Resyme av innkomne merknader

Transkript

1 Kommuneplankomiteen sak 14/11 vedlegg 2 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR BYBÅNDET SØR Time, Klepp og Sandnes kommuner Resyme av innkomne merknader Oppdatert Merknader til varsel om oppstart og høring av planprogram Merknader fra offentlige instanser og organisasjoner Næringsforeningen i Stavangerregionen Fremhever betydningen av framdrift i arbeidet med å realisere samferdselsprosjektene som planen omfatter: Ny rv505 fra Skjæveland til Foss Eikeland, Tverrforbindelse Jæren E39 og Ny E39 Hove Ålgård. Framdrift i regulerings og finansieringsarbeidet knyttet til disse vegprosjektene er avgjørende for den videre utviklingen av bybåndet sør som næringsområde. Næringsforeningen oppfordrer kommunene til aktivt, konstruktivt og utålmodig samarbeid med Rogaland Fylkeskommune og Statens vegvesen med sikte på gjennomføring. Planprogrammet legger opp til at nye vegtraseer for fv 505 (tidligere rv) og tverrforbindelse Jæren E39 skal fastlegges med konkret trase i kommunedelplanen. Prosjektet har derfor sterkt fokus på planmessig avklaring av vegspørsmålene. Kommunedelplanen tar ikke stilling til finansiering, men vi er kjent med at dette er til behandling i Jærenpakke 2. Fv 505 fra Skjæveland til Foss Eikeland planlegges i egen reguleringsplan, som ventes ferdigstilt/godkjent våren Fylkesvegen på denne strekningen ligger inne i forslag til Jærenpakke 2 med byggestart fra Omlegging av E39 mellom Hove og Ålgård avklares i egen kommunedelplan. Planområdet for bybåndet sør berører ikke de aktuelle korridorene for ny E39. Trase for ny fv505 fra Foss Eikeland til Kvernaland og østre del av tverrforbindelse til E39 er vist i planforslaget med juridisk bindende linje som skal gi grunnlag for videre oppfølging på reguleringsplannivå. Veglinjene er utarbeidet av Rogaland Fylkeskommune. Prosjektene ligger inne med finansiering i forslag til Jæren pakke 2. Den nye bompengepakken er ikke sluttbehandlet i påvente av sentral godkjenning av konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren. Reguleringsplan for ny fv505 fra Skjæveland til Foss Eikeland er oversendt Sandnes kommune for førstegangsbehandling. Prosjektet er finansiert over forlengelsen av Jæren pakke 1 som er godkjent.

2 Lyse Energi Energiforbruk og løsninger i planområdet, må ses i sammenheng med resten av byområdet. Anbefaler endring av samfunnsmål A slik: Klima skal være et gjennomgående og overordnet hensyn i et globalt perspektiv. Planen skal medvirke til miljøvennlig transport, en helhetlig energieffektiv produksjon, infrastruktur og bruk av energi, samt klimatilpasninger jmf målsetninger i Framtidens byer (understreket tekst er ny/endret). Endring i andre setning erstatter ordlyden lavt energiforbruk. Det bør også tilrettelegges for klimanøytrale biogassbiler, på lik linje med elbiler. Muligheter for flytting av 300 kv kraftledninger på Vagle og del av planområde i Time kommune må avklares tidlig mhp teknisk mulighet, kostnadsfordeling og konsesjon fra NVE. Omlegging svært kostbart. Omlegginger av transformatorstasjon på Kalberg og øvrige 50 kv linjer bør kunne vurderes når planløsning og utbyggingspotensiale er nærmere avklart. Kommunene er usikre på hva implikasjonene av endringsforslagene er. Målformuleringen svarer til formuleringer brukt i Framtidens byer. Lavt stasjonært energiforbruk er i henhold til dette en reell målsetting. Det anbefales derfor i utgangspunktet å opprettholde målet slik det er formulert i høringsforslaget av planprogrammet. Måldelen vil likevel gjennomgås samlet i forbindelse med gjennomføring av Plan RoS. Innspillet vil da vurderes i sammenheng med øvrige mål. Avklaringer knyttet til omlegging av store kraftlinjer gjennom området inngår i utredningsprogrammet. Det vil tas kontakt med Lyse i nærmeste framtid for å avklare muligheter og begrensninger. Synspunkter og innspill tas med i det videre planarbeidet. Punkt om elbil foreslås endret til: Tilrettelegging for kjøretøy med alternativt drivstoff vurderes i planarbeidet. Forøvrig foreslås det at planprogrammet ikke endres Målstrukturen for prosjektet er revidert og lagt tettere opp mot målformuleringene i regionalplan Jæren. Som en følge av dette er det ikke gitt eksplisitte målformuleringer for energi. Forventede overordna avklaringer rundt aktuelle energiløsninger for området gjennom den regionale energi og varmeplanen er uteblitt. Det var blant annet ventet en mer avklart situasjon i forhold til fjernvarme. Planforslaget inneholder nå en mer generell retningslinje som åpner for ulike løsninger, men som samtidig uttrykker en klar klimaambisjon. Dersom det til andregangsbehandling foreligger avklaringer i forhold til varmeløsninger i et regionalt perspektiv, kan det bli aktuelt å spisse planforslaget i forhold til energiløsninger. Planforslaget gir ikke føringer for tilrettelegging for miljøvennlige kjøretøy. Dette har vært ansett som for detaljert for plannivået. Omlegginger og kablinger av krafttraseer har vært drøftet med Lyse, uten at det har vært mulig å komme nærmere noen konkrete løsninger. Kraftledningene gjennom Orstad/Kvernaland området bør vurderes omlagt i forbindelse med utbygging av ny fv505. Dette vil gi vesentlig bedre bokvaliteter i området.

