Folketalsendring Bu- og arbeidsmarknadsregionar
|
|
- Silje Ødegaard
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nordvestlandet Jørgen Amdam, Høgskulen og Møreforsking i Volda, Introduksjon Nordvestlandet har som region mange av trekka som ein internasjonalt forbind med lærande regionar (Asheim 1996, Asheim og Isaksen 1997, Hansen og Selstad 1999) eller dynamiske regionar (Amdam R. 1997a og b, Nilsson 1999), med unntak av at næringsretta forskings- og kunnskapsutviklande verksemd er svakt utvikla. Det typiske i slike område er at industrielle næringsmiljø har vokse fram nedanfrå og ut frå ein fransk modell (Wicken 1997) der det er tette samspel mellom krevjande kundar og handverksprega industri. Dei sentrale næringsvegane i området; marin og maritim verksemd (foredling, verft, reiskap og utstyr, design m.m.) knytt til fiskeri og oljeverksemd (supply) og møbelindustri har hatt sterk framgang sysselsetjingsmessig på 1990-talet og er etter kvart dominerande i ein nasjonal samanheng. Nordvestlandet som område vert normalt avgrensa til fylka Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Om ein tek omsyn til industriell næringsstruktur og til dels kultur, kan det argumenterast for å avgrense området meir ved å ekskludere i det minste Sogn og Nordmøre ja mange vil peike på eit kjerneområde mellom Romsdalsfjorden og Nordfjorden og med Ålesund i sentrum (Sunnmørspostens dekningsområde). Ein kan kanskje definere det industrielle kjerneområdet til regionane Florø, Nordfjord, Ørsta/Volda, Ulstein, Ålesund og Molde. Kart 1. Befolkningsendring 1990 til 1998, bu- og arbeidsmarknadsregionar (Amdam m.fl. 2000) > 5.2% 0% - 5.2% Ålesund -5% - 0% < -5% Folketalsendring Bu- og arbeidsmarknadsregionar 1
2 Regional struktur og utviklingstrekk Næringsstruktur Tabell 1 viser næringsstrukturen på Nordvestlandet i Samanlikna med Vestlandet og Noreg er spesielt andelen høg i sekundærnæringane men også primærnæringane. Berre ein av regionane på Nordvestlandet (Førde med sentralsjukehus og handel) har lavare sysselsettingsdel innan sekundærnæringane enn landet. På den andre sida er sysselsettinga i alle regionar lavare innan privat tenesteyting enn i landet. Nordvestlandet er i høgste grad ein produserande region og med ein eksport på til saman 26,5 milliardar kroner i Møre og Romsdal hadde i % av folketalet i Noreg, men heile 12% av eksporten (19,3 milliard kr.) frå fastlands-noreg (Amdam m. fl. 2000). Tabell 1. Næringsstruktur på Nordvestlandet i 1998 (Amdam m.fl. 2000). Sysselsettingsfordeling 1998 Region Primærn Sekundærn Personretta priv.te Bedriftsr. Priv. Te Off ten Høyanger 13 % 31 % 16 % 5 % 35 % Sogndal/Årdal 8 % 32 % 22 % 7 % 31 % Førde 11 % 21 % 28 % 9 % 32 % Florø 10 % 35 % 22 % 10 % 23 % Nordfjord 14 % 31 % 24 % 6 % 25 % Ålesund 6 % 33 % 28 % 11 % 23 % Ulsteinvik 12 % 40 % 20 % 8 % 20 % Ørsta/Volda 9 % 26 % 26 % 8 % 30 % Molde 8 % 29 % 26 % 7 % 30 % Kristiansund 8 % 26 % 29 % 9 % 28 % Sunndalsøra 8 % 42 % 18 % 5 % 26 % Surnadal 18 % 30 % 22 % 5 % 26 % Vestlandet 6 % 29 % 28 % 11 % 27 % Norge 4 % 23 % 30 % 14 % 28 % Om ein ser på næringsendringane på 1990-talet (tabell 2) er det spesielt regionane Ålesund og Ulstein som står fram som dei store vinnarane med ein vekst i sysselsetting frå 1992 til 1998 på heile 17%. Dette er høgre enn gjennomsnittet for Vestlandet og for Noreg. Spesielt har veksten vore stor innan sekundærnæringane, men også privat tenesteyting. På den andre sida er heile Nordvestlandet sterkt prega av tilbakegang i primærnæringane, spesielt innan landbruk. Trass i at Nordvestlandet har høgre sysselsetting innan primær- og sekundærnæringane enn landet og til dels 2
3 sterk industriell vekst, er andelen av og veksten i bedriftsretta privat tenesteyting lavare i dei fleste regionane enn i Noreg. Medan til dømes Ålesund har ein sysselsettingsandel på 11% her, er den på heile 26% i Oslo. Også innan personretta privat tenesteyting har ein by som Ålesund i lag med dei fleste andre regionane lavare sysselsettingsandel og lavare vekst enn gjennomsnittet i Noreg. I det heile er Nordvestlandet underutvikla innan tenesteytande sektor. Tabell 2. Sysselsetting i 1998 samanlikna med 1992, prosent. (Amdam m.fl. 2000) Syssels 98, Personrettet Bedriftsrettet Region antal: Syss.v Primærn Sekundærn priv. tj.yt. priv. tj.yt. Offentlig tj.yt. Surnadal Sunndalsøra Kristiansund Molde Ålesund Ulsteinvik Ørsta/Volda Nordfjord Florø Førde Høyanger Sogndal/Årdal Vestlandet Norge På figur 1 er vist samanhengen mellom regionstorleik og sysselsettingevekst på 1990-talet. Det er typisk at veksten generelt sett er størst i dei største regionane på Nordvestlandet, men samstundes modifisert slik at regionar i kjerneområdet har større vekst enn dei andre og at regionar på Nordmøre og i Sogn har mindre vekst enn storleiken skulle tilseie. Det er også klare forskjellar mellom kyst og indre fjordområde, der veksten generelt sett er sterkast på kysten, medan kommunar og regionar i indre fjordområde har stagnasjon eller tilbakegang i sysselsetting (sjå kart 2 som har ei meir detaljert regioninndeling), spesielt på 1990-talet. 3
