Skal se på norske straffereaksjoner ved regelbrudd

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 1/2009 Fredag 9. januar 1. Skal se på norske straffereaksjoner ved regelbrudd 2. Over 20 års unntakspraksis får avløsning 3. Nye verktøy styrker leverandørene 4. Staten risikerer to-sifret millionbeløp i erstatning 5. Pålegg om bruk av konkurranse ved bussrute-kjøp 6. Håndterte rabattilbud feil, men slapp erstatning 7. Nye i KOFA, etikk-veiledning og sertifisering 8. Ja til innkjøpssentralar endrar ikkje mykje 9. EU kutter anbudsprosedyre fra 87 til 30 dager 10. Tyskarar valde skolevedlikehald med OPS-vri Skal se på norske straffereaksjoner ved regelbrudd Åtte sakkyndige kvinner og menn har ett år på seg til å komme med forslag til hvorledes Norge i fremtiden skal straffe de som bryter reglene for offentlige anskaffelser, særlig de som foretar ulovlige direktekjøp. Det kan for eksempel komme på tale å erklære kontrakter uten virkning i særlig alvorlige tilfeller og å ilegge bøter ved mindre alvorlige regelbrudd. Likeledes kan det være at KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) får en ny rolle. Alt dette og mye mer, skal nå vurderes av et utvalg oppnevnt av regjeringen i statsråd. Medlemmene av det nyoppnevnte utvalget er: Professor dr. juris Fredrik Sejersted, Oslo (leder), førsteamanuensis Hilde Hauge, Bergen, lagdommer Kari Mjølhus, Tromsø, advokat og KOFA-medlem Morten Goller, Oslo, seniorrådgiver Jørgen Aardalsbakke, Kongsberg (Vegdirektoratet), advokat Arnhild Dordi Gjønnes, Oslo (Næringslivets Hovedorganisasjon), advokat Nina Ramstad Aatlo, Oslo (KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og avdelingsdirektør Pål Hellesylt, Oslo (Fornyings- og administrasjonsdepartementet), Utvalget har frist til utgangen av 2009 for å levere sin innstilling. Kontrakter uten virkning? Bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt, er EUs nye håndhevelsesdirektiv for kontrakter som er omfattet av innkjøpsdirektivene. Formålet med det nye direktivet er å øke effektiviteten av håndhevelsesreglene for innkjøpsregelverkene, blant annet ved å sikre

2 leverandører bedre muligheter for inngrep før offentlige kontrakter inngås. Det nye direktivet har et særlig fokus på håndhevelse av ulovlige direkte anskaffelser. Innføring av de nye håndhevelsesreglene medfører en rekke problemstillinger, ikke bare på innkjøpsområdet, men også når det gjelder kontrakts- og erstatningsretten. Særlig reises det mange problemer knyttet til at inngått kontrakter kan bli ansett å være uten virkning, idet denne rettsvirkningen bryter med alminnelig norsk kontraktsrett. Endringer for KOFA? Gjennomføringen av det nye direktivet kan også føre til endringer av det norske håndhevelsessystemet, for eksempel når det gjelder hva slags rolle Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) skal ha, skriver Fornynings- og administrasjonsdepartementet (FAD) i en pressemelding. Blant de forholdene som inngår i utredningsmandatet, nevner FAD også at direktivet stiller krav om at det innføres en bestemmelse om midlertidig suspensjon ved klage til et klageorgan som er uavhengig av oppdragsgiver. Suspensjonen, som innebærer at oppdragsgiver må vente med å inngå kontrakt, varer inntil klageorganet har truffet avgjørelse om krav om midlertidig forføying eller tatt materielt stilling til klagen. Alternative sanksjoner I tilfeller av mindre alvorlige brudd gir direktivet medlemsstatene mulighet for å innføre alternative sanksjoner, som bot og forkortning, i stedet for å innføre rettsvirkning uten virkning. Valg av sanksjon kan i slike tilfeller overlates til klageorganets skjønn. Utvalget skal vurdere om Norge bør innføre alternative sanksjoner, eller om det bare skal sanksjoneres med uten virkning. Utvalget skal vurdere og anbefale hvilke alternative sanksjoner som i så fall er aktuelle. Utvalget skal dertil se på om de nye håndhevelsesreglene bare skal gjelde for anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene eller om reglene helt eller delvis, også skal gjelde for nasjonale kunngjøringer under disse grensene. Hele mandatet finner du her Den nye offentlighetsloven (I) Over 20 års unntakspraksis får avløsning Åpenhet og innsyn ved offentlige innkjøp har vist seg å være svært relevant i et Europa hvor bestikkelser, korrupsjon og bedrageri alt for raskt og optimistisk ble avskrevet som ikke-eksisterende. I Norge har offentlige oppdragsgivere siden 1986 kunnet unnta anbud og anbudsprotokoller fra innsyn både for media og for leverandører med klagerett. Dette endres nå ved at den nye norske loven om offentlighet, som ble vedtatt i 2006, trådte i kraft 1. januar Det er professor dr. juris Kai Krüger (bildet) ved Universitetet i Bergen som poengterer dette. Endringen som den nye offentlighetsloven avstedkommer, bringer norsk rett på linje med hva som allerede gjelder i svensk og dansk rett. Forretningshemmeligheter kan fortsatt Side 2

