Metoder for barnevernet i samiske områder

Transkript

1 Metoder for barnevernet i samiske områder Hefte 5 Kultur og barnevernsarbeid 2006 Merete Saus S k r i f t s e r i e 3 / Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge

2 Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge Metoder for barnevernet i samiske områder Merete Saus 2006

3 Forord Denne rapporten er ett av flere hefter i en serie om Kultur og barnevernsarbeid. Heftene er beregnet på grunn- og videreutdanning. Dette heftet tar for seg metoder som er egnet for barnevernet s arbeid i samiske områder. Det er basert på et prosjekt hvor det ble arbeidet med å identifisere, presentere og vurdere metoder for barnevernets arbeid med samiske brukere. Bakgrunnen for prosjektet er at prosjektleder gjennom arbeidet med sin doktorgradsavhandling erfarte at det verken er et godt nok tilfang av metoder eller at det er mulig for den enkelte barnevernsarbeider å finne frem til metoder som er utprøvd internasjonalt. Det er et stort behov for å systematisere metoder som er tilpasset utfordringene barnevernet har i sin tilpasning av virksomheten til samiske forhold. Det som eksisterer av beskrivelser om metoder er så spredt publisert, så lite systematisert og så lite tilgjengelig at det er nødvendig med et eget prosjekt som identifiserer, vurderer og presenterer metodene for fagfeltet. Arbeidet ble gjennomført av Merete Saus, Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge, som gjesteforsker ved San Diego State University (SDSU). Tilgang til det rikholdige biblioteket ved SDSU var svært nyttig i forbindelse med arbeidet, og jeg vil derfor takke direktøren ved School of Social Work, Professor Anita Harbert for at et flott tilrettelagt opphold. Spesielt vil jeg takke Dr. Mary Ann Jacobs for verdifulle samtaler og diskusjoner gjennom hele året ved SDSU. Disse har bidratt til en større oversikt over feltet generelt, og over barnevernet for amerikanske indianere spesielt. Det rettes også en takk til Herdis Levang og Inger Erstad som begge har bidratt i dette arbeidet med gjennomlesing av rapporten, korrekturlesing og kommentarer til diskusjonene. Takk til dere begge. Arbeidet er finansiert av Sametinget. Jeg er svært takknemlig for at Sametingets finansiering gjorde det mulig å fordype seg i arbeidet med å identifisere metoder for barnevern i samiske områder. 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 DEL 1 Prosjektgjennomføring... 7 Innledning... 7 Bakgrunn... 8 Formål... 9 Problemstilling Gjennomføring av prosjektet Metodiske overveielser Avgrensinger Teoretisk utgangspunkt DEL 2 Resultater Metoder med dokumentasjon av resultat Project Venture Class Action Effectiveness of Culturally Specific Approaches to Substance Abuse Prevention: Finding from CSAP National Cross-Site Evaluation of High Risk Youth Programs Training for Cultural Competence: Individual and Group Processes Prevention of Mental Health and Behavior Problems Among Sexually Abused Aboriginal Children in Care Metoder som har vurderinger, men som ikke er evaluert Social Service: The Navajo Way

5 Seeds of Change. Using Peacemaking Circles to Build Village for Every Child Women as generators of children s rights. The story of promoting indigenous children s rights in Venezuela A Culturally Responsive Practice Model for Urban Indian Child Welfare service DEL 3 Diskusjon Teoretiske utfordringer Grunnlaget for kulturelt perspektiv i Norge Manglende teoretisk grunnramme for kulturperspektiv Bruk av begreper i barnevernet Problemet med et alt-inkluderende urfolksbegrep Identifiseringsproblemet Kulturorientering i barnevernet Kultursensitiv praksis Kulturell trygghet Kulturell kompetanse Standardisering av mål for kulturell kompetanse Kulturbeskrivelser Kulturbeskrivelser som utgangspunkt for metodeutvikling Rurale og urbane samfunn Minoritetsgruppen er mindre enn majoritetsgruppen Samarbeid og lokalsamfunnsorientering Samorganisering av tjenestene Samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis, lokalsamfunnet og brukerne

6 DEL 4 Anbefalinger for norsk barnevern Overordnede strategier Kulturperspektiv i barnevernet Utvikle en teoretisk grunnramme Samarbeid Metoder og arbeidsformer Implementere og bygge opp kurs og opplæringsprogrammer Innføre metoder for forebygging av rusmisbruk Oversette og prøve ut standardiserte mål for kulturell kompetanse Bruk av Case Management Samarbeid med lokalbaserte foreninger med sterk legitimitet i nærmiljøet Anbefalinger for videre forskning Litteratur Vedlegg A Oversikt over databaser Vedlegg B Liste over publikasjoner som er inkludert i resultatdelen (del 2) Vedlegg C Liste over metoder som anbefales for implementering Vedlegg D Oppsummering av forslag

7 6

8 DEL 1 Prosjektgjennomføring Innledning I dette prosjektet er internasjonalt anerkjente metoder blitt identifisert. Siktemålet var å skaffe til veie en oversikt over metoder for å vurdere om noen av disse kan anbefales for barnevern i samiske områder i Norge. Forutsetningen for å anbefale dem var at metodene hadde gjenomgått evalueringer eller vurderinger som viser at de er egnet til barnevernets arbeidsområde og at metodene svarer til de behovene som finnes i barnevernet i samiske områder i dag. Prosjektet er blitt gjennomført parallelt med et lignende prosjekt for å identifisere metoder for barnevernets arbeid med innvandrere og nasjonale minoriteter. Ni prosjekter er inkludert. Studiene er hentet frem gjennom systematiske søk i databaser. De som presenteres i del 2 betraktes som resultat av søkene, og er prosjekter som handler om en metode, et arbeidsverktøy eller et undersøkelsesresultat. De gir alle retningslinjer for hvordan man kan arbeide med urfolk i barnevernet. Mange av studiene som ikke ble tatt med som resultat er brukt i diskusjonene i del 3 eller som bakgrunn for anbefalinger i del 4. Disse hadde ikke spesifikke retningslinjer for barnevernsarbeid, men hadde teoretiske diskusjoner, begrepsmessige avklaringer eller undersøkelsesresultat som har relevans for barnevernets arbeid i samiske områder. De ni prosjektene hadde til dels ulike tema, men hadde det til felles at de rettet oppmerksomheten mot arbeid overfor urfolk. Denne korte oppsummeringen forteller kort innholdet i artiklene. 1) Dokumentere effekt for et opplæringsprogram i forebyggig av rusmisbruk. 2) Dokumentere effekt for et opplæringsprogram i forebygging av alkoholmisbruk. 3) Dokumentere økt effekt ved kulturtilpasning av det forebyggende arbeid for ungdom og rusmisbruk. 4) Dokumentere effekt av opplæringsprogrammer i kulturell kompetanse. 5) Dokumentere effekten av multimetodisk arbeid ved behandling av urfolksbarn som er blitt seksuelt misbrukt. 6) Redegjør for en arbeidsmåte tilpasset Navjaoindianerne. 7) Redegjør for en måte å skape relasjon med ungdommer på som er basert på Navajokulturens grunnprinsipper. 8) Redegjør for hvordan kvinnegrupper fra urfolk i Venezuela fikk aktivert barnerettighetene ved å involvere barna selv. 9) Redegjør for et opplæringsprogram for barnevernets arbeid med urbane native amerikanere. På bakgrunn av disse er det reist flere ulike diskusjonstema, noen med en klar indre sammenheng, andre mer tematisk fragmentert. Behov for teoretisk ramme i kulturorientert arbeid diskuteres. Begrepsbruken slik den er i dag er ullen og preget av at de sjelden avklares. Standardisering av begrepet om kulturell kompetanse har ført til at det er enklere å utvikle opplæringsprogrammer og vurdere resultatet av dem i etterkant. Samarbeid med 7

