Energigjenvinningsanlegg basert på avfall i Karmøy Industripark (KIP) Melding med forslag til planprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energigjenvinningsanlegg basert på avfall i Karmøy Industripark (KIP) Melding med forslag til planprogram"

Transkript

1 Rapport Oppdrag: Rapport: Oppdragsgiver: Energigjenvinningsanlegg basert på avfall i Karmøy Industripark (KIP) A Clean World AS (ACW) Dato: Oppdrag / Rapportnr / 1 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Torun Lynnebakken Fag/Fagområde: Miljø og utredning Kontrollert av: Jon Egil Vinje Ansvarlig enhet: Plan Godkjent av: Bernt Hausvik Emneord: Avfall, forbrenning, energigjenvinning Sammendrag: A Clean World AS planlegger å bygge energigjenvinningsanlegg basert på avfall på Hydros industriområde på Håvik, Karmøy. Anlegget vil få en kapasitet på tonn avfall pr år. Anlegget vil motta avfall fra nærings- og husholdningskunder langs kysten Tiltaket utløser krav om konsekvensutredning og det vil bli utarbeidet en reguleringsplan. Dette dokumentet redegjør i korte trekk for tiltaket og angir forslag til planprogram. Karmøy kommune vil som ansvarlig myndighet fastsette planprogrammet som angir rammene for konsekvensutredningen utkast 23 tol bh/jev jev utkast 20 tol jev utkast 16 tol Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Postboks 8163 Vågsbygd 4675 Kristiansand Tlf Fax

2 Innholdsfortegnelse 1. Forord Innledning Tiltakshaver Lokalisering Alternativ lokalisering Dagens arealbruk Begrunnelse for tiltaket Framdrift Beskrivelse av tiltaket Logistikk Forbrenningsenheten Energiutnyttelse fra anlegget Støy og utslipp Drift og økonomi Forhold til overordet plan Nødvendige offentlige og private tiltak Nødvendige offentlige tillatelser Forslag til planprogram Bakgrunn Forhold til overordet plan Nødvendige offentlige og private tiltak Nødvendige offentlige tillatelser Lokalisering og vurdering av nullalternativ Forbrenning som sluttbehandling Prosessbeskrivelse Konsekvenser av tiltaket Utslipp til luft, vann Håndtering av restprodukter Støy Lukt Trafikk og transportsystem Estetikk og landskap Natur- og kulturmiljø Nærmiljø Næringsliv og sysselsetting Risiko og sårbarhet Helsemessige forhold Behov for oppfølgende undersøkelser Opplegg for informasjon og medvirkning

3 1. Forord Kristiansand har fått i oppdrag av A Clean World AS (ACW) å utarbeide melding om tiltak og forslag til planprogram i forbindelse med planer for energigjenvinningssanlegg i Karmøy Industripark, Rogaland. Kontaktperson i ACW har vært Asbjørn Bratterud. Oppdragsleder i har vært seksjonsleder Bernt Hausvik. Melding og forslag til planprogram er ført i pennen av miljørådgiver Torun Lynnebakken. Innspill til arbeidet er hentet fra ACW, Hydro Aluminium på Karmøy og forbrenningsteknisk rådgiver clm technology ltd i Zürich, Sveits. 2. Innledning ACW har igangsatt arbeid med formål å etablere et energigjenvinningssanlegg på Karmøy for mottak av restavfall og produksjon av termisk energi. Anlegget vil ha en forbrenningskapasitet på 40 tonn i timen, eller ca tonn i året. Termisk energi som produseres ved forbrenningen vil utnyttes som damp og/eller elektrisitet. Samlokalisering med prosessindustri i Karmøy Industripark gir infrastrukturmessige fordeler og åpner for avsetning av energi i form av damp/fjernvarme/elektrisitet. Anlegget vil betjene interkommunale selskap, kommuner og private avfallentreprenører hovedsaklig langs kysten. ACW vil løpende vurdere regionale allianser med energiselskap/partnere som vil kunne gi synergieffekter til prosjektet. Det må utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. Planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. Krav om konsekvensutredning følger av Forskrift om konsekvensutredninger 1. april 2005, vedlegg 1 pkt 4 ( Avfallsanlegg for behandling av husholdnings- og næringsavfall ved forbrenning eller kjemisk behandling med en kapasitet på mer enn 100 tonn per dag. Behandlingen av konsekvensutredningen er knyttet opp til plan- og bygningsloven, og det er Karmøy kommune som er ansvarlig myndighet for utredningen. Melding om tiltaket og planprogram skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag, og planprogrammet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som skal belyses i en konsekvensutredning. Melding om tiltaket og forslag til planprogram sendes ansvarlig myndighet (Karmøy kommune) som beslutter å legge planprogrammet ut til offentlig ettersyn. Oppstart av planarbeidet vil meldes samtidig med at melding med forslag til planprogram sendes til offentlig ettersyn. Frist for å komme med innspill til planprogrammet er i forskriften satt til seks uker. Ansvarlig myndighet fastsetter planprogrammet på bakgrunn av de innkomne uttalelsene. Det vedtatte planprogrammet blir førende for arbeidet med konsekvensutredningen. Det må også utarbeides utslippssøknad etter forurensningsloven for energigjenvinningssanlegget. Konsekvensutredningen inngår i grunnlaget for konsesjonssøknaden. 2.1 Tiltakshaver Selskapet A Clean World AS er etablert for å bygge og drifte et Waste 2 Energy (W2E)/ energigjenvinningssanlegg basert på avfall. Selskapets styreformann er Une Amundsen og daglig leder er Asbjørn Bratterud. Aksjene i selskapet eies 50 % av Uneco AS og 50 % av. Waste and CO 2 Selskapet er lokalisert i Oslo. Basis for satsingen på energigjenvinningssanlegg på Karmøy ligger i overnasjonale og nasjonale mål om reduksjon av avfall til deponi, behovet for økt sluttbehandlingskapasitet og økt produksjon av fornybar energi i Norge