3 NSB Fremhever Jærbanen som sentralt element i FDP J. Viser til Jernbaneverkets utviklingsplan som er på høring i kommunene. Anbefaler at utviklingsplanens scenario 2, med 7,5 min frekvens til Ganddal og 15 min frekvens til Varhaug, legges til grunn for planarbeidet. Anbefaler også planprogrammets kollektivkonsept med matebuss til Jærbanen for å bygge opp under trafikkgrunnlaget på Jærbanen. Fremholder at planprogrammets busway konsept innebærer omstigning for mange passasjerer og peker på at dette er en ulempe. Ulempene kan imidlertid oppveies med tilpassede rutetider/takting. To ulike kollektivkonsepter vil utredes i tråd med planprogrammet. Ferdigstilt konseptvalgutredning legger imidlertid føringer for konklusjonene på dette punktet, der det forutsettes en kollektivoppgradering i form av busway etter år Det forutsettes av planarbeidet vil peke på og legge opp til behov for økt arealutnyttelse innenfor influensområde for togstoppene Øksnevadporten og Ganddal. Økt frekvens på Jærbanen ligger til grunn for planforslaget. Matebusskonseptet er vurdert i planarbeidet og anbefales ikke. Jæren Friluftsråd Oppfordrer til fokus på tilrettelegging rundt det daglige bevegelsesmønsteret til befolkningen. Barn bør ha gang/sykkelavstand til skole og fritidsaktiviteter og voksne til arbeidsplass. Gang og sykkelstier må så langt som mulig ikke krysse trafikkert veg. Skoler, barnehager og eldresenter må plasseres i nærheten av friluftsområder. Godt tilgjengelige friluftsarealer nær boligområder er viktig. Lekearealer bør utformes så naturlig som mulig og bygges opp rundt elementer fra naturen. I grøntstrukturen bør det inngå aktivt og bærekraftig jordbruk, for å stimulere til forståelse for landbrukets plass i hverdagen. Det bør lages et sammenhengende nord sørgående grøntdrag med gang og sykkelsti som binder sammen Sandnesparken og Frøylandsvatnet via Figgjoelva. Det oppfordres til fokus på forholdet mellom boligområder og grønt /friluftsområder. Planprogrammet legger opp til å supplere/komplettere hovedforbindelser i grøntstrukturen med utgangspunkt i kommuneplanene og FDP J. I tråd med samfunnsmål E foreslås at grøntstrukturen er premissgivende for utforming av byggeområder, slik at denne vil defineres før utbyggingsområdene. Innspill vedrørende sammenhengende nord sørgående grøntdrag tas til orientering og vil vurderes i det videre arbeidet. Tilgang til grøntstrukturen for boligområder vil tas generelt hensyn til ved utforming av planforslaget, men spørsmål om detaljering av lekeplasser må primært følges opp i kommuneplan/reguleringsplan.

4 Planforslaget angir overordnede grep for lokalisering av nye boligområder og grønnstruktur. Det er naturlig at forholdene pekt på i merknadene følges opp på et mer detaljert plannivå. Planen viser sammenhengende grønnstrukturer fra Stokkelandsvatnet til Frøylandsvatnet og videre sørover mot Lye. Forsvarsbygg Ingen merknad. Kommentar: Tas til orientering. Framtiden i våre hender Jæren lokallag Reagerer på transportløsningene som skisseres i planen. Vegutbyggingene som skisseres vil øke bilbruken, svekke kollektivtrafikken og forringe store naturområder (vilt og friluftsområder). Dette er ikke i tråd med målsettingene for planarbeidet. Oppfatter planarbeidet som bilbasert. Det stilles spørsmål om ny tverrforbindelse virkelig er påkrevd for næringstrafikken fra godsterminalen, i og med at størsteparten av denne trafikken skal nordover. Det stilles også spørsmål ved om vegforbindelse Kvernaland Lyefjell oppfyller prosjektmål knyttet til miljøvennlig og bærekraftig utvikling. En utbygging i dette området vil bli sterkt bilbasert. Det ønskes videre at man legger til rette for gjenopptakelse av togtrafikk på Ålgårdbanen i planen. Arealbruken i Vagle/Foss Eikeland/Nordre Kalberg må innrettes langs stasjoner på denne strekningen. Det bør avsettes areal til konvensjonell jernbanelinje på strekningen som FDP J i dag viser kombibane. Utbygging i Bybåndet sør bør kun skje der det er tilgang på høykvalitets skinnegående kollektivtransport og der det ikke er konflikt mot jordvern og naturmiljøinteresser. Transport og arealbruksløsningene i Bybåndet sør kan ikke vurderes isolert og må ses i sammenheng med en regional areal og transportstrategi. Det faktiske behovet for omkjøringsveg og tverrforbindelse vurderes av Statens vegvesen og Rogaland Fylkeskommune. Planforslaget vil ta utgangspunkt i vedtak i Fylkestinget vedrørende nytt overordnet vegsystem. Tverrforbindelser til både Rv 44 og E39 er likevel viktig for å kunne tilrettelegge arealer i Bybåndet sør som et regionalt næringsområde med tilbud for arealkrevende virksomheter. Et slikt tilbud er av vesentlig regional betydning for å lykkes med en overordnet lokaliseringsstyring (rett virksomhet på rett sted ut fra et miljøperspektiv) og å stimulere/utløse fortettingsprosesser i byområdene der kollektivdekningen er god nok til å romme arbeidsplassintensive virksomheter. Graden av bilbaserthet forutsettes hensyntatt med føringer (bestemmelser/retningslinjer) knyttet til utnyttelsesgrad. Skissert arealbruk i FDP J forutsettes som premiss for planarbeidet og denne er ikke strukturert med utgangspunkt i en gjenåpnet Ålgårdbane. Planarbeidet legger derfor kun til grunn togtilbud på Jærbanen. Ålgårdsbanen som premiss vil forutsette at den samlede arealbruken og utviklingsretninger i FDP J må tas opp til ny vurdering. En slik vurdering vil ligge langt utenfor rammene av hva kommunedelplanen vil kunne ta opp til behandling.

5 Synspunkter og innspill tas med i det videre planarbeidet med de forbehold som er fremgår over. Det foreslås at planprogrammet ikke endres Behovet for nytt overordnet vegsystem i området er utredet av Statens vegvesen og lagt til grunn. Anbefalingen fra vegvesenet er stadfestet i fylkestinget i april Det er foretatt en selvstendig vurdering av behovet for hovedvegnett i området med samme konklusjon som tidligere utredning. Utbygging av utviklingsretningen uten etablering av et mer robust overordnet vegnett anses ikke forsvarlig. Planforslaget forutsetter en styrking av kollektivtilbudet i området og inneholder forslag til rekkefølgekrav for den videre planleggingen for å sikre dette. Forholdet til Ålgårdbanen er uendret siden vedtak av planprogrammet. Det vil ikke være mulig å gjennomføre bybåndet sør som en langsiktig utviklingsretning dersom nye utbyggingsområder kun skal omfatte jernbanebetjente områder og områder som ikke er i konflikt med landbruks og naturinteresser. Direktoratet for mineralforvaltning Viser til FDP Byggeråstoff og at det skal gjøres videre avklaringer knyttet til masseuttak. Direktoratet er fornøyd med at det tas hensyn til lokale mineralske ressurser og at disse forsøkes utnyttet i størst mulig grad for å dekke regionens behov for byggeråstoff. Tas til orientering Forholdet til byggeråstoffer og masseuttak er behandlet i eget notat og resymert i planbeskrivelsen. Ålgårdsbanens venner Viser til prosjektets målsettinger knyttet til klima, miljø og miljøvennlig transport. Ønsker at Ålgårdsbanen skal bevares til jernbaneformål og at banen på sikt skal settes i drift igjen. Banetilbud på strekningen vil tidsmessig kunne være svært konkurransedyktig i forhold til biltrafikken på samme strekning. Viser til planprogrammets utredningspunkt om alternativ bruk av Ålgårdsbanen som gangog sykkelsti. Ønsker ikke en slik endring og anbefaler i stedet en løsning med parallell gang /sykkelveg som ved dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger. Mener videre at Gjesdal kommune burde involveres i planarbeidet for å se på muligheter for ny trafikk på Ålgårdsbanen. Arealbruken knyttet til Ålgårdbanens trase (trafikkområdene) er en del av utredningsprogrammet og må avklares i nært samarbeid med Jernbaneverket. Skissert arealbruk i FDP J forutsettes som premiss for planarbeidet og denne er ikke strukturert med utgangspunkt i en gjenåpnet Ålgårdbane. Planarbeidet legger derfor kun til grunn togtilbud på Jærbanen. Ålgårdsbanen som premiss vil forutsette at den samlede arealbruken og utviklingsretninger i FDP J må tas opp til ny vurdering. En