3 unntas fra innsyn, men for øvrig skal tilbud og oppdragsgivers protokoller for anskaffelsen i fortsettelsen åpnes for innsyn straks vedtak om kontrakttildeling er gjort. Professor Krüger fremholder at åpenhet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet er en rød tråd i anbudsdirektivene. EU-regelverket sikrer imidlertid ikke tilgang til dokumentasjon i prosessen, verken for offentligheten (media) eller for leverandører som påklager vedtak om tildeling. Leverandøren kan stenges ute fra deltagelse ved anbudsåpning, de har ikke kunnet kreve opplysninger om konkurrentenes priser eller andre interne data fra anbudsprosessen ut over det som fremkommer i begrunnelsen for tildeling eller forkastelse.slike spørsmål er overlatt til nasjonale lovgivning, og norsk lov har fram til nå gitt oppdragsgiverne adgang til å stenge innsyn uten unntak. Skjæringspunktet Etter 23 i den nye offentlighetsloven kan oppdragsgiver fortsatt nekte innsyn i interne dokumenter så lenge anbudsprosessen pågår, men bare inntil det er truffet vedtak om leverandørvalg. Ved dette er offentlige oppdragsgivere avskåret fra å nekte alt innsyn slik man til nå har kunnet. Krüger understreker at kan -regelen fortsatt gjelder, men bare inntil vedtak om tildeling er gjort. Det vil si at prosessen er åpen for innsyn, så nær som forretningshemmeligheter, fra det tidspunkt den såkalte Alcatel-pausen fristen mellom tildelingsvedtak og avtaleinngåelse begynne å løpe. Før avtalen formaliseres, skal det være mulighet til å sjekke tildelingsvedtaket, og regelen vil gjelde både for media og for tilbydere som ikke har vunnet fram i konkurransen om oppdraget. I forhold til avviste eller forkastede leverandører setter avtaleinngåelse anbudsrettslig bom for krav om omgjøring, reversering eller endring av avgjørelsen om tildeling. Etter at avtale er inngått, er klagerne henvist til krav på erstatning for negativ eller positiv kontraktsinteresse. Høyesterett har i praksis lagt til grunn at selv alvorlige anbudsfeil er uten betydning for avtalens virkninger. Innsynsretten som nå følger av loven, er derfor tidsbegrenset og må brukes i klagesak eller søksmål i tiden mellom tildelingsvedtak og avtale. Den nye offentlighetsloven (II) Nye verktøy styrker leverandørene - Den forventede innpasning av EUs nye håndhevelsesdirektiv i norsk regelverk vil bidra til å forsterke verdien for leverandørene av de nye innsynsreglene som allerede nå er kommet på plass, understreker professor Kai Krüger ved Universitetet i Bergen. De nye reglene for innsyn følger av den nye norske loven om offentlighet, som trådte i kraft 1. januar i år. - Motivene for å utbe seg dokumentasjon etter den nye offentlighetsloven kan være forskjellig, fremholder Krüger. Mediene vil være på jakt for å avdekke kritikkverdige forhold så som korrupsjon, interessekonflikter, manipulering eller lignende. Økt innsyn i prosessene bedrer arbeidsforholdene for sunn kritisk journalistikk. Samtidig vil tilbydere som mener seg forbigått, kunne kreve mer fullstendig dokumentasjon enn tidligere, f eks der forbigått leverandør vil gå bak den formelle begrunnelse som oppdragsgiver har gitt - og som kan være taktisk formulert. Oppdragsgiveren må rettferdiggjøre at innkjøpsreglene er fulgt og at prosedyrene er fulgt skritt for skritt opp mot kontrakttildelingen. Likeledes må han dokumentere at det er god Side 3

4 sammenheng mellom kunngjøring og konkurransegrunnlag, etterlevelse av spillereglene og den endelige kontrakttildeling. Innsyn i prosessen betyr merarbeid for oppdragsgiver, blant annet når forretningshemmeligheter skal siles fra i prosessen. - Men ønsker om innsyn og åpenhet er altså nå vurdert som så viktig at slike betenkeligheter må vike, fremholder Krüger. Utfordringer Lovendringen aktualiserer spørsmålet om innsynsrettens avgrensning i forhold til forretningshemmeligheter, i praksis der oppdragsgiver ivaretar leverandørenes interesser ved å kreve anonymisering eller sletting av sensitive opplysninger til bruk for klagebehandlingen. KOFA har også et ansvar her, og har allerede hatt flere saker om siling av dokumentasjon så som tekniske detaljer, sensitive enhetspriser, opplysninger om underleverandører, alternative løsningsforslag m v. - En utfordring i denne sammenhengen er tidsperspektivet, konstaterer professor Krüger. En avvist eller forkastet leverandør som ønsker dokumentasjon for en mulig klage, må skaffe seg slik ved innsyn, finne gode argumenter for klagen og få den sendt innen avtaleinngåelse. Klagerne er i dag sikret ved krav om at det skal gå rimelig tid før tildeling etterfølges av avtaleinngåelse, men er ikke vernet mot at avtale inngås før pågående klagesak for KOFA er avsluttet, og det kan dreie seg om uker og måneder. Et nytt EU-håndhevelsesdirektiv (2007) skjerper reglene på dette område. Fristen for avtaleinngåelse vil bli lovfestet til minst 10 dager - og supplert med forbud mot at avtale inngås mens klagesaken pågår ut over dette samt en regel om at avtale som inngås i strid med dette skal anses ineffektiv. Departementet har iverksatt utredning for å innpasse denne direktivendringen. Det er klart at den forventede direktiv-innpasning i fortsettelsen vil bidra til å forsterke verdien for leverandørene av de nye innsynsreglene som allerede nå er kommet på plass. Professoren slår fast at utvidet innsyn på den annen side ikke sikrer at tildelingen blir omgjort. KOFAs kompetanse per i dag er som før begrenset til å fastslå hvorvidt regelverket om offentlige anskaffelser er brutt. Men forbigåtte leverandører kan ved lovendringen komme i bedre inngrep med de faktiske forhold når det reises sak med påstand om at prosessen ikke har vært forskriftsmessig. Staten risikerer to-sifret millionbeløp i erstatning At liten tue kan velte stort lass kan Statens vegvesen lett får erfare dersom en dom i Borgarting lagmannsrett står seg. Retten kom nemlig til at staten må ut med over 32 millioner kroner i erstatning og saksomkostninger som følge av en skjebnesvanger feil i saksbehandlingen av et tilbud fra et fergerederi. Vegvesenet sjekket ikke en uklarhet i tilbudet fra selskapet, noe det avgjort var grunnlag for, etter rettens mening, spesielt fordi det dreide seg om et tilbud som ville ha vunnet konkurransen om alt var gått rett for seg. I stedet valgte oppdragsgiveren å avvise tilbudet. Saken oppsto etter at et tilbud fra Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS ble avvist av Statens vegvesen i forbindelse med en anbudskonkurranse etter yrkestrafikkloven om konsesjonstildeling for to riksveifergesamband i Sogn og Fjordane. Det aktuelle tilbudet som ble avvist lå lavest i pris, men ble avvist med den begrunnelse at det, etter Side 4

5 oppdragsgiverens oppfatning, ikke tilfredsstilte minstekravet til kapasitet for personbiler i forbindelse med reservefartøy. Tilbyderen klaget avgjørelsen inn for Samferdselsdepartementet, men vant ikke fram og gikk til søksmål mot Staten. I tingretten ble selskapet tilkjent negativ kontraktinteresse, dvs. erstatning for de kostnadene selskapet har hatt i forbindelse med deltakelse i konkurransen. Staten anket avgjørelsen til lagmannsretten, som kom til at tilbyderen hadde krav på den positive kontraktinteresse. Det betyr erstatning for det tapet selskapet har lidt ved ikke å få kontrakten, noe det ville ha fått om alt var gått korrekt for seg. Forståelse av tilbud Sakens kjerne er forståelse av hvorledes tilbyderen har fremstilt sitt svar på minstekravet til fergekapasitet. Her kommer lagmannsretten til at de beste grunner taler for å forstå tilbudet slik at selskapet fylte spesifikasjonskravene om reservefartøy. Rett nok, heter det, skapte selskapet en uklarhet om dette ved måten man formulerte seg på i tilbudsbrevet. Det er imidlertid ikke tale om en slik kvalifisert tvil om forståelsen slik tingretten kom til. Lagmannsretten kan ikke se at man her sto overfor en form for uklarhet som kunne utløse plikt til avvisning. En henvendelse til selskapet i den hensikt å få bekreftet eller eventuelt avkreftet kunne avklart om kravspesifikasjonen var blitt fulgt. Dette mener retten at oppdragsgiveren måtte ha kunnet fremlegge for avklaring på en måte som ikke påvirket forholdet til konkurrentene i konkurransen. Ansvarsgrunnlag Vedtaket om å avvise tilbudet hviler, etter rettens vurdering, på en uholdbar forståelse av selskapets tilbud. En slik feil bør i seg selv utgjøre ansvarsgrunnlag i forhold til selskapets krav om å få erstattet selskapets positive kontraktinteresse. Hertil kommer at det ette4r lagmannsrettens vurdering var en feil ikke å søke oppklart den uklarheten som forelå, etter reglene om dette. Lagmannsretten viser også til at det dreier seg om en avgjørelse om diskvalifikasjon fra anbudskonkurransen, noe som burde tilsi en særlig grundig saksbehandling fra statens side, fremholder retten i sine premisser. Det dreier seg om feil ved departementets vedtak som det etter en samlet vurdering må knyttes ansvar til, etter at det er gitt et visst rom for feilvurderinger. Dermed legger retten til grunn at det var uriktig å avvise selskapets tilbud, og at dette tilbudet skulle ha vært antatt av staten etter kriteriene for valg av tilbud etter regleverket. Staten har, heter det, for så vidt ikke bestridt at det foreligger årsakssammenheng. Lagmannsrettens dom er foreløpig ikke anket. Ankefristen er 26. januar. Pålegg om bruk av konkurranse ved bussrute-kjøp Etter hvert blir konkurranseutsetting hovedregelen når det offentlige skal kjøpe kollektivtransport-tjenester. I dag er det frivillig, men innpassing av en EU-forordning i norsk rett tilsier en endring. Forordningen skal gjelde fra senest 3. desember i år, men det er Side 5