4 3. Lokalisering ACW planlegger å etablere et energigjenvinningssanlegg i Karmøy Industripark (KIP), ved Hydro Aluminium på Karmøy. KIP har en gunstig plassering på Håvik på Karmøys østside (Figur 1). Avfallsanlegget planlegges nordvest for Hydro Aluminiums anlegg på Karmøy. Infrastrukturen ligger til rette for utvikling i området, og det foreligger en reguleringsplan (vedtatt 4/2-97) som åpner for etablering av industri i området nordvest for Hydros anlegg (Figur 3). Tomta ligger nær skipsleia og Hydros kaianlegg som er Norges femte største havn, ligger få hundre meter sørvest for det planlagte avfallsanlegget (Figur 2). Som del av Hydros utvikling av Karmøy Industripark, foreligger et kart over framtidige utbyggingsarealer (Figur 5). Statens vegvesen planlegger den såkalte T-forbindelsen som skal knytte store deler av nordlige Rogaland sammen i en veiforbindelse med dagløsninger, undersjøisk tunnel og fjelltunnel. Dette veiprosjektet planlegges igangsatt i 2008 med ferdigstilling i Forbindelsen vil komme opp i dagen med kryssløsning rett nordvest for utbyggingsområde 1B i Figur 5. T-forbindelsen vil være gunstig med tanke på den del av avfallstransporten som skal foregå på vei. Figur 2 Flyfoto av dagens Karmøy Industripark mot nordvest. Haugesund vises mot øvre/høyre bildekant. Forbrenningsanlegget planlegges på arealene mot sjøen nordvest for dagens fabrikkanlegg (Foto: Hydro) Figur 1 Lokalisering av Karmøy Industripark på Håvik. (Statens kartverk) 3.1 Alternativ lokalisering - 4 -

5 ACW har vurdert alternative lokaliseringer av et energigjenvinningssanlegg. Disse har falt ut som følge av at områdene har vært mindre egnet med hensyn til nødvendige kaifasiliteter, forhold rundt transport (veistandard), logistikk og av planfaglige årsaker. Disse lokalitetene har heller ikke tilsvarende gode muligheter for avsetning av produsert energi, eller et innarbeidet 24 timers driftsmønster slik Karmøy Industripark kan tilby. Det har også vært vurdert å plassere forbrenningsanlegget i Karmøy Industriparks sydlige del (Figur 3). Det har videre vært vurdert å bygge et komplett anlegg på en flytende lekter som kommer sjøveien og fortøyes i land. En slik konstruksjon med bygging på verft vil kunne gitt positive kostnadsfordeler og økt mobilitet, men ville sannsynligvis krevd inngrep i sjøbunnen. På grunn av risiko for å påtreffe marine kulturminner og forurensede sedimenter i bukta nord for tomta (Sandvågen) har man forlatt denne løsningen til fordel for et landfast anlegg som bygges opp på tomta. Gjeldende reguleringsplan dekker bare delvis arealer i sjøen, slik at eventuell arealbruk utenfor måtte vært gjenstand for en nøyere vurdering. Av samme grunn har man valgt å benytte eksisterende kaianlegg på Hydro Aluminium. Avfallstransporten til forbrenningsanlegget vil dessuten medvirke til å sikre driften ved kaianlegget. Det vurderes derfor at nullalternativet i dette tilfellet innebærer at energigjenvinningssanlegget ikke blir bygget. Med årlig vekst i avfallsmengdene og et kommende deponiforbud, er det viktig å få økt forbrenningskapasiteten i Norge. Et realistisk alternativ til økt avfallsforbrenning i Norge er eksport av avfall til eksempelvis Sverige. Slik langtransport av avfall vurderes som miljømessig uheldig. Dersom anlegget ikke blir bygd ut, eller et anlegg etableres et annet sted, vil man heller ikke kunne utnytte potensialet som ligger i å koble anleggets dampproduksjon/energiproduksjon til framtidige etablerere i Karmøy Industripark. En stor fordel ved anleggets beliggenhet ligger i at energiproduksjonen kan benyttes direkte i annen virksomhet. Dette vil støtte opp om bærekraftig nærings- og industrivirksomhet i Karmøy Industripark. og styrke mulighetene for nyetableringer av prosessindustri/arbeidsplasser. Kaier, areal og infrastruktur i Karmøy Industripark er særlig godt egnet til formålet. Det er varslet om oppstart av planarbeid for avfallsanlegg for energigjenvinningssanlegg på Spanne i Karmøy kommune i regi av Sør-Vest Varme. Det anlegget planlegger å hente avfall fra husholdninger i kommunene i Haugalandsdistriktet samt i Sunnhordaland, og anlegget planlegges med en kapasitet på tonn avfall pr år. Det er også utarbeidet en konsekvensutredning for dette tiltaket. ACW sitt anlegg planlegger å hente avfall fra et vesentlig større omland, for å dekke anleggets kapasitet på tonn årlig. En vesentlig andel av avfallet til ACW forventes å være næringsavfall. 4. Dagens arealbruk Område 1B er regulert til byggeområde (industri) og er i hovedsak ubebygd i dag. Området som planlegges bebygd med energigjenvinningsanlegget er i hovedsak utleid til lokale gårdbrukere. Arealet benyttes delvis som eng/åker i full hevd, er tidligere dyrket (og kan tas i bruk til dette igjen) samt beite og utmark. I tillegg er noe areal myr og fjell i dagen som ikke egner seg til landbruksdrift. Mot vest er industriområdet avgrenset av et belte med spesialområde (parkbelte i industristrøk) Innenfor dette arealet er det et avgrenset område regulert til spesialområde (bevaring, fornminne)

6 Figur 3 Reguleringsplan for Hydro Aluminium Karmøy, Karmøy Industripark. Sort pil viser hvor anlegget er tenkt lokalisert innen delområde 1B

7 Figur 4 Lokalisering av energigjenvinningssanlegg i framtidig utbyggingsområde 1B i Karmøy Industripark. Omrisset er anlegget er vist i rødt (Hydro Karmøy)

8 Figur 5 Framtidige utbyggingsområder på Hydros industriområde, Håvik. Energigjenvinningssanlegget planlegges nordøst i område 1B. Figuren viser også den planlagte t-forbindelsen (vei/tunnel) samt Åsgårdledningen (etablert gassledning til Kårstø), samt eksisterende fabrikkanlegg i Karmøy Industripark (Hydro Karmøy)

