Regional mobilisering og kvalifisering til forskningsbasert innovasjon. Satsingsbeskrivelse, utkast av (mindre korrigeringer

Transkript

1 Regional mobilisering og kvalifisering til forskningsbasert innovasjon Satsingsbeskrivelse, utkast av (mindre korrigeringer ) Innledning Forskningsrådets regionale oppdrag er gitt gjennom vedtektene som sier at Rådet skal arbeide for å fremme innovasjon i næringslivet og offentlig sektor i hele landet. Regional policy fra 2014 gir retning til dette arbeidet og regional satsing operasjonaliserer regional policy. Regional satsing bygger på og fører videre erfaringene fra programmene Forskningsløft i Nord (Nordsats) og Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). Regional satsing skal styrke sammenhengen mellom det regionale, nasjonale og internasjonale arbeidet for forskningsbasert innovasjon. Satsingen skal videreføre innsatsen for å ta hele landets kunnskapsinfrastruktur og ressursbase i bruk, for å øke verdiskapingen, konkurransekraften og omstillingsevnen. Det er hver regions unike muligheter og utfordringer som må ligge til grunn for den særskilte innsatsen regional satsing utgjør. Regional satsing har tre pilarer. Disse er 1) kunnskap og dialog om regionalt arbeid med forskningsbasert innovasjon, 2) kvalifiseringsløft for å styrke kompetanse- og forskningstilbudet til næringslivet i områder med særlig potensial eller særlige behov og 3) breddevirkemidler for mobilisering og kvalifisering til forskningsbasert innovasjon, som kompetansemegling, forprosjekter, etc. Forskningsrådets strategiske samarbeidspartner i regionene er fylkeskommunen 1, da fylkeskommunen har det strategiske og politiske ansvaret for næringsutvikling i fylkene. Fylkeskommunene blir derfor involvert i styring og gjennomføring av den regionale satsingen. Handlingsplaner for samarbeid mellom Forskningsrådet, fylkeskommunene, Innovasjon Norge og SIVA skal sikre koordinering og arbeid for felles mål om vekst i regionen. Regionale forskningsfond (RFF) er fylkeskommunenes strategiske verktøy for forskning og innovasjon. Regional satsing skal støtte opp under Forskningsrådets øvrige tilbud ved å mobilisere og kvalifisere til blant annet SkatteFUNN, nærings-ph.d., BIA og andre innovasjonsprogrammer, og EUs rammeprogram for forskning, Horisont Dette betyr at i regional satsing vil Forskningsrådet: Videreføre og videreutvikle arbeidsmetoder fra VRI og Forskningsløft i Nord. Videreutvikle Forskningsrådets strategiske rolle som samarbeidspartner og medspiller for regional innovasjon, for slik å styrke fylkeskommunene i deres samfunnsutviklerrolle 1 Dersom fylkeskommunen, etter regionreformen, blir erstattet av et annet regionalt nivå med strategisk og politisk ansvar for næringsutvikling, vil Forskningsrådet samarbeide med dette nivået. 1

2 Styrke sammenhengene mellom regionale prioriteringer, nasjonale mål og internasjonale muligheter Prioritere innsats i noen områder med særlige behov og potensiale, gjennom kvalifiseringsløft for kompetanse og forskning på områder som er viktige for nåværende eller framtidig næringsliv Kvalifisere og mobilisere til deltakelse i Regionale forskningsfond, Forskningsrådets og Horisont 2020s programmer Samarbeide med fylkeskommunene om gjennomføringen av satsingen. Visjon, målsetting og målgrupper Visjon Norge er et foregangsland for regionalt spisset innsats for forskningsbasert innovasjon. Godt samarbeid mellom det regionale og nasjonale arbeidet for forskningsbasert innovasjon øker verdiskapingen i hele landet. Med forskningsbasert innovasjon mener vi her innovasjonsarbeid som blir styrket av kunnskap eller metoder fra forskning. Samarbeid med forskningsmiljøer vil være én måte å få tilgang til slik kunnskap og metoder. Mål Regional satsing skal i hele landet Øke verdiskapingen i næringslivets ved å øke bedriftenes evne og vilje til forskningsbasert innovasjon Styrke forsknings- og utdanningsmiljøene som relevante og dyktige samarbeidspartnere for næringslivet Styrke det strategiske samarbeidet mellom Forskningsrådet og fylkeskommunene, for å skape sammenheng mellom regional og nasjonal innsats for forskningsbasert innovasjon Målgrupper Regional satsing skal mobilisere og kvalifisere næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøene til forskningsbasert innovasjon. Regionale utviklingsaktører og fylkeskommunene spesielt er samarbeidspartnere i satsingen. De kan også være operatører av deler av innsatsen. Når det gjelder næringsliv retter regional satsing seg til bedrifter som innoverer basert på erfaring og som kan oppgradere sitt innovasjonsarbeid gjennom bruk av forskning og forskningsbaserte metoder. Forskningserfarne bedrifter kan delta i samarbeidsprosjekter som styrker bedriftene med mindre forskningserfaring. Samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor kan være utgangspunkt for innovasjon på flere områder. Og arbeidsformene i regional satsing er relevante også for mobilisering av offentlig sektor til Forskningsbasert innovasjon. Forskningsrådet vil derfor legge til rette for 2