4 Figur 1. Regionstorleik og sysselsettingsendring frå 1992 til (Amdam m.fl. 2000) Befolkning 1998 og sysselsettingsendring Bef 98 Sysv92-98 Lineær (Sysv92-98) Molde Kristiansund Nordfjord Ulsteinvik Surnadal Kart 2. Sysselsettingsendring frå 1980 til 1995, bu- og arbeidsmarknadsregionar (Selstad 1998) Befolkning På Vestlandet er det relativt klar samanheng mellom storleikane til regionane og vekst i folketal og i sysselsetting dei siste 10 til 20 åra (Amdam m.fl. 2000). Dei store regionane Bergen, Stavanger/Sandnes, Haugesund og Ålesund har vekst, medan dei små (isolerte) regionane har tilbakegang. Som vist på figur 2 er samanhengen ikkje like klar på Nordvestlandet, ein stor andel av regionane har større eller mindre folketalsvekst enn forventa ut frå storleik. På den positive sida finn ein regionar som Førde (offentleg utbygging og service), Florø (maritim verksemd), 4
5 Ulsteinvik (fiskeri og industri) og Ørsta/Volda (offentleg utbygging). På den negative sida er spesielt Kristiansund, Nordfjord, Surnadal og kraftindustriregionane Sogndal/Årdal, Høyanger og Sunndalsøra. Det typiske trekket er at det har vore vekst i kjerneområdet på Nordvestlandet, med eit visst unntak for Nordfjord og tilbakegang på Nordmøre og i Sogn. Figur 2. Regionstorleik 1998 og befolkningsendring frå 1980 til Befolkning og -endring Nordvestlandet Bef 98 Bef % Lineær (Bef %) 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0 Molde Kristiansund Nordfjord Ulsteinvik Surnadal Om ein ser på samanhengen mellom befolkningsendring og sysselsettingsendring på 1990-talet, får ein situasjonen på figur 3. Dei fleste av regionane har hatt vesentleg større vekst i sysselsetting enn i befolkning, spesielt er det stor forskjell i dei heilt små regionane og i Ulstein og Ørsta/Volda. Ulsteinregionen har hatt ein vekst i sysselsetting på 17% mot ein vekst i befolkning på berre 2,7%. Noko av dette kan skuldast stor arbeidsløyse ved starten av perioden (krise i verftsindustrien), men i løpet av 1990-åra har det vore relativt stor utflytting av unge kvinner og til dels tilflytting av menn. Dette har ført til at forholdet mellom yngre kvinner og menn er forverra i perioden og er kome med på ca. 0,85 for aldersgruppa 30 til 39 år i Ulsteinregionen. 5
6 Figur 3. Endring i befolkning og sysselsetting på 1990-talet. (Amdam m.fl. 2000) 120 Endring i befolkning og sysselsetting Bef Sysv Molde Kristiansund Nordfjord Ulsteinvik Surnadal Eit påfallande trekk ved utviklinga i heile landsdelen er at befolkningsveksten er relativt svak i forhold til den sterke veksten i sysselsettinga. Det er ingen enkeltregionar der veksten i befolkninga har vore sterkare enn veksten i sysselsettinga. Dette i motsetnad til Austlandet der mange regionar har hatt ein slik situasjon (Selstad 1999: 49). Sjølv ikkje i storbyregionane på Vestlandet veks folketalet raskare enn talet på arbeidsplassar. Som vist på figur 4. er det eit klart kvinneunderskot i dei strategiske aldersgruppene for hushaldsetablering på Nordvestlandet. Dette heng nok i stor grad saman med lav sysselsettingsandel i tenesteytande næringar. Enkelte relativt industridominerte regionar har til dømes vekst både i sysselsettinga og i aldersgruppa år. Det som likevel er påfallande er at slik vekst også kan bli følgt av at kjønnsbalansen i dei same aldersgruppene blir skeivare. Dermed har enkelte regionar større mannsoverskot ved slutten av 1990-talet enn kva dei hadde i Det er såleis teikn til at rekrutteringa av nyetablerte unge vaksne er svekt i forhold til føregåande tiår. Figur 4. Forholdet mellom kvinner og menn 20 til 39 år (Amdam m.fl. 2000) 6