9 5. Begrunnelse for tiltaket Regjeringen gir gjennom stortingsmelding nr. 21 ( ) om miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, mål for energi- og klimapolitikken. Tiltak i avfallssektoren skal bidra til å nå disse målene. Et av forslagene er forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra Materialgjenvinning vil utgjøre en andel av reduksjonen, men selv med høy grad av kildesortering og økt miljøfokusering er det et faktum at 30 % til 70% av generert mengde i husholdning og næringsliv er energigjenvinnbart avfall. Energigjenvinning er en fremtidsrettet prosess for sluttbehandling av restavfall. Når avfall brytes ned i avfallsdeponier dannes metangass som er en vesentlig kraftigere klimagass enn CO 2 som dannes ved forbrenningsprosessen i et energigjenvinningsanlegg. Utslipp fra avfallsdeponier bidrar derfor betydelig til klimagassutslipp i Norge. Overgang til forbrenningsanlegg vil derfor redusere nevnte utslipp. Figur 6 Avfallspyramiden belyser miljømessige prioriteringer der avfallsreduksjon framstår som det miljømessige beste alternativ, mens deponering framstår som den dårligste løsningen for håndtering av avfall. Regjeringen har i stortingsmeldingen mål om 75 % gjenvinning i 2010, med en mulig opptrapping til 80 % avhengig av hva som er samfunnsmessig og økonomisk fornuftig. Det er innført følgende virkemidler og tiltak: Avgift på deponering og forbrenning av restavfall fra 1999 Skjerpede krav til forbrenning og deponering av avfall fra 2002 (EU-direktiv) Omlegging av avgiftsordning for forbrenning av avfall fra 2004 til å være rettet mot utslipp til luft Varsel om forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra Varsel om avvikling av deponier som ikke tilfredsstiller krav fra 2009 Avgifter og avtaler med produsenter for å fremme gjenvinning Kommende deponiforbud medfører behov for alternativ sluttbehandling av betydelige mengder restavfall i Norge. ACW har moderat tro på at gjenvinningsgraden kan økes ved vesentlig økt kildesortering. ACW mener derfor at forbrenning kan løse utfordringene i kjølvannet av deponiforbudet på en god måte. I tillegg til miljømessig trygg håndtering av avgasser og avfallsprodukter fra forbrenningen, vil energien i avfallet kunne benyttes til fjernvarme, elektrisitetsproduksjon eller i form av damp. I forbindelse med framtidig etablering av - 9 -

10 virksomhet innen Karmøy Industripark vil det bli behov for elektrisk energi og damp. Naboskap med virksomheter med behov for el/damp gir gode muligheter for direkte avsetning med minimalt behov for infrastruktur for slik leveranse. Anlegget som planlegges er basert på veldokumentert teknologi som tilfredsstiller alle miljøkrav fra EU og norske forurensningsmyndigheter. Energigjenvinningsanlegg for avfall i Trondheim og Bergen er bygget opp med samme moderne teknologi. Internasjonalt finnes en rekke anlegg i drift med tilsvarende og større forbrenningskapasitet som det planlagte anlegget i Karmøy Industripark. Alternativet til forbrenning og økt kildesortering er at deponiforbudet løses ved eksport av avfall, eksempelvis til Sverige der det delvis finnes forbrenningsanlegg med kapasitet. Dette vil være en økonomisk og miljømessig dårlig løsning som blant annet vil kreve energi og medføre utslipp av klimagasser i forbindelse med transport. Anlegget vil ha behov for inntil 40 personer til administrasjon og drift, og disse vil hentes fra det regionale arbeidsmarkedet. I tillegg kommer ledelse/stab som er lokalisert i Oslo. Konklusjon Et miljømessige veldokumentert energigjenvinningssanlegg lokalisert i Karmøy Industripark vil med sin sentrale plassering i Sørvest Norge kunne ta i mot en god andel av tonnasje fra husholdning og næringsliv som må energigjenvinnes etter innføring av deponiforbudet. Med eksisterende kaifasiliteter og fokus på sjøtransport som i stor utstrekning utnytter tom returtransport, som viktigste transportløsning, vil tonnasjen transporteres svært miljøriktig og kostnadseffektivt. Energien vil kunne utnyttes direkte i industriparken og vil være et attraktivt trekkplaster for nyetableringer i samarbeid med Hydro som sterk utvikler av Karmøy Industripark Anlegget vil kunne redusere underkapasitet på energigjenvinning av avfall i Norge. De siste to år har veksten i avfallsmengdene vært betydelig større enn den økonomiske veksten. Størrelsen vil gi skaleringsgevinster i form av konkurransedyktige energipriser, og innebærer lavere behandlingspris pr. tonn avfall (tip fee) sammenlignet med mindre anlegg. Etableringen vil bidra til å hindre at restavfall blir sendt ut av landet med de miljømessige og økonomiske ulempene det medfører. Anlegget vil ha en helkontinuerlig drift, og gi vesentlig lavere klimagassutslipp enn deponering. En etablering vil bidra med inntil 40 arbeidsplasser innenfor Karmøy Industripark

11 6. Framdrift Framdriftsplanen under viser hvilke aktiviteter som må gjennomføres i forbindelse med planlegging og bygging av avfallsanlegget. Framdriftsplan W2E Karmøy Utarb. KU Utarb.kons.søknad f-loven Reguleringsplan Off. beh. regplan, KU, kons.søknad Byggetillatelse Detaljprosjektering Kontrahering/prod. av prosessanlegg Byggearbeid Innstallasjon av prosessanlegg Testkjøring Oppstart ordinær drift 7. Beskrivelse av tiltaket Figur 7 Skjematisk oversikt over anlegget (forbrenning og energiproduksjon) med adkomst (CLM Technology Ltd.)Figuren viser anlegget fra to vinkler

12 amonia injection (NO X removal) steam boiler electrostatic precipitator crane economiser re-heater waste pit fly ash stac household waste combustion grate bottom ash discharge secondary combustion chamber filter cake waste water treatment wet scrubber metalurgical coke bag house filter Figur 8 Skisse over forbrenningsanlegg og energiproduksjonsanlegg (CLM Technology Ltd.)