3 samarbeid med aktører og satsinger som har offentlig sektor som primær målgruppe og at offentlig sektor kan bli involvert i samarbeidet med næringslivet. Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv Forskningsrådet vil videreføre og videreutvile arbeidet fra VRI for å styrke kvinners deltakelse i innovasjonsprosessene og sikre at kjønnsperspektivet blir vurdert i de valgene som blir gjort innenfor satsingen, for eksempel av bransjer å jobbe innenfor. Deltakelsen i programmet bør på alle nivå og i alle viktige prosesser være kjønnsmessig balansert. Arbeidet med kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv er begrunnet i behovet for bredde i kompetanse og faglige perspektiver, som igjen kan bidra til kreativitet og økt kvalitet. Strategiske perspektiver Sentrale samfunnsutfordringer I årene framover må Norge omstille seg fra en sterk oljedrevet økonomi til en mer allsidig og grønnere økonomi. Bedrifter i alle deler av landet er del av nasjonale og internasjonale konkurransestrukturer, og de opererer i ulike regionale kontekster. Derfor er regionalt differensierte strategier som spiller godt sammen med nasjonal og internasjonal innsats avgjørende for å lykkes med omstillingen. Utfordringer som er særlig relevante for Forskningsrådets regionale innsats er at Næringslivets investeringer i forskning og utvikling (FoU) har hatt en svak negativ utvikling i forhold til Norges BNP og gjennomsnittet for OECD. Målet er det motsatte. For å nå nasjonale målsettinger, både om 3 % av BNP til forskning og flere kvalifiserte søknader til Horisont 2020 må vi mobilisere og kvalifisere regionalt. Norge har generelt et høyt utdanningsnivå, men utdanningsnivået i deler av næringslivet er relativt lavt. Det er sammenheng mellom utdanningsnivå i bedriftene og sannsynligheten for at de bruker forskning eller er involvert i forskningssamarbeid. Det er sammenheng mellom hvor folk studerer og hvor de velger å jobbe, men det er ofte lite samsvar mellom tilbudet av utdanning og behovet i næringslivet regionalt. Derfor må vi styrke regionale forsknings- og utdanningsmiljøer på områder som er viktige for nåværende eller framtidig regionalt næringsliv og bedre samspillet mellom forskning, næringsliv og myndigheter. Norsk næringsliv er god på prosessinnovasjon, og mange bedrifter innoverer basert på erfaringsbasert kunnskap og korte avstander mellom operatørene og ledelsen. Verdiskapingen øker i slike bedrifter ved å kombinere den erfaringsbaserte innovasjonen med forskningsbasert kunnskap og -kompetanse. Regionale forsknings- og utdanningsmiljøer bør ta sentrale roller i å utløse slike muligheter og skape nettverk til nasjonale og internasjonale kunnskapsaktører. Det er betydelige barrierer for kunnskapsflyt og samarbeid mellom næringslivet og universitets- og høgskolesektoren. Innsats for forskningsbasert innovasjon må derfor ta tak i utfordringene både i bedriftene og forsknings- og utdanningsmiljøene. Vi må ta vare på klima og miljø på kloden og sørge for økt bærekraft i den økonomiske og sosiale utviklinga framover. Det betyr blant annet at vi må utvikle et grønnere næringsliv, styrke bærekraften i velferdssamfunnet og løse utfordringene knyttet til bedre helse i et samfunn med flere eldre. Forskningsrådets hovedstrategi legger sterk vekt på betydningen 3

4 av forskning for innovasjon og bærekraft. Bærekraft må være et gjennomgående tema i all innsats for innovasjon, utvikling og omstilling i hele landet. Utfordringene framhever betydningen av å sette kompetanse/utdanning, forskning og innovasjon i sammenheng. Det fordrer gode samarbeidsrelasjoner mellom nasjonale og regionale utviklingsaktører og at kunnskapsinfrastrukturen i hele landet blir tatt i bruk. Faglige perspektiver Regional satsing har faglig utgangspunkt i kunnskapen om regionale innovasjonssystemer, relatert mangfold, innovasjonsmåter i bedrifter, og absorpsjonskapasitet. Disse faglige perspektivene gir mulige innganger til å ta tak i de samfunnsutfordringene som er sentrale for den regionale satsingen. Regionale innovasjonssystemer er et rammeverk for å diskutere utviklingsmulighetene i en region. Ved å identifisere egenskapene i innovasjonssystemet, både styrkene og svakhetene, har man et utgangspunkt for å ta tak i utfordringene. Gjennom å se det regionale innovasjonssystemet i en nasjonal, internasjonal og tverr-regional kontekst kan man styrke regionensrelasjoner og samhandling med aktører utenfor regionen. Beslektet mangfold utvider mulighetene for endring og nyskaping ved å vise næringer det er potensiale for å utvikle i en region eller i landet. Alle næringer har kunnskapsbaser, som er de typene av kunnskap som er særlig viktige for den næringen. Ved å identifisere næringer som er relatert til de kunnskapsbasene der regionen er sterk, kan myndighetene føre en aktiv politikk for nyskaping og omstilling. Utgangspunktet for nyskaping og omstilling er de enkelte bedriftene og bedrifter med ulike innovasjonsmåter vil ha ulike behov. Målet med regional satsing er å øke næringslivets evne og vilje til forskningsbasert innovasjon, derfor er hovedmålgruppen bedrifter som innoverer basert på erfaring. Disse bedriftene vil ha særlig nytte av å koble forskning til sitt innovasjonsarbeid. For å få det til må vi proaktivt oppsøke og samarbeide med bedrifter og grupper og nettverk av bedrifter. Da gir læringsteori og begrep som absorpsjonskapasitet nyttige perspektiver, både for det operative arbeidet og for å kunne videreutvikle og tenke nytt rundt virkemidlene. Bedriftens absorpsjonskapasitet er avgjørende for muligheten til å gjøre seg nytte av forskning og forskningssamarbeid. Siden denne kapasiteten er mulig å påvirke, er innsats for kompetanseheving og kvalifisering relevant for innovasjons- og omstillingsevnen i bedriftene. Begrepet absorpsjonskapasitet er mye brukt om bedrifter. Utdannings- og forskningsmiljøenes evne til å utvikle og formidle relevant kunnskap til bedrifter er også avgjørende for å kunne få til et samarbeid. Her vil blant annet faglig forståelse, språk, incentiver, mål og forventninger spille inn på mulighetene for innovasjon og samarbeid. Vi vil her kort gjennomgå hovedtrekkene i disse perspektivene 2, for å trekke opp et hovedbilde av satsingens faglige bakgrunn. Flere andre faglige innganger kan imidlertid utdype og utvikle forståelsen disse perspektivene gir. Blant disse er blant annet den omfattende litteraturen om organisasjonsutvikling og dynamiske kapabiliteter i bedrifter, og adferdsøkonomiens innganger til mulighetene for å skape endring. I det praktiske arbeidet med samarbeidsprosjekter og utvikling av samarbeid er også makt en avgjørende faktor. 2 Dette kapitlet er i stor grad bygget på FoU-rapport nr 5/2015 fra Agderforskning: "Regional satsing for mobilisering og kvalifisering til forskningsbasert innovasjon". 4

