HØSTSEMESTERET 2015 OG VÅRSEMESTERET 2016

Transkript

1 SEMESTERKATALOG HØSTSEMESTERET 2015 OG VÅRSEMESTERET 2016 Avdeling Kunst og håndverk Bachelorstudium i Medium- og materialbasert kunst Masterstudium i Medium- og materialbasert kunst Masterstudium i Kunst og offentlige rom Oppdatert pr Med forbehold om endringer 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE AVDELING KUNST OG HÅNDVERK Innledning... 5 Spesialisering. 6 Interdisiplinære muligheter 7 Undervisningsstruktur 8 THE ART AND CRAFT DEPARTMENT Introduction. 9 Areas of specialisation 10 Interdisciplinary options. 11 Teaching structure.. 12 FAGPERSONALE. 13 BACHELORSTUDIUM I MEDIUM- OG MATERIALBASERT KUNST Oppbygging og gjennomføring.. 16 LAB- OG KURSBESKRIVELSER, BASCHELORSTUDIUM Bachelor 1, Workshop / intro.. 18 Grafisk kunst og tegning K-LAB Djuptryck och Högtryck.. 19 Litografi og silketrykk.. 21 Tegning Printmaking in the expanded field 25 Fordypningsgruppe Grafisk kunst og tegning.. 26 Metall- og smykkekunst Intro Metall- og smykkekunst.. 28 K-LAB Smykkekunst. 29 Hotweek 2015 Satellite 31 Fordjupningsgrupp Metall- og smykkekunst.. 32 Metall- og smykkekunst + Keramisk Kunst K-LAB Kontemporære objekter. 33 Keramisk kunst Re-De-Dig Figurasjon 36 K-LAB Keramisk metode I 37 K-LAB Keramisk metode II.. 39 Fordypningsgruppe Keramisk kunst. 41 2

3 Tekstil kunst Intro Tekstil 43 Tekstil, farge.. 44 Land Craft 46 Digital Tekstil-lab.. 48 Textiles as Texts. Weaving in Norway and Peru. 50 Materialitet og fortelling 52 Fordypningsgruppe Tekstil kunst, høsten Fordypningsgruppe Tekstil kunst, våren Teori Bachelor 1 teori, høsten Bachelor 1 teori, våren Bachelor 2 teoriforum, høsten Bachelor 2 teoriforum, våren Bachelor 3 teoriforum, høsten Teori. Seminar med Åsmund Thorkildsen. 64 Skrivepraksis Dialog mellom kunst og skriving (Bachelor 1, høsten 2015). 66 Dialog mellom kunst og skriving (Bachelor 1, våren 2016).. 68 Å sette ord på egen praksis (Bachelor 2, høsten 2015).. 70 Den kunstneriske teksten (Bachelor 2, våren 2016).. 72 Å skrive som kunstner (Bachelor 3, høsten 2015). 74 Gruppekritikk Gruppekritikk Bachelor 1 76 Gruppekritikk Bachelor 2 77 Gruppekritikk/Presentasjonsforum (Bachelor 3) 78 KURS I KORRIDORUKER Dispersion, or 99x3 (Artist book). 79 Modeller etter levende modell 81 Quiltgame for Tromsø. 82 Map & Territory. 83 Internasjonal Workshop i Skoki, Polen.. 84 Studentdrevet keramisk workshop.. 85 Grafikk og tegning: Digitale redskaper og praksis. 87 Repair, Meld and Mend.. 89 Studietur til Japan 91 AGENDA 92 3

4 MASTERSTUDIUM I MEDIUM- OG MATERIALBASERT KUNST Oppbygging og gjennomføring.. 93 KURSBESKRIVELSER, MASTERSTUDIUM (MAMMK) Master 1 Presentasjoner. 95 Master 1 Gruppekritikk. Work in progress. 96 Istanbul. Study trip (MAMMK og MAKR) 97 Master 1 Teoriseminar 98 MA ONE SHOW. 99 Individuell veiledning Master tekst, Master Master 2 Presentasjoner Gruppekritikk, Master Individuell veiledning Mastertekst, Master Master 2 Gruppekritikk. Work in progress. 104 Communication (MAMMK og MAKR). 105 Formidlingsstrategier og avgangsutstilling. 106 MASTERSTUDIUM I KUNST OG OFFENTLIGE ROM Oppbygging og gjennomføring KURSBESKRIVELSER, MASTERSTUDIUM (MAKR) Istanbul. Study trip (MAMMK og MAKR) 97 Communication (MAMMK og MAKR). 105 Contextualization Public Space. Introduction 108 Contextualization: Art & Theory. 109 Master project 1 & 2, Participation. 110 Production «Hands on» workshop (Master 1). 111 Research (Master 1). 112 Production and planning workshop. 113 Communication, documentation & publicity 1. Master Communication, documentation & publicity 2. Master

5 AVDELING KUNST OG HÅNDVERK Avdeling Kunst og håndverk søker å utdype og utforske sammenhengen mellom kunst og virkelighet (den sosiale, kulturelle, offentlige og private), problemstillinger knyttet til kunstens materiale (produksjon, bærekraft, det globale), forholdet til design og arkitektur, samt kunstnerisk praksis i en sosial og politisk kontekst i et moderne perspektiv. Avdelingen springer både faglig og historisk ut av den tidlige britiske Arts and Craft bevegelsen og den tyske Bauhaus-tradisjonen, og deres ambisjon om å integrere kunsten i den sosiale, offentlige og private virkeligheten. Avdeling Kunst og håndverk legger vekt på undersøkelser av håndverket i et utvidet felt og i utvidet forstand, på anvendelsen og integreringen av kunst i offentligheten, på disiplin-nære og interdisiplinære kunstneriske praksiser, og på verkstedet som arena for kunstnerisk aktivitet og forskning. Kunst og håndverk tilbyr en medium- og materialorientert kunstutdannelse hvor materialenes sosiale, kulturelle, globale og politiske betydning er like viktig som deres essensielle eller iboende egenskaper. Avdelingen har tilgang på avanserte og sofistikerte verkstedsfasiliteter. Studieprogrammene ved avdelingen omfatter spesialisering i fagområdene Tekstilkunst, Grafisk kunst og tegning, Keramisk kunst samt Metall- og smykkekunst, men også mulighetene for en interdisiplinær tilnærming til den medium- og materialbasert kunsten. Det tas opp ca. 32 studenter årlig på bachelor nivå i Medium- og materialbasert kunst og 27 studenter på masternivå (21 studenter på Medium- og materialbasert kunst, 6 studenter på Kunst og offentlige rom). Bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst Bachelorstudiet i Medium- og materialbasert kunst er en treårig utdanning med fokus på kunstnerisk arbeid i verkstedet. Studiet er organisert rundt tre fokusområder; kunstnerisk praksis, faglig spesialisering og kontekstualisering. Med utgangspunkt i avdelingens fire fagområder tilbyr Kunst og håndverk verkstedsbasert undervisning. I tillegg gis individuell veiledning, kurs i faglig spesialisering, ulike former for undervisning i kontekstualisering (kunsthistorie, kunstteori, tekstveiledning/ tekstproduksjon, gruppekritikk, tekstrefleksjon) samt kurs i profesjonsforberedelse. Studiet består av både valgbar og obligatorisk undervisning. Studiet krever stor grad av selvstendighet. Masterstudium i medium- og materialbasert kunst Masterutdannelsen ved avdeling Kunst og håndverk er et interdisiplinært studium som springer ut av det fagområdespesifikke Bachelor-studiet. Fellesprogrammet for masterstudiet inneholder individuelle veiledninger, gruppeveiledninger, seminarer, kurs i profesjonsforberedelse, avgangsutstilling og katalogarbeid samt kontekstualisering (kunsthistorie, kunstteori, tekstveiledning, skrivekurs, refleksjon). Masterstudiet skal gi studentene anledning til å konsentrere seg om spesifikke kunstneriske og kunstteoretiske problemstillinger med særlig relevans for den enkeltes masterprosjekt. Masterstudium i kunst og offentlige rom Masterstudiet i Kunst og offentlige rom er et nytt, toårig kunstnerisk fordypningsstudium som startet opp ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunst og håndverk, høsten Studiet fokuserer på hvordan kunst og kunstnerisk praksis utfolder seg i, fungerer i og forholder seg til ulike offentligheter utenfor kunstinstitusjonenes tradisjonelle visningsrom. Studiets kjerneområde er å utvikle og skape kunst i offentlige rom, samt å analysere og utforske 5