13 7.1 Logistikk Forbrenningsanlegget skal kunne ta i mot husholdningsavfall og næringsavfall hovedsaklig fra kystområder som samlet utgjør 2/3 av Norges befolkning. Transporten vil for det meste være komprimerte baller som transporteres primært via sjøveien, sekundært via landeveien. Anlegget planlegges med en forbrenningskapasitet på ca. 40 tonn avfall per time. Dette utgjør ca tonn per år. Avfallet skal energigjenvinnes i 2 x 20 tonns prosesslinjer som gir fleksibel og optimal produksjon. Det legges opp til å utnytte tom returtransport for innsamling av tonnasje til sjøterminaler. Ca. 70 % av avfallet vil være næringsavfall og 30 % vil være husholdningsavfall. Et foreløpig anslag tilsier at 2/3 av tonnasjen kommer sjøveien (gir betydelig redusert landtransport) og bare 1/3 leveres med biltransport. Det meste avfallet komprimeres til baller med vekt 350 kg 1000 kg for å redusere transportvolum og frekvens (bedre økonomi). Sjøtransporten fra terminal til Hydros kailanlegg vil også utnytte ledige returtransporter. Skipene vil levere ca tonn pr. båtlast med anløp ca.to ganger pr uke. Bilene som frakter avfallet direkte til anlegget fra landeveien forventes å levere gjennomsnittlig nyttelast på ca. 15 tonn. Dette gir totalt ca 30 biler pr. dag, med leveranse på dagtid, 5 dager pr uke. Etablering av eget kaianlegg ved forbrenningsanlegget er vurdert og denne løsningen er forlatt av økonomiske og miljømessige årsaker da det ville kreve tiltak i sjøbunn som forventes å være forurenset. Et kaianlegg ville også med stor sannsynlighet berøre arealer i sjø utenfor plangrensen for gjeldende reguleringsplan for Karmøy Industripark I tilknytning til energigjenvinningssanlegget vil det være en bunker med kapasitet til å lagre i størrelsesorden 5000 tonn avfall. Dette tilsvarer ca. 5-6 døgns drift i anlegget. Dette vil være nødvendig i forbindelse med eventuell driftsstans i anlegget. Det kan også bli aktuelt å legge inn en bufferkapasitet i det logistiske systemet før avfallet ankommer Karmøy. Anlegget vil ha et avfallsmottak med veiesystem for biler som kommer og går. Avfallet tømmes fra bil over i avfallsbunkeren med en kapasitet på 5000 tonn avfall (Figur 9). En del av forbrenningsluften blir sugd inn fra bunkeren slik at det oppstår undertrykk i denne. Dette gjør at eventuelle luktplager vil være redusert til et minimum ved normale driftsforhold. Utslipp av sigevann fra anlegget vil heller ikke forekomme. Det vil bli installert branndeteksjonsutstyr og brannslukningsutstyr i anlegget. Næringsavfall som leveres i pressede baller, blir overført med kran til en kutter som åpner ballene (Figur 9). Her finnes også en metallseparator. Dette avfallet transporteres så på et transportbelte til avfallsbunkeren. Eventuell slam pumpes fra tankbil over i en lagringssilo før slammet mates direkte inn i forbrenningsenheten

14 Figur 9 Skisse over tippehall med avfallsbunker til venstre. Skisse over anlegg for åpning av avfallsballer før innmating til avfallsbunker til høyre ((CLM Technology Ltd.)) 7.2 Forbrenningsenheten Figur 10 viser et tverrsnitt av det planlagte forbrenningsanlegget. Den tekniske utforming og detaljering er basert på den best tilgjengelige forbrennings og renseteknologi. Anlegget planlegges med to produksjonslinjer, hver med kapasitet på 20 tonn avfall i timen. Anleggets optimum med hensyn til avfallets brennverdi er 12 MJ (megajoule)/kg. Brennverdi er et mål på avfallets potensial for energiproduksjon. Det antas at avfallet som vil bli levert, har en brennverdi på anslagsvis 9-15 MJ /kg. Dersom brennverdien er vesenlig høyere enn 12 MJ, reduseres antall tonn forbrent avfall pr tidsenhet

15 Figur 10 Skisse av den planlagte forbrenningsenhet med dampkjele ((CLM Technology Ltd.)) For hver linje er det en forbrenningsenhet med dampkjele (Figur 10). Innmating av avfallet i forbrenningsenheten foregår ved hjelp av en grabb som går i en kranbane. Avfallet forbrennes i forbrenningsenheten med en temperatur på C. I forbrenningsenhetene dannes slagg/bunnaske som består av mindre enn 3 % brennbart materiale. Metall i slagget blir fjernet ved hjelp av magnet. Slaggmengden er beregnet til % av innfyrt mengde, det vil si tonn for deponering årlig. Slaggbunkeren har en kapasitet på tonn. Slagget kan deponeres, og eventuelt benyttes som dekk- eller fyllmasse uten spesiell håndtering. Det antas at massene kan omsettes som en ressurs. Røykgassen fra forbrenningsenheten ledes til et renseanlegg som feller ut støv (Figur 11). Et tekstilfilter belagt med aktivt kull (kullstøv) fjerner dioksiner. Det aktive kullet som fanger opp dioksinene blir skilt ut fra filteret, ført tilbake til forbrenningskammeret og destruert. HCl, H 2 SO 4 og tungmetaller, vaskes ut i skrubberen (Figur 11) ved hjelp av vann, kalkløsning, ammoniakk (NH 3 ), kalsiumhydroksid (Ca(OH) 2 ), natriumhydroksid (NaOH) i en flertrinnsprosess. Behovet av forbruks- og hjelpekjemikaliene er angitt i Tabell 1. NOx blir redusert ved inndysing av ammoniakk i sekundærforbrenningskammeret. Flygeaske sammen med filterkaken fra vannrenseanlegget (dioksin og tungmetallholdig avfall) utgjør ca. 2-2,8 % av innfyrt mengde, det vil si ca tonn/år. Dette er spesialavfall som blir deponert på særskilt godkjent mottak (eksempelvis Langøya ved Holmestrand)