5 Maktspill blir lett tonet ned i visjonene, men kan sette effektive stoppere for hensiktsmessige prosesser. I implementeringen av regional satsing vil også disse perspektivene måtte kaste lys over arbeidet. Regionale innovasjonssystemer Regionale innovasjonssystemer er bredt definert alle bedrifter og institusjoner i en region som bidrar til utvikling og spredning av kunnskap, samt koblingene mellom dem. Koblinger mellom de regionale innovasjonssystemene og nasjonale og internasjonale aktører, og evne til å finne og bruke kompetanse som andre aktører innehar er avgjørende for innovasjonsevnen. Regionale innovasjonssystemer kan være tynne, med få eller ingen næringsklynger og kunnskapsorganisasjoner, og lite kunnskapsflyt, eller de kan være tykke, med mange aktører og rikt samarbeid. Blant sterke innovasjonssystemer finner vi sterke og spesialiserte, med en eller noen få dominerende bedrifter eller bransjer, eller sterke og varierte, med en større bredde. Forståelse av regionale innovasjonssystem er viktig blant annet fordi samarbeid, både med leverandører og forskningsmiljøer, er en viktig kilde til innovasjon. I praksis samarbeider bedrifter med de partnerne de kommer i kontakt med og som de opplever er "gode nok", regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. I små og homogene regioner kan for stor likhet i tenkesett mellom aktørene hemme innovasjonsevnen. Mangfold blant aktørene øker sjansene for innovasjon, aktørene som samarbeider må være forskjellige nok til at de lærer og utvikler seg. Samtidig som de må ha forutsetninger for å samarbeide og kunne dra nytte av læringen til innovasjon. Dette ligger også til grunn i tenkningen rundt beslektet mangfold. Beslektet mangfold Omstilling og regional utvikling må skje både gjennom innovasjon i eksisterende og etablering av nye næringer. Beslektet mangfold eller relatert variasjon (related variety) er en mulig inngang til å identifisere næringer med potensiale for utvikling. Innovasjon er et resultat av nye kombinasjoner av eksisterende kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Innovasjon vil i større grad finne sted i en situasjon hvor bedrifter har tilgang til kunnskap som er passe nær og passe forskjellig fra deres egen kunnskap. Dette kalles slektskap, kunnskapen slekter på annen kunnskap. Ettersom bedrifter ofte både samarbeider og rekrutterer arbeidskraft lokalt, vil dette i mange tilfeller være knyttet til en regional kontekst. Beslektet mangfold i en region gir dermed flere muligheter for kunnskapsoverføring, noe som vil føre til mer økonomisk vekst. Dersom næringene også er utsatt for ulike konjunkturer gir det beskyttelse mot kriser. Politikk som bygger på beslektet mangfold har gjort sitt inntog i EU de siste årene, særlig gjennom rammeverket knyttet til smart spesialisering. Forskning har påvist robuste sammenhenger og sterk prediksjonskraft mellom slektskap og beslektet mangfold og regional økonomisk utvikling, herunder innovasjonsaktivitet og evne. Analyser av slektskap og beslektet mangfold kan derfor brukes av myndighetene til å vurdere hvilke næringer det er mer sannsynlig at vil skape vellykket innovasjonsaktivitet. Innovasjonsmåter i bedrifter Innovasjonsmåter er en betegnelse på hvordan bedrifter organiserer og gjennomfører innovasjonsaktivitet. I den vitenskapsbaserte STI-innovasjonsmåten, Science, Technology, 5

6 Innovation organiseres innovasjonsaktivitet i avgrensede prosjekter der det er betydelige innslag av systematisk forskning og utvikling. Den erfaringsbasete DUI-modellen (Doing, Using, Interacting) beskriver det å skape nytt i det daglige arbeidet, for å løse praktiske problemer i egen produksjon eller tilpasse løsninger til bestemte krav hos kunder. Bedriftene har gjerne ikke avgrenset egne innovasjonsprosjekter, men DUI-modellen krever en form for "lærende organisering" 3. DUI- bedrifter risikerer å måtte starte nærmest på nytt i hvert innovasjonsprosjekt siden mye av kjernekompetansen i bedriftene er taus og dermed lite systematisert. DUI-bedrifter kan også ha problemer med større endringer i produkter, tjenester og produksjonsmåter. En tredje innovasjonsmåte er Combined and Complex Mode of Innovation eller CCI. Her kombinerer bedriftene STI og DUI-modellen. For eksempel inkluderer DUI-bedrifter forskningsbasert kunnskap og metoder i sitt innovasjonsarbeid. Disse bedriftene klarer å være mere produktinnovative enn bedrifter som konsentrerer seg om en av innovasjonsmåtene. For at DUI-bedrifter skal bli CCI-bedrifter må de ofte oppgradere sin interne kompetanse og organisere egne innovasjonsprosjekter, altså øke sin evne og vilje til å lære nytt og sette læring og kunnskap i system, og koble seg til FoU-miljøer. Evnen til å lære nytt og sette læring og kunnskap i system er det som omtales som absorpsjonskapasitet. Selv om bedrifter ofte har innslag av flere av innovasjonsmåtene, vil en ofte finne at bedrifter kjennetegnes av én dominerende måte å innovere på. Bedriftenes absorpsjonskapasitet Absorpsjonskapasitet handler om bedrifters evne til å hente inn og anvende ekstern kunnskap. Bedrifter som har høy absorpsjonskapasitet vil være dyktige til å hente inn ny kunnskap, de vil ha gode mekanismer for læring i organisasjonen, og de vil ha god evne til å bruke den nye kunnskapen. Bedrifter kan utvikle og styrke sin absorpsjonskapasitet over tid, ved å forsterke etablerte læringsmekanismer og læringsmønstre. For arbeidet med å påvirke bedriftenes absorpsjonskapasitet kan det være nyttig å skille mellom potensiell og realisert absorpsjonskapasitet. Potensiell absorpsjonskapasitet er en organisasjons evne til å hente inn kunnskap, ta opp i seg ny kunnskap og delta i nettverk som deler kunnskap. Realisert absorpsjonskapasitet er en organisasjons evne til å utnytte ny kunnskapen og dens evne til å konvertere ny kunnskap til nye produkter, tjenester og prosesser. Satsingens politiske relevans Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning setter styrket konkurransekraft og innovasjonsevne som ett av tre mål. Den slår fast at evnen til å utvikle, absorbere og ta i bruk kunnskap er vesentlig for konkurransekraften, og at det er behov for offentlige ordninger som stimulerer til samarbeid mellom universiteter og høyskoler og næringslivet. Satsingen vil bidra til operasjonalisering av målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne. Regjeringen vil styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP innen Regjeringen har også satt som mål at Norge skal vinne tilbake to 3 DUI-modellen omfatter i liten grad såkalte "levebrødsbedrifter" som har ingen eller lite innovasjonsaktivitet. Levebrødsbedrifter gjør investeringer og endringer som synes nødvendig for å fortsette omtrent som før, som tilsier lite vekstpotensial. 6

7 prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 i. Satsingen vil bidra til at Norge når 3 % -målet og 2 % -målet gjennom innsats for mobilisering og kvalifisering i hele landet. Både regionstruktur og struktur i universitets- og høgskolesektoren er i endring. Regjeringen legger vekt på kvalitet og kritisk masse som begrunnelser for sammenslåing i større enheter. For det framtidige regionalt politisk nivå vil samfunnsutviklerrollen være sentral; hovedvekten av oppgaver skal være på områdene kompetanse, kommunikasjon og næringsrettet innsats ii. Satsingen vil understøtte samfunnsutviklerrollen til regionene og den regionale rollen til universitets-, høgskole og instituttsektoren. EU videreutvikler sin forskningspolitikk med Horisont 2020 og sin regionalpolitikk med vekt på smart spesialisering iii, og ser forsknings- og regionalpolitikken i sammenheng. Regionale strategier og geografisk nærhet blir brukt som virkemidler for å oppnå målene i forsknings- og innovasjonspolitikken. Forskningsrådet har hentet inspirasjon fra EUs politikk for innovasjon gjennom smart spesialisering i satsingen og vil følge dette arbeidet videre i oppfølgingen av satsingen. Strategisk forankring i Forskningsrådet Regional satsing støtter oppunder målsetningene og intensjonene i bredden av Forskningsrådets strategier. Hovedstrategien vektlegger samhandling og mobilisering som virkemidler for å oppnå mer forskningsorientert næringsliv og offentlig sektor. Underliggende strategier og policyer for høgskolene, instituttsektoren, innovasjon, offentlig sektor og det internasjonale arbeidet vektlegger blant annet samspill og kunnskapsflyt mellom FoU, utdanning og arbeidsliv. De påpeker at tilgang på kompetanse og kunnskap som kan bidra til nyskaping er nødvendig for næringsutvikling i en region. Ved å bruke geografisk nærhet, proaktivitet og samarbeid som verktøy i arbeidet med mobilisering og kvalifisering, vil regional satsing bidra til måloppnåelse på disse ulike strategiske områdene. En satsing med tre pilarer Arbeid på flere områder er nødvendig for å oppnå målene i regional satsing, med økt evne og vilje til forskningsbasert innovasjon i næringslivet, forsknings- og utdanningsmiljøer som er bedre samarbeidspartnere for næringslivet og styrket strategisk samarbeid mellom Forskningsrådet og fylkeskommunene. Regional satsing har derfor følgende tre pilarer 1. Kunnskap og dialog om regionalt arbeid med forskningsbasert innovasjon 2. Kvalifiseringsløft for å styrke kompetanse- og forskningstilbudet til næringslivet i områder med særlig potensial eller særlige behov 3. Breddevirkemidler for mobilisering og kvalifisering til forskningsbasert innovasjon. 7

8 Pilar 1, Kunnskap og dialog Forskningsrådet vil videreføre og styrke sin innsats som medspiller for regionale FoUstrategier og regionalt arbeid med forskningsbasert innovasjon. Hovedmålgruppe og samarbeidspartner i arbeidet er fylkeskommunen og de regionale partnerskapene. Begrunnelse Å møte de omfattende samfunnsutfordringene som regional satsing tar utgangspunkt i krever kunnskap, både fra evaluering, forskning og erfaring, og dialog mellom aktørene regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Forskningsrådet er i dialog med hovedaktørene i innovasjonssystemene og en forsterking og videreutvikling av denne dialogen vil styrke både det regionale og nasjonale arbeidet for forskningsbasert innovasjon. Kunnskapen og dialogen vil styrke fylkeskommunens rolle som regional samfunnsutvikler og slik bedre mulighetene for regional differensiering av innsatsen. Smart spesialisering er en inngang til slikt regionalt arbeid med forskning og innovasjon. Virkemidler eksempler Møteplasser og læringsarenaer. Forskningsrådet vil være en aktiv samarbeidspartner for regionene og tilbyder av møteplasser for kunnskapsspredning om regional innovasjon Analyser og evalueringer, herunder følgeevaluering av innsatsen i satsingen Dialogmøter med regionale utviklingsaktører Øke kunnskapen i Forskningsrådet om de ulike regionene gjennom oppdaterte kunnskapsgrunnlag Gjøre kunnskapsbasen i Forskningsrådet mer tilgjengelig og slik styrke koblingene mellom det regionale, nasjonale og internasjonale arbeidet. Forskningsrådets rolle som medspiller i utvikling og implementering av regionale FoU-strategier gjennom analyser, deltagelse i de regionale partnerskapene og rådgivning Faglig samarbeid med forskningsprogrammet Forskning for forsknings- og innovasjonspolitikk (FORINNPOL) og forskerskolen for innovasjon, NORSI og andre relevante programmer og ordninger Roller for Forskningsrådet og fylkeskommunen Regionale utviklingsaktører med fylkeskommunen i førersetet vil være medspillere og samarbeidspartnere i arbeidet. Det nasjonale virkemiddelapparatet og departementene, ikke 8

9 minst Kommunal og moderniseringsdepartementet, vil også være naturlige medspillere i dette arbeidet, blant annet med læringsarenaene. En referansegruppe vil ha ansvar for å utarbeide handlingsplaner for regional satsing, der innholdet i kunnskaps- og dialogarbeidet vil stå sentralt. Se kapitlet om organisering og styring. Pilar 2, Kvalifiseringsløft Kvalifiseringsløft er samarbeidsprosjekter om forskning, utdanning og innovasjon på områder som er viktige for nåværende eller framtidig næringsliv. Hovedmålgruppene er bedrifter og forsknings- og utdanningsmiljøer. Regionale utviklingsaktører bør oppfordres til å delta i samarbeidet, som må være forankret i fylkeskommunen og deres strategien. Målet med et kvalifiseringsløft skal være at flere bedrifter satser mer ambisiøst på forskningsbasert innovasjon og at forsknings- og utdanningsmiljøene blir mer relevante og dyktigere samarbeidspartnere for dette næringslivet. Løftene skal også styrke forsknings- og utdanningsmiljøene og næringslivets relasjoner til kunnskapsmiljøer utenfor regionen. Begrunnelse Virkemiddelet kvalifiseringsløft skal møte samfunnsutfordringene beskrevet foran. Løftene skal vise mulighetene i, og kvalifisere bedrifter til forskningsbasert innovasjon, så de øker sine investeringer i forskning og deltagelsen i forsknings- og innovasjonsprosjekter. De skal styrke utdanningstilbudet i regionen på områder som er særlig relevant for nåværende eller framtidig næringsliv og styrke forsknings- og utdanningsmiljøenes fagkompetanse. De skal styrke samarbeidet mellom forskning, utdanning og næringsliv, og samarbeidet med relevante miljøer nasjonalt og internasjonalt. Der det er behov for løft og relevante forsknings- og utdanningsmiljø ikke er tilstede i regionen i dag, kan det være aktuelt å utvikle forpliktende samarbeid. Som for eksempel campus-modeller sammen med relevante institusjoner utenfor regionen. Der det er behov for løft for å bygge nye næringer, må eksisterende næringsliv også ta sentrale roller i løftet. Virkemidlet kvalifiseringsløft bygger på erfaringene fra både Forskningsløft i Nord og VRI 4. Virkemidlet vil bli ytterligere konkretisert gjennom utlysningene. Sentrale kjennetegn ved kvalifiseringsløft Kvalifiseringsløft må være tilpasset utfordringene og mulighetene i den aktuelle regionen, både i aktørsammensetning og innhold Løftene skal skape endring som øker verdiskapingspotensialet i regionen. De som får støtte må sannsynliggjøre stort potensiale for slik endring som følge av løftet Forskningsrådet lyser ut midler i nasjonal konkurranse, for å få opp de beste prosjektene Langsiktig satsing, minimum fem år per løft Fagmiljøer som blir styrket bør ha potensiale til ta en ledende posisjon nasjonalt, gjerne også globalt Campus-modeller kan koble sterke fagmiljø til regioner som mangler relevante forsknings- og utdanningsmiljøer 4 Se blant annet Oxford Research (2015), Analyse av Forskningsløft i Nord. Lærdommer for nye satsinger. 9

10 Fylkeskommunene må være en sentral samarbeidspartner i løftene, faglig og finansielt Det regionale partnerskapet kan med fordel være styringsgruppe for løftet Løftene kan gå på tvers av fylkesgrenser og bestå av både større og mindre regioner enn fylker Løftene skal styrke en bærekraftig utvikling og omstilling av næringslivet i Norge Løft må ha tilstrekkelig budsjettmessig tyngde til å kunne gjøre en forskjell. Det vil kreve medfinansiering fra flere ulike aktører, midlene i regional satsing skal fungere som katalysator for større utviklingsprosjekter. Et forskningsløft må minimum ha et budsjett på 5 millioner kroner per år Løftene må ha planer for styrking av samarbeidet mellom næringsliv og forskning. Hoveddelen av næringslivet som er involvert må være bedrifter som innoverer basert på erfaring og kan ha nytte av å knytte dette innovasjonsarbeidet nærmere til forskningsbasert kunnskap og metoder Dersom løftet blir etablert på et område der det ikke er et sterkt næringsliv i dag, men man gjennom analyser av beslektet mangfold ser potensiale for å utvikle nytt næringsliv, må det foreligge planer for hvordan løftet skal understøtte dette Aktørene og personene i et kvalifiseringsløft er avgjørende. Prosjektleder må ha evne til å ta en samfunnsbyggende rolle Virkemidler i kvalifiseringsløft eksempler Bruk av virkemidler må være tilpasset utviklingsbehovene i det enkelte løftet. Eksempler på relevante virkemidler vil være Utvikling av studietilbud på høyere grads nivå Stipendiatstillinger Post. doc.-stillinger Professorater og andre universitetsstillinger Mobilitet mellom forskningsmiljø og næringslivet Dialogmøter Mellomromsaktører/kompetansemeglere Forprosjektmidler til bedrifter Roller for Forskningsrådet og fylkeskommunen Forskningsrådet mener det kan være behov for å gjennomføre forstadier til kvalifiseringsløftene, for å bygge sterke konsortier der næringslivet har en sentral rolle og styrke analysegrunnlaget for de enkelte kvalifiseringsløftene. Her kan fylkeskommunene legge til rette gjennom ulike former for kvalifiserende innsats. Forskningsrådet kan bidra inn i slike prosesser med blant annet rådgivning, læringsarenaer og relevante analyser. Forskningsrådet mener innovative dialogprosesser, av typen Idélab, blant annet kan være nyttig i et slikt arbeid. Forskningsrådet kan også gi råd til søknadsutvikling, for eksempel gjennom en skisseutlysning. Det regionale partnerskapet bør være styringsgruppe, for å sikre god kobling til annet innovasjons- og utviklingsarbeid i regionen. En fylkeskommune kan være prosjektansvarlig og/eller prosjektleder for et forskningsløft, dersom dette er det mest hensiktsmessige for å nå målsettingene med løftet. 10

11 Forskningsrådet vil sikre kvalitet og framdrift gjennom søknadsbehandlingen, som deltager i partnerskapene, som rådgiver og gjennom evalueringer, analyser og læringsarenaer for forskningsløftene. Forholdet til andre relaterte virkemidler Kvalifiseringsløft må være samarbeidsprosjekter og ulike finansieringskilder må bidra inn. Særlig relevante virkemidler er i tillegg til regionale utviklingsmidler blant annet institusjonsstøtte og bedriftsrettede midler gjennom Regionale forskningsfond, Strategiske høgskoleprosjekt, klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, Innovasjon Norges midler til kompetanseheving, etc. Kvalifiseringsløft skal legge grunnlag for økt deltagelse i virkemidler som nærings-ph.d., SkatteFUNN, RFF, BIA og de andre innovasjonsprogrammene i Forskningsrådet, etc. Kompetansemeglere mobiliserer også til Innovasjon Norge og samarbeid med Innovasjon Norge-kontorene regionalt er viktig. Pilar 3, Mobilisering til forskningsbasert innovasjon Breddevirkemidler for mobilisering skal få flere aktører til å bruke forskning i sitt innovasjonsarbeid og få aktører som allerede driver med forskningsbasert innovasjon til å høyne sine ambisjoner. Dette er aktiviteter som vil være nødvendig i alle deler av landet. Målgruppe for mobiliseringsarbeidet er bedrifter og forsknings- og utdanningsmiljøer. Bedriftsmålgruppen er bedrifter som innoverer basert på erfaring og kan oppgradere innovasjonsarbeidet gjennom bruk av forskning og forskningsbaserte metoder. Begrunnelse FoU-investeringene er lavere i mange bedrifter enn det man kan forvente utfra nivået i næringen som helhet. For å nå målene om 3 % av BNP til forskning og hjemhenting av 2 % av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 er det behov for en kraftig økning av bedriftenes FoU-investeringer. Mange bedrifter kjenner ikke godt nok til mulighetene i forskningsbasert innovasjon eller i virkemiddelapparatets ordninger for dette. Forskningsrådet er lite kjent i næringslivet og Forskningsrådet må samarbeide med regionale aktører for å nå ut til bedriftene. Virkemidler -eksempler Kompetansemegling Mobilitet Forprosjekter Kurs og kvalifisering for bedrifter: Prosjektverksted, SkatteFUNN Åpen dag og tilsvarende arrangementer som bidrar til å mobilisere og kvalifisere søkere til Forskningsrådets programmer, RFF og til Horisont Roller for Forskningsrådet og fylkeskommunen Det må finnes egne midler til mobilisering til forskningsbasert innovasjon. Forskningsrådet mener slike midler bør være tilgjengelige i hele landet. 11

12 Forskningsrådet ser det som sannsynlig at fylkene kan ta hovedansvar for kompetansemegling og eventuelt forprosjektmidler. Forskningsrådet vil understøtte disse ordningene gjennom blant annet kurs og samlinger for kompetansemeglerne. Dersom Forskningsrådet skal forvalte breddevirkemidlene vil Rådet sikre kvaliteten i prosjektene gjennom nasjonal kvalifisering, rådgivning og rapportering. Alle regioner bør være sikret et minimum av midler, men de må kvalifisere seg for å få dem. Rådet ser det som hensiktsmessig at næringshager og kunnskapsparker blir involvert i breddemobiliseringen og å se kompetansemeglingen i sammenheng med de EU-nettverkene som er opprettet flere steder i landet. Forskningsrådet ser det som hensiktsmessig å se en eventuell bevilgning til breddevirkemidler og til forstadier for kvalifiseringsløft (se pilar 2) i sammenheng. Mobilitet av forskere til næringslivet er et virkemiddel som kan ha stor betydning for absorbsjonsevnen i bedriftene og samarbeidsevnen i forsknings- og utdanningmiljøene, men som er krevende og bør bli prioritert høyt. Her mener Forskningsrådet at nasjonal utlysning vil være hensiktsmessig. Forholdet til andre relaterte virkemidler Breddevirkemidlene mobiliserer direkte og indirekte til virkemidler som nærings-ph.d., SkatteFUNN, RFF, og BIA og andre innovasjonsprogrammer. Kompetansemeglere mobiliserer også til Innovasjon Norge og samarbeid med Innovasjon Norge-kontorene regionalt er avgjørende. Geografisk prioritering av midlene Regional satsing skal være en satsing for hele landet. Forskningsrådets oppdrag er å fremme forskning og forskningsbasert innovasjon i hele landet og regional satsing er en del av innsatsen for å oppnå dette. Flere fylker har lavere FoU-investeringer enn det man kunne forvente utfra bransjesammensetningen i fylket. SkatteFUNN har også en bredere og ulik geografisk fordeling enn øvrige midler til innovasjon fra Forskningsrådet, noe som kan tyde på et potensiale for økt forskningsbasert innovasjon. Geografiske prioriteringer innenfor de tre pilarene Pilar 1, Kunnskap og dialog Innenfor pilar 1 vil tiltakene være tilgjengelige for hele landet. Pilar 2, Kvalifiseringsløft Kvalifiseringsløft må ha som utgangspunkt et regionalt engasjement og samarbeid, og gode analyser av behov i regionen og muligheter et slikt løft kan gi. Nasjonalt finansierte løft bør ha en nasjonal begrunnelse i tillegg til den regionale. Forskningsrådet har i utviklingen av regional satsing bedt Agderforskning om en analyse av hvilke faglige innganger man kan ta til å prioritere slike løft og vil ta med disse rådene i den 12

13 videre konkretiseringen av kvalifiseringsløftene. Analysen 5 understreker behovet for kvalifiseringsløft i flere mindre sentrale regioner i hele landet. Forskningsrådet mener det bør være en relativt balansert fordeling av midlene mellom landsdelene. Pilar 3, Breddevirkemidler Breddevirkemidlene for mobilisering til forskningsbasert innovasjon bør være tilgjengelige for hele landet og Forskningsrådet foreslår en lik fordeling av midler mellom fylkene til dette, slik som i VRI. De regionale utviklingsmidlene er svært ulikt fordelt og det gjør fylkenes mulighet til å samfinansiere breddevirkemidlene svært ulik. Derfor bør alle fylkene motta et minimumsbeløp, fortrinnsvis i størrelsesorden 1,5-2 millioner kroner per fylke. Potensialet for forskningsbasert innovasjon og forskningssamarbeid er vist å være betydelig størrei flere byer enn det som er tilfelle i dag. Sentrale institusjoner og aktører er tilstede, men samhandlingen er likevel ikke tilstrekkelig. Alle fylker har også mer og mindre sentrale områder, med bedrifter med svært ulik grad av involvering i forskning. Dette fordrer gode utviklingsstrategier i samspillet mellom by og omland og viser behovet for mobiliseringsmidler i hele landet. Nord-Norge i regional satsing Forskningsløft i Nord, som nå går inn i regional satsing, er en del av Regjeringens nordområdestrategi. Nord-Norge har både industri med potensiale for å bli mer forskningsbasert og ressurser av stor nasjonal og internasjonal interesse innen næringer som petroleum, mineraler, sjømat, marin bioteknologi, fornybar energi og opplevelsesbasert reiseliv. Tilgang til relevant og tilstrekkelig kompetanse og arbeidskraft er en forutsetning for verdiskaping basert på naturressursene og videreutvikling av industri og andre næringer. Satsing på forsknings- og utdanningsmiljøene og på næringsrettet forskning er derfor et strategisk viktig grep for vekst og utvikling i landsdelen. Forskningsrådet bidrar gjennom ulike satsinger til å gjennomføre Nordområdestrategien. Forskningsrådet vil i regional satsing særskilt avsette midler til kvalifiseringsløft i Nord- Norge, som andre regioner ikke kan konkurrere om. Bevilgning til disse løftene krever at aktørene kvalifiserer seg etter samme kriterier som for andre kvalifiseringsløft. Strategisk samarbeid Referansegruppe En referansegruppe ledet av Forskningsrådet med representanter fra fylkeskommunene, det øvrige virkemiddelapparatet og finansierende departementer vil diskutere og anbefale 3-årige handlingsplaner for satsingen. Handlingsplanene blir oppdatert og rullert hvert år. Jevnlig kontakt mellom Forskningsrådet og de andre medlemmene i referansegruppen vil legge til rette for godt samarbeid om gjennomføringen av satsingen. 5 Fitjar, Fosse, Hauge, Isaksen, Jakobsen, Normann og Timmermans. Regional satsing for mobiliserin og kvalifisering til forskningsbasert innovasjon. FoU-rapport nr.5/2015. Agderforskning 13

14 I fylkene vil Forskningsrådet delta i og være i strategisk dialog med de regionale partnerskapene generelt og fylkeskommunen spesielt. Samspill i innovasjonsinfrastrukturen Forskningsrådet har en regional samarbeidsavtale med Innovasjon Norge og SIVA med årlige handlingsplaner som skal sikre koordinering og arbeid for felles mål om vekst i regionen. Fylkeskommunen er involvert i samarbeidet gjennom årlige handlingsplaner. Målstyring og evaluering Analyse og evaluering vil være integrert i satsingen gjennom pilar 1, kunnskap og dialog. Disse analysene og evalueringene vil være avgjørende for kontinuerlig forbedring og for videreutvikling og nyutvikling av virkemidler. Forskningsrådet vil i utlysningene innenfor satsingen kreve søknader med tydelige mål, analyser av behov og muligheter for måloppnåelse. Det vil minske behovet for detaljerte krav og åpne for stor grad av tilpasning til behovene og mulighetene i den enkelte region. Samlet evaluering av innsatsen i regional satsing vil bli vurdert løpende og bør bli utført jevnlig, for eksempel som følgeevaluering. Budsjett Ny satsing er et ledd i gjennomføringen av Langtidsplanen for forskning, for å nå målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne. Langtidsplanen slår fast at evnen til å utvikle, absorbere og ta i bruk kunnskap er vesentlig for konkurransekraften, og at det er behov for offentlige ordninger som stimulerer til samarbeid mellom universiteter og høyskoler og næringslivet. Regional satsing er en del av operasjonaliseringen av dette målet. Forskningsrådets ambisjon er en satsing på 100 millioner kroner per år. Hoveddelen av midlene vil bli brukt innenfor pilar 2, kvalifiseringsløft. Budsjettforslag for 2017 er spilt inn tilsvarende nullvekst fra 2015 til VRI og Forskningsløft i Nord. Det vil si til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (84 millioner), Kunnskapsdepartementet (6 millioner), Nærings- og fiskeridepartementet (9 millioner) og Landbruksdepartementet (2 millioner). Det er i tillegg spilt inn forslag om midler fra Utenriksdepartementet (UD) til Nordområdesatsing. Midler til videreføring av forskerskolen NORSI ligger også innenfor budsjettforslaget. Medfinansiering er aktuelt innenfor flere av virkemidlene. Krav eller muligheter for medfinansiering vil bli utdypet i utlysningene. Internasjonalt samarbeid Regional satsing skal knytte det regionale, nasjonale og internasjonale arbeidet for forskningsbasert innovasjon tettere sammen. Det må involvere nært samarbeid mellom de ulike enhetene internt i Forskningsrådet og god koordinering av mobiliseringsinnsatsen til nasjonale og regionale programmer og til EUs rammeprogrammer for forskning. 14

15 Forskningsrådet vil videreutvikle vårt samarbeid med RIS3-plattformen i Sevilla, for på den måten å knytte det nasjonale arbeidet til EUs arbeid for å koble regional utvikling, forskning og innovasjon. Fylkeskommunene er involvert i Interreg og andre internasjonale samarbeid og den regionale satsingen bør trekke på og understøtte dette arbeidet. i Kunnskapsdepartementet (2014). Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Horisont 2020 og ERA. ii Meld.st.14 ( ). Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. iii Nationale og regionale forsknings og innovasjonsstrategier for smart spesialisering (RIS3) er integrerte, stedsbaserte økonomiske endringsagendaer. For mer informasjon, se 15