6 slik vurdering vil ligge langt utenfor rammene av hva kommunedelplanen vil kunne ta opp til behandling. Synspunkter og innspill tas med i det videre planarbeidet med de forbehold som fremgår over. Det foreslås at planprogrammet ikke endres Forholdet til Ålgårdbanen er uendret siden vedtak av planprogrammet. Klepp Venstre Planområdet bør utvikles fra nord mot sør og det må bygges tett nær etablerte transportkorridorer. Viktig å få til et skarpt skille mellom bygge og jordbruksområder, men det bør aksepteres at det går med noe dyrka mark. Utbygging sør og øst i planområdet må ikke komme for sent i planperioden. Det er her det finnes egna arealer til plasskrevende næring. Anbefaler videre en forsiktig utbygging på nordsiden av Njåfjellet tidlig i perioden for å få en balansert utvikling i området. Ny hovedveg med god standard mellom Lyefjell og Foss Eikeland må komme mye tidligere i planperioden enn det som er skissert. Tverrforbindelser fra fv505 til rv 44 og E39 er en forutsetning. Forhold til framtidig motorsportsenter må utredes, slik at dette ikke kommer i konflikt med framtidige boligområder. Oppfordrer til planlegging av gjennomgående grøntdrag mellom Stokkelandsvatnet og Frøylandsvatnet. Utbyggingsrekkefølge og horisonter er et sentralt tema som utredes i planarbeidet. Synspunktene vedrørende dette fra Klepp Venstre tas med som innspill i det videre arbeidet. Beslutning om lokalisering av motorsportanlegg og eventuelle spesielle hensyn som ville følge av slik lokalisering er tema i kommuneplanrulleringen for Time kommune. Støymessige konsekvenser er etter det vi kjenner til også et tema der. En generell avklaring av støymessige implikasjoner fra slikt anlegg vil måtte innarbeides i KDP Bybåndet sør. Planforslaget i hovedtrekk i tråd med merknaden. Ved endelig vedtak av kommuneplan for Time, er motorsportsenter tatt ut av planen. Fortidsminneforeningen Ber om at planarbeidet forholder seg til FDP FINK. Gjør oppmerksom på at planområdet omfatter bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer blant annet på Kverneland og setter sin lit til at det blir tatt hensyn til disse i planleggingen. FDP FINK er en naturlig del av forutsetningsgrunnlaget for kommunedelplanen. Kulturminner inkludert SEFRAK objekter skal tas hensyn til så langt som mulig. Konsekvenser av planforslaget for

7 kulturminner skal utredes. Kommunedelplanens fokus er likevel overordna avklaringer av utbyggingsrekkefølge og horisont og dette gjør det naturlig å overlate en del mer detaljerte avklaringer til senere plannivåer (kommuneplan og regulering). Planforslaget forholder seg til FDP FINK, men innebærer konflikt med kulturminneinteressene. Se konsekvensutredning. Bevaring av bygninger må avklares på mer detaljert plannivå, men planforslaget er ikke til hinder for integrering av bevaringsområder i den videre planleggingen. Rogaland Fylkeskommune fylkesutvalget datert Rogaland fylkeskommune berømmer kommunene Sandnes, Klepp og Time for vilje til å utarbeide en felles kommunedelplan for Bybåndet sør, og at området regionale funksjon skal prioriteres i planarbeidet. Det gis sin tilslutning til de tema for planlegging som er nedfelt i planprogrammet. Fylkeskommunen understreker nødvendigheten av koordinering med revisjonsarbeidet for Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren hva gjelder fremtidige, langsiktige utbyggingsarealer. Planen for Bybåndet sør må bygge opp under god rekkefølge av utbygging av ulike utviklingsretninger i regionen kombinert med en betydelig satsing på transformasjon og fortetning. Dette er nødvendig dersom det skal være mulig å realisere et høyverdig kollektivsystem på Jæren. Målstrukturen i planprogrammet må betraktes som foreløpig, og bør bearbeides videre i planprosessen. Det er konkrete innspill til måldelen i saksforelegget. Merknadene knyttet til kulturminneverdier i saksforelegget må legges til grunn i det videre planarbeidet. Forholdet til fylkesdelplanen har vært et sentralt og mye diskutert tema under utarbeidelsen av planprogrammet. Avklaringer og avveininger mot en regional utbyggingsstrategi vil søkes så langt mulig, men kan umulig fastsettes i sin helhet i kommunedelplanen. Det er ventet at revidert FDP J vil si noe om dette. Fylkesdelplanens utbyggingsprinsipper knyttet til eks tetthet og kollektivbasert utbygging ligger fast uavhengig av eventuelle nye utbyggingsområders status i plankartet i FDP J. Det er etablert tett kontakt mot fylkeskommunen for å sikre best mulig koordinering av planarbeidene (KDP BBS og FDP J). Koordineringen vil særlig bestå i bruk av felles bakgrunnsdata for befolkningsprognose og samordning av arealbehovsberegninger. Måldelen foreslås gjennomgått samlet før førstegangsbehandling av planforslaget. Synspunkter og innspill tas med i det videre planarbeidet. Merknad om måldel tas til følge. Det innarbeides i planprogrammet at måldelen er foreløpig. Under utredningstemaet Områdets regionale funksjon og utbyggingshorisont tilføyes at grunnlagsdataene (befolkningsprognoser) koordineres med revisjonsarbeidet for FDP Jæren.

