DistriktsINFO. Et magasin for frivillige i oslo røde kors. Papirløse migranter - de usynlige Kronprinsesse Mette Marit engasjerer seg i Oslo Røde Kors

Transkript

1 Mars 2008 DistriktsINFO Et magasin for frivillige i oslo røde kors Papirløse migranter - de usynlige Kronprinsesse Mette Marit engasjerer seg i Oslo Røde Kors URO-kråker på tur

2 Papirløse migranter - de usynlige Skrevet av: Jannicke S. Hjelmervik Papirløse migranter lever som usynlige i vårt samfunn, og utgjør tilsammen 5-6 millioner mennesker i hele Europa. Det er en limbo-tilværelse å leve et liv som papirløs, samtidig er det både uverdig for den enkelte og gir store sosio-økonomiske ringvirkninger i samfunnet. En del er homofile menn med HIV/ AIDS, mange har psykiske problemer pga. belastningen med å være usynlig. Fordi det er viktig å ikke gi falske forhåpninger må en ha noe konkret å tilby, slik som helsebehandling, penger til livsopphold og bolig. Utarbeidelse av mer konkrete tiltak var noe både Nordby og Stålett ønsket å få ut av konferansen og samtalene i tiden etter. Trygve Nordby innledet konferansen med å gi honnør til Aftenposten for sine reportasjer om irregulære innvandrere. Han påpekte at det bidrar til å øke vår bevissthet omkring papirløse migranters eksistens, livssituasjon og mangfold. Dette var viktige poeng som gikk som en rød tråd gjennom hele konferansen. Det var generell fokus på at dette ikke er en ensartet gruppe kun bestående av mennesker som har fått avslag på asyl eller hvor oppholdstillatelsen har gått ut. Representanten fra Redd Barna i Sverige gjorde oss oppmerksomme på at det finnes mennesker som velger å leve i Sverige som papirløse, fordi de også er papirløse i sitt opprinnelsesland. I Sverige får de i det minste gå på skole. I Svenske Røde Kors arbeider ca 100 ulike typer helsearbeidere frivillig for å hjelpe denne gruppen mennesker. Et tankekors er det at hvert femte barn i verden er uregistrert. Grunnleggende verdi Felles for alle papirløse migranter er at de vegrer seg for å oppsøke hjelp slik som lege, jordmor og tannlege når de har behov for det, fordi de er redd de vil bli rapportert til politiet. Både sett fra et humant perspektiv og fra et folkehelseperspektiv er dette uholdbart. Sturla Stålsett brukte anledningen til å minne oss på den nestekjærligheten vi må vise overfor mennesker i en slik situasjon. Et hvert menneske har en grunnleggende verdi - med eller uten papirer sa Stålsett. Kirkens Bymisjon møter disse menneskene i sine lavterskel tilbud fordi de ikke spør om identifikasjon. Mange av dem de møter er tidligere asylsøkere som har fått avslag og som går under jorden. Zahir Athari kjent som talsmann for afghanske sultestreikende flyktninger i 2006 holdt en ektefølt appell fra talerstolen. Han mente at nordmenn egentlig ikke vet sannheten om hva som foregår i Afganistan, og at når så mange afganere får avslag på asyl tyder det på at Norge ikke opererer i samsvar med menneskerettighetene anno Informasjonsspredning I Nederland er det slik at leger skal hjelpe alle som trenger det. En viktig forutsetning for å spre informasjonen om at papirløse skal ha lik tilgang til legehjelp, er nettsiden Lampion som har vært operativ siden 2004, og som ifjor hadde besøkende. Her kommer det inn henvendelser fra venner og familie til papirløse, fra legekontorer, kirker, m.m. Sanna Vestin fra svenske Redd Barna mener at informasjon er viktig for å hindre uttnyttelse på arbeidsmarkedet. Unge mennesker som arbeider uten papirer og som er helt avhengig av den vesle inntekten de klarer å skaffe, blir gjerne utnyttet seksuelt av sin arbeidsgiver. Utanpapper.nu er en hjelpelinje for barn uten oppholdstillatelse. Hennes appell er å se forbi offeret/den papirløse/den syke, og å behandle barnet som et hvilket som helst annet barn. 2

3 En engasjert Kronprinsesse Tekst: Randi Hammerstrøm H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit har engasjert seg i en arbeidsgruppe i Oslo Røde Kors! Arbeidsgruppen er opprettet på bakgrunn av distriktsstyrets strategidiskusjon der man bl.a. ønsket å videreutvikle aktiviteter og tiltak for innvandrerkvinner i Oslo.. Rundt møtebordet: Kamil Ahmed Faraj, Aira Din, H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit, Cecilie Prebensen, Marianne Bockelie, Randi Hammerstrøm Foto: Jannicke Hjelmervik Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 14.februar og det var en engasjert gjeng som møttes rundt bordet, ledet av daglig leder Randi Hammerstrøm. Diskusjonene gikk høylydt, og det kom mange gode ideer til å videreutvikle både MARTE Nettverkssenter, kvinnekaféene og nettverk for kvinner vi kommer i kontakt med gjennom informasjonstelefonen om tvangsekteskap. I forbindelse med oppstarten av arbeidsgruppen har Kronprinsessen også besøkt MARTE, og hadde en fin ettermiddag sammen med brukere og barn rundt middagsbordet. Oslo Røde Kors gleder seg over Kronprinsessens engasjement og ser frem til gruppens idéer og forslag til nye tiltak for en gruppe mennesker som FAFOs forskere fremhever som en gruppe med store behov. 3

