Arkeologisk rapport nr.12/2012 Eresfjord og Vistdal skisenter

Transkript

1 Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr.12/2012 Eresfjord og Vistdal skisenter Gnr. 90, 91 og 92, m/flere bnr. i Nesset kommune Anne Margrethe Scheffler

2 2

3 Innhold Forord Sammendrag Bakgrunn og formål med undersøkelsen Området Kulturhistorisk riss Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Strategi og metode Visuell overflateregistering Manuell prøvestikking Undersøkelsen Visuell overflate registrering og prøvestikking Dokumentasjon Konklusjon Litteraturliste

4 Forord Et kulturminne er et spor etter menneskelig liv og virke i vårt fysiske miljø, for eksempel en bygning, en vei, et gravminne, en steinalderboplass, ei kokegrop eller et jernvinneanlegg. Det kan også være steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturminnene representerer både uerstattelige kilder til kunnskap om fortidige samfunn, og en ressurs for opplevelse og bruk i dag og i fremtiden. Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet i kraft av sin høye alder, jf. Kulturminneloven 4. Fra tida før skriftlige kilder, er de materielle levningene de eneste kildene til å forstå menneskene og det samfunnet de levde i. Kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1536) kan også ha høy verdi. Særlig verdifulle kulturminner kan bli vedtaksfredet, jf. Kulturminneloven 15 og 19. Alle typer kulturminner og kulturmiljø kan dessuten bli vernet som hensynssonar, jf. Plan og bygningsloven HOVEDPERIODE UNDERPERIODER 14 C-ÅR (før nåtid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidligmesolitikum b.p f.kr. Mellommesolitikum b.p f.kr. Senmesolitikum b.p f.kr. Yngre steinalder Tidligneolitikum b.p f.kr. Mellomneolitikum A b.p f.kr. Mellomneolitikum B b.p f.kr. Senneolitikum b.p f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder b.p f.kr. Yngre bronsealder b.p f.kr. Eldre jernalder Førromersk jernalder b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romertid b.p e.kr. Yngre romertid b.p e.kr. Folkevandringstid b.p e.kr. Yngre jernalder Merovingertid b.p e.kr. Vikingtid b.p e.kr. Middelalder Middelalder e.kr. Nyere tid Nyere tid 1537 e.kr. Figur 1. Kronologiske perioder Da kun et fåtall av alle kulturminner er kjent, er kulturminneforvaltningen avhengig av arkeologiske registreringer for å kunne uttale seg til plansaker, jf. Kulturminneloven 9. Om en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, må tiltakshaver søke om dispensasjon fra lovverket. Ved en eventuell «frigivning» kan det bli satt som forutsetning at tiltakshaveren dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser, jf. Kulturminneloven 10. På denne måten vil ikke kunnskapen om kulturminnene gå tapt, men bli dokumentert for fremtidige generasjoner. 4

5 1.0 Sammendrag Denne arkeologiske undersøkelsen ble foretatt ved Vistdalsheia, gårdsnr. 90, 91 og 92, hver med flere bruksnr., i Nesset kommune, Møre og Romsdal, i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Eresfjord og Vistdal skisenter. Feltarbeidet ble utført av Frode Svendsen og Anne Margrethe Scheffler i perioden , og rapporten ble ferdigstilt Totalt ble det brukt 8 dagsverk og 5,5 t i felt og 3 dagsverk til etterarbeid. Av metoder ble det benyttet visuell overflateregistrering og manuell prøvestikking. Det ble ikke funnet nye automatisk fredete kulturminner i forbindelse med denne registreringen, men innenfor planområdet ligger det en tidligere registrert automatisk fredet fangstgrop, datert til førreformatorisk tid. Denne har Askeladden ID Innenfor planområdet ligger det en rekke nyere tids kulturminner, i tilknytning til setre og seterdrift. Mange av seterbygningene ligger inne i SEFRAK-registeret (se s. 14). 5

