Møtet var viet FRIKT og ny studiestruktur for det 5-årige studieprogrammet i datateknikk.

Transkript

1 1 av 4 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Dato Referanse Møtereferat Til stede: Pinar Östürk, Magnus Lie Hetland, Magnus Jahre (gjest), Finn Arve Aagesen, Heri Ramampiaro, Juni Angelfoss, Jonas Foyn Therkelsen, Dag Svanæs, Kristin S. Karlsen Forfall: Erik Langbakk, Terje Rydland Kopi til: Vegard Rønning Gjelder: Møte i IDIs UU/SPR Møtetid: Møtested: IT-bygget vest, rom 242 Signatur: Kristin S. Karlsen Møtet var viet FRIKT og ny studiestruktur for det 5-årige studieprogrammet i datateknikk. Dokumentet Fremtidens IKT-utdanning (FRIKT). Arbeidsgruppe Nye Datateknikk. Hovedstruktur for Nye Datateknikk. var sendt møtedeltakerne i forkant for diskusjon innad i egne grupper. Dokumentet foreslår ny hovedstruktur for studieprogrammet datateknikk og danner bakgrunnen for diskusjonene under møtet. Innledning: Magnus Jahre presenterte FRIKT, status for arbeidet og veien videre. Foilpresentasjonen er vedlagt. Diskusjoner: 1. Studieretninger og hovedprofiler: Forslag: Studentene kan velge blant fire studieretninger i 3. klasse Forslag: Studentene kan velge blant syv hovedprofiler i 4. klasse Er valgt struktur hensiktsmessig i forhold til å kommunisere til studentene om relevante spesialiseringer? Dekker valgt struktur det instituttet har å tilby studentene? Studieretningene har ulikt antall hovedprofiler. Kommunikasjonsmessig er dette uproblematisk. Det er viktig at profilnavnene i den grad det er mulig reflekterer innholdet og at det utarbeides en kort beskrivelse av hva hver enkelt profil handler om. Beskrivelsene må også være dekkende for det faglige tilbudet. Det kan være hensiktsmessig å la hovedprofilene Kunstig intelligens og Søk og databaser springe ut fra en studieretning. Dvs. å redusere antall studieretninger fra fire til Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Rådgiver Sem Sælandsvei 5 E-post: Sem Sælands vei Kristin S. Karlsen 7491 Trondheim postmottak@idi.ntnu.no Gløshaugen Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 4 tre. 2. Valgbare fag i 3. klasse Bør det være to eller tre valgbare fag i 3. klasse? Hvilke fag bør være valgbare i 3. klasse for hver studieretning? (Her holder det med en skisse foreløpig.) Logikk og resonnerende systemer gir et godt grunnlag for AI. Alle studentene på Datateknikk bør uteksamineres med grunnleggende kjennskap til AI. Emnet blir dermed obligatorisk for alle og vi ender opp med to studieretningsemner i 3. årskurs, ett obligatorisk emne høst og ett valgbart emne vår. Vårsemesteret skal studentene kunne velge mellom tre studieretningsemner. Studieretningsemner kan tilbys flere studieretninger. Logikk og resonnerende systemer er foreslått gitt vårsemesteret 3. årskurs. For at studenter på Kunstig intelligens kan velge et videregående AI-emne vårsemesteret, bør det flyttes til høstsemesteret. Emnet kan bytte plass med Operativsystemer som er satt opp høstsemesteret. Byttet avhenger av at Distribuerte systemer blir valgbart for profilen Søk og databaser først i 4. årskurs. Hovedprofilen Programvare ønsker Programmeringsspråk som valgbart emne i 3. årskurs. Emnet kan også tilbys som et obligatorisk emne for alle studieretningene. Emner som er valgbare for 3. årskurs, bør også være valgbare for 4. årskurs. Bl.a. med tanke på studenter ved 2-årig master i datateknikk. Vedtak: Vedtak 1: IDIs undervisningsutvalg går inn syv hovedprofiler slik det er foreslått i FRIKTdokumentet. Det må jobbes videre med navnene til disse. Vedtak 2: IDIs undervisningsutvalg går inn for to alternative løsninger for antall studieretninger: A. Fire studieretninger slik arbeidsgruppen har foreslått. B. Tre studieretninger ( Kunstig intelligens og Søk og databaser slått sammen) Dersom hovedprofilene Kunstig intelligens og Søk og databaser kan springe ut fra en og samme studieretning, går IDIs undervisningsutvalg inn for løsning B. Hvis ikke blir løsning A vedtatt. Oppgave til Heri og Pinar: Skal løsning B velges må gruppene som tilbyr hovedprofilene Kunstig intelligens og Søk og databaser bli enige om: - ett felles obligatorisk studieretningsemne femte semester - tre felles valgfrie studieretningsemner for sjette semester

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 4 Det må i tillegg utredes hvilke konsekvenser dette vil ha for studentene i det videre studieløpet. Frist: Vedtak 3: IDIs undervisningsutvalg går inn for at emnene Logikk og resonnerende systemer og Operativsystemer forblirblir obligatoriske for alle studieretningene i 3. årskurs. Oppgave til Heri: Sjekk om Distribuerte systemer skal være valgbart i 3. eller 4. årskurs for studenter på Søk og databaser. Dersom emnet blir valgbart i 4. årskurs kan Operativsystemer gis høstsemesteret i 3. årskurs og Logikk og resonnerende systemer vårsemesteret. Frist: Vedtak 4: IDIs undervisningsutvalg går inn for to studieretningsemner i 3. årskurs, ett obligatorisk emne høst og ett valgbart emne vår. Vårsemesteret skal studentene kunne velge mellom maks. tre studieretningsemner. 3. Annet Konsekvenser for toårig master i informatikk Dagens fem hovedprofiler er identisk med de fem studieretningene på toårig master i informatikk. Det bør tas stilling til om ny studiestruktur for datateknikk nødvendiggjør nye studieretninger for informatikk. Angre valgt studieretning/hovedprofil Studenter som bytter studieretning/hovedprofil underveis risikerer å måtte ta ekstra emner og dermed bruke lenger tid på studiet. Overgangsordning Det bør utvikles en overgangsordning for studenter som har startet studiet før nye ordning er innført. Utnevning av hovedprofilansvarlige med ansvar for innhold og utvikling av læringsmål Følgende personer bla utnevnt: Digital forretningsutvikling: Jon Krogstie Interaksjonsdesign og spillutvikling: Dag Svanæs Systemutvikling: Letizia Jaccheri Kunstig intelligens: Pinar Östürk Søk og databaser: Heri Ramampiaro Algoritmer, HPC og grafikk: Magnus Lie Hetland Datamaskiner og systemprogramvare: Magnus Jahre

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 4 Oppgave til hovedprofilansvarlige: Foreslå navn og skisse til læringsmål for hovedprofilene. Læringsmål deles inn i kunnskapsmål, ferdighetsmål og mål for generell kompetanse. Frist:

5 FRIKT Nye Datateknikk IDI Undervisningsutvalg 29. Januar 2013 Magnus Jahre

6 Agenda FRIKT til nå Nye Datateknikk Veien videre

7 FRIKT TIL NÅ

8 FRIKT Mål Studienes faglige innretning og sammensetning skal være tuftet på langsiktige behov for kompetanse i industri, næringsliv og offentlig forvaltning Studiene skal være tett koblet til internasjonalt orientert forskning Kandidatene skal oppnå et læringsutbytte som gjør dem konkurransedyktige i et internasjonalt arbeidsmarked Kandidatene skal oppnå et læringsutbytte som gir grunnlag for fremtidig innovasjon, nyskaping og bærekraft Studiene skal være riktig dimensjonert Studiene skal fremstå på en attraktiv måte overfor studiesøkende ungdom slik at et tilstrekkelig antall dyktige studenter rekrutteres Studiene skal ha høy gjennomstrømning og beskjedent frafall Studiene skal bidra til utvikling av forskerkompetanse ved at en betydelig andel av masterkandidatene fortsetter med PhD studier

9 FRIKT Studiestruktur Forprosjekt Utredning Ledelsesforankring og styrebehandling Studieprogramstruktur Detaljimplementasjon Første FRIKT-kull starter Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Høst 2014

10 FRIKT Observasjoner IMEs utfordringer IMEs studieprogram er blant teknologistudieprogrammene med høyest frafall IMEs studenter gjør det generelt dårlig i matematikkfagene Flere av IMEs studieprogram er blant teknologistudieprogrammene med lavest opptakskrav på NTNU Datateknikk er det mest vellykkede programmet på IME, men gjennomsnittlig i NTNUsammenheng

11 FRIKT Prinsipper Fokus på basiskompetanse Økt ressursbruk tidlig i studiet for å motvirke frafall og øke motivasjon Reduksjon av emneporteføljen for å frigjøre ressurser Hovedprofiler og studieretninger Minimalt antall Faglig distinkte Robuste Mer samarbeid mellom instituttene

12 Studenten i fokus «Samfunnsoppdraget» «Det eksterne blikket» Ressursfordeling Konkurransedyktig kompetanse Mitt fag Min spesialisering Pensum Motiverende undervisning Læring Intern rettferdighet Undervisningskvalitet Samfunnsrelevans Faglærerperspektivet (spissformulert) Studentperspektivet

13 FRIKT tiltak Ingeniørstige Minors Basisundervisning Spesialiseringsundervisning En uavbrutt rekke med emner gjennom de 4 første semestrene som er relevante for det valgte studieprogrammet Formål: Redusert frafall og økt motivasjon Strategisk bruk av K-emner til å kommunisere IKTfagfeltets samfunnsrelevans Formål: Bedre rekruttering og økt motivasjon Felles basisundervisning på tvers av IKTstudieprogrammene Formål: Effektiv gjennomføring Et minimalt antall, faglig distinkte og robuste studieretninger og hovedprofiler Formål: Bedre kommunikasjon mot målgruppen og ressursmessig forsvarlig drift

14 Ressursmessig forsvarlighet Undervisning Emneundervisning Veiledning prosjekt/master Undervisningsadministrasjon Egen forskning Undervisning Emneundervisning Veiledning prosjekt/master Forskning Veiledning PhD Forskningsadministrasjon Teori Forskning Undervisningsadministrasjon Veiledning PhD Forskningsadministrasjon Praksis? Ressursmessig forsvarlighet er en nødvendig forutsetning for å gjøre «hele» jobben

15 NYE DATATEKNIKK

16 Forslag til hovedprofiler Nye Datateknikk Systemutvikling Digital forretningsutvikling Prinsipper Distinkte fagområder Robuste hovedprofiler (4 eller flere faglærere involvert i hver hovedprofil) Presise navn som studenter i 2./3. årskurs har et forhold til Interaksjonsdesign og spillteknologi Kunstig intelligens Algoritmer, Grafikk og HPC Søk og databaser Datamaskiner og systemprogramvare

17 Forslag til studieretninger Nye Datateknikk «Komplekse datasystemer» har blitt «Algoritmer og Datamaskiner» Forankres gjennom behandling i IDIs undervisingsutvalg Dialog med tilgrensende studieretninger/hovedprofiler på IET og ITEM

18 Studieplan Tiltak Ingeniørstige implementeres med to nye prosjektfag Tilpasset til felles IME-basis Støtter implementering av «minors» Hvilke emner skal være obligatoriske for hele studie-programmet? Sikre nødvendig grad av spesialisering Sikre nødvendig basisundervisning Ressursmessig forsvarlighet Logikk og resonerende systemer bør trolig være obligatorisk for hele studieprogrammet

19 VEIEN VIDERE

20 Videre prosess Studiestruktur Annet Januar Beslutte studieretninger og hovedprofiler (IDI UU) Læringsmål for studieprogram, studieretninger og hovedprofiler (Hovedprofilansvarlige, FRIKT ND) Februar Mars April Utarbeide fullstendige studieplaner for studieretninger og hovedprofiler (Hovedprofilansvarlige) Førsteutkast til programdokumentasjon (FRIKT ND) Innfasing av pre-frikt studenter (FRIKT ND) Høringsprosess, programdokumentasjon (IDI UU, FRIKT ND) Fullføre programdokumentasjon (FRIKT ND) FUS-møte 11. april Utvikle KDD2 Utvikle Ingeniørstige (inkl. pilot) Navngivning Matematikkundervisningen