6 romslige overgangsregler. For jernbane kan direktetildeling fortsatt skje, likeledes der det er egenregi eller små kontrakter. Egne regler sikrer åpenhet ved direktetildeling. Dette fremgår av en høring som Samferdselsdepartementet gjennomfører i disse dager. Ulike stadier i utviklingen av EUs såkalte kollektivtransportforordning har tidligere vært ute til høring. Derfor nøyer departementet seg denne gangen med kort høringsfrist. Forordningen skal tre i kraft i EØS-området senest 3. desember i år. Hovedprinsippet i forordningen som er på vei inn i norsk lovverk, er at tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteyting skal skje etter konkurranseutsetting. Det gjelder buss, T-bane og trikk, men ikke jernbane, der det vil være adgang til å tildele kontrakter direkte. Etter dagens yrkestransportlov kan fylkeskommunene velge mellom konkurranseutsetting eller direktetildeling. Direktetildeling skal imidlertid fortsatt kunne tillates dersom tjenesten ytes i egenregi, det vil si at en lokal myndighet selv står for driften. Dessuten skal kontrakter under visse terskelverdier kunne tildeles uten konkurranse. I forordningen følger det med spesielle regler som skal sikre åpenhet ved direktetildeling bl.a. for å hindre overkompensasjon. Ansattes rettigheter I forordningen er det også gitt adgang til å bestemme at ansattes rettigheter ved bruk av konkurranse skal være de samme som ved virksomhetsoverdragelse. Samferdselsdepartementet gjennomførte i fjor en høring med forslag om at dette prinsippet skal innarbeides i norsk lovverk. Det følger ikke bestemte prosedyrekrav med pålegget om konkurranseutsettingen. Innenfor rammene av forordningen blir det derfor opp til den enkelte myndighet å velge framgangsmåter som sikrer effektiv konkurranse i samsvar med grunnprinsippene om ikke-diskriminering, forutberegnelighet, åpenhet, proporsjonalitet og like vilkår. Flere fylkeskommuner har allerede i dag benyttet anbudsreglene i forbindelse med denne typen kontrakter. I høringsnotatet heter det at.. en må holde seg til eksisterende nasjonalt regelverk ved bruk av konkurranse når konkurranseprinsippet skal benyttes i praksis. Ulike kontrakter I kollektivtransporten dreier det seg om både tjenestekontrakter og tjenestekonsesjonskontrakter. Sistnevnte er så å si identisk med kollektivtransportens såkalte nettokontrakter, der kontraktens forutsetning er at operatøren reelt tar på seg den økonomiske risikoen gjennom å ha ansvaret for drift og billettinntekter. Reglene for offentlige anskaffelser regulerer ikke slike kontrakter. Derimot reguleres tjenestekontrakter bruttokontrakter i kollektivtransport-verdenen, som innebærer kontrakter der alle eller en vesentlig del av billettinntektene går til oppdragsgiveren som dermed sitter med inntektsrisikoen. Kontrakttiden etter den nye ordningen skal maksimalt være ti år for buss og femten år for jernbane. Dersom det er direktetildeling av kontrakt til jernbane er imidlertid kontraktperioden avgrenset oppad til ti år. Det nye regelverket skal ikke innføres straks etter at det er trådt i kraft. Det er romslige overgangsordninger innenfor en ti-års periode. Som regel kan eksisterende kontrakter fortsette å løpe til de går ut. Side 6

7 Håndterte rabattilbud feil, men slapp erstatning Statens vegvesen gjorde feil da de tok hensyn til et rabatttilbud ved avgjørelse i den ene av to atskilte, men likevel parallelt gående anbudskonkurranser. Om det var åpning for rabatt-tilbud, og hvordan slike ville ble håndtert i situasjonen, var nemlig ikke gjort tydelig nok rede for i konkurransegrunnlagene. Men feilen var likevel ikke så stor at Høyesterett kom til at det var grunnlag for å imøtekomme krav om erstatning. På den annen side understreker Høyesterett at saken har voldt tvil og reist spørsmål av prinsipiell karakter, og således slipper tilbyderen som tapte saken, å betale noen sakskostnader til Statens vegvesen. Stridens kjerne var et rabatt-tilbud som ble fremsatt av en tilbyder, og som tilbyderen gjorde avhengig av at han også vant en annen kontrakt med samme oppdragsgiver. Det var Statens vegvesen som for om lag fem år siden inviterte til anbudskonkurranse for drift og vedlikehold av E18 gjennom Telemark. Omtrent samtidig inviterte vegvesenet til anbudskonkurranse for tilsvarende kontrakt for E18 gjennom Vestfold. Etter anbudsåpningen ble de øvrige tilbyderne informert om rabatt-tilbudet. Vestfoldkontrakten ble avgjort først, og her hadde rabatt-tilbyderen det laveste pristilbudet og vant dermed. Deretter ble Telemark-konkurransen avgjort, og i den forbindelsen lot vegvesenet rabatt-tilbudet telle med, og da fikk vinneren av Vestfold-konkurransen det laveste pristilbudet også her. I forhold til de øvrige tildelingskriteriene sto tilbyderne likt. Rabatt-tilbudet En av de tapende tilbyderne gikk så rettens vei for å kreve erstatning for det tapet han hadde lidt fordi han ikke fikk den kontrakten han hadde budt på, Telemark-kontrakten, dersom avgjørelsen etter hans mening hadde gått rett for seg (den positive kontraktinteresse). Det er enighet om at tilbyderen hadde vunnet sistnevnte kontrakt dersom det ikke var tatt hensyn til rabatten. Saken havnet i Høyesterett, som slo fast at det er adgang til å tilby rabatt i forbindelse med anbud. Men det er ulovlig å ta hensyn til en felles pris som omfatter to konkurranser. Denne saken handler imidlertid om en situasjon det ble gitt separate pristilbud i begge konkurransene. Retten peker på at dersom kontraktene hadde vært utlyst samlet, kunne det vært tatt hensyn til rabatt-tilbudet dersom samme tilbyder vant begge kontraktene, selv om dette ikke var omtalt i konkurransegrunnlaget. Men den fremgangsmåten og det konkurransegrunnlaget som ble valgt, forutsatte ikke en slik rabatt. - Kravene til likebehandling og forutberegnelighet i regelverket for offentlige anskaffelser krever at det må fremgå av konkurransegrunnlaget dersom det skal være adgang til på ta hensyn til rabatt-tilbud betinget av at tilbyderen vinner en annen konkurranse utbudt av samme oppdragsgiver, slo retten fast. Ingen erstatning Men noe erstatning for den positive kontraktinteressen ble det likevel ikke. Etter Høyesteretts vurdering kan den saksbehandlingsfeilen som er begått, ikke medføre ansvar for den positive kontraktsinteresse: Side 7

8 - At feilen innebar brudd på et grunnleggende prinsipp innen anbudsretten, kan ikke alene føre til et slikt ansvar, fremholder retten. Selv om vegvesenet er en stor aktør på området og skal vurderes strengt, må det være en viss åpning for at rettsvillfarelse kan frita for ansvar for positiv kontraktsinteresse. Spørsmålet om lovligheten av å ta hensyn til rabatten må anses tvilsomt - løsningen er ikke opplagt, og man befinner seg ikke i kjerneområdet for kravet om forutberegnelighet. Vegvesenet kan ikke klandres for sin avgjørelse, som ikke ble tatt før tilbyderen hadde fått prøvd sitt krav om midlertidig forføyning. Uansett hvordan rabatten ble håndtert, risikerte vegvesenet søksmål. Etter rettens mening må rettsvillfarelsen anses unnskyldelig og frita for det erstatningskravet som er fremmet. Et mindretall i Høyesterett kom til samme konklusjon i erstatningsspørsmålet, men på et annet grunnlag, nemlig at det slett ikke var gjort noen saksbehandlingsfeil fra vegvesenets side. Nye i KOFA, etikk-veiledning og sertifisering Nye medlemmer til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), etikkveiledning klar om kort tid, og innbydelse til kommunalt sertifiseringskurs for innkjøpere er hovedsakene i denne utgaven av vår ukentlige oppsummeringsartikkel. Vi noterer ellers at handelen tar til orde for at offentlige innkjøpere må ta etikk-utfordringene på alvor, og at i Sverige vil Konkurrensverket sløyfe kravet om antidiskriminerings-vilkår i statlige kontrakter. Nye medlemmer til KOFA Tidligere høysterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn og lagdommer i Agder, Tone Kleven, er i statsråd oppnevnt som nye medlemmer av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Åtte av de andre ti medlemmene ble gjenoppnevnt. Medlemmene skal fungere i to år. Advokat Bjørg Ven fortsetter som leder av nemnda. De øvrig gjenvalgte medlemmene er: professor Kai Krüger, advokat Siri Teigum, professor Per Christiansen, advokat Andreas Wahl, advokat Morten Goller, lagdommer Magni Elsheim og lagdommer Jakob Wahl. Etikk-veiledning snart klar Veiledningen for etisk handel i offentlige innkjøp lanseres formelt i regi av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) 20. januar. Den er utformet av Initiativ for etisk Handel (IEH) på bestilling fra BLD, heter det i en melding fra IEH. Veiledningen bygger på IEHs åtteårige erfaringer med etiske krav i privat sektor, internasjonal forskning og erfaringer, og erfaringer fra et pilotprosjekt der flere kommuner og andre offentlige virksomheter har testet etiske krav i utvalgte innkjøp. IEH kan òg notere seg for to nye representanter for offentlig sektor i medlemsmassen. Det gjelder Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet (GKI) og Universitetet i Stavanger (UiS). Fra tidligere er kommunene Sauda, Suldal, Stavanger og Hjelmeland IEH-medlemmer. Side 8

9 Ta etisk handel på alvor! I en høringsuttalelse til innstillingen fra et offentlig utvalg om handel og utvikling skriver HSH at betydningen av Initiativ for Etisk Handel (IEH) ikke bør undervurderes og at offentlige innkjøpere bør ta IEH på alvor. HSH fremholder at IEH er en langt større suksess enn den svært nøkterne vurderingen utvalget gir. Imidlertid er det et slående trekk, heter det, at store innkjøpere som offentlig sektor (eksempelvis kommunene), gjennomgående har det til felles at de ikke deltar i IEH. Således kan man få det inntrykk at innkjøpere i privat sektor tar etisk handel mer på alvor enn det som er tilfellet i offentlig sektor. Foreslår antidiskriminerings-klausul sløyfet I Sverige tar Konkurrensverket til orde for at den såkalte antidiskrimineringsforordningen sløyfes i forbindelse med offentlige kontrakter. Virkningen av den er ikke blitt som forventet, og den har forverret de mindre virksomhetenes muligheter til å delta i anbudskonkurranser, heter det. Et flertall av de myndighetene den gjelder, følger heller ikke opp forordningen, som pålegger de 30 største statlige myndighetene å ta inn krav om antidiskriminering i sine innkjøpskontrakter. Hensikten har vært å bidra til å motvirke diskriminering hos leverandørene. Vilkårene skal følges opp i kontrakttiden og være ledsaget av sanksjoner i fall leverandørene ikke følger opp. Kommunal sertifisering i innkjøp KS Innkjøpsforum og KS Advokatene skal gjennomføre sertifiseringskurs for å bidra til et kunnskapsløft blant offentlige innkjøpere. Det er en økende bevissthet om at det er viktig å gjøre gode innkjøp. For at kommuner og fylkeskommuner skal lykkes med dette, heter det, kreves det både god innkjøpsfaglig kompetanse og kompetanse om regelverket for offentlige anskaffelser. Kurset er utviklet med støtte fra og i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI. Kurset blir gjennomført i løpet av 2009, og tidspunktene for de tre samlingene er: mars, juni og september. Påmelding skjer på e-post til marion.gjerdrum@ks.no. Påmeldingsfrist: 1. februar Last ned kursbeskrivelsen (pdf) Ja til innkjøpssentralar endrar ikkje mykje Sverige bør innføre ordninga med innkjøpssentralar, skriv Statskontoret i ei utgreiing der dei har sett nærare på kva følgjer ei slik ordning kan få. Det syner seg at innkjøpssentralar i røynda ikkje er noko anna enn den praksisen som vert følgd ved dei samordna offentlege innkjøpa i Sverige i dag. Men, heiter det, ein innkjøpssentral kan ikkje vere noko anna enn ei eining som sjølv må følgje dei vanlege offentlege innkjøpsreglane. Ein innkjøpssentral vert såleis berre ei måte å organisere samordna innkjøp på. Oppgåva til Statskontoret har vore å sjå nærmare på om reglane om innkjøpssentralar skal takast inn i den nye svenske lova om offentlege innkjøp. Lova som no gjeld, har førebels berre med seg ein del av det som stod i det seinaste EU-direktivet som regulerer offentlege innkjøp. Det som står att, er for tida til utgreiing i regjeringa, og det er her vurderinga som Statskontoret har gjort, kjem inn. Side 9

10 Statskontoret, som har ansvar for statlege rammeavtalar, skriv at det allereie går føre seg ei vidfemnande samordning av innkjøp i stat og kommune som for det meste gjeld rammeavtalar. Denne samordninga innber, heiter det, at Sverige i praksis allereie har innkjøpssentralar slik EU har tenkt seg dei. Såleis meiner Statskontoret at reglane om slike sentralar bør vere med i innkjøpslova, like eins at liknande reglar bør takast inn i den andre innkjøpslova som dei har i grannelandet vårt: lov om valfridom innanfor helse og omsorg. Betre rettsgrunnlag Det å ta reglar for innkjøpssentralar inn i lovverket etter dette, er berre å gje den praksisen som vert følgd i dag, eit betre rettsleg grunnlag. Å gjere dette fører ikkje til store endringar korkje for tingarane eller for leverandørane. Ansvarsdelinga mellom dei som gjer rammeavtalane, og dei som nyttar desse avtalane, treng ein heller ikkje gjere noko ekstra med, heiter det. Ein innkjøpssentral kan ha to roller, held Statskontoret fram. Den eine er å gjere rammeavtalar på vegner av andre, den andre er å vere tillitsvald for fleire offentlege oppdragsgjevarar når ei tilbodstevling skal gjennomførast. Må vere offentleg oppdragsgjevar Statskontoret strekar under at ein innkjøpssentral må vere ei eining som sjølv skal følgje innkjøpsreglane for det offentlege når ho skal kjøpe inn. Ei eining som høyrer inn under reglane for forsyningssektoren eller er eit privatrettsleg subjekt, kan derfor ikkje vere ein innkjøpssentral, etter det som går fram av denne utgreiinga. Ei særskild utmaning er det at svenske kommunar eller fylkeskommunar i dag ikkje kan delegere til andre, dvs. utanforstående, å gjere kontrakt med ein leverandør på sine vegner. Når dei no gjennomfører samordna avtalar, er det kvar og ein av dei som er med, som tek avgjerdene. Statskontoret har eit framlegg som skal gjere dette enklare. Det er at kommunar og landsting (fylkeskommunar) skal få høve til å avtale med andre offentlege oppdragsgjevararar at dei på deira vegner gjer avtalar med leverandørane og ordnar tilbodstevlingane. Såleis kan andre offentlege oppdragsgjevarar enn kommunen eller landstinget sjølv skrive under kontrakten eller på annan måte avslutte innkjøpsprosedyren. EU kutter anbudsprosedyre fra 87 til 30 dager EU-kommisjonen åpner for å kutte prosedyretiden for begrenset anbudskonkurranse fra til sammen 87 dager til 30 dager. Det fremgår av en pressemelding som Kommisjonen nå har sendt ut. Det er finanskrisen som gjør at Kommisjonen finner grunn for å redusere denne prosedyretiden ned til om lag en tredel, slik at offentlige oppdragsgivere raskere kan komme i gang med prosjekter som skal i gang for å avgrense virkningen av krisen. Det var Europarådet som tidligere denne måneden bad EUkommisjonen se nærmere på en rekke tiltak i forbindelse med finanskrisen. Ett av disse var nettopp bruken hasteprosedyre i forbindelse med offentlige kontrakter. Side 10

11 Kommisjonen er kommet til den konklusjon av finanskrisen er av en slik karakter at den rettferdiggjør bruken av hasteprosedyre for å komme raskest mulig i gang med aktuelle tiltak, fremgår det av en pressemelding. På det grunnlag åpner Kommisjonen for redusert tidsbruk ved begrenset anbudskonkurranse neste år og i Normalt 87 dagers prosedyre Ved begrenset anbudskonkurranse går det normalt minimum 87 dager fra kunngjøringen blir sendt til kontrakt kan undertegnes. Først skal det gå minimum 37 dager slik at eventuelle interessenter kan melde seg til å delta i selve anbudskonkurransen, deretter 40 dager for at de utvalgte kandidatene skal kunne sende inn sine tilbud. Etter at oppdragsgiveren således har bestemt seg for hvem som skal få kontrakten, skal det gå 10 dager slik at de som ikke fikk kontrakt, får anledning til å se om alt er gått rett for seg og om de eventuelt skal klage på avgjørelsen. 30 dagers kriseprosedyre Med Kommisjonens velsignelse kan nå oppdragsgivere kutte 37 dagers-fristen ned til 10 dager dersom kunngjøringen er sendt elektronisk, og den påfølgende 40 dagers-fristen kan deretter kuttes til 10 dager. Inkludert de nødvendige 10 dagene fra kontraktbeslutning til undertegning, reduseres dermed prosessen fra 87 til 30 dager. Kommisjonen mener at medlemsstatene ved å sette slik fart på innkjøpsprosedyrene, har fått et godt hjelpemiddel til å sette i verk større offentlige investeringsprosjekter vesentlig raskere enn tidligere. De nye fristene gjelder for alle typer offentlige prosjekter som gjennomføres som begrensede anbudskonkurranser. Hjemlig tiltakspakke Her hjemme har så vel bygge- og anleggsnæringen som KS-kommunenes interesseorganisasjon, pekt på at regelverket for offentlige anskaffelser må følges når det gjelder tiltak som skal iverksettes i forbindelse med finanskrisen. For store prosjekter er det antatt at de første store prosjektene neppe kan komme i gang før ut på sommeren i år. De store byene har antydet seks-sju måneder fra det tidspunkt da regjeringen lanserer sin pakke. Statsministeren har varslet at denne tiltakspakken kommer 26. januar. Trygve Olavson Laake, juridisk rådgiver i Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT har laget denne kommentaren til EU-vedtaket: Krisepakker kan tildeles raskt Fra ulike hold uttrykkes bekymring over at anskaffelsesreglene vil forsinke iverksettelse av krisepakkene. Tvert om sikrer anskaffelsesreglene at krisepakkene blir brukt på best mulig måte og gir mulighet for rask gjennomføring. Det haster! Som respons på de utfordringer finanskrisen medfører har EU-Kommisjonen i pressemelding gjort det klart at alle større offentlige prosjekter presumptivt må anses som hastetilfelle. Dette gjelder for hele 2009 og Hittil har hva som utgjør hastetilfeller vært fortolket strengt. Dette innebærer at de minimumsfrister som gjelder ved begrenset anbudskonkurranse, kan forkortes helt ned til 30 dager, dvs minst 10 dager for tilbyderne til å melde sin interesse for konkurransen, og minst 10 dager for innsending av tilbud. I tillegg kommer 10 dagers klagefrist. Side 11

12 Forbered markedet! Oppdragsgivere bør også vurdere å benytte veiledende kunngjøring til å forhåndsinformere markedet om planlagte anskaffelser. Dermed kan leverandørene forberede seg på å inngi tilbud, finne frem dokumentasjon og søke samarbeidspartnere. Slik veiledende kunngjøring gir mulighet til å benytte kortere frister enn vanlig ved åpen og begrenset anbudskonkurranse. Planlegg nå! Det er ingen ulempe at det offentlige planlegger anskaffelsene, utarbeider gode grunnlag for innhenting av tilbud og sikrer gode kontrakter. Det er både oppdragsgivere og leverandører tjent med. Som skattebetalere ønsker vi ikke at pengene skal kastes bort på mangelfull planlegging, men ønsker effektiv ressursbruk, god kvalitet og mest mulig igjen for pengene. Oppdragsgivere kan også tenke gjennom krav og kriterier med sikte på å forenkle prosessen. De gjør det ofte unødvendig komplisert både for seg selv og tilbyderne, f.eks ved for omfattende krav til dokumentasjon. Oppdragsgivere bør ikke falle for fristelsen og forsøke å forkorte prosessen ved forhandlinger. Slike skjer ofte på lite gjennomarbeidet grunnlag, er ressurskrevende og leder ofte til tvister. Ivrige oppdragsgivere må ikke glemme at minimumsfrister må settes lengre dersom leverandørene trenger mer tid for å regne på oppdraget og utarbeide fornuftige tilbud. Man må også ivareta lovens grunnleggende krav til god forretningsskikk, høy forretningsetisk standard, forutberegnelighet, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet, konkurranse og likebehandling. Tyskarar valde skolevedlikehald med OPS-vri Som i Noreg slit tyskarane med dårleg vedlikehaldne skolebygningar. Fylkeskommunen Offenbach satsa på å nytte offentleg-privat samarbeid (OPS) i kontraktar på femten år for å betre tilhøva. Dei har fram til no fått nyskapingar som nye tiltak mot skadeverk og elektronisk energistyring som reduserer forbrukskostnader og utslepp av CO2. Elevane treng ikkje vere utan eige klasserom i meir enn om lag eitt år, medan fylkeskommunen rekna med at dei måtte vere utan i fire og eit halvt år. Fylkeskommunen har så langt sjølv spart inn eit tresifra millionbeløp samanlikna med fylkeskommunen sitt eige tilbod. Danskane har ei reisegruppe i Erhvervs- og Byggestyrelsen som står til rådvelde for kommunar som tenkjer på å setje i gang med OPS-prosjekt. Denne gruppa har òg vore på tur i utlandet og funne ulike prosjekt som dei har gjort greie for i ein rapport. Eitt av desse prosjekta gjeld den tyske fylkeskommunen Offenbach, der vedlikehaldet på skolane hadde vore så dårleg at nokre av dei ikkje lenger samsvarte med dei enklaste lovkrava. Branntryggleiken var til dømes ikkje oppdatert dei siste tjue åra. Stoda gjaldt 450 bygningar på 90 skolar. Side 12

13 Ville samanlikne For å få gjort noko med dette valde fylkeskommunen å satse på eit offentleg-privat samarbeid. I kunngjeringa vart det gjort merksam på at kontraktperioden var på femten år med høve til forlenging, og han femna om både renovering og seinare drift. Føremålet med bruk av OPS var å få ei effektiv renovering og dra nytte av føremonene ved stordrift. Oppdraget var delt opp i to delar. Det gjorde oppdragsgjevaren av to grunnar: Den eine var at det samla oppdraget var så stort at ingen leverandør makta å kome med bod på det, medan den andre grunnen var at fylkeskommunen ønskte å samanlikne dei to leverandørane undervegs i løysinga av oppdraget. Fylkeskommunen laga sjølv eit kontroll-tilbod. Det synte seg å liggje 180 millionar euro høgare enn den samla tilbodssummen på 780 millionar euro frå dei to leverandørane som vann tevlinga. Samstundes, heiter det i den danske rapporten, var dei private tilboda på ei rekkje punkt av betre kvalitet og meir nyskapande enn det som fylkeskommunen kom med. Deling av risiko Etter kontraktane, som vart gjorde i 2004, skal fylkeskommunen i heile kontrakttida vere eigar av bygningane, men ein god del risiko er overførd til dei to leverandørane. Fylkeskommunens ansvar ligg i å betale ut tilbodssummen og å ha ansvaret for skadar som ikkje vert oppdaga før renoveringsarbeidet tek til. Partane har delt ansvaret for skader som brann og skadeverk. Før tilbodsfristen gjekk ut, fekk leverandørane høve til å gå nøye gjennom alle bygningane, og dei fann då bygningar på femten skolar som var så dårlege at dei ikkje kunne renoverast. Dei måtte rivast og byggjast opp att. Desse skolane vart derfor tekne ut av kontrakten. Fylkeskommunen er deleigar av OPS-selskapet, men meiner at dei ikkje trong vere det, ettersom kontrakten inneheld gode nok styringsinstrument som det var. Etter eigne reknestykke har kommunen fram til no spart inn prosent på renoveringa og 6 7 prosent på drifta samanlikna med det som måtte til om fylkeskommunen skulle ha gjort arbeidet sjølv. Reduserte utslepp Opninga i kontraktane for nyskaping har mellom anna ført til nye løysingar for å motverke skadeverk, og det er kome elektronisk energistyring som har redusert forbrukskostnader og CO2-utslepp. Kvar elev har i gjennomsnitt vore ute frå sitt vanlege klasserom i om lag eitt år i den tida renoveringsarbeidet vart gjort, medan fylkeskommunen i sitt eige tilbod rekna denne tida til fire og eit halvt år. Det er grunnleggjande for å lukkast med eit OPS-prosjekt, skriv danskane i rapporten sin, at partane er viljuge til konstruktivt samarbeid om felles løysingar på problema. Dei små handverkarane som til dagleg før hadde vedlikehaldsarbeid på skolane, vart for det meste underleverandørar for dei store entreprenørane som OPS-selskapet nytta, og såleis vart ikkje sysselsetjinga teken frå dei. Og sjølv om Offenbach valde verkeleg stor stordrift, kan det vere eit godt døme for dei som ønskjer å satse på noko liknande i mindre målestokk: Ein kan samle ulike typar prosjekt i ein kommunen i ein bunt for å nytte dei fordelane ein får ved større volum. Side 13