4 Leksehjelp Moské 1 år! Av: Jannicke Susan Hjelmervik / Foto: Mona Henriksen Den 24. januar i år hadde Leksehjelp Moské 1-årsdag. Mange kom innom for å feire jubileet. Samarbeidsprosjektet mellom Oslo Røde Kors og den pakistanske moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat på Grønland har vist seg å fungere godt, og det er et flott lokale på 200 kvadratmeter som brukes av leksehjelpen. De første gjestene ankom kl:15, og det var da mulighet til å få et deilig stykke kake, litt kaffe og en omvisning for dem som ikke hadde vært der før. Det var mange som dukket opp i løpet av de neste timene, blant annet nestleder og general sekretær i moskeen, frivillige, sivilarbeidere, ansatte og representanter fra styret i Oslo Røde Kors og selvsagt ungdommen som går der til daglig. Den første leksehjelpen i en norsk moské har vist seg å være en suksess, og etter bare 6 ukers drift ble tilbudet utvidet fra 2 til 3 dager i uken. Nå ønsker ungdommene at leksehjelpen også skal holde åpent på onsdagene. Det er 21 frivillige, en sivilarbeider og en ansatt som er til stede i løpet av uken for å hjelpe ungdom med lekser i matematikk, natur/miljø, engelsk, samfunnsfag, historie og norsk. Åpningstidene er mandag, tirsdag og torsdag fra kl: I løpet av en ettermiddag er det nesten 20 ungdommer som kommer for å gjøre lekser, og da kan de benytte seg av 16 datamaskiner som står til disposisjon. Rundt eksamenstid er det naturligvis en økt pågang av vitebegjærlig ungdom. Styremedlem i Oslo Røde Kors, Erik Schyberg i engasjert samtale med leder Christopher Molstad. Samtaler foregår på kjøkkenet eller i stuen hvor de kan jobbe i små grupper med bøker og laptop i fanget. Leksehjelp Moské håper flere ungdommer finner veien hit for å ha et rolig sted å gjøre lekser eller få hjelp til noe de lurer på. Imran Shahid, Sarwar Ghulam og Atle Sundelin er glade for samarbeidet mellom Moskéen og Røde Kors Marsipankaken falt i smak hos gjestene. 4

5 Et år som leksehjelper Av: Rina Drivenes, frivillig Leksehjelp Moské Torsdag er et av ukas høydepunkt. Da går jeg i moskéen. Uka går mot slutten og jobben har krevd sitt. Da er det herlig å gå på leksehjelpen i Motzfeldtsgate og treffe jentene. De er et friskt, vakkert og eksotisk pust i hverdagen. Røde Kors har en egen inngang på hjørnet som ikke er vigslet. Idet jeg går inn døra flokker de seg rundt meg for å booke tid. Noen booket allerede uka før. De tar ansvar for egen læring, og bekymrer seg mye for norsken. Den er ikke bra nok. Jentene som går her er norskpakistanske mellom år og går på skoler rundt om i hele Oslo. De har lange dager, men klager ikke av den grunn. De er en del av et sosialt læringsfellesskap med venninner, kusiner, søstrer og naboer i moskeen som gir nærhet. De deler de samme verdiene og har et unikt fellesskap. De har store drømmer om medisin og jusstudier som gir et godt og trygt liv for seg og sine. Derfor gjør de lekser til åtte om kvelden, flere dager i uka. Tiden mellom skole og leksehjelp går med til å lære Koranen på arabisk i moskeen. De er glade for å kunne være på Leksehjelpen. De sier at det er vanskelig å konsentrere seg om lekser hjemme, på grunn av besøk og tv som lokker. Det er spennende for meg å se verden gjennom deres øyne. Familiefellesskapet er det de setter høyest, og de har en sterk og levende tro de er stolte av. De forteller at de blir glade av å lese Koranen. Leksehjelpen gir jentene tryggheten de savner i en prosess hvor de skal løsrive seg fra gamle autoriteter og stå på egne ben. Tidligere fantes Svaret på Spørsmålet alltid utenfor dem selv, hos læreren, hos foreldre, i bøker, på nettet, eller i avisen. Hovedutfordringen er å lage struktur i besvarelsene og å være tydelige. Dette ansvaret er krevende. De uttrykker en enorm takknemlighet for hjelpen de mottar, særlig når strevet er belønnet med en god karakter. De lyser opp av stolthet og selvtillit. De får troen på at de kan få det til. Dette er det jeg synes er det viktigste med leksehjelpen. De får brukt energien sin og får mer igjen. Når de strever alene går energien til spille på å grue seg, være bekymret og urolig. Noen sier de mister hår, fordi de er stresset av dårlige skoleresultater. Mange er den første i sin familie som tar høyere utdanning. Dette spranget og klassereisen må de gjøre alene. Jeg er mektig imponert over innsatsen, motet og viljen til disse unge jentene. For meg er det et privilegium å få kunne bidra med den kunnskapen og erfaringen jeg har. Leksehjelpen skaper håp og mening. Dette er virkelig et område vi bør satse på for å skape et godt samfunn. Ettersom jeg hjelper dem å formulere seg om temaer som kulturelle forskjeller og rasisme, lærer jeg dem veldig godt å kjenne. De er ikke redde for å si hva de mener. De er veldig klare på hvilke verdier de har og tar egne standpunkt. Det er mange skarpe hoder her som kombinerer det beste fra to verdener. Mashal og Margita går begge i 8.klasse. Her leser de tysk og naturfag på leksehjelpen 5