6 kunstens møte med ulike typer offentlige rom, resepsjonsforhold og sosiale strukturer. Studiet skal gi praktisk og teoretisk innsikt i offentligheten som et sammensatt og mangfoldig felt, og skal stimulere til nytekning og kunstnerisk utviklingsarbeid innen kunst og offentlige rom. SPESIALISERING Keramisk kunst Studiet er basert på at studentene utvikler en kritisk bevissthet i forhold til valg av keramiske virkemidler til et individuelt kunstnerisk uttrykk. Forholdet mellom konsept og materiale står sentralt. Utdanningen baseres på teori og metode knyttet til det materialspesifikke i tillegg til kunnskap om leire som materiale og teknikker for å kunne realisere ideene. Hovedarbeidsområdene er objekter, skulptur og arkitekturrelaterte prosjekter. Dette omfatter arbeider i flaten, men også tredimensjonalt utformede arbeider relatert til det offentlige rom. Digital teknologi anvendes i forbindelse med kunstprosjekter relatert til arkitektur og det offentlige rom. Videre anvendes denne teknologien til bearbeiding av materiale for produksjon av keramisk silketrykk. Den faglige spesialiseringen gis gjennom kurs og workshop, som dekker grunnleggende temaer som overflate behandling av leire, modellering og støpning av objekter i gips. Studentene velger veileder som blir hovedansvarlig for utvikling av deres bachelor- og masterprosjekter mot en kunstnerisk praksis som utøvende kunstner. Tekstilkunst Tekstile uttrykksformer baserer seg først og fremst på en tanketradisjon. Det vil si at tekstile prinsipper og teknikker forstås som en åpning til måter å tenke på annerledes enn andre kunstneriske uttrykksformer gjør. Grunnlaget for å komme til en selvstendig kunstnerisk tenkning bygger på både praktisk og teoretisk kunnskap. Undervisning foregår derfor gjennom både teoretiske og praktiske kurs. Det legges vekt på å gi undervisning i tradisjonelle og digitale tekstile teknikker innen vev, trykk og farging av tekstil. Å farge garn, å utvikle et vevet tekstil og å trykke på tekstil kan danne grunnlag for materialbasert kunst, og for konseptuell tenkning, uttrykt i form av en tegning på papir, et videoarbeid, en romlig installasjon, eller sosialt orienterte kunstneriske arbeidsformer og resultater. Tekstile materialer og teknikker er hos oss et utgangspunkt, hvor det overordnende målet er at studentene opparbeider evne til kritisk refleksjon og til å forme selvstendige kunstneriske uttrykk. Grafisk kunst og tegning Fagområdet har fokus på grafiske teknikker som dyptrykk, litografi, silketrykk og høytrykk samt fotobaserte prosesser innen nevnte medier. Videre inneholder fagområdet tegning og bokkunst. De radikale forandringene innen grafikken de siste 20 årene har totalt forandret innfallsvinkelen til mediet. Grafikk er en demokratisk kunstform som kan innbefatte alt fra plakater til knapper med tekst, fra klær til kaker og 6

7 graffiti. Den kan omfatte trykte MDF plater og digitalt manipulert silketrykk, tapet inkorporert i installasjoner eller tresnitt der selve matrisen spiller hovedrollen i verket. Grafikken viser seg derfor i ulike forkledninger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt. I nær relasjon til grafiske uttrykk er tegning, som strekker seg fra skisser og tegning som utviklings- og ideverktøy til tegning som kunstnerisk unikum og tegning kombinert med andre materialer og teknikker. De siste årene har tegning blitt et viktig språk i samtidskunsten. Tegning i dag eksisterer på mange plattformer, fra papir, vegg, nettbrett, artists books, og formidlet via andre masseproduksjonsteknikker. Metall- og smykkekunst Dette er landets eneste høyere kunstutdanning med spesialisering i smykkekunst og objekt, med utgangspunkt i en sølvsmedtradisjon (korpus). På fagområdet gjøres også studier av kunst i offentlige rom. Utdanningen baseres på kunstfaglig teori så vel som en dypere kunnskap om material og teknikker. Det er i denne praksisen den teoretiske forståelsen ofte tar sin form. Stort fokus legges på eksperimenterende og undersøkende metoder. Det tilbys grunnleggende opplæring og mulighet for spesialisering i et bredt spekter av metallbearbeiding som gullsmedteknikker, støp, smiing, sveising, patinering mm. Dette følges så opp av mer tematisk orientert undervisning omkring relevante konsept i form av workshops og seminarier samt egen-formulerte studentprosjekt. Spesialiseringen innebærer drøfting av ideer, mål og mening, estetiske virkemidler, symboler og tegn både ut fra det individuelle perspektivet samt ut fra et samtidsorientert internasjonalt perspektiv. INTERDISIPLINÆRE MULIGHETER Avdeling Kunst og håndverk tilbyr ulike interdisiplinære kombinasjoner og muligheter. Digital Form er knyttet til aktivitet gjennom skolens verksted dform. Gjennom praktisk erfaring, kurs og forelesninger får studentene kunnskap om digital form og digital fabrikasjonsteknologi. Relevante problemstillinger er: analytisk tilnærming til digital formgenerering og utvikling av et begrepsapparat rundt disse områdene. Nye kunstneriske uttrykksformer som teknologien muliggjør og nye kunstneriske verkstedpraksiser som teknologien fremtvinger. Studentene blir kjent med prosesser som digital formgenerering, digital produksjonsteknologi og digitalisering av fysisk form gjennom 3D-skanning. Studentene får tilbud om teknisk opplæring gjennom kurs i digital 3D-modellering, bruk av laserkutter, vannskjærer, CNC fres, 3D-printing, 3D-skanning, klargjøring av skannerfiler og klargjøring av filer for digital produksjon. Klassisk modellering: Det undervises i tradisjonell modellering av figur/portrett. Eksperimentell form: Det fokuseres på tredimensjonale problemstillinger knyttet opp til objekt og rom. Tegning som verktøy: Fokuserer på tegning som metode og verktøy i skapende prosesser. 7

8 Kontekstualisering Kontekstualisering omfatter kunstens og kunsthåndverkets teorier, metoder og historie, samt dokumentasjons- og formidlingsproblematikk. Det teoretiske innholdet strekker seg fra generell kunstteori til spesialisert teori for den medium- og materialbaserte kunsten, hvor forståelse om materialenes sosiale, kulturelle, globale og politiske betydning er like viktig som deres essensielle eller iboende egenskaper. Studenten skal bli kjent med og utvikle evne til kritisk refleksjon og drøfting, både i forhold til egen kunstneriske praksis og i forhold til andre fag- og virksomhetsområder i samfunnet. Dette skal resultere i innsikt om eget kunstnerisk ståsted både når det gjelder teori og metode. Tekst og skriving Tekst og skriveundervisningen har som formål å øke bevisstheten om lesning av tekst/tekstanalyse. Ha øket innsikt i forskjellige kunstrelevante tekstsjangre. Oppnådd kompetanse for å påbegynne og videreutvikle arbeidet med MA1-tekst, basert på egen artist statement. Skrivekurset fokuserer på hvordan man kan skrive om sitt eget arbeid tekst som verktøy satt inn i en kontekst. Vi vil gjennomgå forskjellige tekstsjangre og skrivestiler, diskutere egen praksis og utforske tekstproduksjon gjennom diverse skriveøvelser og tekstanalyse. Skrivekurset danner basis for egen skrivepraksis, med prioritering av start på MA-teksten, som kurset skal motivere til komposisjon og struktur for. Kurset vil etterfølges av individuell tekstveiledning. UNDERVISNINGSSTRUKTUR All undervisning på Kunst og håndverk er organisert i emner. Innen hvert emne tilbys det ulike former for undervisning (verkstedkurs, gruppekritikk, presentasjoner, forelesninger, seminarer o.a.) som alle har som formål å sørge for at den enkelte student når sine læringsmål. Læringsmålene er definert for hvert emne, og for studiet som helhet. Kursene har ikke egne læringsmål. Beskrivelse av emnene kan man lese i studieplanene for de ulike studiene. 8