16 Figur 11 Skisser av røykgassrenseanlegg til venstre og anlegg for fjerning av flyveaske til høyre (CLM Technology Ltd.) Vannet fra røykgassanlegget resirkuleres i noen grad, og vannet renses i et eget vannrenseanlegg. Det resterende slammet går i likhet med flygeaske, til spesielt deponi for farlig avfall. Det rensede vannet som inneholder løste salter går til kloakknettet i industriparken og oppfyller SFT`S rensekrav til industrivann. Tabell 1Beregnet behov for forbruks- og hjelpekjemikalier i røykgass og vannrenseanlegget Forbruks- og hjelpekjemikalier Behov Vann 40 m 3 /t Ammoniakk Kalsiumhydroksid Aktivt kull Natriumhydroksid Gass 183 kg/t 387 kg/t 20 kg/t 233kg/t Ikke beregnet Det vil bli behov for mindre mengder gass i forbindelse med oppfyring av anlegget etter driftsstans. Backupløsning, fortrinnsvis basert på gass, vurderes i sammenheng med konkrete energileveranser til mottakere, og vil bli avklart på et senere tidspunkt. ACW ser fordelen av å kunne knytte seg til gassledningen som går igjennom området fra før. Renset, vannmettet røyk slippes ut av en skorstein på meter som vil bli dimensjonert på bakgrunn av spredningsberegninger

17 Utslipp Røyken vil bli underlagt Statens forurensningstilsyns utslippskrav til anlegget. Disse er fastsatt i konsesjonsvilkårene for anlegget. Forbrenningsanlegget vil etablere automatiserte rutiner for utslippsmålinger som ledd i konsesjonsvilkårene. Et forbrenningssystem bygget etter de mest moderne prinsipper sikrer sammen med automatisk styring og kontrollsystemer en optimal utbrenning av avfallet og bidrar sammen med renseanlegget til at utslippene ligger godt under EU`s/SFT grenseverdier. 7.3 Energiutnyttelse fra anlegget Det er foreløpig ikke tatt noen strategisk beslutning om hva slags energibærer anlegget skal satse på. Anlegget er derfor designet med tanke på fleksibilitet med hensyn til energiform. Alternativene er prosessdamp, elproduksjon og fjernvarme. Det forventes imidlertid at det vil settes konsesjonskrav til energiproduksjonen som vil begrense noe av denne fleksibiliteten. Det vil også settes krav til andel energi som skal omsettes. EU- regelverket krever at dette er over 65 %. Basert på en kapasitet på tonn avfall pr. år med brennverdi mellom 9-15 MJ/kg vil anlegget kunne produsere vanndamp på ca. 400 C og et trykk på 40 bar. Med kombinert damp og elektrisitetsproduksjon vil dette gi 104 MW (52 MW fra hver produksjonslinje) Med en virkningsgrad på >70 % gir dette ca. 830 GWh/år forutsatt full utnyttelse av energien som prosessdamp/elektrisitet med leveranse til egnede mottakere innenfor Karmøy Industripark. En så høy virkningsgrad er basert på at kapasiteten på tonn/år med optimal brennverdi oppnås. Det arbeides med å finne aktuelle interessenter for mottak av damp. Aktuelle mottakere er eksempelvis renseri, gartnerier, prosessanlegg med dampbehov med mer. Ved direkte elproduksjon vil virkningsgraden være lavere (22 %), og gir en anslått energiproduksjon på 240 GWh/år. Denne energimengden kan anslagsvis forsyne boliger med strøm i ett år. Dette baseres på et energiforbruk på ca. 25 MWh per år per husstand. Energiutnyttelse i form av damp vil altså gi den største virkningsgraden. For å sikre størst mulig fleksibilitet, som også ivaretar hensynet til skiftende energipriser, vil anlegget designes slik at man kan variere elproduksjon og prosessdamputtak, innenfor rammene som settes i konsesjonsvilkårene. 7.4 Støy og utslipp Som nevnt har ACW ambisjoner om at utslippene skal være vesentlig lavere enn grenseverdiene i EU- direktiv for avfallsforbrenning og tilhørende forskrift. Bygget vil prosjekteres med tanke på støydemping for å begrense støy for omgivelsene. Dette er tilpasninger som trolig vil følge av utslippstillatelse fra SFT. EU-direktivet krever at brennkammertemperaturen er høyere enn 850 C før avfall brennes og at røykgassens oppholdstid i sekundærkammeret skal være minimum to sekunder. Dette sikrer mest mulig fullstendig forbrenning. Avfallsbunkeren vil som nevnt prosjekteres med undertrykk slik at lukt ikke slipper ut av anlegget ved normal drift. Ved planlagt driftsstans ved årlig vedlikehold, vil man legge opp til at den ene forbrenningslinjen går som normalt. Dette vil redusere muligheten for at lukt slipper ut, kombinert med at mottaket av avfall midlertidig må reduseres

