30 nye politifolk tilgjengelig i Er justisministeren fornøyd? Eller vil han stanse lekkasjene fra politiet? Vil ha sivile åstedsgranskere

Transkript

1 Skjøt for å berge seg selv Side Vil ha sivile åstedsgranskere Side Medlemsrekord i PF Side løssalg kr 55,- Nr nye politifolk tilgjengelig i Er justisministeren fornøyd? Eller vil han stanse lekkasjene fra politiet? Side 6-7-8

2 Panasonic anbefaler Windows Vista Business. KLAR FOR UTFORDRING! TOUGHBOOK CF-30 Panasonic Toughbook CF-30 kan man stole på når andre datamaskiner har måttet gi tapt. Den unike CF-30 klarer miljøer man ikke trodde var mulige. Sertifisert i henhold til MIL-STD 810F og IP 54 for å motstå støt, vann, og støv. Arbeider helt uten viftekjøling, noe som garanterer at verken skitt eller fukt trenger inn i maskinen. Med en Panasonic Toughbook reduseres kostnadene ved pc-problematikk til et minimum. Intel Centrino prosessorteknologi og høyytelsesbatterier gir opp til sju timer brukstid uten lading dette er et betydelig bidrag til effektiv og lønnsom forretningsdrift. Ytterligere informasjon eller tel: Centrino, Centrino Logo, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Core, Intel Inside and Intel Inside Logo are trademarks of Intel Corporation in the U.S. and other countries.

3 ındex INNHOLD 16 Fungerer godt i California 17 Småstoff 24 Effektiv bekjempelse av organisert kriminalitet 30 Sannhet, falskhet og løgn FASTE SIDER 34 Stillingsannonser 42 Innlegg og debatt 46 Arne meinar TAR NYE JAFS NM for politihunder ble en suksess og er langt mer realistisk enn tidligere. Der får også hundene mer utbytte av å delta Killengreen direkte 48 Politijuss 50 PFFU Politiet reddet av 11 dørvakter Morten Bergo og Ole Christian Olsen merket at det bygget seg opp til «bråk». Redningen ble 11 dørvakter. Politihelikopteret vil endre kurs Rådyrt og sårbart å utdanne egne politipiloter. Nå ansettes sivil pilot Pusser opp gamle vrak til nye glis Det høres ut som en dårlig vits, men det er helt sant. Politiet i Follo har valgt å «pusse opp» gamle, slitne Volvoer til nye «glis». Og det lønner seg. Vil ha verdens beste offentlige ansatte Heidi Grande Røys har store forventninger til norsk politi. OKTOBER POLITIFORUM 3

4 kronikk kolofon Katastrofen leder rammer Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: bidragsyter Stig Kolstad Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 99. årgang Forside: Regnestykket Foto: istockphoto Illustrasjon: Bendik B. Frivold (6år) ISSN: En spesiell stemning Det er interessant å følge med på de mange forskjellige debattfora i disse dager. Det være seg facebook eller på kommentarmulighetene aviser og TV-kanaler har i tilknytning til dekningen av situasjonen i politiet. Der er gjerne ordlyden formet uten filter, skrevet på impuls og direkte. Svært så direkte. Det gjennomgående inntrykket er den kraftige negativitet rundt oppfatningen av politilønnen. Mange av debattdeltagerne er åpenbart politiansatte. Det mange gjør er å sammenligne egen lønn med andre yrker, noe som for så vidt ikke er så uvanlig. Det spesielle er at mange er villig til å gå langt i kampen for en bedre politilønn. Frem trekkes særlig den spesielle risikoen operative polititjenestemenn erfarer gjennom daglig tjeneste. De aller fleste politifolk er kjent med risikoen det er å stå på politiets lønningsliste. PFs undersøkelse viser at det ikke er selve risikoen som er problemet. Men det er den manglende anerkjennelsen fra samfunnet konkretisert i form av utbetalinger på lønnsslippen som nå engasjerer. Hvorfor skal jeg være villig til å ta risiko, når jeg lønnsmessig taper på det, er det stadig flere som spør mens de kikker på stillingsannonser, eller blir headhuntet til andre yrker. Vi har tidligere omtalt Beredskapstroppens ansatte som den gruppen i politiet som har best trivsel i arbeidet de samme som har de fleste farlige oppdrag her til lands. Heller ikke de har et eget risikotillegg, men de er i det minste svært godt trent og forberedt på det farlige aspektet. «Ingen domstol vil dømme en politiansatt for lovbrudd for å være sammen med ungene i stedet for å jobbe overtid» Vi avslører i denne utgaven hvor mange politistudenter som velger en annen løsning enn politiet, vi viser til hvor mange som kan gå av med pensjon, og vi viser til hvor mange som slutter for å begynne i andre yrker i fjor. Samlet sett gir dette en så stor avgang at regjeringens økede opptak til Politihøgskolen dessverre ikke vil avhjelpe situasjonen på en tilstrekkelig måte. Som Arne Johannessen siteres på, det hjelper ikke å øse en lekk båt. Man må tette lekkasjen. Lekkasjen tettes i dette tilfellet med å gi politifolkene en lønn som viser at samfunnet setter pris på den risiko de tar. Hver dag. Å beskylde politifolkene for å drive med ulovlige aksjoner når de velger å prioritere samvær med egne barn og ektefelle på sin fritid virker bare mot sin hensikt. Ingen domstol vil dømme en politiansatt for lovbrudd for å være sammen med ungene i stedet for å jobbe overtid. Fraværet av tilgjengelig politi er ikke de politiansattes ansvar eller problem. Som justisminister har Knut Storberget akseptert dette ansvaret. Nå må han finne løsningen før situasjonen blir irreversibel og politiet mister for mange av de gode. Debattene som føres på de mange debattfora tyder på de vonde tallene fort blir verre. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbun Organet som har medlemmer fra presseorganisasjone og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Osl Tel Fax: Epost: pfu@presse.no 4 POLITIFORUM OKTOBER

5 Løser oppdragene. Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito cellebil innfrir forventningene til en enklere arbeidsdag. Den er tilpasset de behov Politiet har for å frakte med seg politirelatert utstyr. Vito cellebil leveres som 4- eller 5-seter og eget cellerom. Mercedes- Benz Vito er standard utstyrt med det elektroniske stabilitetsprogrammet ESP, ABS-bremser, antispinnregulering ASR, samt bremsekraftfordeling EBV og bremseassistenten BAS. Kraftig og økonomisk CDI-dieselmotor på 150 Hk og automatgir gir styrke og kjøreglede. En imponerende liste av standardutstyr gjør bilen til en sikker, komfortabel og fremtidsrettet arbeidsplass. Vito er dessuten eneste bil som leveres i kombinasjonen 4-hjulstrekk, diesel (CDi) og automat. Kontakt Bertel O. Steen for mer informasjon og prøvekjøring. Gj.snitt forbruk Vito 111 0,81-1,02 l/mil. Co2 utslipp g/km.