8 Rogaland Fylkeskommune har vært tett integrert i planarbeidet og har vært representert både administrativt og politisk i prosjektorganisasjonen. Fylkeskommunens innspill til planarbeidet har vært drøftet fortløpende i prosjektgruppen og styret. Planforslaget er godt koordinert med revisjonen av FDP Jæren og inneholder forslag til utbyggingsrekkefølge/rekkefølgekrav som er relativt konsistent med utkastet til ny regionalplan Jæren. Fortettings og transformasjonspotensialet i planområdet er vurdert og anses som begrenset. Målstrukturen er bearbeidet og gjengis i planbeskrivelsen. Bearbeidelsen har skjedd i samråd med fylkeskommunens representant i prosjektgruppen. NVE Påpeker at valg av plannivå vil ha betydning for presisjonsnivået i konsekvensutredningen. Når det gjelder naturfarer som flom og skred anbefaler NVE at en på overordnet plannivå vurderer potensiell fare, mens en på detaljnivå må vurdere den reelle faren. Det legges til grunn at planen vil være en overordnet plan som vil inneholde krav om nærmere utredning på reguleringsnivå. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag bør tas med i opplistningen av nasjonale føringer. I tråd med disse RPR skal inngrep i 100 m beltet langs vassdraget unngås. Planlagte nye inngrep i dette beltet må konsekvensvurderes i forhold til verneverdier som landskapsbilde, friluftsliv, vilt, fisk og kulturmiljø. Det må videre gjøres flomvurdering for planlagte nye byggeområder nær vassdrag. Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres sikkert mot en 200 års flom. Det gis også anbefalinger om håndtering av eventuell erosjons og skredfare i planarbeidet. Uttalelsen angir også aktuelle formålskategorier etter PBL for vassdrag med kantsoner og for anlegg for energiforsyning og overføring, samt eksempler på mulige bestemmelser til hensynsoner for flom. Innspillene tas med i det videre planarbeidet. Avsnitt om Naturmiljø og naturressurser s 24 er noe omarbeidet Potensiell fare for flom og skred er vurdert og omtalt i planbeskrivelsen. Nærmere konsekvensutredning forutsettes på kommuneplan og reguleringsnivå. Planforslaget innebærer kun i begrenset grad ny utbygging i 100 m beltet til Figgjoelva, men konsekvenser for landskap, friluftsliv, vilt og kulturmiljø er gjennomført. Juridisk bindende plankart er sammenfallende med nylig godkjent kommuneplankart og visning av vassdragssoner og områder for energiforsyning og overføring forutsettes avklart i den ordinære kommuneplanrulleringen. Jordvernforeningen i Rogaland Mener det er positivt med interkommunalt samarbeid, og et planformat innenfor plan og bygningsloven. Planen for Bybåndet sør kan være et godt plangrep dersom en greier holde byveksten utenfor jordbruksområdene. Kommenterer til formål B at denne planen regionalt kan ha flere interessekonflikter enn Sandnes øst. Søndre del av planområdet kan ha størst potensial for utbygging. Kommenterer at formål D bør endres slik at utredningene i planen utgjør et reelt beslutningsgrunnlag, d.v.s. ikke alene blir underordna føringer fra regionale vegutredninger i

9 området. Kommenterer til samfunnsmål B at man i tillegg til å spare jordbruksjord i andre deler av regionen, må innarbeide mål om å spare dyrka jord innenfor planområdet. Mener at samfunnsmål E må endres til tilpasset regional grøntstruktur og verdifulle jordbruksområder slik at dette utdypes i planen. Foreslår videre nytt Samfunnsmål H: Det skal innarbeides langsiktige grenser for landbruk inne i planområdet. Foreningen mener videre at vegtraseer må være underlagt samme strenge vurderinger som byggeområder. Vegforbindelse frå Lye og nord/austover bør utredes. Tverrforbindelseskorridor B4 i Sandnes kommune bør utredes. Foreningen forutsetter en fullverdig etterprøvbar konsekvensutredning. Det bør brukes ekstern kompetanse for fastlegging av jordbonitet og verdi som matproduksjonsareal. Planområdet bør vurderes utvidet i sør for å vurdere større område for utbygging på fjellgrunn. Måldelen i planprogrammet er foreslått som foreløpig og skal gjennomgås samlet før førstegangsbehandling. Innspillene til endringer i mål tas opp til vurdering i denne gjennomgangen. Innspillene handler i det vesentligste jordvern. Det er naturlig at det tas hensyn til jordvern under utarbeidelsen av planforslaget, men kommunene anser gjennomføringen av FDP J i dette som et jordverngrep i regional skala. Det anbefales ikke å ta spørsmål OM utbygging av FDP J s utbyggingsområder opp til ny vurdering i kommunedelplanen. For områdene som ligger innenfor langsiktige byutviklingsområder i FDP J anses vurdering av alternativer som avsluttet. For disse områdene vil fokus være å tilrettelegge utbyggingen på en slik måte at det tas hensyn til landbruksdrift. For områder som ikke er tatt stilling til i fylkesdelplanen vil det være naturlig å vurdere alternativer (utbygging ikke utbygging) mer uavhengig. Konsekvenser av de ulike vegkorridorene blir grundig vurdert i KU utarbeidet av Statens vegvesen, herunder også konsekvenser for landbruk. Vegvesenets KU anses i utgangspunktet dekkende, men planprogrammet tar høyde for at det kan være behov for supplerende utredninger knyttet til fastlegging av en konkret trase. Plassering av vegtrase Lye Kvernaland er allerede tema i utredningen. I følge høringsuttale fra Fylkesmannen skal Skog og Landskap på Ås gjennomføre jordsmonnkartlegging våren Data fra kartleggingen ventes å foreligge ved årsskiftet 2010/11. Områder øst for planområdet ved Mosvatnet vurderes i kommuneplan for Time. Det anbefales derfor ikke å endre plangrensen for dette området. Målstrukturen er revidert og lagt tettere opp til regionalplan Jæren. Måloppsettet angir at planen skal medvirke til vern av matjord i et regionalt perspektiv. I dette perspektivet må planforslaget ses i lys av regionens valg av regionale utbyggingsområder og jordverngrep. Planforslaget innebærer negative konsekvenser for landbruksinteressene og bybåndet sør kan ikke gjennomføres som langsiktig utviklingsretning uten tap av jordbruksarealer. Avveining mellom utbygging og vern av matjord er tatt gjennom fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Andre regionale løsninger kan ikke velges gjennom dette planarbeidet og må i så fall avklares på regionalt nivå.