9 THE ART AND CRAFT DEPARTMENT The department seeks to elaborate on the relationship between art and life, on matters of materiality (production, sustainability, the global), on design and architecture, and on artistic practice in social and political contexts in a contemporary perspective. The department s ideology derives from the early British Arts and Crafts movement and the German Bauhaus workshop traditions with the ambition of integrating art into the social, public and private spheres. The department offers an art education in which the contextual significance of materials is as important as their intrinsic properties. Emphasis is placed on research of craft as an expanded field, on the application and integration of art in private and public spheres, on interdisciplinary practices, and the workshop as a site for artistic activity. The department has access to the most sophisticated and well-equipped workshops, tools and machines. The study programmes at the department offer specialisation in the fields of textile art, printmaking and drawing, ceramic art, metal art and jewellery. Interdisciplinary approaches to medium- and material-based art are encouraged. Each year, around 32 students are accepted the bachelor programme, and around 27 for the master programmes (21 students for medium- and material-based art, six for art and public space). The bachelor programme (BFA) in medium- and material-based art The bachelor programme in medium- and material-based art is a three-year programme with a specific focus on artistic practice in the workshop. The programme is organised around three subject areas; artistic practice, specialization and contextualizing. Using the four fields of specialization as basis, the department offers a workshop-based teaching. In addition the department also offers various joint educational programmes in addition to the main chosen field. Teaching is organised as workshops, group tuitions/crits, and courses in contextualization (art history, art theory, and the comprehension, production and analysis of texts). The programme includes both optional and compulsory modules. The programme requires a high level of independent work. The master programme (MFA) in medium- and material-based art The master programme is a two-year post-graduate programme specialising in mediumand material based art. The programme involves one-to-one tutorials, group tutorials, seminars, workshops, writing courses, contextualisation, etc. The student s own artistic work and theoretical studies form the core of the programme. The programme structure is divided into three key subjects: 1) The student s artistic work (The Master Project), 2) Contextualization, 3) Communication and presentation (Exhibiting). The master programme (MFA) in art and public space Art and Public Space is a new master programme at Oslo National Academy of the Arts. The two-year study programme focuses on art and its relationship with the public sphere. The aim is to critically examine the spatial, social and political issues around the problematic subjects of public and space. The main focal themes of the programme are the development and creation of art for public spaces, and the analysis and investigation of the impact of art on such settings, its reception and relevant social structures. The 9

10 programme actively encourages students to develop their practice through various methods of research and analytical thinking, as well as practical engagement with sites and situations found in our society today. AREAS OF SPECIALISATION Ceramic art Within the field of ceramic art the students are given the tools to develop a critical awareness that will enable them to choose ceramic techniques to suit their individual artistic aims. The relationship between concept and material is a central concern. The study is based on theories and methods relating to the specific qualities of clay as a material and the techniques required to put ideas into practice. The main themes of study are objects, sculpture, and projects in architectural contexts. Digital technology is used as a tool for art projects intended for instance for architectural contexts and public spaces. Such technology is also used in the processing of materials for the production of ceramic screen prints. Teaching in the field of ceramic art includes courses and workshops that cover basic topics such as surface, modelling and casting of objects. Textile art Textile art is built on a conceptual and contextual tradition. In other words, the principles and techniques of textiles involve a conceptual approach to artistic. The basis for developing an independent artistic approach is built from both practical and theoretical knowledge. Teaching consists of both theoretical and practical courses. There is an emphasis on instruction in traditional and digital textile techniques in weaving, printing and the dyeing of textiles. The dyeing of yarn, developing a woven fabric, and printing on textiles provide the basis both for a material-based art form and for an appropriate conceptual approach, which might find expression in drawings on paper, video works, spatial installations, or socially-oriented forms of art or artistic products. Textile materials and techniques form a point of departure, whereby the overriding goal is to develop the student s ability to think critically and to discover a personal artistic language. Printmaking and drawing This subject area focuses on techniques such as intaglio printing, lithography, serigraphy and relief printing, as well as relevant photo-based processes. In addition, the study covers drawing and book art. Over the past twenty years, printmaking has changed radically, requiring a totally new approach to the medium. Printmaking is a democratic medium that includes the design of everything from posters to badges with inscriptions, clothes to cakes and graffiti. It is used in printed MDF panels and digitally manipulated silk-screen printing, wall papers for installations or woodcuts in which the main feature of the work is the matrix itself. Accordingly, printmaking assumes a variety of forms within an expanded field. 10

11 Drawing covers everything from sketching as a developmental and conceptual tool through to drawing as an artistic medium in which one produces unique works, or drawing combined with other materials and techniques. Over the past ten to twenty years, drawing has become an important language of contemporary art. Today, it can be found on many platforms, including print, walls, tablets and artist books, and is disseminated via other mass-production techniques. Metal and jewellery art This is the country s only higher art training with an emphasis on jewellery art and objects, using a silver smith tradition (corpus) as a point of departure. Art in public space is also part of the specialisation s research. The training covers art theory and methods in addition to more profound knowledge about materials and techniques. It is within this practice the theoretical understanding emerges. High focus is put on experimentation and explorative activities. Tuition includes basic training and opportunities to specialise in a broad range of metalworking techniques, such as gold-smithing, casting, forging, welding, patination etc. This is followed by thematically-based teaching on relevant concepts in the form of work-shops, seminar and student driven projects. Specialising in metal art and jewellery includes reflections on ideas, goals and opinions, aesthetic techniques, symbols and signs from a individual and international contemporary perspective. INTERDISCIPLINARY OPTIONS The department of Art and Craft offers different combinations of interdisciplinary practices. Digital design: this area links in with activities at the school s dform workshop. Through practical experience, courses and lectures, students acquire knowledge of digital design and digital production technology. Relevant issues include: analytical approaches to the production of digital design, the development of a conceptual framework relevant to this field, new forms of artistic expression facilitated by the technology, and the new artistic workshop practices. Students gain familiarity with digital design and production processes, and the digitization of physical shapes using 3D scanning. The field also involves technical training in digital 3D modelling, the use of laser and water jet cutters, CNC milling, 3D printing, 3D scanning, preparation of scanning files and of files for digital production. See: Classical modelling: courses are taught in subjects such as traditional figure/portrait modelling. Experimental form: the focus here is on three-dimensional issues relating to objects and space. Drawing as tool: Focuses on drawing and method and tool in creative practices. Contextualization Contextualization covers the theory, methods and history of arts and crafts, as well as issues relating to documentation and dissemination. Theoretical themes range from general art theory to specific topics concerned with medium- and material-based art. 11

12 Through contextualization, the students learn to develop and articulate critical reflection about own artistic practice, and critical thinking about art, culture and society. Writing in the form of various exercises such as artistic statements, project descriptions and exam thesis, is an integrated part of the programme. The writing exercises are designed to enable the students to reflect critically and place their art practice in a larger context. TEACHING STRUCTURE The teaching is organized as subjects. Courses are offered under the heading of the respective subject. The courses involve different formats of teaching (workshops, tutorials, critics, group discussions, presentations, lectures, seminars, etc.), all of which are designed to ensure that each student reaches the learning goals. These learning goals are defined for each subject and for the study programme as a whole. The courses do not have individual learning goals. The various subject areas are described in greater detail in the curriculum for each respective study programme. 12

13 FAGPERSONALE Jan Pettersson Professor. Fagområdeansvarlig Grafisk kunst og tegning Telefon E-post Spesial områder: Dyptrykk, högtrykk, silketrykk, fotobaserte trykkmedier, digitaltrykk, flerfargetrykk, fargeteori. Andre kompetanseområder: Foto, maleri, tegning, video, installasjoner, digitala arbeid Tiril Schrøder Professor i tegning, fagområdet Grafisk kunst og tegning Telefon E-post tirischr@khio.no Kompetanseområder: Tegning, maleri Erik Solheim 1. amanuensis, fagområdet Grafisk kunst og tegning Telefon E-post eriksolh@khio.no Kompetanseområde: Litografi Bror Mikkelborg Høgskolelektor, fagområdet Grafisk kunst og tegning Telefon E-post BrorMikk@khio.no Kompetanseområder: Grafiker. Litografi Steinar Elstrøm Høgskolelektor, fagområdet Grafisk kunst og tegning Telefon E-post steinar.elstrom@khio.no Kompetanseområder: Billedkunstner: Generelle kunstfaglige problemstillinger. Innhold og form. Tegning, maleri, farge og billeddannelse. Prosess, presentasjon og tekst. Karen Disen Høgskolelektor i tegning, fagområdet Grafisk kunst og tegning Telefon E-post karen.disen@khio.no Kompetanseområder: Komposisjon og improvisasjon samt Ornament. Formale virkemidler i det visuelle språket. Marit Tingleff Professor. Fagområdeansvarlig Keramisk kunst Telefon E-post marit.tingleff@khio.no Kompetanseområde: Keramisk kunst 13