9 lokalsamfunnet og involvering av nærmiljøet er sentral i mange av prosjektene. De anbefalte tiltak som settes i verk innenfor rammene av barnevernet i samiske områder er: Integrere kulturperspektivet fordi det øker effekten av tiltakene. Utvikle og integrere teoretisk grunnramme for kulturorientert barnevern Samarbeid mellom høgskolene og forskningsmiljøer i utvikling av opplæringsprogrammer Bygge opp kurs og opplæringsprogrammer for kulturorientering av barnevernets arbeid Innføre 2 opplæringsprogrammer for metoder for forebygging av rusmisbruk fordi det virker, og fordi prosjektene involverer nærmiljøet. Oversette, prøve ut og evaluere standardiserte metoder for å implementere kulturell kompetanse Bruke Case Management i helse- og omsorgssektoren i små samiske kommuner Samarbeide med lokale foreninger Forskningsinnsats som bidrar til å styrke og kvalitetssikre disse tiltakene i barnevernsektorene. For å kunne gjennomføre disse tiltakene anbefales det å implementere fire av de presenterte prosjektene: Project Venture Class Action Training for Cultural Competence: Individual and Group Processes A Culturally Responsive Practice Model for Urban Indian Child Welfare service Bakgrunn I Norge har barnevern i samiske områder blitt satt på dagsorden etter at NOU Helse og sosialplan for den samiske befolkningen i Norge kom i I de tiårene som er gått har bevissthet omkring relevansen for kulturelle aspekt i barnevernet økt, samtidig som en del forskning og utviklingsarbeid er gjennomført. Barnevernet er i økende grad bevisste at kunnskap om kulturelle forhold er relevant for deres praksis. Barnevernets brukere etterspør et barnevern som kjenner kulturelle forordninger i deres nærmiljø. Høgskolene har begynt å trekke inn kultur som tema i sin grunnutdanning av barnevernsarbeidere. Ved høgskoler og universitet er det kommet flere hovedfagsoppgaver som tar for seg barnevern og samiske spørsmål. Det har også kommet noen doktorgrader. Saus (2004) har skrevet om barnevern i samiske samfunn og Javo (2003) har undersøkt barneoppdragelse i samiske områder. I perioden fremover er det grunn til å forvente at det ytterligere vil komme avhandlinger og masteroppgaver som bidrar til kunnskapsutvikling for barnevernet som har samiske barn og familier som brukere. Konturene av et eget temaområde som man løselig kan kalle barnevern i samiske samfunn er i ferd med å tegne seg. I internasjonal kunnskapsutvikling innenfor barnevernet er det begynt å vokse frem et kontekstuelt perspektiv. Dette perspektivet er så nytt at det ennå ikke har fått et navn (Eglund og Sundell 2001). Allikevel kan man se begynnelsen av et perspektiv hvor 8

10 brukernes kontekst og deres erfaringsverden får atskillig større oppmerksomhet enn tidligere. Arbeidene innenfor det nye temaområdet barnevern i samiske samfunn kan alle plasseres innenfor et slikt nytt teoretisk perspektiv. Det er dermed grunn til å anta at det finnes metoder og prosjekter i internasjonal forskning og fagutvikling innen urfolk og barnevern som vil passe fagutviklingen i det samiske barnevernsfeltet. Internasjonalt er det i dag ingen som har samlet det som finnes av kunnskap om sosialt arbeid i forhold til urfolk. Imidlertid har Bennett og Blackstock (2004) samlet forsknings- og utviklingsprosjekter som er rettet mot Canadiske urfolk på et nettsted og i en egen rapport. De viser en endring innenfor barnevernsarbeid som har kommet fordi representanter fra urfolk har tatt høyere utdanning og dermed bidrar innen forskning, utdanning og fagutvikling. Disse tar med seg erfaringer som urfolk og trekker det med seg inn i sin egen fagutvikling. På sikt håper Bennett og Blackstock på at dette vil inkludere kulturperspektivet i en større del av den barnevernfaglige utviklingen. Lignende forhåpninger har Thuwai Smith (1999) når hun i sin metodebok for urfolksforskning ramser opp 25 utviklingsprosjekter som har særlig fokus på urfolk og brukernes medvirkning. På denne bakgrunn fremstod det som hensiktsmessig å ha et eget prosjekt som søkte eksplisitt etter metoder. I utgangspunktet antok man at de fantes, men at det er vanskelig å finne frem til dem på grunn av at de ikke er samlet under et eget tema. Denne antakelsen viste seg å stemme. Det er metoder som er tilrettelagt for barnevernets arbeid med urfolk. Disse er imidlertid vanskelig å finne frem til, fordi de ikke er katalogisert i forhold til enhetlige kriterier. Formål Barnevern i samisk kontekst mangler metoder for å integrere kulturkunnskap i praksis. Det er over lang tid blitt pekt på behovet for at barnevernet tilpasser sin virksomhet til samiske familier og samiske barns kulturelle egenart. Imidlertid er dette vanskelig fordi barnevernet mangler metodiske hjelpemidler til å integrere kulturperspektiv i sitt arbeid. Barnevernet trenger en form for kunnskapsstatus om hvilke metoder som finnes og som kan være aktuelle å integrere. I tillegg har barnevernet behov for vurderinger av metodene i forhold til samiske forhold. Formålet med dette prosjektet har vært å søke etter og systematisere metoder som kan være egnet for barnevern som utføres i samiske områder. Det er vesentlig at de metoder som velges ut, og som i neste omgang anbefales barnevernet, har rot i brukernes egne fortellinger om egen situasjon. Målet er å gi et betydelig tilfang til faglig utvikling av barnevern i samisk kontekst. Dette prosjektet er ikke først og fremst et teoretisk prosjekt. Det er de praktiske hjelpemidler, de metoder som barnevernet har behov for, som er i sentrum. Det er ikke de faglige perspektivene som avgjør hvorvidt en metode vil bli tatt med i oversikten, men om metoden svarer på noen kjente problemstillinger for barnevernet i samiske områder. I presentasjonen vil det bli gjort rede for hvilke teoretisk grunnidé metoden hviler på, men hovedvekten vil bli lagt på presentasjon av den praktiske bruken av metoden og de problemer/utfordringer som metoden er tilpasset. 9

11 I utvikling av barnevernet er det av interesse å søke etter referanser til internasjonalt arbeid om barnevern og urfolk. Når man gjør det oppdager man at det ikke er enkelt å skaffe seg en slik oversikt. Temaet behandles fragmentert, innenfor svært ulike fagområder og fremstår som et felt som er lite fokusert. Det er et tema som ikke er samlet på en oversiktlig måte. Barnevern og urfolk er, i internasjonal forskning eller utviklingsarbeid, ikke blitt behandlet som et felt eller et temaområde. Slike erfaringer tilsier at det er behov for å systematisere rapporter fra metoder som kan anbefales barnevernet i arbeidet med samiske barn og unge. Formålet med dette prosjektet har vært å gjennomføre denne systematiseringen for at barnevernet kan trekke lærdom fra erfaringer som er gjort i andre land. Fokus rettes mot kulturorienterte metoder i barnevernet som er tilpasset barnevernets arbeid med urfolk. Siktemålet er å identifisere i internasjonalt arbeid innenfor barnevernets ansvarsområde. Det vil bli søkt etter metoder som er beskrevet, evaluert og som er tilpasset barnevern i samiske områder. Problemstilling Det overordnede problemet i prosjektet er at det er for få metoder innenfor barnevernet som er tilpasset barnevernets arbeid med samiske barn og familier. Prosjektinnsatsen er konsentrert om å identifisere, organisere og presentere disse metodene fordi det er vanskelig å finne frem til det som finnes. Det som finnes er publisert i et alt for spredt tilfang av litteratur, tidskrifter, rapporter, nettsider og bøker. Barnevernsarbeidere vil ha vansker med å finne frem til adekvate, nyttige og hensiktsmessige metoder på egen hånd. Problemstillingen er derfor formulert slik: hvilke metoder som er utviklet, utprøvd og evaluert internasjonalt kan anbefales barnevernet som arbeider i samiske områder i Norge?. Konkret vil disse problemstillingene bli løftet frem i prosjektet: Hvilke metoder finnes som er tilpasset de problemstillingene som barnevernet i samiske områder har? Hvordan er disse metodene evaluert? Hvilke problemstillinger er metodene som identifiseres egnet for? Hvilke arbeidsoppgaver innenfor barnevernets virksomhet er metodene som identifiseres tilpasset? Hvilke forbehold må tas i metodebruken for å tilpasse disse til norsk barnevern i samiske områder? 10

12 Gjennomføring av prosjektet Det er anvendt litteraturstudie som metode. Litteraturgjennomgangen identifiserte metoder som er beskrevet og evaluert. Metoden er utformet for å finne frem til ulike metoder som er publisert i internasjonal litteratur. Det ble søkt etter metoder i alle mulige publikasjonsformer: Bøker, tidskrifter, rapporter, temahefter etc. Metodene ble identifisert, og det ble søkt etter ytterligere informasjon om metodene. Valgene av metoder er gjort ut fra at de var rettet inn mot urfolk eller mot nasjonale minoriteter som er i situasjoner som kan sammenlignes med urfolks. Metodene ble vurdert i forhold til hvordan de var beskrevet, hvordan de var evaluert og for hvilket problem de var utformet. Ut fra denne vurderingen ble noen metoder vurdert som kvalifisert til å inngå blant metoder som anbefales barnevernets arbeid med norske samer. Kriterium for utvalget var at de kan brukes av barnevernet i samiske områder, at det er faglig holdbare metoder og at de svarer på problemstillinger innenfor barnevernet i samiske områder. Søkestrategien for å få tak i studiene var søk i databaser. Databasene er kataloger med studier og utviklingsprosjekter som er publisert i tidskrifter, statlige rapporter og andre publikasjonsrekker. Det ble brukt ulike databaser, Arcadic Search Premium, Illumina, EBSCOhost reaserch database, Child Abuse, Child welfare and Adoption base, NASW Clinical Register, ProPSYK; Abuse & Neglect database, Sociological Abstract (from Cambridge Scientific Abstract), PSYKinfo, Anthropology Plus, PAISinternational, JStore, ProQuest og ERIC. I tillegg inngikk alle relevante publikasjonene fra NICWA (National Indian Child Welfare Association). Søkeordene er utarbeidet slik at de var bredest mulig. Målet var å finne tak i metoder som kan være egnet for norsk barnevern. Dermed ble det viktig å hente inn et bredest mulig spekter av studier, og la så mange som mulig trekkes inn for vurdering. Søkeordene som ble brukt var: Child welfare kombinert med indigenous, aborigionals, indian, native, minority, methods, evaluation og work. Kombinasjonen av child welfare med et eller flere av disse ordene ble brukt i de ulike databasene. I tillegg ble enkelte andre ord, blant annet social work, culture, ethinicity, competence, sencivity brukt for å se om disse kunne bringe frem flere studier. Inkludering og ekskludering av studier var basert på om de handlet om saker som gjenfinnes i norsk barnevern. Et større antall studier ble gjennomgått enn de som ble trekt med i denne oversikten. Det som er inkludert er omtaler av arbeidsmåter, outcomestudier av metodeintervensjoner, evaluering av metoder, metoder som er rettet mot urfolk eller nasjonale minoriteter, kvalitative og kvantitative studier, kvalitative og kvantitative evalueringer samt multi- og/eller singelcasestudier. Det som er ekskludert er kvalitative og/eller kvantitative beskrivelser av urfolk og nasjonale minoriteter, eksplorerende studier, studier som ikke når opp til kvalitetsstandarder vurdert etter designet samt studier hvor oppmerksomheten mot urfolk eller nasjonale minoriteter kun utgjør et lite utsnitt av datatilfanget eller formålet for 11

13 metodeutformingen. Studier, rapporter og prosjekter som er publisert før 1998 blir ikke tatt med 1. Koding av de studier som ble tatt med ble gjort på to ulike måter. Kvalitative studier og singlecasestudier ble vurdert i henhold til hvor velbegrunnet drøftingene var. Kvantitative studier ble kodet i henhold til hvor pålitelig resultatet de påviste kan være. I tillegg ble det gjort en vurdering av hvor relevante de var for metodeutvikling av barnevernet i samisk kontekst. Denne vurderingen er skjønnsbasert. Begrensninger i denne studien er at de metodene som er aktuelle for problemstillingen kan være kategorisert under mange ulike fag og temaområder. Det fører til at ikke alle metodene er blitt funnet. Målet med studien er å finne frem til metoder som er egnet for barnevern i samiske områder. Begrepet metode er ikke underlagt en tydelig definering som sikrer gjensidig utelukkende kategorier. Det kan føre til at noen studier er utelukket fordi metodene ikke vurderes som metodisk, og noen studier er inkludert selv om noen kanskje ikke oppfatter det som metode. Det er dermed mulig for andre å komme frem med et noe annet resultat ved en liknende systematisering, selv om de bruker samme søkestrategi, -ord og koding. Bruk av skjønn for å vurdere relevansen medfører også at andre ville kunne få et annet utvalg. Det er derfor en begrensing at inkludering og ekskludering av studier ikke er pålitelig nok dersom man anvender maler hentet fra review tradisjonen. Imidlertid hemmer ikke denne begrensningen muligheten til å presentere resultater som besvarer problemstillingen på en tilfredsstillende måte. En annen begrensning er den faktiske tilgangen til publikasjoner. Oversikten er blitt utarbeidet med tilgang til et av de bibliotekene med de største boksamlingene i USA, dersom man regner inn samarbeidsavtalene mellom biblioteker. Tilslaget på bøker, artikler og andre publikasjoner anses som enorme. Allikevel viser det seg at mye av publikasjoner som omhandler urfolk ikke finnes i litteratursamlingen. Å få tak i disse betyr både at man må søke individuelt på hver enkelt publikasjon, samt at man må belage seg på å kjøpe dem dersom man finner tak i dem. Dette er både dyrt og til dels ikke gjennomførbart. Dermed er det en del litteratur man ikke får tak i som omhandler dette temaet. Dette er en del av det man må betrakte som normal begrensning basert på lokaltilknytning og noe man må regne med. Det betyr at man ville ha fått et litt annet utvalg dersom man var lokalisert et annet sted. Metodiske overveielser Søk i databaser etter studier om et spesifikk tema er en arbeidsform som er egnet for å få oversikt over hva som finnes av kunnskap om tematikken. I dette prosjektet var det nettopp det som var av interesse fordi problemstillingen gjelder metoder som kan ha relevans for barnevernet i samiske områder. Imidlertid er denne formen for databasesøk lettest å gjennomføre ved søk etter konkrete, lett kategoriserbare studier. Det er for eksempel enklere å 1 Kravet om publisering etter 1998 gjelder studier av metoder som tas med som en del av resultatet presentert i del 2. Diskusjoner og teoretisk refleksjoner forholder seg selvsagt til tidligere artikler. 12

14 finne studier om effekten av en bestemt medisin enn metoder for kultursensitiv praksis. Det henger sammen med at medisinstudiene har et lett identifiserbart objekt, mens kulturstudiene ikke kan deles inn ved hjelp av entydige begreper. Medisinstudiene opererer også med begrepssett som er mer standardisert enn mange sosiale og kulturelle studieområder. Imidlertid betyr ikke det at man ikke kan skaffe seg oversikt over hva som finnes av relevant arbeid innefor sosiale- og kulturelle områder ved hjelp av databasesøk. Det er tvert i mot viktig å skaffe slike oversikter også innenfor disse fagene. Det betyr bare at man noen ganger må bruke mange ulike kodeord og kombinasjoner av kodeord for å finne frem de aktuelle rapportene. Feltet barnevern og urfolk er ikke samlet som et felt eller et temaområde innenfor barnevernet verken nasjonalt eller internasjonalt. Det medfører at studiene som omhandler dette kan være plassert under mange forskjellige temaer. Det medfører at noen studier som hadde vært relevant kanskje ikke er tatt med fordi de er katalogisert under temaer som man ikke tenkte på. Metodisk er det kun fantasien som setter grenser for om man får frem aktuelle publikasjoner fordi det handler om at man må komme på ordene som gir treff. Dermed er de søkeordene som er gjort rede for som grunnbegreper å regne. Ut over disse er det gjennomført utallige søk hvor ulike søkebegreper er benyttet. Noen av disse førte til treff som ble tatt med, men det kan være en del som ikke ble funnet på grunn av manglende fantasi (eller oversikt over arbeid innen andre temaer). Noen kodeord er mer vanlig å bruke i noen regioner, mens de er sjeldne i andre. Man kan risikere at liknede studier, publisert i ulike land ikke begge kommer frem som treff samtidig. Noen ganger må man derfor kryssjekke flere ulike kodeord for å se om man får treff ved hjelp av andre begreper eller sammensetning av begreper. I kulturstudiene må man veksle mellom forskjellige begreper som for eksempel etnisitet, kultur, rase og minoriteter. Ulike land har en tendens til å ha preferanser for noen av begrepene. USA katalogiserer for eksempel sine studier med rase langt oftere enn norske forskere ville ha gjort. Det kan henge sammen med at man knytter ulike normative holdninger til begrepene. Ved bruk av kreativitet i kodeord og kombinasjon av disse, i tillegg til fleksibilitet i bruk av søkeord kan man frembringe oversikt over forskning på de sosiale- og kulturelle fagfeltene. Studier innenfor kultur kan ha det meste av publisering på nasjonale språk og/eller minoritetsspråk, noe som fører til at de ikke er tilgjengelig for engelskspråklige forskere. Det er også ganske nytt for mange av forskerne innenfor de sosiale- og kulturelle feltene at de skal være tilgjengelig for søk i databaser. Det betyr at innsatsen for å lage gode søkebegreper og kategoriseringsbegreper kan være tilfeldig og heftet med unøyaktigheter. Dersom noen av disse begrensingene har gjort seg gjeldende i denne oversikten er det utenfor vår kunnskap. Det er imidlertid et forhold som fører til at det er mistanke om at det er mangler på relevante treff i utformingen av denne oversikten. Det gjelder at det er få studier med opprinnelse i Europa. Årsaken til at det er få treff på europeisk forskning som gjelder minoriteter, etnisitet og kultur innenfor barnevernet er uklar. Det kan dreie seg om at andre, for oss ukjente, kodifiseringer benyttes. Det kan være at det gjennomføres lite forskning på dette området i Europeiske land eller at denne forskningen formidles på eget nasjonalt språk eller minoritetsspråk. Det kan rett og slett være at forskningen som gjennomføres er for dårlig eller anses som urelevant for andre enn de involverte minoritetsgruppene slik at det ikke gjøres tilgjengelig for andre. Det kan være mange grunner til at studier ikke publiseres i 13

15 internasjonale tidskrifter som nås ved databasesøk. Uansett om det er mangel på tilgengelig forskning eller vanskeligheter med å finne frem til disse, er denne oversikten utarbeidet basert på få treff fra Europeiske land. I tidligere publikasjoner har vi pekt på behovet for at det gjennomføres en egen undersøkelse på forekomsten av kulturinteresse i Europeisk barnevern (Saus 2006), et forslag som vi fremdeles vil opprettholde. Parallelt med dette prosjektet er det gjennomført et tilsvarende prosjekt angående barnevernets arbeidsmetode i møte med innvandrere og immigranter. Sammenligning mellom disse to prosjektene kan være interessant. Det ble derfor lagt vekt på at søkene ble gjort samtidig, for å kunne utnytte eventuelle fellestreff. Målet var både å effektivisere arbeidet, men like mye å se om det var noen studier som var felles og hvordan man eventuelt kunne dra veksler på kunnskap innenfor det andre prosjektområdet. Siden prosjektene ble gjennomført parallelt ble en del av søkene kategorisert sammen. Det viste seg at det i all hovedsak var verdifullt i treff som handlet om teoretiske eller begrepsmessig orienterte studier, for eksempel forskning om begrepet cultural competence. Det ble frembrakt til sammen 109 treff innenfor prosjektet om barnevernet i samiske områder. I fargerikt barnevernprosjektet ble det til sammenligning funnet 83 studier. 29 av studiene var felles og ble tatt med som treff i begge prosjektene. I det samiske prosjektet var 42 gitt ut av institusjonen som skal se til at den indianske barnevernloven blir gjennomført etter hensiktene, NICWA. På toppen av disse treffene er det kommet ytterligere publikasjoner som et resultat av henvisninger og referanser i de opprinnelige treffene. Avgrensinger Prosjektet er ikke et reviewprosjekt i den forstand at materialet som metodene er basert på gjennomgås. Presentasjonen og anbefalingene er basert på gjennomgang av publiserte beskrivelser av metoder. Metodene som er tatt med er ikke en uttømmende metodisk oversikt. En avgrensing er at kjente metoder i norsk barnevern ikke er tatt med. Det betyr at metoder utviklet i norsk kontekst ikke er inkludert i metodegjennomgangen. Det er fordi de anses som kjent for norsk barnevern og det er dermed ikke behov for ytterligere presentasjon. Disse vil allikevel kunne bli tatt med i diskusjonene, fordi de kanskje komplimenterer, ligner eller er forskjellig fra metodene som er inkludert. De kan dermed kaste lys over diskusjonene og underbygge en evt. anbefaling for norsk barnevern. Det betyr også at internasjonalt anerkjente metoder som allerede er implementert i Norge ikke er inkludert. Det innebærer for eksempel at familierådsmodellen ikke tas med, selv om den både er kulturelt tilpasset og har vært gjenstand for evaluering. Kun metoder som er nye for det norske barnevernet er inkludert. Det kan imidlertid være at noen av metodene er prøvd ut, eller er underveis til å bli prøvd ut. Da er det manglende informasjon om en slik prosess som gjør at de allikevel er tatt med. Uansett vil en slik prosess i så fall være såpass ny eller ukjent at det fremdeles eksisterer et behov for vurdering av metoden i norsk kontekst. Barnevern, kultur og urfolk er et felt som er lite sammenbundet. Det eksisterer ikke et nettverk av forskere som gjensidig bygger på hverandres arbeid. Tilløp til dette er av så ny dato at det ennå ikke har bidratt til å etablere feltet. Derfor er søkeprosessen komplisert. Som diskutert i kapitelet om metodiske overveielser kan det ha bidratt til at arbeid som burde ha 14

16 vært inkludert ikke er tatt med. Derfor er dette prosjektet ikke gjennomført som en tradisjonell review, det vil si som en meta-analyse for å bringe frem sikre data om et forhold. Kategoriseringen er heftet med så mye usikkerhet at det ikke ville ha vært vanskelig å avgjøre om man satt med et fullgodt utvalg. Metodene som er tatt med i dette prosjektet skal være relatert til urfolk. Dersom man er interessert i barnevern og minoritetskultur, uavhengig av hvem som er den etniske gruppen, anbefales det å lese rapporten fargerikt barnevern i tillegg til denne. Fargerikt barnevern handler om metoder som kan anbefales norsk barnevern i arbeid med innvandrere og immigranter. Disse to rapprotene er skrevet parallelt og underveis i samme arbeidsprosess. På noen områder utfyller de hverandre, mens de på andre steder er like. Teoretisk utgangspunkt Mot slutten av det tjuende århundre inkluderte noen av landene som har urfolksbosetting kulturperspektiv i barneverntjenestene. New Zealand lagde en ny barnevernlov i 1989 som fremmet privatisering og kulturell tilpasning. USA lagde en egen indiansk barnevernlov i 1978, en del av arbeidet for delvis suverenitet for indianere innenfor reservatene (Red Horse, Martinez og Day 2001). Canada og Australia har egne barnevernlover i de ulike statene, men også her ser vi at de skiller ut egne kulturtilpassede praksiser for urfolk; First Nations i Canada og Aboriginals i Australia. I Norge har man ikke skilt ut en egen lovgivning, men har gjennom offentlige utredninger og planverk rettet oppmerksomheten mot kulturell tilpasning av barnevernet. Kulturperspektivet er drevet frem av oppgjør mot barnevernfeltet og de mangler som man kunne avdekke der. I mange land hadde det utviklet seg en praksis i barnevernet hvor barn fra nasjonale minoriteter ble ført fra sin kulturelle gruppe og til familier fra majoriteten gjennom fosterhjemsplasseringer. I Australia har dette blitt kalt the stolen generation, i Canada for sixties sweep (Bunting 2004). Det viste seg at barn av minoritetene var overrepresentert blant de som var i tiltak (Parkinson 1999, Crofoot Graham, Callerius, Clothier, Moore og Hawkins 2001). Utfordringene som er beskrevet i de ulike landene ligner hverandre. Oppmerksomheten førte til at det ble avdekket en del forhold i barneverntjenestene som var kritikkverdige og som handlet om manglende kulturelt perspektiv i feltet. I New Zealand ble dette oppsummert da de utviklet den nye barnevernloven: 1) Manglende sammenheng mellom maoriforståelse av familie og barnevernslovene. 2) Mange maoribarn i institusjoner og fosterhjem ble mistet for den utvidede familien. 3) De kulturelle behovene for maoribarn med tiltak fra barnevernet, eller plassert utenfor hjemmet ble ikke møtt. 4) Det var behov for metoder som var basert på maorisamfunnets måter å løse problemer (Ernst 2001). Det er noen av de samme prinsippene som alle landene med urfolk har bakt inn i sin barnevernetjeneste de siste tiårene (Bennett og Blackstock 2004, Red Horse, Martinez, Day, Day, Poupart, Scharnberg 2000). Det er ulike begreper som går igjen i arbeid som handler om barnevern og kultur. Ofte er det ikke gitt eksplisitte definisjoner på gjennomgangsbegreper som kultur, identitet, etnisitet og multikultur. Det er uklart hvorfor det er slik, men en forklaring kan være at 15

17 forskerne som tar opp dette tema innenfor rammen av barnevern er mer opptatt av de praktiske elementene ved disse fenomenene, enn de teoretiske begrepsdiskusjonene. Det er som om de sier at kultur er det mest praktiske ordet for å dekke forhold at man kommer fra ett sted og fra ett folk og at det har mange betydninger for den enkelte og for gruppen og for hvordan man kan forholde seg til dem. Den samme formen for uklarhet finner man i sykepleiens arbeid med kultur (Suh 2004). Det er altså ikke den spisse betydningen på begrepsnivå de er interessert i, men den empiriske realiteten at barnevernet (og forskeren) erfarer at bakgrunn og tilhørighet synes å spille en rolle. Dersom man går gjennom begrepsbruken og ser etter betydningsnivået i dette, kommer det frem at det er de tradisjonelle, ikke-problematiske definisjonene som anvendes. Det tas ikke stilling til om etnisitet er prosessorientering og handler om relasjoner, eller om det behandles som en egenskap ved en gruppe. Som regel kan det se ut som om begge betydningene er innkapslet i begrepsbruken. Uklarheten i begrepsbruk kan henge sammen med at barnevernet er en offentlig tjeneste. I de fleste land er forskning styrt av behovet i feltet, og myndighetene finansierer innsatsen. Dermed er det den praktiske bruken av begrepene, som myndighetene har godtatt som anvendes. Uklarheten i begrepsbruk og teori kan også henge sammen med at barnevern og kultur ikke er et felt eller spesifikt område verken innenfor barnevernet eller i akademiske kretser. Om begrepsmessig uklarhet er et problem vet vi ikke. Det kan tenkes at den praktiske vinklingen som man har i barnevernet ikke behøver en tydeligere begrepsavgrensing. På den andre side påpekes det fra tid til annet om feil som begås av barnevernet fordi velmenende kultursensitiv praksis har etnosentriske aspekt (Wilkinson 2002, Garcia og Van Soest 2000, Williams 2005). Det som kjennetegner de teoretiske orienteringene innenfor arbeid som kan kategoriseres som barnevern og urfolk er etnografisk interesse. Det er en særlig oppmerksomhet rettet mot beskrivelse av kulturen til minoritetene og de nasjonale urfolkene. I Norge er mitt arbeid en del av denne tradisjonen 2 (Saus 1998, 2001, 2004). Vi ser det samme i arbeidet med å utvikle barnevernet for Navajoene (Belone, Gonzalez-Smith, Gustavsson, MacEachron og Perry 2002, Boyes-Watson 2005) og for tilpasning av barnevernet for urfolk i urbane områder (Mindell, Vidal de Haymes og Francisco 2003). I Canada er denne tradisjonen satt i sammenheng med en praksis som også skal bidra til å gjenreise et samfunn for minoritetene etter ødeleggelser forårsaket av kolonialisering (Bennett og Blackstock, 2004). Dette resonnementet ser man også brukt i andre land, ofte i en forståelse av at barnevernet har bidratt vesentlig til disse ødeleggelsene delvis gjennom manglende respekt for urfolks kultur, fosterhjemspraksis og etnosentrisk praksis (Blanchet-Choen og Fernandez 2003, Ernst 2001, Spence 2004). For å endre dette har etnografisk tenkning hvor man forsøker å basere barnevernspraksis på kjennskap til kulturen gjennom gode antropologisklignende beskrivelser. De økologiske nettverksorienterte tradisjonene har ofte blitt koblet til de etnografiske beskrivelsene i arbeidet med å omgjøre dem til barnevernpraksis. I Norge kan Henriksens arbeid stå som eksempel på måten man knytter nettverksarbeid til kulturbeskrivelser, samt 2 Siden dette ennå ikke er samlet inn i et felt kan man kanskje ikke kalle det en tradisjon, men for enkelthets skyld brukes dette begrepet i denne sammenhengen. 16

18 mange av forfatterne i artikkelsamlingen han var en av redaktørene for (Henriksen 1999, 2004, Tronvoll, Moe og Henriksen 2004). Idégrunnlaget for mange av metodene er at man trekker inn storfamilien i arbeid med familien. Kjernefamilien kan støttes ved at den utvidede familien trekkes inn eller at man samarbeider med aktører i lokalsamfunnet (Belone, Gonzalez-Smith, Gustavsson, MacEachron og Perry 2002, Bennett og Blackstock, 2004, Crofoot Graham, Cellarius, Clothier, Moore og Hawkins 2001). I tråd med dette rettes også oppmerksomheten mot maktbalansen i relasjonen mellom barnevernet og klienten. Ofte er metodene en del av empowermentstradisjonen. Innsatsen rettes mot å styrke nettverket slik at de kan bistå barnet innenfor konteksten av lokalmiljøet. I tillegg reises det spørsmålstegn ved den sterke makten barnevernet har i kraft av sitt mandat, og ulike strategier legges inn for å styrke familiens makt i møte mellom barnevernet og familien (Bauer, Bogan, Dyk, Fox 1996) Familievernmetoden er en del av denne tradisjonen. Arbeid med kulturell sensitivitet er også en praktisk konsekvens av empowermentstenkningen innen barnevernets arbeid med urfolk. I forlengelsen av dette er det også etablert teorier og begreper for å drøfte rollen mellom barnevernsarbeidere når det gjelder mulighet til å integrere kulturtenkning i praksisen. Disse bidragene peker på hindringer som å føle seg usikker (Zon, Lindeman, Williams, Heyes, Ross, David og Furberg 2004), samt at ansvaret legges på den enkelte barnevernsarbeider og ikke på institusjonsnivå (Saus 2004). Disse teoretiske retningene har det til felles at de er orientert mot kulturen og respekten for disse. Parallelt har det vært rettet oppmerksomhet mot barnevernsarbeidernes kompetanse hvor det er antatt at en kulturorientert praksis handler om en kompetanse man kan erverve seg gjennom utdanning og erfaring. For å kunne pensle ut hva denne kompetansen består i, hvordan den skal erverves og hvordan man kan evaluere hvorvidt noen er i besittelse av den oppstod det et behov for å utvikle standardiserte mål for denne kompetansen. Dette er kalt kulturell kompetanse, og kan måles ved hjelp av ulike tester som er utviklet (Williams 2005, Sodowsky, Taffe, Gutkin og Wise 1994, Ladany, Constantine, Hofheinz 1997). Disse evaluerer (på ulikt vis) i hvilken grad praktikeren har kompetanse i kulturrettet arbeid. Forskningen og fagutviklingen i dette arbeidet handler om å presisere innholdet i en slik kompetanse. Arbeid med kulturkompetanse er således den eneste tradisjonen som konkretiserer kompetansebehovet og behandler temaet vitenskaplig i en tradisjonell forstand hvor forsker skal være uavhengig, upåvirket, upolitisk og uten påvirkning av resultatet (McPhatter 1997). Det er en slik tenkning som ble utfordret av de etnografiske teoriene, en del av den såkalte postmodernismen og den språklige vendingen, hvor det nettopp ble poengtert at det er umulig å koble seg fra sin kontekstbinding og at også forskeren er en del av den virkeligheten han forsøker å studere (Geertz 1973, 1993). Det er ikke gjort eksplisitte forsøk på å undersøke disse teoretiske motsetningene innenfor området barnevern og kultur og derfor er det heller ikke lett å finne arbeid hvor disse to uforenlige (?) retningene er drøftet. Et unntak er Yip (2005) som forsøker å rydde opp i begrepsuklarheten som preger arbeid innenfor barnevern og sosialt arbeid og kulturtemaer. Yip (2005) har vist at oppmerksomheten mot urfolk og minoriteter i barnevernet og sosialt arbeid har flere komponenter. Ved å skille mellom indigenization og authentizations av sosialt arbeid retter han oppmerksomheten mot hvordan kultur gis betydning i det sosiale arbeid. I idigenization fokuseres det på lokal kontekst. Det er en form for adapsjon av vestlig sosialt arbeid men formet av lokale forhold. Authentization er betegnelsen på at modellene 17

19 og begrepene i det sosiale arbeid springer ut fra den lokale, tradisjonelle kulturen. Yip argumenterer for at sosialt arbeid må gjennomføres innenfor en dynamisk forståelse av den lokale sosiokulturelle konteksten. Globale prosesser fører til at man kan hente inn impulser fra hvordan man gjør det i andre land, men samtidig tilpasse dem lokale kontekstuelle forhold. Det betyr ikke at en metode implementeres fra et sted til et annet uten refleksjon og kontekstuell tilpasning. Det betyr heller ikke at det kun er kulturelle beskrivelser av tradisjonelle kulturer som danner basisen for metodene. Yip (2005) anbefaler en dynamisk modell for utveksling av ferdigheter internasjonalt, hvor gjensidig påvirkning mellom ulike land er å anbefale. Dette kan forståes som et innlegg i debatten om å gå forbi statiske definisjoner på kulturer, og la variasjon og mangfold være vesentlige elementer i flerkulturelt sosialt arbeid. Mange av metodene som eksisterer innenfor barnevernsarbeid og urfolk kan plasseres innenfor én av de to betegnelsene. 18

20 DEL 2 Resultater Metoder med dokumentasjon av resultat Project Venture Prosjekt Venture er utviklet av National Indian Youth Leadership Project (NIYLP), en frivillig organisasjon eid av amerikansk-indianske lokalsamfunn. Prosjekt venture er et utendørs program designet for indianske ungdommer i høyrisiko for rusmisbruk og relaterte problemer. Programmet virker i forhold til intensjonen om å redusere rusbruk for ungdom i høyrisiko (US Department of Health and Human Service 2006 A). Prosjekt Venture har som målsetting å forebygge rusmisbruk gjennom flere innfallvinkler. Det består av klasseromsbaserte øvelser for problemløsning og ferdighetstrenende aktiviteter, utfordrende og eventyrsøkende utendørsaktiviteter, opplevelses leirer og lokalsamfunnsbasert læring for bedre å tilpasse seg sosiale normer. Programmet hviler på amerikansk indianske tradisjonelle verdier om å hjelpe ungdom gjennom positiv selvopplevelse, effektive sosiale ferdigheter, tilpasning til lokalsamfunnet og lokalsamfunnsetikk, selvbeherskelse og økte ferdigheter i det å fatte beslutninger og løse problemer. Målgruppen for programmet er ungdommer fra 5. klasse til 9. klasse. Programmet består av timer i klasserommet i løpet av et skoleår. Dette gis til hele klasser. Noen blir trukket ut for å delta i det lokalsamfunnsbaserte programmet på inntil 150 timer. Det er satt sammen av ulike deler, både aktiviteter, ledelsesopplæring og leiropphold. Aktivitetsdelen inkluderer utfordrende aktiviteter, som fjellklatring, rappellering, sykling og samarbeidsøvelser. Ungdommene gjennomfører dette i grupper på Hver gruppe har minst én voksen gruppeleder. Gruppelederen bruker erfaringene fra opplevelsene som metaforer på livet, og kan dermed gjennom debrifingen av aktivitetene ta opp aktuelle tema for diskusjon. Denne delen av programmet inkluderer også deltakelse i fire prosjekt pr. år. Målet med disse er å integreres i lokalsamfunnet og bidra til endring gjennom å lære seg å fatte beslutninger og øve opp lederegenskaper. I tillegg er det opplevelsesleirer om sommeren som inkluderer villmarksturer og lignende utfordringer. Eldre ungdommer inngår i arbeidsstaben i sommerleirene. De skal fungere som positive rollemodeller for ungdommen. Implementering av dette programmet bærer preg av at det er relativt komplekst. Det må derfor påsees at de som skal innføre det er klar over omfanget. Innledningsvis informeres berørte parter om programmet. Lærer blir informert ved hjelp av guider og et 2-dagers kurs (minimum). De som gjennomfører kurset og de som implementerer det må holde tett kontakt. Det bør være minst 1 medarbeider pr. 25 barn i klasseromsarbeidet og minst 1 medarbeider i lokalsamfunnsdelen pr ungdom. I tillegg må det være flere medarbeidere i løpet av opplevelsesleirene om somrene. Prosjekt Venture er evaluert med kontrollgruppe med to oppfølginger i etterkant av programmet, en etter 15 måneder og så igjen etter 21 måneder. Evalueringen viste at ungdommer som deltok hadde mindre sannsynlighet for rusbruk. Etter 2 år hadde 25 % av 19

21 ungdommen brukt alkohol de siste 30 dagene, mens blant de som ikke hadde deltatt i programmet var det 64 % som hadde brukt rus de siste 30 dagene. Programmet er dermed omfattende og virkningsfull. Class Action Class Action er en skolebasert modell for å forebygge alkoholmisbruk blant ungdommer. Programmet er et undervisningsopplegg laget for skolen for bruk i klasse Den er utviklet for hvite ungdommer og for amerikanske indianske ungdommer fra 7 indianske distrikt, men er senere implementert langt videre. Effekten av metoden er god, dokumentert gjennom før og etter undersøkelser og sammenligning med nasjonale tall for alkoholbruk blant ungdommer (US Department og Health and Human services 2006 B). Målsettingen med Class Action er å forsinke førstegangsalkoholbruk, redusere bruk blant de som har drukket alkohol samt begrense antall alkoholrelaterte erfaringer for unge drikkere. Metoden søker atferdsendring gjennom interaktiv opplæring ledet av jevnaldrende. I timen blir konsekvensene av alkoholbruk og de sosiale normene som er knyttet til dette diskutert. Det søkes å endre et jevnalderpress fra et negativ (bruk av alkohol) til et positivt trykk (slutte eller ikke begynne). I løpet av kurset læres det å yte motstand, ta selvstendige avgjørelser, få sosial kompetanse og øve opp ledelsesferdigheter. Undervisningsplanen gjennomføres på 8 10 uker innenfor rammene av skolen. Da skal elevene deles inn i grupper under ulike lovtemaer. I gruppene skal de jobbe med å presentere hypotetiske rettssaker hvor noen har blitt skadet på grunn av alkoholbruk. Lovtemaene inkluderer voldtekt og seksuelle overgrep, fyllekjøring, vandalisme og alkoholsjokk (fetal alcohol syndrome). Det brukes en undervisningsbok, film, konstruksjon av case og presentasjon av saken for en domstol bestående av de andre i klassen. Lokalsamfunnet involveres ved at folk inviteres til å holde innlegg, elevene gjennomfører alkoholrelaterte undersøkelser i nærmiljøet og involveres i lokale begivenheter. Foreldrene involveres i programmet gjennom utdeling av fire fargerike kort. I kortene står det nøkkelbegreper for foreldre angående tenåringer og alkoholbruk samt foreldrenes rolle i det forebyggende arbeidet. Når programmet implementeres anbefales det at det integreres i hele det kommunale skoleverket. Det anbefales også at lærerne gjennomgår et 1-dagskurs, men det er ikke pålagt. Lærerne får en pakke med undervisningsmateriale. Pakken inkluderer 3 permer, 42 sakspresentasjoner, CD og de 4 foreldrekortene. Det kreves ingen ekstra innsats utover å la elevene arbeide med lovtemaene i grupper, og eventuelt finne frem til personer i lokalsamfunnet. Programmet er evaluert og resultatet viser at det er effektivt for å redusere alkoholbruk blant ungdommer. Det var også effektivt for å hindre at ungdommer deltok i fyllefester, som er den mest vanlige formen for alkoholbruk blant ungdommer. 20

22 Effectiveness of Culturally Specific Approaches to Substance Abuse Prevention: Finding from CSAP National Cross-Site Evaluation of High Risk Youth Programs Springer, Sale, Kaim, Winter, Sambrano og Chipungu (2004) har i denne studien undersøkt i hvilken grad kulturspesifikke intervensjoner forebygger stoffmisbruk innenfor utvalgte kulturelle grupper. Utgangspunktet for undersøkelsen er at selv om det er alminnelig erkjent at metoder i det forebyggende arbeidet bør være kulturelt tilpasset, finnes det lite bevis for om disse metodene er mer effektive som forebygging sammenlignet med ikke-kulturorienterte metoder. Resultatet av undersøkelsen er at det blir bedre effekt med kulturspesifikke metoder enn ikke-kulturspesifikke metoder. Imidlertid må den kulturelle delen av metoden være basert på en klar og tydelig teoretisk base. Datamaterialet er hentet fra en amerikansk evaluering av programmer som er rettet mot ungdom i høyrisiko for stoffmisbruk, National Cross-Site Evaluation of High Risk Youth Program. Datamaterialet inkluderer ungdom, hvor 6031 har deltatt i programmer og 4579 er fra sammenligningsgrupper. Evalueringen skulle identifisere lovende arbeidsmåter for forebygging og kunnskapsutvikling om risiko og preventive faktorer ved stoffmisbruk. Målet var å finne frem til beste praksis. Kunnskap fra resultatene fra evalueringen påviste viktigheten av at metodene var kultur sensitive, alderadekvate og tok hensyn til kjønn (SAMHSA 2002). Metoden i den nasjonale evalueringen har fire viktige rammer: 1) Den bruker et instrument for innsamling av data om utkomme som er mye brukt i USA; CSAP National Youth Survey, 2) det tas med en sammenligningsgruppe i alle studier som tas med, 3) datainnsamlingen bruker et pre- og postdesign, 4) data om alle deltakerne i metodene og 5) data om metodene. I denne artikkelen redegjør Springer, Sale, Kaim, Winter, Sambrano og Chipungu (2004) for betydningen av kulturspesifikt design for utfallet om metoden. De undersøker i hvilken grad det har betydning at metoden er tilpasset ungdommens etniske gruppe. Datamaterialet til denne delundersøkelsen kommer fra 48 metoder i evalueringen. Alle disse har et kulturspesifikt aspekt i forebyggingsprogrammet. Ungdommen som deltar har afrikanskamerikansk, hispanic (mexikansk), amerikansk indiansk og asiatisk bakgrunn. For at en metode skulle betraktes som kulturspesifikk måtte den ha et gjennomført design hvor kultur var en bevisst del av designet for å lære eller styrke kulturelle verdier, historie eller tradisjon for den gruppen deltakeren tilhørte. Studien inkluderte 48 metoder, 24 var kulturspesifikke og 23 var det ikke. Disse 23 ble brukt som sammenligningsgruppe. Det ble betraktet som en positiv effekt dersom deltakeren ikke hadde brukt stoff på 30 dager etter intervensjonen. Stoff betydde sigaretter, alkohol, marijuana og narkotika. For å kunne undersøke om, og i hvilken grad, kulturspesifikke metoder representerer god praksis, undersøker de deltakernes tilfredshet og opplevelse av mening med programmet, karakteristiske trekk ved metodene og hvordan metoden integrerte kultur. Disse variablene ble koblet til effekten ved stoffbruk etter metodeintervensjonen i gruppen som hadde deltatt i intervensjonen og sammenligningsgruppen. De 48 metodene var ulikt fordelt antallsmessig mellom de etniske gruppene. Afroamerikansk: 10. Indiansk: 5. Asiatisk: 4. Mexicansk: 5. Ungdommens egen rapportering av etnisk identitet ga en større variasjon enn dette i antall etniske grupper. Dette virker allikevel ikke inn på resultatet av undersøkelsen. Det ble derfor brukt denne etniske inndelingen, en kategorisering 21