7 Forholdet Kvinner/Menn Surnadal K/M30-39 Sunndalsøra Ørsta/Volda K/M20-29 Ulsteinvik Ålesund Kristiansund Molde Nordfjord Førde Sogndal/Årdal Høyanger Florø 0,8 0,85 0,9 0,95 1 1,05 Det kan vere fleire grunnar til at befolkningsveksten ikkje er i samsvar med veksten i sysselsettinga: - Det kan skuldast at det er vanskeleg å få folk til jobbane som blir skapte, noko som gjer at ein i stor grad må fylle stillingar på andre måtar. I industrien blir slike situasjonar gjerne løyste ved at ein til dømes hentar inn leigearbeidarar anten frå andre stader i Noreg eller i utlandet. - Samsvar mellom etterspurnaden etter og tilbodet av arbeidskraft er også avhengig av kva kompetanse som blir etterspurt og tilbydd. Ungdom i distrikta satsar på lik line med ungdom elles i stor grad på utdanning, også lange utdanningar. Slike utdanningsval er ofte i større grad motivert ut frå kva ein ønskjer å bli enn kva behov det er for arbeidskraft i eigen oppvekstregion. I ein slik situasjon kan det oppstå ein mismatch mellom etterspurnad og tilbod på arbeidsmarknaden. Dette vil særleg råke regionar som har vanskar med å rekruttere arbeidskraft gjennom tilflytting. - Vanskar med å skaffe jobbar til to personar frå same hushald på ein stad er også eit veldokumentert problem i mange regionar. Når eit hushald skal etablere seg vil det i mange tilfelle vere eit krav at begge kan få relevant arbeid. Slike strukturelle trekk har også innverknad på framtidige utviklingstrekk. Fordi næringslivet på Nordvestlandet er svært avhengig av internasjonal utvikling og av sysselsetting innan primær- og sekundærnæringane, i lag med spesielt ungdom sine preferansar til arbeid og samfunn, er 7
8 samfunnsutviklinga spesielt usikre på Nordvestlandet. Spesielt er det skremmande at undersøkingar mellom ungdom og unge vaksne i ulike kommunar viser høg misstrivsel og at mange har flytteplanar (Amdam m.fl. 2000b). Strategiske næringar I rapporten Framtid for Vestlandet? (Amdam m.fl. 2000) er desse næringane peika ut som spesielt strategisk viktige for Vestlandet (og for Nordvestlandet): 1. Energiproduksjon spesielt olje- og gassutvinning og foredling. 2. Havbruk og fiske 3. Maritim industri kluster i sør (olje/gass) og nord (fiske/olje/gass) 4. Kunnskapsrelaterte næringar delar av produksjonsretta privat tenesteyting og forsking og høgare kunnskapsformidling 5. Næringar spesielt viktige for utkantområde (landbruk, reiseliv) På Nordvestlandet er møbelproduksjon også viktig i kjerneområdet og smelteverk er viktig på Nordmøre og i Sogn. Samstundes er servicenæringane generelt sett underutvikla på Nordvestlandet, noko som skaper problem i høve til å ha varierte tilbod på arbeidsplassar. Her vert presentasjonen avgrensa til industriell verksemd og spesielt bransjane som er representert i granskingane i denne boka. Energi olje og gass Vestlandet har tradisjonelt vore ein stor nettoprodusent av energi til dels med stor eksport i form av elektrisitet til Austlandet og i form av energibasert foredling av råvarer. I dei siste 10-åra har dei store olje og gassfunna ført til store eksportverdiar og også til store økonomiske ringverknader spesielt i Rogaland og etter kvart Hordaland men også resten av Vestlandet. Større vekt på fornybar energi som vind- og bølgjeenergi har stort potensiale på Vestlandet og spesielt Nordvestlandet. Smelteverk og energiproduksjon til slike har vore viktig for Vestlandet og er det fortsatt for regionar som Sogndal/Årdal, Høyanger, Sunndalsøra og kommunar som Bremanger. Samla sysselsetting innan metallproduksjon er ca Vidare utvikling i Sogn og på Nordmøre vil i stor grad avhenge av auka energitilgang og produksjon for å halde på sysselsettinga. I 1998 var samla sysselsetting i petroleumsretta verksemd om lag (Leknes og Steineke 2000). Av desse ca arbeidde i underkant av halvparten med bygging av faste og flyttbare innretningar. Om lag 70% av desse er sysselsette i Rogaland og Hordaland, berre ca. 5% på 8
9 Nordvestlandet. På den andre sida er Nordvestlandet viktig innan forsyningsteneste, berre i Herøy kommune disponerer reiarar over 40 supplybåtar. Det er sannsynleg at den olje- og gassrelaterte verksemda var på eit historisk høgdepunkt i 1998 og at sysselsettinga vert redusert til dei neste åra og også at den vert skjøve nordover. Ein kan imidlertid ikkje rekne med særleg auke på Nordvestlandat (Amdam m.fl. 2000, Leknes og Steineke 2000). Havbruk og fiske Fiskerinæringen er ei stor næring i Noreg, faktisk den største eksportnæringa etter råolje og på linje med naturgass målt i verdi. I 1998 blei det eksportert 1.95 millioner tonn sjømat til ein verdi av 28,2 milliarder kroner. I verdi sto oppdrett av laks og aure for omlag 1/3 av dette. Fiskeriane sin andel av norsk eksport utgjorde då 8,5 %. 1 Spesielt er det Møre og Romsdal som har fått stadig sterkare posisjon. I 1980 vart ca. 20% av all fisk målt i verdi ilandført i dette fylket, dette auka til 28% i 1990 og 32% i 1997 (SSB Nordisk statistikk på CD-rom 1999). Fiskerimiljøet på Nord- Vestlandet (M&R og S&F) hadde i % av ilandført verdi i Noreg og 39% av mengd i tillegg til avgjerande kontroll over mykje av industrien og eksporten også frå Nord-Noreg. Vidare utvikling i regionar som Ålesund, Ulsteinvik, Nordfjord (Måløy) og Florø vil vere sterkt prega av utviklinga innan fiskeriverksemd. Av tabell 3 ser ein at Vestlandet sine fire fylke har om lag 50% av verdien til ilandført fisk i 1998 og 53% av verdien til oppdrettsfisk. Innan fiskeri er spesielt Møre og Romsdal dominerande, innan oppdrett er Hordaland litt større enn Møre og Romsdal. Tabell 3. Førstehandsverdi av ilandført og oppdretta fisk 1998, 1000 kr. (Kjelde: SSB internett) Fylke Fiskeriverdi Oppdrettsverdi Sum Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestlandet Noreg Innan tradisjonelt fiskeri er auke i mengdene av fangst sterkt avgrensa og bestand som torsk er 1 Kilde: / Eksportutvalget for Fisk 9