6 UROkråker på tur! Av: Nina Hotvedt 15. februar stod 10 av UROs frivillige klare for avreise utenfor ORK. Sekken var pakket, og lite visste de hva som ventet dem det neste døgnet annet enn at de skulle på hyttetur til Siggerud og at de skulle ut i skogen og opp i trærne! Under forberedelsene på en temakveld i januar hadde de fått en innføring i temaet gruppedynamikk og hvordan dette kan bidra til bevisstgjøring i forhold til hvordan en selv møter og samhandler med sine omgivelser. Fredag kveld kastet de frivillige seg ut i plenumsdiskusjoner og gruppeoppgaver der motivasjon stod som overskrift. Lørdagen ble stort sett tilbrakt ute der vi med hjelp fra innleide instruktører ble stilt ovenfor praktiske gruppeoppgaver. Hvordan få hele gruppa over et minefelt ved hjelp av tau, en stige og to stokker? Her måtte UROkråkenes akrobatiske ferdigheter hentes frem, i tillegg til samarbeidsevner og øye for gruppas beste. Ekte UROkråker går ikke av veien for å ta kaffepausen på villmarksvis Det ble mye latter, utfordringer ble tatt på strak arm og jammen endte vi opp med en gruppe frivillige som meldte om at de hadde blitt bedre kjent og hatt det utrolig artig! Flere ga tilbakemelding om at de hadde fått en vitamininnsprøytning og var enda klarere for å gi jernet for URO-ungdommene våre! Vi gleder oss til neste kurs! Eivind er anonym UROkråke Camilla og Eivind har gruppefremlegg 6

7 Tema: Oppsporing Av: Monika Juul I krig, konflikt eller under katastrofer kan familiemedlemmer komme bort fra hverandre. Mange lever deretter i uvisshet i årevis. Oppsporing er en internasjonal Røde Kors aktivitet, og snart kan også frivillige i Oslo Røde Kors bidra med å hjelpe mennesker som søker etter sine savnede. Det fylles ut et skjema som så distribueres via Røde Kors nettverket. Alle opplysninger blir konfidensielt behandlet i henhold til gjeldende lover. Oppsporing er en av Røde Kors sine hovedaktiviteter internasjonalt, men samtidig lite kjent i Norge. Det finnes mange mennesker også i dette landet som lever i uvisshet om skjebnen til et familiemedlem eller en nær venn. Det er hovedgrunnen til at årets 8. mai kampanje (som markeres 3. mai i Oslo) vil ha fokus på nettopp oppsporing. Å leve i usikkerhet om hva som har hendt dine nærmeste er tungt. Mange tragiske situasjoner kan ha rammet de savnede personene; bl.a. kan de sitte i fangenskap, være på flukt eller de kan ha omkommet og ligge begravd et ukjent sted. Retten til å få vite hvor ens slektninger har blitt av i forbindelse med krig og konflikt er nedfelt i Genèvekonvensjonene. Den første oppsporingstjenesten i Røde Kors startet allerede i 1870 i forbindelse med den tysk-franske krigen. Det ble raskt opprettet et kontor som samlet opplysninger om falne og fanger, og familiene kunne få beskjed om soldatenes skjebne. I forbindelse med den andre verdenskrig ble det utvekslet over 150 millioner brev mellom fanger og deres familier. Internasjonalt er det ti-tusener av Tracing Requests (anmodninger om oppsporing) som sendes årlig. I Norge kan personer sette i gang søk etter savnede ved å henvende seg til Norges Røde Kors. Sammen med Oppsporingstjenesten i Norges Røde Kors har Oslo Røde Kors nettopp bestemt at tjenesten også skal startes opp i Oslo. Frivillige vil få opplæring til å kunne bistå personer som henvender seg med anmodningspapirene på engelsk. Tjenesten er nå under utvikling, men er du interessert og ønsker å bli kontaktet etter påske, send gjerne en e-post til Monika.juul@redcross.no eller Lisbeth.dahl@redcross.no. Tusen takk til Østensjø Rotrayklubb som har gitt 5.000,- kroner til Oslo Røde Kors Nettverksarbeid. Tusen takk Stian Estenstad fikk overakt den store sjekken sammen med gode ord og et ønske om lykke til videre i arbeidet som er gull verdt. Bilde: Østensjø Rottary klubb gav 5000,- hver til Oslo Røde Kors Nettverksarbeid, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. 7