18 Ved driftsforstyrrelser vil avsuget som normalt sørger for at luft fra bunkeren blir forbrent, ikke fungere, og lukt kan sige ut. Ved driftsforstyrrelser i begge forbrenningslinjer på samme tid, vil lukking av avfallsbunkerens porter bidra til å redusere lukt fra anlegget. Eventuelle luktplager ved driftsforstyrrelser kan reduseres på flere måter: Rensing i biofilter Stans av mottak av avfall til anlegget er i gang Avsug fra avfallsbunker ledes til forbrenning i reserveløsning for energiproduksjon basert på gass. Konsesjonen etter forurensningsloven vil detaljert regulere tillatte timer overutslipp. Frekvens og omfang av dokumentasjon og kontroll av utslipp vil også bli regulert i konsesjonen. Denne vil også sette krav til kontroll av levert avfall. 7.5 Drift og økonomi Bemanningsbehovet er beregnet til ca. 40 årsverk. Det vil være behov for maskinister, driftsbemanning, vedlikeholdspersonell, laboratoriepersonell og administrasjon som vil få ansvar for å følge opp avtaler med avfallsleverandører og energi- og dampkunder. Det er sannsynlig at anlegget vil kunne knyttes til fasiliteter ved Hydro Aluminium, spesielt med tanke på laboratoriefunksjon og lignende. Anlegget vil bli bygget for en gjennomsnittlig brennverdi for avfallet på 12 MJ/kg. Avfallets brennverdi forventes å ligge mellom 9-15 MJ/kg. Avfall i dette intervallet vil medføre høyest effekt i forbrenningsanlegget. Vesentlig økning eller reduksjon i avfallets brennverdi vil påvirke effekten. Driften i anlegget er tenkt basert på forbrenningsavgift per levert enhet avfall, en såkalt tip fee. Eventuelle variasjoner i brennverdi kan eventuelt kompenseres ved ulik tip fee slik at lønnsomheten i anlegget opprettholdes uavhengig av avfallets beskaffenhet. Et anlegg på størrelse med det som planlegges på Karmøy vil drives døgnkontinuerlig. Det vil være behov for vedlikeholdsstans mellom 2 og 3 uker en gang per år. Dette vil være planlagt revisjonsstans der rister, forbrenningsovner, renseanlegg med mer ettersees og opprustes. Anslått bemanningsbehov under vedlikeholdsstans er ca. 1-2 årsverk. Nedkjøling av anlegget før vedlikeholdsstans er beregnet til ca. 24 timer. Planlagt vedlikeholdsstans vil kun gjelde en av forbrenningslinjene om gangen. I perioder med vedlikeholdsstans vil det eventuelt være behov for en reserveløsning som ivaretar avtalt energileveranse til kunder. Ved elproduksjon leveres på nettet det som til en hver tid produseres. Ved leveranse av prosessdamp eller fjernvarme avtales behovet for reserveløsning med energimottaker. Reserveløsning kan etableres enten hos ACW eller hos mottaker. Gass fra nærliggende ledning er et naturlig førstevalg som energikilde for en slik reserveløsning. Det er ikke tatt stilling til dette enda. Etter en driftsstans vil det ta minimum 12 timer å kjøre kjelen opp til optimal temperatur igjen (ca C). Dette oppnåes ved hjelp av gassbrennere som er installert i forbrenningskammeret. Først ved optimal temperatur blir avfallet matet inn i forbrenningskammeret. I forbindelse med vedlikeholdsstans vil mottaket av avfall midlertidig stanses/reduseres. Siden det ikke er fattet en beslutning om backupløsning er det heller ikke gjort beregninger av behovet for gass i driften

19 8. Forhold til overordet plan Karmøy Industripark er i gjeldende kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde- industri. Arealformålet forutsettes videreført i plan som er under revisjon i Ny kommuneplan for Karmøy ventes vedtatt sommeren Det konkrete arealet som er tenkt benyttet til energigjenvinningssanlegg inngår i et område som er avsatt til kombinert formål industri/kontor/lager. Det foreligger også, som tidligere nevnt, en reguleringsplan for Karmøy Industripark. Reguleringsplanen omfatter både eksisterende fabrikkområde med infrastruktur og framtidige utbyggingsområder (I1). Planene for energigjenvinningssanlegget vurderes å være i samsvar kommuneplan, men kommunen har bedt om at det utarbeides ny reguleringsplan for tiltaket. 9. Nødvendige offentlige og private tiltak Det må etableres adkomst via en planlagt ringvei som skal betjene reguleringsplanens område 1B. Denne ringveien er planlagt koblet til hovedadkomstveien til Hydro Aluminium. Det må etableres snuplass og parkeringsplass som tilrettelegger for optimal avfallslevering til anlegget som ikke hindres av annen drift i anlegget. Forbrenningsanlegget må også forsynes med sanitær- og prosessvann samt strømforsyning. All infrastruktur finnes allerede på Hydros område. Det vil kun bli nødvendig å sørge for tilslutning til dette. Den nødvendige infrastrukturen vil komme andre framtidige aktører i Karmøy Industripark til nytte. 10. Nødvendige offentlige tillatelser Siden planområdet allerede omfattes av en reguleringsplan er viktige, overordnete forhold vedrørende arealbruken i området allerede avklart. Området er avsatt til industri, hvilket innebærer at det kan etableres forbrenningsanlegg på området. Viktige avklaringer vedrørende kulturminner, natur- og friluftsliv, nærmiljø er allerede gjort. Karmøy kommune har imidlertid signalisert at de ønsker at det utarbeides en egen reguleringsplan for det aktuelle tiltaket. Det planlagte tiltaket utløser som nevnt krav til utarbeidelse av konsekvensutredning. Byggetillatelse etter plan- og bygningsloven kan søkes når utredningsplikten er oppfylt og det foreligger gyldig planvedtak. Nedenfor følger en foreløpig vurdering av behovet for andre offentlige tillatelser: Anlegget vil kreve utslippstillatelse etter forurensningsloven. Dette lovverket forvaltes av fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland, som eventuelt gir konsesjon for utslipp etter vilkår. Det må søkes tillatelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling for sluttdisponering av bunnaske/slagg og andre restprodukter fra prosessen. Anlegget må godkjennes etter lov om brann og eksplosjonsvern av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Arbeidstilsynet må gi tillatelse etter lov om arbeidsmiljø. Det må søkes konsesjon etter energiloven for energiproduksjonen. Ansvarlig myndighet er Norges vassdrags- og energidirektorat

20 11. Forslag til planprogram Innholdet i forslag til planprogram følger av forskrift om konsekvensutredninger 5 og vedlegg II. En del av temaene under vil delvis være dekket ved denne meldingen. I konsekvensutredningen må disse beskrivelsene utdypes og eventuelt suppleres dersom det er relevant. 12. Bakgrunn Utredningen skal redegjøre for begrunnelse, beskrivelse og formål med tiltaket. Beskrivelse av dagens situasjon for avfallshåndtering, redegjørelse for type avfall, opprinnelse, transport, lagring av avfall til bruk i anlegget. Tiltakshaver beskrives kort. Det skal utarbeides en framdriftsplan som viser faser og tidfester når disse skal gjennomføres. Metoder som er benyttet i utredningen skal beskrives Forhold til overordet plan Det må redegjøres for forholdet til overordnete planer i kommunen og regionen. Fylkes- og fylkesdelplaner, kommune- og kommunedelplaner, rikspolitiske retningslinjer med mer dersom det er relevant Nødvendige offentlige og private tiltak Det må redegjøres for nødvendige offentlige og private tiltak for å gjennomføre planene Nødvendige offentlige tillatelser Det må redegjøres for nødvendige offentlige tillatelser (lovverk og ansvarlig myndighet) 12.4 Lokalisering og vurdering av nullalternativ Begrunnelse for lokalisering. Vurdering av avfallsituasjonen ved nullalternativet. Forholdet til Sør-Vest Varmes planlagte anlegg i regionen Forbrenning som sluttbehandling Vurdering av forbrenning som metode for sluttbehandling av avfall opp mot andre metoder (for eksempel kildesortering og resirkulering). Vurdering av utnyttelsesgrad av anlegget. Vurdering av nytten av anleggets energi- og dampproduksjon til eventuelle sluttbrukere i parken. Vurdering av muligheter for avsetning av energien. Overordnet kartlegging av avfallsstrømmer og infrastruktur- vurdert opp mot ressursutnyttelse og miljø- og forurensningsaspekter rundet dette Prosessbeskrivelse Beskrivelse av prosessen på overordnet nivå. Illustrasjoner av prosessen i form av prinsippskisse. Tabell som viser nøkkeltall. Beskrivelse av rest- og avfallsprodukter og mengder og håndtering av disse

