Arbeid med helseoversiktsdokument i 10 kommunar leia av Folkehelseavdelinga. Interkommunalt

Transkript

1 Arbeid med helseoversiktsdokument i 10 kommunar leia av Folkehelseavdelinga Interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern, smittevern og samfunnsmedisinsk rådgjeving/folkehelse Avdelinga er etablert i stab hjå rådmannen i Flora kommune (Rådhuset) Avtalen er heimla i kommunelova etter 28-1a, administrativt vertskommunesamarbeid

2

3 Prosjekt; Interkommunalt arbeid med helseoversikt i 10 kommunar- Midlar frå Fylkesmannen Hovudmål: Ferdig helseoversiktsdokument i dei 10 kommunane, samt system og metodar for å oppdatere dokumentet i tråd med lovverket. Implementering i styringssystem Løpande helseoversikt kvart år implementert i styringssystem Større oversiktsdokument kvart 4. år implementert i styringssystem

4 Lovverk/føreskrift Folkehelselova PBL Føreskrift om helseoversikt- Rettleiar Hovedføremål; oversikten skal vere grunnlag for beslutningar i folkehelsearbeidet både på kort og lang sikt- og knyttast opp imot prosessane i PBL.

5 Nokre tankar innleiingsvis Folkehelselova/PBL /Føreskrift/rettleiar-> har hjelpt Flora kommune til meir systematikk i folkehelsearbeidet Faktadokument som skal innehalde faglege vurderingar av årsaksforhold og konsekvensar Har vi nok kunnskap om dette i dag? Kommunane treng hjelp med å analysere/vurdere fakta Tiltak- effekt- kva veit vi om dette? Lokale satsingar passar ikkje alltid med dei sentrale satsingane. Utdeling av årlege prosjektmidlar vanskeleggjer strategisk og langsiktig planlegging/styring.

6 Helseoversiktarbeidet i 10 kommunar- Prosjektorganisering Styringsgruppe; Rådmenn i dei 10 samarbeidskommunane Prosjektgruppe; Folkehelseavdelinga med prosjektleiar Kjell-Arne Nordgård Arbeidsgrupper/Nettverk; Kvar kommune utnemner ei gruppe på tre personar som til saman representerer helse/folkehelse, oppvekst/undervisning, plan Jamlege møter/samlingar der m.a helseutfordringar har vore diskutert i plenum og grupper Dropboks-dokument/analyse/vurdering

7 Status per i dag- Utfordringar undervegs Arbeidet med felles del for kommunane er «ferdig» Vidare arbeid med kommunespesifikk del samt løfte dei viktigaste tema ytterlegare Tverrfagleg arbeid- vanskeleg å samle «folket» Fokus på prosess- i tillegg til resultat (dokumentet) Utvelging, tolking og bruk av statistikk (små tal, einingar, gode nok indikatorar osv.) Ynskje om ei retning i dokumentet «Bli einige om nokre viktige satsingar og halde på det»

8 Vidare utfordringar Implementering «Folkehelse i alt vi gjer» Korleis dra det vidare arbeidet opp imot kommuneplanarbeid, årlege satsingar, revisjonar Korleis lage eit «enkelt» system for innhenting av nødvendige data som kommunane treng for: A) oppdatering av helseoversikten B) planlegge og lage retning for folkehelsearbeidet lokalt (og regionalt?) Samarbeid med Samhandlingsbarometeret og Fylkeskommunen om «folkehelsepakkar med statistikk» Folkehelseavdelinga si rolle i det vidare arbeidet

9 Flora kommune-folkehelseplanlegging Helseoversiktsdokument FLORA KOMMUNE 2016.docx Ligg på Flora kommune si heimeside under «planar»

10

11 Kva seier statistikken- kva gjer vi med det? Kva er dei rette tiltaka? Flora kommune ligg høgt på skader behandla i sjukehus samanlikna med fylket og landet (Folkehelseprofilen ) Lårhalsbrot 67+, (Helse Førde) nedgang