10 Ny fv505 og tverrforbindelse til E39 er konsekvensutredet på ordinært vis etter Statens vegvesen håndbok 140. Konsekvensutredning for vegene foreligger som egne dokumenter til planforslaget. Time Bondelag Det må legges mer vekt på å spare jordbruksarealer, særlig i ytterkantene av planområdet. Plangrense bør justeres i Time. Jordbruksarealene på Njå, Kvernaland, Frøyland og Åsland bør unngås. Lavproduktive jordbruksarealer sør og øst for Mosvatnet bør tas med i planområdet og bygges ut først. Mener skriftlig og muntlig informasjon i planprogram og på informasjonsmøte om vegplaner for området er for dårlig og ønsker bedre informasjon i det videre. Ønsker at spørsmål om veg fra Lyefjell til Kvernaland skal ha større fokus og mener dette kan gjøre omkjøringsveg rundt Kvernaland unødvendig. Mener langsiktig grense jordbruk er flyttet i Timedelen av planen i forhold til slik den er fastsatt i FDP Jæren. Nevner flere gårdsbruk som ut fra endret grense vil bli utradert. Mener forbruk og planlegging av arealer i kommunene er kortsiktig. Planen må si hvor det ikke skal bo folk, for å gi forutsigbarhet for landbruket. Har beregnet at det er 3000 da dyrka mark i planområdet i Time kommune og peker på at det finnes gode alternativer med henblikk på lavproduktive jordbruksarealer. Til merknad om jordvernhensyn vises til kommentar til Jordvernforeningen over. Varslet plangrense må ikke forstås som utbyggingsområde eller langsiktig jordbruksgrense. Innenfor planområdet vil det være store arealer der utbygging ikke vil være tema. Langsiktig grense jordbruk slik den er definert i fylkesdelplanen ligger fast. Det er ikke meningen at denne grensen skal tas opp til vurdering i kommunedelplanen. Områder øst for planområdet ved Mosvatnet vurderes i kommuneplan for Time. Det anbefales derfor ikke å endre plangrensen for dette området. Målstrukturen er revidert og lagt tettere opp til regionalplan Jæren. Måloppsettet angir at planen skal medvirke til vern av matjord i et regionalt perspektiv. I dette perspektivet må planforslaget ses i lys av regionens valg av regionale utbyggingsområder og jordverngrep. Planforslaget innebærer negative konsekvenser for landbruksinteressene og bybåndet sør kan ikke gjennomføres som langsiktig utviklingsretning uten tap av jordbruksarealer. Avveining mellom utbygging og vern av matjord er tatt gjennom fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Andre regionale løsninger kan ikke velges gjennom dette planarbeidet og må i så fall avklares på regionalt nivå. Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen ser positivt på at planarbeidet for en interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør nå er startet opp. Fylkesmannen støtter at planen kan ha en tidshorisont også utover FDP J, fram til 2050 og er åpen for at framtidig arealbruk og utviklingsretninger for hvite områder i FDP J kan være aktuelt å vurdere i planarbeidet. Fylkesmannen understreker at en forutsetning for utvikling av

11 Bybåndet sør er realisering av et høyverdig kollektivtilbud i og til området. Det fremheves at framtidig overordnet vegnett ikke må bli strukturerende for ny arealbruk, uten at dette passer med prinsippene for bærekraftig utbyggingsmønster, medregnet kollektivakser. Tydelige rekkefølgekrav og husholdering av arealer må bli førende i planen for at områder i omfang og tempo ikke utvikler seg i konflikt med de andre regionale grepene som ligger nedfelt i fylkesdelplan for Jæren. Utbyggingsrekkefølge og horisonter er et sentralt tema som vurderes i planarbeidet, herunder eventuelle rekkefølgekrav knyttet til eksempel kollektivdekning. Fylkesdelplanens utbyggingsprinsipper knyttet til eks tetthet og kollektivbasert utbygging ligger fast uavhengig av eventuelle nye utbyggingsområders status i plankartet i FDP J. Det er etablert tett kontakt mot fylkeskommunen for å sikre best mulig koordinering av planarbeidene (KDP BBS og FDP J). Fylkesmannen har vært tett integrert i planarbeidet og har vært representert i prosjektgruppen. Fylkesmannens innspill til planarbeidet har vært drøftet fortløpende i prosjektgruppen og styret. Planforslaget forutsetter realisering av høyverdig kollektivtilbud i og til området, og inneholder rekkefølgekrav i forhold til dette. Planforslaget er godt koordinert med revisjonen av FDP Jæren og inneholder forslag til utbyggingsrekkefølge/rekkefølgekrav som er relativt konsistent med utkastet til ny regionalplan Jæren. Rogaland Rytterkrets Redegjør for ryttersportens posisjon og utvikling i Rogaland. Peker på at den økte aktiviteten medfører økte arealbehov og at bybåndet sør innehar mange aktuelle områder. Ønsker at man skal utrede et interkommunalt nett av ridestier og har konkrete innspill til slikt ridenett. En anmoder også om at det legges 50 cm med grus skulder langs g/s veger. Ønsker at det skal kartlegges hvor mange barn og unge som driver med hestesport og hvor denne aktiviteten foregår. De konkrete innspillene til ridenett bør kunne tas med som innspill til arbeidet med overordnet grøntstruktur. Det er naturlig å se rytterkretsens behov i sammenheng med øvrige friluftsinteresser. Planarbeidet for bybåndet sør er av svært overordnet karakter og øvrige utredningsønsker ligger utenfor det som er rammen og formålet med planprosjektet. Merknaden gjelder forhold som anses å høre hjemme på et mer detaljert plannivå. Planforslaget inneholder et samlet forslag til overordnet grønnstruktur.

12 Statens vegvesen Regionale vegutredninger for fv 505 og E39 vil fastlegge viktige ledd i kommunikasjonssystemet for bybåndet sør. Konsekvensutredning for fv 505 og tverrforbindelse til E39 vil oversendes fylkeskommunen april Det må avklares om Rogaland Fylkeskommune eller Statens vegvesen vil være ansvarlige for å fremskaffe teknisk underlag for fastsetting av konkret vegtrase i kommunedelplanen. Utredningstemaene for transportsystem er dekkende. Innspill til utredningene kan gis undervegs i prosessen. Tas til orientering. Konsekvensutredning for fv 505 og tverrforbindelse til E39 er nå oversendt Rogaland Fylkeskommune. Det anbefales etappevis utbygd omkjøringsveg rundt Orstad/Kvernaland og tverrforbindelse sør for Figgjoelva fra Foss Eikeland bru til E39 ved Bråstein. Statens vegvesen har vært representert i prosjektgruppen og innspill er drøftet og vurdert løpende. Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av Rogaland fylkeskommune utarbeidet det tekniske underlaget for fastsetting av trase for ny fv505 og tverrforbindelsen.

13 Private merknader David Njå Eier og driver gnr 24 bnr 1, Njågarden, mellom Kvernaland og Lye. Refererer til karter vist på informasjonsmøte som viser regional grøntstruktur vist i FDP J. Slik den regionale grøntstrukturen er vist, sammenfaller denne i stor grad med hans eiendom. Mener det er uaktuelt at han skal holde befolkningen med friområder, mens naboeiendommene bebygges. Det henstilles til at planarbeidet leder til et forslag som medfører at det ikke blir en enkelt grunneier som bærer de økonomiske tapene knyttet til å holde friområder, men at dette bæres av storsamfunnet i fellesskap. Regional grøntstruktur er nedfelt i FDP Jæren. Utfylling og noe detaljering av overordnet grøntstruktur er tema i planarbeidet, men større endringer i den regionale grunnstrukturen ligger utenfor planarbeidets mandat. Planforslaget angir en samlet grønnstruktur på tvers av mange eiendomsgrenser. Gnr 24 bnr 1 er en av flere berørte eiendommer, men er ikke vist som grønnstruktur i sin helhet. Anne Frøyland Grødem og Tor Bjarte Grødem Mener veg mellom Lyefjell og Foss Eikeland (inkludert omkjøringsveg rundt Kvernaland/Orstad) må etableres før tettstedene blir bygd ut mot øst. Den nye vegforbindelsen til Lyefjell er viktig for å gjøre dette til et attraktivt bosted. Utbygging av Lyefjell viktig for jordvernet. Mener også at tverrforbindelsen må legges i transportkorridor B1, rett sør for Figgjoelva. Korridorvalg for veg behandles i utredning fra Statens vegvesen og besluttes i fylkestinget. Veg mellom Kvernaland og Lye er vist med rettvirkning i kommuneplan for Time, men skal vurderes i sammenheng med vegvesenets utredning og arealbruk i tilgrensende områder. Rekkefølge for utbygging av områder og vegtiltak er et sentralt tema i planarbeidet. Planforslaget inneholder forslag til rekkefølgekrav om gjennomføring eller sikret gjennomføring av ny fv505 fra Foss Eikeland til Fjermestadvegen før utbygging på Frøyland øst for Kvernaland, samt sør for Fjermestadvegen. Planen viser også ny veg videre til Lyefjell i tråd med tidligere planer, men inneholder ikke rekkefølgekrav knyttet til utbygging for denne strekningen. Planen viser utbygging i området mellom Kvernaland og Lyefjell.

14 Olav Aasland, B.Aasland, Christian Aasland, Leif Gaute Haugland og J. Åsland Mener at de signaler og føringer som kommer fra regjeringen og overordna politisk miljø tilsier at jordvern må tillegges stor vekt ved utarbeidelse av planforslaget. Mener målformuleringene må styrkes i forhold til jordvern. Viser til FDP J og minner om at det ikke er fritt fram for utbygging i områder utenfor kjerneområdene for landbruk/langsiktig grense jordbruk. Måldelen skal gjennomgås samlet før førstegangsbehandling av planen. Innspillet tas i den forbindelse opp til vurdering. Det er for øvrig naturlig at det tas hensyn til jordvern under utarbeidelsen av planforslaget, men kommunene anser gjennomføringen av FDP J i dette som et jordverngrep i regional skala. Det anbefales ikke å ta spørsmål OM utbygging av FDP J s utbyggingsområder opp til ny vurdering i kommunedelplanen. For områdene som ligger innenfor langsiktige byutviklingsområder i FDP J anses vurdering av alternativer som avsluttet. For disse områdene vil fokus være å tilrettelegge utbyggingen på en slik måte at det tas hensyn til landbruksdrift. For områder som ikke er tatt stilling til i fylkesdelplanen vil det være naturlig å vurdere alternativer (utbygging ikke utbygging) mer uavhengig. Målstrukturen er revidert og lagt tettere opp til regionalplan Jæren. Måloppsettet angir at planen skal medvirke til vern av matjord i et regionalt perspektiv. I dette perspektivet må planforslaget ses i lys av regionens valg av regionale utbyggingsområder og jordverngrep. Planforslaget innebærer negative konsekvenser for landbruksinteressene og bybåndet sør kan ikke gjennomføres som langsiktig utviklingsretning uten tap av jordbruksarealer. Avveining mellom utbygging og vern av matjord er tatt gjennom fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Andre regionale løsninger kan ikke velges gjennom dette planarbeidet og må i så fall avklares på regionalt nivå. Planforslaget legger i hovedsak opp til utbygging i områdene vist som regionale utbyggingsområder i FDP Jæren. Jordvern er i mindre grad en problemstilling for de av de langsiktige utbyggingsområdene i prinsipplanen som ligger utenfor utbyggingsområdene vist i FDP Jæren. Grunneiere på Kverneland og Njå v/ Bjørn Lende udatert, journalført Sier dette er en samlet uttalelse fra grunneiere på Kverneland og Njå. Mener hensynet til jordvern er for svakt i planprogrammet og foreslår at plangrensen justeres i søndre del av planområdet for å ta større hensyn til dette. Foreslår at planområdet forskyves østover, slik at vestre grense går fra spissen av Håholen til Lye og at østre grense samtidig flyttes tilsvarende videre mot øst. Anmoder videre om å prioritere verdifull dyrka jord fremfor motorsenter på Kverneland og Njå.

15 Måldelen skal gjennomgås samlet før førstegangsbehandling av planen. Innspillet tas i den forbindelse opp til vurdering. Det er for øvrig naturlig at det tas hensyn til jordvern under utarbeidelsen av planforslaget, men kommunene anser gjennomføringen av FDP J i dette som et jordverngrep i regional skala. Det anbefales ikke å ta spørsmål OM utbygging av FDP J s utbyggingsområder opp til ny vurdering i kommunedelplanen. For områdene som ligger innenfor langsiktige byutviklingsområder i FDP J anses vurdering av alternativer som avsluttet. For disse områdene vil fokus være å tilrettelegge utbyggingen på en slik måte at det tas hensyn til landbruksdrift. For områder som ikke er tatt stilling til i fylkesdelplanen vil det være naturlig å vurdere alternativer (utbygging ikke utbygging) mer uavhengig. Varslet plangrense må ikke forstås som utbyggingsområde. Innenfor planområdet vil det være store arealer der utbygging ikke vil være tema. Langsiktig grense jordbruk slik den er definert i fylkesdelplanen ligger fast. Det er ikke meningen at denne grensen skal tas opp til vurdering i kommunedelplanen. Områder øst for planområdet ved Mosvatnet vurderes i kommuneplan for Time. Det anbefales derfor ikke å endre plangrensen for dette området. Målstrukturen er revidert og lagt tettere opp til regionalplan Jæren. Måloppsettet angir at planen skal medvirke til vern av matjord i et regionalt perspektiv. I dette perspektivet må planforslaget ses i lys av regionens valg av regionale utbyggingsområder og jordverngrep. Planforslaget innebærer negative konsekvenser for landbruksinteressene og bybåndet sør kan ikke gjennomføres som langsiktig utviklingsretning uten tap av jordbruksarealer. Avveining mellom utbygging og vern av matjord er tatt gjennom fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Andre regionale løsninger kan ikke velges gjennom dette planarbeidet og må i så fall avklares på regionalt nivå. Plangrensen er beholdt uendret i det aktuelle området. Jostein Frøyland Har gård i planområdet på Frøyland på ca 500 daa og minner om at flere titals gårdsbruk i tillegg blir berørt. Mener at disse må bli hørt og tatt på alvor som grunneiere og forvaltere av jordbruksjord. Dersom bybåndet sør skal bli tatt på alvor i forhold til jordvern, må all utbygging starte i uproduktive arealer mellom Lye og Njå. Minner om at det har vært jordbruksdrift i området langt tilbake i tid og mener dette gjør jorda verneverdig. Mener omkjøringsveg (A1) må legges lenger øst med utgangspunkt fra Lye til E39. For øvrig bør eksisterende vegnett oppgrades for å løse behov for bedre vegkapasitet. Medvirkningsopplegget følger kravene i plan og bygningsloven, men er supplert med informasjon egen nettside og tilstedeværelse på sosiale nettmedier, samt med informasjonsmøter. For enkelte temaområder, herunder landbruk, vil det arrangeres egne tema/referansemøter. På grunn av plannivået og planområdets størrelse er det ikke lagt opp til møter med de enkelte grunneiere. Det er

16 naturlig at det tas hensyn til jordvern under utarbeidelsen av planforslaget, men kommunene anser gjennomføringen av FDP J i dette som et jordverngrep i regional skala. Det anbefales ikke å ta spørsmål OM utbygging av FDP J s utbyggingsområder opp til ny vurdering i kommunedelplanen. For områdene som ligger innenfor langsiktige byutviklingsområder i FDP J anses vurdering av alternativer som avsluttet. For disse områdene vil fokus være å tilrettelegge utbyggingen på en slik måte at det tas hensyn til landbruksdrift. For områder som ikke er tatt stilling til i fylkesdelplanen vil det være naturlig å vurdere alternativer (utbygging ikke utbygging) mer uavhengig. Varslet plangrense må ikke forstås som utbyggingsområde. Innenfor planområdet vil det være store arealer der utbygging ikke vil være tema. Langsiktig grense jordbruk slik den er definert i fylkesdelplanen ligger fast. Det er ikke meningen at denne grensen skal tas opp til vurdering i kommunedelplanen. FDP Jutbyggingsområdene øst for Kvernaland er disponert i egen kommunedelplan og vil i liten grad være tema i Bybåndet sør. Områder øst for planområdet ved Mosvatnet vurderes i kommuneplan for Time. Det anbefales derfor ikke å endre plangrensen for dette området. Korridorvalg for veg behandles i utredning fra Statens vegvesen og besluttes i fylkestinget. Planforslaget innebærer negative konsekvenser for landbruksinteressene og bybåndet sør kan ikke gjennomføres som langsiktig utviklingsretning uten tap av jordbruksarealer. Avveining mellom utbygging og vern av matjord er tatt gjennom fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Andre regionale løsninger kan ikke velges gjennom dette planarbeidet og må i så fall avklares på regionalt nivå. Utbyggingsmønster har vært et sentralt tema i planarbeidet. Utbygging primært i søndre del av planområdet mellom Kvernaland og Lyefjell avviker vesentlig fra planens regionale rammebetingelser og anses ikke som aktuelt. Et trasealternativ lengst øst i A1 korridoren forbi Frøyland/Kvernaland er utredet på bakgrunn av innspill fra merknadshaver og viser som alternativ for delområde C av ny fv505. Rambøll AS på vegne av grunneiere på gnr 52 bnr 20/32,59/35/43, Ønsker omdisponering av eiendommene gnr 52 bnr 20/32,59/35/43,81 fra LNF område til byggeområde næring. Innspillet er sendt parallelt til kommunedelplanen og kommuneplanrullering for Sandnes. Området ligger sør for Ganddal og Multiblokk AS, og langs fv 44. Det redegjøres for planstatus og for andre pågående planarbeider i nærheten. Grunneierne ønsker omdisponering av sine arealer fordi det ikke lenger drives aktivt jordbruk i egen regi eller at driften planlegges avviklet. Det anføres også at Skjæveland Eiendom AS også ønsker mer areal til utvikling av sine virksomheter, samt at valgte trase for fv 505 vil beslaglegge og legge begrensninger på eksisterende næringseiendom. Arealet har også gunstig lokalisering i forhold til Ganddal godsterminal. Synspunkter og innspill tas med i det videre planarbeidet. Deler av innspillet ligger utenfor varslet planområde for KDP Bybåndet sør. Det må avklares nærmere om innspillene realitetsbehandles i

17 kommunedelplanen eller kommuneplan for Sandnes. Det foreslås at planprogrammet ikke endres på grunnlag av merknaden. Innspillet er behandlet gjennom kommuneplanrevisjonen for Sandnes kommune. Planforslaget koordinert med kommuneplanrulleringen.

18 Interne merknader Sandnes kommune, Ganddal bydelsutvalg Bydelsutvalget er positive til planprogrammet og ber om at forslag fra Heidi Bjerga (SV) blir vurdert i det videre arbeidet. Hovedtrekk i Bjerga sitt forslag er: Bydelens grøntområder (Stokkalandsvatnet, Vagleskogen og områder ved Foss Eikeland) må tas spesielt hensyn til i videre planarbeid. Tursti/gang /sykkelsti langs Figgjovassdraget bør vurderes. Det må etableres tursti/sykkelveg mellom Ganddal sentrum og Vagleskogen. Samfunnsmål B vedrørende jordvern må prioriteres. Innspill til grøntstruktur g/s veger tas med som innspill i det videre planarbeidet. Måldelen vurderes samlet før førstegangsbehandling og innspill til denne vil tas opp til vurdering i den sammenheng. Det foreslås for øvrig at planprogrammet ikke endres Målstrukturen er revidert til førstegangsbehandling og gjengis i planbeskrivelsen. Planen viser et samlet forslag til grønnstruktur og sykkelnett. Sandnes kommune, Byplanavdelingen, transportplanseksjonen Konseptvalgutredningen og Framtidens byer prosjektet må trekkes fram som viktige forutsetninger for planarbeidet. Områdets regionale rolle spesielt i forhold til Sandnes øst må vurderes og avklares. Det må legges til rette for høy tetthet av arbeidsplassintensive virksomheter langs kollektivtrafikkens hovedtraseer, for å stimulere til en miljøvennlig reisemiddelfordeling. Det må tilrettelegges for syklister ved togstoppene, spesielt med sykkelparkering. Jærbanen er i dag godt innarbeidet kollektivtilbud med stort utviklingspotensiale. Koblinger mellom togtilbud og busstilbud bør vurderes nøye. Busway vs ordinært busstilbud bør vurderes. Matebusstilbud til Ganddal stasjon er viktig. Det må tas hensyn til pågående planarbeider for RP fv 505 Skjæveland til Foss Eikeland, Utredning tverrforbindelse Jæren E39 og KDP E39 Hove Ålgård. Alternativ bruk av Ålgårdsbanen som turveg bør vurderes. Varetransportens rolle i området må avklares og det må avsettes tilstrekkelig areal til logistikkvirksomheter ved godsterminalen. Konseptvalgutredningen og Framtidens byer er sentrale føringer for planarbeidet. Transportplanseksjonen i Sandnes kommune er involvert som fagressurs for utredninger rundt kollektivbetjening og gang /sykkelnett. I planprogrammet fremgår at Ålgårdbanen skal vurderes til bruk som gang /sykkelveg. Avsetning av arealer til logistikkvirksomheter er en naturlig forutsetning i forbindelse med sonering av næringsarealene. Områdets rolle i forhold til Sandnes øst er koordinert gjennom forslag til nye retningslinjer for areal og transport i regionalplan Jæren. Planforslaget angir høyere arbeidsplasstetthet langs kollektivakse.