10 truleg overbeskatta. På den andre sida har verdien på spesielt kvitfisk auka sterkt dei siste åra, noko som har aktualisert oppdrett. Med langsiktig konstante mengder av fanga fisk vil utfordringane framover å auke verdien ved å take betre hand om råvarene og å utnytte produkta betre. Dette gjeld både bifangst og også utfordringar knytt til biprodukt frå avfall som til for og til biokjemisk produksjon. Kvalitetsforbetring, foredling, biprodukt og nye marknader synes å vere hovudutfordringar innan tradisjonell fiskeriverksemd. Figur 5. Fiskerikjeda i Møre og Romsdal, sysselsettingsfordeling (Nås 2000) Figur 5 viser fiskerikjeda i Møre og Romsdal med ca sysselsette innan bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer. Til samanlikning var det ca industrisysselsette med fisk og fiskevarer i Sogn og Fjordane i 1997 og med tilsvarande andre aktivitetar som i Møre og Romsdal må ein rekne med at fiskerikjeda der sysselsett ca Samla for Nordvestlandet betyr dette at over 7000 er sysselsett innan fiskerikjeda. Det er store forventningar til vekst innan oppdrett, noko som er å forvente når ein veit at mengde seld oppdretta laks auka med over 100% frå 1993 til 1998, frå ca tonn til ca tonn. Verdien har auka i litt mindre grad, ca. 80%. I rapporten Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk (DKNVS 1999) vert det antyda eit potensiale for ein formidabel verdivekst innan fiskeri, oppdrett og tilknytta verksemd frå ca. 40 milliard kr. i år 2000 til ca. 240 milliard kr. i år Svært mykje av denne veksten vil eventuelt kome frå dyrking av artar som tidlegare berre 10
11 har vorte fangsta men også ei femdobling av mengde oppdrettslaks. Ei slik endring vil imidlertid krevje ei dramatisk opptrapping av forskings- og utviklingsinnsats. Det er rimeleg å tru at Nordvestlandet vil ha sin andel av ein slik vekst. Samstundes er sysselsettingseffektane av oppdrett små til no på grunn av lav foredlingsgrad innanlands. Berre 4284 personar var direkte sysselsett innan næringa direkte i 1997, av desse 389 i S&F og 678 i M&R (SSB Internett). I tillegg vil kome sysselsetting innan tilgrensande aktivitet som eksportfirma, transport m.m. som til dømes vart utrekna til ca av Fiskeridirektoratet i 1994 (Leknes og Steineke 2000) til saman ein sysselsettingseffekt på ca , av dette minst 1/4 på Nordvestlandet. Maritim industri kluster Historisk har fiskeriverksemd og sjøfart vore svært avgjerande for utvikling av den marine industrien på Nordvestlandet. Utviklinga har fulgt den franske modellen (Wicken 1997) der handverkarar har utvikla industri i tett samarbeid med brukarar med grunnlag i nye utfordringar og teknologiske moglegheiter. Frå trebåtar vart utvikla metallbåtar og moderne skipsbygging. Kopiering av enkle motorar og anna utstyr førte til produksjon av det avanserte utstyret som trengst i moderne båtar. Industrien har i prinsippet utvikla produkter som fiskarar og reiarar trengde etter kvart som behov vart definert og teknologi gjorde det mogleg å produsere dette. Etter oljefunna på 1970-talet har desse miljøa på Vestlandet i det vesentlege vorte delt i to. På Sørvestlandet vart det danna eit oljekluster der den maritime industrien i stor grad omstilte seg til å dekke behov innan oljeleiting og utvinning. Tyngdepunkt her er Rogaland, men også Hordaland. På Nordvestlandet fortsette ein med skipsbygging og skipsutstyr, men med nye båttypar som supplybåtar m.m. til oljeverksemd i tillegg til båtar til fiske og ulike spesialskip. Den siste tilveksten på denne stamma er båtar for legging av optiske kablar på sjøbotnen. Tyngdepunkt her er Møre og Romsdal med base i Ulstein- og Ålesundsregionen, men også Sogn og Fjordane og dels Hordaland. Desse to til dels integrerte maritime kluster er svært viktige for Vestlandet. For å vise dimensjonane og integrasjonen vil vi vise til desse opplysningane om verksemda i Møre og Romsdal (Hervik et.al. 1998), sjå tabell 4. Av dei ca sysselsette i 1999 var heile 3700 i Ulstein-regionen, 3600 i Ålesundsregionen utanom Haram, 2800 i Haram, Sandøy, Midsund og Vestnes, 1500 i resten av Romsdalen og 1900 på Nordmøre (Hervik et.al. 2000). Liknande sysselsettingstal har ein nok også i Nordfjord og i Florø-regionen. I Sogn og Fjordane i 1997 var ca sysselsette innan Andre transportmiddel som i det vesentlege er skipsverft. I dette fylket er nok dei andre delane av klusteret langt mindre utvikla (berre 500 var sysselsette i gruppene til SSB som er maskiner og elektrisk utstyr). Det samla klusteret på Nordvestlandet har truleg 11