12

13 OPPSUMMERING AV UTFORDRINGAR I FLORA KOMMUNE Sosial ulikskap I internasjonal samanheng er den norske folkehelsa god, men bak tala skjuler det seg store forskjellar i sjukelegheit og dødelegheit. Dei med høg utdanning og god økonomi har best helse. Innbyggarane i Flora kommune har lågare utdanningsnivå enn landet, men inntektsnivået er ikkje lågt. I eit folkehelseperspektiv er sosial ulikheit fortsatt ein av våre største utfordringar som samfunn. Dette er komplekse utfordringar som krev samansette løysingar. Ei rekke samfunnsforhold påverkar folkehelsa. Så lenge sosial ulikskap i helse oppstår på grunn av ulik ressursfordeling på ei rekke samfunnsområde og gjennom heile livet, må ein tenke folkehelse og fordeling i alt vi gjer. Reduserte sosiale helseforskjellar er eit viktig mål i folkehelsearbeidet. Ei utjamning av dei sosiale helseforskjellane gjev eit stort potensiale for betring av folkehelsa. Fysisk aktivitet Helsedirektoratet tilrår at barn og unge bør delta i fysisk aktivitet med moderat eller høg intensistet i minimum 60 minutt dagleg. Aktivitetsnivået aukar i barneåra, og fell så fram mot vaksen alder, særleg hos jenter. Ein ser at i 15-årsalderen er det berre om lag halvparten som tilfredsstiller tilrådingane (kjelde Helsedirektoratet). Om lag ein av fem vaksne når opp til Helsedirektoratet si minimumsanbefaling med minst 30 minutter fysisk aktivitet per dag i gjennomsnitt. Helsegevinsten med å auke den fysiske aktiviteten er vel dokumentert. Tilrettelegging av lågterskeltiltak for alle vil òg vere eit viktig tiltak. Skulane har idag utfordringar med å få alle elevane til å delta i kroppsøving både på ungdomsskule og vidaregåande skule. På vidaregåande fører det til at enkelte elevar ikkje får standpunktkarakter, vitnemål og såleis få fullført den vidaregåande opplæringa. Andre vidaregåande skular i Norge har gjort forsøk med meir tilrettelagde kroppsøvingstimar for alle elevar med gode resultat. Psykisk helse Psykiske lidingar er i dag ein av dei store helse- og samfunnsutfordringane i Norge og er eit satsingsområde nasjonalt. Tre, store ungdomsundersøkingar i Oslo viser tendens til auke i depresjonsplager og nedgong i adferdsvanskar blant elevar i 9. og 10. klasse samt 1.klasse vidaregåande. Funna her syner same tendens som den norske levekårsundersøkelsen som saman med nye tal frå reseptregisteret kan tyde på ein utviklingstrend. Ei rekke undersøkingar syner at låg sosioøkonomisk status, målt som kort utdanning eller lav inntekt, har samanheng med risiko for psykiske plager. Psykiske lidingar i barne- og ungdomsår ser ut til å ha meir vidtrekkande negative konsekvensar enn somatisk sjukdom. Døme er fråfall i skule, lausare tilknyting til arbeidsmarkedet, økonomiske vanskar og vanskar i nære relasjonar. Barn som syner tegn på psykiske plager eller som er eksponert for alvorlege risikoforhold bør fangast opp på eit tidleg tidspunkt i helsestasjon, barnehage og skule. I arbeidet med psykisk helse er det lagt for liten vekt på miljøfaktorar og på dei forhold som påverkar psykisk helse og trivsel i populasjonen. I folkehelsearbeid må det fokuserast på folk sine betingelsar for meistring; forhold i menneska sitt miljø og på dei arena som fremmar meistring, tilfredsheit, tilhørigheit, utvikling og vekst, oppleving av meining, autonomi og positive relasjonar (Kjelde; Fhi, Folkehelserapporten 2014). Innvandrarar Flyktningsituasjonen i Norge og Europa i 2015 gjev utfordring for kommunane. I stor grad handlar dette om betre integrering av innvandrarar som får innvilga opphald i Norge. Det er fleire utfordringar knytt til dette,men truleg er språkopplæring, utdanning og arbeid viktige nøkkelord. Innvandrarar er ei samansett gruppe når det gjeld alder, kjønn, opprinnelsesland, sosioøkonomisk status, innvandringsgrunn og opphaldstid. Nokre av helseforskjellane mellom ulike innvandrargrupper har samanheng med sosioøkonomisk status, men lav sosioøkonomisk status kan òg vere eit resultat av å vere innvandrar. Desse utfordringane skal det arbeidast vidare med i kommuneplanen sin samfunnsdel og lagast tiltak på i årleg budsjett- og handlingsprogram.

14 Flora kommune-folkehelse i samfunnsplanen Oversiktsdokument var ferdig januar 2016 Oppstart arbeid medvplanstrategi og kommunen sin samfunnsplan jan.-16. Stormøte med administrasjon, politikarar, frivillige, næringsliv, kommunale råd Sett ned ulike arbeidsgrupper (10) som var politisk leia Folkemøte februar -16 Krav: Helseoversiktsdokumentet skulle nyttast som grunnlag for vurderingar og tiltak i samfunnsplanen Folkehelse var eitt av fellesområda som alle gruppene skule diskutere Arbeidsguppene møttes òg på tvers for å diskutere felles utfordringar og tiltak Vedtak juni 2016