14 Neil Forrest Professor. Ceramics / fagområdet Keramisk kunst Telefon (Canada) (Norway) E-post neilforr@khio.no Kompetanseområder / Competence areas: Ceramics, drawing, art fundamentals and the interface of ceramics with architecture. Irene Nordli 1.amanuensis, fagområdet Keramisk kunst Telefon E-post irennord@khio.no Kompetanseområder: Keramisk skulptur / kunst i offentlig rom Poul Johannes Jensen Professor (37,5 %), fagområdet Keramisk kunst Telefon E-post pouljens@khio.no Kompetanseområder: Objekt/form, kunst i offentlig rom og industridesign med spesiale i modellarbeid i gips og støping med flytende porselen Anders Ljungberg Professor og fagområdesansvarig, fagområdet Metall og smykkekunst Telefon E-post andeljun@khio.no Kompetanseområde: Sølvsmed Ingjerd Hanevold Professor, fagområdet Metall- og smykkekunst Telefon E-post Ingjerd.hanevold@khio.no Kompetanseområder: Spesialområde smykkekunst, hva begrepet innebærer i samtiden og historisk sett. Særlig interesse for det personlige uttrykk, identitet, kommunikasjon mellom mennesker, symboler og ritualer. Opptatt av estetikk, naturens former, materialer og håndverk. Leif Stangebye-Nielsen Førsteamanuensis, fagområdet Metall og smykkekunst Telefon E-post leifstan@khio.no Kompetanseområder: Spisskompetanse i korpus arbeid. Ansvar for verkstedopplæring for studentene på fagområdet. Spesielle kompetanseområder: Objektproblematikk, form, materialer og håndverksteknikker. Danuta Haremska Førsteamanuensis (50 %), fagområdet Metall- og smykkekunst Telefon E-post Danuta.Haremska@khio.no Kompetanseområder: Installasjonskunst, Stedsspesifikk kunst, Kunst i offentlige rom, Arkitektur relatert kunst, Oppdragskunst, Tegning, Skulptur 14

15 Hans Hamid Rasmussen Professor, fagområdeansvarlig Tekstil kunst Telefon E-post Kompetanseområde: Billedkunstner Anne Knutsen Førsteamanuensis, fagområdet Tekstil kunst Telefon E-post Kompetanseområde: Tekstil med spesialkompetanse på vev Dyveke Sanne Førsteamanuensis Telefon E-post Kompetanseområde for BA: Fokusområdet kontekstualisering Trine Wester Førsteamanuensis digital form Telefon E-post Kompetanseområder: Digital form og digital fabrikasjonsteknologi,(3d-skanning, digital 3Dmodellering, laserkutting) Olga Schmedling Dr. Philos, Førsteamanuensis Telefon / E-post olgaschm@khio.no Kompetanseområder: Teoriansvarlig for avd. Kunst og håndverk, Bachelor og Master Line Halvorsen Høgskolelektor i skrivepraksis Telefon E-post linehalv@khio.no Kompetanseområder: Kurator og skribent Merete Røstad Stipendiat, Kunst i offentlige rom Telefon E-post MereRost@khio.no Kompetanseområder: Kunst i offentlige rom; skulptur, installasjon, relasjonell praksis, prosess basert praksis og kurator praksis 15

16 BACHELORSTUDIUM I MEDIUM- OG MATERIALBASERT KUNST Bachelorstudiet i Medium- og materialbasert kunst er en treårig utdanning med fokus på kunstnerisk arbeid i verkstedet. Studiet er organisert rundt avdelingens fire fagområder: Grafisk kunst og tegning, Keramisk kunst, Tekstil kunst og Metall- og smykkekunst. Arbeid i verkstedet står sentralt i studiet. Veiledning og gruppekritikk støtter opp om utviklingen av studentens individuelle kunstneriske praksis. Det legges vekt på kontekstualisering av kunstnerisk praksis innenfor et bredt kulturelt perspektiv, herunder materialenes egenart, politikk og sosiologi, samt. Det legges også vekt på skrivepraksis som en metode for å klargjøre egen kunstnerisk praksis for seg selv og andre. Offentlig presentasjon av studentenes praksis er en viktig del av studieprogrammet. Studiet består av både valgbar og obligatorisk undervisning. Studiet krever stor grad av selvstendighet. Oppbygging og gjennomføring Studiet er organisert i fem emnegrupper: kunstnerisk praksis, kontekstualisering, skrivepraksis, gruppekritikk og utstillingspraksis. Oversikt over alle emner med studiepoeng: Studieår Kode Emnenavn Studiepoeng 1. HØST MK102 Kunstnerisk praksis HØST MK102 Skrivepraksis HØST MK103 Kontekstualisering HØST MK104 Gruppekritikk VÅR MK111 Kunstnerisk praksis VÅR MK112 Skrivepraksis VÅR MK113 Kontekstualisering VÅR MK114 Gruppekritikk HØST MK201 Kunstnerisk praksis HØST MK202 Skrivepraksis HØST MK203 Kontekstualisering HØST MK204 Gruppekritikk VÅR MK211 Kunstnerisk praksis VÅR MK212 Skrivepraksis VÅR MK213 Kontekstualisering VÅR MK214 Gruppekritikk HØST MK301 Kunstnerisk praksis HØST MK302 Skrivepraksis HØST MK303 Kontekstualisering HØST MK304 Gruppekritikk VÅR MK311 Kunstnerisk praksis VÅR MK312 Skrivepraksis VÅR MK314 Gruppekritikk VÅR MK315 Utstillingspraksis 1 5 Sum studiepoeng

17 Kunstnerisk praksis er individuell eller kollektiv praksis innen kunstnerisk utdanning og omfatter eget kunstnerisk fordypningsarbeid, workshops, seminarer og tekniske kurs, veiledning individuelt og i grupper. Gjennom samtale, presentasjon, diskusjon og utstillinger utvikler studenten ferdigheter og erfaring i valg av etiske, estetiske, samt tekniske løsninger og verdier som er til stede i eget og andres arbeidet. Som en del av dette videreutvikler studenten konseptuelle og estetiske kunnskaper og ferdigheter som er grunnleggende for fremstilling av kunst. Utstilling i studentgalleri eller tilsvarende inngår som del av kunstnerisk praksis. Skrivepraksis skal gi studentene et verktøy for å klargjøre eget kunstnerisk prosjekt/ståsted, både for seg selv og andre. Formålet er å artikulere spørsmål og ideer som ligger til grunn for den kunstneriske praksisen som blir gjort på verkstedet eller i atelieret. Teksten er en tydeliggjøring og artikulering av den kunstneriske ambisjonen. Som kunstner er skrivingen også et sentralt verktøy for å søke prosjektstøtte, for å søke forskningsstøtte (Kunstnerisk utviklingsarbeid), for formidling gjennom pressemeldinger o.a. Kontekstualisering omfatter kunstens og kunsthåndverkets teorier, metoder og historie, samt dokumentasjons- og formidlingsproblematikk. Det teoretiske innholdet strekker seg fra generell kunstteori til spesialisert teori for den håndverks- og materialbaserte kunsten (Britisk Arts and Craft, tysk Bauhaus, fenomenologi) hvor teoretisk forståelse materialenes sosiale, kulturelle, globale og politiske betydning er like viktig som deres essensielle eller iboende egenskaper. Studenten skal bli kjent med og utvikle evne til kritisk refleksjon og drøfting, både i forhold til eget faglig virke og i forhold til andre fag- og virksomhetsområder i samfunnet. Dette skal resultere i innsikt om eget kunstnerisk ståsted både når det gjelder teori og metode. Gruppekritikk gir studentene anledning til å utveksle og reflektere over hverandres arbeid. Gjennom visning/presentasjon av egne verk med påfølgende diskusjon vil studentene sammen reflektere over hverandres arbeid og analysere individuell praksis. Gjennom samtale, presentasjon, diskusjon og utstillinger utvikler studenten ferdigheter og erfaring i valg av etiske, estetiske, samt tekniske løsninger og verdier som er til stede i eget og andres arbeidet. Som en del av dette videreutvikler studenten konseptuelle og estetiske kunnskaper og ferdigheter som er grunnleggende for fremstilling av kunst. Utstillingspraksis gir studentene trening i å presentere eget arbeid i en offentlig sammenheng. Det offentlige står sentralt i enhver form for kunstnerisk praksis.. Dette kan være i form av en utstilling, forestilling, opplesning, intervensjon, radio-overføring, publikasjon eller annen form for uttrykk i det offentlige rom. Kompetansen etter endt studium skal gi grunnlag for selvstendig kunstnerisk virksomhet og arbeid innenfor kunstfeltet. Studiet gir gradsbetegnelsen Bachelor i medium- og materialbasert kunst / BFA in mediumand material based art og kvalifiserer for opptak til høyere grads studier. 17

