Med hjemmel i plan- og bygningsloven og vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner med følgende justeringer:

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 13/ Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi KOMMUNEPLANENS AREALDEL BEHANDLING ETTER 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Hjemmel: Plan- og bygningsloven og Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven og vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner med følgende justeringer: Plankartet Innen område 2D avsettes det en inngrepsfri grøntsone som ivaretar de funn som kulturminnemyndighetene har gjort av kulturminner og de registreringer som kommunen har gjort av friluftsinteressene i området. Disse to hensynene sammen med landskapshensyn, skal danne grunnlaget for avgrensing av «grøntområdet», formålet og utforming av bestemmelser. Vurderingen skal gjøres i tett dialog med Oppland fylkeskommune. Arbeidet må gjøres før fylkeskommunen evt. kan frafalle innsigelsen til område 2D. Områdene 68A og 148A tilbakeføres fra område for fritidsbebyggelse til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål) da konfliktene mellom utbyggingsformål og kulturminneinteresser er store. Hensynssone rundt gravhaug ID ved Ballangrud rettes i hht. oppdatert avgrensing i Askeladden-basen til Riksantikvaren. Følgende soner legges inn på plankartet hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde: Detaljreguleringsplan for del av Harestuengen Detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre Evt. andre reguleringsplaner som blir vedtatt før ny kommuneplan vedtas. Tittel på tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturmiljø endres slik at det dekker både hensynssone C og D. Kartinnholdet dekker begge sonetyper. Retting av arealbruk der omdisponering er gjennomført i enkeltsak etter at kommuneplanen ble lagt ut til 2. gangs offentlig ettersyn. Dette gjelder områder som er avklart med regionale myndigheter i form av dispensasjonshøring eller forespørsel om dette før tillatelse er gitt. Planbestemmelser/retningslinjer

2 1: Tilføyes tematiske hensynssonekart i første setning under rettsvirkning. 1.5: Det henvises til pbl 1-1 femte ledd , 3. avsnitt om forbud mot gjerder strykes da det ikke er hjemmel for å fastsette dette på kommuneplannivå. 4.3 femte kulepunkt strykes. Slike saker skal behandles som dispensasjon fra kommuneplanen. I samarbeidet med fylkeskommunen utarbeides retningslinjer for hvilke utbyggingssaker som skal oversendes kulturminnemyndighetene for uttalelse, jfr. kulturminneloven 9. Annet Plandokumentene for øvrig rettes opp i hht. de endringer som er vedtatt. Vedtaket gjelder ikke for område 2D da det foreligger innsigelse fra Oppland fylkeskommune. Dialog og enighet om avgrensing, formål og bestemmelser til grøntområde som ivaretar kulturminneinteresser, friluftslivsinteresser og landskap må foreligge før Oppland fylkeskommune kan frafalle sin innsigelse. Oppnås ikke enighet, anmodes det om mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune i regi av Fylkesmannen i Oppland Vedtaket gjelder ikke områdene 6 og 49 ved Solheimstorget da Statens vegvesen har fremmet innsigelse. For disse områdene skal det anmodes om mekling mellom Lunner kommune og Statens vegvesen i regi av Fylkesmannen i Oppland.

3 Sammendrag: Forslag til kommuneplan for Lunner , arealdelen, har vært ute til 2. gangs offentlig ettersyn i perioden Offentlig ettersyn har vært begrenset av de endringer som kommunestyret gjorde ved 1. gangs merknadsbehandling Det er kommet inn 15 uttalelser. Statens vegvesen har fremmet innsigelse til nye boligområder ved Solheimstorget og det samme har Oppland fylkeskommune for område 2D på Grua inntil avgrensing, formål og bestemmelser for dette arealet er avklart. I saken vurderes uttalelsene og det anbefales at kommunestyret vedtar de delene av planen det ikke er knyttet innsigelse til. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Oppsummering av planprosessen Dato Aktivitet Foreløpig forslag til Planprogram ble lagt fram for kommunestyret Kommunestyret legger forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn i perioden Eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har uttalt seg i høringsperioden Drøftinger i regionalt planforum Adm. Ledersamling arbeider med kommuneplanen. Rapport: 08/ Spennende prosesser i kommunestyret v/moonwalk Formannskapet gir styringssignaler i forhold til visjon, utforming av plandokumentet, medvirkning, utredninger og planprogram Formannskapet innstiller vedr. Planprogrammet Kommunestyret vedtar planprogrammet i sak 16/ Varsel om oppstart av planarbeidet Drøftinger i formannskapet som styringsgruppe vedr. struktur i plandokumentet, beskrivelser av 3 ulike scenario, beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner, medvirkning og arbeid med målsettinger og strategiske valg Åpent møte på Harestua vedr. sentrumsutvikling. Ordfører orienterte om kommuneplanarbeidet Frist for innspill. Det er imidlertid tatt imot innspill fram til saken høsten Formannskapet utarbeider etter forslag fra administrasjonen mål og strategiske valg til kommuneplanens samfunnsdel. Målsettinger ble utarbeidet for følgende sentrale tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Det ble utarbeidet strategiske valg for hvordan disse målsettingene skal nås Formannskapet gjennomfører befaring knyttet til innspill arealdelen Kommunestyret slutter seg til formannskapets innstilling vedr. målsetinger og strategiske valg. Det er enighet om å beholde gjeldende visjon Regionalt planforum er på befaring i Lunner i forhold til innkomne

4 innspill Formannskapet behandler kriterier for siling av arealinnspill Kommunestyrets kommuneplandagen. Tema: utarbeidelse av målsettinger og strategiske valg Kommunestyret vedtar kriterier for siling av arealinnspill Formannskapet foretar befaring, bl.a. knyttet til innspill arealdelen Formannskapet innstiller til kommunestyret vedr. mål og strategiske valg i samfunnsdelen Kommunestyret gjør foreløpig vedtak om mål og strategiske valg. Disse skulle legges til grunn ved rullering av kommuneplanene Formannskapet behandler justert framdriftsplan Kommunestyret behandler justert framdriftsplan Formannskapet drøfter endringer i kommuneplanbestemmelser Regionalt planforum drøftinger vedr. arealdelen Kommunestyret vedtok utlegging til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn Åpent møte Kommunestyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel og samtidig nytt offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel gangs offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel gangs merknadsbehandling i formannskapet Kommunen har lagt ut fortløpende informasjon på hjemmesida og det er i noen grad brukt facebook som medvirkningskanal. 1.2 Sentrale tema I tråd med vedtatt planprogram er fokus på denne kommuneplanrevisjonen satt på følgende tema: Befolkningsutvikling Tettstedsutvikling Klima og energi Folkehelse Næringsutvikling inkl. landbruk I forslag til Kommunal planstrategi er dette fulgt opp, men da innsnevret til at kommunen i disse fire årene skal sette fokus på befolkningsutvikling, folkehelse og næringsutvikling. Kommunestyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel den , sak 47/13 og med det målsettinger for de tema som er nevnt over og strategiske valg som sier hvordan disse skal nås. Målsettingene er utarbeidet i forhold til hver av de seks kommunedelplanene i vår planstruktur. 2. Administrasjonens vurdering av høringsuttalelser

5 Kommunen har pr mottatt 15 høringsuttalelser til 2. gangs offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel. Alle uttalelser er sammenstilt i en kortfattet versjon nedenfor sammen med administrasjonens vurdering. Alle uttalelser er også vedlagt saken i sin helhet. Kommunen vil fortsatt sikre likebehandling av de høringsuttalelsene som har kommet nå og de innspill og høringsuttalelser som har kommet inn i tidligere planfase. Uttalelsene er derfor vurdert i forhold til kommunestyrets vedtatte silingskriterier (sak 125/11 den ) med tilleggsvedtak i sak 106/12 den Administrasjonens vurderinger av den enkelte uttalelse framgår nedenfor. Anbefalinger fra konsekvensutredningen er hentet inn for områder som er vurdert tidligere. 2.1 Uttalelse fra Hugo Hallum (13/ ) A. Utbygging i Myllaområdet Hallum synes det er positivt at kommunestyret etter 1. gangs behandling er noe mer restriktive når det gjelder nedbygging av høydedrag i området og reduserer antall hytter noe. Han mener det er nødvendig med en langsiktig utbyggingsplan eller utviklingsplan for Mylla-området. Det er store økonomiske interesser forbundet med utbygging i området. Hver gang kommuneplanen revideres kommer det innspill om flere hytter og nye hytteområder. Uten en langsiktig og helhetlig plan nedbygges området på en måte som ikke samsvarer med visjonen for kommunen. Når det gjelder viktige arealer bør kommunen kunne være like restriktive når det gjelder arealer til fritidsbebyggelse som ved boligbygging gjennom «silingsprosessen» i forhold til landbruk. Det kan ikke være slik at kommunestyret gradvis må ta stilling til utbyggingsinteresser fra ulike grunneiere for et område som er av nasjonalinteresse som friluftsområdet (jfr befolkningsutviklingen i hovedstadsområdet). B. Ubebygde områder på dyrbar mark i byggeområder: Hallum tar til etterretning at kommunestyret har gjennomført en silingsprosess som gjør det umulig å bygge på områder i etablerte byggefelt hvor små areal for tiden er dyrket. Han påpeker at disse områdene ofte er bygslet og det er opp til grunneier om arealet skal dyrkes og at det ikke er slik at arealet blir dyrket hvis grunneier ikke ønsker dette. Det kommunestyret kan sikre gjennom silingsprosessen er at området ikke nedbygges, men kommunestyret kan ikke vedta at arealet skal dyrkes. Det er mange eksempler rundt i kommunen på at slike områder gror ned. Små areal i etablerte byggefelt bør i prinsippet utbygges. Det er mange grunner til dette, ikke minst vil det være gunstig for kommunen i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Administrasjonens vurdering

6 Hvilke planer og utredninger som kommunen skal utføre påhviler kommunestyret å bestemme, og da helst igjennom at planbehovet blir synliggjort i kommunal planstrategi. Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi den i sak 105/12. Plan for Myllaområdet er ikke omtalt som et planbehov i strategien, men kommuneplanens arealdel er satt opp til revisjon i Etter jordlovens 8 skal jordbruksareal drives. 2.2 Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning (13/ ) Uttalelse Direktoratet har ingen kommentarer utover de som ble gitt ved 1. gangs høring. Adminstrasjonens vurdering Ingen. 2.3 Uttalelse fra Anders Oppen (13/ ,119,140) Oppen mener det beror på en feil at ikke området på 59/1 overfor Frøisliegutua øst for Roa ligger inne i kommuneplanforslaget som byggeområder for bolig. Oppen henviser til at han ga tilbakemelding til kommunen den at området skulle opprettholdes til boligområde i ny kommuneplan. Den historiske bakgrunnen for dette byggeområdet er at Oppens far på slutten av 1970-tallet besluttet å omdisponere areal fra landbruk til bolig (dette gjaldt områder både på oversiden og nedsiden av Frøisliegutua). Han beskriver at familien har hatt det øverste området som en reserve og verdi, men også med tanke på egen framtidig utbygging. Oppen opplyser også at tiltak planlegges gjennomført i løpet av en 5-års-periode. Administrasjonens vurdering Området overfor Frøsliegutua ligger inne i kommuneplanens arealdel med ca 9 daa. Området er vist på utsnitt av denne kommuneplanen til høyre avgrenset av grønn strek. I forbindelse med oppstart av kommuneplanrevisjonen ble det sendt henvendelse til bl.a. Anders Oppen der det ble bedt om tilbakemelding på hvorvidt det var ønskelig å opprettholde planreserven eller ikke. Brevet hadde følgende tekst:

7 Lunner kommune er i gang med revisjon av kommuneplanen. I den gjeldende planen er det avsatt en rekke områder til framtidig boligbygging som ikke er blitt bygd ut. Kommunestyret har bestilt følgende utredning av administrasjonen gjennom vedtak av planprogram: Vurdere behovet for å tilbakeføre områder avsatt til framtidig utbygging til annet formål, eksempelvis landbruks-, natur- og friluftsområde. Områdene inngår i konsekvensutredningen. Dette betyr at områder som allerede ligger inne i dagens kommuneplan som framtidige utbyggingsområder og som ikke er blitt bygd ut eller regulert, vil bli behandlet på lik linje med nye innspill til byggeområder. Siden du har areal som ligger inne i kommuneplanens arealdel som framtidig byggeområde for bolig, ber vi om en tilbakemelding på hvorvidt området ønskes opprettholdt som boligformål eller ikke. Hvis arealet ikke ønskes opprettholdt til boligformål, ber vi om tilbakemelding på hvilket annet formål som er ønskelig for arealet fra deg som grunneier. Oppen ga kommunen følgende tilbakemelding : Viser til deres brev av angående over nevnte. Areal på min eiendom som ligger inne som fremtidig byggeområde skal opprettholdes som boligformål. Dette gjelder også areal på nord/østsiden av Frøysliveien. Videre orienterte kommunen Oppen om videre planprosess for revisjon av kommuneplanens arealdel i brev datert : Vi viser til tilbakemelding på kartlegging av planreserver i forbindelse med revisjon av Lunners kommuneplan. Totalt har vi nå fått inn over 90 innspill til planarbeidet. Grunnen til at Lunner har valgt å kartlegge planreserver, er at det ligger store arealer klarert for utbygging i kommuneplan og reguleringsplaner som ikke er realisert. Det er i utgangspunktet ingen tidsfrist på å realisere disse planene, men kommunen kan ved revisjon av kommuneplanen endre planformål. De mest aktuelle alternativer kommunen vil ha for området når ny kommuneplan legges ut til offentlig ettersyn, vil være: Opprettholde området som framtidig byggeområde for boliger. Tilbakeføre området til LNF-område. Avsette området til hensynssone der detaljreguleringsplan skal gjelde foran kommuneplan. En forutsetning for dette er at det foreligger vedtatt detaljreguleringsplan når kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn av kommuneplanen er forventet i desember 2011.

8 For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at detaljreguleringsplaner har en gjennomføringsfrist på 5 år etter at den er vedtatt. Anders Oppen fikk tilsendt brev direkte med varsling av 1. gangs offentlig ettersyn av kommuneplanen I planforslaget var områdene på oversiden av Frøisliegutua avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). I konsekvensutredningen (KU) er området benevnt med nr. 60. Samlet vurdering her var at området for en del av KU-temaene er det relativt uproblematisk å bygge ut, men det trolig er vanskelig og kostbart å bygge ut på grunn av det bratte terrenget. Området ligger i forlengelsen av eksisterende boligfelt og er med på å styrke Roa sentrum i en viss grad. Området ligger langt fra Lunner barneskole men det er etablert skoleskyssordning i området. I konklusjonen i KU er det anbefalt at området ikke bygges ut i denne omgang da en bør bygge ut områder som er nærmere barneskole og sentrum først. Kommunen mottok ingen uttalelser fra Oppen ved første gangs offentlig ettersyn. Viktig informasjon til saken er også at kommunestyret vedtok reguleringsplan for Frøyslie beliggende på eiendommen 59/1 den Ingen av de fire tomtene som ble klargjort for utbygging er realisert 11 år senere. Ut av høringsuttalelsen i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn kan vi også lese at det ikke er planer om å realisere områdene på oversiden av Frøislieguta før om fem år. Vi konkluderer med at dette er et område som må revurderes for utbygging ved neste revisjon av kommuneplanen under forutsetning at det er igangsatt realisering av de fire klargjorte tomtene nedenfor Frøisliegutua. 2.4 Uttalelse fra Mylla vel v/leder Kjell Skau ( 13/ ) Mylla vel er fornøyde med at det er tatt hensyn til deres bekymring vedr. felles/offentlig kloakk og ber om at prosjektering av dette i vassdrag ikke vil være noe fremtidig alternativ. Velet viser også til at kartlegging av kulturminner vil vise den rike kultur og arv som har vært i Myllaområdet i mange generasjoner. Kartlegging er noe som ganger oss alle og som skulle vært utført for mange år siden. Kartleggingen bør omhandle hele Myllaområdet. Administrasjonens vurdering Mylla vel har vært bekymret for at storstilt hyttebygging vil være til hinder for dyrehold og beiting. Kommunen prøver å være bevisst på å ikke legge til rette for en type hytteutbygging som forringer dyreholdet. Det er ikke avklart om det blir eller hvor en eventuell felles/offentlig kloakkledning skal gå i Myllaområdet og når den eventuelt kommer. En etablering av en

9 kloakkledning i området vil måtte prosjekteres og vurderes etter forurensningslovgivningen. I en vurdering av en kloakkløsning vil en legge til grunn at vassdragene i området er sårbare og har begrenset resipientkapasitet i tillegg til at vassdraget har mange brukerinteresser som f.eks. fiske, bading, friluftsliv og drikkevann. Hvis det etableres en felles kloakkledning vil det være strenge krav i forhold til drift og vedlikehold av denne som skal sikre at det ikke skal skje lekkasjer som skader naturen og vassdragene. I forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn er det igangsatt en utredning av skogfinsk-kultur i Myllaområdet. Dette er en utredning Oppland fylkeskommune har satt krav om at må være på plass før det kan igangsettes reguleringsplanarbeid for byggeområdene. Utredningen er ikke ferdigstilt pr. d.d. Inn i det samme arbeidet er det nå gjennomført kulturminneregistreringer etter kulturminnelovens 9 for områdene 8A-D, 63, 68A-B, 100, 111 og 148A. Det betyr at kunnskapen om kulturminnene i Myllaområdet er økende. 2.5 Uttalelse fra Forsvarsbygg (13/ ) Forsvarsbygg har ingen arealbruksinteresser i kommunen, og har ingen merknader til planforslaget. Administrasjonens vurdering Ingen. 2.6 Uttalelse med innsigelse fra Statens vegvesen (13/ ) Statens vegvesen er tilfreds med at de aller fleste av deres merknader og anbefalinger ved 1. gangs høring er tatt til følge. Nytt planforslag inneholder ca 70 flere boenheter enn ved første gangs høring og at det totale boligarealet utgjør en befolkningsvekst på personer mens kommunens mål er 3000 innbyggere i planperioden. Statens vegvesen opprettholder varsel om innsigelse til utbygging av områdene 6 og 49 ved Solheimstoget ut i fra konflikt med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Argumentene er: Større satellittutbygging uten tilknytning til eksisterende tettsted bebyggelse. Lokaliseringen bidrar ikke til å redusere transportbehovet. Vegvesenet gjentar også problemet med trafikkfralig skoleveg og viktigheten av å prioritere eksisterende planreserver før nye områder avsettes. Statens vegvesen har forståelse for at kommunen ønsker å legge til rette for at beboerne i Vollaområdet får mulighet til å reetablere seg i den nordlige delen av kommunen. Dette dreier seg trolig om boliger, og vegvesenet kan ikke se at dette utløser et behov for et boligområde i den størrelsesorden som område 6 og 49 representerer. Det vises her til oversikten over planreserver.

10 For øvrig viser Statens vegvesen til rapporten Areal- og transportanalyse for Hadeland (Civitas januar 2011) hvor det vises til at eksisterende boligstruktur og forventet demografisk utvikling taler for at det vil være behov for flere mindre boenheter. Og at det meste av kommunens arealutvikling må skje som fortetting i forholdsvis biluavhengige lokaliteter for å redusere vekst i biltrafikken. Statens vegvesen mener etablering av et mer allsidig botilbud med tettstedsnære leiligheter og flermannsboliger både vil bidra positivt til redusert bilavhengighet og kan frigjøre eksisterende boliger som et tilbud enten det er for tilflyttede barnefamilier eller Vollabeboere. Administrasjonens vurdering Krav til trafikksikker skoleveg er sikret gjennom rekkefølgebestemmelse I forbindelse med utbygging av ny rv4 fra Roa til Gran grense, blir mange bolighus i Vollaområdet sterkt berørt. Det er viktig for kommunen å legge til rette for at disse beboerne får reelle muligheter for å reetablere seg nord i kommunen. Det er få bruktboliger til salgs i disse områdene, og om man vil bo spredt eller tett vil være avhengig av hvilken livsfase man er i. Vi mener fortsatt at staten som følge av valg av linje for ny rv4 med de store konsekvensene dette har for beboerne i Vollaområdet skal ta et meransvar for å stille seg positive til utbygging av boliger i områdene 6 og 49 ved Solheimstorget. 2.7 Uttalelse med frafall av innsigelse fra Jernbaneverket (13/ ) Jernbaneverket frafaller varselet om innsigelse ved 1. gangs offentlig høring, men anbefaler likevel at forholdet til jernbanelovens 10 medtas i bestemmelsene. Dette gir viktig informasjon til innbyggerne i forhold til bygging langs jernbanen. Administrasjonens vurdering Kommunen ønsker ikke sitater fra annet gjeldende lovverk inn i kommuneplanbestemmelsene. Denne holdningen er konferert med Fylkesmannen i Oppland som gir kommunen støtte. 2.8 Uttalelse fra Laila Prytz og Knut Sletta (13/ ) Uttalelsen inneholder ønske om utbygging av del av eiendommen 79/7 (Harestua) retning Sveselva. Begrunnelser for dette er at området har sentral beliggenhet på Harestua med svært kort veg til skole og offentlig kommunikasjon. Dette bygger opp under kommuneplanens ønsker om tettstedsutvikling på Harestua og utbygging nær kollektivknutepunkt. Prytz og Sletta mener det er relativt enkelt å iverksette tiltak mot flom., bl.a. ved en moderat utfylling som gjør at området blir liggende på samme høyde som nærliggende bebyggelse. Det ønskes at området avsettes til kombinert formål

11 bolig/næring og at det kan stilles betingelse om at det må gjennomføres flomanalyser i forbindelse med detaljregulering. Administrasjonens vurdering Områdene på den lavestliggende delen av eiendommen, anbefales fortsatt ikke bygd ut da det er sannsynlig at området er flomutsatt (Sveselva). Samtidig mener vi det er viktig også å opprettholde myrområdene langs elveløpet og ikke fylle opp her. 2.9 Uttalelse fra Ellen Cathrine Borthen Stenstadvold (13/ ) Stenstadvold har flere eiendommer ved Kongell som i kommuneplanens arealdel var avsatt til byggeområde for boliger. Stenstadvold mener at området ikke er fulldyrka og at det er en nabo som har fått låne deler av eiendommene til grasproduksjon. Hun ber om at administrasjonens anbefaling om å ikke bygge ut eiendommen ikke skal tas til følge. Dette begrunnes med at det er underlig at politikere, administrasjon og næringsliv er enige om at kommunen skal være et bo- og næringsområde og samtidig som utbygging av hennes eiendommer kunne ha bidratt til flere boliger i kommunen. Alternativt bes det om ny vurdering av området for utbygging av fritidsbebyggelse. Administrasjonens vurdering Området ved Kongell ble silt ut i kommuneplanprosessen i henhold til vedtatte kriterier om jordvern og vassdrag da det aktuelle arealet ligger på fulldyrka mark og deler av arealet er i byggeforbudssone til Bjønnbekken. At området er fulldyrka mark er en opplysning som er hentet fra arealressurskart (AR5). AR5 er et detaljert, nasjonalt heldekkende datasett og den beste kilden til informasjon om landets arealressurser. Landbrukskontoret for Hadeland ajourholder AR5 i Lunner i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap. Området anbefales fortsatt ikke bygd ut, da dette vil være i strid med kommunestyrets vedtatte silingskriterier i forhold til jordvern og vassdrag. Dette gjelder uavhengig av om det skal bygges boliger eller fritidsbebyggelse Uttalelse fra Liv Opsahl (13/ ) Opsahl henviser til tidligere uttalelse til å etablere 2-3 tomter på eiendommen 51/4 i Nordre Oppdalen. Området ligger i havneeng/skogsmark der 0,9 daa er avmerket som dyrkbart. Administrasjonens vurdering Det henvises til konsekvensutredning s Det foreslåtte området ligger delvis på dyrka mark og resterende areal er innenfor buffersone til dyrka mark. Området anbefales ikke bygd ut, da dette vil være i strid med kommunestyrets vedtatte

12 silingskriterier i forhold til jordvern og buffersone på 30m til dyrka mark. Det er riktig at 0,9 daa av området er registrert som fulldyrka mark i AR Uttalelse fra Amund Kveim (13/ ) Kveim representerer aksjonsgruppa som ønsker avvikling av Lunner pukkverk. Aksjonsgruppa konstaterer med beklagelse at pukkverket fortsat ligger inne i kommuneplanen og at det fra kommunens side så langt ikke er tatt noe initiativ til å avvikle eller begrense driften. De melder samtidig at det er bra at påtenkte utvidelse ikke er tatt inn i planen. Aksjonsgruppa har forstått vedtaket ved 1. gangs merknadsbehandling dit hen at kommunen ønsker å vurdere en egen reguleringsplan for området og så i ettertid tilpasse kommuneplanen til dette. Hvis ikke dette medfører riktighet vil aksjonsgruppa protestere på de samme punktene som det er redegjort for fra deres side tidligere. Administrasjonens vurdering Arbeid med å utarbeide reguleringsplan for Lunner pukkverk er igangsatt, og planprogram for konsekvensutredning ved vedtatt av kommunestyret i sak 68/13 den Reguleringsarbeidet skal da fortsette med dette som grunnlag. I forhold til juridisk status er det slik at reguleringsplaner som blir vedtatt etter vedtak av kommuneplanen skal gjelde foran kommuneplanen. Det er derfor et viktig stykke arbeid som skal gjøres i reguleringsplanprosessen. Uansett virksomhet på Lunner pukkverk, utvidelse eller ikke, må denne styres i hht. en gyldig detaljreguleringsplan Uttalelse fra Ola Lier (13/ ) Ola Lier viser til kommunestyrets tidshorisont for kommuneplanens arealdel, hvor tidsperspektivet er lagt frem til Hans begrunnelse for å komme med høringsuttalelse er at han tenker i et 20- års perspektiv. Lier erfarer at det er et stort behov for å gjøre noe med trafikksikkerheten mellom Harestua og Grua, og han tenker først og først og fremst på utbygging av gang- og sykkelveg. Dette er han villig til å avstå grunn til. I denne sammenhengen påpeker han også viktigheten av å få ryddet opp i avkjørselsproblematikken (farlige avkjørsler). Lier kom med uttalelse til 1. gangs offentlig ettersyn med ønske om å omdisponere deler av eiendommene 72/3-4 på Bjørgeseter til boligformål. Han mener at arealene på eiendommen ikke er dyrkbare i dag og at det er to hovedårsaker til dette. Det ene er at etter kommunens framføring av vann og avløpsledninger ble dreneringer og den naturlige avrenning ødelagt, samt lagt tilbake annen tilført masse med stein som er ubrukelig til jordbruk. Den andre hovedårsaken er at elven som renner på motsatt side av fylkesveien har en høy vannstand slik at vannet trenger inn på jordene.

13 Etter at Lier tok over eiendommen har han forsøkt å ha beitedyr på jordene, men har erfart at det er problematisk med trafikken på fylkesveien. Dette fordi trafikken kommer i konflikt med f.eks. flyttingen av dyr. Lier mener på bakgrunn av dette at det ligger godt til rette for utbygging av arealene på hans eiendom, og han vil derfor planlegge en oppfylling av jordene slik at arronderingen blir optimal for utbygging. Administrasjonens vurdering Lier ønsker utbygging av boliger på eiendommene 72/3-4 på Bjørgeseter. Området anbefales ikke bygd ut, da dette vil være i strid med kommunestyrets vedtatte silingskriterier i forhold til jordvern og buffersone på 30m til dyrka mark. Det er også slik at det er betydelige arealer avsatt til ny boligbygging på Harestua som det også er knyttet en utbyggingsrekkefølge til i planbestemmelsene Vi vil også opplyse at det er kommuneplanens arealdel skal revideres minst 1 gang i hver valgperiode. I kommunal planstrategi er det satt opp ny gjennomgang i Uttalelse fra Thomas Klevmark (13/ ) Uttalelsen fra Klevmark er relatert til et nylig gjennomført reguleringsplanarbeid i Sørlivegen i Vestbygda (Harestua). Uttalelsen legges ved i sin helhet, men refereres ikke grunnet opplysninger som framkommer i administrasjonens vurdering nedenfor. Administrasjonens vurdering Detaljreguleringsplan for del av Nerengen ble vedtatt av kommunestyret i sak 69/13 den og vil gjelde foran ny kommuneplan Uttalelse fra Fylkesmannen (13/ ) Parkering Fylkesmannen er opptatt av at maksimalbegrensing på parkering i tettsteder kan brukes som et virkemiddel for å legge mindre til rette for bilbruk på bekostning av kollektiv/sykkel/gående. Det vises til notatet Parkeringsnormer i Framtidens byer utarbeidet av Urbanet Analyse i mars 2013 for Miljøverndepartementet. Fylkesmannen mener det er sentralt at kommunene: Utarbeider parkeringsstrategi som gir føringer for framtidig utvikling i kommunen Utarbeider parkeringsnormer (som bestemmelser) i forbindelse med kommuneplanene Fastsetter (lave) parkeringsnormer i sentrale byområder/sentrumsområdene. Maksimumsnormer for bilparkering Minimumsnorm for sykkelparkering

14 Boliger ved Solheimstorget (område 6 og 49) Fylkesmannen mener planreservene for boliger i kommunen fint dekker ny etterspørsel og at boliger i område 6 og 49 er i konflikt med prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging. Det oppfordres derfor på nytt om å ta områdene ut av planen. Oppfordringen forsterkes ved at planforslaget nå inneholder ytterligere nye boligområder. Boligområde på Grua (ID-36/137) nord for Voldstadenga Fylkesmannen opplyser at naturtypene som er registrert inntil området er beiteskog og kalkskog, og at det innenfor disse er registrert en rekke truede arter som muligens burde vært verdsatt enda høyere. Fylkesmannen påpeker betydningen av at utbyggingen ikke berører eller påvirker naturtypene. Folkehelse, bomiljø og universell utforming Fylkesmannen anbefaler at kommunen vurderer å stille krav til prosentandel tilgjengelige boliger også i de mindre boligprosjektene og dermed endrer bestemmelsene ( 1.5) på dette punktet. Dette for å imøtekomme intensjonen i planog bygningsloven 1-1. Intensjonen om tilgjengelighet og universell utforming er tydeliggjort i handlingsplanen Norge universelt utformet Ber kommunen vurdere om universelt utformede friluftsområder bør synliggjøres/sikres som viktige friluftsområdet i kommuneplanen. Planbestemmelser Fylkesmannen påpeker at det bare er bestemmelser som har hjemmel i loven som har rettsvirkning for den enkelte som blir berørt. Adgangen til å gi rettslig bindende bestemmelser er uttømmende angitt i plan- og bygningsloven 11-8 til og ellers til muligheten etter 11-8 tredje ledd bokstav c) til å gi lovforankrede retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for å ivareta interessene i den aktuelle hensynssone. Fylkesmannen mener kommunen har gått langt i detaljeringsgrad av planbestemmelsene. Hvis kommunen mener den har behov for mer detaljstyring med sterkere rådighetsbegrensinger enn det bestemmelsen for kommuneplanen arealdel gir hjemmel for, må kommunen i tilfelle bruke reguleringsplan. Fylkesmannen ber derfor kommunen på nytt om å foreta en nærmere kritisk gjennomgang av detaljeringsgraden av planbestemmelsene, uten at det nødvendigvis fører til ny høring. Konkret bør 1.5 siste avsnitt suppleres med «.., jfr. pbl 1-1 femte ledd» og kulepunkt fem under 4.3 bør utgå.

15 Administrasjonens vurdering Kommunen har jobbet med utarbeiding av parkeringsnormer som er synliggjort i planbestemmelsene De normer for parkering som Fylkesmannen tar opp, mener vi er viktige og at fokus på dette må være tilstede ved regulering av sentrumsområdene i kommunen. Det vises her spesielt til pilotveileder for stedsutviklingen i sentrum på Harestua som er ambisiøs på dette området og som skal være noe å strekke seg mot i oppfølgende reguleringsplanarbeid. Om boliger ved Solheimstorget vises det til administrasjonens vurdering under kap Vi mener å ha gått et steg i riktig retning ved å ha inn krav til universell utforming i planbestemmelsene 1.5. Henvisningen til pbl 1-1 femte ledd tas inn. Utarbeidelsen av planbestemmelser har sin hjemmel i pbl 11-8 til og er en balansekunst i forhold til detaljering fordi det er direkte uhensiktsmessig at alle byggetiltak skal ha reguleringsplankrav knyttet til seg. Det er et ønske å unngå dispensasjonssaksbehandling i små saker. Konkret har vi fått tilbakemelding om at det ikke er juridisk adgang til å ha bestemmelser om forbud mot gjerde i kommuneplanen, slik dette er omtalt i bestemmelsene , 3. avsnitt. Dette er kun tillatt på reguleringsplannivå. Det foreslås derfor at denne bestemmelsen strykes. Vi er ellers enig i at 4.3 femte kulepunkt strykes. Den lyder: Det kan bare tillates fradeling av kårbolig dersom det ikke forventes å være behov for kårboligen på eiendommen i framtiden, og der fradeling kan skje uten store ulemper for resteiendommen og driften av denne. Fradeling av kårboliger vil i enhver sammenheng være en dispensasjonssak fra kommuneplanen, og teksten er bare en veiledning til hvordan dette tenkes praktisert i kommunen Uttalelse fra Oppland fylkeskommune (13/ ) Oppfyllelse av kulturminnelovens 9 Med unntak av byggeområdene 1B Nordstrand og 1C Nordstrandskollen som ligger i allerede regulerte områder samt områdene 2D, 8A-D, 63, 68A-B, 100, 111 og 148 hvor det er foretatt befaringer i forbindelse med offentlig ettersyn, er det ikke gjennomført systematiske kulturminneregistreringer i forbindelse med de nye byggeområdene i planen. For de befarte områdene er det kun foretatt en overflatebefaring. Mer tidkrevende registreringsundersøkelser som maskinell sjakting, prøvestikking etter steinaldermateriale og uttak av dateringsprøver må eventuelt avvente utarbeidelse av reguleringsplan for de enkelte byggeområdene.

16 Fylkeskommunen påpeker at undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 ikke oppfylt for alle byggeområdene i planen, og at kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune ikke nødvendigvis kan si seg enig i arealdisponeringene i forelagte planforslag. Endelig vurdering av byggeområdene ved Mylla må eventuelt også avvente en sluttføring av igangsatt utredningsarbeid vedrørende skogfinsk kultur i dette området. Forholdet til kulturminner vil kunne medføre at hele eller deler av foreslåtte byggeområder ikke kan realiseres. Undersøkelsesplikten må senest være oppfylt på reguleringsplannivå. Fylkesrådmannen forbeholder seg derfor retten til å komme med innsigelser til reguleringsplan når resultatene fra eventuelle kulturminneregistreringer foreligger. Fylkeskommunen minner om at alle offentlige og større private tiltak som kan komme i konflikt med kulturminne skal legges fram for kulturminnemyndighetene til uttalelse, jfr. kulturminnelovens 9. Dette dreier seg ikke bare om anlegg som krever reguleringsplan, men også vann- og avløpsledninger, rørgater for fjernvarmeanlegg, kabler (både strøm og bredbånd), store driftsbygninger i landbruket osv. Fylkeskommunen ber om at det innarbeides egne retningslinjer i planbestemmelsene for oversending av utbyggingssaker som er unntatt plankrav til kulturminnemyndighetene. Innspill til plankart Følgende endringer må foretas i forhold til tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturmiljø: Automatisk fredete kulturminner skal ligge med hensynssone D Sone båndlagt etter kulturminneloven jf pbl 11-8 bokstav d (sosi-kode H_730). Verneverdige, nyere tids kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap skal legges med hensynssone C Sone for bevaring av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap jf pbl 11-8 bokstav c (sosi-kode H_570) Tittel endres til tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap og at hensynssonene for automatisk fredete kulturminner, verneverdige nyere tids kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap legges inn i et og samme kart, dvs at hensynssone C og D samles i et og samme kart med spesifisering i tegnforklaring. Kartet må gjøres dynamisk for at det skal ha noen form for informasjonsverdi. Fylkeskommunen mener kommuneplankartet, slik det er framstilt, ikke i tilstrekkelig grad sikrer kulturminnene, og henstiller sterkt om at de ovennevnte punkter vedrørende tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturminner følges opp. Lunner kommune må også følge opp slik at båndleggingssoner og hensynssoner gjøres tilgjengelig på InnlandsGIS.no, og eventuelt også på kommunens egen

17 karttjeneste, slik at kommunens innbyggere relativt lett kan få tilgang på informasjon vedrørende kommunens kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. I fylkeskommunens tilleggsuttalelse til 1. gangs offentlig ettersyn ble områder ved Lunner kirke, Mylla, Oppdalen, Leirsjøen, Snellingen, Skjerva samt boligområde i historisme/dragestil i tilknytning til Lunner stasjon nevnt som områder med viktige kulturlandskap, kultur- og bygningsmiljøer i Lunner kommune. Fylkeskommunen anbefalte at disse ble lagt inn med hensynssone C i kommuneplanens arealdel med tilhørende retningslinjer i planbestemmelsene, jf pbl 11-8 c. Det samme anbefalte fylkeskommunen for Pilegrimsleden, Den Bergenske Kongeveg og andre historisk vegfar samt sporene etter bergverksdrift ved Grua. Fylkeskommunen vil igjen henstille kommunen til å ta disse inn planen slik at kulturmiljøene og kulturlandskapsverdiene synliggjøres i plankart og retningslinjer. Temakart: Kulturminner som lå ute til høring ved 1. gangs offentlig ettersyn er ikke videreført ved 2. gangs offentlig ettersyn. Kartet var ikke dynamisk og vanskelig å lese, men hadde allikevel mye nyttig informasjon. Dersom kommunen velger å ikke legge inn Pilegrimsled og Den Bergenske Kongeveg med hensynssone C i det tematiske kartutsnittet ber vi om at temakartet videreføres til sluttbehandling av planen. Temakartet må i så tilfelle gjøres dynamisk for å heve informasjonsverdien i kartet. Innspill til planbestemmelser og retningslinjer Mange av bestemmelsene er etter fylkeskommunens mening for omfattende i sin utforming og med for stor tolkningsmulighet. Under følger forslag til generelle bestemmelser. I første punkt er det viktig å slå fast at tematiske kartutsnitt for de ulike tema skal være juridisk bindende, der det er intensjonen. Andre og tredje punkt går særskilt på forhold til verneverdig bebyggelse og kulturminner i kommunen: 1 Generelle bestemmelser Rettsvirkning Kommuneplanens arealdel med plankart, tematisk kartutsnitt, bestemmelser og retningslinjer er i henhold til 11-6 i plan- og bygningsloven (heretter kalt pbl) rettslig bindende for all arealbruk i Lunner kommune, med unntak av de områder der eldre reguleringsplaner fortsatt skal gjelde, jf. pbl 11-8, 3. ledd bokstav f). Disse områdene framgår som hensynssoner på plankartet. Nye reguleringsplaner som blir vedtatt etter at kommuneplanen er vedtatt, gjelder foran kommuneplanen. Båndlegging etter lov om kulturminner, jf pbl 11-8 d Sonen, som vist i tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, omfatter fredete bygninger og arkeologiske kulturminner med

18 5 meters sikringssone i hht. kulturminneloven. Søknad om tiltak i områder som er fredet, skal forelegges Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten. Verneverdige enkeltbygninger, bygningsmiljø og andre kulturminner skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser og istandsettes dersom det ikke er til vesentlig ulempe for eier eller samfunnet. Under følger forslag til generelle retningslinjer i forhold til verneverdig bebyggelse og kulturminner i kommunen: Bevaring av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, jf pbl 11-8 c Sonen, som vist i tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, omfatter verneverdige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Tiltak og inngrep skal i størst mulig grad ta hensyn til de verdiene og opplevelseskvalitetene som ligger i kulturminnene, kulturmiljøene og kulturlandskapet. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Andre tema: Det bør innarbeides krav til sykkelparkering i parkeringsbestemmelsene Dette gjelder spesielt de formål som omhandler arbeidsplasser. Ang. fareområde høyspent: Innledningen av paragrafen bør være: «De største høgspentlinjene i kommunen er vist i plankartet med hensynssone H- 330 (faresone).» Høgspent Paragrafen bør suppleres slik: Det er ikke tillatt med bebyggelse eller anlegg i fareområde - høgspent. Ved planer om nye bygg nær kraftledninger eller ved anleggelse av nye kraftledninger nær eksisterende bebyggelse, skal fareområder omkring høgspentlinjer beregnes og dokumenteres. Ved ny eller endring av eksisterende bebyggelse i nærheten av faresoner - høgspent, skal det framlegges en beregning av styrken på elektromagnetisk felt. Dersom magnetfelt overstiger 0,4 mikrotesla skal det utredes tiltak for å redusere nivået. Nye boliger, skoler, barnehager og lekeplasser, skal ikke overskride grensen på 0,4 mikrotesla.

19 Fylkeskommunen ber om at forslagene innarbeides i planens bestemmelser og retningslinjer. Samtidig anbefales kommunen å ta en ytterligere gjennomgang av bestemmelsene, gjerne i samråd med fylkeskommunens rådgivere. Forholdet til eksisterende byggeområder i planen I plankartet ligger det en rekke byggeområder som er videreført fra tidligere kommuneplaner. Flere av områdene kan ha vært lagt inn i perioder hvor fokuset på kulturminner i overordnet plan var mindre. Erfaring tilsier at det derfor kan forekomme tilfeller hvor det er konflikt mellom automatisk fredete kulturminner og eksisterende byggeformål i planen. Fylkeskommunen understreker at det ved denne planrevisjonen kun er vurdert nye byggeområder i planen. Fylkeskommunen har ikke hatt kapasitet til å gå igjennom samtlige eksisterende byggeområder i planen for å lete etter denne type arealkonflikter med kulturminner. Kulturminnemyndighetene kan derfor ikke si seg enig i arealdisponeringen innenfor disse områdene, men forutsetter at konflikten med kulturminner avklares gjennom byggesaks-, dispensasjons- eller reguleringsplanbehandling jf kulturminnelovens 8. Det bør opplyses om dette forholdet i planbeskrivelsens avsnitt 10.6 Båndleggingssone etter kulturminneloven. Innspill til nye byggeområder ved 2. gangs offentlig ettersyn 2D Grua Fylkesutvalget hadde innsigelse til område 2D Grua ved 1. gangs offentlig ettersyn med bakgrunn i videre utredning og dokumentasjon av friluftsinteresser og kulturminneverdier. Fylkeskommunen har i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn foretatt kulturminneregistreringer innenfor byggeområdet. Registreringene viser at sporene etter bergverksdrift også strekker seg utover det området som i dag er avsatt som landskapsvernområde Østhagan. Østhagan landskapsvernområde er vernet i henhold til forskrift FOR nr I utkast til verneplan utarbeidet av Miljøverndepartementet (T ) står det blant annet at området ved siden av den rent mineralogiske betydningen også har en stor undervisningsmessig betydning. Etter Oppland fylkeskommune sitt syn utgjør de registrerte kulturminnene innenfor område 2D del av en større helhet som må sees i tilknytning til de natur- og kulturminneverdier som ligger innenfor landskapsvernområdet for Østhagan. Hele området fra landskapsvernområdet og opp til Nysetergruvene oppviser en unik spennvidde i bergverksdrift og mineralutvinning både på ulike bergarter og mineraler og over et langt tidsrom. Sporene etter bergverksdrifta, både automatisk fredete og nyere tids mineralutvinning, er vurdert å ha nasjonal verneverdi. Bergverksdrifta dannet i sin tid grunnlaget for Grua som tettsted og er viktig som identitetsbærer for de fastboende. Deler av område 2D er flittig brukt til undervisning både i skolesammenheng og i regi av Hadeland Bergverksmuseum. I tillegg er det et viktig rekreasjon- og nærfriluftsområde med gode turforbindelser opp til Romeriksåsen.

20 Oppland fylkeskommune vil ikke motsette seg en boligutbygging av deler av område 2D. Vi forutsetter imidlertid at de områder med registrerte natur- og kulturminner, jf kart under, trekkes ut av boligområdet og legges som inngrepsfritt grøntareal i planen. Dette vil skape en «grønn korridor» i forlengelsen av Østhagan landskapsvernområde som vil bevare den allerede etablerte natur- og kulturminnestien i området, ivareta nærfriluftsområdet, opprettholde turforbindelsen til Romeriksåsen og verne kulturminneverdiene innenfor område 2D. Fylkeskommunen vil kunne diskutere muligheten for en kryssing av «grønnkorridoren» for sikre atkomst til den sørlig delen av område 2D. Oppland fylkeskommune opprettholder derfor innsigelsen til område 2D inntil kulturminneverdiene innenfor området er sikret. Området må avsettes til et inngrepsfritt grøntformål som sikrer sammenheng mellom kulturverdiene gjennom området, fra landskapsvernområdet Østhagen til Nysetergruvene. Vi forutsetter nærmere dialog om avgrensning, formål og bestemmelser for dette området. 6 og 49 Solheimstorget Kulturlandskapet rundt Lunner kirke med middelalderkirken, gamle gårdstun og eldre veifar som for eksempel Kjørkvegen er svært verdifullt. En utbygging av byggeområdene 6 og 49 vil kunne føre til at det må utføres tiltak langs Kjørkevegen slik at vegen kan benyttes som skoleveg, og det kan få uheldige konsekvenser for opplevelsen av vegfaret i landskapet. Dersom Lunner kommune opprettholder disse byggeområdene i kommuneplanens arealdel etter 2. offentlige ettersyn vil fylkeskommunen anbefale at et område rundt Lunner kirke legges som hensynsone

21 Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø jf. pbl 11-8 c i kommuneplanenes arealdel, med tilhørende retningslinjer for videre forvaltning og videreutvikling av disse områdene slik at landskapsbilde, naturmiljø og kulturmiljø med økologiske og kulturhistoriske sammenhenger ivaretas. Det samme gjelder historiske veger i området. 36/137 Vollstad, Grua Boligområdet er avgrenset til ikke å omfatte de områder som berører truede naturtyper. Andre forhold som ble påvist med negative konsekvens var friluftsliv og trafikksikkerhet. Fylkeskommunen er skeptisk til boligområdet med bakgrunn i konsekvensutredningen. Kommuneplanenes bestemmelse skal sikre at disse forholdene blir ivaretatt gjennom en reguleringsprosess. Fylkeskommunen har ikke kjennskap til at område 36/137 Vollstad vil komme i berøring med kulturminner. Det er imidlertid ikke foretatt kulturminneregistreringer innenfor det forelagte byggeområdet. Kulturminneregistreringer i henhold til kulturminnelovens 9 må senest gjennomføres på reguleringsplannivå. Oppland fylkeskommune kan derfor ikke automatisk si seg enig i arealdisponeringen før forholdet til kulturminner er avklart. Rett sør for boligområdet ligger Muttagruven naturminne. Området er fredet i henhold til forskrift FOR nr I allerede nevnte utkast til verneplan fra MD (T ) omtales lokaliteten som meget velegnet for undervisning i emnet mineraldannelse. Ved siden av naturminneverdiene kan det knyttes kulturminneverdier i form av gruver og skjerp til verneområdet, jf kart under. Nord for byggeområdet ligger plassen Malmgruben. Potensialet for nyregistreringer av kulturminner knyttet til bergverks- og gruvedrift må derfor ansees som høyt innenfor område 36/137 Vollstad. Fylkeskommunen forbeholder seg retten til å komme med innsigelse til en fremtidig reguleringsplan for boligområde 36/137 Vollstad dersom kulturminner, friluftsliv, naturmangfold og trafikksikker skolevei ikke er tilstrekkelig opplyst og ivaretatt.

22 8A-D, 63, 68A-B, 100, 111 og 148A Myllaområdet Kulturarvenheten har i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn gjennomført kulturminneregistreringer i områdene 8A-D, 63, 68A-B, 100, 111 og 148A ved Mylla. Det er ikke ferdigstilt noen endelig befaringsrapport, men foreløpige resultater fra registreringene ligger til grunn for fylkeskommunens uttalelse til 2. gangs offentlig ettersyn. I tillegg er det igangsatt et mer overordnet utredningsarbeid for å kartlegge spor etter skogfinsk kultur i Myllaområdet. Utredningsarbeidet er ikke sluttført og ligger derfor ikke til grunn for fylkeskommunens vurdering av de ulike byggeområdene i planen. Utover områdene 68A og 148A ble det ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller verneverdige kulturminner fra nyere tid innenfor byggeområdene. 68A-B Belterndalen, Mylla Innenfor område 68A er det registrert to tufter med tilknyttede rydningsrøyser og dyrkningsflater, jf kart. I KU til planen er området omtalt som en gammel setervoll. Registreringen har ikke kunnet påvise noen sikker finnetilknytning til plassen. En endelig avklaring må eventuelt avvente den overordnede utredningen på finnekulturen i området. På bakgrunn av dette tar fylkeskommunen forbehold om innsigelse ved utarbeidelse av en eventuell reguleringsplan for eiendommen. I KU står det at arealinnspillet går på oppføring av to tømmerhytter på de eksisterende tuftene på setervollen. Fylkeskommunen vil sterkt anbefale at en utnyttelse av eiendommen i størst mulig grad tar hensyn til de kulturmiljøverdiene som ligger på stedet. Ole O. Svesvolden registrerte på 1990-tallet fire kullmiler innenfor byggeområde 68B. Kullmilene ble ikke umiddelbart gjenfunnet under årets registreringer. En kontrollregistrering vil eventuelt kunne avklare om de registrerte kullmilene fremdeles ligger bevart innenfor område 68B. Kullmilene kan trolig knyttes til bergverksdrifta ved Grua. Forholdet til kullmilene må eventuelt avklares i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området.

23 148A Jostadvollen, Mylla Innenfor 148A, Jostadvolla, er det registrert en rydningsrøys samt to mindre dyrkningsflater. Dyrkingsjorda er kullholdig, men har ingen klar finnetilknytning. En eventuell tilknytning til skogfinsk kultur må derfor avvente den overordnede utredningen og det må tas forbehold om mulig innsigelse ved utarbeidelse av reguleringsplan for eiendommen. 114 Ballangrud spesialskole, Grindvoll Ved 1. gangs offentlig ettersyn ba fylkesutvalget om at kulturminnet, en gravhaug id 77475, inkludert sikringssone ble tatt ut av kombinert arealformål ved Ballangrud spesialskole. Det var knyttet innsigelse til innspillet. Kommunen har fulgt opp fylkeskommunens merknad, men i etterkant av 1. gangs offentlig ettersyn har det vist seg at opprinnelig kartanmerkning var noe upresis og feilplassert i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Kulturarvenheten har nå justert avgrensningen av kulturminnet i Askeladden, og ber om at kommuneplankartet justeres tilsvarende, jf kart under.

24 171/74 Lindstad Område 171/74 Lindstad er tidligere delvis befart i forbindelse med reguleringsplan for hytteområder på gnr/bnr 106/1 og 107/1. Under befaringen i 2007 ble det registrert en finneboplass/husmannsplass med tuft og 3 rydningsrøyser innenfor område 171/74 Lindstad. I vårt innspill til reguleringsplanen ble tiltakshaver anbefalt å avsette området med tufta og rydningsrøysene til spesialområde med formål bevaring, dvs. med hensynssone C etter ny pbl, jf 11-8 c. I tillegg ble det påpekt at atkomstvei til hytteområdet gikk nært et registrert kalksteinsbrudd, og at denne burde legges utenom steinbruddet. Oppland fylkeskommune forutsetter at våre tidligere merknader følges opp ved en eventuell reguleringsplan for området. For de områdene som ikke tidligere er befart, så må disse befares for å avklare forholdet til eventuelle andre kulturminner ved utarbeidelse av reguleringsplan. Vi tar forbehold om nye merknader og en eventuell innsigelse til reguleringsplan når forholdet til kulturminner er endelig avklart. Område 77D på Harestua Fylkeskommunen er skeptisk til en endring av formålet med bakgrunn i barn og unges interesser. Behovet for området som snarvei/skolevei bør vurderes i forhold til økt fortetting og tilknytting til fremtidig sentrumsområde. Etter fylkeskommunens mening bør barn og unges interesser vektlegges sterkere, og kommunens barnerepresentant bør involveres i vurderingen. Administrasjonens vurdering Kommunen er fornøyd med at fylkeskommunen har kommet godt i gang med utredning om finnebosetning i Myllaområdet og at jobben med befaringer etter