19 Foreslått kollektivtrase tangerer togstoppene Øksnavadporten og Ganddal, slik at mating til Jærbanen er mulig. Planforslaget er også koordinert i forhold til nye vegprosjekter i området. Ålgårdbanen foreslås i prinsipplan som lokalrute for sykkel fra Kalberg og østover til Figgjo. Sandnes Tomteselskap KF Tomteselskapet i samarbeid med Forus Næringspark AS er tiltenkt spesiell rolle som pådriver for områdeplanlegging av kommunens nye strategiske næringsområde Vagle Ga N12. Området inngår i planområdet. Innspill om omdisponering av arealer mot Bogafjell og mellom ny fv 505 og Figgjoelva til boligformål. Foreløpige vurderinger av kostpris for nytt næringsareal på Vagle ligger svært høyt grunnet innløsning av boliger, arealbeslag fra kraftlinjer, terrengplaneringer og antatte rekkefølgetiltak knyttet til ny adkomstveg over godsterminalen. Ut fra dagens forutsetninger fremstår ikke utbygging av næringsområdet robust nok og det anmodes om å tenke nytt rundt utbyggingen av Vagle næringsområde. Det gis i denne sammenheng innspill om forskyvning av dagens fv 505 Kvernelandsvegen lenger inn i Vagleområdet, da dette vil gi en annen arrondering av utbyggingsarealene. Det antas at dette vil effektivisere arealbruken. Anbefaler alternativ B4 av tverrforbindelsen. Manglende overordna avklaringer knyttet til arealbruk og infrastruktur gjør det vanskelig å gjennomføre noen effektiv områdeplanlegging. Ber om at planforslaget må gi grunnlag for en god og økonomisk forsvarlig utbygging av området. Innspill til nye utbyggingsarealer/omdisponering eksisterende vil bli vurdert i det videre planarbeidet. Det må koordineres mot kommuneplanrulleringen i Sandnes for å avklare hvilken planprosess det er naturlig at innspillene behandles. Omlegging av Kvernelandsvegen kan være aktuelt, men avklaringer må skje i samspill mellom reguleringsplan for fv 505 Skjæveland til Foss Eikeland, områderegulering Vagle og kommunedelplanen. Korridorvalg for veg behandles i utredning fra Statens vegvesen og besluttes i fylkestinget. Planforslaget angir sonering for GA N12 og øvrige deler av Vagle/Kvål. Alternativ kollektivtrase gjennom Vagle næringsområde er vurdert tidlig i planarbeidet og ble ikke anbefalt. Planen foreslår eksisterende fv505 som kollektivtrase og opprettholder kollektivtraseen som skille mellom bolig og næringsareal. Tomteselskapet er i samarbeid med private aktører i gang med områderegulering for Vagle næringspark. Økonomiske vurderinger i forhold til forsvarlig utbygging av området forutsettes gjennomført i områdeplanen. Sandnes kommune, Kommunalteknikk Kommunens vedtatte norm for klimatilpasset overvannshåndtering må legges til grunn. Det må legges til rette for avskjærende hovedkloakk, selvfallsledning fra Hoveveien/Elgveien, som vil minimalisere overløpsdrift til Figgjovassdraget. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag og

20 fredningsforskrift for Stokkelandsvannet og Lonavatnet bør tas med under gjeldende planer nasjonale føringer. Kommunene har signalisert høye ambisjoner med henblikk på en framtidsrettet overvannshåndtering. Det må vurderes nøye hva som er egnet detaljnivå for avklaringer knyttet til overvannshåndtering. Innspill til øvrig kommunalteknisk infrastruktur tas til orientering og vurderes i det videre. Synspunkter og innspill tas med i det videre planarbeidet. Avsnitt om Naturressurser og naturmiljø er noe omarbeidet på grunnlag av denne og merknad fra NVE. RPR verna vassdrag og verneforskriftene er medtatt/nevnt under opplisting av gjeldende planer. For øvrig foreslås planprogrammet uendret. Overvannshåndtering i området er utredet og det foreslås strenge krav til overvannshåndtering tilsvarende som i ny kommuneplan Sandnes. Planforslaget tar ikke stilling til kommunaltekniske løsninger for kloakk. Sandnes kommune, Byplanavdelingen, arealplanseksjonen Viktig å avklare planens forhold til Sandnes øst pga delvis sammenfallende utbyggingshorisont. Bør være gjennomtenkt strategi for deponering av matjord (humusholdige masser). Regionale landbruksmyndigheter og landbruksnæringen bør utfordres på dette. Det bør undersøkes om også områder utenfor avsatte områder i FDP Byggeråstoff som tenkes omdisponert til utbygging er aktuelle som masseuttaksområder. Kollektivtrase må fastlegges tidlig, slik at arealdisponering og krav til utnyttelse kan settes i forhold til dette. Avklaringer og avveininger mot en regional utbyggingsstrategi vil søkes så langt mulig og vil være et sentralt element i arbeidet med befolkningsprognoser og arealbehovsberegninger, men kan umulig fastsettes i sin helhet i kommunedelplanen. Det er ventet at revidert FDP J vil si noe om dette. Strategi for deponering av masser er et godt innspill og vil vurderes i det videre planarbeidet. Vurdering på bruk av utbyggingsområder til masseuttak kan bli teknisk utfordrende og arbeidskrevende. Det foreslås at slikt moment vurderes som retningslinje eller bestemmelse for videre planarbeid. Arbeid med lokalisering av kollektivtrase er prioritert tidlig i planprosessen. Områdets rolle i forhold til Sandnes øst er koordinert gjennom forslag til nye retningslinjer for areal og transport i regionalplan Jæren. Krav til deponering av matjord er utredet og vurdert, men ettersom kommuneplanene inneholder relativt detaljerte krav på dette området er det valgt å ikke angi særskilte løsninger i planforslaget. Forholdet til masseuttak er utredet og redegjort for i planbeskrivelsen.