21 12.7 Konsekvenser av tiltaket For de etterfølgende tema skal konsekvenser for natur, miljø og samfunn vurderes i anleggsog driftsfasen. Dagens situasjon skal også beskrives Utslipp til luft, vann Luft Kartlegging av alle utslipp med hensyn til mengder, spredning og effekt i miljøet i driftssituasjonen. Redegjørelse for hvordan forbrenningsteknologien i anlegget ivaretar kravene til utslipp. Redegjørelse for aktuelle avfallsfraksjoner og forurensningspotensiale i disse. Vurdering av utslippmengder fra ordinær drift og uhellssituasjoner. Løsninger for håndtering av utslipp ved uhellssituasjoner. Tilpasninger av anlegget eks. skorsteinens utforming for å redusere negative effekter. Forslag til avbøtende tiltak. Eventuelle sumvirkninger med andre nærliggende utslipp, i lys av anleggets beliggenhet ved eksisterende industri. Klimagasspotensiale på overordnet nivå. Redegjøre for planlagte og akutte utslipp i anleggsfasen. Vann Kartlegging av utslipp av sanitærvann og prosessvann i driftssituasjonen med hensyn til totalmengde, innhold og effekt i miljøet. Redegjørelse for hvordan forbrenningsteknologien i anlegget ivaretar kravene til utslipp. Tekniske løsninger for håndtering av vann (kommunalt nett, godkjent resipient, resirkulering. Forslag til avbøtende tiltak. Planlagte og akutte utslipp i anleggsfasen. Jord/grunn Kartlegging av eventuell forurensning av grunnen som følge av tidligere nedfall fra fabrikkanlegget til Hydro Håndtering av restprodukter Filterstøv, bunnaske og metaller Redegjørelse av mengder og håndtering i henhold til forurensningspotensiale og avfallsforskriften. Redegjørelse for mulig utnyttelse av bunnaske som ressurs. Bunnasken vurderes ikke som farlig avfall. Muligheter for utsortering og leveranse av metaller for gjenvinning Støy Kartlegging av potensielle støykilder i driftsfasen (vifter, skorstein og transport). Redegjørelse for hvordan teknologien i anlegget ivaretar offentlige krav til støy. Utarbeidelse av støymodell/støysonekart for driftssituasjonen. Redegjørelse for støy i anleggsfasen. Forslag til avbøtende tiltak. Eventuelle sumvirkninger med andre virksomheter, i lys av anleggets beliggenhet nær eksisterende industri

22 Lukt Anlegget er konstruert slik at det i prinsippet ikke skal avgi lukt ved normal drift. Kartlegging av potensielle kilder for luktproblemer i kjeden fra mottak til forbrenning av avfall. Lukt i forbindelse med driftsforstyrrelser, uregelmessigheter i avfallslogistikk. Erfaringer fra andre anlegg. Spredningsberegninger. Forhold og avstand til nabobebyggelse. Forebyggende/avbøtende tiltak i driftsopplegget Trafikk og transportsystem Redegjørelse av trafikkmengde (ÅDT) til og fra anlegget i driftsfasen. Redegjørelse for transportveier og mottak av avfall og tilsatsfaktorer. Leveranse av rest- og avfallsprodukter. Belastning av offentlig veisystem. Fordeling av trafikk på vei og sjø. Uregelmessigheter i logistikksystemet. Belastning i forhold til eksisterende og kommende offentlig infrastruktur, med vekt på nærmiljøet. Trafikk i anleggsfasen. Type og omfang Avbøtende tiltak Estetikk og landskap Vurdering av estetiske og landskapsmessige konsekvenser ved etablering av anlegget. Illustrasjoner, fotomontasjer nær- og fjernvirkninger. Farge- og materialbruk Natur- og kulturmiljø Kartlegging av eksisterende kvaliteter i området. Det forutsettes imidlertid at disse problemstillingene er vurdert i forbindelse med reguleringsplanen for Karmøy Industripark, og at dette i stor utstrekning kan legges til grunn. Involvering av fylkeskonservator, kommunen og miljøvernavdelingen hos fylkesmannen. Forholdet til registrerte kulturminner i randsonen til industriområdet. Avbøtende tiltak, plantilpasninger Nærmiljø Konsekvenser for dagens bruk som tur- og friluftsområde i anleggs og driftsfasen. Utebarnehage. Forhold til støy, lukt og trafikk, risiko og sårbarhet drøftet i egne seksjoner. Avbøtende tiltak Næringsliv og sysselsetting Vurdering av konsekvenser for næringsliv og sysselsetting i anleggs- og driftsfasen. Antall årsverk i anleggs- og driftsfasen. Type og mengde arbeidsplasser. Direkte og indirekte virkninger for næringsliv: leveranser av varer og tjenester. Ringvirkninger Risiko og sårbarhet Grov risiko- og sårbarhetsanalyse: Redegjørelse av sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser med betydning for miljø og samfunn. Herunder vurdering av konsekvenser av akutt utslipp, overutslipp, uhell, uforutsett driftsstans med mer. Beredskapsmessige sider. Vurdering av risiko for brann- og eksplosjon. Anleggs- og driftsfasen

