljøeffekt. Forvaltninga og politisk nivå Statistikk knytt til tal på utvalte/priorterte naturtypar og bruk av tilskot/midlar til dette. Endringsfoto av enkelte naturtypar i forfall, og av attgroing og landskap med naturtypar som blir skjøtta, tilsvarande som for kulturlandskap i kap Med framtidig tilgang Stadfesta informasjon i Naturbasen, Askeladden og SEFRAK vil saman med gardskart gje informasjon om kartlagde verdiar til bruk i miljøplanar og søknad om tilskot i RMP. Kart- og fotodokumentasjon som viser utvikling i ulike arealtal og kvalitative vurderingar for utvalde naturtypar i kulturlandskapet (A- og B). 58

61 RESULTATRAPPORTERING OG BRUK AV INDIKATORAR Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Forvaltninga og politisk nivå Tal på fylke som har målretta ordningar for naturtypar, gamle kulturmarkar og biologisk mangfald. Tal på område/areal A- og B (frå naturtypekartlegginga) som kan få /får RMP-midlar. Tal på område som får tilskot til stigar, vegar og liknande (ev. tal for lengde). Tal på økonomisk tilskot til temaet i forhold til andre tema m.v. Med framtidig tilgang Med GIS-basert søknads- og rapporteringssystem: Kartinformasjon som kan dokumentere om tilskotsmidla treffer dei viktige, utvalde geografiske områda. Nærmare tilstandsrapportering på utvalde område basert på fototolkingsmetodikk og/eller feltkontroll med informasjon om kvalitet på tiltak og hevd, og om tilstand m.o.t. biologisk mangfald i naturtypane. DRØFTING AV DATAKJELDER Fagsystem for RMP Frå fagsystemet for RMP vil ein ha behov for å kunne ta ut tal på område som får tilskot i forhold til dei som kan få, og i forhold til det totale tal kartlagde område, og arealtal for dei områda som har fått tilskot. I tillegg vil ein ha fram talet på område som får tilskot til stigar, vegar, og lengda på desse, og i tillegg økonomisk volum på tema i forhold til kvarandre. Talet på styvingstre som får tilskot av RMPmidlar for dei fylke som har slik ordning kan òg visast. Fagsystemet slik det er bygd opp i dag vil ikkje kunne oppfylle alle krava til synleggjering og dokumentasjon som er skisserte ovanfor. Dersom fagsystemet derimot blir vidareutvikla og integrert med Geografiske Informasjonssystem (sjå kapittel 6.2.2), vil mange av dei behova som er nemnde kunne stettast. 3Q Sjå kap. 5.1 for nærmare omtale av 3Q-programmet. 3Q er ei viktig kjelde til å følgje utviklinga i kulturlandskapet for dei områda som er prega av dagens aktive jordbruksdrift, dyrkingslandskap. Men det er behov for å supplere med parametrar for biologisk mangfald. Jordbruksareal er i 3Q er avgrensa til fulldyrka og overflatedyrka jord og innmarksbeite. Difor fell mange av dei større areala i naturtypekartlegginga (A- og B-område) generelt utanfor dette overvakingsprogrammet. Nokre mindre område kan likevel bli fanga opp, og småbiotopar vil kunne inngå om ein treffer på dei, men oftast vil det meste av A- og B- områda i innmark truleg stort sett falle utanforfordi 3Q er basert på eit prinsipp om tilfeldig utval (sjå metode nedanfor). Men dette har ein ikkje sikker oversikt over enno. Når det gjeld indikatorar for tilgjenge og opplevingskvalitetar i dyrkingslandskapet som 3Q dekker, finst fleire som er dekkande for rapportering på RMP: (1) mengde og lengde av aktive ferdselsliner, 59

62 DRØFTING AV DATAKJELDER (2) grad av mogelegheiter for rundturar, (3) grad av forstyrring frå vegar og bygd areal, og (4) del av arealet som tilgjengeleg for ferdsel. Naturbasen Både dei kartlagde utvalde/prioriterte naturtypane og kystlynghei-områda finst i Naturbasen. Dette er utført gjennom kommunekartlegginga av biologisk mangfald, også kalla naturtypekartlegginga, og den supplerande kartlegginga av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap i regi av Nasjonalt program for kartlegging og overvaking, leia av SLF og NIJOS. Det finst ikkje nokon oversikt over eksisterande stigar, gamle ferdselsvegar m.m. Nokre av dei gamle ferdselsvegane er registrerte som kulturminne, andre inngår i ulike kartleggingar for friluftsliv saman med stigar og planar for å betre tilgjenge i nokre fylke og kommunar. Kartlegging og verdsetting av friluftsområde er omtala i DN-handbok Enkelte fylke har planar om å kartlegge gamle ferdselsårer. For naturtypar kan rapporteringane på ordningane i RMP direkte korrelerast til areala i Naturbasen. Dette vil vere ein god indikator på om tilskotsordningane treffer dei verdifulle kulturlandskapa og naturverdiane knytt til A- og B-område, sjå figur 1. og metode under. Fig.5.10 Døme på kartlagde og stadfesta naturtypar i jordbrukets kulturlandskap (D01 til D12), og eit verdifullt kulturlandskap (lilla skravur) i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Herøy kommune, Møre og Romsdal ( Naturbase, DN). 60

63 DRØFTING AV DATAKJELDER Metode for rapportering på tilskotsordningar for natur- og friluftslivsverdiar Områdetypar i tema Natur- og friluftslivsverdiar i RMP og datakjelder: 1. Naturtyper i hovudnaturtype kulturlandskap, utvalde/prioriterte, kartlagte og verdisett til svært viktige (A) og viktige (B) for biologisk mangfald. Data frå naturtypekartlegginga og supplerande kartlegging i Nasjonalt program kartlegging og overvaking finst i Naturbasen, sjå fig Kystlynghei. Data frå naturtypekartlegginga, supplerande kartlegging i Nasjonalt program, frå kartlegging og overvaking og frå område i Nasjonal registrering av verdfulle kulturlandskap, finst i Naturbase. 3. Friluftslivsverdiar knytte til oppleving og tilgjenge, indikatorar frå 3Q og frå RMP fagsystem. Ei rapportering kan settast i verk i tre steg (administrativt, etter kvantitet og kvalitet): 1. Administrativ rapportering på sjølve ordningane, dvs. kor mange av aktuelle fylke som har heilt målretta ordningar for verdisette naturtypar, kystlynghei og stigar 2. Rapportering på korleis tilskota treffer - kartlagde A- og B-areal i Naturbasen: a) Kor mange område/mykje areal som kan få tilskot av A-og B-områda i hovudnaturtype kulturlandskap (slåtteeng, slåttemyr, naturbeitemark, hagemark, skogsbeite, kalkrike enger, fuktenger, småbiotopar (fleire typar), ev. også artsrike vegkantar og strandenger) Kystlynghei (A- og B-område frå hovudtype kulturlandskap i Naturbasen) Fig Utsnitt fra Vågsøy kommune med fleire viktige område for biologisk 61

64 DRØFTING AV DATAKJELDER mangfald/naturtypar og digitale eigedomsgrenser. Gards- og bruksnummer knytt til områda kan koplast mot register for produksjonstilskot, og vise om eigedomane har rett til tilskot. b) Kor mange/ arealtal av dei som har rett på tilskot, får dette ( %): A- og B-områda i hovudnaturtype kulturlandskap (slåtteeng, slåttemyr, naturbeitemark, hagemark, skogsbeite, kalkrike enger, fuktenger, småbiotoper (fleire typar), ev. også artsrike vegkantar og strandenger) Kystlynghei (A- og B-område frå hovudtype kulturlandskap i Naturbasen) c) Tal på stigar/vegar som får tilskot (lengde m.m.) 3. Rapportering på hevdtilstanden i naturtypar, A-og B-område i kulturlandskapet, inkludert kystlynghei, som er tildelt tilskot. Å rapportere på hevdstilstanden i områda som er gjeve tilskot er ikkje berre ei enkel oppgåve. Om hevda er god med omsyn på det biologiske mangfaldet vil krevje at ein t.d. følgjer skjøtselstiltaka saman med undersøkingar av vegetasjons-utviklinga og innhald av artar over tid. Ein skjøtselplan er difor naudsynt for å kunne følgje med på om skjøtselen blir rett utført. Det blir vurdert som for krevjande å rapportere på dette nivået for alle område som får tilskot. Ei enklare rapportering på hevdtilstand bør søkast, t.d. på god-middels-dårleg, der desse nivåa er definerte i ein god instruks utarbeidd for bruk i felt. Metoden med bruk av IR-foto som er omtala under kap. 5.2 er aktuell i denne samanhengen. I samband med det Nasjonale programmet for kartlegging og overvaking er det under utarbeiding eit informasjonshefte om hevd til bruk i felt, som inneheld ulike indikatorar for ulike naturtypar/kulturmarker, og som vil kunne brukast i denne samanhengen. Denne vil truleg bli publisert i Det vil truleg vere aktuelt å gjere eit nærmare utval i fylket av kva for A- og B-område ein rapporterer hevdtilstand på, t.d. rapportering på alle slåtteeng-lokalitetar, hagemarkslokalitetar, kystlyngheiområde, eller rapportering på ein %-del av alle A- og B-område som har fått tilskot. Dette bør ein sjå nærmare på, avhengig av ambisjonsnivå Rog Hord Sogn slåttenger slåttemyr artsrike vegkantar naturbeitemark hagemark skogsbeite kystlynghei kalkrike enger fuktenger småbiotopar store gamle tre Fig Døme på talet på A- og B-område i kulturlandskapet for tre fylke basert på 200 kommunar (Naturbasen DN, april 05) 62

65 5.5 Avrenning til vassdrag DEFINISJONAR Avrenning til vassdrag omfatter tap av næringsstoff, jordpartiklar og plantevernmiddel (sjå kap. 5.6 om plantevernmiddel) MILJØUTFORDRING I følgje Landbruks- og matdepartementets miljøhandlingsplan ( ) er det eit mål å redusere erosjon og avrenning av næringssalt i heile landet, men med spesielt fokus på forureina vassdrag. Det er vidare eit mål å følgje opp Nordsjødeklarasjonen si målsetting om 44 % reduksjon i nitrogenavrennning i høve til Målet for fosfor er nådd, men tiltaka må videreførast for å halde oppe tilstanden, og for å forbetre tilstanden i nasjonale vatn og vassdrag. Nitratdirektivet og Rammedirektivet for vatn gjev òg føringar for arbeidet med redusert avrenning. Det er ei målsetting å redusere avrenning med opphav i menneskelege aktivitetar i jordbruket, dvs. utover det ein ser på som naturleg bakgrunnsavrenning. Det er òg eit mål å redusere bakgrunnsavrenninnga når dette er mogeleg som t.d. redusert graving i bekkeløp. Grunngjevinga for å redusere erosjon og avrenninger også jordvern, ressursomsyn og betre økonomi. I tillegg er det stort fokus på redusert tilførsle til vatn og vassdrag pga. forureinning og vasskvalitet. Avrenning av jordpartiklar og restar av plantevernmiddel følgjer ofte kvarandre ved at plantevernmiddel som er løyst i vatn eller knytt til jordpartiklar renn av (eroderar). Desse to problema har difor nær samanheng. Sjå eige hovudpunkt om plantevernmiddel. Avrenning av jord og næringsstoff er påverka av m.a. : - Gjødsling. Mengde og spreiepraksis (metodikk, tidspunkt m.m.) - Vekstval / kultur - Jordarbeiding. Metodar, tidspunkt m.m. - Tiltak for å avgrense avrenning (hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner m.m.) - Terrengformer (topografi) NB! planerte areal) - Klima (nedbør - intensitet, fordeling på året, vatning, frost m.m.) - Jordsmonn (edafiske faktorar) TILSKOTSORDNING Tilskotsordningane i RMP retta mot avrenning til vassdrag er i stor grad ei vidareføring av tidlegare ordning Endra jordarbeiding, men omfattar også tilskot til særlege tiltak. Tilskota gjeld erosjonsutsette areal med open åker, og blir gjevne til føretak som utset jordarbeidinga til våren eller etablerer soner med fangvekstar, vegetasjonssoner eller fangdammar. 16 av fylka har ordningar innan dette hovudtemaet. Det blir brukt ulike arealavgrensingar for ordningane, m.a. erosjonsrisikoklasser på kart frå NIJOS, eigne sonebelte langs vassdrag eller vassdragsvise avgrensninger som følgje av prioritering etter kor sårbart eit vassdrag er. Eining: Tilskot blir gjeve pr. daa eller pr. meter. 63

66 BEHOV FOR INFORMASJON/RAPPORTERING Søkarar / Næringa Søkarane vil ha behov for informasjon om erosjonsrisiko og avrenningsproblematikk på eige føretak. Det er ønskjeleg å vite noko om eigen innsats, potensiale for eigen innsats og effekten av det dei gjer for eigen del og samla frå landbruket. Det vil òg vere interessant å kjenne innsats i andre sektorar. Rapportering bør vere på nedbørsfelt eller delnedbørsfelt slik at tiltak på eige føretak kan vere med på effektmålinga. Forvaltninga og politisk nivå Forvaltninga vil trenge meir detaljert informasjon om gjennomføring av tiltaka og måloppnåing i høve til potensialet, og kva innverknad innsatsen frå landbruket si side har, og målt i høve til andre sektorar. Dette er viktig av omsyn til rapportering, evaluering av innsats, vurdering av kostnadseffektivitet og utvikling av verkemiddel m.m. Aktuell rapportering kan vere på faktorar som: - Innsats (tiltaksgjennomføring) i prioriterte område / vassdrag - Utrekna effekt av gjennomførte tiltak (mogeleg måloppnåing) - Målte verknader i vassførekomstar sett i samanheng med andre tiltak og bakgrunnsavrenning i vassdraget. Allmenta Folk flest vil vite om landbruket tek sin del av ansvaret for å betre vasskvaliteten, og om igangsette tiltak gjev nokon verknad for vassdraga. 64

67 SYNLEGGJERING AV RESULTAT Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Med framtidig tilgang Søkarar / Næringa Omfang av endra jordarbeiding, fangvekstar og engareal. Presentasjon av arealtal og utrekna årleg jordtap ut frå bearbeiding av ulike registerdata og jordsmonndata (DJD). Fagleg oppfølging gjennom fagtidsskrift, informasjonsskriv og rettleiingstenesta. Andre tiltak, t.d. presentasjonar og synfaringar. Framstillingar frå GIS-baserte planleggings- og rapporteringsverkty på føretaksnivå. Forbetra erosjonsrisikokart som m.a. tek omsyn til hellingslengder og klimadata. Bruk av fosforindeks for å prioritere innsatsen til areal spesielt utsett for P-avrenning som gjev meir eksakt synleggjering av resultat på føretaksnivå. Forvaltninga og politisk nivå Omfang av endra jordarbeiding, fangvekstar og engareal. Presentasjon av arealstatistikk med vekt fordelinga i erosjonsrisikoklasser. Enkel bearbeiding av data for å stipulere årleg jordtap. Samanstilling av endringar over tid vist på på kommune-, region- eller nedbørfelt-nivå(regine). Andre tiltak, t.d. omfang og forventa/registrerte effektar av tiltak. Kartframstillingar frå GIS-basert presentasjonsverktøy tilpassa behov på ulike forvaltningsnivå. Miljøanalysar, forbetra erosjonsrisikokart, spesialstudiar og resultatkontroll bygd på vidareutvikla dataverktøy. 65

68 RESULTATRAPPORTERING OG BRUK AV INDIKATORAR Tilgang til data, verktøy og informasjon Med dagens tilgang Forvaltninga og politisk nivå Rapportering på areal som mottek tilskot (ulike deltiltak) fordelt på erosjonsrisikoklasser i høve til totalareal på ulike rapporteringsnivå. Overslag av årleg jordtap og tap av næringsstoff ved ulike driftsformer og jordarbeidingsmetodar, med samanlikning over ei årrekke. Dette kan gjrast m.a. med utgangspunkt i data frå JOVA (sjå nedanfor). Rapportering på tal fangdammar, vegetasjonssoner, utbetring av hydrotekniske tiltak osb. Utrekning/registrering av effektar av jordarbedingstiltak og fangvekstar. Med framtidig tilgang Resultat frå GIS-basert rapporteringssystem for tiltak og utrekning av effektar på valt/relevant resipientnivå. Dette kan utførast etter vassdragsområde og/eller adminsitrative område. Behovet blir bestemt av kommune, fylkesmann og SLF. Rapportering på utrekna avrenning i mindre nedbørsfelt ved bruk av GIS-avrenning (Jordforsk). DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE Fagsystem for RMP Ut ifrå fagsystemet for RMP må ein kunne ta ut opplysningar om tal på søknader, arealstatistikk for ulike tiltak og bruken av midlar fordelt på tiltak. Jordbruk og miljø - Resultatkontroll jordbruk. SSB SSB-rapportar gjev samanstilling av data frå ulike kjelder, om jordbrukspraksis (arealbruk, gjødsling, jordarbeiding m.m.) og miljøtilstand i jord og vatn. Inneheld òg analysar og utrekningar av utslepp basert på innsamla data og forsking om m.a. miljøeffekter av ulike driftsformer og driftspraksis i tillegg til effektar av gjennomførte tiltak. SSB medverkar òg med eigne data inn i Resultatkontrollrapporten, m.a. med resultat frå landbruksteljingar. JOVA - Jord- og vassovervaking i landbruket JOVA er eit nedbørsfeltorientert overvakingsprogram for å kvantifisere tap av jord, næringsstoff og pesticid frå norsk landbruk. Programmet dokumenterer miljøeffektane av dei viktigaste driftsformene innan landbruket med særleg fokus på uheldige driftsformer og regionar. Programmet skal sikre eit 66

69 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE høgt kunnskapsgrunnlag for statleg og regional forvaltning om effektar av landbruksdrift og miljøvennlege driftsformer. Resultata blir nytta til nasjonal og internasjonal rapportering av korleis styresmaktene følger opp mål og avtalar for landbruket og landbrukspåverka vassmiljø. JOVA-programmet har eit landsdekkande nett av målestasjonar i små nedbørfelt dominert av jordbruksareal. Ein måler avrenning og analyserar vasskvalitet i bekker, elvar, drensvatn, overflatevatn og grunnvatn. Samtidig registrerer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørfeltet. JOVA vil saman med data frå andre databaser (RMP, Produksjonstilskotsregistert til SLF, jordsmonnkart frå NIJOS og jordanalysar) gje grunnlag for å rekne ut årleg tap av jord og næringsstoff, nasjonalt og for mindre område. Dette gjeld både administrative og/eller vassdragsvise område. For å kunne gjere desse utrekningane best mogeleg er Jordforsk avhengige av at RMP gjev visse opplysningar med omsyn på tiltaksgjennomføring (type tiltak, erosjonsrisikoklasse og areal/lengde). Dersom RMP ikkje gjev tilstrekkelege data for dette, kan det vere nødvendig å hente inn opplysningar på annan måte (t.d. satellittovervaking). Kartfesting av tiltak og bruk av GIS-teknologi ville gjere desse utrekningane sikrare og betre. Kartfesting på skiftenivå vil vere ei stor forbetring, noko som òg opnar for å kunne ta omsyn til tilbakehald (retensjon) av jord og næringsstoff i landskapet. Med omsyn på jordarbeidingstiltak o.l. er det i RMP stort sett ei videreføring av dei same tiltaka som har eksistert tidlegare. Dersom ein gjennom RMP får inn same data som ein har fått tidlegare, vil RMP-data gje eit tilfredsstillende grunnlag for nødvendige utregningar. Det vil likevel vere ei potensiell stor forbetring å kartfeste av skifte der det blir gjennomført tiltak. Jordforsk reknar i dag ut årleg tap av jord og næringsstoff frå jordbruket og korleis dette verkar inn på TEOTIL (Teoretiske tilførselsberegninger), og som SFT/NIVA handterar samla for alle sektorar. Dette blei i utgangspunktet gjennomført for Nordsjøplanområdet (Svenskegrensa Lindesnes) men er no utvida til å omfatte heile kysten. Jordforsk, gjennom JOVA, reknar ut tilførselen frå jordbruket på nasjonalt nivå. Det er mogeleg å sjå utvikling over tid, sidan utrekningane blir utarbeidde og oppdaterte årleg. Det er truleg mogeleg å utvikle dette til også å kunne omfatte vassdragsvise rapporteringar. REGINE vassdragsinndelingar ( NVE ) Regine er eit register over nedbørfelt der landet er inndelt i 262 vassdragsområde. RMP-data kobla saman med REGINE vil gjere det mogleg å sjå innsats i forhold til nedbørfelt. Dette vil høgst sannsynleg bli meir aktuelt framover m.a. på grunn av kravet til oppfølging av rammedirektivet. Ikkje minst vil dette gjelde for for lokalt og regionalt nivå. Det vil truleg difor vere størst behov for å kople RMP-data mot REGINE på regionalt (lokalt) forvaltningsnivå som følgje av arbeidet med regionale miljøprogram, men også av omsyn til rammedirektivet (seistnemnde også nasjonalt nivå). Sjå omtale avvasserammedirektiv-basen, nedanfor. Vassrammedirektiv-basen ( MD ) Vassrammedirektivbasen er under utvikling i regi av SFT i samarbeid med NVE. Det vil bli laga ei web-basert IKT-løysing. Databasen vil innehalde ei samla vurdering av økologisk status i forhold til naturtilstand på bakgrunn av ei rekke påverknadsfaktorar og andre data. Ut av IKT-løysinga kan ein få fram data om status og tilstand i vassførekomstane, kva som er årsak til dårleg status og tilstand og dessutan kva som er kjelde til denne informasjonen. Alle data som er nytta i vurderinga av status og tilstand finst i andre databasar, og skal ikkje leverast frå denne løysinga. 67