12 ein stad mellom og sysselsette. Tabell 4. Det maritime klusteret i Møre og Romsdal i 1997/98 (Hervik et. al. 1998) Bransje Tal føretak Omsetning 1997, mill kr. Sysselsetting Resultatgrad Skipsverft ,2 % Leverandørar og skipskonsulentar % 15 % Rederier (shipping/havfiske) 13 trad. Shipping 130 båtar havfiske % 15 % Sum: (1) (1)- korrigert for internleveransar. I realiteten er skipsverfta som er den mest synlege verksemda berre 1/3 av den totale tett samanbundne verksemda. Hervik si gransking viser at skipskonstruktørar har heile verda som marknad, at dei fører til at båtar vert bygd i Noreg og spesielt at det vert brukt norsk utstyr. Dei har ei nøkkelrolle i utviklinga av samspeleffekten i klusteret. I perioden 1994 til og med 1997 totalprosjekterte skipskonstruktørane i fylket 198 båtar, av desse 101 for utanlandske reiarar. 43% av båtane vart bygd i fylket, 31% i utlandet. Regionale reiarar har også stor tendens til å bruke regionale skipsverft og utstyrsprodusentar. Figur 6. Skipsbyggingskjeda i Møre og Romsdal, sysselsettingsfordeling (Nås 2000) 12
13 Møbel Møre og Romsdal er det største fylket innan møbelproduksjon i Noreg (Møre og Romsdal fylkeskommune 2000). Fylket har halvparten av norsk møbelindustri både når det gjeld tal sysselsette og brutto produksjonsverdi, samt over halvparten av samla eksport av møblar. Bransjen med sine ca tilsette (møbel, innreiing og trevare), er den nest største industribransjen i Møre og Romsdal etter verftsindustrien. Den har derfor stor betydning for industrisysselsetjinga og verdiskapinga på Nordvestlandet, sjølv om Noreg totalt sett er rekna som ein liten møbelnasjon. Møbelindustrien slit med generelt dårleg lønsemd, spesielt i dei små bedriftene, og i furumøbelproduksjonen. Sjølve produksjonen er i hovudsak konsentrert til Ålesundsregionen med tyngdepunkt i Sykkylven, Stranda og Stordal, men også aktiv verksemd i Skodje, Haram, Ålesund og Ørsta i kjerneområdet til Nordvestlandet, men også med mindre miljø i andre delar som i Surnadal og i Nordfjord (ca. 300 sysselsette i Sogn og Fjordane i 1997). Kunnskapsnæringar og IKT I omtalen av det maritime klusteret (sjå ovanfor) peikar Hervik et.al. (1998) på den sentrale rolla til skipskonstruktørane. Dei hadde ei nøkkelrolle i kraft av evnene sine til å trekke til seg oppdrag frå heile verda og som førte til at båtar vart bygd i Noreg og spesielt at utstyr vart brukt frå norske produsentar. På og telet har vi sett at bedriftsretta tenesteyting har ekspandert sterkt, spesielt den høgt kompetansekrevjande delen av slik verksemd. Produksjonsretta kunnskapsrelaterte tenester som forretningsmessig tenesteyting og forsking voks med heile 71% i sysselsetting på 1980-talet (Selstad 1998) ja det meste av den nasjonale veksten på 14% innan desse næringane kom innan dette feltet. Tabell 1 framanfor viser at medan Noreg har ca. 14% av total sysselsetting innan bedriftsretta privat tenesteyting, har Vestlandet berre 11%. Stavanger/Sandnes og Bergen er faktisk berre på nivå med landsgjennomsnittet eller litt over, Ålesund med 11% ligg på snittet for Vestlandet. Fylke som Møre og Romsdal og spesielt Sogn og Fjordane ligg langt under landsgjennomsnittet. Figur 7 viser at det er relativt klar samanheng mellom regionstorleik og nivå på produksjonsretta privat tenesteyting på Vestlandet, som ein kan vente. Oslo og Asker/Bærum har heile 26 og 25% sysselsetting innan dette feltet. Det ein kan fastslå er at innan dette næringsfeltet er Oslo-området heilt dominerande og med mange aktivitetar som har heile landet som marknad. 13
14 Innan forskingsfeltet og IKT har ein om lag same sentraliserte mønster som ovanfor, sjå Leknes og Steineke (2000). I 1997 var FoU-utgiftene per innbyggjar svært forskjellige i dei fire Vestlandsfylka. Medan Hordaland låg litt over landsgjennomsnittet i utgifter pr. innbyggjar, låg Rogaland på under 50%, M&R ca. 25% og S&F berre 10% av landsgjennomsnittet. I Hordaland blei nær halvparten av FoU-innsatsen utført av universitets- og høgskolesektoren, mens næringslivet utførte det meste av FoU-arbeidet både i Rogaland og Møre og Romsdal. I Sogn og Fjordane sto instituttsektoren for nær halvparten av FoU-innsatsen i fylket. Sett i forhold til den store aktiviteten i sekundærnæringane på Vestlandet, er dette eit klart teikn på manglande offentleg FoU-innsats i nærområdet til næringslivet noko som gjer det vanskeleg å få til interaktiv læring mellom FoU-miljø og næringsliv (Isaksen og Spilling 1996, Isaksen 1997) Bef 98 % priv prodt.98 Geom. (% priv prodt.98) Bergen Stavanger/Sandnes Haugesund Ålesund Molde Nordre Sunnh Jæren Kristiansund Nordfjord Førde Sogndal/Årdal Ulsteinvik Egersund Ørsta/Volda Voss Florø Odda Søndre Sunnh Sunndalsøra Surnadal Høyanger Figur 7. Regionale sysselsettingsandelar innan produksjonsretta privat tenesteyting på Vestlandet sett i samanheng med regionstorleik. Bergen og Stavanger/Sandnes er dei dominerande regionane i It-næringen på Vestlandet både absolutt og relativt. I Bergen er det 8.5 arbeidsplassar i It-næringen per 1000 innbyggar. Dette utgjer i underkant av 3000 personar. I Stavanger/Sandnes er desse tala respektive 7.65 og Av andre økonomiske regionar på Vestlandet er det berre Ålesund, Molde og Haugesund som hadde
15 meir enn 100 personar sysselsett i It-næringen ved utgangen av Utfordringar på Nordvestlandet I arbeidet med landsdelsanalyse av Vestlandet (Amdam m.fl. 2000) til den nye regionalmeldinga identifiserte vi sams utfordringar for heile området og som stort sett er dei same på Nord- Vestlandet. Vestlandet og spesielt kysten er fullt av moglegheiter i åra som kjem og innan mange område. Trass i at petroleumsførekomstane i sør tek til å tømmast og at aktiviteten innan leiting og utbygging kan verte mindre, er det bygd opp kunnskapsmiljø som bør kunne omstille seg til andre former for aktivitet eller til aktivitet i andre land. Det er knytt store utfordringar til nasjonal foredling av olje og gass. Det er spådd lysande framtid for havbruksnæringa, og Vestlandet har kompetanse innan forsking og næringsaktivitet til å utnytte slike moglegheiter om det vert satsa målbevisst på FoU-innsats og entreprenørskap for dyrking av nye artar, forbetring av teknologi for transport av produkta, marknadsutvikling m.m. Dei marine og maritime miljøa er sterke på Vestlandet og har store moglegheiter til vidare utvikling spesielt knytt til petroleums- og havbruksverksemd. I tillegg er det meir lokalt aktive miljø innan reiseliv, metallurgisk verksemd, møbel m.m. Figur 8. Industrisysselsetting på Nordvestlandet (Kjelde: fylkeskommunane sine web-sider) Industrisysselsetting Nordvestlandet Kjemisk M&R 98 S&F 97 Mineral Plast m.m. Trelast m.m. Forlag og grafisk Elektronikk Tekstil/klær Maskinvarer Metallproduksjon Fiskeforedling Anna næringsmiddel Møbel Skipsbygging
16 Ser ein nærare på Nordvestlandet så er området svært dyktig til å produsere og eksportere. Som i mange andre regionar med fleksibel industriproduksjon er det tradisjonell industri som dominerer, sjå figur 8 som viser industrisysselsettinga i Møre og Romsdal i I eit høgkostland som Noreg vert det kravd stor evne til omstilling og fornying skal slik verksemd kunne overleve. I teoriar om dynamisk/lærande utvikling vert det peika på behov for interaktiv læring og tette nettverk og relasjonar, mange møteplassar m.m. skal ein få tilstrekkeleg dynamikk (Amdam R. 1997, Storper 1997). Ein miljøulempe på Nordvestlandet er at spesielt kunnskapskrevjande privat, bedriftsretta tenesteyting er underutvikla i lag med forskings- og utdanningsverksemd. Nordvestlandet produserer og eksporterer, Oslo har tenesteytinga til denne produksjonen og skummar fløyten er ei faktisk beskriving av situasjonen. Dette er ei av dei største utfordringane framover for landsdelen, ikkje å redusere den produserande verksemda, men å auke forskings-, utviklings- og tenesteverksemda for å få best moglege lærings- og utviklingsmiljø og dette vil også gjere det mogleg å rekruttere velutdanna ungdom av begge kjønn. Kulturelt og historisk sett framstår Nordvestlandet (med mogleg unntak for Nordmøre) som ei identitetseining ut frå sams trekk som talespråk, ein egalitær småfiskarbondekultur, ein landsdel vendt mot og oppteken av hav, sjø og fjord nærings- og kommunikasjonsmessig m.m. Men denne oppdelte strukturen med god tilgang til sjø som skapte samfunnet, fungerer i dag i stor grad som hinder for vidare utvikling. Som eg har vist framanfor er det kysten og dei folketalsrike regionane som har vekst på Nordvestlandet. Små bu- og arbeidsmarknadsregionar spesielt inne i fjordane og på øyane har store problem med å rekruttere og halde på ungdom sjølv om dei har vekst i sysselsetting. Medan luftlinjeavstanden mellom Ålesund og Ørsta/Volda er ca. 60 km svarar reisetidsavstanden til ca 120 km. Ei satsing på kyststamvegen med kortast mogleg samband mellom dei store stadane på Nordvestlandet kan føre til eit byområde frå Ørsta/Volda, Ulstein, Ålesund, Molde til Kristiansund innan ca. 2,5 timars reisetid (mot no over 4 timar avhengig av ferje) og med ei befolkning på nærare som kan fungere i samanbundne bu- og arbeidsmarknader (Amdam m.fl. 2000). Med aukande krav til urbanitet og variasjon i arbeidstilbod vil mange regionar, ja heile Nordvestlandet, ha store utviklingsutfordringar om ein ikkje greier å etablere større og meir varierte arbeidsmarknader. 16
17 Tilvisingar Amdam, J., F. O. Båtevik, E. Leknes og J. M. Steineke (2000): Framtid for Vestlandet? Scenario for Vestlandet Møreforsking og Høgskulen i Volda, Forskingsrapport nr. 43. Jørgen Amdam, Kåre Beite, Finn Båtevik, Grethe Mattland Olsen, Turid Hanken, Geir Tangen (2000b): Vurdering av funksjonalitet og attraktivitet til sentra Brattvåg, Fiskåbygd og Ulsteinvik. Arbeidsrapport. Møreforsking og Høgskulen i Volda. Amdam, R. 1997a: Den forankra planen. Drøfting av kriterium for alternativ næringsplanlegging. Forskingsrapport nr. 25. Møreforsking og Høgskulen i Volda. Volda. Amdam, R. 1997b: Den forsømde regionen. Vurdering av næringsplanlegginga i Ålesundregionen. Forskingsrapport nr. 26. Møreforsking og Høgskulen i Volda. Volda. Asheim B.T. 1996: Industrial Districts as»learning Regions»: a Condition for Prosperity. European Planning Studies, Vol. 4, No. 4. Asheim B.T. and A. Isaksen 1997: Location, Agglomeration and Innovation: Towards Regional Innovation Systems in Norway? European Planning Studies, Vol. 5. No. 3. DKNVS, 1999: Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk. Hervik, A, E. Nesset og Ø. Opdal (1998): Utviklingen i maritime næringer i Møre og Romsdal. Rapport nr Møreforsking Molde. Hervik, A, E. Nesset og Ø. Opdal (2000): Utviklingen i maritime næringer i Møre og Romsdal. Status år Rapport nr Møreforsking Molde. Isaksen, A. and Spilling, O. R. (1996) Regional utvikling og små bedrifter. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Isaksen, A. (red) (1997): Innovasjoner, næringsutvikling og regionalpolitikk. Høyskoleforlaget. Kristiansand. Leknes, E og J. M. Steineke (2000): Landsdelsstudie Vestlandet Arbeidsnotater RF-2000/175. Rogalandsforskning. Stavanger. Møre og Romsdal fylkeskommune (2000): Omstilling og nyskaping i næringslivet. Arbeidsgrupperapport. Molde. Nilsson, J-E. (1998): Blomstrande näringsliv. Krafter och motkrafter bakom förändringar i europeiska och amerikanska regioner. ISBN IVA. Stockholm. Nås, S. O. (2000): Innovasjon i Møre og Romsdal. STEP rapport R-02. Oslo. Selstad, T. (1998): Distriktsregioner i vekst og nedgang, Innspill til områderettede studier i det nye regionalforskingsprogrammet. HiL. Lillehammer. Selstad, T. (1999): Østlandets framtid oslodominert eller polysentrisk? Scenarier
18 Østlandsforskning. ØF-rapport nr. 08/1999. Lillehammer Wicken, O. 1997: Regionenes industrialisering et historisk perspektiv. In Isaksen, A (ed.) s
FRAMTID FOR VESTLANDET?
Jørgen Amdam, Finn Båtevik, Einar Leknes og Jon Moxnes Steineke: FRAMTID FOR VESTLANDET? SCENARIO FOR VESTLANDET 2000-2020 Kyststamvegen > 6,4% 0-6,4% -5 - -0,1% < 5% Folketalsutvikling 1990-2000 Rapport:
DetaljerVil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv
Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2014 Vil indre strok på Vestlandet berre
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerAvdeling for regional planlegging
Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske
DetaljerRegionale effektar av Mørebyane som mellomstore byar. Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda
Regionale effektar av Mørebyane som mellomstore byar Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 05.06.2012 Opplegg 30 min. STORE ORD Overordna utviklingstrekk Byområda regionar situasjon og utfordringar
DetaljerRegional utvikling i Sogn og Fjordane etter andre verdskrigen
Regional utvikling i Sogn og Fjordane etter andre verdskrigen Oddbjørn Bukve Seminar om økonomisk og regional utvikling i Sogn og Fjordane 1850-2000 Stryn 30.1.2014 Disposisjon Annleisfylket Sogn og Fjordane?
DetaljerArbeidsrapport nr. 110 JØRGEN AMDAM: TILHØVE OG UTFORDRINGAR PÅ SØRE SUNNMØRE
Arbeidsrapport nr. 110 JØRGEN AMDAM: TILHØVE OG UTFORDRINGAR PÅ SØRE SUNNMØRE JØRGEN AMDAM: TILHØVE OG UTFORDRINGAR PÅ SØRE SUNNMØRE Arbeidsrapport nr. 110 Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2001 2 Prosjekt:
DetaljerFiskeriverksemd i Hordaland
Fiskeriverksemd i Hordaland August 2009 AUD- rapport nr. 9-09 INNHALD: Side: Innleiing... 2 Fiskerimiljøet i Hordaland konsentrert til Austevoll, Bømlo og Sund... 3 Lite ilandføring av fisk til Hordaland...
DetaljerNæringsanalyse Kinn kommune. Februar 2019
Næringsanalyse Kinn kommune Innhald 1. Kinn kommune samanlikna med andre kommunar 2. Statistikk og utvikling 3. Største bransjar 4. Oppsummering - moglegheiter og utfordringar 2 1 Kinn kommune samanlikna
DetaljerArbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes
Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980
DetaljerTILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad
TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me
DetaljerINDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke
INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt
DetaljerNye Volda 2017 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide
DetaljerDistriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA
Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst
DetaljerHornindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
9 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 9 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide 7:
DetaljerNye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018
218 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6:
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at
DetaljerNy kommune i indre Sunnfjord
Ny kommune i indre Sunnfjord Felles formannskapsmøte i Balestrand 15.02.17 Anne Karin Hamre Nasjonal status 94 kommunar med gjensidige vedtak i 39 samanslåingar o 59 kommunar har positive, men einsidige
DetaljerNye Volda 2019 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
219 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.03.2017 20606/2017 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Fordeling av kommunale næringsfond 2017 Bakgrunn Fylkeskommunen
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.02.2019 16159/2019 May Britt Roald Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2019 Fordeling av hoppid.no avklaringsmidlar 2019 Bakgrunn
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerStatusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.02.2017 19323/2017 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal
DetaljerStigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal
UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå
DetaljerProduksjon og ringverknader i reiselivsnæringane
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader
DetaljerGründercamp Samarbeid skule næringsliv
Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit
DetaljerByen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik
Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir
DetaljerNye Ålesund 2019 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
Nye Ålesund 219 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst
DetaljerFræna_Eide Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerKjelde: alle figurar PANDA/SSB
Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar
DetaljerNye Molde 2019 Molde, Nesset og Midsund. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
Nye Molde 219 Molde, Nesset og Midsund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå,
DetaljerHaram kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerÅlesund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerHandlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet
DetaljerSkodje kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerFolketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet
Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn
DetaljerSula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerHvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk
DetaljerMolde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerGjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal
Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,
DetaljerRegion Ålesund Ålesund, Ørskog, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Ålesund, Ørskog, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst
Detaljer2014/
Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa
Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan
DetaljerNye Molde Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerStatusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre
DetaljerNorddal_Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerMaritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics
Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre
DetaljerNæringsanalyse Sunnfjord kommune. Mars 2019
Næringsanalyse Sunnfjord kommune Mars 2019 1 1 Vi har hatt høg vekst i folketalet i over 50 år. Det vil bli tyngre å skape vekst framover. Folketalet i Førde har auka med 395 % sidan 1959 Gaular + 4,9
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015
Ålesundsregionen 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide
DetaljerStranda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerNye Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerVolda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
Detaljer«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS
«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS I forbindelse med etablering av fylkesprisen for «Årets Bedrift» i 1991 uttalte Møre og Romsdal fylkesting: «Fylkestinget er av den oppfatning at næringslivet og
DetaljerSTRATEGIPLAN
1 STRATEGIPLAN 2016-2020 2 Inndeling: (side 2) Kap A: Etablering (side 3) Kap B: Om planverket (side 3) Kap C: Visjon (side 4) Kap D: Satsingsområder (side 4) Kap E: Handlingsplan (side 6) Vedlegg 1: Vedlegg
DetaljerKristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerUlstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerNøkkeltala eit unikt og rikt materiale. Lasse Kolbjørn Anke Hansen, spesialrådgjevar Regionalavdelinga
Nøkkeltala eit unikt og rikt materiale Lasse Kolbjørn Anke Hansen, spesialrådgjevar Regionalavdelinga lasse.hansen@hfk.no, 99 22 84 58 Nøkkeltal for utvalde næringar på Vestlandet Sidan 2008 har Hordaland
DetaljerBli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta
Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette
DetaljerRomsdal Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide Møre og fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og, kart Slide 4: Folketilvekst
DetaljerNæringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne
Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og
DetaljerAukra kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerVolda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerUtviklingstrekk Fræna kommune
Folkemengde Utviklingstrekk Fræna kommune Grunnlagsdokument til Kommunal Planstrategi 2012-2015 Vedlegg i sak 62/2012, PLØK den 11. juni 2012 Dette dokumentet dannar eit grunnlag for behandling av den
DetaljerMidsund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide : Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerRegion Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerNye Ålesund Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018
218 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst
DetaljerÅlesund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerKristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerStordal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
17 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 17 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerØrskog kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerNæringslivets muligheter i Forskningsrådet
1 Næringslivets muligheter i Forskningsrådet Frokostmøte, Molde næringsforum Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R 08.05.2018 08.05.2018 2 Kunnskapsgrunnlag 2018 Egenutført FoU pr sysselsatt fordelt på
DetaljerSunnmøre Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga
DetaljerARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008
Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 03.07.2013 45416/2013 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Eit kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked Bakgrunn I fylkesplanen
DetaljerUndersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet
DetaljerHareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerVurdering av eit tilbod innan blått naturbruk på Nordmøre
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 03.01.2018 466/2018 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 22.03.2018 Vurdering av eit tilbod innan blått naturbruk på Nordmøre Bakgrunn I
DetaljerNye Molde Molde, Nesset og Midsund. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018
218 Molde, Nesset og Midsund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå,
DetaljerSula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerTingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerGiske kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerPå veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan
På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan Per Styve Hordaland fylkeskommune Først litt om vinnarar
DetaljerEXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA
EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet peiker ut ein delegasjon som reiser til Shanghai i 2010 i samband med EXPO 2010.
DetaljerMolde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerGjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerSunndal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerFjord Norddal og Stordal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018
218 Norddal og Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart
DetaljerEndringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane
Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev
DetaljerAverøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerKunnskapsbaserte næringsklyngjer
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerBustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger
Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig
DetaljerSkodje kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerVestnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
DetaljerØrsta kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide
DetaljerNordmøre Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure
217 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i
DetaljerStranda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal
Detaljer