23 Helsemessige forhold Vurdering av konsekvenser for publikums helse/folkehelse koblet til de utslippsmessige vurderingene (inkludert støy, lukt, luft/vann). Trivselsmessige forhold koblet til temaer vurdert under nærmiljø. Anleggs- og driftsfasen. Avbøtende tiltak Behov for oppfølgende undersøkelser Vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til nærmere undersøkelser, før gjennomføring av tiltaket. Vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til undersøkeleser, med sikt på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket Opplegg for informasjon og medvirkning ACW legger stor vekt på informasjon og medvirkning i planprosessen fram mot etablering av energigjenvinningssanlegg i Karmøy Industripark. ACW vil følge de rutiner for medvirkning og informasjon som følger av den formelle saksgangen. Det innebærer at oppstart av planarbeid og konsekvensutredning vil bli offentlig kunngjort, det vil bli avholdt informasjonsmøte for publikum, samt offentlig ettersyn av planene slik at publikum gis anledning til å komme med innspill. Det vil bli lagt spesiell vekt på medvirkning fra berørte parter. Det vil bli utarbeidet informasjonsmateriell tilpasset publikum, i tillegg til det materiellet som blir sendt sektormyndigheter og andre i den formelle saksgangen. Det vil bli utarbeidet informasjonsmateriell om spesielle aktiviteter med ulemper for publikum i anleggsfasen. Det vil være naturlig å etablere et nettsted som ivaretar relevant informasjon om prosjektet. Også i driftssituasjonen kan det bli behov for informasjon til publikum for eksempel om utslippsforhold, varsling av vedlikeholdsstans, forbigående driftsforstyrrelser med mer. Det kan ivaretas gjennom nettsted eller via brosjyrer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen - Introduksjon Bjarne Ugland, Leder styringsgruppen - Behandling og gjenvinning av avfall Sigurd Tvedt, RKR Spørsmål - Lukt, rensing og utslipp,

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse

Søknad om utslippstillatelse Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter (Versjonsdato for skjemaet: 21.04.10) Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal i tre eksemplarer. Se veiledningen for utfylling

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn.

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn. PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Dato 13. januar 2015 Saksnr.: 201412312-6 Saksbehandler Jøran Syversen Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 29.01.2015 Korsvikfjorden industriområde, felt

Detaljer

Avfall Innlandet Hafjell 22. januar 2009. Espen Aubert

Avfall Innlandet Hafjell 22. januar 2009. Espen Aubert Avfall Innlandet Hafjell 22. januar 2009 Espen Aubert AGENDA Om Daimyo Utvikling av avfall til energi prosjekter Markedet for energigjenvinning fra avfall internasjonalt og lokalt Avfallsforbrenning og

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Utkast til Planprogram

Utkast til Planprogram Utkast til Områdereguleringsplan Slettemoen Krødsherad kommune 13.8.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Områdereguleringsplan nytt nærings og masseuttaksområde Slettemoen... 3 1.2 Planområdet...

Detaljer

KJP2002. Kjemisk teknologi

KJP2002. Kjemisk teknologi Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen KJP2002 Kjemisk teknologi Utdanningsprogram

Detaljer

Vedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID

MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Til adressater i henhold til vedlagte lister Deres ref.: Ant sider: 1 Vår ref.: 1534 Sted, dato: Sandnes, 24.06.2010 MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Dimensjon Rådgivning AS, på vegne av Eiane

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Planprogram Ryem steinuttak

Planprogram Ryem steinuttak Namdal Pukk AS Planprogram Ryem steinuttak PlanID: 201601 Oppdragsnr.: 5156070 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2016-04-25 Oppdragsgiver: Namdal Pukk AS Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Svendsen tlf 91360241

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Daimyo Energi AS VEDLEGG 7 1 Energigjenvinningsanlegg Tromsø Miljøpark RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Oslo, Januar 2014 2 BAKGRUNN Daimyo Energi AS planlegger å bygge et energigjenvinningsanlegg basert på

Detaljer

Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane reguleringsplan med konsekvensutredning.

Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane reguleringsplan med konsekvensutredning. Dato: 26.04.07 Saksnr.: 200600565-48 Arkivkode O: PLAN: Saksbehandler: Ivar Vestervik Saksgang Byutviklingsstyret Bystyret Møtedato 24.05.2007 13.06.2007 Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane reguleringsplan

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Avfallsforbrenningsforskriften i praksis

Avfallsforbrenningsforskriften i praksis Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for energiutnyttelse Avfallsforbrenningsforskriften i praksis Avfallsforbrenningsforskriften i praksis Rapport nr 8/2005 NRF samarbeidsforum for avfallshåndtering

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Høringsuttalelse om utslippstillatelse for Klemetsrudanlegget

Høringsuttalelse om utslippstillatelse for Klemetsrudanlegget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Oslo, 12.11.04 Deres ref: 2003/2629 M-FO Høringsuttalelse om utslippstillatelse for Klemetsrudanlegget Norges Naturvernforbund mener Fylkesmannen

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

13/3 Skjenstad avfallsanlegg - presisering av vedtak. Samlet saksframstilling, planutvalget 07.02.2008 Kommuneplanens arealdel

13/3 Skjenstad avfallsanlegg - presisering av vedtak. Samlet saksframstilling, planutvalget 07.02.2008 Kommuneplanens arealdel 111ALVIKkommune Arkiv: 13/3 Arkivsaksnr: 2008/1562-9 Saksbehandler: Oddvar Lundberg f( Saksframlegg Utval Planutvalget Utval ssak Metedato 21/09 26.03.2009 13/3 Skjenstad avfallsanlegg - presisering av

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE INNHOLD 1 FORMÅL 1.1 Formål med planarbeidet 1.2 Planområdets beliggenhet og størrelse 2 PLANPROSESS 2.1 Framdriftsplan 3 MEDVIRKNING 3.1

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

NØTBERGET STEINBRUDD

NØTBERGET STEINBRUDD DETALJREGULERING FOR NØTBERGET STEINBRUDD ELVERUM KOMMUNE Arealplan-ID 2012005 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7.5.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet...3 1.2 Planområde

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Vedtak om tillatelse til mellomlagring av avløpsslam ved Gomsrud avfallsanlegg

Vedtak om tillatelse til mellomlagring av avløpsslam ved Gomsrud avfallsanlegg Vår dato: 09.05.2014 Vår referanse: 2008/3370 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826 Vedtak om

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid Region midt Steinkjer kontorsted Mai 2013 Forord Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med reguleringsplan

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer