Hovedvolum: 12,35 x 4,50 m. Panelhøyde til gesims: 2,0m. Panelhøyde til møne: 3,40m

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hovedvolum: 12,35 x 4,50 m. Panelhøyde til gesims: 2,0m. Panelhøyde til møne: 3,40m"

Monica Fredriksen
8 år siden
Visninger:

1 Jotkajavre Fjellstue Alta kommune. Gnr/bnr 36/3 Fjellstua ble befart av Rolf Barslund (tømrer og ingeniør) og Astrid Opsal (arkitekt kulturminnevern), begge fra Statsbyggs hovedkontor. Vi hadde god hjelp fra bestyrer Steinar Kristensen. Målet med befaringen var å gjøre en enkel tilstandsvurdering og anbefale utbedringstiltak på bygningen Gjestestuen for eiendomsforvalter i Statsbygg Nord, Børge Larsen. Bakgrunn og vernestatus: Det har vært bygninger på stedet siden Foto fra 1914 viser flere bygninger, men ingen av disse eksisterer nå. Fjellstua omfattes nå av Landsverneplanen for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Førkrigsbebyggelsen er fredet (gjestehus og stabbur). Hele anlegget er imidlertid verneverdig, og det er viktig å opprettholde bygningsmiljøets tydelige fjellstuepreg og ivareta dimensjonene. Det er likedan viktig å bevare tunet med bygningsmiljøets småskala og tradisjonelle fjellstuepreg, samt områdets naturterreng med bruksspor. Gjestestue. Oppført Panelt tømmerbygning på ringnur, med senere tilkommet bislag (ulik detaljering antyder det). Tak tekket m skifer. 1991: Nytt gulv/bjelkelag(?) inne i hovedvolumet og taket lagt om. Vinduer skiftet 2004/2005. Hovedvolum: 12,35 x 4,50 m. Panelhøyde til gesims: 2,0m. Panelhøyde til møne: 3,40m Bislag: 3,40 x 2,0m. Høyde til møne 3,30. Tilstandsvurdering: Grunnmur: Støpt ringmur. Hjørnet mot syd-vest er sprukket opp og glidd ut. Det var også sprekk/deling på langvegg mot syd. Det er enkelte hull for lufting. Kryperommet innenfor virker å være dypere enn terrenget utenfor, ca. 30 cm. Dette burde være OK. 1

2 Svill/syllstokk/bunndstokk på opprinnelig laftekasse: Det ble løsnet 2 overliggere for inspeksjon, og følgende observasjoner er gjort: Utlektingen som danner feste for panel i nedkant er råtten flere steder. Dette har spredd seg videre inn i syllstokken. Stikkprøver viser at angrepet har gått 3-4 cm inn i stokken. Det ble ikke funnet synlige tegn til brytende sjikt/papp mellom syllstokk og grunnmur. Dette kan være en medvirkende årsak til fuktopptrenging og råte i overliggende trevirke. Vi sjekket de eksponerte tømmerveggene innvendig, men fant ingen tegn til råteskader eller misfarging. Naturlige sprekker i tømmeret er imidlertid kittet igjen. Denne overflatebehandlingen er svært uheldig, fordi den bidrar til å hindre eventuell fukt i å trenge ut av trevirket. Ytterpanel hovedvolum: Underliggere ca. 160x15mm justert, ligger tett sammen. Overligger 75/80x19/22mm varier noe på tykkelsen. Det er mye råte i nedre del av panelet rundt hele bygget. Uttørket og oppsprukket. Enkelte steder høyt oppover veggen. (Spjæret underligger) Vannbord mellom murkrone og panel (115x 45mm) er helt ødelagt av råte og er i stor grad smuldret bort pga feilmontering (ligger direkte an på mur). Panelet her går tett ned til vannbordet, og vi får oppsuging av fukt i kledningens endeved. Vannbordet hadde enkelte steder fall inn mot panel. Løsningen med vannbord er teknisk uheldig, og vannbordet bør fjernes i sin helhet. (RA må gi tillatelse) Ventiler over vinduer: Disse er i dag åpne med defekt fluenetting over. Her må det monteres standard ventilrister. (RA må gi tillatelse) Bislag: Bestyrer bemerker at det kan lukte i bislaget. Dette kan skyldes fukt og råteskader i bjelkelaget. Vi kom ikke til å fikk sjekket dybden på kryperommet her. Kryperommet heller ikke ventilert. Bør sjekkes! Gulvbord innvendig gjenbrukes i størst mulig grad. Panel: Vanlig tømmermannspanel. Tilstand OK Inngangsdør: Ved inngangsdøra ligger trappa helt i høyde med dørterskelen. Noen centimeters avstand mellom trammen og huset ville hindret at vann siger inn ved terskelen. Gulvet ved døra har misfarge, dels pga fukt, dels pga slitasje. Piper: Begge pipene mangler topphelle/pipehatt el.l, men bestyreren mener det aldri har vært det. Dette kan likevel med fordel monteres snarest, for å hindre regn og snø i å komme ned i pipa. (RA må gi tillatelse) Årsak til skadene: Det er svært lav grunnmur på bygget, slik at nedre del av trevegger ofte er utsatt for fukt, både fra snø og snøsmelting, men også fra regnvåt vegetasjon (gress). Dagens detaljering gjør at bygget ikke takler denne påkjenningen på en optimal måte. Det må etableres luftigere og tørrere forhold for panel og bunnsvill, for å unngå råteskader. Tiltak - Anbefaling: Bygningen er fredet, og må derfor behandles spesielt. Prinsipper for tiltak på fredet bygning: Beholde mest mulig originalmateriale. Kun skifte ut/reparere skadete deler av bygningsdelene. Det er vesentlig at byggets alderspreg beholdes og at dimensjoner, materialer og detaljering ikke 2

3 endres uten tillatelse fra Riksantikvaren. Vi foreslår imidlertid enkelte tekniske forbedringer i forhold til dagens situasjon. Dette vil bli forelagt Riksantikvaren for godkjenning. Panelet demonteres meget forsiktig med tanke på gjenbruk. Først når dette er gjort, vil man kunne danne seg et riktig bilde av skadeomfanget. Panelet lagres tørt. Ved remontering må det skjøtes med eksisterende panel mot eksisterende panel. Med ujevne mellomrom settes det inn nytt panel i hele lengder i det omfang det er behov for/ det som mangler både over- og underligger. Hele nye lengder kan være standard virke, med tilnærmet samme dimensjon som det eksisterende. Panelen må skråskjæres i underkant/mot grunnmur. Råteskadet syllstokk hogges ren for sopp og råteskader og spunses med nytt trevirke. Utlekting og vindsperre utbedres. Skader i grunnmuren må repareres. Lafteveggen støttes opp ved reparasjon av grunnmur. Det er ikke sikkert det vil være nødvendig å jekke opp. Byggets skjevheter anbefales beholdt, fordi det har satt seg over tid. Oppretting av dette vil skape unødig merarbeid ved at det oppstår nye skjevheter og utettheter. Det bør etableres et brytende sjikt av grunnmurspapp mellom murkrone og syllstokk. Mulig oppjekking må vurderes ved montering. Topp grunnmur må ligge under syllstokken på en slik måte at utlekting og kledning går klar av ytterkant mur, slik at det blir tilstrekkelig lufting bak panelet. Ved remontering av panel anbefales det at vannbordet ikke remonteres. (RA må gi tillatelse) Terrenget bør ordnes så det blir fall fra bygningen. Bygningen males med linoljemaling i samme farge som nå. Vindskiene trenger også maling. Alle eventuelle endringer /forandringer av detaljer/materialer ut over det som er beskrevet skal forelegges Statsbygg og Riksantikvaren for godkjenning. Stabburet: Stabburet har inskripsjon om reparasjon i Det er derfor eldre, men trolig flyttet hit. Bygningen er fredet, og må derfor behandles spesielt. Det er vesentlig at byggets alderspreg beholdes og at dimensjoner, materialer og detaljering ikke endres uten tillatelse fra Riksantikvaren. Hjørnelaftene er til dels dårlige. Vi foreslår å sette på bredere hjørnebord for bedre beskyttelse av skadet laft i hjørnene. Dagens løsning åpner for at snø og regn og fremskynder videre forfall. (RA må gi tillatelse) Øvrige bygninger: Fjøset: Noe råteskade i underkant panel. Bør gås over med tanke på utskifting av det som er dårligst. 3

4 Hovedhuset: Noe råteskade i underkant panel. Bør gås over med tanke på utskifting av det som er dårligst. Vedrørende taket på hovedhuset, så er skiferen montert rett ned på taktroa/undertaket, uten opplekting for lufting. Dette gir isdannelser på tak og ved raft ved oppvarming av rom på loft. Ved takras er det fare for skade på folk. Taket bør utbedres forskriftsmessig. Det er vanskelig å estimere en kostnad på arbeidene, fordi skadeomfanget ikke vil avdekkes i sin helhet før panelet er demontert. Vi anbefaler at arbeidene utføres på timer, med attesterte timelister. Arbeidene må utføres av erfaren håndverker med relevant praksis fra lignende arbeid. Det er vesentlig at vedkommende har forståelse for hvilke retningslinjer som her trekkes opp som gjeldende for fredete bygg (gjelder gjestehus og stabbur), og at Statsbygg kontaktes ved forslag til avvik fra anbefalingene underveis i prosjektet. Rolf og Astrid Gjestesua. Oppført ca Fredet. 4

5 Vedlegg: Flere bilder som illustrerer situasjonen Gjestestue: Råteskadet bunnsvill 5

6 Gjestestue. Panel tidligere utbedret. Overflaten gir aldersverdi, og ønskes beholdt. Gjestestue. Noe oppsprukket panel. Råte i nedre del hele veien rundt huset. 6

7 Gjestestue. Vannbord Gjestestue. Løsnet vannbord 7

8 Gjestestue. Utglidd grunnmur 8

9 Gjestestue. Oppsprukket mur. Gjestestue. Lufting av kryperom. Del av mur løsnet. 9

10 Gjestestue. Ventil over vinduer mangler rist. Gjestesue. Bislaget. Misfarget treverk pga. fuktinntrengning v. inngangsdør. 10

11 Stabbur. Kritisk situasjon ved nov/hjørne 11

Like dokumenter

FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric indd

FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric 01.10.2015.indd 1 14.12.2015 15:38:58 01.10.2015.indd 2 14.12.2015 15:39:05 HISTORISK UTVIKLING FOR FERNIES