6 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkelsen Bakgrunnen for denne arkeologiske registreringa er utarbeidelse av reguleringsplan for Eresfjord og Vistdal skisenter, på gårdsnr. 90, 91 og 92, hver med flere bruksnr., ved Vistdalsheia i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Figur 2. Oversiktskart med planområdet avmerket. Før planarbeidet kunne godkjennes ble det stilt krav om arkeologisk registrering, med formål å undersøke forholdet mellom planområdet og eventuelle automatisk fredete kulturminner, jf 9 i kulturminneloven av 9. juni Dette fordi det ligger automatisk fredete fangstanlegg innenfor og i umiddelbar nærhet til planområdet (Askeladden ID og ), i tillegg til flere SEFRAK-registrerte setre og seterruiner. Området hadde derfor et høyt potensial for funn av hittil ukjente fornminner. 6

7 Figur 3: Reguleringsplankartet over området. Hentet fra sakspapirene. Figur 4: Satellitt- flyfoto med planområdet avmerket. Rosa R, mellom rv 660 og Turhusvatnet, og rosa område nederst i billedkanten, Ø for Solhjellvatnet, markerer de automatisk fredete fangstanleggene, henholdsvis ID og

8 3.0 Området Reguleringsplanen omfatter et større område ved Vistdalsheia. Området strekker på ut på begge sider av rv 660. Den omfatter hele Turhusvatnet, dagens lysløype ved Lomstjønna, samt deler av den sørlige/sørøstlige fjellsida av Hesthaugtind. Figur 5: Oversikt over planområdet. Til høyre Turhusvatnet og man kan skimte Solhjellvatnet bakenfor. Midt i bildet ser man rv 660, som går i bue rundt Lomstjønna. Bildet er tatt inne i planområdet, fra fjellsida nedenfor Hesthaugtind. Eikesdalsvatnet skimtes i bakgrunnen, i høyre del av bildet. Panorama tatt mot S. Lysløypetraseen utgjør reguleringsplanens østre del. Selve lysløypa er en ca 5 m bred gate, enkelte steder godt oppbygd, og med stedvis ganske brede og dype dreneringsgrøfter. Løypa ligger rundt Lomstjønna i sør og snor seg gjennom et småkupert og myrlendt heilandskap, med spredt skog. Den går like nedenfor stølsbygningene på Husbysetra og går gjennom det som tidligere var setras innmark. I følge informasjon som ligger inne i GISLink ( beiter det hjort i området vinterstid. Figur 6. Oversikt over Lomstjønna, med lysløypetraseen. I bakgrunn skimtes rv 660. Panorama tatt mot SV. 8

9 Figur 7: Husbysetra. Den grå bygningen rett til venstre for treet i høyre billedkant er høyløa med SEFRAK-ID Den grønne streken i det åpne område midt på bildet er en svært overgrodd steingard. Store deler av den sørlige/sørøstlige fjellsiden av Hesthaugtind inngår i planen, og utgjør planens nordlige og vestlige del. Terrenget er her moderat skrånende og myrlendt, men med enkelte brattere partier med fremstikkende bergvegger. Det renner flere bekker i området. I de nedre delene av skråningene er det spredt blandingsskog, og det blir, naturlig nok, færre trær og mer alpint landskap jo lenger opp man kommer. Figur 8: Terrengbeskrivelse. Nedre del av fjellsida nedenfor Hesthaugtind. Panorama tatt mot NØ. 9

10 Figur 9: Terrengbeskrivelse. Fjellsida nedenfor Hesthaugtind. Tatt litt lenger opp enn forrige bilde og landskapet er her mer alpint. I bakgrunnen skimtes Øverås og Eikesdalsvatnet. Panorama tatt mot SØ. Den søndre delen av reguleringsplanen, sør og vest for rv 660, omfatter Turhusvatnet og bergkollen mellom vatnet og Solhjellvatnet, samt de aller nordligste delene av Solhjellvatnet. Mellom de to vannene er det en demning og begge er demmet noe opp. På nordvestre side av Turhusvatnet, og innenfor planområdet ligger det noen seterbygninger, i SEFRAK-registeret kalt Torhussæter (se s.14 ). På østsiden av Turhusvatnet, og mellom vatnet og veien, ligger det, i tillegg til den nevnte bergkollen, en litt mindre kolle kalt Gammelseterhaugen. Her er det, som navnet tilsier, en gammel seter. Området mellom de to bergkollene er flatt, skrånende og myrlendt med åpen vegetasjon. På nordsiden av Turhusvatnet er terrenget noe brattere og danner sammen med Gammelseterhaugen en relativt smal slukt. Slukten skråner svakt ned mot vannet i sørvest og vegetasjonen er svært åpen. Det er i denne slukten fangstanlegget med ID ligger (se figur 4 og 14). Figur 10: Turhusvatnet, med Hesthaugtind sentralt i bildet. Litt til venstre for midten kan man skimte Torhussetra. Panorama tatt mot NV. 10