6 bemanning POLITISTUDENTENE VRAKER POLITIET Totalt har 39 av årets studentkull på 354 elever ved Politihøgskolen valgt andre karriereveier enn politiet. Eirik Lundblad Næsheim vraket politiet til fordel for en lederstilling i Kirkens Nødhjelp. Av Thomas Berg og Ole Martin Mortvedt Aldri tidligere har flere politistudenter sluttet i politiet og valgt andre arbeidsgivere enn nå. Sett i sammenheng med den situasjonen som politiet nå befinner seg midt i, er det lite som tyder på at flukten fra politiet er et tilbakelagt stadie. Justisminister Knut Storbergets storsatsing på nye politistudenter blir dermed kraftig punktert hvis trenden holder seg. Beklagelse Tallene som Politiforum kan presentere i dette nummeret er oppsiktsvekkende og alarmerende for politiet sin del. Undersøkelser som Politiforum har gjort, viser at over en hel skoleklasse av avgangsstudenter ved Politihøgskolen valgte å gjøre noe annet etter siste eksamen enn å satse på politiyrket. Dette er tall som ikke er tallmagi, men rene faktatall oppnådd med at vi har vært i kontakt med hver enkelt på listen. For tre år siden var det 360 som kom igjennom nåløyet til Politihøgskolen. Av disse var det seks som valgte å slutte før avgangseksamen. Kun 306 av de 360 valgte å begynne i politiet. Det gir over 13 prosent lekkasje før de engang har begynt å motta lønningene som mange politifolk synes er for lave. Politidirektoratets prognose har vært fem prosents avgang. Politiforums beregninger viser at fratrekk for alle de som slutter, det blir tilgjengelig 25 nye politifolk i løpet av Ikke 78 som Politidirektoratets bemanningsplan har lagt til grunn. Med denne lekkasjestrømmen vil det ta lang tid før dagens underdekning på 300 politiutdannede er dekket opp. Politiet er ikke konkurransedyktige opp mot noen andre bransjer. Lønna jeg har i dag er milevis unna det jeg ville tjent i politiet. For meg var valget enkelt, sier Eirik Lundblad Næsheim som startet i ungdomsorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp, Changemaker, i august som administrativ leder. Tar det for gitt Eirik Lundblad Næsheim er ikke overrasket at tallet er så høyt som 39 for inneværende år. Selv mener han politiet og Politihøgskolen nærmest har tatt det for gitt at de som tar politiutdannelse skal inn i etaten. Realiteten er ifølge Lundblad Næsheim en helt annen. Det er liten tvil om at ledelsen i politi- Norge ikke ser alvorligheten som nå inntar etaten. Den lønnen som nyutdannede blir tilbudt i politiet i dag, er ikke nok til å få det til å gå rundt for mange. Flere må belage seg på prosent stilling for å klare seg økonomisk. For meg var ikke det aktuelt. Jeg vil gjerne jobbe i politiet og verken skiftarbeid eller risiko er negativt så lange man får lønn som står i stil til dette. Uansett så har jeg god samvittighet for valget jeg har tatt, sier Eirik Lundblad Næsheim. Ifølge Lundblad Næsheim er utdannelsen han har fått ved Politihøgskolen særdeles anvendelig. Stadig flere finner nettopp ut dette og han tror flere og flere 6 POLITIFORUM OKTOBER

7 TAR ANDRE VALG. Eirik Lundblad Næsheim mener politiet og Politihøgskolen nærmest tar det for gitt at de som tar politiutdannelse skal inn i etaten. Foto Thomas Berg. vil velge andre yrker også i fremtiden etter endt utdannelse ved Politihøgskolen. Dette er neppe en tilfeldighet og et engangstilfelle, sier han, og legger til: Jeg har flere kullkolleger fra Politihøgskolen som har sagt at de gjerne gjør noe annet snart, men at de vil jobbe i politiet først for en liten periode for å få noe arbeidserfaring. 12 millioner ut av vinduet Hos Politihøgskolen opplyser administrasjonssjef Eli Vogel-Hovde at en elev koster samfunnet mellom kroner ferdig uteksaminert. Det gir en økonomisk lekkasje av kompetent politikompetanse til en verdi av rundt 12 millioner kroner. Vogel-Hovde presiserer at tallene kun er en pekepinn, og basert på et opptak på 360 studenter. «Prisen» for en bachelorstudent kan ikke uten videre multipliseres opp med en gitt økning eller reduksjon i antall studenter, understreker Vogel-Hovde. Hvis lekkasjene ut av politiet ikke stanser, vil 72 av de 552 som Storberget nå vil utdanne ikke begynne i politiet. Det betyr nye 18 millioner bortkastete kroner. Hvert år. Kanskje det er bedre å bruke noe av pengene på å stanse flukten bort fra politiet? Bedre lederskap Politimester Nils Kristian Moe i Sør- Trøndelag har selv vært ute av etaten fra 1995 og frem til februar Han mener det alltid vil være flyt av folk i alle utdanningskategorier, også innenfor politiet. Ideelt sett burde vi selvsagt ha klart å beholde alle som gikk ut av skolen. Men det er klart dette er en utfordring for politiet. Vi er nødt til å ha mer å tilby enn høyere lønn. Vi må gjøre tjenesten attraktiv gjennom mer spennende arbeidsoppgaver og dyktige ledere, sier Nils Kristian Moe. Regnestykket 360 politistudenter begynte høsten uteksaminerte 39 valgte å ikke begynne i politiet 164 som gå av med pensjon i sluttet i 2007 trolig er tallet høyere for 2008* Sum: En økning på 28 politifolk fra januar 2008 til januar 2009 * Politiforums tall innhentet fra PFs lokallagsledere i mars 2008 Torill Sorte og Henrik Holst har bidratt med research under arbeidet med artikkelen. Etter at forsiden ble trykket, kom det til flere navn på listen. Det er årsaken til at Politiforums tall på forsiden er lavere enn inne i artikkelen. OKTOBER POLITIFORUM 7

8 bemanning UTFORDRENDE SCENARIO Foto Svein Erik Haugan Politiforums avsløring viser et veldig utfordrende scenario på en tid hvor alle er opptatt av å utdanne flere politifolk. Tallene viser med all tydelighet at det ikke er nok. Å øke opptaket på Politihøgskolen uten å gjøre noe med alle de som slutter etter endt studie og mens de er i jobb er som å øse en lekk båt. Like viktig som å øke opptaket til Politihøgskolen (PHS) er det å gjøre noe med årsaken til at politifolk velger noe annet, sier Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund. Han mener det er oppsiktsvekkende tall Politiforum viser til. Normalt er det to tre som ikke begynner i politiet etter avgangseksamen. At det er så mange som 39 viser den voldsomme avgangen til andre yrker. Hvis dette holder seg, betyr dette at hvis politikerne vil ha en realvekst i antall politifolk, må opptaket bli langt over 550 hvert år, sier Johannessen. Han er kritisk til at regjeringen budsjetterer det økte studentopptaket med 30 millioner. Da har regjeringen kun beregnet stykkpris pr. elev, og ikke nødvendige endringer i infrastruktur hva gjelder lokaler og utstyr. Nå frykter Johannessen at underbudsjetteringen til PHS får konsekvenser for viktig etter- og videreutdanningen i regi av PHS. Han mener tallene viser at PFs strategi er den beste. Ved siden av høyt opptak, må man sørge for lønns- og arbeidsvilkår som gjør det attraktivt å jobbe i politiet. Det er ikke i tvil om at de unge får med seg lønnssituasjonen. Vi ser at andre yrker frister mer enn politiet. Justisministeren må sørge for at politiet blir konkurransedyktig. Det må bli en helt annen verdsetting av politijobben, slik at politistudentene vil bli politi. Saken er at politiet nå lekker i begge ender ved at de som skal begynne i karrieren sammen med erfarne og velfungerende politifolk som er gull verdt, som blir lokket til andre. Foreløpig ikke bekymringsfullt Politidirektør Ingelin Killen green sier at direktoratets grundige gjennomgang viser at 324 av 351 avgangsstudenter var registrerte som lønnsmottakere i politiet i september. Tallene er nok ikke derfor så negative som det Politiforum opererer med. Vi har tatt utgangspunkt i de 351 avgangsstudentene og vi finner 324 som lønnsmottakere i september. Våre tall viser at 27 personer, eller 7,7prosent, fra avgangskullet nå i sommer ikke har et tilsettingsforhold til politiet i dag. Det er likevel klart at vi tar dette alvorlig selv 8 POLITIFORUM OKTOBER

9 om det foreløpig ikke er bekymringsfullt, sier Ingelin Killengreen til Politiforum. Killengreen understreker at de har vasket alle avgangsstudentene fra Politihøgskolen mot lønnssystemet i september. Dermed sitter Politidirektoratet igjen med et tall på 27, mens Politiforums tall er 39. I Politidirektoratets bemanningsrapport som ble presentert tidligere i år, opereres det med et gjennomsnittsfrafall på fem prosent av de uteksaminerte elevene fra Politihøgskolen. Vi må ta høyde for at Politihøgskolen er en høgskole på lik linje med andre høgskoler. Det innebærer at de som går ut fra skolen ikke må begynne i politiet slik det var tidligere. Jeg tror også vi må innse at vi står overfor endringer i samfunnet, og at våre tall samsvarer med arbeidsmarkedet for øvrig, sier Killengreen. Politiforum har snakket med alle de 39 som er på Politiforums liste i løpet av siste uke. Samtlige bekrefter at de ikke jobber i politiet i dag. I tillegg har Politiforum fått tips om en rekke andre studenter som ikke skal jobbe i politiet. Tidspress mot deadline gjorde at disse ikke ble sjekket. Dermed snakker vi om et tall som fort kan bevege opp mot 50 personer som har valgt andre karriereveier enn politiet. En av grunnene til at POD har et lavere tall enn Politiforum er at POD har tatt utgangspunkt lønningene som ble utbetalt i september. Der vil mange av de som kun hadde sommerjobb i politiet dukke opp. Ikke alarmerende Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet er gjort kjent med antallet studenter som velger andre karriereveier enn politiet. Han vil likevel ikke si at politiet står overfor en utfordring. Disse tallene er ett enkelt års avvik fra de fem prosentene som vi har kalkulert med og uttalt tidligere. Slik jeg ser det, er dette ikke alarmerende. Selvsagt kommer vi til å følge utviklingen fremover nøye. Det er viktig med tanke på å kartlegge situasjonen. Fortsetter denne utviklingen, må vi drøfte hvilke konsekvenser dette eventuelt bør få, sier Terje Moland Pedersen. Han vil ikke kommentere tallene til Politiforum og forholder seg til Killengreens 27. TM PELI PELI RALS PORTABEL OMRÅDEBELYSNING NY SERIE OPPLADBARE ARBEIDSLYS! Peli RALS er portable, oppladbare arbeidslyssystemer med kraftig lys. I løpet av kort tid er lyskasteren med High Flux LED og teleskopstang ferdig til bruk hvor som helst, uavhengig av strømaggregat eller nettilkobling! RALS-produktene har tilleggsfunksjon som portabel strømkilde og har allerede hatt stor suksess i USA og Europa! RALS 9430 Lyskilde: 24 x High Flux LED Lumen: 2000 (high)/1000 (low) Lystid: 8 t (high)/15 t (low) Batterier: 1 Sealed Lead Acid Utv mål: 40x20x23 cm Full høyde: 82 cm Vekt: 9,8 kg Farger: RALS 9460 Lyskilde: 48 x High Flux LED Lumen: 2000(h)/ 1000(l) pr hode Lystid: 7 t(h)/ 14 t (l) pr hode Batterier: 1 Sealed Lead Acid Utv mål: 55,9x35,1x22,9 cm Full høyde: 180 cm Vekt: 23 kg Farger: Rask levering, full service og forhandlernett i Norge. Se komplett utvalg på RALS 9450 Lyskilde: 16 x High Flux LED Lumen: 1280 Lystid: 9 t (high)/17 t (low) Batterier: 1 Sealed Lead Acid Utv mål: 55,9x35,1x22,9 cm Full høyde: 210 cm Vekt: 20,87 kg Farger: RALS 9470 Lyskilde: 96 x High Flux LED Lumen: 2000(h)/ 1000(l) pr hode Lystid: 7 t(h)/ 14 t (l) pr hode Batterier: 1 Sealed Lead Acid Utv mål: 62,7x49,7x30,3 cm Full høyde: 185 cm Vekt: 40 kg Farger: You break it, we replace it forever. Dacon AS - Tlf: Faks: peli@dacon.no - OKTOBER POLITIFORUM 9

10 risiko Fikk hjelp av 11 dørvakter Det kan ikke være riktig at politiet må belage seg på hjelp fra sivile for å holde ro og orden. Tekst og foto Thomas Berg Bemanningssituasjonen i politi-norge har aldri vært mer prekær enn nå. De aller fleste av landets politidistrikter belager seg på å få fulle vaktlister ved hjelp av overtid og beordringer. Situasjonen i Søndre Buskerud er intet unntak. For hundefører Morten Bergo og Ole Christian Olsen resulterte bemanningskrisen nesten i en katastrofe hadde det ikke vært for 11 dørvakter i Drammen sentrum. Jeg stiller meg spørsmål om det er riktig at politiet må belage seg på hjelp av sivile for å holde ro og orden i landets sjette største by. Det kan da ikke være sånn, sier Morten Bergo. Ble truet Den aktuelle hendelsen fant sted i midten av september hvor to gjenger med østeuropeisk opprinnelse kom i bråk og politiet ble tilkalt. Når de to politimennene kommer, forsvinner den ene gjengen frivillig mens den andre gjengen på mellom 20 og 25 personer nekter å forlate stedet. Morten Bergo og Ole Christian Olsen merker at det bygger opp til «bråk». De var aggressive og ville ikke høre på oss. Jeg får unna en av personene og tar han med bak i bilen. Dermed blir Ole Christian stående alene med sinte og truende personer, sier Morten Bergo. De to politimennene hører at gjengmedlemmene snakker russisk seg imellom men en lokal tsjetjener har overhørt at de har tenkt å stikke politimannen med kniv om han ikke forsvinner og lar de være i fred. Beskjeden vi fikk da vi ba de om å forlate stedet var krystallklar dere skal tas, sier Ole Christian Olsen, som innrømmer at han følte seg truet av gjengmedlemmene. Spørsmålet han stilte seg var; hvor lenge kan jeg stå her før de går løs på meg med kniv? Redningen for Ole Christian Olsen og Morten Bergo ble 11 dørvakter fra ulike utesteder i sentrum som mobiliserte og stilte seg bak politiet. Hadde det ikke vært for at dørvaktene snakket sammen og kom til unnsetning, ville utfallet blitt tragisk. Vi prøvde å kalle opp på sambandet at vi trengte assistanse, men den dystre beskjeden vi fikk var det ikke var folk på jobb. Alt som kunne komme kom, og det var to mann. Men de kom fra helt andre deler av distriktet (Lier, Hurum og Svelvik red anmerk.) og dermed ble jo de områdene tømt for politi som selvsagt er svært uheldig det også, sier Ole Christian Olsen. 16 beordringer Politiets kamp om å få et risikotillegg kan ikke beskrives på en «bedre» måte enn det Bergo og Olsen opplevde denne lørdagsnatten. Alene på jobb i landets sjette største by uten backup eller assistanse. Den aktuelle helgen hadde politimester i Søndere Buskerud, Christine Fossen, 16 beordringer ute. Likevel havner politiet i skarpe situasjoner hvor de ikke får den nødvendige hjelpen de trenger og må belage seg på hjelp fra sivilister. 10 POLITIFORUM O K T O B E R

11 Etterforskere og forvaltning til ordensavdelinger Ledelsen i Søndre Buskerud politidistrikt ser at noe må gjøres med bemanning. Resultatet blir nå at ni personer fra etterforskning og forvaltning nå blir beordret over til ordensavdelingen i Drammen for å bedre bemanningen i helgene. Et bra tiltak, sier lokallagsleder i PF Søndre Buskerud, Roger Fjellin. Han mener dette er eksempel på at sikkerheten til politiet ute i gatene styrkes og at publikum vil oppleve mer synlig politi. Selvsagt er det viktig å være nok folk ute blant publikum og dette gjør at vi får en større buffer for sikkerheten ute. Men dette har også sine negative sider. Etterforskningsbiten og forvaltningen svekkes nå som de blir færre folk som igjen gjenspeiles på måltallene til distriktet, sier Roger Fjellin. UFORSVARLIG. Det er ikke forsvarlig å drive polititjeneste på denne måten, mener Morten Bergo (t.v) og Ole Christian Olsen. Det er selvsagt ikke forsvarlig å drive polititjenesten på en slik måte. Hva skjer den dagen det går galt? Politiet blir reddet av overtid, beordringer og studenter. Det er absolutt ikke positivt når 11 dørvakter må ordne opp på et offentlig sted når politiet er tilkalt. Hvilket signal sender vi ut til publikum, spør Morten Bergo. Duoen har så vidt snakket med noen av dørvaktene i ettertid, og de er ikke i tvil at det kunne gått fryktelig galt uten hjelpen de fikk. Vi visste jo at politiet ikke hadde flere å tilkalle, dermed var det bare å brette opp ermene og hjelpe til, sier Ansgar Andersen, dørvakt ved Pigen til Drammens Tidende. De trommet raskt sammen 11 dørvakter fra nærliggende utesteder for å hjelpe politibetjentene. Dersom vi ikke hadde stilt opp, ville politiet fått skikkelig bank, sier Andresen. Utslitt Både Ole Christian Olsen og Morten Bergo innrømmer at bemanningssituasjonen er en stor belastning og at det går ut over dem på flere måter, både fysisk og psykisk. Vi er slitne nok som det er, om vi ikke må jobbe overtid og må «leve» med jevnlige beordringer også. Vi jobber tredje hver helg og det er nok. Jeg har to små barn hjemme som jeg heller vil bruke fritiden min på enn på arbeidsgiver. Vi vet at vi jobber i et risikofylt yrke, men da må vi også belønnes deretter, sier Morten Bergo, som bekrefter at han får mindre tid til familien nå enn tidligere på grunn av bemanningssituasjonen i distriktet. Dessuten får ikke publikum den servicen og oppfølgingen de fortjener. Samme helg som vi havnet i trøbbel ble det også registrert flere episoder hvor politiet ikke kunne komme. Blant annet kjørte en uregistrert bil rett inn i et hus hvor den oppgitte huseieren fikk melding om at det ikke var noe ROGER FJELLIN. Lokallagsleder i Søndre Buskerud. Foto Thomas Berg. tilgjengelig politi så han bare pent måtte finne seg i å vente på hjelp, sier Ole Christian Olsen. Gleder dere dere til å gå på jobb? Vi er glade i jobben vår og liker å være politi. Men å jobbe i helgene kan jeg ikke akkurat si at jeg gleder meg så voldsomt til lenger. Et risikotillegg hadde vært en motivasjonsfaktor for oss. Men å drive dugnad for arbeidsgiver er jeg ikke interessert i lenger, sier Morten Bergo. OKTOBER POLITIFORUM 11

12 risiko «Måtte skyte han i foten for å berge meg selv» Den psykisk ustabile mannen i amfetaminrus senker samuraisverd og våpen og går mot oss. Da skyter jeg. UVIRKELIG. Kittil Haugen opplevde det som uvirkelig å skyte en person. Tekst og foto Thomas Berg Hundefører Kittil Haugen sto fem meter fra en bevæpnet mann (41) som hadde både samuraisverd og skytevåpen. Da han sa «jeg gir faen», hadde ikke Haugen noe annet valg enn å senke revolveren fra brystregionen og trekke av. Skuddet satt der det skulle i det høyre låret. Mannen retter et iskaldt blikk mot Kittil Haugen og faller om. Han blir liggende bevisst på bakken. Hans kollegaer på stedet, kastet seg raskt over han og får kontroll. Deretter ble han tatt hånd om av ambulansepersonell. Jeg var aldri i tvil at jeg handlet riktig, sier Kittil Haugen. Heavy situasjon For første gang etter den meget dramatiske hendelsen som fant sted søndag 13. juli i år på Helle i Kragerø velger Kittil Haugen å fortelle sin historie til Politiforums lesere. Han har aldri vært i tvil om at det han gjorde denne kvelden var måten å løse saken på. Det har han også fått bekreftet fra «alle hold». I dommen fra Nedre Telemark tingrett kommer det tydelig frem at tiltalte har erkjent straffskyld på samtlige punkter, men han har valgt å anke straffeutmålingen. Jeg hadde en dårlig følelse allerede i starten før vi kom frem til åstedet. Vi hadde med en ustabil mann å gjøre som tidligere er straffedømt tre ganger, sier Kittil Haugen. I dommen kommer det blant annet frem at «alle de tre våpnene vil således trenge gjennom menneskehud og ha potensial for livstruende skader». Med bakgrunn i ovennevnte har retten funnet det bevist at tiltalte forholdt seg som beskrevet i tiltalen, og at han handlet forsettlig. Gjerningsmannen fremsto for meg som en person som ikke ville forlate borgen sin uten kamp. Jeg fikk helt rett, sier Kittil Haugen. Flere involverte Kittil Haugen er en av landets mest erfarne hundeførere med nærmere 30 år som hundefører i etaten. Han er «sjeleglad» for at det var han som avfyrte skuddet og ikke en helt «fersk» politibetjent. Klart jeg har tenkt mye på dette, men det har ikke ødelagt nattesøvnen min. Jeg har blitt beskutt og fått kastet dynamitt etter meg tidligere, så jeg har litt erfaring med denne type saker. Men jeg har aldri skutt en mann før. Men slik jeg vurderte det var det enten han eller oss. Da var valget enkelt, sier Haugen. Haugen og en kvinnelig kollega befant seg rundt 50 meter unna huset hvor gjerningsmannen hadde forskanset seg. Ved en rekke anledninger avfyrte mannen sporadiske skudd, og Kittil Haugen anslår at det ble skutt mellom 10 og 20 skudd mot politiet. Trusselen var enorm. Han kom med flere trusler underveis hvis ikke politiet skyter skyter jeg meg selv. Jeg prøvde også å sende hunden etter han, men det 12 POLITIFORUM O K T O B E R

13 Fakta Kilde: Varden Påtalemyndigheten mener 41- åringen bør sitte i fengsel i halvannet år etter truslene mot politiet. Familie og venner ba politiet om hjelp flere ganger fordi de fryktet for 41-åringen denne dagen. Flere ganger lette politiet etter han, men ble til slutt forvisset om at alt var i sin skjønneste orden. Klokka 22 rykket politiet ut igjen fordi det kom melding om at han var i ubalanse. Det var da han truet de tre kvinnelige politibetjentene med våpen. Rett før han ble skutt og arrestert, hadde han knust nesten alle vinduer i huset sitt og spilte musikk på ekstremt høyt volum. Mannen ble dømt til ett år og seks måneders fengsel. Straffeutmålingen er anket. fungerte ikke. Da han satte både våpen og sverd mot hodet og sa at nå skyter jeg meg selv, forsto jeg at noe dramatisk ville skje. Snart etter senker han både sverd og våpen slik at dette peker mot meg. Samtidig tar han ett skritt frem og sier nå gir jeg faen. Da hadde jeg ikke noe annet valg, sier Haugen. Kunne han ha rukket og skutt deg først? Ja, helt klart. Men slik jeg vurderte saken, var han nok ute etter at jeg skulle skyte han. Hvordan opplever du situasjonen når du avfyrer revolveren? Som en uvirkelig opplevelse. Jeg ser at mannen faller mot bakken, holder seg til låret, sier «og faen» og mister våpenet. Nå er det slutt Flere av de kvinnelige betjentene som var med på det skarpe oppdraget, har slitt i etterkant. Lokalavisa Varden, som har fulgt saken tett, har sitert en 25 år gammel kvinnelige betjent på følgende måte. Han slo revolveren så hardt inn i sideruta at jeg trodde han hadde skutt. Derfor kjente jeg etter om jeg var truffet. Så så jeg at kollegaen forsøkte å starte politibilen. Jeg var helt sikker på at han kom til å skyte oss. ( ) Jeg husker at jeg tenkte: Det var det. Nå er det slutt. Flere av vitnene i saken forklarer, ifølge dommen, at tiltalte stilte seg opp foran bilen deres og truet de med skytevåpen. Alle poli tibetjentene fortalte i retten at de ble meget redde av hendelsen, og hadde en åpenbar redsel for å bli skutt av tiltalte, herunder en angst for å dø. I den pågående kampen om risikotillegg for ansatte i politiet, mener Kittil Haugen at episoden han og hans kollegaer opplevde, gjenspeiler hverdagen i politi-norge. For å være helt ærlig, føler jeg ikke at vi får betalt for å ta den støyten vi gjør for samfunnet. Vi er lojale, og kanskje for lojale. Jeg gjør ikke denne jobben for politimesteren, stasjonssjefen eller andre i politiet, men for publikum. At vi ikke får et risikotillegg for å bli beskutt eller ta slike sjanser som det vi gjorde den aktuelle kvelden og natten, mener jeg er ufattelig. Hva skjer neste gang vi blir utsatt for noe sånt? For neste gang vil komme oftere og oftere dessverre. Denne gangen gikk det heldigvis bra, men det er ikke sikkert det gjør det neste gang, sier Kittil Haugen. Har du vurdert å slutte i politiet noen gang? Aldri. Jeg trives for godt og liker å være hundefører til at jeg finner meg noe annet. Men jeg skjønner at andre gjør det. Har du tenkt over hvor stort et risikotillegg eventuelt bør være? Størrelsen betyr ikke all verden. Det er det å få en kompensasjon som er viktig. Det er en grense for idealisme. Det er ingen tvil om at dette var en ekstremt truende, farlig og skarp situasjon, har politimester Anne Rygh Pedersen uttalt til Varden. Pedersen bekrefter også at de involverte fikk debrief og gjennomgang med krisepsykolog fra Oslo. OKTOBER POLITIFORUM 13

14 bemanning VIL HA SIVILE ÅSTEDS- GRANSKERE Den store mangelen på politiutdannet personell preger nå politiet. Det gir grobunn for nye tanker. En av de er å bruke politisivile til å ta enklere typer åstedsundersøkelser. Av Ole Martin Mortvedt Det er prosjektleder Knut Kværner i Politidirektoratet som lanserer ideen. Han understreker at dette ikke har kommet lenger enn til skissestadiet. Men han legger ikke skjul på at nye tanker må tenkes i forhold til å håndtere mangelen på politiutdannede. I bemanningsrapporten vi la frem før sommeren beskrev vi behovet for å slippe til annen kompetanse. Skal vi få skikkelig effekt av DNA-satsingen, må politiet begynne å undersøke åsteder i en helt annet omfang enn det som skjer i dag. Faktum er at politiet ikke har ressurser til å gjøre dette skikkelig. Mye av mengdekriminaliteten som innbrudd i hus, hytter og biler ender mange ganger med at politiet ber fornærmede om å komme til politistasjonen påfølgende virkedag. Der får fornærmede utlevert et skjema for egenanmeldelse. Resultatet blir en altfor lav oppklaringsprosent på slike saker, samtidig med at innbyggernes tillit til politiets evne til å oppklare straffbare handlinger utfordres, sier Kværner. Britisk politi har brukt politisivile til å undersøke åsteder i en årrekke. Da de i stor stil begynte å undersøke åsteder som tidligere ikke hadde blitt undersøkt, forventet de å finne en type kriminelle som kun drev med småkriminalitet. Men erfaringene viser at det ikke er noe klart skille mellom småkriminalitet og de store sakene. De aller fleste som utøver alvorlig kriminalitet startet gjerne karrieren som småkriminell. Det er ikke noe klart skille mellom småkriminalitet og de alvorligere sakene. Som en forsøksordning ser Kværner for seg to motiverte politidistrikter hvor sivile ansettes for å gjøre åstedsundersøkelser. Han forutsetter da et forutgående opplæringsopplegg i regi av Kripos over tre til seks måneder hvor det skal undervises i politiets rolle, noe lovstoff, publikumsbehandling, foto, sikre fingeravtrykk, sikre biologiske spor, åstedsforståelse, signalisering, bruk av politiets datasystemer, samt lære å skrive rapporter. Og de må ha et studiebesøk ved Rettsmedisinsk institutt, og de må i retten for å se hvordan ting foregår der. I tillegg ønsker Kværner at de som kommer inn i ordningen får et studiebesøk til England for å se hvordan ordningen fungerer i praksis. Jeg ønsker ikke å begrense dette til bare politisivile, men vurderer også om dette kan være et godt seniorpolitisk tiltak for erfarne tjenestemenn som ønsker en lettere form for tjeneste de siste årene før de går av med pensjon. Tanken er at de skal underlegges leder for kriminalteknisk enhet som vil være mentor og drive lokal opplæring. På denne måten får slår vi to 14 POLITIFORUM O K T O B E R

15 ÅSTED.Vil dette være arenaen for politisivile i nær fremtid? Foto Thomas Berg. LØSNINGEN. Jeg vil undersøke om det vil fungere å bruke politisivile til enkel åstedsgransking, sier prosjektleder Knut Kværner i Politidirektoratet. Vil ha sivile inn i politiet fluer i en smekk. Vi får supplert kompetansen og kapasiteten til politiet, og samtidig får vi bedre etterforskningsresultater og mer fornøyde innbyggere. Effekten vil være en bedre utnyttelse av politiressursene, økt samspill mellom politisivile og erfarne krimetterforskere. Og politiet får økt synlighet og bedre oppklaring ved at det faktisk kommer noen fra politiet hjem til den som har hatt kriminelle hjemme i eget hus. Effekten ligger i at politiet følger opp situasjoner som oppfattes som alvorlig for innbyggerne. I dag har patruljene ikke tid, veldig mye er utrykningskjøring mellom hasteoppdragene og mer alvorlig kriminalitet. Kan ikke mislykkes Saken er at vi er tvunget til å tenke nytt. De som eventuelt tas inn i en slik prøveordning kan gis politimyndighet av politimesteren i distriktet der prøveordningen etableres. Ikke for å utøve makt, men det vil gi en annen status som vitne. Jeg ser for meg at de utstyres med en liten varebil med grønne skilter. Den skal ha politiradio, mobiltelefon, GPS, ha dieselvarmer for å ta vare på sporsikringsutstyret. Og det må være mulig å oppbevare spor fra åsteder adskilt. Bilen skal merkes med at det er bil fra politiet, og det skal være tydelig at det ikke er en operativ politiutdannet som kjører den. Hvis man i tillegg utstyrer bilen med bærbar PC og tilgang til politisystemene gjennom Scireduct, så kan en slik bil og åstedsgransker i praksis være på hjul uten å måtte innom politistasjonen i løpet av hele dagen. Det er litt «Postman Pat» over denne ideen. Måten han omgås folk på, hva han gjør på runden og hvordan han snakker med folk han treffer kan gjerne være noe av målet. Rett og slett noen som representerer politiet, og som tar seg tid til å lytte og ta lovbruddet på alvor. Åsteder som ikke blir undersøkt, blir sjelden oppklart. Dette kan bare bli bedre, sier Kværner. Også tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) har tidligere tatt til orde for å overlate flere politioppgaver til sivile. Han mener det er nødvendig for å løse den akutte bemanningskrisen i politiet. Blant oppgavene Dørum vil overlate til sivile er vakthold i retten og administrative oppgaver som utskriving av avhør. Dette tiltaket kan iverksettes i dag. Et slikt grep er ikke tilstrekkelig for å sikre en god bemanning i politiet, men det er et bidrag til å løse den akutte situasjonen vi har akkurat nå, har Dørum tidligere uttalt til VG-nett. Regjerningen la frem forlag om å øremerke 10 millioner kroner til å få flere sivile inn i politiet. PF leder Arne Johannessen påpeker at dette bare holder til 20 nye sivile. - Politiet burde hatt minst 200 for å avhjelpe den vanskelige bemanningssituasjonen, sier han. OKTOBER POLITIFORUM 15

16 bemanning God erfaring fra California I USA har sivile i snart 20 år jobbet på områder hvor norsk politi tradisjonelt benytter politiutdannet personell. Slipp til politisivile på flere områder, sier Karin Nore. Av Ole Martin Mortvedt Nore har mer enn fem års erfaring fra tjeneste som politibetjent i Clayton, California. Politidirektoratets ide om å la politisivile gjøre åstedsundersøkelser får støtte fra Nore. I dag er hun uniformert grensekontrollør på Gardermoen. I Clayton og Concord fungerte det slik at når politiet fikk melding om at det hadde skjedd lovbrudd, reiste politipatruljen ut på stedet. Var det et åsted som trengte åstedsundersøkelse, melder politimannen dette inn til operasjonssentralen som deretter dirigerer en sivil åstedsgransker til stedet. Og politimannen reiser videre til andre oppdukkende mål. Nore husker det var litt motstand fra de politiutdannede da denne ordningen ble innført. Men i dag er denne motstanden forstummet. Det fungerte helt fint. Disse åstedene var jo ikke lenger forbundet med noe farlig, og de sivile kunne jo lære å samle bevis på samme måte som politiutdannede. Til å begynne med reiste de sivile åstedsgranskerne ut samme med politifolk, men nå er det bare sivile som tar disse åstedene, sier hun. Nore er selv uteksaminert fra amerikansk politiskole i Før hun avla eksamen på politiskolen, jobbet hun sju år som uniformert sivil i byen Concord med oppgaver på blant annet politivakta, operasjonssentralen, bistod med trafikketterforskning, sjekket stjålne biler, som operatør på sambandet, tok i mot enkle anmeldelse og hun bistod med ransaking av kvinner som var pågrepet. Jeg ser ingen grunn til at politiutdannet som har det så travelt i hverdagen skal bruke tid til å børste fingeravtrykk. Og den nye DNA-sporsikringer må også politiutdannede lære seg. Hvorfor ikke lære opp sivile på samme måte samtidig, spør Nore. Hun mener gevinsten ligger i at det operative politiet får mer tid til å være ute på oppdrag og at de sivile politibilene vil være med på å gjøre politiet mer synlig. Poenget er ikke at sivile skal ta over stillinger fra politiet. Men vi har en forpliktelse for å yte best mulig service til GOD ERFARING. I California har politiet gode erfaringer med å bruke sivile til tradisjonelt politiarbeid, sier Karin Nore. Hun har selv 5 års erfaring som politibetjent i USA. Foto PRIVAT publikum. I dag lar jo folk være å anmelde lovbrudd fordi de må vente i flere timer på å få anmelde saker de vet ikke blir etterforsket. Og det er mange åsteder politiet i dag ikke reiser til fordi de ikke har tid eller nok folk, sier Nore. Dette var for åtte år siden. Vi hadde pc-en i bilen og skrev rapportene der, og slapp derfor å reise inn til politistasjonen for å skrive. Og vi hadde tilgang til politisystemene fra bil pc-en. Og det var via pc-en vi fikk oppdragene, og det var der vi fortalte når oppdraget var løst. Det gjorde at vi var ute med bilen og synlig hele tiden, sier Nore. De politisivile brukte vanlige politibiler som var merket med «sivilian patrol» for å synliggjøre for publikum at det ikke var operative politi. Det tar jo tre år eller mer for å få tak i alle de nye politiutdannede. Hvorfor vente med å ansette flere sivile? Dette kan gjøres raskt og gi en sårt tiltrengt bemanningsøkning for politiet, sier Nore som advarer mot en profesjonskamp i politiet. 16 POLITIFORUM O K T O B E R

17 småstoff Ikke uryddig i Åsane I siste utgave av Politiforum var det en fremstilling i artikkelen «Hva gikk galt i Hordaland» som politiinspektør Øystein Nilsen ved Arna & Åsane lensmannskontor reagerer på. Av Ole Martin Mortvedt Det spekuleres i artikkelen på om det var uryddighet rundt en administrativ ansettelse av to vikarer, noe jeg enkelt kan tilbakevise, sier Nilsen. Han forklarer at politiet som statlig arbeidsgiver kan foreta administrative ansettelser utenfor utlysing og behandling i ansettelsesrådet i saker av midlertidig karakter opp til 6 måneder. I en mannskapsmessig og økonomisk trengt situasjon havnet jeg i en situasjon hvor to av våre operative mannskaper skulle fritas fra operativ tjeneste på grunn av graviditet. Under et ønske om å skjerme disse polititjenestekvinnene fra belastende tjeneste, måtte jeg handle raskt. Det kunne jeg gjøre ved å tilby to av våre sommervikarer en midlertidig administrativ ansettelse. Det har ingenting å gjøre med uryddighet eller at vi har gjort noe som er på kanten av gjeldende regelverket slik det antydes i artikkelen, sier Nilsen i en kommentar til Politiforum. AVTALE. Ida Follerås i PF og Arne Dahl i Esso er fornøyd med en forbedret PF-avtale. Forbedret drivstoffavtale med Esso I begynnelsen av oktober fremforhandlet PF en drivstoffavtale med Esso som gir 45 øre i rabatt på hver fylte liter drivstoff for PF-medlemmene. Markedskonsulent Ida Follerås forteller at det pr. i dag for PF-medlemmene samlet sett utgjør en besparelse på 2,5 millioner kroner. I oktober var det 5400 aktive kortbrukere som på årlig basis fyller seks millioner liter drivstoff. Foto Ole Martin Mortvedt. Markedssjef Arne Dahl i Esso vil ikke rangere avtalen som de har inngått med PF, annet enn at «det er en av de beste gruppeavtalene» de har gått inn på. Med på avtalen følger Mastercard. Nyheten der er at du kan forandre pin-koden etter eget ønske. Roser politimesterens innsats Politimester i Agder, Kirsten Lindeberg, tok ansvar da det stormet rundt en av hennes ansatte. Det høster hun ros for. Av Thomas Berg Agderposten hengte ut en politimann og beskyldte han for å ha brukt, kjøpt og underslått dopingmidler. I forbindelse med Spesialenheten for politisakers etterforskning av påstandene avga politibetjenten prøver som ble analysert ved dopinglaboratoriet ved Aker Universitetssykehus, uten at det ble funnet spor av dopingmidler. Spesialenheten konkluderte med videre med at etterforksningsresultatet med styrke taler mot at politibetjenten har begått noe straffbart forhold av den art som ble beskrevet i Agderposten. Begrunnelsen for å henlegge saken var at intet straffbart forhold ble ansett bevist. Politimester Kirsten Lindeberg i Agder reagerte med å klage saken inn for Pressens Faglige Utvalg på vegne av Agder politidistrikt og vedkommende tjenestemann, som også har formulert en egen klage. Sekretariatet i PFU innstilte på at saken avvises, fordi den etter vedtektene i PFU formelt er foreldet, men Agder politidistrikt ba likevel om at saken skulle behandles av prinsipielle grunner, uten at PFU valgte å etterkomme anmodningen. Jeg har skrytt mye av politimesterens handlemåte i denne saken. Hun har tatt arbeidsgiveransvar og behandlet saken på en profesjonell og ryddig måte, sier lokallagsleder i Agder, Ernst Olav Lunde. KIRSTEN LINDEBERG. Foto Irene Lia. OKTOBER POLITIFORUM 17

18 politihelikopteret Det er liten tvil om at dagens konsept er dyrt for politiet Hvorfor må politiet utdanne politifolk til bli helikopterpiloter og bruke millioner av kroner, når det finnes ferdigutdannede piloter som gjerne vil fly for politiet? Av Thomas Berg og Ole Martin Mortvedt Et enstemmig vedtak i Stortinget 16. mai 2002 banet veien for en permanent helikoptertjeneste i politiet. Siden den gang har mange innad i politiet stilt seg meget kritiske til avtalen som helikoptertjenesten inngikk med Pegasus. I dag sitter nettopp firmaet Pegasus som vant leasingavtalen med Justisdepartementet på en gullkantet avtale. Ikke bare tjener de fett på å lease bort Norges eneste politihelikopter til politiet. I tillegg håver de inn 10- talls millioner årlig for å selv ha kontrollen med hvem som flyr helikopteret de leaser bort til politiet. I avtalen har Pegasus satt som krav at de skal ha en bisittende pilot om bord på eget helikopter, selv om det er en politimann med helikopterførerkort som fører maskinen. Jeg har stilt meg spørsmålet mange ganger; hvorfor må politihelikopteret ha politipersonell til å fly? I mitt hode finner jeg ingen gode argumenter på hvorfor de ikke kan ha sivile piloter, sier Petter Braaten hos Sysselmannen på Svalbard. Flere erfarne piloter som Politiforum har snakket med, mener det er en fare for at en politiutdannet pilot blir for mye politi og for lite pilot når det drar seg til. Meget kostbart Politipilotene får mellom 200 og 250 flytimer i året. Pegasus krever 1500 timer før man er «ferdig utdannet». Etter en meget kostbar utdanning, innebærer det at politiflyverne må fly sammen med en sivil pilot i sju år før de kan begynne å fly maskinen selv. Det er liten tvil om at dagens konsept er dyrt for politiet. På Svalbard har vi inngått en avtale med et privat helikopterselskap som tar seg av flyvningen, mens vi tar det taktiske. Det fungerer utmerket, og er en løsning som jeg synes politihelikopteret også bør vurdere. Med en slik ordning kan vi konsentrere oss om å være politi, mens piloten tar seg av flyvningen, sier Petter Braathen. Politiforum har snakket med mange mennesker både i og utenfor politiet i denne saken. Mange av dem som samarbeider med politiet kvier seg for åpent å stå frem med kritikken fordi de gjerne vil fortsette samarbeidet. Men flere hevder at argumentet om at det må være en politiutdannet pilot bak stikka i politihelikopteret blir så tynt som et helt vanlig lønningstillegg i politiet. Fordi et av argumentene som har blitt servert er at «man kan ikke slippe hvem som helst inn i et politihelikopter, man må jo kunne stole på vedkommende». Men det er ingen som stiller spørsmål ved de sivile pilotene som flyr for Pegasus, sier en anonym kilde til Politiforum. Mangler piloter I løpet av ett år står politihelikopteret ubrukt gjennomsnittlig 12 timer hver uke, mens i sommerhalvåret tredobles tallet til 36 timer. Årsak: Politiet har ikke nok piloter og det finnes ikke penger i budsjettet til å betale overtid. Situasjonen er slik fordi helikopterbudsjettet skal kuttes med fem millioner kroner dette 18 POLITIFORUM O K T O B E R

19 TAR AV. Flere erfarne piloter som Politiforum har snakket med, mener det er en fare for at en politiutdannet pilot blir for mye politi og for lite pilot når det drar seg til. Foto Thomas Berg. året. Det har den rødgrønne regjeringen bestemt. I juni i år uttalte Jørgen Flood, daværende leder for politihelikoptertjenesten, følgende til VG nett. Vi gjør det selvsagt enklere for de kriminelle på denne måten. Praksisen i andre europeiske land er at de har flere helikoptre i bruk. fungerer bra I dag flyr Airlift for sysselmannen på Svalbard, og ifølge assisterende basesjef Trond Berg, er dagens løsning med to piloter pluss mannskap fra politiet optimal. Det er meget krevende å fly helikopter. For å kunne fly hos oss, krever vi minimum 500 timer. Vanligvis starter piloter som kommer til oss som lastemannskap før de får begynne å fly. I et kommersielt selskap som det vi driver, er det ikke uvanlig at piloter ikke slipper til før de har minimum 500 timer, sier Trond Berg. Utdanner dere egne piloter? Nei, det hadde vært alt for kostbart. De som begynner hos oss har pilotutdanning og piloterfaring, svarer Trond Berg. Hva synes du om måten politihelikopteret drives på? Det vil jeg ikke mene så mye om, men det jeg kan si er at for oss fungerer det veldig bra at pilotene tar seg av alt som har med flyvingen å gjøre, så tar politiet det taktiske, sier Berg. Bruker millioner på én pilot Politiet utdanner sine egne piloter. Det gjør Forsvaret også. Forskjellene er likevel enorme. Totalt koster en pilotutdannelse et sted mellom 15 og 20 millioner kroner. I år utdanner vi 15 piloter, sier Stig Nilsson, sjef Lufttjeneste ved Luftoperativt inspektorat. Fra Forsvaret starter utdanningen av en helikopterpilot til han/hun er ferdig, tar det mellom fire og fem år. Første året består av seleksjon, diverse prøver og befalsskole. Deretter kommer ett år på krigsskole, før 13 måneder på flyskolen i USA kaller. Etter at de første 13 månedene er gjennomført, står kandidatene foran nye seks måneder i USA med taktisk utdannelse. Når man kommer tilbake til Norge igjen, må man gjennom minimum seks måneder med nasjonal kvalifisering før man er ferdig utdannet. Jeg mener politiet bør tenke gjennom ambisjonsnivået for en egen politihelikoptertjeneste og vurdere kostnader i forhold til hva de får igjen eksempelvis knyttet til det som de driver med i dag, sier Stig Nilsson. OKTOBER POLITIFORUM 19

20 politihelikopteret Må stå på egne bein Dramatiske endringer må skje dersom politihelikopteret skal fungere optimalt i fremtiden. Det innrømmer Martin Strand, leder for helikoptertjenesten. Tekst og foto Thomas Berg Det store spørsmålet for Martin Strand og resten av politihelikopteret er om det skal opprettes egen driftsorganisasjon eller skal de skal ut på nytt anbud og drifte tjenesten på samme måte som i dag. Martin Strand er krystallklar i sin mening. Skal vi satse på politihelikopteret i fremtiden må vi bli en egen driftsorganisasjon. Jeg er av den klare oppfatning at politiet ikke bør ligge under et sivilt kommersielt selskap sånn som vi gjør i dag. Nå er tida inne for å stå på egne bein, sier Martin Strand. åpner for sivile Hvorfor utdanner dere egne piloter når det finnes mange andre å velge mellom? Markedet er støvsugd for erfarne piloter. Vi har ekstremt høye krav til dem som skal fly for oss, men vi klarer ikke å matche lønnsnivået til andre private selskaper. Derfor har vi også satset på å utdanne våre egne piloter. Vi har drevet med utdanning og etterutdanning hele veien, og vi er av den klare oppfatning at vi leverer et best produkt med piloter som har politibakgrunn, sier Martin Strand. Strand påpeker at de aller fleste land i Europa utdanner piloter med politibakgrunn. Et av unntakene er England som bruker piloter med bakgrunn fra Forsvaret. Så langt har helikoptertjenesten sverget til politiutdannede piloter. Nå innser Martin Strand og resten av ledelsen at det ikke lenger er en realistisk løsning. Nylig sluttet en erfaren pilot og gikk over til luftambulansen og smatt opp nærmere i lønn. Derfor har helikoptertjenesten for første gang lyst ut en stilling hvor de søker etter piloter som ikke er politiutdannet. Et forsiktig overslag viser at en politipilot koster politiet rundt to millioner kroner å utdanne. Hvis han eller hun forsvinner ut av politiet nærmest rett etter endt utdanning, sier det seg selv at dagens løsning er langt fra optimal. Mange meninger Martin Strand er fullstendig klar over at det kommer til å «være mange som mener mye» om hvordan politihelikopteret bør driftes i fremtiden. Og han er klar for å ta debatten nå. For som han sier det selv. Hvis vi ikke klarer å komme frem til en løsning i løpet av oktober, ligger vi svært dårlig an med tanke på at avtalen vår med Pegasus går ut i september I dag har helikoptertjenesten et hovedhelikopter og et reservehelikopter. Strand mener at erfaringer så langt har vist at dette ikke er nok til å dekke intensjonen med tjenesten - at helikoptertjenesten skal være landsdekkende. For fremtiden må politiets helikopter bestå av to likeverdige helikopter. Reservehelikopteret vi har i dag har bare en motor. Dette har store begrensninger i forhold til hvor vi kan operere. Vi kan 20 POLITIFORUM O K T O B E R