70 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE Vassrammedirektiv-basen nyttar REGINE, Elvenettverket og Innsjøregisteret utvikla av NVE for å identifisere og stadfeste vassførekomstane. Det blir teke sikte på å ha operativt eit internettbasert IKT-verktøy til bruk for vassregionmyndigheitene (VRM) i 2005, når VRM blir oppnemnt/utpeika. Digitale jordsmonnkart ( NIJOS ) Jordsmonndata gjev grunnleggande informasjon om jordsmonnet. Med utgangspunkt i desse kan det lagast jordsmonnkart og ulike temakart, som t.d. "Erosjonsrisiko ved haustpløying", "Anbefalt jordarbeiding" og "Miljøtiltak". Formålet med desse karta er å redusere avrenning av jordpartiklar, nitrogen og fosfor til vassdrag. Jordsmonnkart inneheld nokre faste parameterar som t.d. standard hellingslengde på 100 meter og faste klimadata med utgangspunkt Austlands-forhold. Dette må det takast omsyn til. Det er kartlagt km 2 jordbruksarael, av dette er ca km 2 ferdig produsert og tilgjengeleg i digital form. Dette omfattar det meste av openåkerarealet på Austlandet, men det står framleis att vesentlege åkerareal i Hedmark og i Trøndelagsfylka. Fig 5.13 Døme på erosjonsrisikokart for haustpløying basert på Digitalt jordsmonnskart, NIJOS. GIS avrenning ( Jordforsk ) GIS avrenning er eit planleggingsverktøy for tiltak mot erosjon frå landbruksareal basert på bruk av GIS. 68

71 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE GIS avrenning bygger på registerdata (SLF sitt produksjonstilskotsregister og jordsmonnkart frå NIJOS), og gir grunnlag for å karakterisere status og simulere effektar av ulike avrenningstiltak. Dette kan synleggjere problemstillingar og effektar av tiltak på fylkes- og kommunenivå og etter nedbørsfelt. Ulike delnedbørsfelt kan samanliknast og problemområde bli synleggjort. Programmet vil vere eit hjelpemiddel i utvikling av regionale tilskotsordningar og ved presentasjon av landbruket sin miljøinnsats. Om ein registrerer arealbruk og jordarbeidingsrutinar, vil programmet vere eit godt hjelpemiddel i mindre nedbørfelt og til planlegging på føretaksnivå (miljøplan). Ved koordinatfesting av skifte, vil verktøyet òg kunne vere eit godt hjelpemiddel til resultatrapportering, ved at tiltaka kan koplast til rette jord- og terrengforhold. GIS-avrenning er først og framst utvikla for å kunne gjere erosjonsutrekningar og er tilpassa for bruk i dei erosjonsutsette områda av landet (kornområda). GIS-avrenning gjer skiftevise utrekningar, slik at det er mogeleg å vidareutvikle verktøyet til òg å ta omsyn til andre faktorar av miljømessig verdi. Det vil t.d. kunne vere interessant å nytte det til utvikling av risikoindeksar for fosfortap, nitrogentap og tap av pesticid. I så fall kunne GIS-avrenning bli eit meir komplett verktøy i miljøarbeidet, og det ville då også kunne vere aktuelt for alle område. SATURN, fagsystem for m.a. SMIL-ordninga (SLF) SMIL-ordninga inneheld ei rekke tiltak som er viktige for erosjon og arealavrenning, og data frå dette systemet (SATURN) er eit viktig grunnlag for å vurdere effektar i miljøarbeidet. Dei viktigaste tiltaka vil vere etablering av fangdammar og vegetasjonssoner, utbetring av hydrotekniske anlegg og mogeleg omlegging frå open åker (korn) til gras på erosjonsutsette areal. Også andre tiltak kan vere aktuelle, sidan kommunane har fått høve til å prioritere relevante tiltak. SMIL inngår i regionale miljøprogram (men ikkje i RMP tilskotet), og det er naturleg å sjå utviklinga av SMIL-tiltaka i samanheng med RMP-tilskotet for å vurdere den totale innsatsen og for å rekne på effektar. Enkelte av desse parametrane går m.a. inn i GIS-avrenning. Kartfesting av tiltaksgjennomføring ville også her representere ei forbetring med omsyn på effektutrekningar. Det vil t.d. bli mogleg å ta ut nedslagsfeltet til fangdammane. 69

72 5.6 Plantevernmiddel DEFINISJONAR Plantevernmiddel er eit felles omgrep for tre hovudgrupper middel: Ugrasmiddel, soppmiddel og skadedyrmiddel. På landsbasis er det ugrasmidla som utgjer hovudtyngda av det totale forbruket av plantevernmiddel. MILJØUTFORDRING I RMP har 8 av 18 fylke lagt fram utfordringa med handtering av kjemiske plantevernmiddel. Forsvarleg handtering og bruk av plantevernmiddel har innverknad på den enkelte brukar og brukaren sitt nærmiljø, og det er viktig for å unngå restar i mat og fôr. I Nasjonal handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel ( ) er det nedfelt målsettingar for å redusere helse- og miljørisikoen. I tråd med handlingsplanen er det sett i verk nasjonale tiltak for å redusere miljøbelastninga ved bruk av plantevernmiddel, m.a. (1) krav om føring av sprøytejournal, (2) funksjonstesting av sprøyteutstyr, (3) prognosevarsling og autorisasjon av forhandlarar og brukarar, (4) differensiert avgiftssystem og (5) særskilde godkjenningsordningar for nye middel. Avgiftssystemet for plantevernmiddel er (frå januar 1999) delt inn i sju klasser etter miljørisiko. Formålet er å redusere bruken av dei midla som utgjer størst fare for helse og miljø. TILSKOTSORDNINGAR Tilskotsordningane retta mot plantvernmiddel er tilskot til ugrasharving eller radreinsing på areal som ikkje blir sprøyta for ugras i vekstsesongen mellom såing og hausting. Lett haustharving kan ha positiv effekt på nedkjemping av frøugras og kan vere eit alternativ til bruk av plantevernmiddel. Tilskotsordningane skal stimulere til ein praksis som reduserer behovet for bruk av kjemiske plantevernmiddel. Det kan vere knytt ulike vilkår til ordningane: - Krav til at harving og radreinsing skjer minst ein gong, og på ein fagleg forsvarleg måte. - Krav om innteikning av areala som blir harva på kart, og dokumentasjon av tidspunkt for ugrasharvinga Nokre fylke stiller berre krav om at areala ikkje skal sprøytast. Einingar: Tilskot blir gjeve etter areal, målt i daa. BEHOV FOR INFORMASJON/RAPPORTERING Søkarar / Næringa 70

73 For denne gruppa vil det vere av interesse å få kunnskap om miljømessige faktorar som gjev søkaren grunn til å velje alternativet ugrasharving framfor sprøyting. I tillegg vil gruppa ha stor nytte av å få vite om ugrasharving er konkurransedyktig med sprøyting, og kva kostnader som følgjer med oppstartsfasen. Som folk flest vil dei ha behov for konkret informasjon om kva endra bruk av sprøytemidlar har av effektar lokalt og regionalt på vatn og vassdag. Forvaltninga og politisk nivå Generelt har det vore mangel på gode data om bruk og verknader av plantevernmiddel. Forvaltninga vil generelt ha behov for god dokumentasjon som grunnlag for rådgjeving (økonomi, teknikk, miljøeffektar m.m.). Dei vil trenge informasjon om tiltaka for redusert bruk av plantevernmiddel gjev nedgang i omsetnadstal som resultat. Med lengre tidsseriar av omsetnadstal vil ein kunne få eit betre bilete av dette og kunne sjå det i samanheng med avgiftsendringar og årlegesvingingar i vêrforhold. Forvaltinga vil måtte måle kva som er resultatet av landbruket sin innsats m.o.t redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel totalt. Sidan omsetnad av plantevernmiddel omfattar mykje meir enn det som blir påverka av alternative driftsmåtar (t.d. ugrasharving i stadenfor sprøyting), vil dette truleg vere vanskeleg å påvise i statistikken. Allmenta For folk flest vil forbruk av plantevernmiddel ha størst interesse i rolla som konsumentar av landbruksprodukt. Dei vil ha informasjon om innhaldet av kjemiske plantevernmiddel (restmengder) i norske landbruksprodukt for t.d. å kunne samanlikne dette mot tilsvarande utanlandske produkt. Det vil òg vere av interesse om handsaminga av plantevernmiddel har verknader for nærmiljø og for grunnvatn og drikkevatn. 71

74 SYNLEGGJERING AV RESULTAT Tilgang til data, verktøy og informasjon Søkarar / Næringa Forvaltninga og politisk nivå Med dagens tilgang Mattilsynet sin informasjonsbrosjyre om miljømessige verknadar av bruk av plantevernmiddel. Møteverksemd med informasjon om sprøyting og verknader. Mattilsynet sine risikoindikatorar fordelt på preparat, eigenskapar og risiko for helse og miljø. Mattilsynet sine risikoindikatorar fordelt på preparat, eigenskapar og risiko for helse og miljø. Med framtidig tilgang Risikokart som viser faren for nedvasking til grunnvatn og avrenning til vatn og vassdrag. Risikokart som bygger på informasjon frå digitale jordsmonndata (DJD), databasar over plantevernmiddel og eigenskapar og klimafaktorar. For mange plantevernmiddel er avrenninga nær knytt til jordeigenskapane. Kopling mot erosjonsrisiko vil difor vere nærliggande, sjå kap. 5.5 om avrenning. RESULTATRAPPORTERING OG BRUK AV INDIKATORAR Tilgang til data, verktøy og informasjon Forvaltninga og politisk nivå Med dagens tilgang Med framtidig tilgang Sum areal med ugrasharving pr. fylke og totalt. Areal med tilskot til ugrasharving i høve til totalt tilskotsareal for ordninga. Sum areal av openåker som ikkje blir sprøytt med ugrasmiddel i veksteseongen. Utvikling i totalt areal for ordninga som har fått tilskot til ugrasharving over fleire år. 72

75 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE Fagsystem for RMP Ut frå fagsystemet for RMP må ein kunne ta ut opplysningar om kor mange dekar som har fått tilskot til ugrasharving, etter fylke og totalt. Stilt saman med totalt tilskotsareal for ordninga har ein grunnlag for å rekne ut kor stor del som har motteke tilskot. Endringar over fleire år vil vise om tilskotsordninga for bruk av alternative metodar for ugrasnedkjemping har vore målretta nok. Resultatkontroll Jordbruk - SSB Dette er ein årleg rapport som omhandlar status og utvikling for gjennomføring av ulike miljøtiltak innan jordbruket, med hovudvekt på tiltak mot avrenning og tap av næringsstoff frå jordbruksareal. I tillegg tek rapporten for seg mellom anna bruk av plantevernmiddel. SSB nyttar Mattilsynet sine indikatorar for vurdering av helse- og miljørisiko, og som har eit system for tildeling av poeng til kvart preparat på grunnlag av eigenskapar og risiko. Gjennom å kombinere poengtala med mengde som blir nytta av kvart preparat, kjem ein fram til eit samla uttrykk for risiko for helse og miljø. Risikoindikatorane er rekna ut frå tal for omsetnad henta inn frå grossistar og ikkje frå reelle bruksdata. Risikoindikatorane er relative verdiar, og blir framstilte som gjennomsnitt over år. På lengre sikt vil bruk av fleire årgangstal frå spesialundersøkingar om bruk av plantevernmiddel i jordbruket (eige punkt nedanfor) vere eit betre grunnlag for å rekne ut risikoindikatorane til Mattilsynet. Resultatkontrollrapporten er òg eigna for å gje opplysningar om fylkesvis og total endring av omsetnad av plantevernmiddel over tid, sjølv om dette ikkje utgjer nokon fullgod indikator på bruk av midla. Bruk av plantevernmiddel i jordbruket spesialundersøking - SSB Dette er ein rapport utarbeidd i 2001 og i 2003 med landsdekkjande statistikk for omsetnad av plantevernmiddel. Den omfattar vekstar som til saman dekker 97 % av totalt jordbruksareal i drift i Omsetnaden av plantevernmiddel, rekna som kilo aktivt stoff, gjev eit bilete av bruken sjølv om det kan vere store skilnader mellom omsetnad og reelt forbruk i same år. Omsetnaden av plantevernmiddel er sterkt påverka av lagerendringar og hamstring som følgje av endringar i avgiftene. I undersøkingane frå 2001 og 2003 er ein auke i bruken av plantevernmiddel hovudsakleg grunngjeve med endringar i vêrforhold. JOVA- Jord- og vannovervaking i landbruket Programmet dokumenterer miljøeffektane av dei viktigaste driftsformene innan landbruket med særleg fokus driftsformer og regionar som er særleg utsette. Programmet skal sikre eit høgt kunnskapsgrunnlag for statleg og regional forvaltning om effektar av landbruksdrift og miljøvennlege driftsformer. Resultata blir nytta til nasjonal og internasjonal rapportering av korleis myndigheitene 73

76 DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE følgjer opp mål og avtalar for landbruket og landbrukspåverka vassmiljø. JOVA-programmet har eit landsdekkande nett av målestasjonar i små nedbørfelt dominert av jordbruksareal. Ein måler avrenning og analyserer for vasskvalitet i bekker, elvar, drensvatn, overflatevatn og grunnvatn. Samtidig registrerer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørsfeltet. Overvakingsprogrammet følgjer opp avrenning av plantevernmiddel til vassdrag og samlar kunnskap om transportvegar og tap av pesticid frå landbruksområde. Det blir utført prøvetaking frå før sprøyteperioden startar til frosten kjem eller det er stabil vinter. Formålet med overvakinga av pesticid er å: dokumentere førekomst av pesticid i vassmiljø, potensiell risiko for skadeeffektar og trendar i utviklinga. dokumentere effektar av styremaktene si godkjenning av pesticid, for å vurdere om dei vedtekne avgrensingane i bruk for det enkelte pesticidet har forventa effekt. dokumentere endringar i landbrukspraksis og effektar på bonden sin bruk av pesticid. skaffe kunnskap om dei viktigaste transportvegane, og om forklaringsvariablane i nedbørfeltet som verkar inn på tap av pesticid. skaffe data som kan brukast ved modellering av tap av pesticid for landbruket og risikovurderingar av landbruksdrift. Digitale jordsmonnsdata Bruken av digitale jordsmonnsdata (DJD) kan gje eit godt grunnlag for å estimere verknadane av bruken av plantevernmiddel. I fylka sine program blir det vist til at miljøvinsten er størst ved redusert sprøyting på sandjord, men at det òg gjev positiv vinst på tyngre jord. 74

77 5.7 Avfallsinnsamling MILJØUTFORDRING Avfallsdeponi på det enkelte gardsbruket er ei stor utfordring, både i forhold til avrenning, brenning og som skjemmande innslag i kulturlandskapet. Landbruket ynskjer å framstå som ei næring som medverkar til trivsel og bulyst landet over. Det er eit mål å legge vekt på velstelte bruk som blir haldne godt i hevd på alle måtar. Ved innsats på dette feltet kan ein styrke opplevingskvalitetane i jordbrukets kulturlandskap, både for fastbuande og tilreisande. Det er ikkje knytt faste definisjonar til kva som er ryddig og velstelt i denne samanhengen, men faktorar som vedlikehald av bygningar, lagring av reiskap og driftsmidlar som tek omsyn til landskapsestetikk, plan for avfallshandtering, miljøplan 1 og 2 og at jorda er halden i hevd er tillagt vekt. Gjennom Miljøplan og KSL (Kvalitetssystem i landbruket) ligg ein del synlege krav i forhold til avfall. TILSKOTSORDNING Tilskotsordningane i RMP retta mot avfall er avgrensa til to fylke, og kan seiast å vere ei premiereing for ekstra miljøinnsats. Det kan gjevast tilskot til levering av alt landbruksavfall som landbruksplast, organisk avfall, spesialavfall m.m. til godkjent mottak. Det kan òg gjevast tilskot til bruk som ikkje har synlege gardsfyllingar på eigedomen eller på areal føretaket disponerar. Tilskotsordninga kan òg omfatte dei bruka som gjer ein ekstra miljøinnsats som nemnt i miljøutfordringane i avsnittet ovanfor. Einingar: Tilskotet blir gjeve pr. føretak. BEHOV FOR INFORMASJO/RAPPORTERING Søkarar / Næringa Søkarar og næringa vil ha behov for å sjå tiltaka i ein samanheng ut over sitt eige bruk. Målet med ryddige bruk og fokus på kvalitetane i landskapet vil vere i interesse for næringa sett under eitt, og felles tiltak vil vere enklare og handtere enn å henge ut enkelte føretak. Forvaltninga og politisk nivå Forvaltninga vil ha interesse av å vite kor mange bruk som får tilskot til fjerning av avfall, og om dette er knytt til område av særskilt interesse. Det vil etter kvart vere interssant å kunne sjå om tiltak mot gardsfyllingar redusert risikoen for uønska forureining i jordbrukslandskapet, eller om dei har utelukkande estetiske effektar. 75

78 Allmenta Folk flest vil vite om kva tiltaka har ført til for allmenn trivsel i kulturlandskapet, om forureiningseffektar og om ein får meir attraktive område for ferdsel, turisme og busetting. SYNLEGGJERING AV RESULTAT Tilgang til data, verktøy og informasjon Søkarar / Næringa Forvaltninga og politisk nivå Med dagens tilgang Fotodokumentasjon på utvalde område. Tidsseriar av foto som viser tilstand før og etter oppryddingstiltak på bruka. Fotodokumentasjon på utvalde område. Tidsseriar som viser tilstand før og etter oppryddingstiltak på bruka. Med framtidig tilgang Oversikter baserte på kartfesting av tiltaka. RESULTATRAPPORTERING OG BRUK AV INDIKATORAR Tilgang til data, verktøy og informasjon Forvaltninga og politisk nivå Med dagens tilgang Tal på bruk som får tilskot til avfallsinnsamling. Med framtidig tilgang Framstilling av resultat frå spørjeundersøkingar om folk si oppfatning av endring i trivsel etter at tiltaka vart sette i verk, t.d. attraktivitet som naboskap, verdi for reiseliv og tur/rekreasjon. DRØFTING AV DATAKJELDER OG METODE Fagsystem for RMP Fagsystemet må kunne gje opplysningar om kor mange føretak som har motteke tilskot frå desse ordningane. Om fagsystemet hadde eit kartgrensenitt ville stadfesting gjere det mogeleg å analysere på korleis tiltaka treff er innan utvalde område. 76

79 6. Gruppa sitt forslag 6.1 Innleiing Forslaga frå prosjektgruppa er knytt til miljøprioriteringane og verkemiddel i dei regionale miljøprogramma. Grunnlaget for forslaga er vurderingar og avgrensingar av målgrupper og generelt ambisjonsnivå for synleggjering og rapportering (kapittel 2). I tillegg har gruppa valt å ta utgangspunkt i miljøutfordringane i dei regionale miljøprogramma og legg til grunn at synleggjeringa og rapporteringa skal byggast opp omkring åtte miljøtematiske hovudområde (kapittel 4). I ein slik samanheng vil prosjektgruppa innleiingsvis peike på at omtalen og drøftinga knytt til hovudområda i kapittel 5 er det viktigaste utgangspunktet for forslaga. Kapittel 5 inneheld ei eins framstilling av dei miljøtematiske hovudområda og tilskotsordningane knytt til desse. Ein har vidare prøvd å gjere ei heilskapleg vurdering av kva for rapportering ein bør ta sikte på, og kva for datakjelder ein kan bruke eller bør utvikle framover for å få dette til. Kapittel 5 viser at behovet hos målgruppene har stor spennvidde. Det er ønskje om både kvantitativ og kvalitativ informasjon og om å kunne rapportere og synleggjere jordbruket sin miljøinnsats gjennom miljøprogram. Ein god del av det kvanitative behovet kan dekkast gjennnom uttak av statistikk frå fagsystem og andre eksisterande datakjelder, medan mogelegheitene for å framstille kvalitativ informasjon er svært avgrensa. Gjennom eksisterande overvakingsprogram som 3Q og databasar som Naturbasen og Askeladden er relevante kvalitative data tilgjengelege. Ei målretta, systematisk og ressurseffektiv synleggjering og rapportering av kvalitative tilhøve vil krevje noko utviklingsarbeid. Gruppa tilrår at det blir gjort eit tilretteleggingsarbeid for å kople kvalitative miljødata saman med tilskotsinformasjon frå dei regionale miljøprogramma. Denne koplinga kan etter prosjektgruppa si vurdering betrast monaleg ved å identifisere geografisk kvar innsatsen i miljøprogramma skjer, via i første rekke opplysningar om gards- og bruksnr for kor tiltaka gjennomførast og på sikt via Gardskart på internett. Kapittel 5 viser også at utfordringane ved rapportering- og synleggjering er markert større på kulturlandskapssida enn på forureiningssida. Dette har samanheng med fleire tilhøve. På forureiningssida er ein komen langt når det gjeld omgrepsapparat, samanhengen mellom jordbruksaktivitet og miljøkonsekvensar og verktøy for å måle denne samanhengen. Kulturlandskapet inneheld biologiske og kulturhistoriske verdiar med kvalitetar som ikkje er så enkle å måle kvantitativt, og området er komplekst m.o.t. formål og verkemiddel. Dei fleste tilskotsordningane i regionalt miljøprogram er retta inn mot kulturlandskap. Prosjektgruppa har difor nedanfor lagt vekt på forslag om synleggjering og rapportering og bruk av datakjelder retta mot kulturlandskapsområdet. Prosjektgruppa tilrår også at det i oppfølginga av miljøprogramma blir lagt mest vekt på ei systematisk oppfølging av og utvikling av datakjelder som omhandler kulturlandskapsdelen. Forslaga frå arbeidsgruppa er mest konkrete når det gjeld system for årleg rapportering då dette kravet vil gjelde alt frå 2005/2006. Kostnader knytt til system for årleg rapportering frå 2005 er alt budsjettert, og ein har finansiering på plass. Forslaga frå gruppa legg òg grunnlag for korleis eit system for resultatoppfølging kan og bør utviklast på lengre sikt, med utgangspunkt i tilgang på datakjelder i dag og i framtida. Forslaga omhandler utviklingsoppgåver som gruppa meiner bør prioriterast i åra framover med tanke på å få eit betre grunnlag for resultatoppfølging av miljøverkemidla i jordbruket. Når det gjeld kostnader knytt til desse forslaga vil det krevjast nærmare utgreiingar, særleg når det gjeld tiltak for vidareutvikling av datagrunnlag og verktøy på lengre sikt (kapittel 6.4.2). Gruppa meiner likevel at nokre utviklingstiltak kan settast i verk på kort sikt (kapittel 6.4.1) innanfor ein avgrensa og prioritert oppstart. Forslaga frå prosjektgruppa er på denne bakgrunn delt inn slik: 77

80 Årleg rapportering for regionalt miljøprogram (hovudsakleg basert på rapportar frå fagsystem for ordningane både på kortare og lengre sikt). Effektmåling og synleggjering med lengre tidsintervall (t.d. ved rulleringa av RMP), utifrå dagens datakjelder og framtidig datatilgang. Vidareutvikling av datagrunnlag og verktøy for å få til ei fullgod rapportering, inkludert særskilde utviklingsprosjekt som bør settast i gang. I tillegg legg prosjektgruppa fram eit forslag til tidsplan for rapportering. 6.2 Årleg rapportering Mangfaldet av tilskotsordningar avspeglar mangfaldet i geografiske, klimatiske og landbruksmessige forhold i landet. Å skape eit felles rammeverk for å vise resultat av dette mangfaldet vil krevje standardisering og generalisering. All samanslåing inneheld i seg sjølv ein fare for å miste nyansar i meining og innhald. Den årlege rapporteringa må difor bli ein balansegang mellom kva som er ønskjeleg av detaljar og kva som er mogeleg å handtere og gjev ei heilskapleg oppfatning av resultat Rapportering for regionalt miljøprogram frå 2005 Årleg rapportering for regionalt miljøprogram skal gjennomførast alt frå Tilskot for 2005 blir utbetalt i starten av 2006, og det skal m.a. rapporterast til jordbruksoppgjeret Prosjektgruppa legg til grunn at det meste av aktivitetsrapporteringa skal takast vare på gjennom fagsystemet for RMP. Utfordringa blir her å velje ut aktivitetstal som kan seiast å vere eit pålitelege uttrykk for retninga av innsatsen eller som kan vere grunnlagsdata for effektmålingar. Første generasjon fagsystem som blir utvikla no, er ikkje web-basert, og alle søknadene blir registrerte hos fylkesmannen. Første generasjon fagsystem vil gje ei lite nøyaktig rapportering om kvar areala er og kva tiltak som faktisk blir gjennomførte, m.a.fordi - på same måten som for dei andre generelle tilskota er føretaket registreringseining. Føretaket blir identifisert ved organisasjonsnummeret og knytt til hovudnummeret på den landbrukseigedomen som er definert som driftssenter for føretaket. Driftssenteret fortel kvar hovudkontoret for jordbruksføretaket er, men ikkje kvar ein finn areala eller tiltaka som inngår i miljøprogramsatsinga. Som vist under drøftinga av datakjelder, må ein på kort sikt i svært mange høve måtte nøye seg med ei kvantitativ rapportering utan kartfesting eller andre uttrykk som viser kvar innsatsen skjer. Eit steg mot nærmare stadfesting vil vere å legge inn gards- og bruksnummeret for det arealet det konkret søkast tilskot for. Dette vil krevje ei tilpassing av fagsystemet for RMP og ei utviding av opplysningar frå søkarane. Tilpassing av fagsystemet vil ikkje vere tung men for innlegging av søknadsdata vil det kunne krevje noko meir ressursar enn det gjer i dag. Tabellen nedanfor viser prosjektgruppa sitt forslag til kva for aktivitetstal m.m. ein bør hente ut frå det fagsystemet som no blir utvikla. Aktivitetstala med tilhøyrande datakjelde er sortert i dei hovudtema som rapporteringa frå miljøprogramsatsinga bør byggast opp omkring jf. kap. 4 og 5. Dette er aktivtetstal som bør inngå i ei fast, årleg rapportering til sentralt nivå. Vi har her i hovudsak avgrensa oss til tiltak og ordningar som er priorioterte i fleire fylke. Einingane som blir brukte for aktitivitetstala i tabellen er dei som gjennomgåande blir brukte i fylka. I nokre få fylke opererer ein med andre einingar for same type tiltak, og desse blir dermed ikkje fanga opp i forslaget. Ut frå førekomsten av slike unntak, vurderer prosjektgruppa denne feilkjelda som uvesentleg, og tilrår at det ikkje blir rapportert på nasjonalt nivå for desse einingane. 78

81 Prosjektgruppa legg til grunn at arbeidet med å ta ut aktivitetstal skjer i SLF, med nødvendig sorteringshjelp frå systemansvarlege hos fylkesmennene. Gruppa legg også til grunn at fylka sine eigne behov for aktivitetsmålingar i stor grad blir dekte gjennom desse tala. Men her kan fylka også sjølve ta ut aktivitetstal og gruppere tiltaka for å få fram regionale særtrekk, innanfor dei rammene som fagsystemet set. Dette vil kunne vere særleg aktuelt der fylka har brukt andre einingar i tilskotsutmålinga enn det som ligg inne i tabellen, jf. vurderingane over. Alle tala vil bli presenterte fylkesvis og som landstal. I tillegg ser vi det som ønskjeleg at ein får ut ei fylkesvis fordeling av samla pengebruk for kvart hovudtema. For å sikre ei avstemming mot totalforbruket i ordningane i RMP, må det då etablerast tilleggsgrupper ( andre tilskot ) under kvart hovudtema i fagsystemet. Frå fagsystemet vil vi òg kunne ta ut tal på føretak og beitelag som får utbetalt regionale miljøprogramtilskot, gjennom eigne fylkesrapportar. Det er også ønskjeleg å sjå kor mange fylke som har tilskotsordningar for kvart hovudområde. Då setring er prioritert i nasjonalt miljøprogram, er det i tillegg til sum tilskot under hovudområde 2 ønskjeleg å få ut sum tilskot til stølar i drift. Hovudområde og aktivitetstal for tiltak som inngår i RMP Attgroing i ulike areal Tal på beitedyr i organisert beitebruk Tal på dyr som beiter på innmark Tal på dyr som beiter i utmark Tal på dyr som beiter i prioriterte utmarksområder Arealomfang (daa) som blir røkta med omsyn på attgroing Verdifulle kulturlandskap med særlege kulturhistoriske og biologiske verdiar Tal på stølar i drift. Arealomfang (daa) nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Arealomfang (daa) regionalt eller lokalt verdifulle kulturlandskap. Tal på styvingstre Kulturminneverdiar Tal på arkeologiske (automatisk freda) kulturminne Arealomfang (daa) særleg verdifulle kulturmiljø Lengde på steingardar Tal på verneverdige bygningar RMP-ordningar som dannar underlaget Tilskot til organisert beitebruk (gjennom beitelag) Tilskot til innmarksbeite Tilskot til utmarksbeite Tilskot til beiting i verneområde, sikra friluftsområde Tilskot til drift av bratt areal, Tilskot til tungdrivne areal Andre arealbaserte tilskot som har som generelt formål å hindre attgroing Tilskot til stølsdrift Tilskot til areal som inngår i nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilskot til areal som er regionalt eller lokalt prioritert ut frå både artsmangfald og kulturminne eller på annan måte har eit fleirbruksaspekt. Tilskot til skjøtsel av styvingstre Tilskot til vedlikehald av automatisk freda kulturminne Tilskot for skjøtsel av område knytt til freda kulturminne Tilskot til vedlikehald av steingardar Tilskot til vedlikehald av verneverdige bygningar 79

82 Natur- og friluftslivsverdiar Arealomfang (daa) skjøtsel av gammal kulturmark, artsrik eng og beitemark og skjøtsel av anna areal for å ta vare på biologisk mangfald Tal på beitedyr i kystlyngheiområde Lengde på turvegar, stølsvegar, ferdselsårer og liknande Avrenning til vassdrag Arealomfang (daa) erosjonsutsette areal - fordelt på tiltak og erosjonsrisikoklasser Arealomfang (daa) med fangvekster Lengda på grasdekte vassvegar og vegetasjonssoner langs vassdrag Arealomfang (daa) for buffersoner og vegetasjonssoner Arealomfang for fangdammar/reinseparkar Arealbaserte tilskot retta mot biologisk mangfald og biologiske verdiar Tilskot til skjøtsel av kystlynghei Tilskot til vedlikehald av turstiar, m.m. Tilskot til endra jordarbeiding Tilskot til fangvekster Tilskot til grasdekte vassvegar og vegetasjonssoner Tilskot til vegetasjonsssoner Tilskot til vedlikehald av fangdammar og reinseparkar Plantevernmiddel Areal (daa) openåker som ikkje blir sprøytt med Tilskot til ugrasharving ugrasmiddel i vekstsesongen Avfallsinnsamling Talet på føretak som har gjennomført avfallstiltak Tilskot til avfallsinnsamling eller tilskot til ryddige gardsbruk Tabell 6.1 Forslag til aktivitetstal for tiltak frå dagens fagsystem for RMP Kostnadene knytt til denne rapporteringa er tekne med i utviklingskostnadene for første generasjon fagsystem. Hovudtemaet Forureining til luft er ikkje teke med i denne tabellen, då det så langt ikkje er etablert ordningar som primært har dette som formål. Det bør også vere rom for ei rapportering utover aktivitetstal for landet sett under eitt, ved eigne aktivitetsrapportar som blir tekne ut i fylka og som femner enkeltordningar eller grupper av ordningar i eitt eller fleire fylke. Rapportering for Organisert beitebruk førast vidare ved at opplysningar som leggast inn i fagsystemet blir presenterte på kart i NIJOS informasjonssystem for beitebruk i utmark (IBU). Sjå Vedlegg 1 for nærmare omtale av IBU Framtidig årleg rapportering frå fagsystemet For å kome nærmare ei fullgod rapporering frå RMP og utnytte dei areal- og tiltaksopplysningane som ligg føre, vil prosjektgruppa sterkt understreke at det i neste generasjon fagsystem blir innarbeidd ei kartfesting og etablert ein datateknisk infrastruktur som gjev grunnlag for ei tilfredsstillande stadfesting (av punkt og areal) i rapporteringa. Ei slik kartfesting og ein slik infrastruktur bør omfatte omfang og lokalisering av: 80

83 areal som blir beita og stelt av omsyn til attgroing stølstilknytt areal særleg verdifulle kulturlandskap og kulturmiljø freda og verneverdige kulturminne (lokalisering) kystlyngheiareal areal som blir skjøtta av omsyn til biologisk mangfald erosjonsutsette areal buffersoner, grasdekte vassvegar og vegetasjonssoner fangdammar/reinseparkar (lokalisering) turvegar, stølsvegar og ferdselsårer Det må her gjerast ei nærmare konkretisering for å sikre ei homogen rapportering. Ein må også vurdere nærmare korleis ei kartfesting skal innarbeidast i søknadene frå brukarane, og korleis desse opplysningane skal handsamast vidare. Dette vil vere ei kompleks oppgåve som må utgreiast særskilt som premiss for utviklinga av neste generasjon fagsystem for RMP. Dette må også sjåast i samanheng med utviklinga av eit GIS-basert system for produksjonstilskot (PT). Utviklingsoppgåva er tung og kostnadskrevjande, men framtidsretta, og kan gje rapporteringsgevinstar om ein ser PT og RMP i samanheng og på samme plattform. Prosjektgruppa ser at innarbeiding av denne type opplysningar i fagsystemet kan krevje omfattande datafangst og bearbeiding. Der vil vere behov for å sjå på løysingar for handtering av kartdata for søknadane både med omsyn på brukartilpassing og effektiv ressursbruk i forvaltninga. Desse kriteria vil vere viktige for søkarane: - God visuell framstilling av område og lokalitetar som er omfatta av tilskotsordningane - Enkel tilgang til arealtal for eige bruk/føretak - Enkel framgangsmåte for innmelding av omsøkte areal og ev. eigne avgrensingar - Enklare innsyn i offentlege register med mogelegheit for å melde feil Desse kriteria vil vere viktige for forvaltninga: - Redusere ressursbruk på registrering av søknadene - Styrke mogelegheita for rask kontroll av arealbaserte opplysningar - Moglegheit for å kunne sjå tiltaka i samanheng med ajourførte opplysningar frå andre datakjelder (som DMK, Naturbasen, Askeladden m.m.) - Betre grunnlag for rapportering på resultat av tiltaksgjennomføring - Etablering av eit lite ressurskrevande vedlikehald av aktuell informasjon I ein kartmodul av fagsystemet for RMP vil tilrettelegging av brukargrensesnittet for søkarane og nettkopling mot relevante datakjelder vere avgjerande faktorar for vinsten for alle partar. Det vil vere behov for utgreiingsarbeid om eksisterande GIS-baserte verktøy og kor eigna desse er til dette formålet. Eit verktøy som Gardskart på internett vil vere nærliggande å ta føre seg spesielt sidan det alt er utvikla og retta mot dei same brukargruppene (forvaltning og næringsutøvarar). Prosjektgruppa viser også til det gjensidige tilhøvet mellom RMP og SMIL (kapittel 3.2). Vi meiner at ein føresetnad for god rapportering på RMP er at samanhengen mellom RMP og SMIL blir tydeleg. Dette knyter seg m.a. til: Samordning av fagsystemet for SMIL og RMP. Gjennom ei slik samordning vil ein kunne sjå den samla miljøinnsatsen i jordbruket lokalt og regionalt i samanheng. Framtidig bruk av GIS bør difor òg omfatte SMIL-forvaltninga. Å få til ei konsistent oppfølging av miljøutfordringane og tilskotsordningane i både RMP og SMIL. Ei samordna rapportering kan mellom anna vere eit grunnlag for føringar for dei kommunale tilskotsordningane. 81

84 6.3 Forslag til synleggjering og effektmåling med lengre intervall Prioriteringar og tiltak i miljøprogramma vil vere av ulik karakter og gje resultat som er ulikt målbare over tid. Ikkje alle resultat vil kunne målast eller uttrykkast før det har gått fleire år, og det vil vere mogeleg å gå nærmare inn på årsakssamanhengar. Ein vil då kunne få fram eit betre uttrykk for kor god målrettinga av programma er, og eit grunnlag for eventuelle kursendringar i miljøprogramsatsinga. Prosjektgruppa vil også peike på at måleparameterar i dei regionale miljøprogramma vil vere påverka av mange andre forhold enn sjølve ordningane, ikkje minst generelle utviklingstrekk i jordbruket (t.d. struktur, omfang og type drift). Med ein intensjon om å måle faktiske effektar vil ein måtte sjå kor langt dette let seg gjere utan at andre forhold har fått større innverknad på resultatet enn sjølve miljøprograminnsatsen. Ut ifrå kap. 5 meiner prosjektgruppa at synleggjering og effektmåling av miljøprogramarbeidet vil måtte omfatte særlege samanstillingar og analysar basert på tilgjengelege datakjelder. Vidare må ein få til ei vidareutvikling av datakjelder og metodar. Informasjon om effekter og resultat må også skaffast gjennom meir avgrensa (tematisk/geografisk) undersøkingar og evalueringar. Oppsettet nedanfor viser prosjektgruppa sitt forslag til kva som bør inngå i ei synleggjering og effektmåling frå dei regionale miljøprogramma ved målingar med lengre tidsintervall. Samanhengen mellom årleg rapportering og ei rapportering med lengre intervall er vist i figuren til slutt i kapitlet, der synleggjering og effektmåling er knytt til revisjonane av programma. Hovudområde, forslag til synleggjering/effektmåling og bruk/utvikling av datakjelder Attgroing Det bør etablerast ein oversikt over tilstand og endringar for attgroinga i jordbrukslandskapet, t.d. målt ved - endringar i arealtilstand som følgje av attgroing ved overgangar mellom dyrka jord til skog, differensiert etter geografisk område Med dagens tilgang på datagrunnlag og verktøy må informasjonen komme frå manuelle registreringar og flybilete/ortofoto. Dette vil krevje eigne analyser. Det kan også vere aktuelt å knytte informasjonen opp mot inndelingar som kjem fram i rettleiinga for Kjerneområde landbruk. Med framtidig tilgang på data, verktøy og informasjon bør ein vurdere å skaffe informasjon frå DMK og gardskart på internett. Ein vil også kunne hente inn informasjon frå det arbeidet som er planlagt gjort for landskapsstatistikken, jfr. kap. 5. Ein vil då vere eit godt stykke på veg i å måle tilstand og utvikling, men det bør også vurderast om det skal gjerast andre tiltak for å betre datagrunnlaget. Verdifulle kulturlandskap med både natur- og kulturverdiar Det bør skaffast oversyn over lokalisering og utviklinga i arealtal for stølsområde med drift. Det bør også skaffast oversyn over korleis verdifulle kulturlandskap blir tekne hand om i høve til m.a. nasjonale mål om å ta vare på verdifulle kulturlandskap med kulturminne og biologisk mangfald. Det er også behov for informasjon om igangsette tiltak gjev den ønskte verknaden. Med grunnlag i det som blir gjort i særskilde registreringar om stølsdrift (jfr.arbeid og prosjekt 82

85 omtalt i kap. 5.1) har ein ikkje informasjon utover det som vil ligge i fagsystemet. Datatilgang om omfang og lokalisering av stølstilknytta areal må betrast for å få ei tilfredsstillande synleggjering og effektmåling. Med dagens tilgang på data og verktøy må informasjonen skaffast frå statistikk knytt til tal på verdifulle registrerte kulturlandskap og bruk av ulike stølsregistreringar og endringsfoto av enkelte verdifulle landskap. Ut frå første utgåve av fagsystem for RMP vil det vere mogeleg å få til ei kopling mellom arealopplysningar knytt til søkaren (føretaksnummeret) og opplysningar om verdifulle kulturlandskap (område som er registrert i Nasjonal registrering og finst i Naturbasen og nokre areal som finst i Askeladden). Ved å hente fram gards- og bruksnummera knytt til føretaket for dei eigedomane som får produksjonstilskot (gjennom Produksjonstilskotsregisteret for landbruket), vil ein kunne få fram kor dei areala som det søkast tilskot for finst. Områda som ligg i Naturbasen kan knytast til gards-og bruksnummer gjennom ein GISanalyse, og ein vil då kunne sjå desse i samanheng. Gjennom denne koplinga vil ein få fram om det er samanfall i areal, men ein får ikkje stadfest kva for areal som det er gjeve tilskot til. Prosjektgruppa legg til grunn at ein slik analyse blir gjort alt i 2006, der ein også vurderer om dette bør vere gjenstand for ei årleg rapportering. Datatilgang om verdifulle kulturlandskap med både store natur- og kulturminneverdiar må betrast. Eit startpunkt for ei slik betring kan vere ei nærmare tilstandsrapportering (heilskapsvurdering) i eit utval kulturlandskap gjennom ei spesialtilpassing til 3Q-programmet, jf. kap. 5.2 og 6.4.2) Det må også arbeidast med ei samla rapportering om tal på tiltak i verdifulle kulturlandskap der ein ser SMIL og RMP i samanheng Kulturminneverdiar Det bør skaffast oversiktar over tilstand og endringar for arkeologiske kulturminne, bygningar og andre kulturminne frå nyare tid i landbruket, gjennom informasjon om reelle effektar av tiltak, relatert til nasjonale mål for det miljøvernpolitiske resultatområdet kulturminne og kulturmiljø ( Sjå vedlegg 2) Måling av reell effekt/reell utvikling for kulturminne kan i nokre tilfelle hentast gjennom indikatorar frå 3Q; Tal gravminne, busetnadsspor og dyrkingsspor fordelt på arealtypar Tal eldre bygningar (SEFRAK) fordelt på arealtypar, historiske bygningsmiljø og del av landbrukseigedomar utan busetnad og utan aktiv jordbruksdrift Synlegheit av kulturminna Ein mogleg supplerande indikator kan vere prosentvis nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. Med dagens tilgang på datagrunnlag og verktøy må informasjon om effekt av RMP skaffast frå fagsystemet kombinert med kulturminnedatabasane. Til dømes tal for kor stor del av totalbestanden av visse kulturminnetypar som får støtte frå RMP. Truleg kan resultat frå overvakinga/kontrollregistrering av SEFRAK og arkeologiske kulturminne (RA) koplast til RMPresultata. Ei anna løysing er å bruke tilstandsmodulen for bygningar i Askeladden i RMPsamanheng. Dvs. at ein gjer same analysen som under Verdifulle kulturlandskap, omtalt over. Synleggjering er aktuelt gjennom endringsfoto av utvalde objekt, både av kulturminne i forfall og attgroing og kulturminne som blir skjøtta og sett i stand. Integrering av kulturminnedata i Gardskart på internett vil gjere det mogeleg å få til betre rapportering og synleggjering. Askeladden og SEFRAK vil med det nye Matrikkelen (som erstattar GAB og DEK) bli betre integrert i eigedomsinformasjonssystemet, og bli meir synleg for 83

86 forvaltninga. Kartdata frå Noreg Digitalt kan òg brukast til å visualisere resultata. Framtidig stadfesta informasjon om bruken av tilskotsmidla kan koplast til eksisterande kulturminnedatabasar og gje nyttig kunnskap om korleis ordningane treffer. Dette gjeld vedlikehalds- og skjøtselsinnsats for til dømes visse typar arkeologiske kulturminne, freda bygningar og SEFRAK-bygningar. Her vil ein kunne gje kartframstillingar som ein ikkje kan i dag. Datatilgang om landbruksrelaterte kulturminne og kulturmiljø må betrast. Det må også arbeidast med ei samla rapportering om talet på tiltak for utvikling av kulturminnebestanden der ein ser SMIL og RMP i samanheng. Natur- og friluftslivsverdiar Det bør skaffast oversiktar over korleis landbruksrelaterte natur- og friluftslivsverdiar blir tekne vare på og korleis tiltaka medverkar til måloppnåing i forhold til nasjonale mål. Det bør også skaffast oversiktar over korleis landbruket medverkar til å sikre viktige og verdifulle naturtypar og opplevingsverdiar, og om tilgjenge blir sikra. Med dagens tilgang til datagrunnlag og verktøy må informasjonen skaffast frå statistikk knytt til talet på utvalde/prioriterte naturtypar og endringsfoto. På same måten som for hovudområdet verdifulle kulturlandskap vil det i vere mogeleg å få til ei kopling mellom arealopplysningar knytt til søkaren og opplysningar i Naturbasen via gards- og bruksnr. (sjå omtale framanfor). Både utvalde/prioriterte naturtypar og kystlynghei-område er kartlagde og verdsette, og data finst i Naturbasen. 3Q er ei viktig kjelde for å kunne følgje utviklinga, men det vil vere behov for å supplere med parametrar for biologisk mangfald. Det må også takast omsyn til at mange av dei større areala i naturtypekartlegginga (A- og B-område) fell utanom dette overvakingsprogrammet. Med eit GIS-basert tilskots- og rapporteringssystem vil ein få fram informasjon om korleis ordningane treffer, og ei nærmare tilstandsrapportering i utvalde område. Det må også her arbeidast med ei samla rapportering om talet på tiltak for utvikling av natur- og friluftslivsverdiar der ein ser SMIL og RMP i samanheng. Avrenning til vassdrag Det bør skaffast informasjon om tiltaksgjennomføring og måloppnåing i høve til potensialet, og verdien av landbruket sin innsats totalt og i høve til andre sektorar, t.d ved: - innsatsen (tiltaksgjennomføringa) i prioriterte område / vassdrag - utrekna effekt av gjennomførte tiltak (mogeleg måloppnåing) - målbare verknader i vassførekomstar sett i samanheng med andre tiltak og bakgrunnsavrenning i vassdraget Med dagens tilgang på data, verktøy og informasjon kan informasjonen skaffast gjennom statistikk. Slik statistikk kan t.d. vere arealdata med fordeling på erosjonsrisiko, ev. supplert med data for stipulert årleg jordtap. Med utgangspunkt i data frå JOVA vil det bli laga overslag for årleg jordtap og tap av næringsstoff ved ulike driftsformer og jordarbeiding med samanlikning over tid og synleggjering på kommune- eller regionnivå eller nedbørfelt (REGINE). Med framtidig tilgang på datagrunnlag og verktøy og informasjon kan ein få fram forbetra erosjonsrisikokart som m.a. tek omsyn til hellingslengder, klimadata m.m. Bruk av fosforindeks for å prioritere innsatsen til areal spesielt utsett for fosforavrenning i kombinasjon med miljøanalysar, 84

87 spesialstudiar og resultatkontroll kan vere aktuelt. Kopling av ein vidareutvikla modell for vurdering av risiko for avrenning, fosfor- og nitrogentap med faktisk bruk av areala vil gje eit betre grunnlag for val av tiltak og rapportering. Gjennom data og vektøy frå m.a. JOVA, Resultatkontroll jordbruk (SSB), vidare utvikling av planleggingsverktøyet GIS avrenning (Jordforsk) og arbeidet med EUs vassrammedirektiv vil ein vere eit godt stykke på veg med å skaffe naudsynt informasjon, men det bør også vurderast om det skal gjerast andre tiltak for å betre datagrunnlaget. Det må også her arbeidast med ei samla rapportering om talet på tiltak knytta til avrenning der ein ser SMIL og RMP i samanheng. Plantevernmiddel Det bør skaffast informasjon om korleis miljøinnsatsen i landbruket medverkar til å redusere risikoen ved bruk av plantevernmiddel. Generelt har det vore mangel på gode data om bruk og verknader av plantevernmiddel. I Resultatkontroll Jordbruk blir Mattilsynet sine indikatorar for vurdering av helse- og miljørisiko nytta. Bruk av fleire årgangstal frå spesialundersøkingar vil gje eit betre grunnlag for utrekning av risikoindikatorane. Eit framtidig verktøy for risikovurdering vil vere å integrere digitale jordsmonndata, klimadata, modellar for simulering av pesticidutlekking og arealspesifikk informasjon i eit GIS-system. Dette vil kunne utviklast til et eit viktig vedtaksstøtteverktøy for handtering av plantevernmiddel i sårbare område både for landbruksmyndigheitene, miljømyndigheitene og det enkelte jordbruksføretaket. Avfallsinnsamling Det bør skaffast informasjon om korleis landbruket tek hand om avfallet i forhold til nasjonale mål og om næringa står fram med velstelte bruk som blir haldne godt i hevd. Avfallshandtering og ordningar for dette er tekne fram i få fylke. Prosjektgruppa har ikkje gjort noko eiga vurdering av synleggjering og effektmåling på dette området, og viser til aktivitetstalet som er tenkt teke ut frå fagsystemet (talet på føretak som har gjennomført avfallstiltak). I tilknyting til seinare rulleringar av miljøprogramma bør ein vurderer korleis resultata på dette område kan målast betre. 6.4 Forslag til vidareutvikling av datagrunnlag og verktøy Behova for synleggjering og rapportering av landbruket sine miljøverdiar for dei ulike målgruppene kan vere krevjande å møte med dagens datagrunnlag og tilgang til verktøy. Prosjektgruppa ser her grunn til å trekke fram nokre forslag til vidareutvikling av metodikk og datafangst som kan tene rapporteringsformål. Dette vil styrke kunnskapsgrunnlaget som miljøprogramarbeidet er tufta på og gjere det mogeleg å utføre større grad av effektmåling i tillegg til den aktivitetsmålinga som er foreslått. Forslaga omfattar tiltak som gruppa tilrår å gjennomføre i samband med oppstart av miljøprogram (2005/2006) sjå kap Prosjektgruppa legg til grunn at desse tiltaka blir heil- eller delfinansierte av dei særskilde midlane som er avsette til utviklings- og utgreiingsoppgåver og evalueringar over kap post 01, etter ei nærmare prioritering. I tillegg har gruppa valt å trekke fram nokre datakjelder og perspektiv på rapportering og synleggjering som vi meiner må følgjast opp framover på lengre sikt, med tanke på forvaltning av dei regionale miljøprogramma sjå kap

88 6.4.1 Tiltak på kort sikt 1) Kopling av landbruks- og miljødata i kartløysingar Det er vurdert som ønskjeleg å klarlegge mogelegheitene som ligg i å bruke og kombinere informasjon frå miljødirektorata og andre leverandørar av data med særleg fokus på innsynsløysingar i kart. Eit prosjekt mellom SLF, RA, DN og NIJOS for å utvikle koplingar mellom datakjelder frå desse er under utarbeiding. Prosjektet har som mål å vise korleis ein kan få tilrettelagt informasjon frå miljødirektoratas og NIJOS sine kartdatabasar for forvaltninga av kulturlandskapet i jordbruket. I dette prosjektet har ein som mål å legge til rette stadfesta informasjon på landbruks- og miljøområdet på ein koordinert og brukarvennleg måte. Eit aktuelt eksempel her er kopling mellom gardskart (NIJOS), utvalde data i Naturbasen (DN) og SEFRAK og Askeladden (RA). Koordinert og tilrettelagt informasjon vil òg kunne verke til gje bonden betre kunnskap om eigne ressursar på gardsnivå (jf. miljøplanen for det enkelte føretaket) og forenkle søknadsprosessen i regionale miljøprogram. Uttesting av resultat frå prosjektet er planlagt gjort opp mot regionalt miljøprogram hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samarbeid om kopling av miljødirektorata sine datakjelder har ein finansieringsplan der partane yter eit likt beløp og NIJOS tilsvarande i arbeidstimar. Prosjektgruppa ser at bruk av miljødirektorata sine datakjelder på nett vil ha stor nytteverdi for synleggjering, formidling og rapportering på miljøverdiar og resultat i regionale miljøprogram. Dei fylka som har teke i bruk nettbaserte kart for søkarar av RMP-middel vil legge eit erfaringsgrunnlag for vidareutvikling av felles løysingar. Gruppa tilrår at prosjektet blir sikra finansiering slik at det kan gjennomførast i ) Samordning og utvikling av register for stølsområde Statskog har utvikla eit eige seterregister med kartfesting (punkt) for setrer i statsallmenningane i Sør- Noreg. Fjellstyra skal få tilgang til å bruke dette gjennom ei web-basert innsynsløysing. Fleire registreringsprosjekt er i gang, mellom anna i kommunane i Hedmark og gjennom eit stølsprosjekt i Øystre Slidre. Prosjektgruppa vil peike på eit mogeleg behov for samordning av resultata frå arbeida som er i gang. Vi ser at ein ved å knyte supplerande informasjon til dei registreringane som blir gjorde om seterregistrering i dag (og som berre er avgrensa til punktfesting), vil kunne få verdifull informasjon om arealforhold også ut over det markslagskarta gjev. Store delar av desse områda er i dag heller ikkje dekte av markslagskartet. Men NIJOS arbeider i dag med planar om å utvide kartleggingsområdet gjennom satsinga på såkalla arealressurskart (AR-serien). Regisrering av setrer vil også kunne ha overføringsverdi til andre setertilknytta prosjekt. Vi viser m.a. til setersatsing i jordbruksoppgjeret Registrering av seterareal vil vere eit kostnadsspørsmål fordi arealavgrensing av seterområde vil så langt vi veit ikkje kunne gjerast med automatisert tolking frå flyfoto/kartgrunnlag og vil difor krevje stor grad av manuelt arbeid. Avhengig av kravet til detaljering vil ein likevel kunne bygge på tolking av flyfoto, dvs. utan feltarbeid. Dessutan vil ein vil kunne ta utgangspunkt i setrer i drift for å avgrense omfanget. Setrer i drift vil også vere mest interessant i RMP-samanheng. Det vil vere av verdi å sjå på resultata av dei registreringsprosjekta som no er i gang, for å bruke deira erfaringar i ei vidare satsing på arealregistrering. Prosjektgruppa tilrår at resultat og metode frå dei prosjekta som er i gang blir følgd opp vidare, slik at både informasjon om areal, objekt, driftstilhøve og ulike kultur- og naturverdiar i seterområda kan bli inkluderte i ei rapportering. Gruppa rår også til at ein i første omgang tek sikte på å få på plass ei 86

89 punktfesting av alle setrer i drift på kart. Arbeidet bør sjåast i samanheng med ekstrasatsinga på næringsutvikling i samband med setring, som ligg inne i jordbruksoppgjeret ) Fotografering av utvalde område For å kunne seie noko om effekt av tiltaka i miljøprogramsatsinga vil ein ha behov for ein tilstand å måle ut ifrå, eit nullpunkt. Det vil vere ulike måtar å dokumentere dette på for dei ulike miljøutfordringane, og fotografering kan vere ein av desse. Eit forslag vil vere at ein i fylka vurderer korleis ein kan dokumentere no-tilstand for dei ulike miljøutfordringane. Ein kan legge opp til at fylka sjølve tek vare på og forvaltar denne informasjonen som kan hentast inn for bruk i seinare synleggjering og effektmåling. Samstundes ser vi at ein slik måte å dokumentere endringar på kort sikt kan vere av nasjonal interesse for å synleggjere jordbruket sin miljøinnsats. Ei mogeleg oppfølging vil kunne vere å få til ein felles finansiering mellom sentral og regional landbruksforvaltning. Døme og erfaringstilfang for denne type fotodokumentasjon av endringar for objekt, område og landskap, er bakke-fotograferinga som blir gjort i samband med 3Q-overvakinga. Prosjektruppa rår til at det blir sett i verk ei systematisk bakke-fotografering av utvalde område og objekt der det blir gjennomført RMP-tiltak, ev. av referanseområde der det ikkje blir utført tiltak. Fotografia skal vere underlagt same metodikk, kunne vise endring over tid, spegle regionale variasjonar og kunne nyttast i samband med synleggjering av jordbruket sin miljøinnsats. 4) Metodeutvikling for tolking av attgroing/arealendring i flyfoto og satellittfoto Med det teknologiske nivået ein i dag har på satellittdata og bruk av desse, vil det vere eit godt stykke fram til at dei får høgare bruksverdi enn flyfoto og IR-foto for bruk til tolking av attgroing i landskap. Men vi utelukkar ikkje at ein på lengre sikt kan kome fram til brukbare løysingar ved å ta i bruk slik informasjon. Satellittbilete har mellom anna den fordelen at dei dekker store areal. Ulempen er at detaljeringsgraden på satellittdata i dag er dårlegare enn på flybilete. Noreg har i tillegg spesielle utfordringar (store topografiske variasjonar med bratte hellingar, skugge i bileta og mykje skydekke). I tillegg misser ein handlefridommen til å styre tidspunktet for opptak slik som ved flyfotografering. Overvaking ved satellittbilete krev høgoppløyselege bilete, og eigna metodikk som fangar opp attgroing må utviklast vidare. Bruk av vegetasjonsindeksar kan vere ein eigna metode. Tolkning av infraraude flyfoto har vist seg å vere ein god metode til overvaking av kulturlandskap som m.a. fangar opp biologisk mangfald, ulike attgroingsstadier (med urter, lyng, busker og tre) og intensivering av areal (gjødsling m.m.). Ved bruk av infraraude flyfoto får ein gode data, men av kostnadsomsyn eignar metoden seg truleg best der mindre avgrensa areal skal overvakast. Metoden eignar seg difor godt til utvalde kulturlandskap som ein vil følgje over tid, og den er kostadseffektiv på sikt samanlikna med feltkontrollar som vil innebere ennå større kostnader. For å overvake kvaliteten på skjøtselstiltaka i landskapa med omsyn til biologisk mangfald vil IR-foto vere den beste metoden. Eit visst utviklingsarbeid på tolkingsnøklar for ulike typar landskap og i ulike delar av landet er nødvendig for å operasjonalisere metoden. Dersom ein ønskjer å bruke flyfoto/ortofoto for tolking og registrering av attgroing, må det utviklast rasjonelle metodar som gjer det mogleg å analysere endringar for større område. Behov for metodeutvikling på tolking av flyfoto/satellittfoto vil måtte sjåast i ein nasjonal samanheng, med ei brei interessegruppe. For tolking av attgroing og arealendring vil der vere behov for vidareutvikling av eigen metodikk, og i første rekke vil eit avgrensa prosjekt som MIRAP har fått inn frå NIJOS kunne svare på dette. 87

90 Prosjektgruppa ser eit behov for vidareutvikling av metode for meir automatisert og standardisert tolking av attgroing ved bruk av fly- og satellittfoto, og overvaking av hevd knytt til skjøtseltiltak og biologisk mangfald ved bruk av IR-foto i utvalde område med særskilte kvalitetar. Vi vil gje ei generell tilråding om at det blir gjort vidare metodeutvikling på området. Vi ser eit prosjektforslag frå NIJOS for automatisert tolking av busk- og kronedekningsgrad på villeng- og beitemarksareal som eit lite steg vidare i rett retning. Vidare er utvikling av tolkingsnøklar knytt til IR-foto i bestemte utvalde område, med tanke på overvaking av hevd, også ei tilråding frå gruppa (sjå også ). 5) Betra erosjonsrisikokart Dagens erosjonsrisikokart differensierer mellom jordart og helling, men tek ikkje omsyn til variasjonar i klima, landskapsformer og hellingslengder. Vidare utvikling og betring av erosjonsrisikokarta er viktig for å nå dei mest utsette arealea gjennom meir detaljert og kvalifisert informasjon til søkar og for ei mer eksakt rapportering på tiltak. Erosjonsrisikokart inngår som ein sentral del av analysevektøy knytt til avrenning, til dømes GIS-avrenning (Jordforsk) og MILDRI (UMB). Ein bør her vurdere nærmare kva for system som kan gje den beste løysinga, både forvaltningsmessig og økonomisk. Prosjektgruppa viser m.a. til at betra erosjonsrisikokart er etterlyst frå fleire fylke og tilrår at ein går vidare i dette arbeidet. Dette krev utvikling av ein lokaltilpassa erosjonsmodell, der områdespesifike klimaforhold er tekne omsyn til. I tillegg må ein utvikle dagens produksjonsline av erosjonsrisikokart med vekt på landskapsformer og hellingslengder (NIJOS). Gjennomføringskostnader Tiltaka 1) Kopling av landbruks- og miljødata i kartløysingar og 3) Fotografering av utvalde område vil krevje relativt små utviklingskostnader. Dei andre tiltaka vil kunne krevje ein monaleg ressursinnsats for å kunne utviklast fullt ut. Tiltak 4) Metodeutvikling for tolking av attgroing i fly- og satelittbilete meiner gruppa i fyrste omgang kan gjennomførast innanfor eit avgrensa prosjektforslag frå NIJOS. For tiltak 2) tilrår gruppa at det blir nytta eksisterande budsjettmidler til å i fyrste omgang få på plass ein punktfesting av setre i drift. Som vist framanfor, må ein her legge opp til ein avgrensa og konkret oppstart, der ein tek stilling til ambisjonsnivå og ressursinnsats i eit større utviklingsarbeid. Når det gjeld tiltak 5) ser gruppa at det må gjerast ei nærmare avklaring i forhold til andre prosjekt Utvikling på lengre sikt I tillegg til dei meir konkrete forslaga ovanfor vil prosjektgruppa trekke fram nokre andre aktuelle utviklingsaktivtetar, som vil vere av betydning for rapportering og synleggjering av jordbruket sin miljøinnsats gjennom miljøprogram, men som krev ytterlegare utgreiing. I utgangspunktet vil dette vere ressurskrevjande aktivitetar. Utviklinga av Gardskart på internett, samordning av landbruks- og miljødata i kartløysingar, resultat frå anna utvviklingarbeid og andre erfaringar vil likevel kunne legge eit godt grunnlag for kostnadseffektive løysingar. Bruk av geografisk informasjon i RMP Endringane i tilskotsforvaltninga som resultat av overgangen til regionale miljøprogram byr på ein del nye utfordringar og krav til eit effektivt fagsystem, spesielt dei delane som har med rapportering og synleggjering av tiltaka å gjere. Fleire moment talar for at ein tek i bruk stadfesta informasjon til fleire ulike formål, m.a.: Effektivisering av tilskotsforvaltninga. Registrering av objekt/areal geografisk i eit web-basert søknadssystem kan gje enklare og mindre ressurskrevjande tilskotsforvaltning. Større differensiering av tilskotsordningane gjev større behov for å måle og synleggjere resultat etter geografiske kriterium enn før. Dette gjeld så vel forvaltinga sjølv, som overfor den enkelte søkaren 88

91 Betre tilgang til data i forvaltninga. Etter kvart som meir og meir av den geografiske infrastrukturen fell på plass og kvaliteten på datamaterialet aukar, vil nytten av å ta det i bruk bli større i t.d. analyse- og rapporteringssamanheng på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Stort fokus på målretting av verkemiddelbruken fører til behov for hyppigare endringar og tilpassingar av tilskotsordningane. Lagring av t.d. områdeavgrensingar og tiltakssoner på digital form gjer det enklare å tilpasse og oppdatere slik informasjon etter behov. Moderne web-løysingar gjer det mogleg å hente inn relevant informasjon frå fleire ulike produsentar sentralt og lokalt, og gjennom koplingar få fram eit meir komplett og relevant vedtaksgrunnlag enn før. I sum meiner gruppa at desse momenta talar sterkt for at ein vurderer ei nærare kopling mellom eksisterande databasebaserte fagsystem opp i mot geografisk informasjon og geografiske informasjonssystem. Men vi vil understreke at dersom ein på sikt vel å gå over til kartbasert tilskotsforvaltning, bør dette vurderast på bakgrunn av ei separat og uttømande utgreiing som tek for seg både tekniske og økonomiske sider. Slike løysingar er utvikla i fleire andre land, og sjølv om ikkje alt lar seg overføre til norske tilhøve, vil ein truleg kunne hauste av erfaringar andre har gjort. Prosjektgruppa legg til grunn at det om nokre år vil bli utvikla eit web-basert fagsystem for regionale miljøprogram, og kanskje også for SMIL-ordninga. Gruppa føreset at forslag om stadfesta rapportering (jf. kap ) blir følgd opp med tanke på ei best mogeleg resultatmåling på sikt. Overvaking av utvalde område Fylka sine miljømål, utfordringar og val av verkemiddel gjennom regionalt miljøprogram viser at det kan vere eit auka behov for ein helskapeleg overvaking av hevdtilstand i særskilde område som inneheld mange av dei kvalitetane ein ønskjer å oppretthalde. Prosjektgruppa meiner at dette særleg gjeld eit utval av prioriterte kulturlandskap som det det blir retta innsats mot gjennom RMP. Overvaking av områda kan inngå som eit supplement til overvakingsprogrammet 3Q der attgroing òg vil vere viktig å følgje. Gruppa foreslår at det blir gjort eit fagleg godt grunngjeve utval av område sett i høve til dei definerte jordbruks-/landskapsregionane (NIJOS-inndelingar). T.d. kan ein vektlegge eit utval av Skog- og mellombygder, Dal- og fjellbygder, Kystbygdene og Fjordbygdene (jf. DNutgreiing ). Desse vil vere eit supplement til indikatorane frå 3Q, som er generelle og knytt til overvaking av flater basert på tilfeldig utval, og dermed berre unntaksvis omfattar dei spesielt verdifulle områda. Dei vil dessutan omfatte kulturlandskap som svært sjeldan blir fanga opp i 3Q sitt rutenettverk fordi 3Q er konsentrert om dagens produksjonslandskap. Haustingslandskap i utmark, seterlandskap og meir marginale jordbrukslandskap er t.d. underrepresenterte i utvalet. Eit vidare utviklingsarbeid er viktig her for å operasjonalisere rapporteringa (sjå kap , tiltak 4). Det ligg føre ein rapport frå Planteforsk som omtalar korleis dette kan og bør gjerast (Norderhaug, A Utvikling av nøkkeltall 1RM3 for kulturlandskap. Rapport til Direktoratet for naturforvaltning. Planteforsk). Eit forslag er å følgje utviklinga i bestemte kulturlandskap med bestemte kvalitetar som ein rettar innsats mot gjennom miljøprogramma. Dette kan gjerast med same omdrevstid som 3Q (5 år). Døme er seterlandskap, kystlyngheilandskap, skogsbeiteområde, småskala jordbrukslandskap med gamle intakte tunmiljø og område av stor verdi som nærfriluftsliv/rekreasjonsområde i bynære landskap. Erfaringane med overvaking av andre område enn dagens 3Q vil ha overføringsverdi til andre område. Eventuelle inngrep og disponeringar etc. må òg omfattast av overvakinga som er registrert/rapportert/framstilt i KOSTRA og INON (Inngrepsfrie naturområde i Noreg), frå andre sektorar enn landbruket sjølv. Erfaringane vil ha betydning for forvaltninga av verdifulle kulturlandskap, jf nye landbrukspolitiske mål på dette området. Rapporteringane kan gjerast på kart, i tabell og liknande (som i 3Q) men kan òg brukast til å framstille pedagogiske bilete på utviklinga totalt i landskapets før- og notilstand. 89

92 Heildekkande omløpsfotografering som grunnlag for overvaking av attgroing i jordbrukslandskapet Arbeidsgruppa meiner at ajourhald av DMK og bruk av Gardskart på internett i forvaltninga vil kunne ha stor nytteverdi som grunnlagsinformasjon knytta til forvaltning av miljøprogram på fleire nivå. Ortofoto blir hovudsakleg produsert gjennom Geovekst-samarbeidet. Det ligg per dato også føre planar om omløpsfotografering med ortofoto (jf. Norge i bilder), men det er ikkje vedteke om dette skal gjennomførast. Nytteverdien av periodisk refotografering (omløpsfotografering) med ortofoto vil vere stor i RMP. Ei slik fotografering vil vere tett knytt til kvalitetsheving av DMK (ajourhald) og produksjon av gardskart. Slik sett vil dette kunne brukast og kome til nytte både på føretaksnivå (jf. gardskart), men vi trur også for litt større område innanfor ein kommune. Har ein full dekning med (to) tidsseriar av ortofoto, vil ein kunne bruke dette til å grovsortere problemstillingar innanfor eit område ved å samanlikne tidsbileta visuelt for problemstillingar som er lett synlege i flybilete (t.d. nedbygging av areal og attgroing). Dersom ein vel å satse på bruk av flybilete basert på digitale opptak / bruk av digitale sensorar ved flyfotografering, vil ein kunne få ytterlegare informasjon til analyseformål ved at dei originale opptaka òg inneheld informasjon i deler av den infraraude delen av fargespekteret. Sikring og måling av kvalitet I denne rapporten har prosjektgruppa hatt mykje fokus på behovet for å knyte tilskota og rapporteringa til stadfesta informasjon. Dette vil gje verdifull informasjon som ein ikkje har gjennom dagens system. Ei viktig side ved dette er å fastslå om tiltaka treffer dei rette områda og lokalitetane dvs dei som er prioriterte og kartfesta fordi dei til dømes er gjevne ein vernestatus eller dei er prioriterte på annan måte. Ei anna viktig side ved oppfølging av rapportering er å undersøke kor godt tiltaka er utført og kva for kvalitative utslag dette gjev i kulturlandskapet. Korleis vedlikehaldet eller skjøtselen blir utført vil vere avgjerande for resultatet. Prosjektgruppa meiner dette særleg vil gjelde for område og lokalitetar under hovudområda Verdifulle kulturlandskap, Kulturminneverdiar og Natur- og friluftslivsverdiar. Prosjektgruppa meiner at kvaliteten på RMP-tiltaka blir følgd opp gjennom at: Ordningar og tiltak retta mot automatisk freda, arkeologiske kulturminne blir gjennomførte i nært samarbeid med regional kulturminneforvaltning. (Mange fylke har som vilkår for slike ordningar at skjøtsel/vedlikehald skal skje i samråd med kulturminneforvaltninga og etter ein enkel skjøtselsplan) Ordningar og tiltak retta mot bygningar følgjer retningsliner som kulturminneforvaltninga legg til grunn Ordningar og tiltak i eit utval av dei verdifulle kulturlandskapa som får støtte gjennom RMP kvalitetssikrast gjennom feltkontroll, m.a. gjennom måling av hevdtilstand i utvalde område. Som ein del av ei oppfølging med overvaking av utvalde område, vil ein kunne samordne måling av hevd med overvakingsprogramma. Ordningar og tiltak retta mot det biologiske mangfaldet i eit område knytast til ein skjøtselsplan, som vil gjere det enklare å rapportere på tilstand og hevd. Ein god oppfølging her vil krevje at ein følgjer opp med undersøkingar av vegetasjonsutviklinga og innhald av artar over tid. Den kvalitetssikringa av tiltak som er mogleg gjennom fagleg samarbeid med natur- og kulturminneforvaltninga regionalt om premissa for RMP-tiltaka ser arbeidsgruppa som gjennomførbar i dag. 90

93 Når det gjeld måling av kvalitet i rapportering, blir det vurdert som for krevjande å rapportere på eit detaljert nivå for alle område som får tilskot. Ei enklare rapportering på hevdtilstand bør søkast, t.d. på god-middels-dårleg, der desse nivåa er definerte med ein god instruks utarbeidd til bruk i felt. I samband med det Nasjonale programmet for kartlegging og overvaking er det under utarbeiding eit informasjonshefte om hevd til bruk i felt, som inneheld ulike indikatorar for ulike natur/kulturmarker, og som vil kunne brukast i denne samanhengen. Dette vil truleg bli publisert i Det vil det kunne vere aktuelt å gjere eit nærmare utval i fylka av kva for A- og B-område ein rapporterer hevd på, t.d. rapportere på alle slåtteeng-lokalitetar, hagemarkslokalitetar, kystlyngheiområde m.v, eller t.d. rapportere på ein % -vis del av alle A- og B-område som har fått tilskot. Dette bør ein sjå nærmare på, avhengig av ambisjonsnivå. Bruk av andre geografiske rapporteringseiningar enn administrative grenser I dag er svært mykje av rapporteringssystemet knytt til administrative grenser og inndelingar. Det berande prinsippet i RMP er målretting av midlane. Dette omsynet går ikkje alltid like godt i hop med at ein vidarefører rapportering etter slike administrative inndelingar. I mange samanhengar vil det vere både ønskjeleg og nødvendig å innføre nye geografiske inndelingar for å få dokumentert, rapportert og synleggjort effektar. Samstundes ser gruppa at det kan vere forvaltningsmessige utfordringar knytt til å innføre andre geografiske einingar enn administrative så lenge tilskotsforvaltninga i RMP fylgjer dei fylkesvise grensene. I samband med forureining og avrenning til vassdrag er det mykje meir relevant å kople desse problema til vassdrag enn t.d. kommunegrenser. I kapittel 5.5 viser vi til eit behov for å kople grunnlagsdata (her jordmonndata) og vassdrag (frå REGINE-databasen til NVE) for å få innretta verkemidla og tiltaka i tilskotsforvaltninga med tanke på større optimalisering av ressursane. I første runde av RMP har Østfold og Oslo og Akershus innretta tilskotsordningar mot vassdragsregionar. Gruppa meiner at ein bør legge opp til at det òg kan rapporterast vassdragsvis - ikkje berre for kommunar/fylke/heile landet. Dét vil vere svært viktig for vurdering av miljøinnsatsen med omsyn på forureining og oppfølging av Vassrammedirektivet, som føreset ei vassdragsvis forvaltning. Overvakingsprogrammet 3Q skal vise tilstand og endring i kulturlandskapet i jordbruket. I første omdrev vart resultata av praktiske omsyn presenterte i fem rapportar for grupper av fylke. Det hadde likevel frå starten vore eit mål at informasjonen òg skulle knytast til dei 10 jordbruksregionane som er utvikla ut frå NIJOS sitt referansesystem for landskap. Jordbruksregionane kan vere eit interessant rapporteringsnivå også for fylka, særleg i samband med regionale miljøprogram. Miljøutfordringane vil vere meir eins innanfor dei enkelte jordbruksregionane, og det same vil gjelde målretta tilskotsordningar for å svare på desse. Når fylka på ein enkel måte kan identifisere dei regionane ein sjølve har i andre fylke, vil dei også lettare kunne dra nytte av erfaringar hos kvarandre. I første runde av RMP har fleire fylke brukt landskapsregionane, ofte med ei samanslåing/forenkling, men ingen har teke utgangspunkt i jordbruksregionane for innretting av tilskotsordningane. Gruppa meiner også at eit rapporteringssystem basert på jordbruksregionar kan gje ein meir oversiktleg og einskapleg informasjon om trendar for utvikling i jordbruket og auka samarbeid på tvers av fylkesgrensene. Ein kan m.a. tenke seg at regionale mål for jordbrukslandskapet blir etablert som ein del av dette arbeidet. Dette er dei to fremste døma på behovet for å gjere ei nyvurdering av tilskotsapparatet med omsyn til bruk av geografiske inndelingskriterium, men det finst fleire andre. Som det går fram av rapporten elles stør gruppa ei satsing på ei sterkare kopling mellom tilskotsforvaltning og geografisk informasjon. Grunnen er m.a. at det med ei GIS-basert tilskotsforvaltning vil vere enklare å tilpasse behovet for nye geografiske rapporteringseiningar. 91

94 6.5 Tidsplan for rapportering Som nemnt i kap. 6.2 vil prosjektgruppa foreslå at årleg rapportering hovudsakleg skal gjerast gjennom fagsystemet. I tillegg bør det gjevast korte årlege rapportar frå fylkesmennene til SLF om erfaringar og faktorar som har påverka resultatoppnåinga i perioden. Rapporteringen frå fylkesmennene må sjåast i samanheng med evalueringar/endringar av ordningar og satsar som blir gjort i fylka. Prosjektgruppa har i tillegg foreslått tilpassingar i datakjelder for å få eit sikrare, meir effektivt og framtidsretta underlag for å seie noko om resultat av miljøprogramtiltaka. Fleire av desse forslaga krev meir omfattande utviklingsarbeid. Det må vere eit siktemål å få til ei samla og heilskapleg rapportering om effektar og resultat i forkant av første rullering av miljøprogramma i Utover dette vil det vere eit løpande arbeid å utvikle metodikk og verktøy for å få ei best mogeleg måling av resultat og effektar av innsatsen på miljøområdet. Gruppa foreslår konkret at det blir gjennomført to grundigare målingar i løpet av miljøprogramperioden ( ), slik som vist i figuren nedanfor. For å kunne nytte resultat frå første nasjonale effektmåling ved rullering av miljøprogramma bør nokre resultat vere klare ved årsskiftet 2007/2008, medan resultat frå den andre nasjonale effektmålinga vil kunne vere ved årsskriftet 2011/2012. Vi trur at det kan vere behov for at fylka, eventuelt i samarbeid med andre fylke også gjennomfører effektmålingar for enkelte ordningar. Eit mogeleg grensesnitt mellom nasjonalt og regionalt ansvar må vurderast ut frå kva som er minst ressurskrevjande. Kva som er interessant å måle regionalt, t d på enkelte særordningar, vil det vere naturleg at den regionale forvaltninga vurderer, utifrå eigne behov. Dei to effektmålingane vil kunne bli noko ulike. På slutten av programperioden (2011/2012) vil det mellom anna vere behov for å seie meir om erfaringar med organisering og arbeidsprosess i miljøprogram enn i 2007/2008. Rullering av RMP Årleg rapportering på aktivitetstal Årleg rapportering på aktivitetstal Effektmåling som grunnlag for rullering og rapportering til sentral forvaltning Evaluering av resultat ved slutten av programperioden Vurdering av og synleggjering av resultat, regionalt og nasjonalt Figur 6.1 Tidsplan for rapportering

95 Vedlegg til rapporten Vedlegg 1 Oversikt over datakjelder for miljøtema i jordbruket Vedlegg 2 Utdrag av nasjonale nøkkeltal i dagens miljøforvaltning Vedlegg 3 Om tilskotsordningane i regionalt miljøprogram 93

96 94

97 Vedlegg 1 Oversikt over datakjelder for miljøtema i jordbruket Denne oversikten skal få fram datakjelder og anna kunnskap som grunnlag for å presentere miljøverdiar, miljøutfordringar og vidareutvikle tilskotsordningar i dei regionale miljøprogramma. Lista er delt inn etter relevans for hovudområda i Nasjonalt miljøprogram: Kulturlandskap og Forureining. Lista over datakjelder er ikkje uttømmande, men er meint å skulle dekke dei mest aktuelle, nasjonale kjeldene. Desse datakjeldene blir skjematisk framstilt med Navn Innhald, i korte trekk Format Geografisk dekning Produsent Tilgang og nett-adresser Målestokk Etableringsdato og ajourføringsstatus I nokon tilfelle vil datakjeldene òg vera i form av verktøy som brukast til systematisering og framstilling av informasjon. Vi har då likevel valt å karakterisere dei som datakjelder sidan dei har eigenskap både som kjelde og arbeidsverktøy. I tillegg føreligg ein oversikt over andre datakjelder som vil vera av ulik interesse for fylka. Denne lista er heller ikkje meint å skulle vera uttømmande men inneheld eksempel på regionale datakjelder. 95

98 Datakjelder Kulturlandskap SEFRAK - register over eldre bygningar ASKELADDEN - database over freda kulturminne Fagsystem for RMP Regionalt miljøprogram Fagsystem for SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruket LIB - Landbruksforvaltningens informasjonsbase 3Q - Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap Nasjonalt referansesystem for landskap DMK / AR5 Arealressurskart Gardskart på Internett IBU - Informasjonssystem for beitebruk i utmark LGIS Landbruksforvaltningas GIS Vegetasjonskart - informasjonsgrunnlag om utmarksressursar NATURBASE - verneområde, biologisk mangfald, friluftsliv, prioriterte naturtyper, kulturlandskapsområde Nasjonalt viktige kulturlandskap og prioriterte naturtyper i kulturlandskapet Norge i bilder - ortofoto database Miljøstatus i Norge - med fylkesvis statistikk Resultatkontroll jordbruk - jordbruksstatistikk KOSTRA - Rapportering etter jordlova, konsesjonslova og plan- og bygningslova Kjerneområde landbruk - Dei viktigaste kulturlandskapsområda og areala for matproduksjon i kommunane Datakjelder Forureining Resultatkontroll jordbruk - jordbrukstatistikk Fagsystem for RMP - Regionalt miljøprogram Produsent RA RA SLF SLF SLF NIJOS NIJOS NIJOS NIJOS NIJOS NIJOS NIJOS DN DN SK SFT SSB SSB LMD Produsent SSB SLF 96

99 Miljøstatus i Norge - med fylkesvis statistikk Vannrammedirektivløsningen ( VRD ) database med karakteristikk av økologisk status for vassforekomstane (under utvikling) Jordsmonnkart - informasjonsgrunnlag om jordressursar ; kvalitet, erosjonsrisiko TEOTIL - rapportar på tilførselsberekningar til vassdrag JOVA Jord- og vassovervaking i landbruket GIS avrenning modell for beregning av forurensning fra jordbruksarealer SFT MD/NVE NIJOS SFT /NIVA Jordforsk Jordforsk Institusjons-forkortingar NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging SSB - Statistisk sentralbyrå SFT - Statens forurensingstilsyn SLF - Statens landbruksforvaltning SK - Statens kartverk DN - Direktoratet for naturforvaltning RA - Riksantikvaren MD - Miljøverndepartementet LMD - Landbruks og matdepartementet Andre kjelder Endra jordarbeiding - SLF Statistikk frå registreringssystemet på utbetaling av produksjonstilskot for endra jordarbeiding. Systemet har gått ut men vidareførast frå 2005 i fagsystem for RMP. Rovdyrbasen - DN Informasjon om rovdyr, bufe/tamrein og erstatningsoppgjøret for dyr drept av rovdyr. Rovbasen oppdaterast javnleg av fylkesmannen i sine fylke, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Inngrepsfrie naturområder i Norge - DN Alle område som ligg meir enn ein kilometer (i luftlinje) frå tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområde er inndelt i sonar basert på avstand til næraste inngrep. Data og kart finnast på 97

100 Elvedeltadatabasen DN Omhandlar alle delta større enn 250 dekar i Noreg, unntatt Svalbard. Databasen inneheld tekst, bilete, flyfoto, statistikk og kartoversiktar for dei ulike lokalitetane. Sjå basen på Berggrunnskart - NGU Landsdekkande berggrunnsgeologidatabase på raster og vektorform med bakgrunnskart frå Statens kartverk. Fylkesatlas Sogn og Fjordane - Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkeatlas er eit innsynsverktøy med kart, databasar, bilete, video og søketenester frå mange offentlege etatar og organisasjonar. Fleire nettadresser

101 Navn : SEFRAK register over eldre bygningar Innhald : SEFRAK er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. (Namnet er opphavleg ei forkorting for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg, som starta prosjektet.) Ansvaret for registeret er seinare overteke av Riksantikvaren. SEFRAK vart bygt opp gjennom eit stort anlagt feltarbeid i åra Mange tusen registratorar samla då inn opplysningar om alle bygningar frå før år 1900 i Noreg, inkludert kartfesting, oppmåling og fotografering. I delar av landet vart grensa for registrering sett noko lenger fram i tid, t.d. valde ein å registrere alt som var frå før 1945 i Finnmark. I alt er det registrert ca objekt i SEFRAK, av dei er i underkant av bygningar som framleis står. Resten er ruinar, andre minne enn hus eller objekt som er blitt borte etter at dei vart registrerte. SEFRAK er først og fremst eit generelt kulturhistorisk register med verdi som kjeldemateriale for lokal historie. Men det vert også nytta av forvaltninga som eit utgangspunkt for å finne kvar det kan vere verneverdige bygningar. Det at ein bygning er registrert i SEFRAK gjev den ikkje automatisk nokon vernestatus. Oppføring i registeret inneber heller ikkje i seg sjølv spesielle restriksjonar for kva som kan gjerast med eit hus. SEFRAK inneheld informasjon om lokalisering, status, eigedomsforhold, funksjon, byggemåte, datering m.m. Skjemamaterialet etter registreringane er no oppbevart hos dei enkelte fylkeskommunane, medan storparten av fotomaterialet finst hos Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Opplysningane er også lagt inn på data og utgjer ein del av Statens Kartverk sitt eigedomsregister GAB, og er såleis også enkelt tilgjengeleg for den kommunale forvaltninga. Geografisk dekning : Landsdekkande Målestokk : Brukarvalgt. Best egna på målestokkar frå 1: og oppover Type / Format : Papirskjema hos dei enkelte fylkeskommunar og kommunar SOSI-filer WMS-tjenester (kjem via Geoportal) Produsent / tilgang : Riksantikvaren hovudansvarlig. Arbeidet utført av dei enkelte kommunar og fylkeskommunar. Online tilgang via RIKSGAB eller som SOSIfiler frå Arealis. SEFRAK blir også tilgjengeleg gjennom Norge Digitalt (Geoportal) i løpet av Linkar : Etableringsår :

102 Ajourført (status og planlagt): Koplinga til GAB sørger for kontinuerleg ajourføring på opplysningar om eigedom, eigar, adresser og status (om objektet er rive el.l.) For øvrig ajourfører fylkeskommunane registeret så langt informasjonstilgang og tid tillet det. Annan informasjon: Navn : ASKELADDEN database over freda kulturminne Innhald : Askeladden er en database som inneholder data og opplysninger om kulturminner som er fredet (eller som er inne i en fredningsprosess) etter Kulturminneloven. Dette omfatter: - automatisk fredete kulturminner kulturminner fra før 1537 og bygninger fra før kulturminner og kulturmiljøer fredet gjennom enkeltvedtak - kirker alle fredete og listeførte, andre stående kirker fra før 1980, samt opplysninger om kirkebygg som ikke lenger eksisterer. Askeladden inneholder informasjon om kulturminnetype, lokalisering, vernestatus, datering, tilstand og andre opplysninger. Bare hittil kjente automatisk fredete kulturminner er med. Databasen suppleres stadig. Askeladden planlegges tilknyttet Norge Digitalt. Geografisk dekning : Databasen er landsdekkende. 85% av kommunene har geometri for automatisk fredete minner, resterende kommuner er planlagt ferdig i 2005.) I det samiske området inneholder databasen en del informasjon om samiske kulturminner i det nordlige området, men ikke i det sørlige. Innlasting av marinarkeologiske registreringer er underveis. For vedtaksfredete minner og kirker er basen tilnærmet komplett. Produsent / tilgang : Produsent: Kulturminneforvaltningen sentralt og regionalt Tilgang: Kulturminneforvaltningen og annen forvaltning sentralt, regionalt og lokalt (Riksantikvaren, kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene og Sametinget, kommunene, sektorene) og forskningsinstanser gjennom passordtilgang. Datagrunnlaget blir også tilgengelig gjennom Norge Digitalt (Geoportal) i løpet av På lengre sikt planlegges en publikumsutgave tilgjengelig for allmennheten 100

103 Målestokk : Brukervalgt Type / Format : SOSI-filer WMS-tjenester (kommer via Geoportal) Linkar : Etableringsår : 2004 Basert på de tidligere Fornminnebasen, Kirkeregisteret og Fredningsregisteret Ajourført (status og planlagt): Ajourføres kontinuerlig, særlig av kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene, gjennom deres løpende arbeid. Annan informasjon: Navn : Fagsystem for Regionalt Miljøprogram Innhald : Fagsystemet som nyttast til søknad, berekning og fordeling av midlar i Regionalt Miljøprogram. Inneheld data om kva det er søkt på og utbetalt til dei ulike regionale tiltaka. Data kan visast på nivå frå kommune til fylke til landsnivå og gje sum i kroner, etter ulike einingar som t.d. areal og dyretal pr. tiltak. Tiltaka er knytt opp mot hovudområda : Kulturlandskap: Attgroing på innmark og innmarksnære areal Vedifulle kulturlandskap med både natur- og kulturverdiar Kulturminneverdiar Natur- og friluftslivsverdiar Forureining: Avrenning til vassdrag Plantevernmiddel Avfallsinnsamling 101

104 Geografisk dekning : Heile landet Produsent / tilgang : Utvikla av IBM. Tilgang for Fylkesmennane og SLF. Nokon rapportar leggst ut på SLF s internettsider. Målestokk : Linkar : Type / Format : Programapplikasjon for innlegging, innsyn og rapportering. Etableringsår : 2004 Ajourført (status og planlagt): Ved kvar søknadsomgang Annan informasjon: Det er tenkt ny utgåve av fagsystemet med fleire rapporteringsmåtar og kobling mot digitale kart. Tidsplan for dette er ikkje fastsett. Navn : Fagsystem for SMIL Spesielle miljøtiltak i jordbruket Innhald : Data om fordeling av kommunale tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket etter SMILforskriften. Informasjonen hentast ut av fagsystemet SATURN. Gjev opplysningar om antal søknader og kroner brukt pr. kommune fordelt på nøkkelområde som kulturminne/-miljø, biologisk mangfald, freda og verneverdige bygningar, miljøretta omlegging i kornområde m.m. Data er knytt til organisasjonsnummer / personnummer. Geografisk dekning : Heile landet Produsent / tilgang : Utvikla av IBM for SLF Tilgang: SLF og Fylkesmenn Målestokk : Linkar : 102

105 Type / Format : Digital rapportering ut frå fagsystemet SATURN Etableringsår : 2004 Ajourført (status og planlagt): Fortløpande innlegging av data ved søknad om SMIL-midlar Annan informasjon: Navn : LIB - Landbruksforvaltningens informasjonsbase Innhald : LIB er et rapporteringsverktøy tilgjengelig for landbruksforvaltningen på kommune- og fylkesnivå. LIB har pr i dag 3 hovedkilder for informasjon : LREG - Landbruksregisteret PRODTIL - Søknader om produksjonstilskudd og avløsertilskudd, ferie og fritid SKAS Skogavgiftssystemet Systemet tilbyr muligheter for oppslag, uttak av predefinerte rapporter og et verktøy for å lage egendefinerte rapporter. Ved å slå opp i LIB er det mulig å finne frem til personer, landbrukseiendommer, bedrifter og foretak. En kan se all relevant informasjon og forbindelser imellom disse. For personen vises alle personopplysninger samt opplysninger om tilknyttede landbrukseiendommer, tilknyttede foretak, tilknyttede søknader og tilknyttet skogavgiftskonto. Geografisk dekning : Hele landet Produsent / tilgang : Statens Landbruksforvaltning, SLF Tilgang: Fylker og kommuner Merk: NIJOS sin gardskartapplikasjon henter data via en WEBservice. Målestokk : Linkar : 103

106 Type / Format : Innsynsapplikasjon med rapporteringsmuligheter. Har egen kobling mot LGIS for kartpresentasjon. Ajourført (status og planlagt): LREG og SKAS oppdateres hver natt med endringer. Merk at SKAS har gjennopptatt sine nattlige synkroniseringer pr etter å ha vært nede side desember '03. PRODTIL oppdateres i batch 6-8 ganger pr år, tilpasset løpende saksbehandling av søknader om tilskudd. Etableringsår : produksjonssatt Annan informasjon: Opplysninger fra PRODTIL ajourføres med klagesakene som blir utbetalt 3 mnd etter hovedutbetalingen. Data fra klagesak overskriver da opprinnelige søknadsdata. Opplysninger sendes kryptert over nettet: 128-bit SSL. Navn: 3Q Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap Innhold: 3Q er et akronym basert på programmets fulle navn: Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap. Overvåkingsprogrammet skal gi en oversikt over utviklingstendenser i jordbrukets kulturlandskap og gi grunnlag for resultatrapportering til Stortinget og forvaltningen. Oppdraget spesifiserer videre at formålet med ordningen er å bidra til å: - Øke sikkerheten for at miljømål nås og dokumentere effektene av miljøinnsatsen - Styrke beslutningsgrunnlaget for å fastsette nye miljømål, og vurdere behovet for bruk av ulike virkemidler og vurdere gjennomføring av tiltak som har betydning for kulturlandskapet - Kunne sammenligne utviklingen i Norge med utviklingen i andre land Programmet ble igangsatt i Programmet opererer med femårige omdrev, hvilket vil si at en femtedel av Norge dekkes hvert år og at informasjon for hele landet rapporteres hvert femte år. Det første omdrevet ble fullført i Q fokuserer på fire temaer; arealstruktur, kulturminner og kulturmiljøer, biologisk mangfold og tilgjengelighet. 3Q er utvalgsbasert og datafangst skjer i hovedsak som tolking av flybilder (sanne farger). Utvalget består av ca flater på 1 km 2 fordelt i jordbrukets kulturlandskap over hele landet. Fra flybildene produseres det kart i henhold til en egen tolkingsinstruks. I tillegg gjennomføres noe datafangst og kontroll av flybildetolking i felt. Resultatene har gjennom første omdrev vært rapportert som indikatorer på fylkesnivå for grupper av fylker, i tillegg er det produsert en rapport for de ti jordbruksregionene. 104

107 Geografisk dekning: Utvalget dekker hele Norge, men flater finnes kun i jordbrukets kulturlandskap. Målestokk: Målestokk flybilder: målestokk 1:12 500, 1: Type / Format: Produsent / tilgang: 3Q drives av NIJOS. Rapporter ligger på NIJOS sine nettsider. Data kan være tilgjengelige etter avtale. Linker: Etableringsår: 1998 Ajourført (status og planlagt): Gjentaksregistreringer gjennomføres hvert 5. år. Annen informasjon: I samband med 3Q-programmet gjennomføres også noe feltbasert datafangst, bl.a. om biologisk mangfold. For eksempel er fugleregistreringer gjennomført på et utvalg flater siden Navn: Nasjonalt referansesystem for landskap Innhold: NIJOS bygger sin landskapskartlegging på en metode utviklet av US Forest Service, tilrettelagt for norske forhold av prof. Magne Bruun ved Institutt for landskapsplanlegging NLH, og presentert i Nordisk Ministerråds prosjekt "Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen" (1987). Siden da har NIJOS, i samråd med prof. Bruun, videreutviklet metoden til å bli et landsdekkende referansesystem for landskapsdata, basert på en regionalisering av landskap på fire ulike geografiske nivå, jordbruksregioner, landskapsregioner, underregioner og landskapsområder. Sentralt er fokus på landskapets romlige innhold, samt samspillet mellom naturgitte og kulturskapte faktorer som til sammen utformer og danner det visuelle landskapsbildet. En romlig inndeling av landskap er mer basert på tverrfaglig forståelse og helhetsvurdering, enn på tradisjonell naturvitenskap og kartografi. Studiet av landskapets seks hovedkomponenter (hovedform, småformer, vann/vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse/ tekniske anlegg) er vesentlig i den romlige landskapskartleggingen med en innbyrdes vektlegging og fokus på landskapskomponentene. Dette varierer etter hvilke landskapsregion man er i. Bakgrunnen for metoden er at landskap som har viktige fellestrekk i utforming og innhold, også deler noen felles forvaltningsmessige utfordringer. 105

108 Landskapsregionene danner kjernen i referansesystemet, og totalt er Norge inndelt i 45 landskapsregioner. Hver enkelt av dem er beskrevet. Beskrivelsene ble ajourført i 2004 med en mer systematisk skildring av hver av de seks landskapskomponentene enn tidligere. De 45 landskapsregionene er inndelt i 444 underregioner, og disse danner et mer regionalt nivå. Underregionene er ikke beskrevet. På et mer lokalt nivå kan underregionene igjen inndeles i mer lokale landskapsområder. NIJOS har utført landskapsområdeinndelinger i kun noen få områder av landet, og målet er at dette skal lokale myndigheter/utredere selv kunne gjøre. Referansesystemet for landskap inngår i de fleste fylker i AREALIS sin landskapsdel. I referansesystemet inngår og en inndeling av Norge i 10 jordbruksregioner. De er en tematisk sammenslåing av landskapsregioner med tilnærmet like jordbruksmessige arronderings- og driftsforhold. Ulike nasjonale registerdata og statistikk kan knyttes til referansesystemet, bl.a. for å synliggjøre at ulike strukturelle fordelinger også kan gjenspeiles i de landskapsregionale forskjeller. Jordbruksregionene brukes som grunnlag for ulike nasjonale- og internasjonale rapporteringer. Geografisk dekning: Jordbruksregioner, landskapsregioner og underregioner dekker hele Norge, men kun de to første geografiske nivåene er beskrevet. Landskapsområder inndeles ikke av NIJOS. Målestokk: Jordbruksregioner M 1: 1 mill. Landskapsregioner og underregioner M 1: Landskapsområder M 1: Type / Format: Kart og tekstlige beskrivelser. Ajourført (status og planlagt): Inndeling og beskrivelser sist ajourført i Produsent / tilgang: Nasjonalt referansesystem for landskap drives av NIJOS. Rapporter ligger på NIJOS sine nettsider. Data kan være tilgjengelige etter avtale. Linker: Etableringsår: 1987 Annen informasjon: Tilknyttet referansesystemet utføres også noe feltbasert bakkefotografering i faste omdrev og fra faste ståsteder. Både på egne og på noen av overvåkingsprogrammet 3Qs flater. De 10 jordbruksregionene i referansesystemet brukes også som rapporteringsgrunnlag i 3Q. Namn: DMK/AR5 - Arealressurskart Innhald: AR5 er eit nytt kart i serien arealressurskart som er under planlegging, og som byggjer på Digitalt markslagskart (DMK). Føremålet med eit slikt kart er å gi DMK-data eit breiast mogleg bruksområde i samfunnet med tidmessig forenkla informasjon og større dekkingsområde enn tidlegare. 106

109 DMK er det einaste landsdekkjande kartverket over arealressursar på detaljert nivå (M 1:5000). Kartserien omfattar det meste av arealet under skoggrensa, og noko areal over skoggrensa, til saman om lag km 2. Markslag er eit klassifikasjonssystem for kartlegging av jord- og skogressursar etter arealtilstand og arealkvalitet. Markslaget gir informasjon om dyrkingstilstand og driftsforhold på jordbruksareal, produksjonspotensial for skog (bonitet) og oversikt over andre arealkategoriar i utmark. Det aller meste av informasjonen i DMK vert vidareført i AR5, og i tillegg vert informasjonen supplert med informasjon om t.d. beiteverdi, biologisk mangfald/produksjonsevne frå satellittfoto eller ortofoto for område som i dag ikkje er dekt av Økonomisk Kartverk (ØK). Markslagskartet er ein del av temainnhaldet i ØK som er standardkartverket for planlegging og forvaltning i Noreg. Det viktigaste bruksområdet for DMK har tradisjonelt vore innan planlegging og forvaltning: arealplanlegging og -forvaltning (t.d. fylkesplan, kommuneplan, landbruksplan) kataster (jordregister for einskildeigedommar og kommunar) og landbruksregister I dei seinare åra har det utvikla seg nye bruksområde i mange ulike retningar: forvaltning av tilskottsordningar i landbruket (jf. gardskart) grunnlagskart for landskapskartlegging (ALK), grunnlagskart for registrering av biologisk mangfald (BMK) konsekvensanalysar ved arealbrukskonfliktar I dag inngår DMK i mange viktige informasjonssystem (GIS) både innanfor landbruket (t.d. LGIS og Gardskart på Internett), og i andre nasjonale informasjonssystem (t.d. AREALIS). AR5 er tenkt å skulle dekkje alle dei områda DMK vert nytta til i dag, og i tillegg nokre nye område. Geografisk dekning: Landsdekkjande under skoggrensa (ØK-arealet). Ved ev. realisering av det nye AR5-konseptet, er det meininga å få etablert ein landsdekkjande kartserie. Produsent / tilgang: NIJOS Målestokk: 1:5000 / 1:10000 Type / Format: Papirkart (økonomisk kartverk). Som digital kartinformasjon kan den distribuerast på ulike format, t.d. SOSI, Shape og i ulike koordinatsystem. Linkar: Etableringsår: Markslagsinformasjonen i økonomisk kartverk er etablert med utgangspunkt i flybilete og kartlegging ved feltregistrering i tidsrommet DMK vert ferdig etablert for heile landet i løpet av 2006/

110 Ajourført (status og planlagt): Kartinformasjon og DMK vert halde periodisk àjour gjennom Geovekstprosjekt og kontinuerleg gjennom administrativt ajourhald /sakshandsaming. Det er per dato planar om omlaupsfotografering med ortofoto som vil gje eit betre grunnlag for produksjon av DMK/AR5 og nye og utvida bruksområde. Annan informasjon: Det er laga mykje informasjonsmateriell om DMK (m.a. om klassifikasjonssystem, innhald, bruk og gardskart, og dessutan rettleiingsmateriell om t.d. ajourhald) som er lett tilgjengleg på internettsidene til NIJOS. Navn: Gårdskart på Internett (GpI) Innhold: Gårdskart på Internett er en internettapplikasjon som gir jord- og skogbrukere samt forvaltningen enkel tilgang til kart og arealstatistikk over landbrukseiendommer. Kart og arealstatistikk genereres i sann tid ved å samle sammen data fra databaser hos Statens kartverk, Statens landbruksforvaltning og NIJOS for den landbrukeiendommen bruker ber om. Resultatet presenteres direkte på brukerens skjerm. Alt brukeren trenger for å benytte løsningen, er en PC med internettilgang og nettleser. Applikasjonen bygger på åpne standarder, og har vært mulig å lage takket være et omfattende arbeid blant nasjonale dataleverandører med å tilgjengeliggjøre datasett via standard utvekslingsformater (web map service, web feature service og web services. Fra Statens kartverk hentes Digitalt eiendomskart, samt ulike bakgrunnskart basert på N250, N50 og FKB. Fra Statens landbruksforvaltning hentes informasjon om landbrukseiendommer og deres tilknyttede grunneiendommer. Fra NIJOS hentes temakart basert på markslagsdata og jordsmonndata, samt bakgrunnskartet N5-raster. Geografisk dekning: GpI er tilgjengelig for hele landet. Datakvalitet og utvalg av tema varierer. Utenfor ØK-området vil kun enkle bakgrunnsdata være tilgjengelig. Produsent / tilgang: Første versjon utviklet av et konsulentfirma på oppdrag fra NIJOS. NIJOS drifter applikasjonen. Applikasjonen er passordbeskyttet. Målestokk: På gårdskart-nivå benyttes datakilder i 1:5000 (DEK, DMK, DJD, FKB). Type / Format: Kartbildet kan lastes ned i ulike bildeformater, arealstatistikken i ulike fil- /tabellformater. Linkar: Lanseringsår:

111 Ajourført (status og planlagt): Ny versjon mars 2005, da med muligheter for å velge flyfoto som bakgrunn. Bildene vil bli hentet direkte fra Norge i bilder (landsdekkende flybildedatabase). Andre utvidelser er under planlegging. Annen informasjon: Andre data med god tilgjengelighet og nødvendig kvalitet kan presenteres i gårdskartene på sikt. På sikt vil kart og arealstatistikk fra gårdskart på Internett leveres i henhold til web mapservice-standarden og web servicesstandarden. Disse tjenestene vil da kunne brukes av andre applikasjonsleverandører. Navn : IBU - Informasjonssystem for beitebruk i utmark Innhald : NIJOS har i samarbeid med Fylkesmennene sine landbruksavdelingar laga eit informasjonssystem ( IBU, 1998) med kart og statistiske data, som viser kvar sauen beiter, talet på sau per beitelag, dyretettleik, tapsprosent i ulike beitelag med meir. Systemet byggjer på følgjande datakjelder: 1. Søknadsskjema for Organisert beitebruk ( SLF) Rapportskjema frå kvart einskilt beitelag om kor mange beitedyr som er sleppt og tapt i beiteområda for kvar sesong. Aggregerte nivå frå kommune, fylke og til landsnivå. 2. Kart over beitelag som er med i organisert beitebruk Kartet syner kva område beitelaga normalt nyttar. 780 av i alt 950 beitelag er til no teikna inn på kart. Endringar og oppdatering av kartet blir gjort årleg. Geografisk dekning : Heile landet. Målestokk : Alle Produsent / tilgang : Produsent: NIJOS Datakjelder: SLF Tilgang: alle Linkar : Type / Format : Statistikk i Excel-format. Kart på formata : SOSI, SHAPE og COVER. Etableringsår : Oppstart 1998, tilgjengeleg for allmenta

112 Ajourført (status og planlagt): Vert oppdatert etter kvar beitesesong. Data vert sendt frå SLF til NIJOS i jan/feb. Annan informasjon: Fleire fylke har vidareført organisert beitebruk gjennom RMP. Statistikk vil kunne hentast ut frå SLF som tidlegare då org. beite var ei eiga ordning. Navn: LGIS - Landbruksforvaltningas Geografiske InformasjonsSystem Innhald: LGIS er eit geografisk informasjonssystem spesielt utarbeidd for bruk i landbruksforvaltninga. Det består av eit generelt innsynsverkty i eit GIS (ArcView 3.x, V/G Innsyn eller WinMap 4), ein spesialutvikla applikasjon og i tillegg kartdata for analyse og attkjenning. NIJOS har laga og følgjer opp kravspesifikasjon av LGIS. Alle nødvendige data er tilgjengelege gjennom Geovekst (kart) og frå Landbruksregisteret (landbrukseigedommar/grunneigedomstabellar). LGIS er pr. i dag ei lokal løysing som krev at kvar einskild brukar (pc) har installert programvare, og at kvar einskild brukarstad har sine eigne kartdata (kartkopiar). Funksjonaliteten i LGIS er laga spesielt med tanke på handsaming og kontroll av søknader om produksjonstillegg, oppgåver med heimel i jord- og konsesjonslova og generell tilgang til forvaltningsdata med kartet som brukargrensesnitt. Arealressursinformasjon (Digitalt markslag og jordsmonn) vert nytta aktivt i LGIS. Saman med eigedomsdata (DEK) og data frå Landbruksregisteret gir dette god informasjon om ressursane både på den einskilde landbrukseigedom (gardskart) og over større utvalde geografiske område (konsekvensanalysar mange landbrukseigedommar). LGIS kommuniserer med LIB (Landbrukets informasjonsdatabase på internett/innsynsløysing for registerdata). Utvalde eigedommar i LIB kan automatisk visast i kartet i LGIS, og motsett kan ein automatisk få opp registerdata i LIB på utvalde eigedommar i LGIS. Geografisk dekning: DMK-området, dvs. området der ein har dekning med digitale markslag Produsent / tilgang: Geodata AS, Norkart og Norconsult informasjonssystemer Målestokk: Linkar: 110

113 Type / Format: Etableringsår: 1999 Ajourført (status og planlagt): Kravspesifikasjon 1.1: 1999 Kravspesifikasjon 1.2: 2001 Vidare utvikling av LGIS er usikker. Skal avklarast i NIJOS har i dag ikkje noko ansvar for at programleverandørane utviklar LGIS-applikasjonen etter offisiell kravspesifikasjon. Annan informasjon: LGIS vert i dag nytta i dei fleste av fylkesmannsembeta. I tillegg er det ca. 100 kommunar som brukar, eller har brukt LGIS. Navn: Vegetasjonskart informasjonsgrunnlag om utmarksressursar Innhald: Vegetasjonskartet er i dag det kartverket som gir mest allsidig informasjon om utmarka. Kartet gir botanisk og økologisk informasjon, og i tillegg kunnskap om kor godt skikka ulike areal er for ulik næringsutnytting. Kartet gir grunnlag for arbeid med miljøspørsmål, fleirbruksforvaltning, utvikling av næring innan tradisjonelle utmarksnæringar og skaping av ny næringsverksemd. Vegetasjonskartet er av særleg verdi for arbeid med beitespørsmål då vegetasjonstypefordeling er den einaste systematiske reiskapen vi har for vurdering av beitekvalitet og -kapasitet i utmark for husdyr. Vegetasjonskartet gir informasjon om kulturpåverknaden i utmarka. Saman med den økologiske informasjonen i kartet, gir dette eit godt grunnlag for planlegging av tiltak for røkt av kulturlandskap. Plantelivet gir informasjon om det biologiske mangfaldet. Vegetasjonskartet gir ein god oversikt over det biologisk mangfaldet på naturtypenivå. Geografisk dekning: Om lag 10% av landet er kartlagt. Vidare kartlegging skjer på oppdrag. Produsent / tilgang: Det meste av vegetasjonskartlegginga er utført av NIJOS. Kart på papir kan kjøpast. Digitale data kan ein få til uttakskostnader. Rapportar etter 1998 ligg på NIJOS sine nettsider. Nyare områdetakstar i skog utført av ulike takstfirma, vil ofte ha med dominerande vegetasjonstype for skogbestand. 111

114 Målestokk: Det blir kartlagt etter to system: Detaljert kartlegging i M 1: Oversiktskartlegging i M 1: Type / Format: Kart frå NIJOS kan leverast på papir. Areal som er kartlagt etter 1985 kan leverast som SOSI-filer. For dei fleste kartleggingsprosjekta er det skrive arbeidsrapportar. Ajourført (status og planlagt): Inga ajourføring. Linkar: Etableringsår: Frå 1972 og framover Annan informasjon: Navn: NATURBASE Innhold: Verneområder, foreslåtte verneområder, prioriterte naturtyper og artsforekomster (biologisk mangfold-områder), verdifulle kulturlandskapsområder, sikra friluftslivsområder og andre viktige områder for friluftsliv. Geografisk dekning: Målsettingen er landsdekkende datasett for alle tema. Pr. dato er noen tema à jour for hele landet, mens andre tema er under oppbygging og supplering. Nye data fra fylker og kommuner legges inn fortløpende. Målestokk: Hele målestokkområdet. Innsynskvalitet og nøyaktighet i store målestokker kan begrenses av at grunnkartet er N50 og at en del digitaliseringsarbeid er gjort på N50. Type/ format: Flater/linjer/punkt foreligger i SOSI/ Shape-format. Innsyn via WMS-klient. Egenskaper eksporteres til accessbase. Ajourføring (status og planlagt):. Fortløpende ajourføring. Produsent /tilgang: DN har utviklet databasen vha konsulent. DN har utviklet en allmenn innsynsløsning som er tilgjengelig via Internett. Data fra Naturbase er også tilgjengelig via WMS (Web Map Services). En del sensitive data er skjermet fra allment innsyn og underlagt særskilt tilgangsregime. Dataetablering skjer som regel i samarbeid mellom kommuner, fylkesmenn og DN, men også vha andre statsetater og kjøp av tjenester. Link: Etableringsår: 2003 Annen informasjon: Resultater fra kartlegging i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking legges inn fortløpende 112

115 Navn: Nasjonalt viktige kulturlandskap og prioriterte naturtyper i kulturlandskapet Innhold: Dette er en egen innsynsløsing basert på datasettene i Naturbasen som omfatter temaet kulturlandskap. Følgende inngår: Verdifulle kulturlandskapsområder og naturtypene i kulturlandskapet: Slåttemyr, slåtteenger, artsrike veikanter, naturbeitemark, hagemark, skogsbeiter, kystlynghei, kalkrike enger, fuktenger, småbiotoper, store gamle trær, parklandskap, erstatningsbiotoper, skrotemark, grotter og gruver. Geografisk dekning: Målsettingen er landsdekkende datasett for alle tema. Pr. dato er noen tema à jour for en del fylker og kommuner, mens andre tema er under supplerering. Nye data fra fylker og kommuner legges inn fortløpende. Produsent /tilgang: DN har utviklet databasen i samarbeid med konsulent. DN har utviklet en innsynsløsning (pt. En betaversjon) som er tilgjengelig via Internett, gjennom WMS (Web Map Services). Dataetablering skjer i samarbeid mellom kommuner, fylkesmenn og DN. Målestokk: Hele målestokkområdet. Innsynskvalitet og nøyaktighet i store målestokker kan begrenses av at det meste av grunnkart er N50 og at en del digitaliseringsarbeid er gjort på N50. Type/ format: Flater/linjer/punkt foreligger i SOSI/ Shapeformat. Innsyn via WMS-klient. Egenskaper eksporteres til accessbase. Ajourføring (status og planlagt): Okt Fortløpende ajourføring. Link : Etableringsår: 2004 Annen informasjon: En supplerende kartlegging av naturtyper vil foregå t.o.m (Jfr. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking), og legges inn fortløpende. Innlegging av klasse 2 områder i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap er planlagt Navn: Norge i bilder, ortofoto på Internett Innhold: 113

116 Ortofoto på Internett ( er en internettapplikasjon som i utgangspunktet har to formål. Den skal gi: * enkel tilgang til digitale ortofoto produsert fra flyfoto * enklere og mer effektiv forvaltning og distribusjon av digitale ortofoto. Applikasjonen er finansiert av Statens kartverk, Statens vegvesen og NIJOS. Alt brukeren trenger for å benytte løsningen, er en PC med internettilgang og nettleser. Første versjon av applikasjonen er utviklet for å kunne brukes med de vanligste nettleserne. Fra Statens kartverk benyttes sentralt stedsnavnsregister og adresseregister for å kunne søke seg fram til ønsket område som skal vises. Norge i bilder kan brukes på to måter, enten gjennom direkte innsyn over Internett eller ved at tilgjengelige ortofotodata foreligger som bakgrunnsbilde i en lokalt installert kartapplikasjon gjennom bruk av wms-tjenesten som er utviklet (wms: web map service). En passordbeskyttet tjeneste er tilgjengelig hvor det er mulig å bestille ortofotodata for et mindre område for intern bruk i egen organisasjon / på egen PC. På sikt vil det bli utviklet funksjonalitet i applikasjonen for direkte innsyn over Internett til å kunne sammenligne to ulike ortofoto over samme område ved å gjøre det ene ortofoto-bildet gradvis mer eller mindre gjennomskinnelig / transparent. Geografisk dekning: Digitale ortofoto er normalt etablert gjennom kartsamarbeidet Geovekst. Dekningsgraden varierer. Noen få fylker er helt dekket, andre delvis dekket, mens det i noen områder er mangelfull dekning. Det pågår arbeid for å etablere et nasjonalt program for omløpsfotografering. Endelig beslutning om dette er enda ikke fattet. Målestokk: Varierer og avhenger av opprinnelig flybildemålestokk. Det er mulig å bruke i målestokksområdet 1: : på skjerm. Type / Format: Ortofotobildet kan lastes ned i ulike raster- og bildeformater. Produsent / tilgang: Første versjon av Norge i bilder er utviklet av et konsulentfirma på oppdrag fra Statens kartverk, Statens vegvesen og NIJOS. Det er etablert en driftsavtale med samme firma. Applikasjonen for innsyn er fritt tilgjengelig for alle som har Internett-tilgang. Nedlasting av ortofotodata for bruk i egen organisasjon er passordbeskyttet. Linker: Lanseringsår: 2005 Ajourført (status og planlagt): Ny versjon mai Annen informasjon: 114

117 Navn : Miljøstatus i Noreg Innhald: Miljøstatus i Noreg inneheld oppdatert informasjon om miljøets tilstand og utvikling. Tenesta er bygd opp kring fleire hovudtema som igjen er delt inn i undertema. Når du gjeng djupare inn i eit tema, vil du bevega deg frå ein meir overordna og lettfatteleg presentasjon i starten og ned til ein meir detaljert, spesifikk og faglig omtale av området. På de fleste temasidene finner du også lenker til gjeldande lover og avtaler, kva for miljømål som er vedtekne, referansar som kan gje utfyllande informasjon, samt lenkjer til dei viktigaste relevante nettstadane til temaet du er inne på. I tillegg kan du sjå og laste ned dei nyaste tilgjengelege datasetta. Miljøstatus i Noreg tar ikkje ansvar for innhaldet i andre netttenester, som det er linka til frå denne tenesta. Tenesta dekker fylgjande hovudtema: Avfall og gjenvinning, dyr og plantar, friluftsliv, internasjonalt miljøsamarbeid, kjemikaliar, klima og ozon, kulturminne, luftforureining, naturområde, polarområda, støy, vassforureining, miljøovervaking og ein god del statistikk. For alle fylka føreligg det fylkesvis miljøstatus. Her finst mykje interessant informasjon både på regionalt og lokalt nivå. Det er fylkesmennene som har ansvaret for desse internettsidene. Nokre kommunar har og laga eigne kommunerapportar. Per februar 2005 gjeld dette for åtte kommunar. Geografisk dekning : Heile landet Produsent / tilgang : Miljøstatus i Noreg er utvikla av miljødirektorata på oppdrag av Miljøverndepartementet. Statens forurensningstilsyn (SFT) er ansvarleg redaktør. Tilgjengeleg via Målestokk : Linkar : Miljøstatus i fylka: aspx Miljøstatus i kommunar: aspx Type / Format : Etableringsår Ajourført (status og planlagt): Nettsidene vert løpande oppdatert, og all informasjon og alle data i Miljøstatus i Noreg kvalitetssikrast minst to gonger i året (vår og haust) Annan informasjon: Både sjølve og dei fylkesvise miljøstatusane inneheld mykje stadfesta informasjon, bilete med meir. 115

118 Navn : Resultatkontroll jordbruk Innhald : Resultatkontroll jordbruk er en årlig rapport som omhandler status og utvikling for de ulike miljøpolitiske resultatområdene for jordbruket. Rapporten skal gi nødvendige bakgrunnskunnskap og være et grunnlag for evaluering av virkemiddel og utforming av en kostnadseffektiv miljøpolitikk som når de mål som Regjering og Storting har satt for næringa på de sentrale miljøområdene for jordbruket. Rapporten er en sammenstilling av data fra ulike kilder om atferd i jordbruket som har innvirkning på miljøet. Hoveddelen av rapporten er delt inn i følgende kapittel: - Jordbruksareal i drift - Gjødsel - Bruk av plantevernmidler - Tilførsel av næringsstoff til kystfarvannene - Utslipp til luft fra jordbruket - Avfall og gjenvinning - Økologisk jordbruk - Omdisponering av areal - Kulturlandskap Geografisk dekning : Hele landet. Fylker og sårbare områder for fosfor og nitrogen. Store deler av datamaterialet kan brytes ned til områder som ikke er administrative, f.eks. nedbørsfelt. Produsent / tilgang : Produsent: Statistisk sentralbyrå Tilgang: Tilgjengelig for alle både i papir og elektronisk format. En del av tallmaterialet er også tilgjengelig i Statistikkbanken. Målestokk : Linkar : Type / Format : Rapport, papir. Tall legges også ut på SSB s nettsider Etableringsår : 1993 Ajourført (status og planlagt): Rapporten blir årlig oppdatert. Annan informasjon: 116

119 Navn : KOSTRA Kommune Stat Rapportering Innhald : KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring og gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Rapporteringen er utformet for bedre å kunne kople regnskapsopplysninger mot data om tjenesteproduksjon, brukere og målgrupper. All rapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB) skjer ved elektronisk datautveksling. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Publiseringen er lagt på tre nivåer. Nivå 1, utvalgte nøkkeltall, retter seg mot brukere som trenger hovedtall og oversikt, mens nivå tre retter seg mot brukere som vil gjennomføre egne analyser Fra og med 2001 rapporterer alle kommunene og fylkeskommunene etter KOSTRAmodellen. Geografisk dekning : Hele landet Målestokk : Produsent / tilgang : Staten ved departementene Utviklet av NIT Tilgjengelig for alle Linkar : Type / Format : Nøkkeltall og ulike statistikker framstilt av SSB Etableringsår : 1996 Ajourført (status og planlagt): Annan informasjon: SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni årlig. 117

120 Namn: Kjerneområde landbruk Innhald: I løpet av dei siste 50 åra er meir enn 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert i Noreg. Verdifullt kulturlandskap vert gjort ringare ved byggeaktivitet og attgroing. Mulegheitene til å bruke jord- og landskapsressursane som aktivum for busetting og næringsutvikling vert ytterlegare redusert dersom denne utviklinga held fram. Ein har difor definert som nasjonale mål at: - den årlege omdisponeringa av jordressursar skal halverast innan spesielt verdifulle kulturlandskap skal vere dokumenterte og ha fått ei særskilt forvaltning innan 2010 Som eit tiltak for å nå desse måla har LMD uforma retningsliner der kommunane vert oppmoda om å utarbeide oversiktar i form av eigne temakart over såkalla kjerneområde landbruk. Kjerneområde landbruk kan inngå som del av ein landbruksplan eller tilsvarande temaplan. Kartet kan brukast ved forvaltning av kommunale midlar til miljøtiltak i landbruket og ved utforming av dei regionale miljøprogramma. Geografisk dekning: Planlagt utført i alle kommunar; ikkje som eit pålegg, men ei oppmoding. Målestokk: 1: (tilrådd) Type / Format: LMD rår til at kartet vert etablert digital etter ein eigen teknisk spesifikasjon. Spesifikasjonen vil følgje den norske standarden for kart (SOSI), og vere tilgjengeleg frå Statens Kartverk og frå NIJOS. Produsent / tilgang: Kommunane. Det er lagt opp til at kommunane sender kartet til Fylkesmannen som så sender kartet til NIJOS for innlegging i ein database som vert gjort tilgjengeleg over Internett. Linkar: Etableringsår: Juni NIJOS og Fylkesmannen vil gi nærmare rettleiing om dette. Fylkesmannen vil også kunne hjelpe til med å etablere kartet digitalt. Ajourført (status og planlagt): Dei karta som vert produserte no er første generasjon. Det er ikkje teke stilling til ajourføringsopplegg. Annan informasjon: Forslag til kjerneområde må byggje på god fagkunnskap. Fagdata i form av bl a kart, flybilete og ulike rapportar, saman med god lokalkunnskap om produksjonsforhold og kulturlandskapet, bør vere hovudgrunnlaget. I mange tilfelle har kommunen ein stor del av dei naudsynte data sjølve. Det vil normalt ikkje vere nødvendig å 118

121 gjere nye registreringar eller feltarbeid. Navn : VannRammeDirektivløsningen - VRD Innhald : En database med samlet vurdering av vannforekomstenes økologisk status i forhold til naturtilstand. Vannforekomstene inkludert er overflatevann og marint vann. Data er samlet fra ulike kilder (databaser) og gir grunnlag for vurderinger av årsakssammenhenger som for eksempel hvorfor det er dårlig status i visse vann og vassdrag. Basen er laget for bruk i saksbehandling, utredningsarbeid og som kilde for internasjonal rapportering til ESA/EU. Geografisk dekning: Hele landet unntatt Svalbard Produsent / tilgang : NVE på vegne av flere direktorater Tilgang: Alle Målestokk : Basert på 1: Tilrettelagt for rapporter i 1: Type / Format : ArcIms - løsning WMS (Web Map Server) Linkar : Etableringsår : 2004 /2005 Ajourført (status og planlagt): Periodisk ved internasjonal rapportering Planlagt innlegging av alle vannforekomstene innen utgangen av Annan informasjon: Basen er under utvikling og har ikke fått endelig navn.den er planlagt tilgjengelig på WMS våren

122 Navn: Jordsmonnkart informasjonsgrunnlag om jordressursar; kvalitet og erosjonsrisiko Innhald: Jordsmonnkartlegging har som mål å skaffe grunnleggjande og standardiserte data om jordsmonnet for bruk i yrkesutøving, rådgjeving og forsking i landbruket. Datainnsamlinga er basert på ein internasjonal, standardisert metode. Datafangsten omfattar berre jordbruksareal i aktiv drift. Basiseininga for kratlegginga er jordtypen. Jordtypen vert identifisert med utgangspunkt i eigenskapane til opphavsmaterialet, teksturen i jorda (kornstorleik) og naturleg dreneringsgrad, jorddjupne og jordsmonnutvikling. Desse parametrane har stor innverknad på den praktiske bruken av areala. Basert på modellar vert det avleidd ny informasjon i form av ei rekke temakart for ulike føremål. Per dato er informasjon om følgjande tema er tilgjengeleg: Erosjonsrisiko ved haustpløying, Tilrådd jordarbeiding, Miljøtiltakskart, Dyrkingsklassekart for korn, potet og gras (både nedbørs- og vatningsbasert), Lokale jordressurskart, Geologisk avsetjingstype, Tekstur (kornstorleik ) i plogsjiktet, Organisk material i plogsjiktet, Planering (kva deler av jordsmonnet har gjennomgått ei heil eller delvis planering), Klassifikasjon av jordsmonnet basert på WRB- systemet og Vasslagringsevne. Lokale jordressurskart gir informasjon om jordkvaliteten basert på nedbørsbasert grasdyrking, der klimafaktoren ikkje er tatt med i vurderinga. Lokale Jordressurskart er aktuelt for de landsdelane der klima har ein meir eller mindre avgrensa innverknad på jordbruksproduksjonen. Tematisk informasjon om jordkvaliteten kan nyttast i jordvernsamanheng (dyrkingsklassekart og lokale jordressursar), forbetring av jordbruksproduksjonen (dyrkingsklassekart og lokale jordressursar), reduksjon av erosjon og avrenning av næringsstoff (erosjonsrisikokart, miljøtiltakskart) eller i forsking, rådgiving og undervisning (alle temakart). Geografisk dekning: dekker om lag 40 % av jordbruksareal i Noreg; hovudsakeleg Austlandet og Trøndelag. Sjå: Målestokk: Målestokk av kartlegging: 1: Produsent / tilgang: Norsk institutt for jord og skogkartlegging. Tilgang via internett (jord.nijos.no), etter førespurnad via papirkart (ikkje alle temakart ) eller digitalt. Linkar: og 120

123 Type / Format: SOSI Cover Shape Etableringsår: Jord.nijos.no: Papirversjonar: utgitt sidan ca Ajourført (status og planlagt): Jordsmonnkartlegging er normalt ei eingongskartlegging. Ajourføring av jordkartlegging er ikkje planlagt. Teknisk ajourføring skjer ved hjelp av DMK. Annan informasjon: Navn : TEOTIL (TEOretiske TILførselsberegninger) Innhald : Rapport om tilførsler av næringssalter til Norges kystområder: Beregnet med tilførselsmodellen TEOTIL 2003 Gjennom rapportene for Teotil beregnes teoretisk menneskeskapte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder fra norske landbaserte kilder. Beregningene foretas for bl.a. å kontrollere måloppnåelse ift OSPAR Rec. 88/2 om 50% reduksjon av tilførslene til eutrofipåvirkede kystområder. Datakildene til TEOTIL er følgende: Jordbruk: JOVA (Jordforsk): tap av næringstoffer fra 10 nedbørfelt, Jorddata (JordforskLab): Jordanalyser, Jorddata (NIJOS): Jordsmonnkart Jordbruksstatistikk (SSB): Produksjonsstønader, utvalgstelling, miljøtilskudd (endra jordarbeiding++), jordbrukstelling, avlingsdata, Tilførsler via luft (NILU): Overvåking av tørr- og våtavsetninger. Naturlig bakgrunnsavrenning: Det er etablert faste koeffisienter både for avrenning fra utmarksarealer og for deposisjon på fri vannflate. Dette er således tilførsler der meteorologiske variasjoner fra år til år er midlet ut. Kommunalt avløp: Tall til TEOTIL kommer fra rapportringssystemet KOSTRA og leveres fra SSB. Akvakultur: Tidligere er tall om utslipp av N og P fra fiskeoppdrett basert på innrapportering fra oppdretterne til Fylkesmannens miljøvernavdeling i databasen SESAM. De siste par år er tallene basert på innrapportering til fiskerimyndighetene i databasen havbruksdata.no. Fra neste år vil innrapporteringen skje i databasen Altinn eiet av fiskerimyndighetene. Utslipp fra industri: Data hentes fra SFTs database INKOSYS som inneholder egenrapportering fra industribedrifter. 121

124 Geografisk dekning : Hele landet Produsent / tilgang : Produsent: NIVA Oppdragsgiver : SFT Tilgang : Alle Målestokk : Linkar : Type / Format : Rapporter, papir Ajourført (status og planlagt): Etableringsår : 1992 (?) Annan informasjon: Navn : JOVA Jord- og vannovervåking i landbruket Innhald: JOVA er et nedbørfelt orientert overvåkingsprogram for å kvantifisere tap av jord, næringsstoffer og pesticider fra norsk landbruk. I JOVA inngår 13 nedbørfelt som skal dekke ulike driftsformer og klimatiske forhold. Detaljert data om jordbruksdrift på skiftenivå (for eksempel; vekstfordeling, gjødselmengder, jordarbeiding, bruk av plantevernmidler etc.) samles inn årlig fra 9 av nedbørfeltene. Programmet består av to delprosjekt med tilhørende målformuleringer: Næringsstoffer og erosjon. Pesticider. Det legges vekt på å dokumentere: Tap av næringsstoffer og partikler og forekomst av pesticider i vannmiljø samt endringer over tid. Vannkvalitet i jordbruksbekker og potensielle skadeeffekter av pesticider. Arealbruk og endringer i arealbruk på gardsnivå og skiftenivå i nedbørfelt med ulike driftsformer. Lokalisering av arealbruk/driftsformer i forhold til vannkilder. Miljøeffekter av endringer i landbrukspraksis og driftsformer Effekter av tiltak og etablerte virkemidler på tap av næringsstoffer og erosjon i nedbørfeltene. Om bruksbegrensninger ved godkjenning av det enkelte pesticid har forventet effekt. Kunnskap om pesticidenes opptreden under norske jord- og klimaforhold. Betydningen av variasjoner i værforhold og avrenning for tap fra jordbruksarealer. Programmet og tilgrensende forskningsprosjekt skal også framskaffe: Kunnskap om de viktigste transportveier og forhold i nedbørfeltet. Data som kan brukes til: - modellering av tap av næringsstoffer, partikler og pesticider fra landbruket 122

125 - beregninger av slike tap på regionalt og nasjonalt nivå (for eksempel TEOTIL) - risikovurderinger. JOVA-programmet arbeider aktivt for samarbeid med andre forskningsinstitutt og forvaltning og en rekke forskningsprosjekter gjennomføres i overvåkingsfeltene. Forskningsresultatene er med å årsaksforklare overvåkningsresultatene. Geografisk dekning : Nedbørfelt på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, i midt Norge og i Nordland Produsent / tilgang : Produsent: Jordforsk er ansvarlig for JOVA programmet i samarbeid med Planteforsk, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Buskerud og Rogalandsforskning. Statens landbruksforvaltning finansierer JOVA. Tilgang: Alle. Data er tilgjengelig ved å kontakte Jordforsk. Målestokk : Linkar : Type / Format : Rapport, papir. Data tilgjengelig på Sybase og access database. Vannføringsdata, klimadata, vannanalyser (næringsstoffer, suspendert tørrstoff og pesticider), gårdsdata (arealbruk). Ajourført (status og planlagt): JOVA innhenter data fra målestasjonene kontinuerlig, data lagres i database Etableringsår : JOVA ble etablert i 1992, navnet var da JOVÅ Program for jordsmonnovervåking, navnet ble endret i 2003 til Jord- og vannovervåking i landbruket Annan informasjon: Navn : GIS Avrenning Innhold : GIS avrenning er en nedbørfelt-orientert modell for beregning av forurensning fra jordbruksarealer. Modellen er utviklet av Jordforsk i samarbeid med blant annet SLF og Landbruksdepartementet, og prøvd ut i en rekke prosjekter. GIS avrenning beregner overflate-erosjon på grunnlag av erosjonsrisikokart og opplysninger om driftspraksis. Dette kan brukes til å anslå jord- og fosfor-tap til resipient.. 123

126 Modellen sammenligner også effekter av ulike tiltak, som f.eks. redusert jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer. Resultatene lagres i en GIS-database, som enkelt kan kobles til andre databaser og blant annet benyttes i forbindelse med innrapportering til sentrale myndigheter. Metoden baserer seg på faktiske tall om det enkelte bruk, og disse kombineres med kartlagt erosjonsrisiko og mer generell kunnskap om erosjon ved forskjellig driftspraksis. Geografisk dekning : Produsent / tilgang : Produsent: Jordforsk Målestokk : 1:5000 (kommune) Og 1: ( land/fylke) Type / Format : UTM - koordinater Linker : Etableringsår : 2001 Ajourført (status og planlagt): Annen informasjon: 124

127 Vedlegg 2 Utdrag av nasjonale nøkkeltal i dagens miljøforvaltning Dei nasjonale nøkkeltala skal på ein representativ måte vise utviklinga og viktige faktorar som påverkar miljøtilstanden innan for kvart resultatområde i miljøvernpolitikken. Dei skal òg dokumentere om dei nasjonale måla i miljøpolitikken blir nådde. Nøkkeltala legg grunnlaget for kva slags miljøovervaking miljøvernforvaltninga skal gjennomføre, kva slags miljøstatistikk som skal innhentast og kva sektormyndigheitene skal rapportere til miljøvernforvaltninga (sektorvis miljørapportering). Resultatområde : 1. Biologisk mangfald Nasjonalt resultatmål : Nøkkeltal : Kulturlandskapet skal forvaltast slik at kulturhistoriske og estetiske verdiar, biologisk mangfald og tilgjenge vert halde oppe. 1. Tilstand og utvikling for dei nasjonalt prioriterte kulturlandskapa 2. Tilstand og utvikling i jordbrukets kulturlandskap (fra 3Q) Resultatområde: 2. Friluftsliv Nasjonalt resulatmål: Område av verdi for friluftsiv skal sikrast slik at miljøvennleg ferdsel, opphavld og hausting blir fremja og naturgrunnlaget teke vare på. Nøkkeltal : Areal med dokumenterte friluftsinteresser sett i forhold til befolkningsgrunnlaget Resultatområde : 3. Kulturminne og kulturmiljø Nasjonalt resultatmål : Nøkkeltal : Det årlege tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø som følgje av fjerning, øydelegging eller forfall skal minimaliserast, og skal innan 2020 ikkje overstige 0,5 % årleg. 1. Prosentvis årleg tap av SEFRAK-registrerte bygningar i eit utval av kontrollkommunar og i henhold til GAB/SEFRAK registeret 2. Tilstand og utvikling registrert gjennom 3Q for vedkomande resultatområde Resultatområde : 4. Hav- og vannforureining Nasjonalt resultatmål : Nøkkeltal : Utsleppa av næringssalta fosfor og nitrogen til eutrofipåverka delar av Nordsjøen skal vere redusert med om lag 50% innan 2005 rekna frå Tilførslär av nitrogen og fosfor til eutrofipåverka delar av Nordsjøen Resultatområde: 5. Helse- og miljøfarlege kjemikalier Nasjonalt resultatmål : Nøkkeltal : Utslepp av einskilde miljøgifter (jf. prioritetslista) skal stansast eller reduserast vesentleg innan 2000, 2005 og Indeks for utslepp av kjemikaliar på prioritetslista vegd etter faregrad. Kjelde: Statens forureiningstilsyn. Samordnet miljøovervåking i miljødirektoratene. Plan fram mot

128 Vedlegg 3 Om tilskotsordningane i regionalt miljøprogram Nedanfor viser vi ei samanstilling av tilskotsordningane i fylka, sortert ut frå miljøutfordringane omtalt i kapittel 4. Det er grunn til å understreke at oversikten ikkje er uttømmande, m.a. på den måten at dersom ein tel opp kryssa får ein ikkje rette talet på ordningar, samla sett. I nokre fylke opererer ein med relativt få og store ordningar, med ulik satsstruktur for ulike areal/ulike tiltak, mens ein i andre fylke har rigga til mange ordningar som kvar for seg gjeld særskilde areal/tiltak. Dette gjeld særleg på kulturlandskapsområdet medan det innan forureining er relativt likearta og få ordningar i fylka. Ulik oppbygging gjer det vanskeleg å lage ei velordna sammanstilling. I tabell 1 har ordningar/delordningar som skal ta vare på nokolunde same formål blitt plassert på same rad, uavhengig av dei har blive presenterte i fylka. For å halde oversikten har det også vore naudsynt å tvangsplassere nokre av delordningane saman med andre ordningar, sjølv om det i nokre tilfelle kan vere tale om litt ulike formål. V3.1a Hovudområde :Tiltak for å ivareta kulturlandskapet Tilskotsordningar/delordningar Fylke Fi Tr No NT ST MR SF Ho Ro VA AA Te Ve Bu Op He OA Øs Redusere attgroing i kulturlandskapet tilskot til org.beitebruk/beitelag x x x x x x x x x x x x x x x x x x slått og beite av tidl. dyrka jord x x tilskot til dyr på beite (i tidlegare kulturmark, utmark m.m., også innmark) x x x x x x x x x x x x tilskot til prioriterte beitelandskap x x x x x x x ekstra tilsk.landskapsskjøtsel ammegeit/-ku, utegangarsau, kje x x x x x tilskot til beitedyr i større verneområde x x tilskot til beitedyr i sikra friluftsområde x tilskot til sommarsamarbeid for mjølkeprod. x x x x tilskot til anna beite (areal utan AK-tilskot) x x tilskot til beite på øyene x x Ta vare på kulturlandskap med særlege kulturhistoriske og biologiske verdiar tilskot til stølsdrift x x x x x x x (x) (x) x x x x tilskot til særleg verdifulle kulturlandskap * x x x (x) (x) x x x x x x x x vedlikehald av steingardar x stell av styvingstre x x x x Ta vare på kulturminne og kulturmiljø skjøtsel av (automatisk freda) kulturminne (og kulturmiljø) x x x x x x x x x x x x x tilskot til vedlikehald av stølar og nedlagde fjellgardar x tilskot til verneverdige bygningar (x) (x) (x) (x) Ta vare på natur- og opplevingsverdiar i kulturlandskapet slått og beite av kulturmark - bevare biologisk mangfald x x (x) x x x x x x x x x tilskot til skjøtsel av kantareal x x tilskot til skjøtsel av kystlynghei - utegangarsau/vinterbeiting med sau x x x x x tilskot til småbiotopar x x x x tilskot til vedlikehald av utmarksgjerde x tilskot til bruk og inngjerding av leigd innmarksbeite x tilskot til fremje av turistlandskap (x) (x) tilskot til vedlikehald av turstiar og stølsvegar x x x x tilskot til etablering av beiteomr. for gås og svane x Miljøtiltak i skog tynne skog i beiteområder og langs turisvegar m.m. x Andre tiltak for å ivareta kulturlandskapet tilskudd til tradisjonelle husdyrrasar (telemarkskyr) x * ordningar som i dei fleste tilfelle er ei videreføring av/erstatning for ordningane brattlendte bruk og dyrking av fôr i fjellet Ordningar med (x) betyr enten at ei spesifikk ordning i eit fylke også kan tilhøyre denne gruppa - ordninga er då primært plassert under ei anna gruppe - eller at ordninga vil bli fasa ut i planperioden. Ikkje brukt konsekvent. 126

129 V3.1b Hovudområde: Tiltak for å redusere forureining Tilskotsordningar og delordningar Fylke Fi Tr No NT ST MR SF Ho Ro VA AA Te Ve Bu Op He OA Øs Redusere erosjon og avrenning til vassdrag tilskot til endra jordarbeiding (vf. av dagens ordn. - i større eller mindre grad) x x x x (x) x x x x x x x x x x x tilskot til fangvekster på erosjonsutsett areal x x x x x x x x x tilskot til grasdekt vassveg/veg.soner langs vassdrag x x x x x x x x x x tilskot til gras på arealer med stor erosjonsrisiko x tilskot til skjøtsel av leplantefelt x tilskot til drift av fangdammar/reinseparkar x x x x tilskot - styrt spreiing av husdyrgjødsel x God håndtering av plantevernmiddel tilskot til ugrasharving korn-/frøprod. x x x x x x x Sikre god avfallshandsaming tilskot til avfallshandsaming og ugrasbekjemping x tilskot til ekstra miljøinnsats (velstelte og ryddige gardsbruk) x Ei vidare gruppering av tilskotsordningane kan sjå slik ut: Under kulturlandskap: Attgroing Tilskot til organisert beitebruk Tilskot til beiting på innmark Tilskot til beiting i utmark Tilskot til prioriterte beitelandskap (særlege areal rundt stølar, avsidesliggjande areal, i verneområde, på øyar m.m.) Landskap med både kulturhistoriske og biologiske verdiar Tilskot til stølsdrift Tilskot til særskilte kulturlandskapselement (steingardar, styvingstre, turstiar m.m.) Tilskot til verdifulle kulturlandskap Tilskot til spesielle driftsforhold (tilsvarer tidlegare brattlendte bruk, dyrking av fôr i fjellet o.l) Kulturminne og kulturmiljø Tilskot til automatisk freda kulturminne Tilskot til verneverdige bygningar Tilskot til areal med særleg kulturverdi (areala rundt kulturminne o.l) Natur- og opplevingsverdiar Tilskot til skjøtsel av kystlynghei Tilskot til landskap med gamal kulturmark, for å bevare artsrikdom/biologisk mangfold o.l Tilskot til kantareal Tilskot til viktige område for opplevingar og friluftsliv Anna- kulturlandskap Samlepost for andre tilskotsordningar (vedlikehald av gjerde, beiteområde for gås, tynning av skog m.m.) Under forureining: Erosjon og avrenning Tilskot til redusert jordarbeiding, inkl. stubbåker, lett haustharving og haustkorn Tilskot til fangvekster Tilskot til vegetasjonssoner (grasdekte vassvegar, buffersoner mot vassdrag m.m.) Tilskot til engareal (grasproduksjon på større sammanhengande areal for å motverke erosjon) Tilskot til fangdammar/reinseparkar Tilskot til styrt gjødselhandsaming Plantevernmiddel 127

130 Tilskot til ugrasharving Avfallshandsaming Tilskot til styrt avfallshandsaming, ekstra miljøinnsats m.m. Anna - forureining Samlepost for andre tilskotsordningar (usikker på om det er aktuelt ut frå det som står i programma så langt) Vi understreker at denne inndelinga er meint å fange opp hovudtrekk. Det er lagt vekt på at tiltaka som er plasserte i same tilskotsordning er tilstrekkeleg innbyrdes like, samtidig som dei er tilstrekkeleg ulike i forhold til tiltak som er plasserte i andre ordningar. For rapporteringsformål bør den inndelinga som blir brukt finnast att i inndelinga i fagsystemet for regionale miljøprogram. Samanheng mellom utfordringar og tilskotsordningar Dersom vi ser på samanhengen mellom miljøutfordringar (kapittel 4) og tilskotsordningane kan perspektivet generelt seiast å bli både snevra inn og vida ut. Perspektivet er snevra inn i den forstand at nokre av miljøutfordringane ikkje er å finne att i tilskotsordningane dette gjeld m.a. nokre få utfordringar under avfallshandsaming, alle delområde under forureining til luft og alle øvrige utfordringar innan forureining utanom erosjon og avrenning til vassdrag. Perspektivet er utvida i den forstand at tilskotsordningane er fleire enn utfordringane og ordningane representerer konkretiseringar og nyansar i forhold til utfordringane. Generelt viser gjennomgangen vi har gjort at det er monaleg godt samsvar mellom tilskotsordningane og dei oppsette miljøutfordringane. Dette kan eksemplifiserast ved at utfordringa attgroing generelt blir møtt med det mest logiske tiltaket beiting, dvs. i vår samanheng generelle beiteordningar av ulikt kaliber. Det same gjeld for utfordringane natur- og opplevingsverdiar og kulturminne og kulturmiljø, der t.d. trugsmål mot biologisk mangfald eller forfall i kultuminnebestanden blir møtt med ordningar knytte til konkrete skjøtselsetiltak. Her synest det å vere rom for å vurdere å styrke virkemiddelbruken retta mot andre tiltak enn det som er kome fram i miljøprogramma så langt, t.d med meir vekt på slått og vedlikehald av verneverdige bygningar. Eksempel på tilskotsordningar retta mot kulturlandskap Ordningar retta mot særleg verdifulle kulturlandskap 13 fylke har innført særeigne ordningar til særleg verdifulle kulturlandskap. Dette er gjort på ulike vis, her er eit utval: Område i Nasjonalt registrering av verdifulle kulturlandskap, verneplan for kulturmiljø, inngår i kriteria for ordningar (Nord-Trøndelag) ekstra arealtilskot i utpeikte soner, m.a. basert på Nasjonal registrering (Møre og Romsdal) tilskot til beite i nasjonalparkar og landskapsvernområde der kulturlandskap inngår i formålet (Sogn og Fjordane) tilskot til sau og storfe i sikra friluftsområde og verneområde etter naturvernlova og til drift av jordbruksareal i Lysefjorden og på Dyrskog (Rogaland) kommunalt prioriterte verdifulle og truga kulturlandskap (Agder-fylka og Telemark) Landskapsvernområde og nasjonalparkar som inngår i spesielt utvalde område til høgt setertilskot og spesielt beitetilskot (Buskerud) Nasjonal registrering og landskapsvernområde blir prioriterte (Oslo og Akershus) Ekstra tilskot til innmarksbeite i Nasjonal registrering-område og landskapsvernområde (Østfold) 128

131 Det er eksempel på fylke med to separate ordningar, til kulturlandskap av nasjonal og regional verdi og til kulturlandskap av lokal verdi. Andre fylke viser t.d. oversikt over dei prioriterte Nasjonal registrering-områda, utan at dette vert knytt direkte til ordningane. Avgrensing: I stor grad har ein nytta eksisterande prioriterte område, knytt til Nasjonal registrering eller verneområde etter naturvernlova evt. supplert av eigne registreringar i fylket. Nokre fylke legg opp til at kommunane skal gjennomføre ei prioritering etter bestemte kriterium, der biologiske og kulturhistoriske verdiar inngår. Ordningar retta mot stølsdrift 11 fylke har innført tilskot til stølsdrift. I to fylke (Agder) inngår restane av stølslandskapet i ordning til prioriterte kulturlandskap. Omgrepet støl og seter er bruka med same tyding her. Troms: til enkeltseter, til fellesseter. Hindre attgroing. Nord-Trøndelag: til seter med beite på gjødsla areal, med beite på ugjødsla areal og utmark, do. + bebodd minst 4 veker, minst 2 kyr eller 10 geiter mjølkast dagleg, heilt/delvis foredling på setra og omsettjing lokalt, tilgjengeleg for besøk Sør-Trøndelag: til enkeltsetre, til fellessetre Møre og Romsdal: Sogn og Fjordane: veker, veker Hordaland: inntil 18000, minst 6 veker Rogaland: 1. Støling med mjølkeprod., ku: 20000, geit: Vedlikehald av stølar og nedlagte fjellgardar, bygningar, stølsvollar: Vegar til stølar og nedlagde fjellgardar, 3 pr.m. Telemark: Berre til tradisjonelle setrer Buskerud: generelt, i spesielt utvalde område (m.a. verneområde etter NVL) Oppland: 1. Seterdrift med mjølkeproduksjon Innmarksareal i seterlandskapet Hedmark: 1. Seterdrift med mjølkeproduksjon, Seterområde (heilskaplege setermiljø) (og andre verdifulle kl. som haustast ved beite og slått). Avgrensing: Dei fleste ordningar gjeld alle setrer med mjølkeproduksjon, med ulike vilkår. Nokre fylke har ordningar også til setrer utan produksjon. Ordningar retta mot kulturminne 13 fylke har tilskotsordningar spesielt til kulturminne. Dei kan delast i 2 hovudgrupper: 1. Tilskot til skjøtsel av kulturminne (ikkje bygningar) i landskapet Automatisk freda (arkeologiske) kulturminne (13 fylke). Avgrensing: Førekomst, presisert til synlege og av ein spesiell type (gravhaugar, spor etter gardsanlegg), knytt til kulturminnebasen Askeladden. Eller ein overlet til kommunen å prioritere geografiske område, eller til den enkelte brukar å definere seg inn under ordninga. Einingar: Pr. lokalitet (kulturminne eller kulturmiljø, t.d. fornminnefelt), pr. dagsverk, pr. daa (areal med fornminne) Spesielle typar nyare tids kulturminne, som steingjerde, bakkemurar, styvingstre (4 fylke) Avgrensing: Førekomst. Einingar: Pr. meter (steingjerde, bakkemurar), pr. lokalitet (tre). 2. Tilskot til verneverdige bygningar 129

132 Ingen fylke har førebels innført eigne ordningar for verneverdige bygningar, men i 4 fylke inngår bygningar i tilskotsordning til automatisk freda kulturminne. Avgrensing: Freda bygning, verneverdig bygning i område prioriterte av kommunen. Einingar: Pr. daa, pr. bygning/miljø. NB: Mange fylke skildrar utfordringar knytt til bygningar, sjølv om dei ikkje har eigne tilskotordningar. Ein del av desse har særskilte føringar til kommunane si SMIL-forvaltning. Dette er eit døme på at rapporteringa frå SMIL og RMP bør sjåast i samanheng. Eitt fylke, Rogaland, har i tillegg til eigne ordningar for gravfelt, gardsanlegg og styvingstre, vilkår om ivaretaking av kulturminne i andre tilskotsordningar: I område for dei arealbaserte kulturlandskapstilskota (som kystlynghei, slåtteng, restareal, bratt areal osb.) ønskjer ein å hindre attgroing av kulturminna. Det er formulert slik: Eldre og nyare tids kulturminne (gjeld ikkje bygningar) som ligg på areal det vert søkt om tilskot på, skal haldast ved like. ( ) Det vert ikkje sett krav om omfattande restaurering eller istandsetting. Skjøtsel av automatisk freda kulturminne skal skje i kontakt med og i samsvar med kulturstyresmaktene sine faglege råd. Ved tilskot til vedlikehald av stølar og nedlagte fjellgardar og til støling med mjølkeproduksjon er ambisjonsnivået noko høgare: Eldre og nyare tids kulturminne som ligg på areal det vert søkt om tilskot på, skal haldast ved like. Særleg skal det leggast vekt på at stølsbygningane skal haldast ved like. 130

133