11 Figur 11: Terrengbeskrivelse. Det flate, skrånende og myrlendte partiet, med åpen vegetasjon, mellom Gammelseterhaugen og skråningen opp mot rv 660. Panoramaet er tatt like ved fangsanlegg og mot V (i retning vannet). Figur 12: Terrengbeskrivelse. Bildet er tatt fra bergkollen mellom Turhusvatnet og Solhjellvatnet, og mot Gammelseterhaugen. Panorama tatt mot N. Figur 13: Demningen mellom Turhusvatnet og Solhjellvatnet. Tatt mot NØ. 11

12 Hele planområdet bærer preg av tidligere intensiv beiting, og skogen er ennå relativt ung. Beitingen er imidlertid kraftig redusert, og området er i ferd med å gro igjen. Det går to høyspenttraseer tvers igjennom planområdet fra V-SV mot Ø-NØ; den ene på nordsiden og den andre på sørsiden av Turhusvatnet. 4.0 Kulturhistorisk riss Planområdet ligger i utmarka til gårdene Turhus (gnr 90), Sira (gnr 91) og Husby (gnr 92). I følge Oluf Ryghs Norske Gaardnavne kan gården Turhus ha fått navnet sitt etter det norrøne kvinnenavnet Þóra (Thora) ( Den eldste kjente formen på gårdsnavnet, Torhus, stammer fra I følge samme kilde skal Sira bety gården ved sjøen/fjorden, opprinnelig Sirin, og er nevnt allerede i brev fra middelalderen. Gårdsnavnet Husby er å finne på ca 50 steder i landet. Navnet kan muligens bety en gård som har mange hus. Man tror at Huseby-gårdene har vært knyttet til kongsmakten som kongsgårder med kongelig ombudsmann og navnet dateres til sen vikingtid/tidlig middelalder (Store Norske Leksikon Automatisk fredete kulturminner En oversikt over fredete kulturminner er å finne på eller som wmstjeneste i andre nettportaler (t.d. Figur 14: Kartutsnitt hentet fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Målestokk 1: Innenfor planområdet er det tidligere registrert en fangstlokalitet, med Askeladden ID (se figur 4 og 14). Fangstlokaliteten består av en dyregrav, ca 3,5 m i diameter og ca 1,5 m dyp (men har trolig vært dypere). Den er datert til førreformatorisk tid. Dyregrava er svært tydelig i terrenget. 12

13 Figur 15: Frode Svendsen står nede i dyregrava som utgjør fangstlokaliteten med Askeladden ID Tatt mot N. Like utenfor planområdet, på sørøstsiden av Solhjellvatnet, er det også registrert en fangstlokalitet (se figur 4 og 14). Denne har Askeladden ID og består i følge databasen av 5 dyregraver og 1 sperregjerde. Figur 16: Fangstanlegg med Askeladden ID Pilene peker mot to av dyregravene. Panorama tatt mot Ø-SØ. Disse to fangsanleggene er plassert i relativt trange slukter i terrenget og er i samsvar med det området som i GISLink er avmerket som beiteområde for hjort. 13

14 4.2 Nyere tids kulturminner En oversikt over en del verneverdige bygninger og andre byggverk fra nyere tid er å finne i det såkalte SEFRAK-registeret. Dette er tilgjengelig som wms-tjeneste, blant annet på og SEFRAK-ID Betegnelse (SEFRAK-skjema) Ruin etter seterfjøs, Husbysæter Ruin etter seterbu, Husbysætra Ruin etter seterhus, Husbysæter Ruin etter seterhus, Husbysæter Ruin etter seterhus, Husbysæter Seterbu/fjøs, Husbysæter Seterbu/fjøs, Husbysæter Ruin etter seterhus, Husbysæter Ruin etter høyløe, Husbysæter Høyløe, Husbysæter Ruin etter høyløe, Husbysetra Høyløe, Husbysetra Ruin etter seterhus, Sira, Nøsa Seterbu/fjøs, Sira Ruin etter seter, Sira, Gammelseterhaugen Seterfjøs, Solhjellsætra Seterbu, Solhjellsetra Seterfjøs/bu, Solhjellsætra Murer etter veibrakke, Solhjellsetra Seterbu/fjøs, Torhussætra Ruin etter seterbu/fjøs, Torhussætra Ruin etter seter, Torhussætra Seterfjøs, Torhussætra Beliggenhet Bygn.status (SEFRAKskjema) Konflikt Rett utenfor planområdet i NØ Revet/brent Nei Rett utenfor planområdet i NØ Revet/brent Nei Rett utenfor planområdet i NØ Revet/brent Nei Rett utenfor planområdet i NØ Revet/brent Nei Rett utenfor planområdet i NØ Revet/brent Nei Rett utenfor planområdet i NØ Tatt i bruk Nei Rett utenfor planområdet i NØ Tatt i bruk Nei Rett utenfor planområdet i NØ Revet/brent Nei NØ i planområdet, innenfor lysløypa Revet/brent Ja NØ i planområdet, rett V for Tatt i bruk Ja lysløypa NØ i planområdet, rett Ø for Revet/brent Ja lysløypa NØ i planområdet, rett Ø for Tatt i bruk Ja lysløypa Ca 400 m Ø for planområdet Revet/brent Nei Midt i planområdet, rett ved rv 660, litt N for Lomstjønna Midt i planområdet, bergkolle nordøst for Turhusvatnet Rett utenfor planområdet, S for Turhusvatnet Rett utenfor planområdet, S for Turhusvatnet Rett utenfor planområdet, S for Turhusvatnet Rett utenfor planområdet, S for Turhusvatnet Rett utenfor planområdet, V for Turhusvatnet Rett utenfor planområdet, V for Turhusvatnet SV i planområdet, nordvestsiden av Turhusvatnet SV i planområdet, nordvestsiden av Turhusvatnet Tatt i bruk Revet/brent Tatt i bruk Tatt i bruk Tatt i bruk Revet/brent Tatt i bruk Revet/brent Revet/brent Tatt i bruk Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Figur 17:Tabell over SEFRAK-registrerte bygninger inne i eller i nærheten av planområdet. 14

15 Innenfor planområdet står det en rekke seterbygninger og -ruiner fra nyere tid som tidligere er blitt SEFRAK-registrert. På forrige side er det en tabell over disse. Bygninger som er markert med gult ligger innenfor planområdet og er derfor i direkte konflikt med reguleringsplanen, se kapittel 6 for bilder og nærmere beskrivelser. I tilegg til de SEFRAK-registrerte bygningene står det også andre hus/hytter inne i/like utenfor planområdet. I tilknytning til setrene ble det observert flere steingarder og seterveier, se kapittel Strategi og metode Strategi og metode ble valgt ut fra terreng, arealbruk og vegetasjon i området. Følgende undersøkelsesmetoder ble benyttet: 5.1 Visuell overflateregistrering Metoden innebærer at markoverflaten blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminner, dyrkingsspor o.s.v. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor, en ca 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av grunnen der en stikker. Ved mulige funn blir det gjerne åpnet en sjakt eller et prøvestikk for å påvise ildsteder, gulvnivå, dyrkingslag el.l, avgrense kulturminnene, og eventuelt ta ut kullprøver for datering. 5.2 Manuell prøvestikking Metoden innebærer at en bruker spade og fjerner torva i et ca 40 x 40 cm stort område. Massene blir gravd opp mekanisk, bøtte for bøtte, og såldet i såld med 4 mm maskevidde. Såldingen fjerner jord, sand o.l. og gjør det mulig å påvise steinredskaper som økser og pilspisser, eller avfall fra tilverking av slike, som for eksempel flintavslag. Uttaksstedet for hvert bøttelag blir markert i profilen for hvert bøttelag, for eventuelt å kunne relatere funn til riktig jordlag. Både positive og negative prøvestikk blir kartfestet, for slik å kunne avgrense eventuelle lokaliteter. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 15

16 6.0 Undersøkelsen og resultat Registreringsarbeidet ble utført av Frode Svendsen og Anne Margrethe Scheffler i perioden Været var skiftende, men stort sett pent eller oppholdsvær. Kort oppsummering Hele området ble i første omgang befart og overflateregistrert. Deretter ble det gravd prøvestikk i utvalgte områder, hovedsakelig for å eventuelt påvise eldre dyrkningslag. Med unntak av det allerede kjente fangsanlegget, ble det verken observert automatisk fredete synlige kulturminner, påvist dyrkningslag eller andre automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble imidlertid observert flere kulturminner fra nyere tid, som for eksempel steingarder og seterveier, i tillegg til bygningene som allerede ligger inne i SEFRAK-registeret. Ut fra tid og ressurser ble det ikke prioritert å systematisk dokumentere og måle inn nyere tids kulturminner. 6.1 Visuell overflateregistrering og prøvestikking Området rundt lysløypa og Husbysetra Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i dette området. Ved Husbysetra er det et større område som er inngjerdet av en overgrodd steingard. I dette området ble det tatt 10 prøvestikk for eventuelt å påvise eldre dyrkningslag. Slike lag ble ikke påvist og alle prøvestikkene var derfor negative. Prøvestikkene ble i stor grad plassert like nedenfor små knekker i terrenget, i og med at det erfaringsmessig ofte er der dyrkningslag fremtrer tydeligst. Steingard Figur 18: Prøvestukket område ved Husbysetra. I alt ble det gravd 10 prøvestikk i området, alle var negative. Panorama tatt mot V. 16

17 15 Innenfor planområdet står det en rekke seterbygninger og -ruiner fra nyere tid som tidligere er blitt SEFRAK-registrert. På forrige side er det en tabell over disse. Bygninger som er markert med gult ligger innenfor planområdet og er derfor i direkte konflikt med reguleringsplanen, se kapittel 6 for bilder og nærmere beskrivelser. I tilegg til de SEFRAK-registrerte bygningene står det også andre hus/hytter inne i/like utenfor planområdet. I tilknytning til setrene ble det observert flere steingarder og seterveier, se kapittel Strategi og metode Strategi og metode ble valgt ut fra terreng, arealbruk og vegetasjon i området. Følgende undersøkelsesmetoder ble benyttet: 5.1 Visuell overflateregistrering Metoden innebærer at markoverflaten blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminner, dyrkingsspor o.s.v. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor, en ca 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av grunnen der en stikker. Ved mulige funn blir det gjerne åpnet en sjakt eller et prøvestikk for å påvise ildsteder, gulvnivå, dyrkingslag el.l, avgrense kulturminnene, og eventuelt ta ut kullprøver for datering. 5.2 Manuell prøvestikking Metoden innebærer at en bruker spade og fjerner torva i et ca 40 x 40 cm stort område. Massene blir gravd opp mekanisk, bøtte for bøtte, og såldet i såld med 4 mm maskevidde. Såldingen fjerner jord, sand o.l. og gjør det mulig å påvise steinredskaper som økser og pilspisser, eller avfall fra tilverking av slike, som for eksempel flintavslag. Uttaksstedet for hvert bøttelag blir markert i profilen for hvert bøttelag, for eventuelt å kunne relatere funn til riktig jordlag. Både positive og negative prøvestikk blir kartfestet, for slik å kunne avgrense eventuelle lokaliteter. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Figur 19: Kart over Husbysetra med prøvestikkene avmerket som nummererte sirkulære punkter. Mellom lysløypa og selve setra ble det ikke prøvestukket da dette området er blitt brukt som søppelbrenningsplass i nyere tid. I tilknytning til setra er det innenfor planområdet flere nyere tids kulturminner, blant annet to SEFRAK-registrerte stående seterbygninger ( og ), to SEFRAK-registrerte seterruiner ( og ) en lengre steingard og en steinsetting av uviss funksjon. Figur 20 & 21: Høyløer ved Husbysetra, SEFRAK-ID til venstre og til høyre. Begge er fremdeles stående bygninger, men tilstanden er noe forfallen. Fig 20 er tatt mot NV og 21 mot SØ. 17

18 Figur 22: Ruin etter høyløe, SEFRAK-ID , Husbysetra. Tatt mot SØ. I området hvor seteruinen med SEFRAK-ID angivelig skal stå fant vi et sted en grunnmur, og en overgrodd haug med bygningsrester et annet sted. Om bygningsrestene er flyttet fra grunnmuren eller om de representerer en egen bygning er uvisst og noe vi ikke priorterte å undersøke nærmere. Figur 23 & 24: Grunnmur (nr. 23) og bygningsrester (nr. 24) ved Husbysetra. Hvilken av disse som er registrert som SEFRAK-ID , eller om de egentlig er en og samme bygning, er usikkert. Begge tatt mot V-SV. I tillegg til disse bygningene fant vi også en svært overgrodd grunnmur i nærheten av bygningen med ID

19 Figur 25: Frode Svendsen står midt i en svært overgrodd grunnmur i nærheten av bygningen med ID , Husbysetra. Tatt mot V-SV. Rett ved Rv 660, på østsiden av veien ca. midt i planområdet ligger det en SEFRAK-registrert låve ( ). Figur 26: Seterlåve ved rv 660, SEFRAK-ID Tatt mot V-NV. Området i fjellsiden nedenfor Hesthaugtind Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner eller flater som burde undersøkes nærmere i dette området. Av nyere tids kulturminner ble det observert en varde (el.lign.), tilsynelatende også brukt som benk. 19

20 Figur 27: Varde/benk i fjellsiden nedenfor Hesthaugtind. Panorama tatt mot SØ. Området rundt Turhusvatnet Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i dette området, utover det allerede kjente fangstanlegget, Askeladden ID (se s ). Innenfor planområdet ligger det to setre, Turhussetra og en ruin oppe på det som kalles Gammelseterhaugen. Gammelseterhaugen er bergkollen rett S-SØ for fangstanlegget (109548). Her skal det i følge SEFRAK-registeret ligge en ruin etter ei seter, ID Denne ruinen var vanskelig å gjenfinne, men det lyktes å påvise en overgrodd grunnmur etter en liten seterbygning, inne i en treklynge. I tilknytning til ruinen er det en lengre steingard. Også denne er overgrodd, men på grunn av vegetasjonen, likevel godt synlig i terrenget. I tillegg ble det observert en steinsetting på kanten av en bergknatt. Denne kan mest sannsynlig knyttes til setra, og har muligens vært en del av innhegningen. Figur 28 & 29: Bildet til venstre viser en overgrodd grunnmur, trolig seterruinen med SEFRAK-ID I bakgrunnen skimtes den overgrodde steingarden. Tatt mot V. Bildet til høyre viser en steinsetting i nærheten av seterruinen. Tatt mot S-SØ. 20

21 På flaten innenfor gjerdet ble det gravd 3 prøvestikk med det formål å påvise eldre dyrkningslag. Slike ble ikke påvist og alle prøvestikkene var derfor negative (se figur 30, prøvestikk nr 1-3). Figur 30: Kart over Turhusvatnet med prøvestikkene avmerket som nummererte sirkulære punkter. Figur 31: Den overgrodde steingarden på Gammelseterhaugen. Det ble gravd 3 prøvestikk innenfor steingarden, alle var negative. Panorama tatt mot SØ. 21

22 Nedenfor Gammelseterhaugen, i V ned mot vatnet, ligger det en liten terrasse. Her har man relativt god oversikt og utsyn over vatnet og et eventuelt dyretrekk. Det ble tatt to prøvestikk på terrassen med det formål å påvise lokaliteter fra steinbrukende tid. Undergrunnen var imidlertid svært steinete og det var skrint med løsmasser. Begge prøvestikkene var negative (se figur 30, prøvestikk nr 4 og 5). Helt nede ved vannkanten, nedenfor Gammelseterhaugen, er det en overgrodd steingard/steinsetting. Denne følger kanten av vannet herfra og bort til Turhussetra. Fra Turhussetra fortsetter steingarden sørover langs vannet, parallelt med seterveien bort til demningen. På andre siden av demningen er terrenget brattere og her er det ikke farbart langs vannkanten. Opp mot Solhjellsetra, og med det ut av planområdet, ligger det også en steingard. Figur 32 & 33: Steingarden som går langs store deler av Turhusvatnet. Fra Turhussetra og mot Solhjellsetra går steingarden parallelt med seterveien og fungerer nærmest som et veifundament. Figur 32 tatt mot Ø og 33 mot NØ. På Turhussetra er det innenfor planområdet SEFRAK-registrert to bygninger, ruin etter seter og seterfjøs. I tillegg står det også to andre bygninger på setra. Rundt setra går det, som nevnt over, en overgrodd steingard. Figur 34: Turhussetra. Til venstre seterfjøs med SEFRAK-ID , mellom seterfjøset og dagens hytte er det en grunnmur, trolig ruinen med SEFRAK-ID Panorama tatt mot NV. 22

23 Mellom bygningene og vannet er det en liten åpen flate. Her ble det gravd 6 prøvestikk med det formål å påvise eldre dyrkningslag (se figur 30, prøvestikk 6-9, 20-21). Slike lag ble ikke påvist. Flaten kan også ha fungert som en egnet leir/boplass i steinbrukende tid, avhengig av hvor mye vannet er demmet opp. 3 av prøvestikkene ble derfor såldet for å kunne fange opp eventuell steinartefakter. Slike ble ikke påvist. I tillegg ble en liten forsenkning ute på flaten undersøkt ved bruk av spade, for enkelhets skyld målt inn som et prøvestikk (se figur 30, prøvestikk nr. 22). Forsenkningen viste seg å være en naturdannelse. Alle prøvestikkene var dermed negative. Figur 35: Turhussetra. Liten seterbygning i forkant (uten SEFRAK-ID). Fra bygningen og ned mot vannet er det en åpen flate. Her ble det i alt gravd 6 prøvestikk, alle var negative. I tillegg ble en forsenkning undersøkt med spade. Panorama tatt mot Ø. Mellom Torhusetra og rv 660 ligger det gamle slåtteenger som ennå ikke er grodd igjen. Ute på noen av disse er det større forsenkninger som alle tolkes å være naturdannelser dannet av mer eller mindre underjordiske bekkefar som det er mange av i planområdet. I dette området er det et par overgrodde veistubber som skrår ned fra riksveien 6.2 Dokumentasjon De undersøkte områdene ble fotografert ved bruk av digitalt kamera og prøvestikkene ble kartfestet. Kartfestingen ble gjort av Frode Svendsen og undertegnende ved bruk av håndholdt PDA med innebygd GPS, feilmargin ca 2-3 m. Arkeolog/Rådgiver Kristoffer Dahle har stått for generering av innmålingsdata til kart, samt annet kartmateriell. Fangstgrop ID i reguleringsområdet ble innmålt på nytt med CPOS. Innmålingen ble gjort av Håvard Sørvik fra Nesset kommune, og bearbeidet ved hjelp av ArcMap av Kristoffer Dahle. 23

24 7.0 Konklusjon Hele området er registrert jf. Kulturminneloven 9. Av metoder ble det både benyttet visuell overflateregistrering og manuell prøvestikking. Undersøkelsen resulterte ikke i funn av nye automatisk fredete kulturminner, men det er tidligere registrert et automatisk fredet kulturminne innenfor planområdet; et fangstanlegg, bestående av en dyregrav, datert til førreformatorisk tid. Dyregrava er registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, med ID og er tilgjengelige for publikum som wms-tjeneste og via nettstedet Tiltaket er i konflikt med dette kulturminnet. I forbindelse med denne undersøkelsen ble ID gitt ny geometri ved innmåling med CPOS. Vistdalsheia er i stor grad preget av setring, til tross for en begynnende gjengroing. Innenfor planområdet ligger det flere setre, med tilhørende bygninger, steingarder og seterveier. Ingen av disse kulturminnene er automatisk fredet etter Kulturminneloven 9, de ansees alle å være fra nyere tid. De har imidlertid en betydelig kultur- og lokalhistorisk verdi. Det tilrådes derfor at det tas hensyn til disse kulturminnene i forbindelse med planlagte tiltak innenfor planområdet og at kulturminnene i så stor grad som mulig bevares, evt. settes i stand igjen etter endt anleggsperiode. 24

25 8.0 Litteraturliste GISLink Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden Rygh, Oluf : Norske Gaardnavne Hentet fra: Store Norske Leksikon 25

26 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon E-post: