Hva gagner det Idrettsforbundet om det vinner all idrettslig aktivitet, men taper sin sjel 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva gagner det Idrettsforbundet om det vinner all idrettslig aktivitet, men taper sin sjel 1"

Transkript

1 Hva gagner det Idrettsforbundet om det vinner all idrettslig aktivitet, men taper sin sjel 1 Om konsekvensen av profesjonalisering 2 av idrettsbevegelsen for å dekke behovet for fysisk aktivitet i befolkningen Av Nils Asle Bergsgard, Telemarksforsking-Bø Lysebu, Innledning Utgangspunktet for den noe pompøse tittelen på innlegget (som for øvrig er en parafrase over et utsagn av Jesus referert i Matt ), er et tidligere innspill fra Forskningsrådet om tema til konferansen. Et av stikkordene i innspillet var: Den frivillige idretten makter ikke å fange opp økende etterspørsel etter helse- og mosjonsbegrunnede aktiviteter, og vil dermed på sikt kunne miste sin sterke stilling. Mitt utgangspunkt er nærmest omvendt: Svekkes de sentrale verdiene innen den frivillig organiserte idretten dets sjel i jakten på å framstå som en sentral operatør som omfavner all forebyggende mosjonsaktivitet? 3 I NIFs strategiplan for står det at "idrettsorganisasjonen signaliserte på Ledermøte i oktober 1998 at den ønsket å spille en mer aktiv rolle i forhold til å tilfredsstille hele det norske folks behov for fysisk aktivitet" (NIF 1999a:10). En innser imidlertid at Idrettsforbundet ikke kan gi tilbud til alle, men ved å bygge allianser med andre aktører skal en tilfredsstille hele det norske folks behov for fysisk aktivitet (NIF 1999b:16). Dette innebærer å bygge allianser til andre aktører for "i fellesskap å løse oppgaver utover de tradisjonelt spillemiddelfinansierte", som det stod i søknader om spillemidler for I Idrettspolitisk dokument for den påfølgende tingperioden ( ) er det et eget kapittel om idrett som virkemiddel. Ved å bruker idrett som virkemiddel kan vi løse konkrete samfunnsproblemer og ivareta vårt aktive medansvar for og innflytelse på viktige 1 Takk til Jan Ove Tangen og Pål Augestad for kommentarer til et tidligere utkast til dette innlegget. 2 Profesjonalisering er her forstått som flere ansatte med fagkompetanse, og ikke i streng profesjonssosiologisk forstand som en profesjon monopoliserer stillingene innen et felt. 3 Som generalsekretær i Idrettsforbundet, Ivar Egeberg, uttalte til ( ): NIF vil ta ansvaret som den fremste forebyggeren mot fysisk forfall (mine kursiveringer). 1

2 samfunnsoppgaver (NIF 2003: 21). Men: Denne aktiviteten skal komme som et tillegg til den primære oppgaven som er å levere idrett gjennom den frivillige medlemsbaserte organisasjonen: Engasjementet må ikke gå på bekostning av frivillig innsats i idrettslagene, står det i dokumentet. Mitt spørsmål er om man både klarer å være virkemiddel og ivareta frivilligheten. Er det ikke slik at det er liten grunn til å anta at den frivillige treneren eller lederen som er dypt engasjert i fotball, skal se det som sin oppgave å drive et aktivitetstilbud 1 time i uken for å trene de utrente. Vil det ikke således kreve en økt profesjonalisering av idrettsbevegelsen hvis den skal kunne framstå som en sentral aktør innen området fysisk aktivitet og helse, i den forstand at en må ansette flere fagpersoner? Og hva vil en slike eventuell profesjonalisering ha å si for frivilligheten? Men, hvorfor er det nå så viktig med frivillighet? Verdien av å stimulere den frivillige innsatsen er i statens øyne knyttet til den samfunnsnytte innsatsen fører med seg (jf. frivillighetsmeldingen, St meld nr 27, ). Deltakelse i demokratiske organisasjoner ses som en læringsprosess og en måte å styrke demokratiet på, den skaper sosial tilhørighet og gir mulighet for å artikulere interesser på vegne av det mangfold av interesser som fins lokalt. Også i Idrettsforbundets idrettspolitiske dokumenter blir de frivilliges engasjement, de sosiale arenaer som skapes, medlemmenes deltakelse og organisasjonens uavhengighet trukket fram som sentrale organisasjonsverdier, ved siden av helse, glede osv. Programstyret har bedt oss om å være normative i innlegget. Slik jeg forstår det her, innebærer det at jeg skal se på utviklingstrekk i Idrettsforbundet i forhold til idealet om frivillighet slik det kommer til uttrykk ovenfor. Hensikten med innlegget er således å gi et innspill til en refleksjon over retningen på utviklingen av frivillig organisert idrett. Disse betraktningene har sitt utgangspunkt i informasjon fra det sentrale nivået innen idrettspolitikken 4, og i mindre grad hvordan det faktisk forholder seg på lokalt nivå, der aktiviteten drives. Innlegget bygger således i hovedsak på en analyse av den sentrale retorikken knyttet til det jeg satt på spissen kaller profesjonaliseringens nødvendighet. Nødvendigheten av å profesjonalisere Det har skjedd en profesjonalisering av den organiserte idretten, både regionalt og sentralt. Tallene viser at veksten i antall ansatte de siste 40 år er nesten fire ganger større en 4 Datagrunnlaget består blant annet av informantintervju med 36 mer eller mindre sentrale personer innen den nasjonale idrettspolitikken. Intervjuene ble gjennomført seinhøstes 2000 og vinter/vår

3 medlemsveksten i NIF; deler av det arbeidet som før 1980 ble gjort av frivillige, blir etter 1980 overtatt av ansatte. Disse tendensene synes å falle sammen med utviklingen for resten av det av frivillige organisasjonslivet i Norge (Selle og Øymyr 1995). Og videre, et resultat av etableringen og satsingen på Olympiatoppen var en profesjonalisering av norsk elitesatsing: Frivillighet og politikk ut, profesjonalitet og fag inn. I sin bok om norsk toppidrett viser Hanstad (2002) hvordan de valgte lederne i særforbundene allerede i startfasen av Olympiatoppen ble presset ut av uttakskomiteer og fra støtteapparatene rundt utøverne under store mesterskap. Det skulle bli en slutt på at turer til store mesterskap nærmest ble sett på som en belønning for lang og tro tjeneste som frivillig idrettsleder. De glade amatører ble erstattet med folk med utdannelse, både på leder- og trenersiden. Og kompetanse fra næringslivssiden ble trukket inn for å skolere idrettslederne (Hanstad 2002: 52). En informant fra Kulturdepartementet trakk nettopp fram dilemmaet at tillitsvalgte som kan komme ingenstedsfra, plutselig må lede profesjonelle organisasjoner med ansatte, og hvor faglig innsikt er ganske avgjørende. Nå kan det se ut som resten av idrettsorganisasjonen skal følge etter. Det synes å være tre hovedargumenter for en økende profesjonalisering, eller fagliggjøring av lokalidretten: Som fokusert på innledningsvis gjelder det gi et kvalitativt godt tilbud til de dårlig trente og de som faller utenfor, noe som, slik jeg ser det, automatisk vil måtte øke graden av ansatte fagpersoner. Videre skal en hindre ungdomsfrafallet ved å ansette trenere. Et tredje punkt synes rett og slett å være at det er så mange med idrettsfaglig utdanning som må ha jobb tilbudet skaper etterspørselen. En av mine informanter fra treningsinstituttsiden, dvs. fra idrettsfeltets ytterkant, hevdet at idretten må fornye seg for ikke tape i kampen om kundene framover. På sentralt nivå hadde en forstått dette hevdet denne informanten, noe som understrekes av et utsagn fra en sentral plassert informant innen NIF: Jeg hevder og kommer til å hevde, og det er jeg helt sikkert at jeg får rett i, at det ikke kommer til å bli færre ansatt i norsk idrett. Målsettingen er imidlertid å få flere som jobber med aktivitetsretta tiltak og færre med merkantile oppgaver. Informanten kom også med et hjertesukk om at vi som idrettsorganisasjon synes vi blir brukt alt for lite i forebyggende virksomhet. Og videre, vi får ikke rammebetingelser til å være den forebyggende enheten vi ønsker å være. I sin argumentasjon for å endre nøkkelen som fordeler spillemidlene slik at idrett og kultur får halvdelen hver, mens forskning blir tatt ut som overskuddsmottaker, ble nettopp den frivillig organiserte idrettens rolle som forebyggende helsefaktor trukket fram (blant flere momenter). En sentral informant i NIF hevdet at NIFs største problem var å få det norske folk, hadde nær sagt, i fysisk aktivitet. Det 3

4 problemet blir jo større og større, helsetilstanden blir jo dårligere og dårligere. NIF må således følge med i tiden overfor sine kunder ved å fornye seg. Og det er lagene som må bære "byrdene i kjølvannet av det nye nytteperspektivet", i følge Hanstad i en kronikk i Aftenposten i 2001 om NIFs utvidede satsingsområder, en satsing som krever en helt annen "profesjonalisering" enn i dag. Ungdommen har alltid vært late. På 50-tallet var en innen Idrettsforbundet bekymret for den negative og giddaløse ungdom som ikke deltok i idrett (Tønnesson 1986:151). En radiodokumentar om året 1956 som ble sendt i NRK sist lørdag ( ), siterte offiser og tidligere NIF-formann Olaf Helsets bekymring for den ryggløse ungdommen som kom for lett til penger (fritt etter hukommelsen). Og i 1999 er "ungdommen latere enn noensinne" i følge en overskrift i Aftenposten ( ). Men nå har en funnet medisinen, i hvert fall en viktig bestanddel: ansatte og profesjonelle trenere. Dette er ungdommens krav. Ungdommen ønsker kvalifiserte, gode trenere, samtidig som de ikke ønsker foreldrenes involvering, trekker mine informanter fram som grunnlaget for dette kravet. Idrettspresident Kran hevdet således til Varden ( ) at ved siden av anleggsiden er "det å skaffe gode og betalte trenere for ungdomsklassene" Idrettsstyrets viktigste oppgave. Det er mange nyutdannede innen idrettsfag som må ha jobb. Det økende antallet idrettsutdannede "har skapt et marked vi ikke har vært i stand til å møte. Vi har ikke verdsatt de som faktisk kan hjelpe oss ut av uføret", påpekte Per Tøien i NIF til Aftenposten i 2000 ( ). Og hvis en ikke kan tilby dem skikkelige stillinger innen frivillig organisert idrett vil kommersielle treningstilbud stikke av med dem, synes man å frykte innen NIF. Frivillighetsforskerne Lorentzen og Enjolras advarer imidlertid mot denne tendensene. I en kronikk i Dagbladet ( ) skriver de: "I Norges Idrettsforbund foreslår generalsekretær Ivar Egeberg å bruke pengene til å lønne trenere. Det er jo så mange velkvalifiserte trenere uten jobb! Med et slik grep risikerer han å skyve ut en stor gruppe frivillige entusiaster ". Avtalen som ble inngått mellom NIF og treningsskjede SATS i forkant av Idrettstinget i 1999, kan kanskje også sees i lys av denne "profesjonaliseringens nødvendighet". Ved siden av penger kunne SATS tilby faglig kompetanse, samtidig som NIF skulle bidra "til å sluse mosjonsaktivitetar over frå idrettslag og dugnad tils SATS sine dyre treningsstudio", for å bruke Andras Homplands ord i Dagbladet ( ). Avtalen avstedkom kritikk fra flere hold. En informant fra NIF sentralt kommenterte kritikken fra Kulturdepartementet slik: De [Kulturdepartementet] hadde nær sagt for stor tro på de frivillige i Norge, som tross alt er under stor endring. Uten frivillighet så klarer vi oss ikke i idretten i Norge, men det er mye som skjer nå, vi må være med i utviklingen. Hvilken utvikling pekes det på her? Innebærer 4

5 utviklingen at frivilligheten i hovedsak sees som sentral for å få til idrettsaktiviteten rundt omkring (uten frivillighet så klarer vi oss ikke), og i mindre grad som et gode i seg selv, dvs. som ivaretaker av sosiale og demokratiske idealer (det frivillige er under store endringer). Hvis så, hva har en slik pragmatisk tilnærming å si for idrettsorganisasjonenes rolle som demokratibygger og som demokratisk kanal fra lokalt til sentralt nivå? Myndighetenes syn Hvordan forholder myndighetene seg til det jeg har kalt Idrettsforbundets tenkning om profesjonaliseringens nødvendighet? Fra statlig hold er det kommersialiseringen som er den store stygge ulven og i mindre grad profesjonaliseringen. I den siste idrettsmeldingen, "Idrettsliv i endring" (St.meld. nr. 14, ), er en nettopp opptatt av å trekke klare grenser overfor kommersiell, dvs. profittbasert, virksomhet. Meldingen vektlegger imidlertid at hovedgrunnen til at store deler av den statlig støtte til idrett går til den frivillige, medlemsbaserte idretten, nettopp er frivillighetens egenart, ved siden av det verdibaserte samvirke om felles mål. Og det regjeringsoppnevnte utvalget, Sundbergutvalget, som skulle se på finansieringen av statlig idrettspolitikk, påpekte: "Dersom en blir for ambisiøs i sin rolle som aktør for å løse samfunnsutfordringer i ytterkant av sine primæroppgaver, kan dette føre til at terskelen for frivillig innsats blir for høy for mange." (KKD 2003: 30). En av mine informanter fra Kulturdepartementet hevdet det var en manglende diskusjon i NIF om hva idrettsbevegelsen skulle være: skal den være en frivillig bevegelse eller er det sentrale en en slags konserntanke hvor det viktigste er folkehelsa, og (der en) vil samarbeide med alle. En annen informant fra departementet påpekte at hvis en ikke hadde sitt grunnlag i frivillighet, mister NIF sin forrang til statlig støtte; en mulighet var da å gi statlig støtte som et kontantstøtteprinsipp til hver enkelt innbygger for å drive idrett og fysisk aktivitet, og ikke som støtte til NIF/idrettsorganisasjonene. Flere av mine informanter påpekte imidlertid at staten med sin regelstyring og dokumentkrav til en viss grad selv hadde skyld i en økende profesjonalisering av idrettsorganisasjonene: Detaljerte tildelinger gir detaljert rapportering, statlig støtte mot oppfølging av statlige mål. Lorentzen og Enjolras skriver (i kronikken i Dagbladet): "Statlig støtte har for noen vært en katastrofe, de har utløst nøyaktig de samme kontroll- og revisjonskrav som følger offentlige midler." Statlig målstyring synes altså å øke profesjonaliseringen av idrettsorganisasjonene, som igjen kan føre til en svekkelse av den frivillige innsatsen, en utvikling som dermed kolliderer med et annet statlig mål. 5

6 Diskusjon To samvirkende argumenter idrettsorganisasjonene som operatør innen forebyggingen av fysisk forfall, og ivaretaker av ungdommen synes å ligge bak det jeg har omtalt som retorikken om profesjonaliseringens nødvendighet. Og tilbudet av idrettsfaglig utdannede har skapt en etterspørsel etter deres kompetanse. Foreløpig synes dette imidlertid å være mest tale; det er fortsatt slik at frivilligheten står sterkt. Men Enjolras og Seippel (2001) peker også på en utvikling i retning av det som de kaller fagliggjøring av lokalidretten. Og ungdommen synes å være mer positive til betalt arbeid i de frivillige organisasjonene, så kanskje bildet endrer seg ytterligere (Wollebæk m.fl. 2000: 144). Fra departementalt hold synes man å advare mot en svekket frivillighet innen idrettsorganisasjonene. Fra NIF sentralt er en derimot frustrert over den statlige styring av midlene til den frivillig, medlemsbasert idrettsbevegelsen (Bergsgard 2002). Dette framstår imidlertid som et lite paradoks, siden mye av den statlige styringen av støtten til idrettsorganisasjonene begrunnes ut fra et ønske om å nå den frivillige aktiviteten, og at midlene ikke skal forsvinne i den sentrale administrasjonen. Bildet er imidlertid tvetydig. Det er jo til en viss grad den statlige støtten til den sentrale leddene i idrettsorganisasjonene som har medført oppbyggingen av store administrasjoner; økt målstyring medfører økt rapporteringskrav som innebærer mer byråkrati (Bergsgard 2002). Dette er altså en type tilpasning ved at organisasjonene blir mer og mer lik den sentrale hovedleverandør av penger og legitimitet staten - for å følge nyinstitusjonell teori. En må framstå som profesjonell for å skaffe legitimitet overfor de statlige overføringene, som en av mine informanter fra NIF påpekte. Og kanskje profesjonell i denne sammenheng også kan forstås som en eufemisering, en omskriving av økonomisk logikk til mer konvertibel språkbruk innen idrettsfeltet. Spørsmålet er således om man er pragmatisk og ser den frivillige aktiviteten som nyttig fordi den representerer gratis arbeidskraft. Skal en gi etter for ungdommens krav og få inn ansatte trenere, kanskje også ledere? Idealet om frivillig innsats knyttes til demokratiopplæring, demokratibygging og sosial tilhørighet. Men hvis det er pragmatismen som er rådende, er det i prinsippet likegyldig om aktiviteten er profesjonelt eller frivillig organisert bare en produserer idrettsaktivitet. Frivillig organisering er imidlertid minst ressurskrevende. Men økte pengestrømmer til den frivillige organiserte idretten både fra næringslivet og det offentlige vil kanskje minske behovet for frivillig innsats, særlig på den aktivitetsretta siden. Fokuset på idrettens nytte vil kunne gi penger og kompetanse og således styrke profesjonaliseringen. 6

7 Sundbergutvalget advarte som nevnt mot at idrettsorganisasjonen ble for ambisiøse med hensyn til å løse samfunnsutfordringer. I dette utvalget satt blant annet Ivar Egeberg, generalsekretær i NIF. Tyder dette på en noe endret holding når det gjelder å framstå som virkemiddel for andre samfunnsformål innen NIF sentralt, en endring som også kommer til uttrykk i advarslene om at et slikt engasjement ikke må gå på bekostning av frivillig innsats i idrettslagene, samt en avgrensing av den frivillig organiserte idrettens roller og ansvar i det siste idrettspolitiske dokumentet. Eller handler det om ulike kontekster: Utad overfor politikere og andre sentrale aktører fokuserer NIF på sin sentrale rolle for å forbedre befolkningens helse, innad overfor moderdepartementet Kulturdepartementet tones denne siden ned. For hvis frivilligheten svekkes, så mister kanskje Idrettsforbundet sin forrang på spillemidlene. Avslutning Jeg innledet med å snakke om idrettsforbundets sjel, og knyttet frivillighetsidealet an til Idrettsforbundets kjerneverdier. Frivillighet og demokrati er, i hvert fall offisielt, sentrale organisasjonsverdier. På den andre siden, og ganske naturlig, er det jo aktiviteten som har hovedfokus. Det jeg peker på her, er en tendens til at det blir mindre viktig hvordan en organiserer denne aktiviteten. Dette kan knyttes til det jeg har kalt profesjonaliseringens nødvendighet må ha flere ansatte med fagutdanning og pragmatismen - fokus på den mest praktiske måten å fremme idrettsaktivitet på. Økende grad av profesjonalisering og spesialisering er imidlertid et generelt trekk ved det moderne og komplekse samfunnet. Idretten er en del av denne utviklingen, en utvikling som, nok helt riktig, anses som sentral for å kunne ivareta idrettslagenes aktivitet. Spørsmålet her er hvor langt kan en profesjonalisere før det går ut over andre verdier. Hvor er grensemarkørene? Det å ha ansatte til å ta seg av regnskap og lignende er kanskje ikke noe problem, men hvis ledelses- og treneroppgavene profesjonaliseres hva skjer da? Det er ingen fare for idretten som sådan som følge av en slik utvikling. Men idealene knytte til frivillighet vil vanskelig kunne innfris, noe som igjen kan føre til svekkelse av sivilsamfunnet. Og det kan jo være et problem i et samfunn der først den offentlige sfæren og nå økonomisfæren stadig siger inn på nye områder. 7

8 Referanser Bergsgard, Nils Asle, 2002: Spillet og spillemidlene. I Mangset/Rommetvedt (red) Idrett og politikk kampsport eller lagspill?. Bergen: Fagbokforlaget Enjolras, B. og Ø. Seippel, 2001: Norske idrettslag Struktur, økonomi og frivillig innsats. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, Rapport 4:2001. Hanstad, D. V., 2002: Seier n er vår. Men hvem har æren? En bok om det norske idrettseventyret. Oslo: Schibsted forlag Kultur- og kirkedepartementet, 2003: Finansiering av statlig idrettspoitikk. Kartlegging, vurdering og forslag til tiltak for bedre måloppnåelse. Rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg NIF, 1999a: En organisasjon for fremtiden. Forslag til strategi for organisasjonsutvikling i norsk idrett i perioden Oslo: Rapport fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komités organisasjonskomité, januar NIF, 1999b: Strategidokument for tingperioden Vedtatt av idrettsstyret 29. okt Oslo: Norges idrettsforbund og Olympiske komite NIF, 2003: Idrettspolitisk Dokument. Tingperioden Oslo: Norges idrettsforbund og Olympiske komite Selle, P. og B. Øymyr, 1995: Frivillig organisering og demokrati. Oslo: Samlaget. St.meld. nr. 14 ( ): Idrettsliv i endring. Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. Oslo: Kulturdepartementet. St.meld. nr. 27 ( ): Om statens forhold til frivillige organisasjone. Oslo: Kulturdepartementet. Tønnesson, S. 1986/1994: Bind 2: Folkehelse, trim, stjerner I: F. Olstad og S. Tønnesson (1987): Norsk idretts historie, Bind 1 og 2. Oslo: Aschehoug. Også trykt i utdrag av Pensumtjenesten AS (1994). Wollebæk, D., P. Selle og H. Lorentzen, 2000: Frivillig innsats sosial integrasjon, demokrati og økonomi. Bergen: Fagbokforlaget. 8

9 9

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

Innhold. Del 1 POLITIKK OG ORGANISERING... 31

Innhold. Del 1 POLITIKK OG ORGANISERING... 31 Innhold Kapittel 1 Innledning... 13 Ørnulf Seippel, Mari Kristin Sisjord og Åse Strandbu Hva mener vi med ungdom og idrett?... 15 Aktivitet... 16 Historie, nasjon og politikk... 23 Mål og mening... 24

Detaljer

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/3022-18.12.2015 Spillemidler til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité for

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

Idrettsglede for alle

Idrettsglede for alle Idrettspolitisk dokument 2011 2015 Idrettsglede for alle Idrettspolitisk dokument 2011 2015 Vedtatt av Idrettstinget 6. mai 2011 Endringsforslagene redigert av Idrettsstyret 31. mai 2011 Visjon: Idrettsglede

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 INNHOLD I. Visjon og verdigrunnlag s. 3 II. Idrett, samfunn og rammevilkår s. 4 III. Organisasjonsutvikling og kompetanse s. 5 IV. Anleggspolitiske retningslinjer

Detaljer

Pengestrømmer i idretten Daglig ledersamling 15/10

Pengestrømmer i idretten Daglig ledersamling 15/10 Pengestrømmer i idretten Daglig ledersamling 15/10 Post inndeling Post 1 Grunnstøtte NIF, sentralt og regionalt Post 2 Grunnstøtte særforbundene Post 3 Barn, ungdom og bredde Post 4 Toppidrett Søknad for

Detaljer

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Behandlet på Idrettstinget 11. 13. mai 2007. Vedtatte endringer innarbeidet og godkjent av Idrettsstyret 28. august 2007. norges idrettsforbund og

Detaljer

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken

Detaljer

Kampidrettenes anleggsplan

Kampidrettenes anleggsplan Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...

Detaljer

Spillemidler («Tippemidler»)

Spillemidler («Tippemidler») Bestemmelsene Spillemidler («Tippemidler») Hva betyr dette for oss? De aller fleste anleggene klubbene bruker er delvis finansiert av spillemidler Avgjørende for bygging og rehabilitering av anlegg Bestemte

Detaljer

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr3-01 Formål Idrett har til alle tider vært en viktig del av mange kulturer.

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

IDRETTSPLAN 2015-2016 Idrettsglede for alle mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig

IDRETTSPLAN 2015-2016 Idrettsglede for alle mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig IDRETTSPLAN 2015-2016 Idrettsglede for alle mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig Side 1 1 Idrettsplan 2015 2016 for Oppland Idrettskrets (OIK) 1.1. Innledning Norges Idrettsforbund (NIF)

Detaljer

Handlingsplan. Idrettsglede for alle

Handlingsplan. Idrettsglede for alle Handlingsplan Visjon: Forretningside: Vi bidrar til å bedre rammevilkårene for idretten i Rogaland Verdier: Åpen og inkluderende Handlingsplanen er et supplement til Idrettspolitisk document (IPD) som

Detaljer

UTLYSNING AV MIDLER TIL BREDDEIDRETT, BARN OG UNGE

UTLYSNING AV MIDLER TIL BREDDEIDRETT, BARN OG UNGE NORGES HUNDEKJØRERFORBUND NORWEGIAN SLED DOG RACING ASSOCIATION Til alle klubber tilsluttet Norges Hundekjørerforbund Associated to/medlem av: The Norwegian confederation of Sports/ Norges Idrettsforbund

Detaljer

1 Modernisere organisasjonen slik at det blir enkelt å delta. 2 Speile mangfoldet i samfunnet. 3 Redusere økonomiske hindringer for barn og unges

1 Modernisere organisasjonen slik at det blir enkelt å delta. 2 Speile mangfoldet i samfunnet. 3 Redusere økonomiske hindringer for barn og unges 1 Modernisere organisasjonen slik at det blir enkelt å delta. 2 Speile mangfoldet i samfunnet. 3 Redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse. 4 Bli det mest attraktive treningsfellesskapet

Detaljer

Verktøykasse Kommune- og fylkestingsvalget 2011

Verktøykasse Kommune- og fylkestingsvalget 2011 Verktøykasse Kommune- og fylkestingsvalget 2011 Innhold Valgkampplan for NIF, idrettskretser og idrettsråd Kommune- og fylkestingsvalget 2011 3 Innhold valgkampplaner 3 Idrettpolitisk arbeid 2010 2011

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Protokoll for Idrettsstyrets møte nr. 23 2004/2007 11-12 mai 2006 Quality Gardermoen Airport Hotell Sak 230 Godkjennelse protokoll møte nr. 22 Sak 231 Regnskap

Detaljer

PROTOKOLL KRETSSTYRET

PROTOKOLL KRETSSTYRET PROTOKOLL KRETSSTYRET KS-møte nr. 32/2009-2012 Utsendelsesdato: 24. mai 2012 Merknadsfrist: 30. mai 2012 Møtetid: Tirsdag 22. mai 2012 Møtested: Osloidrettens Hus på Ekeberg Til stede Forfall Ikke møtt

Detaljer

Idrettsglede for alle i Nordland!

Idrettsglede for alle i Nordland! Idrettspolitisk plattform for Nordland idrettskrets (NIK) Idrettsglede for alle i Nordland! Innledning Idretten har et nytt Idrettspolitisk dokument (IPD) 2015 2019 som er styrende for idretten i Norge.

Detaljer

Våre tanker om spillansvar - i lys av den Norske Idrettsmodellen. Inge Andersen, 23. September 2014

Våre tanker om spillansvar - i lys av den Norske Idrettsmodellen. Inge Andersen, 23. September 2014 Våre tanker om spillansvar - i lys av den Norske Idrettsmodellen Inge Andersen, 23. September 2014 Norges største frivillige organisasjon en folkebevegelse 2.112.137 medlemskap 11.807 idrettslag 366 idrettsråd

Detaljer

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk

Detaljer

Anleggspolitisk for norsk idrett

Anleggspolitisk for norsk idrett Anleggspolitisk handlingsplan for norsk idrett 1. Bakgrunn og overordnet målsetting På Idrettstinget i Skien i 2007 ble det vedtatt at det skal arbeides for å øke idrettens formelle innflytelse i anleggspolitikken.

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ Protokoll for Idrettsstyrets møte nr 1 2004/2007 4/5 mai 2004 Hotell Rica Helsfyr, Oslo Orienteringssaker: a) Konstitusjonelle saker b) Styrets arbeidsform og

Detaljer

Hvordan har organiseringen i NIF fremmet idrettsbevegelsen?

Hvordan har organiseringen i NIF fremmet idrettsbevegelsen? Hvordan har organiseringen i NIF fremmet idrettsbevegelsen? Tom Tvedt Idrettspresident 24.november 2015 Foto: Orienteringsforbundet, Ivar Haugen Visjon: Idrettsglede for alle! Formål NIF skal arbeide for

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund

Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund Utarbeidet mars 2010 Revidert mars 2012 Innhold Golfens kommunikasjonsutfordringer s 2 Prinsipper for kommunikasjon s 3 Målgrupper s 3 Budskap s 3 Kommunikasjonsmål

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til ny folkehelselov

Høringsuttalelse Forslag til ny folkehelselov Att: Helse - og omsorgsdepartementet Vår referanse: 435351v1 Deres referanse: Dato: 14. januar 2011 Høringsuttalelse Forslag til ny folkehelselov Regjeringens oppfølging av Samhandlingsreformen Norges

Detaljer

NOTAT. Til: Norges Kampsportforbund (NKF) Fra: Advokatfirma Kleven & Kristensen v/advokat Pål Kleven. Dato: 30.06.2014

NOTAT. Til: Norges Kampsportforbund (NKF) Fra: Advokatfirma Kleven & Kristensen v/advokat Pål Kleven. Dato: 30.06.2014 NOTAT Til: Norges Kampsportforbund (NKF) Fra: Advokatfirma Kleven & Kristensen v/advokat Pål Kleven Dato: 30.06.2014 Sak: Samarbeidsmodeller mellom klubb og selskap 1. Innledning Vårt advokatfirma har

Detaljer

Lederutvikling som valgfri, programfag

Lederutvikling som valgfri, programfag Lederutvikling som valgfri, programfag Innhold Overordnet Skolen Overordnet struktur Lederutvikling i praksis Samtale Sigurd Støren og Christer Corneliussen Rogaland Idrettsfag og toppidrett på 8 skoler!

Detaljer

KLUBBUTVIKLING I FOKUS

KLUBBUTVIKLING I FOKUS K A M P S P O R T T Ø Y E R D I N E G R E N S E R KLUBBUTVIKLING I FOKUS KLUBBUTVIKLING MED UTGANGSPUNKT I ORGANISASJONSHJULET Quality Hotell Gardermoen 24-25. august 2007 Page 1 of 24 1 HVA ER KLUBBUTVIKLING?

Detaljer

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på Idrettstinget 2007 2 idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett 3 Idrettens

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

miljøstrategi for norsk idrett

miljøstrategi for norsk idrett miljøstrategi for norsk idrett 1. INNLEDNING Idrettsstyret vedtok miljøstrategi for norsk idrett 28. februar 2011. Som Norges største frivillige bevegelse, er det viktig at idretten viser et samfunnsansvar

Detaljer

Status etter idrettstinget Jorodd Asphjell. Alta 13. juni 2015

Status etter idrettstinget Jorodd Asphjell. Alta 13. juni 2015 Status etter idrettstinget Jorodd Asphjell Alta 13. juni 2015 Side 2 Idrettstinget 2015 Side 3 Side 5 Side 6 Idrettsglede for alle, ikke bare for dem som har råd! Alle barn og unge skal kunne delta i

Detaljer

Det skal være givende å være engasjert i vår klubb. v/hanne-guri Arnesen

Det skal være givende å være engasjert i vår klubb. v/hanne-guri Arnesen Det skal være givende å være engasjert i vår klubb v/hanne-guri Arnesen Mål: det skal være givende å være Hva er frivillighet? engasjert i vår klubb Hvorfor er idretten frivillig? Hvilke konsekvenser?

Detaljer

Golfens samfunnsverdi. Status ved Wenche Pedersen Eksempel fra Asker GK v/per Bjørseth og Bjaavann GK v/per Anders Havnes

Golfens samfunnsverdi. Status ved Wenche Pedersen Eksempel fra Asker GK v/per Bjørseth og Bjaavann GK v/per Anders Havnes Golfens samfunnsverdi Status ved Wenche Pedersen Eksempel fra Asker GK v/per Bjørseth og Bjaavann GK v/per Anders Havnes Dette har vi prioritert å jobbe med i 2011: Påvirkningsarbeid sentralt og regionalt

Detaljer

Årsrapport 2002 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Mål for programmet Aktivitetsrapport Tema Ant Disp. beløp Sum

Årsrapport 2002 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Mål for programmet Aktivitetsrapport Tema Ant Disp. beløp Sum 1 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: 1998 2007 Finansieringspartnere 2002: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett 2002: 9,582 mill

Detaljer

Kommunikasjonsplan (2015-2016) Nordland idrettskrets

Kommunikasjonsplan (2015-2016) Nordland idrettskrets Kommunikasjonsplan (2015-2016) Nordland idrettskrets 1.! Innledning En kommunikasjonsplan er en plan som skal fortelle hva vi skal kommunisere til hvem, hvorfor vi ønsker dette og hvordan vi formidler

Detaljer

Idrettsanlegg behov for tung satsing

Idrettsanlegg behov for tung satsing Idrettsanlegg behov for tung satsing Seminar samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus Tema: Strategi for utbygging av idrettsanlegg Idrettens hus strømmen Tirsdag 20. januar 2015 SFF Særforbundenes

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET (revidert på årsmøtet 6. juni 2015) Lov for Drammen Trekkhundklubb, stiftet 30.11.1933 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske

Detaljer

Deres ref: Vår ref:470815-v1 20 mai 2011

Deres ref: Vår ref:470815-v1 20 mai 2011 Til Styremedlemmer Vest-Agder idrettskrets Fra Terje Larsen Organisasjonssjef Kopi Administrasjonen Vest-Agder idrettskrets Kompetansesenteret for idrett i Agder Særkretser Idrettsråd REGIONAL CONFEDERATION

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: 2011-2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt av Idrettstinget 2007. Revidert av Idrettstinget 2015 Foto: Pixtal, NTB scanpix I Norge deltar 8 av 10 barn i alderen 6 12 år i én eller flere

Detaljer

På tide med ny tenkning om ledelse i det offentlige

På tide med ny tenkning om ledelse i det offentlige På tide med ny tenkning om ledelse i det offentlige Ingelin Killengreen Partnerforums vårkonferanse 10. juni 2013 1 Utgangspunkt Ledelse i staten er preget av at statlige ledere skal tjene fellesskapet,

Detaljer

8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT 8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på idrettstinget i 2015 I Norge deltar 8 av 10 barn i alderen 6 12 år i én eller flere idrettsaktiviteter. Deltagelse i barneidretten

Detaljer

Lov for Agder Bandykrets

Lov for Agder Bandykrets Lov for Agder Bandykrets Lov for Agder Bandykrets, stiftet 1. september 1998. (Tidligere Aust Agder Bandykrets, endret 22. september 2002.) Vedtatt den 23. april 2009. Godkjent av Idrettsstyret den X.

Detaljer

Strategiplan rev. 2016-2020

Strategiplan rev. 2016-2020 Strategiplan rev. 2016-2020 Hvorfor 2016 2020? Revidere i henhold til Idrettspolitisk dokument (IPD): - Idretten vedtok plan for hele idretten i juni 2015 planen gjelder fra 2015 2019 - NBBF vedtar sin

Detaljer

TRENERLØYPA. Norges Rugbyforbund 21.3-2015. Rammeverk for norsk trenerutvikling. Seniorrådgiver Trenerutvikling. Antero Wallinus-Rinne

TRENERLØYPA. Norges Rugbyforbund 21.3-2015. Rammeverk for norsk trenerutvikling. Seniorrådgiver Trenerutvikling. Antero Wallinus-Rinne TRENERLØYPA Rammeverk for norsk trenerutvikling Norges Rugbyforbund 21.3-2015 Antero Wallinus-Rinne Seniorrådgiver Trenerutvikling TEMA Trenerløypa Ansvar og roller innenfor Trenerløypa Fellesleveranser

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Protokoll for Idrettsstyrets møte nr 15 2004/2007 23. august 2005 Toppidrettssenteret Sak 129 Protokoll møte nr. 14 Sak 130 Voksenidrett fremtidig strategi Sak

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

God barne- og ungdomsidrett - Fundamentet i den norske idrettsmodellen

God barne- og ungdomsidrett - Fundamentet i den norske idrettsmodellen God barne- og ungdomsidrett - Fundamentet i den norske idrettsmodellen Svømmeforbundet 05.09.15 Mads Andreassen Leder seksjon for aktivitetsutvikling NIFs visjon: «Idrettsglede for alle» Idrettens verdigrunnlag

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Per Tøien FOF Oslo 22.oktober 2015 Et lite varsku før vi begynner: Man skal passe seg for navler Spesielt ens egen 22. oktober 2015 2 Norges idrettsforbund

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Protokoll for Idrettsstyrets møte nr. 29 2004/2007 15. desember 2006 Rica Grand Hotell, Oslo Sak 285 Godkjenning av protokoll for møte nr. 28, 21. november 2006

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

TROMSØ IDRETTSRÅD. NB: Årsmelding 2005 finnes i eget dokument. Styret, Tromsø Idrettsråd 14. mars, 2006

TROMSØ IDRETTSRÅD. NB: Årsmelding 2005 finnes i eget dokument. Styret, Tromsø Idrettsråd 14. mars, 2006 TROMSØ IDRETTSRÅD 1. Godkjenning av møteinnkalling og saksliste 2. Valg av møteleder, sekretær og to personer til å signere protokoll (desisorer) 3. Godkjenning av forretningsorden 4. Godkjenning av fremmøtte

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Ungdomsarbeid og idrett

Ungdomsarbeid og idrett Ungdomsarbeid og idrett Organisert ungdomsarbeid er i stor grad knyttet opp mot det som betegnes felles som kultur Idretten er en betydelig del av kulturbegrepet Organiseringen All idrett i Norge er organisert

Detaljer

Vedtekter for Hakadal Golfklubb

Vedtekter for Hakadal Golfklubb Vedtekter for Hakadal Golfklubb Lov for Hakadal Golfklubb idrettslag, stiftet 14.august, 2001 Vedtatt den 14.august, 2001 på stiftelsesmøte med senere endringer, senest 23.mars, 2011 på årsmøtet. 1 Formål

Detaljer

7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT 7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på idrettstinget i 2007 Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er moro. Sammen med venner får de opplevelser og lærdom

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: - 2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE?

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ET BIDRAG TIL REFLEKSJON RUNDT ROLLEN TIL DAGENS KOMMUNALE LEDERE KJETIL HOFF OG KRISTIAN DYRKORN AGENDA Presentasjon av funn fra FoU om

Detaljer

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING 2580 FOLLDAL Fotball - Håndball - Orientering - Ski LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING stiftet 01.01.1916 med endringer sist vedtatt 30.03.2009 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i

Detaljer

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner NORGES FEKTEFORBUND STRATEGISAMLING 23-24. JUNI 2012 Styret i fekteforbund ble enige om følgende overordnede strategi og langtidsplan for utvikling av norsk. Eksisterende langtidsplan opprettholdes forøvrig

Detaljer

REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET I VESTFOLD IDRETTSKRETS Revidert 19.01.2012, sist revidert på styremøte 11.11.2014

REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET I VESTFOLD IDRETTSKRETS Revidert 19.01.2012, sist revidert på styremøte 11.11.2014 Deres ref: Vår ref: 524515v1 20. november 2014 REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET I VESTFOLD IDRETTSKRETS Revidert 19.01.2012, sist revidert på styremøte 11.11.2014 Generelt: Reglementet for delegering

Detaljer

Statlig idrettspolitikk. Stjørdal 13. november 2008

Statlig idrettspolitikk. Stjørdal 13. november 2008 Statlig idrettspolitikk Stjørdal 13. november 2008 1 Hovedfordelingen 2008 Post 1 IDRETTSANLEGG 1.1 Idrettsanlegg i kommunene 625 000 000 1.2 Anleggspolitisk program 54 000 000 1.3 Anlegg for friluftsliv

Detaljer

LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76.

LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76. LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76. Vedtatt den 20.03.76 med senere endringer av 31.04.93, 12.05.97, 12.05.97 og 29.04.09. Godkjent av Forbundsstyret/NVBF den.. 1 Formål Sogn og

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Post 82: Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Post 82: Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg Post 82: Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg 1. Idrettsforbundet er skuffet over at det ikke legges opp til full kompensasjon. Det gir færre anlegg, og etterlater idrettslag med sviktende

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Protokoll for Idrettsstyrets møte nr. 21 2004/2007 14. mars 2006 kl. 10.00 UBC Plenumsalen Sak 210 Godkjennelse protokoll møte nr 20 Sak 211 Rapport fra Toppidrettsutvalget

Detaljer

SNE til idrettsformål PARALELLSESJON IDRETT Drift av spillemiddelfinansierte idrettsanlegg; private, fortjenestebaserte aktører og idrettslag

SNE til idrettsformål PARALELLSESJON IDRETT Drift av spillemiddelfinansierte idrettsanlegg; private, fortjenestebaserte aktører og idrettslag SNE til idrettsformål PARALELLSESJON IDRETT Drift av spillemiddelfinansierte idrettsanlegg; private, fortjenestebaserte aktører og idrettslag Fagdirektør Åsmund Berge 10. juni 2015 Bad, park og idrett,

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets

Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets (NTOK), stiftet (31.01.1987).Godkjent av Norges Orienteringsforbund (NOF) 22.desember 2010. 1 Formål NTOK formål er å arbeide

Detaljer

Norges Biljardforbund. Idrettspolitisk plan

Norges Biljardforbund. Idrettspolitisk plan Norges Biljardforbund Idrettspolitisk plan 2010 2015 Forbundsting 8.-9.mai 2010 Norges Biljardforbund Forbundsting 2010, Oslo 8.-9.mai 1 Innledning Dette dokument er et styringsverktøy for Norges Biljardforbund

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Idrettsstyrets møte nr 5 2004/2007 14. september 2004 UBC, Ullevål Stadion PROTOKOLL Sak 33: Godkjennelse av protokoll for idrettsstyremøte nr. 4, 10/11 august

Detaljer

Høring. Møre og Romsdal Idrettskrets

Høring. Møre og Romsdal Idrettskrets Høring Idrettspolitisk dokument 2011-2015 Møre og Romsdal Idrettskrets Deltakerliste Molde Grete Opheim Ellen Hammer Per Dagfinn Fagerli Heidi Falkhytten Rune Sjåholm Navn MRIK MRIK MRIK MRIK MRIK Org.ledd

Detaljer

Strategiplan for Halden Idrettsråd 2011-2015

Strategiplan for Halden Idrettsråd 2011-2015 Strategiplan for Halden Idrettsråd 2011-2015 Strategiplan HIR 2011-2015 1 Strategiplan Halden Idrettsråd 2011-2015 Halden Idrettsråd besluttet i 2010 å oppdatere strategiplanen for perioden 2006 2010.

Detaljer

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F INNHOLDSFORTEGNELSE Paragrafer: Side: 1 Formål 3 2 Organisatorisk tilknytning 3 3 Medlemmer 3 4 Kontingent 3 5 Stemmerett og valgbarhet 3 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET Lov for Brumunddal Pistolklubb, stiftet 1954. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Arbeidet

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Protokoll for Idrettsstyrets møte nr 8 2004/2007 7. desember 2004 kl. 10.00 Toppidrettssenteret Sak 60: Godkjennelse av protokoll for møte nr. 7(04-07) Sak 61:

Detaljer

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder VISJON: Gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet Byrådets mål 2008 Iverksette arbeid,

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Arbeidsgruppa har så vært i kontakt med Vest-Agder Idrettskrets og fått hjelp av organisasjonssjef Terje Larsen med arbeidet videre.

Arbeidsgruppa har så vært i kontakt med Vest-Agder Idrettskrets og fått hjelp av organisasjonssjef Terje Larsen med arbeidet videre. NY ORGANISASJONSFORM I FK DONN På Årsmøtet 2009 ble det vedtatt at Donns hovedstyre skulle opprette en arbeidsgruppe som skal vurdere hvorvidt FK Donn skal endre sin organisasjonsform. Hovedstyret utnevnte

Detaljer