18 Kursnavn BA 1 workshop/intro Kurstype Workshop informasjonsmøter- introduksjonskurs Kurset inngår i MK101, MK102, MK103, MK104 følgende emne(r) Målgruppe Bachelor 1 Forhåndskrav Ingen Undervisningsspråk Norsk Kursansvarlig Karen Disen karen.disen@khio.no lærer Trine Wester wester@khio.no Olga Schmedling olgaschm@khio.no Line Halvorsen linehalv@khio.no Dyveke Sanne dyvesann@khio.no Gjennomføres Uke 34 og 35 Plasser Vurdering Alle Bachelor1 Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: Kort beskrivelse av kurset: Perioden vil bestå av en workshop der det jobbes i grupper, direkte i samtaler og praktisk arbeid. I dette inngår også introduksjon til kontekstualisering, gruppekritikk og skrivepraksis. Nærmere orientering om innhold vil bli utdelt ved skolestart. I denne perioden skal også alle delta på informasjonsmøter i regi av felles-administrasjon og studieadministrasjonen. Det vil også bli gitt omvisninger på skolens ulike avdelinger og verksteder. Arbeidskrav: Det er lagt opp til høy intensitet, og det forventes full innsats fra alle studenter. Obligatorisk tilstedeværelse hver dag kl

19 Navn på lab K-LAB Djuptryck och Högtryck, høsten 2015 og våren 2016 uppskuren, nersänkt, in i, koppar, tvärtom, område, papper, zink, plast, keramik, valuta, pass, relief, tidskrift, tyger, tidning, tallrik, konst, tryck, smycke, design, stål, sedel, intyg, ring, rustning, bok, typsnitt, fotografiskt, icke - grafik, grafisk, statisk, härmat, linje, simulerat, inristat, fårat, etsat, präglat, överfört, stämplat, tryckt, sedel, certifikat, ring, rustning, snitt, bok, infärgat, torkat, rengjort, valsat, separerat, registrerat Type En plats för studenter att undersöka processen och tillämpningen av tryck i förhållande till konstnärlig praxis, forskning, teknisk experimenterande och aktuella tematiker inom samtidskonsten. Inngår i følgende emne(r) Høst: MK101, MK201, MK301. Vår: MK111, MK211, MK311 Målgruppe Master 1 og 2 og Bachelor 1, 2 og 3 Høst: Bachelor 1 har eget lab-tilbud i perioden uke 36 til 42 tirsdager og inngår deretter i vanlig lab. Vår: Bachelor 1 har eget lab-tilbud i perioden uke 1 til 5 tirsdager og inngår deretter i vanlig lab Forhåndskrav Gjennomført intro lab for Bchelor1 Undervisningsspråk Ansvarlig lærer Svensk, Norsk, engelsk Jan Pettersson JanSPett@khio.no Victoria Browne Victoria.Browne@khio.no victoria@kaleideditions.com Gjestelærer NA Gjennomføres Ukene 36, 37, 39, 41, 42, 46, 47, 48, 49. Ukene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 13, 14, 15, 16, 17 Fellesprogram med undervisning tirsdager kl til Resten av lab-tiden er egenarbeid. Uke 38 deltar K-lab Djuptryck och Högtryck på seminar. Uke 40 felles studietur til Krakow med resten av fagområdet. Uke 7 felles studietur til London med resten av fagområdet. Plasser 15 Vurdering Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: 19

20 Kort beskrivelse: Grafik idag, kan betraktas som en korspollination av dagens olika konstformer, som i sin tur återspeglar praxisen i samtidskonsten K - LAB djuptryck och högtryck är ett område inom utövandet av grafik focuserad på idén att basen för personlig konstnärlig forskning kan vara en hel rad av olika infallsvinklar (empirisk, forskad, haptisk, textuell, samtida, tryckt, upp och ner laddad, simulerad, upptäckt, teknisk, bearbetad mm ) K - LAB djuptryck och högtryck fokuserar på utvecklingen av Kunst och Håndverk gjort analogt, digitalt, mekaniskt och för hand. Den experimentella infallsvinkeln till väsentligheten av produktion och användandet av papper, tryckfärg, matriser och teknisk kompetans formar basen för en personlig undersökning. Expertisen på K - LAB djuptryck och högtryck: Är tillgängliga för studenter på alla nivåer genom tekniska demonstrationer, föreläsningar, seminarier, diskussioner, workshops och gästlärare. Tekniska processer tillgängliga på K - LAB djuptryck och högtryck: Etsning, kopparstick, akvatint, torrnål, mezzotint, fotopolymer, fotoetsning, fotogravure, tidningsöverföring, helio-relief, träsnitt, trägravyr, relief etsning, linolium, gummitryck, potatistryck, typsättning, prägling K LAB Resultat: Installation, utställning, publikationer, Artist Book, performance, interventioner, deltagande och offentlig konst. Arbeidskrav: Aktiv deltagelse på ukens fellesprogram tirsdager kl , og gjennomføring av arbeidsoppgaver knyttet til dette. Litteraturliste: Teori Benjamin, Walter The work of art in the age of mechanical reproduction, CreateSpace Independent Publishing Platform, 2010, ISBN-10: Baudrillard, Jean, Simulacra and Simulations, University of Michigan Press, 1994, ISBN-13: Bourriaud, Nicolas, Relational Aesthetics, Les Presse Du Reel,Franc, 1998, ISBN-10: O Doherty, Brian I Den Hvide Kube ISBN Kataloger Philips, Michael William Blake Apprentice & Master Deller, Jeremy All that is Solid Melts into Air Flood, Catherine Disobedient Objects Grafik tekniker Reddy, Krishna Intaglio Simultaneous Color Viscosity Printmaking, 1988, ISBN Peterdi, Gabor,Printmaking,New York,Macmillan Publishing Co,1980, ISBN Saff Donald and Sacilotto Deli, Printmaking,History and Process, Holt Reinhart and Winston, 1978 ISBN Pettersson Jan, Photogravure an Archaeological Research, ISBN , Kunsthøgskolen i Bergen, 2007 Böcker om Grafik Wye, Deborah Thinking Print ISBN Tallman, Susan The Contemporary print ISBN Printmaking: A Contemporary Perspective ISBN Cherix, Christophe, Print/Out 20 years in print,2012, The Museum of Modern Art New York Anne Mæglin-Delcroix, Estètique du livre dàrtiste, Èditions Jean-Michel Place/Biblioteque National de France, Paris, 1997, ISBN

21 Navn på lab Litografi og Silketrykk, høsten 2015 og våren 2016 K-LAB Arbeidet med avtrykket er grenseløst og kan fremstå som Grafisk Kunst, som billedfortellinger, som tegneserie, eller bokkunst, men også som grafiske massemedier, og som informasjon, eller propaganda, - eller kun som objekter og fysisk materie, eller som kombinasjoner. Avtrykkene kan videreføres til andre medier og gis nye representasjonsformer. Trykkformen: MATRISEN kan være en kalkstein, zink eller en aluminiumsplate, men også papir, porselen, marmor eller glass. På verkstedene kan det ved hjelp av et kjemisk/fysiske prinsipp, ADSORBASJON, trykkes fra en plan flate, LITOGRAFI, eller det kan trykkes gjennom en duk eller en sjablong, SILKETRYKK. Det som avtrykket avsettes på, SUBSTRATENE, kan være papirfiber eller tekstilfiber, men også porselen eller metall. Det kan trykkes på objekter eller tilbake til matrisen. Inngår i følgende Høst: MK101, MK201, MK301. Vår: MK111, MK211, MK311 emne(r) Målgruppe Bachelor 1, 2 og 3. Master 1 og 2. (Bachelor 1 har eget lab-tilbud i perioden uke 36 til 42 og inngår deretter i vanlig lab) Forhåndskrav Gjennomført intro lab på fagområdet Grafikk og tegning Undervisningsspråk Norsk Ansvarlig lærer Erik Solheim eriksolh@khio.no og Bror Mikkelborg brormikk@khio.no Gjestelærer Verksmester og studentassistent 21

22 Gjennomføres Plasser 14 Vurdering Ukene og Ukene 1-8 og Fellesprogram med undervisning mandager kl Resten av lab-tiden er egenarbeid. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: Kort beskrivelse av K-LAB Litografi og Silketrykk: - har som målsetting å bygge et kunstfaglig forsknings-laboratorium, og være et sted for utforsking av de grafiske uttrykksmuligheter - besitter spesialkompetanse innen grafikkteknikkene Litografi og Silketrykk og har teknisk utrustning på et høyt nivå innenfor dette fagfeltet - ønsker å være et åpent arbeidsmiljø for skolens Bachelor og Master studenter, stipendiater, artist in residence og profesjonelle utøver - vil fokusere på det mangfoldige grafiske utrykk og det mangfoldiggjorte avtrykk, som objekt og som grafisk kunst - er et material - og metodebasert fagområde. Innholdet omfatter hele prosessen fra ide til det ferdige resultat, og formidlingen av dette. Materialene er sentrale og omfatter papir og andre egnede substrater, pigmenter og trykkfarger. - Arbeidet ved verkstedene tar utgangspunkt i studentenes egne definerte prosjekter, som studenten utvikler og utprøver i et felles arbeidsmiljø - har teknisk utstyr for profesjonell fremstilling av Litografier og Silketrykk og ekspertise for å gjennomføre dette. Verkstedene inneholder også digitalt styrte verktøy relatert til grafikk. - gjennomfører introduksjonsopplæring. Arbeidskrav: Aktiv deltakelse på ukens fellesprogram mandager kl. 9-12, og gjennomføring av arbeidsoppgaver knyttet til dette. Litteraturliste: The Tamarind book of lithography Art&Techniques isbn Stentrykk Eli Ponsaing isbn Stone Lithography Croft A6C Black isbn Plate Lithography Croft A&C Black isbn Printmaking History and Process Saff/Sacilotto isbn Lithography and Silkscreen Thames&Hudson Lithography Thames and Hudson isbn Advanced Lithography Thames and Hudson Lithography 200 years of art, history and technique isbn The Technique of Fine Art Lithography Knigin&Zimiles 1970 A complete Course of Lithography Senefelder 1819 Print Matter the Kenneth Tyler Gift isbn Printmaking a contemporary perspective Paul Coldwell Contemporary Art in Print Simms London 2012 isbn Eye on Europe Moma isbn Print Now Saunders/Miles isbn Printmaking at the Edge Noyce isbn Printmaking off the beaten track Noyce isbn Printmaking beyond the edge Noyce

23 Navn på lab Tegning /Drawing, høsten 2015 og våren 2016 K-LAB Tegning K - LAB Tegning er et miljø innen fagområdet Grafisk kunst og tegning. Hovedvekten i K-LAB Tegning ligger på studentenes eget kunstneriske arbeid, refleksjon og utvikling. K-LAB Tegning vil skape et miljø der studenter på alle nivåer kan arbeide med og reflektere rundt; tegning og forhold til kunstnerisk praksis/undersøkelse, forskning, ivaretagelse av en tradisjon, teknisk eksperimentering og aktuelle temaer innen samtidskunsten. Inngår i følgende Høst: MK101, MK201, MK301. Vår: MK111, MK211, MK311 emne(r) Målgruppe Bachelor 1, 2 og 3 (Bachelor 1 har eget lab-tilbud i perioden uke 36 til 42 og inngår deretter i vanlig lab). Master 1 og 2 Forhåndskrav Gjennomført intro lab for Bachelor1 Undervisningsspråk Norsk, (engelsk) Kursansvarlig lærer Tiril Schrøder tirischr@khio.no og Karen Disen karedise@khio.no (i samarbeid med Trine Wester og D-lab) Gjestelærer Gjennomføres Fellesprogram mandager kl til Ukene 36, 37, 39, 41, 42, 46, 47, 48, 49: Ukene 1, 2, 3, 4, 6, 8, 13, 14, 15, 16, 17 Resten av lab-tiden er det egenarbeid, med mulighet for avtale om 23

24 Plasser 15 Vurdering veiledning for den enkelte student. Uke 38 er K-LAB Tegning med på felles seminar for fagområdet Grafisk kunst og tegning Uke 40 er K-LAB Tegning med på felles studietur for fagområdet. Uke 7 er K-LAB Tegning med på felles studietur for hele fagområdet Grafisk kunst og tegning. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: Kort beskrivelse av K-LAB Tegning: På K-LAB Tegning er vi opptatt av tegning som utvidet felt; tegning som verktøy og uttrykk, fra blyanttegning på ark til tegning i rom, tegning som bevegelse og overgangen til 3- dimensjonal tegning. Refleksjon og kommunikasjon rundt tegningen som faglig felt, og hvilken funksjon tegning har i samtiden er også viktig. Innholdet på K-LAB tegning vil variere fra semester til semester, slik at enkelte temaer/problemstillinger kommer ca. hvert 3. år. Dette semesteret vil vi fokusere på å etablere tegnemiljøet på Avdeling Kunst og Håndverk og i felleskap utvikle K-LAB Tegning. Undervisningstid K-LAB Tegning har fast felles undervisning mandager kl Resten av tiden er satt av til studentenes eget kunstneriske arbeid og veiledning. Eventuelle endringer vil bli varslet. Undervisningsform Mandagsundervisningen vil ha varierende innhold; forelesninger, diskusjoner, tegneøvelser, utstillingsbesøk, temaintroduksjoner, workshops, egenarbeid, tekst, diskusjoner, gjestelærere og individuell oppfølging/veiledning. Vi vil hente inn problemstillinger fra studentenes egen kunstneriske virksomhet, og være innom ulike kunstnerskap, se på spørsmål i samtidskunsten, og på ulike teknikker, metoder og verktøy. Sted: Studentene som følger K-LAB Tegning, kan arbeide i tegnerommet hele uken, bortsett fra i korridorukene.(se egne lister) Møtepunkt fagstab/student Fagpersonalet ved K-LAB Tegning vil være tilgjengelige for spørsmål og individuelle samtaler hovedsakelig på mandager, tirsdager og onsdager (se egne lister for hvilke lærere som er tilgjengelige hvilke dager). Ved behov og tid kan vi ha mindre, frivillige workshops/opplegg på andre dager i uken. Disse avtales direkte med de av deltagerne på K-LAB Tegning som ønsker å delta. Målet for K-LAB Tegning er at hver student ut i fra sitt semester, nivå og utgangspunkt skal utvikle sin kunstnerskap og sin kritiske refleksjon, vise selvstendig arbeidsevne og formidlingsevne, og videreutvikle sitt visuelle språk, og sin kunnskap om tegneområdets historie, teori og praksis. Arbeidskrav: Aktiv deltagelse på ukens fellesprogram mandag 13-16, og gjennomføring av arbeidsoppgaver knyttet til dette. Litteraturliste: Tekster utleveres underveis i undervisningen Anbefalt litteratur; felles for Grafisk kunst og tegning: Baudrillard,Jean, 1994, Simulacra and Simulations, University of Michigan Press O Doherty, Brian I Den Hvide Kube ISBN /O Doherty,Brian The White Cube ISBN Benjamin,Walter The work of art in the age of mechanical reproduction, ISBN

25 Printmaking in the expanded field 4 day seminar at Oslo National Academy of The Arts: September 15th-18th, 2015 Seminaret inngår i K-Lab til Grafisk kunst og tegning og er fullbooket Definition? Theoretical? Authentic? Original? Historical? Multiple? Non Multiple? Artist-book? Non Artist-book? Print? Non print? Sculpture? Non sculpture? Object? Non object, In-between the In-betweens? The radical changes within the field of printmaking the last 20 years has totally changed the approach towards the media. Printmaking is now an art form that consists of sculpture, performance, clothes, installation, the commercial aspect, cyberspace, artist books, multiples, ready-mades, newspapers etc. The result is a cross pollination which in its turn points to the total reflection of today s contemporary art. The aim of the seminar is to invite prominent artists, theorists, curators and museums to discuss the status of contemporary printmaking; from a traditional, theoretical and historical standpoint, to what is happening today and what could happen in the future. An examination of the expanded field within the media. The primary impact of the seminar is aimed at Nordic educational institutions, whose strong cultural connections continue to foster the development of printmaking as an artistic practice. Invited international speakers will deliver a series of talks, to contextualise Printmaking in the Expanded Field and present evidence of its future relevance within contemporary art. The following speakers are participating in the seminar: Päivikki Kallio, Artist/Professor of Printmaking at the Finnish Academy of Fine Arts, Finland, Sofie Dederen, Director Frans Masereel Centrum,Belgium, Nina Bondeson, Sweden, Artist former professor at HDK, Sweden, Eli Okkenhaug, Chief Curator, KODE Art Museums of Bergen, Norway, Svend-Allan Sörensen, Artist, Denmark, Carlos Capelan, Artist & Professor, Uruguay/Sweden, Breda Skrjanec, Curator, Slovenia, Thomas Kilpper, Germany, Artist & Professor at Bergen National Academy of Art and Design, Norway, Ruth Pelzer, Artist, Theorist / Doctor of Philosophy and lecturer in Visual Culture in the School of Art at Edinburgh College of Art, The University of Edinburgh, United Kingdom/Germany, Susan Tallman, USA, Editorin-chief of Art in Print, Author the Contemporary Print, Adjunct Associate Professor, Art History at The School of the Art Institute of Chicago, USA, Jenn Law, Artist, writer and researcher, Canada, Miler Lagos, Artist, Colombia, Margaret A. Miller, Professor and Director Graphicstudio/ University of South Florida, USA, Andrew Raftery, Artist/Professor printmaking RISD, USA, Sarah Suzuki, USA, Associate Curator in the Department of Prints and Illustrated Books at The Museum of Modern Art, New York,USA, Victoria Browne, Artist/Director Kaleid Editions, London,UK and Associate Professor Printmaking and Drawing at KHiO, Praneet Soi, Artist, India, Max Schumann, Associate Director of Printed Matter Inc, USA, For futher information and sign up go to: Website: pitef.khio.no Pitef@khio.no website KHiO: The organiser is only responsible for the professional and official arrangements of the seminar. For travel and accommodation arrangements, please go to Visit Oslo website and airbnb.com. The seminar is supported by: Bergen Kommune, Oslo National Academy of the Arts, The Norwegian Printmaking Society, The Nordic Culture Fund, Trykkeriet 25

26 Kursnavn Fordypningsgruppe Grafisk kunst og tegning. høsten 2015 og våren 2016 Kurstype Kurset inngår i følgende emne(r) Målgruppe Forhåndskrav Undervisningsspråk Kursansvarlig lærer Gjestelærer Forelesning, workshop. Fordypningsundervisningen skal gi studentene forståelse av grafikkens historiske, samtidige, kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt. Høst: MK103, MK203, MK303 Vår: MK113, MK213 Bachelor 1, 2, 3 åpent for Master Ingen Norsk, svensk, engelsk Jan Pettersson JanSPett@khio.no Annonseres senere Gjennomføres Ukene 36, 39, 48: onsdager kl torsdag i ukene 41 og 46. Ukene 1, 3, 5, 7, 13, 17 Plasser 28 Vurdering Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: Kort beskrivelse av kurset: De radikale endringene innen grafikk de siste 20 årene har totalt forandret innfallsvinkelen til mediet. Grafikk er en demokratisk kunstform som man kan fryse. Den innbefatter alt fra Billboards og knapper med tekst, klær, til kaker og carry-on bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter som siden tilpasses. Fordypningsundervisningens formål er å utvikle gruppens og den enkelte students potensial og progresjon i forhold til studiet, og samtidig skape forståelse for de historiske, samtidige, kulturelle, 26

27 estetiske, innovative og forskningsbaserte aspektene ved mediet. Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere trykket og plasseringen av det i en kontemporær sammenheng. med tekst, klær, til kaker og carry-on bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter som siden tilpasses. Grafikk er altså som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt. Studentene får innsikt av grafikkens historiske, samtidige, kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt. Videre å utvikles gruppen og den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og samtidig skape forståelse for de historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og forskningsbaserte aspektene ved mediet. Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere trykket og plasseringen av det i en kontemporær sammenheng. Arbeidskrav: Aktiv tilstedeværelse (se emnebeskrivelse kontekstualisering) Vurderingsmetode/form: Godkjent / ikke godkjent Litteraturliste: Teori Benjamin, Walter The work of art in the age of mechanical reproduction, CreateSpace Independent Publishing Platform, 2010, ISBN-10: Baudrillard, Jean, Simulacra and Simulations, University of Michigan Press, 1994, ISBN-13: Johnstone, Stephen The Everyday (Documents of Contemporary Art) The MIT Press, 2008) ISBN- 13: Relyea, Lane, Your Everyday Art World, The MIT Press, 2013, ISBN-10: X Bourriaud, Nicolas, Relational Aesthetics, Les Presse Du Reel,Franc, 1998, ISBN-10: O Doherty, Brian I Den Hvide Kube ISBN O Doherty,Brian The White Cube ISBN Kataloger Philips, Michael William Blake Apprentice & Master Deller Jeremy Joy in People. Deller, Jeremy All that is Solid Melts into Air Flood, Catherine Disobedient Objects Deller, Jeremy Love is enough Blazwick, Iwona Adventures of the Black Square: Abstract Art and Society Myrone, Martin British Folk Art: The House That Jack Built Auerbach, Tauba Folds Tuttle, Richard I Don t Know. The Weave of Textile Language Grafikk teknikker Reddy, Krishna Intaglio Simultaneous Color Viscosity Printmaking, 1988, ISBN Peterdi, Gabor,Printmaking,New York,Macmillan Publishing Co,1980, ISBN Saff Donald and Sacilotto Deli, Printmaking,History and Process, Holt Reinhart and Winston, 1978 ISBN Pettersson Jan, Photogravure an Archaeological Research, ISBN , Kunsthøgskolen i Bergen, 2007 Bøker om grafikk Wye, Deborah Thinking Print ISBN Burén, Jan af Det Mångfaldigade Originalet ISBN Printmaking: A Contemporary Perspective ISBN Saunders, Gill and Miles, Rosie Prints Now - directions and definitions ISBN Contemporary British Art in Print ISBN Universal Limited Art Editions ISBN Cherix, Christophe, Print/Out 20 years in print,2012, The Museum of Modern Art New York 27

28 Navn på lab Intro Metall og Smykkekunst. Type Intro-lab. Teknisk og teoretisk introduksjon til fagområdet Metall- og smykkekunst. Inngår i følgende MK101 emne(r) Målgruppe Bachelor 1, Metall- og smykkekunst. Forhåndskrav Ingen Undervisningsspråk Norsk / engelsk. Kursansvarlig lærer Ingjerd Hanevold ingjhane@khio.no, Leif Stangebye Nielsen leifstan@khio.no Gjestelærer Ingen Gjennomføres Ukene og Tidsplan levres ved oppstart. Plasser 8 Vurdering Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: Kort beskrivelse: Studentene gjennomgår verkstedopplæring, benkearbeid og plastisk bearbeiding av metall, samt en innføring i den grunnleggende teori i fagfeltet. Hotweek inngår som en del av introlab. Etter intro-lab skal studenten ha kjennskap til, og kunne bruke maskiner og utstyr på metallverkstedene, ha innsikt i forskjellige uttrykksmuligheter, metoder og materialer, samt kjenne til noen sentrale kunstnere som arbeider med metallskulptur, objekter og smykkekunst. Studenten skal ha grunnleggende innsikt til de mulighetene som fagområdet gir. Studenten skal kjenne sikkerhetsrutiner på verkstedene. Etter endt grunnopplæring deltar studenten på lab objekt og lab smykkekunst, teori og samtaler (ukene 46-49), men har egne arbeidsoppgaver som oppøver ferdigheter til selvstendig arbeid, kunstnerisk, tematisk og teknisk. Praktisk arbeid i verkstedene. Gruppe og individuell undervisning. Foredrag og demonstrasjoner. Drøfting av innhold og tema, metoder og materialbruk for det individuelle kunstneriske arbeidet. Arbeidskrav: Gjennomføring av øvelser og oppgaver, og aktiv deltagelse i perioden. Litteraturliste: Jewelry. Consepts and technology. Oppi Untracht. Complete metalsmith. Tim McCreight. Øvrig litteratur til lab objekt og lab smykkekunst. 28

29 Navn på lab K-Lab. Smykkekunst, høsten 2015 og våren 2016 Sigurd Bronger. Carrying device for a goose egg Student Project. Re-Public Jewellery Type Inngår i følgende emne(r) Målgruppe Forhåndskrav Undervisningsspråk Ansvarlig lærer Gjestelærer Workshop, forelesninger, veiledning, diskusjoner. Utdannelsen ved K-Lab smykkekunst retter seg inn mot smykker forstått som en selvstendig kunstnerisk disiplin, og vektlegger både faginterne problemstillinger så vel som diskurser i det øvrige kunstfeltet. Høst: MK101, MK201, MK301 Vår: MK111, MK211, MK311 Bachelor1, 2, 3. Valgbart for Masterstudenter Grunnkurs Metall og Smykkekunst Norsk og engelsk Ingjerd Hanevold ingjhane@khio.no och Sigurd Bronger sigubron@khio.no Inviterte gjestelærere etter behov Gjennomføres Fellesprogram mandager kl til Ukene 36 42, 46 48, 1 8 og Resten av lab-tiden er det egenarbeid, med mulighet for avtale om veiledning for den enkelte student Plasser 8 Vurdering Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: 29

30 Kort beskrivelse: Smykket bærer på en historie som relateres til den personlige berettelsen og den kroppslige erfarenheten. Det samtidige synet på smykkekunst inkorporerer kroppen som en arena for berettelser. Smykkekunsten kan løfte fram ulike perspektiv på disse berettelser som vi kanskje ikke alltid forbinder med smykket. Dette bidrar også til et forandret bilde av den bærende kroppen. Muligheten for at man med kroppen kan bære frem et budskap, å bli sitt eget galleri, står i sterk kontrast til de generaliserende fortellinger om kroppen og vår identitet som vi ofte tilbys idag. Avdelingens undervisning baseres på to sidestilte bærebjelker; oppøvelse av tekniske ferdigheter og utvikling av et selvstendig kunstnerisk idegrunnlag. Det veksles mellom direkte undervisning og selvstendig arbeid. Kommunikasjon vil gjennom hele studiet være en viktig del av undervisningen og vil forutsette en høy grad av bevisstgjøring og artikulasjon hos den enkelte student. På K-lab smykkekunst kommer vi til å undersøke ulike metoder for å formidle og kommunisere smykkekunst i det offentlige rom, samt i forlengelsen å formulere strategier for dette. Arbeidskrav: Tilstedeværelse ved spesifikke Lab-dager, samt tilstedeværelse ved besøk av inviterte gjesteforelesere og gjestelærere samt ved studiobesøk. Litteraturliste: Kommer ved semesterstart. 30

31 Kursnavn Hotweek Satellite Type 1. Inngår i følgende emne(r) MK101, MK201, MK301 Målgruppe Bachelor + Master, Metall- og smykkekunst Forhåndskrav Ingen Undervisningsspråk Skandinaviska och engelska Ansvarlig lærer Anders Ljungberg andeljun@khio.no Gjestelærer Inbjudna gästlärare. Vidare information i september Gjennomføres Vecka 38 Plasser Ubegrenset Vurdering Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Kort beskrivelse: HOTWEEK fungerer som en møteplass for studenter og fagmiljø utenfor skolen, der man utvikler arbeider i forhold til et overordnet tema. Gjestelærere er invitert for å stimulere til debatt og engasjement. Det blir holdt kunstnerpresentasjoner av både gjestelærerne og spesielt inviterte utøvere. Studentene blir kjent med fagutøvere i det praktiske arbeid i verkstedene. Workshop, föreläsningar, veiledning i grupp och individuellt, verkstadsveiledning m.m. Arbeider presenteres i en avsluttende utstilling. Arbeidsform: Deltagelse på foredrag og kunstnerpresentasjoner. Selvstendig arbeid med veiledning av gjestelærere. Undervisning foregår på engelsk og norsk/skandinavisk. Vurderingsform: Studenten får kontinuerlig muntlig tilbakemeldinger underveis. Ved endt kurs blir studentens arbeid diskutert i en felles gjennomgang med de kursansvarlige.. Arbeidskrav: Studenterna ska delta i gemensamma presentationer, handledning individuellt och i grupp, førelæsningar m.m. 31

32 Kursnavn Førdjupningsgrupp Metall- og smykkekunst. høst 2015, vår 2016 Kurstype Kurset inngår i følgende emne(r) Målgruppe Førdjupningen ska belysa olika problemstællningar inom æmnesfæltet. Studenterna deltar aktivt i øvningar och diskussioner. Høst: MK103, MK203, MK303 Vår: MK113, MK213 Høst: Bachelor1, Bachelor2 og Bachelor3. Vår: Bachelor1 og Bachelor2. Åpent før Bachelor3 og Master Forhåndskrav Ingen Undervisningssp Skandinavisk /engelsk råk Kursansvarlig Anders Ljungberg andeljun@khio.no lærer Gjestelærer Inbjudna førelæsare. Program finnes vid terminens børjan Gjennomføres Onsdager kl : ukene 37, 40, 42, 47, 49, 2, 4, 6, 14, 16 Plasser Ubegrenset Vurdering Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: Kort beskrivelse av kursen Førdjupningen på Metall- og smykkekunst har fokus på fagområdets konstnærer, utstællningsverksamhet och litteratur. Førelæsningar. Diskussioner. Egen research. Efter kursen ska studenten ha: - Utvecklat sin insikt inom metall- och smyckekonstfæltet - kænnedom om konstnærer som arbetar inom fæltet - kænnedom om visningsstællen och hemsidor - kunskap om olika diskurser inom fæltet - utvecklat metoder før att gøra egna undersøkningar utifrån sina egna konstnærliga utgångspunkter Arbeidskrav: Godkænd kurs førutsætter aktivt deltagande. Litteraturliste: Litteratur efter anbefallning från kursansvarig 32

33 Navn på lab K-Lab. Kontemporære objekter, høst 2015 og vår 2016 Nao Matsunaga David Clarke Type Workshop, forelesninger, veiledning, diskusjoner. I K-Lab Kontemporære objekter, läggs tonvikten vid att undersöka och förstå objektets verkan utifrån rum, kropp, material, handling (såväl ifråga om hantverk som brukandet av det) yta, struktur m.m. Inngår i følgende emne(r) Høst: MK101, MK201, MK301 Vår: MK111, MK211, MK311 Målgruppe Bachelor Master Forhåndskrav Grunnkurs på Metall- og smykkekunst eller Keramisk kunst Undervisningsspråk Skandinavisk og engelsk Ansvarlig lærer Marit Tingleff mariting@khio.no og Anders Ljungberg andeljun@khio.no Gjestelærer Gjestelærere vil bli invitert inn. Gjennomføres Ukene 36 42, 46 49, 1 8 og Samling på hvert av fagområdene hver tirsdag kl Resten av lab-tiden er åpen for egenarbeid. Plasser 20 (10 på hvert av fagområdene Metall- og smykkekunst og Keramisk kunst) 33