8 Finnerudlekene 2008 I vinterferien gikk Finnerudplassens årlige aktivitetsuke av stabelen. Ansatte og frivillige tok imot gjester med tilbud om aking, ridning, scooterkjøring og, selvfølgelig, varm mat og drikke. Her er en stemningsrapport fra en av dagene hvor 60 kvinner og barn fra ressurssentrene møtte opp for en deilig dag med vinteraktiviteter. Vi har snakket med leder Jarle Opseth for å få vite litt mer om Finnerudlekene. Leder for Finnerud ktivitetssenter, Jarle Opseth, forteller at Finnerudlekene er en aktivitetsuke for barn og unge, innvandrerbarn og kvinner, MARTE, Ragna Ringdal - psykisk funskjonshemmede, barnehager og voksne psykisk funksjonshemmede. Vi byr på aking, ridning, og Hjelpekorpset kommer med scooteren. Selvsagt blir det også servering av varm mat og drikke. Finnerud startet dette tilbudet for fjorten år siden. I 1994 samme år som de olympiske lekene ble holdt på Lillehammer. Nå er det en tradisjon her oppe i Sørkedalen. Vi hadde da 14 dager med aktiviteter for vanskeligstilte barn og unge. Jarle Opseth sammen med to av de frivillige. Til venstre: Berit Conradi Oland og Lise Prag Hallbing I år tok vi imot 317 gjester i løpet av uken. Og hver dag var det mellom 10 og 20 frivillige. 8

9 Hjelpekorpsets scooter var spennende. Alle som ville fikk sitte på. Under: Uten mat og drikke... Mye mat må til for å mette 60 aktive gjester Over: Hyggelige møter i flotte omgivelser langt inne i Sørkedalen Alle foto: Tore Gulbransen 9

10 Min datter Terroristen Av: Lisbeth Åsgård, frivillig i IHR-gruppa Publikum lot seg engasjere da regissør Beate Arnestad besøkte Blindern onsdag 6. februar med dokumentaren Min datter Terroristen. Filmen er sterk kost og omhandler to unge, kvinnelige selvmordsbombere. Den gir et unikt innblikk i LTTEs eliteavdeling: selvmordsdivisjonen The Black Tigers. Spørsmålene nærmest haglet fra en fullsatt sal etter visning og Arnestad måtte presisere at hun stiller seg upartisk i forhold til konflikten mellom tamiltigrene og regjeringsstyrkene. Filmen handler først og fremst om hovedpersonenes menneskelige aspekter. Dette er også Oslo Røde Kors sitt klare standpunkt. Konfliktens bakgrunn Sri Lankas befolkning består hovedsaklig av singalesere (ca. 75%) og tamiler (ca. 15%). Mens singaleserne stort sett er buddhister, er tamilene hinduister og kristne. Muslimene i Sri Lanka utgjør en minoritetsgruppe på omkring 7%. Singalesere og tamiler har hvert sitt språk. Dagens konflikt kan spores tilbake til 1956, da partiet SLFP (Sri Lanka Freedom Party) kom til makten. Ved blant annet å tvinge gjennom singalesisk som landets offisielle språk og favorisere buddhismen fremfor de andre religioner ble tamilbefolkningen utsatt for grove overgrep og diskriminering. Ivrig diskusjon etter filmvisningen Geriljagruppen LTTE ble dannet på 1970-tallet av unge tamilske studenter som kjempet for og fortsatt kjemper for en selvstendig tamilsk stat ved navnet Eelam. De menneskelige lidelsene i denne, på mange måter, glemte konflikten er helt ubeskrivelige. Kvinnelige selvmordsbombere Arnestad, som med mer enn 20 års fartstid i NRK, forteller i et intervju med IHR-gruppen at i utgangspunktet var tanken å lage 3 reportasjer for fjernsyn for å belyse kvinner og barns situasjon i krig. Dette var det ikke mulig å finansiere, men det var stor interesse for å lage en enkeltstående dokumentar på det mest spektakulære temaet: De kvinnelige selvmordsbomberne. Regissøren reiste til Sri Lanka i 2003, etter at våpenhvilen mellom Tamiltigrene og regjeringen ble inngått. Hun mener dette var et godt tidspunkt for å kunne knytte kontakter med LTTE: - Jeg bygget møysommelig opp et nettverk der flere personer hadde direkte kontakt med den politiske delen av LTTE. Geriljaen trodde fortsatt på fred og hadde behov for å vise seg for verden. Den hadde med andre ord fortsatt vinduet på gløtt, forteller Arnestad. - Jeg var ofte i de geriljastyrte områdene og brukte mye tid der, på denne måten oppstod et slags tillitsforhold. Geriljakadrene var i utgangspunktet mistenksomme overfor fremmede, men behandlet meg respektfullt og var mye mer åpne enn jeg hadde blitt forespeilet. De ivret etter å vise meg rundt og var tydelig stolte over sitt Vanni som det største geriljastyrte landområdet heter: Svært vakkert, men fullstendig ødelagt av mange års krigshandlinger. Befolkningen var også sterkt preget av dette og jeg opplevde at de var svært engstelige for å uttrykke sine meninger. Man må ikke glemme at LTTE er en autoritær og på mange måter paranoid organisasjon der man ikke under noen omstendigheter kan si imot lederne. - Jeg kan ikke dømme. Dette er mennesker som er oppvokst under svært ekstreme forhold. Krigen er og har vært svært brutal. De menneskelige lidelsene i denne på mange måter glemte konflikten er helt ubeskrivelige., sier hun ettertenksomt. Opptak i skjul Regissøren forteller at hun aldri fryktet for sitt eget liv og at hun følte seg trygg på at hun ble respektert. Likevel, opptak til dokumentarfilmen ble gjort skjult for de singalesiske myndighetene. (forts. neste side) 10

11 forts: For å slippe igjennom de Røde Kors overvåkede grenseovergangene mellom det offisielle Sri Lanka og de geriljastyrte områdene, hadde teamet andre og lovlige nyhetsoppdrag. Hun forteller: Det var alltid like pussig, ved den singalesiske grensen, advarte de meg alltid mot å reise inn til det okkuperte landet. Det er rett og slett ikke trygt og det er ingen der inne som kan ivareta din sikkerhet, uttrykte SLA soldatene bekymret. Men, etter å ha passert det minelagte ingenmannslandet og krysset grensen inn til geriljaens rike, ble jeg hilst velkommen med brede smil av LTTE kadrene som uttrykte sin store lettelse over at jeg var kommet helskinnet igjennom. For inne hos dem, sa de, ville jeg være helt trygg. Min datter terroristen mottok i fjor internasjonale priser både i St. Petersburg og New Zealand, og har deltok på en rekke filmfestivaler verden over. Foto: Norsk Filminstitutt, med tittelen Kirkegården. Nå er disse grenseovergangene fullstendig lukket. De norske og islandske fredsobservatørene måtte forlate landet innen 16. januar i år. Nå er det ingen igjen som kan dokumentere det forventede ragnarok... Førstehjelp på russisk - tirsdagstreff hos Hjelpekorpset Av: Mona Henriksen Visste du at Oslo Røde Kors har et samarbeid med St. Petersburg? Tirsdag 11. mars kunne Hjelpekorpserne bli kjent med arbeidet til Hjelpekorpsgruppa i Distriktssamarbeidet. De har vært i St.Petersburg flere ganger og hjulpet til med bl.a. undervisning og å arrangere mesterskap i førstehjelp. Hjelpekorpset har også hatt besøk i Oslo Kvelden ble avsluttet med en quiz hvor deltagerne fikk testet sine kunnskaper om Russland. Oslo Røde Kors sitt samarbeidsprosjekt involverer bl.a. Førstehjelp, Internasjonal Humanitær Rett, Barneaktiviteter og HIV/Aids forebygging. Hjelpekorpset har samarbeidet om førstehjelp i over tre år. Det var russisk stemning med mange bilder og gode fortellinger. Det ble også tid til en kort demonstrasjon av russisk førstehjelp. I pausen kunne man se på en flott kunstutstilling som barn fra St.Petersburg med HIV eller Aids har laget. 11

12 Vitnestøtte i Lagmannsretten Av: Jannicke Susan Hjelmervik Oslo Røde Kors skal nå bidra med frivillige til vitnestøtte i Borgarting Lagmannsrett. Samarbeidet ble markert med både kake og lovord hos Lagmannsretten. Førstelagmann Nils Erik Lie ønsket velkommen til åpningen av Vitnestøtte i Borgarting Lagmannsrett. Vitnene skal nå oppleve å bli tatt enda bedre hånd om hos dem. Arbeidet settes igang med god støtte fra Oslo Tingrett og i godt samarbeid med Oslo Røde Kors, og da spesielt Lisbeth Dahl som er ansvarlig for de frivillige vitnestøttene. Distriktsleder i Oslo Røde Kors, Atle Sundelin, uttrykte stolthet overfor den innsatsen som de frivillige legger ned i dette arbeidet. Dette arbeidet gir dessuten god innsikt i landets domstolsystem. Lene Hamre Høyendahl og Solveig Wangensten Johnsrud studerer juss og har vært vitnestøtter i et halvt år. Her er de inne på rommet vitnestøttene disponerer hos Lagmannsretten Hele landet Kersti Fjørstad som er Avdelingsdirektør i enhet for Service, i Domstoladministrasjonen, var fornøyd med at Borgarting Lagmannsrett er landets første lagmannsrett som kan tilby vitnestøtte. Men det overordnede målet er jo å ha tilbud om vitnestøtte over hele landet. Hun understreket at det er en fryd å jobbe med Oslo Røde Kors, som har skolert mer enn 40 frivillige vitnestøtter. Tilbudet er viktig både med tanke på service til, og rettssikkerhet for vitnene. Hva er vitnestøtte? Ordningen med hjelp og støtte til folk som skal vitne i Oslo og Trondheim tingrett er blitt svært godt mottatt. I Oslo kommer de frivillige fra Røde Kors, mens i Trondheim rekrutteres de gjennom aviser. Nå utvides altså ordningen i Oslo til også å gjelde Borgarting lagmannsrett. Mange gruer seg til å vitne i rettssaker. Noen synes det er vanskelig å møte igjen sin egen overgriper mens andre har behov for å prate med noen etter de har vitnet. Ordningen med vitnestøtte som startet i 2006, har vist seg å være til meget god hjelp for mange nervøse vitner. Kontakt med en vitnestøtte øker forutsetningen for at et vitne kjenner seg trygg og i kontroll av situasjonen. Dette er viktig for å kunne avgi en god forklaring, noe som igjen øker rettssikkerheten. Vitnestøtte er nå et tilbud både i tingretten og lagmannsretten. Det skal dekke vitners behov for informasjon, praktisk tilrettelegging og medmenneskelig støtte i tilknytning til rettssaken. Hordaland og Aust-Agder står nå på trappene til å introdusere denne tjenesten til sine borgere. Her vil det også være Røde Kors som skal rekruttere de frivillige. Røde Kors er verdens største hjelpeorganisasjon med et globalt nettverk i 185 land. 100 millioner medlemmer gir av sin tid og sitt overskudd for å hjelpe andre. Alle Røde Kors-foreningene har samme status og samme ansvar. De arbeider for å hjelpe flest mulig nødlidende - globalt og lokalt. Bli medlem i dag ved å sende navn, adresse og fødselsdato til: kontakt.oslo@redcross.no. Eller ring oss på telefon:

13 Minner og identitet Av: Av Jouri Netchessanov, besøksvenn i Oslo Røde Kors. Bengt-Ole Nordstrøm vet alt om demens. Han har lang erfaring og kompetanse. Det var nettopp derfor han var invitert til temakveld for frivillige besøkere 28. februar. Men aller først ble vi ønsket velkommen av Stine Pernille Hauge Kjos, kontaktperson i Nettverket for besøkstjenester i Oslo og leder av Oslo Røde Kors besøkstjeneste. Hun leste diktet Broer av Lars Saabye Christensen; fordi kommunikasjon mellom mennesker kan minne om en bro fra en side til den andre. Menneskers verden er full av usynlig broer synlige og skjulte, brede og lyse og smale og mørke, halvferdige og velbygget. I løpet av kvelden med Bengt-Ole Nordstrøm fikk vi høre hvordan man kan bygge bro mellom seg og andre mennesker. Merethe Skaug Sørensen, leder i avdeling Omsorg/ Nettverk, presenterte oss for Bengt-Ole Nordstrøm som er demenskoordinator på Pårørendeskolen. I hele sitt liv har Bengt- Ole vært glad i musikk og drevet mye med visesang. Bengt-Ole bruker det ofte sammen med mennesker med en demenssykdom. Visesanger går fra generasjon til generasjon og fremkaller minner hos dem som synger. Dette er en type erindringsarbeid en måte å vekke minner på. Etter å ha jobbet mange år med mennesker som er rammet av en demenssykdom, og etter utallige samtaler med pårørende, har Bengt- Ole tilegnet seg mye erfaring om emnet og om hvordan en kan behandle mennesker med demens. For å illustrere brukte han sin egen kropp som en gammeldags vekt. Bengt-Ole gjorde et poeng av at vi mennesker vanligvis er i balanse med oss selv (uansett sykdom). På den ene siden av vekten (les: kroppen) finnes våre ressurser, på den andre siden finnes våre plager og sykdommer. Det som får oss ut av balanse er omgivelsene våre. Omgivelsenes fokus på svakhet, elendighet og sykdom, på piller og bivirkninger, gjør oss enda sykere. Bengt-Ole har valgt en mer optimistisk vei legge vekt på de gjenværende ressursene, fokusere på den friske siden av kroppen. Den tid som er igjen bør brukes maksimalt til pasientens beste. Men hvordan? Ved noen dagsentre og sykehjem har det blitt laget en huskestue (erindringsrom). Huskestuen er et rom fullt av gamle gjenstander som skaper stemning og fremkaller minner fra tidligere tider. Mennesker med demens inviteres til huskestuen der de f. eks kan gjøre ting på gamle-måten. Dette har vist seg vellykket. Pasienter som regelmessig er på huskestuene følte seg mye bedre i forhold til andre pasienter som kun satt på tv-stuen. Den positive effekten var så synlig og stor at det ble laget en film om bruken av huskestuene. Bengt-Ole viste oss deler av filmen der vi bl.a. fikk se en mann som kverner kaffebønner på en gammel kaffekvern, en dame som lager potetmos i en stor bolle, en annen dame som tar på seg aftenkjole og hatt og i stuen spilles det gammel musikk. Noen av de på huskestuen har kanskje glemt sine barns navn, men de husker fremdeles en skolelek de leker utenfor dagsenteret. De som var fullstendig avhengig av hjelpepleiere våknet til liv og glede. Det var en bra film som fikk frem at denne metoden fungere. Vi skjønner også at om man blir rammet av demens så blir man ikke glemt alene på et kaldt rom, fordi metoden sprer seg videre. For å overbevise de siste skeptikere vil Bengt-Ole at vi prøver metoden selv. Alle i salen finner en partner. Hver enkelt skal fortelle om hvordan jeg tjente mine første penger og hvordan jeg brukte dem. Første penger? Det er en for lenge siden glemt følelse. Selv om det kun var snakk om småpenger for min del, førte det til et eget valg, det første kjøp, den første kassalappen og følelsen av å bli behandlet som en voksen mann. Til slutt tok Bengt-Ole gitaren og sang for oss: Innerst i sjelen stiger landet frem Mange i salen sang med. Kvelden gikk så altfor fort. Bengt- Ole fikk blomster og gave fra Stine Pernille og lang applaus fra oss. Ved hjelp av Røde Kors fikk vi en fin kveld som vi husker lenge. 13

14 Artistgalla for Røde Kors på TV2 Lørdag 5. april 2008 skal Røde Kors sammen med TV2 gjennomføre en 2,5 timers Artistgalla. Formålet er å rekruttere nye faddere og skaffe inntekter til merkesaken Barn i nød. Artistgallaen vil være rettet mot et bredt publikum og inneholde en kombinasjon av underholdning med kjente norske og internasjonale artister og reportasjer fra Sør-Afrika, Lesotho, Colombia og Russland hvor Røde Kors har prosjekter for barn. Barn i Nød er Norges Røde Kors giverprogram for foreldreløse og utsatte barn i Rwanda, Lesotho, Colombia, Sør Afrika, samt Russland. Midlene går til arbeid for barn i deler av verden rammet av krig, konflikt eller katastrofe. Som Røde Kors-fadder støtter du prosjekter som omfatter mange barn og ikke kun ett enkelt barn. Barn i Nød Alt arbeid vi utfører for foreldreløse barn blir utført av medlemmer av Røde Kors i lokalsamfunnet. Det er frivillige som er lokalkjent og som er respektert av lokalbefolkningen og ledere. Fagfolk i Norge er med på å sette i gang prosjektene for foreldreløse barn og følger opp prosjektene med jevne mellomrom. Vi har strenge og gode oppfølgingsrutiner både på det faglige og det finansielle. Nabobarn i Nød I Nordvest-Russland har Norges Røde Kors over 180 suppekjøkken og deler daglig ut mange tusen måltider til barn. Det er også satt i gang egne aktivitetssentre der barna kan leke, spille spill og lage ting. Dette gir barna noen gode hverdagsopplevelser og et varmt og trygt sted å være etter skolen.prosjektet gjennomføres av Russland Røde Kors. Aktivitetene er i stor grad utført av frivillige og prosjektet er støttet av norske faddere. Norges Røde Kors Hjelpekorps har i mange år vært en naturlig del av sikkerhetsberedskapen i fjellet. Vi har mange frivillige som deltar i dette arbeidet. Men både opplæring og utstyr koster penger. Derfor leter vi nå etter nye medlemmer. Som medlem i Røde Kors bidrar du til trygghet. Det koster bare 250 kroner i året. Send sms medlem til 2221 og gi ditt bidrag til sikkerhet i fjellet. Foto: Sebastian Ludvigsen

15 KONTORROTTAS HJØRNE Kontorrotta blir usynlig / kontorrotta på konferanse. Kontorrotta er helt svimmel. Og litt kvalm. Han har akkurat vært på noe som menneskene kaller konferanse helt borte i det store huset ved siden av det gule huset. Konferansen lignet på de andre møtene i det store rommet, men denne gangen var det flere som snakket, og alle snakket om det samme. Men denne gangen var det ikke frivillige de snakket om. De snakket om noen de sa var usynlige. Det går vel ikke an å være usynlig, vel? tenkte rotta da han leste om konferansen på et av papirene han spiste til lunch her om dagen. Han ble så nysgjerrig at han ville høre mer om dette. Etter å ha vært der er Rotta meget betenkt. Det finnes flere tusen usynlige bare i Oslo! De er visst usynlige fordi de ikke har papirer. Jeg har jo heller ikke papirer, tenker rotta jeg spiser dem jo opp, men jeg er vel ikke usynlig allikevel! Eller er jeg det? Noen ganger kan rotta nesten gjøre seg usynlig ved å sitte helt stille i et mørkt hjørne. Han liker det jo. Men de menneskene som alle snakker om på konferansen de liker det visst ikke i det hele tatt. De blir syke av det. Barna får ofte ikke gå på skole heller. Rotta blir mer og mer forvirret hvis de er usynlige, kan de vel gjøre hva de vil, tenker han. Det er jo ingen som ser om de kommer på skolen da? Etter hvert skjønner han at de usynlige er synlige for noen, i hvertfall for ham. En av dem er nemlig på konferansen som snakker om å være usynlig. Han snakker om å gjemme seg, løpe sin vei ved lyden av sirener, og om at han ikke kan ta buss eller T-bane, i tilfelle noen finner ut at han ikke har papirer. Rotta begynner å skjønne hvordan det føles å være usynlig og papirløs. Han tenker at det er nesten som å være rotte. Det finnes tusenvis av rotter i Oslo men mange mennesker later som de ikke fins, eller at de ikke vet om det, fordi de synes rotter er ekle. Rotta løper også sin vei hvis han hører sirener, og andre høye lyder. Det er bare en kjempestor forskjell på å være rotte og det å være usynlig: Rotta liker det han har valgt det selv. Menneskene liker det ikke de blir syke og lei seg av det. Og nesten ingen vil hjelpe dem heller. Det er visst ikke egentlig lov å hjelpe dem. Det er derfor rotta er kvalm. Heldigvis er det et lite lyspunkt; menneskene med det Røde Korset på klærne, de vil gjerne hjelpe. Og det vil noen andre også. De har også et kors, og de har noe med kirken å gjøre. Kirkens Bymisjon heter de. Rotta ser seg rundt etter kirkerotta han har truffet før. Kanskje han har blitt usynlig tenker rotta, han er hvertfall ikke å se. Heldigvis er det noen som allerede hjelper de usynlige bare ikke i Norge. En kvinne med det Røde Korset på klærne, som snakker litt merkelig, forteller om hvordan de hjelper de usynlige i Sverige. Rotta glemmer nesten at han er kvalm og svimmel, for nå blir han så fryktelig nysgjerrig. Hvordan kan man hjelpe noen som er usynlige hvis man ikke kan se dem? Dette synes Rotta er så interessant at han rett og slett bestemmer seg for å gjøre seg usynlig og reise til Sverige for å lære mer om hvordan man kan hjelpe! VIS HVEM DU ER Bli medlem i dag og få en praktisk førstehjelpspose Det er enkelt; bare send navn, adresse og fødselsdato til: kontakt.oslo@redcross.no Eller ring oss på telefon:

16 Hva skjer? les mer om arrangementene på Man. 10.mars Innføring i Røde Kors historie og verdier Chr. Krohgsgt 15 Tirs. 11. & tors.13. mars Kurs for flyktningeguider Chr. Krohgsgt. 15 Tir. 25. mars Distriktsstyremøte Chr. Krohgsgt. 15 Fre.28. & lør.29.mars Norsk Grunnkurs i førstehjelp - instruktørkurs Chr. Krohgsgt. 15, 3. etg Tirs. 1. april Temakveld for besøksvenner v/ Live Fyrand Nettverk og sosiale relasjoner HD-salen, Hausmannsg 7 Ons. 2. april Informasjonsmøte for nye frivillige HD-salen, Hausmannsg 7 Lør. 5.april TV2 Artistgalla Drammen teater Ons. 9. & tors. 10. april Kurs for besøksvenner Chr. Krohgsgt. 15 Søn. 13.april Kurs i Førstehjelp Chr. Krohgsgt. 15, 3. etg For deg som har omsorg for barn Tirs. 15. & Ons. 16. april Kurs for besøksvenner Chr. Krohgsgt. 15 Tors.17. & Man. 21. april Innføring i Internasjonal humanitær rett Chr. Krohgsgt. 15 Lør. 19. april Gruppeledernes dag HD-salen, Hausmannsg 7 Ons. 23.april Repetisjonskurs i førstehjelp Chr. Krohgsgt. 15, 3. etg Tors. 24. april. Humanitært Forum Blindern Tirs. 29. april Årsmøte Ingeniørenes Hus Lør. 3. mai Internasjonal Røde Kors-dag Spikersuppa Den 8.mai markeres den internasjonale Røde Kors-dagen over hele verden. IHR-gruppen inviterer oss til å markere dagen sammen med dem ved å sette fokus på savnede personer. Utgiver: Oslo Røde Kors Redaksjon: Monika Juul, Jannicke S. Hjelmervik og Mona Henriksen Opplag: 2500 Postadresse: Postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Chr. Krohgs gate 15 Telefon: kontakt.oslo@redcross.no Internett: