Fargerikt barnevern Hefte 6 Kultur og barnevernsarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fargerikt barnevern Hefte 6 Kultur og barnevernsarbeid"

Transkript

1 Fargerikt barnevern Hefte 6 Kultur og barnevernsarbeid 2006 Merete Saus S k r i f t s e r i e 4 / Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge

2 Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge Fargerikt barnevern Merete Saus

3 Forord Denne rapporten er ett av flere hefter i en serie om Kultur og barnevernsarbeid. Heftene er beregnet på grunn- og videreutdanning. Dette heftet tar for seg metoder som er egnet for barnevernets arbeid med kulturelle minoriteter. Det er basert på et prosjekt hvor det ble arbeidet med å identifisere, presentere og vurdere metoder for barnevernets arbeid med innvandrere og asylsøkere. Bakgrunnen for prosjektet er at prosjektleder gjennom arbeidet med sin doktorgradsavhandling erfarte at det verken er et godt nok tilfang av metoder eller at det er mulig for den enkelte barnevernsarbeider å finne frem til metoder som er utprøvd internasjonalt. Det er et stort behov for å systematisere metoder som er tilpasset utfordringene som barnevernet møter i arbeid med kulturperspektivet. Det som eksisterer av beskrivelser om metoder er så spredt publisert, så lite systematisert og så lite tilgjengelig at det viste seg nødvendig med et eget prosjekt som identifiserer, vurderer og presenterer metodene for fagfeltet. Arbeidet ble gjennomført av Merete Saus, Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge, som gjesteforsker ved San Diego State University (SDSU). Tilgang til det rikholdige biblioteket ved SDSU var svært nyttig i forbindelse med arbeidet, og jeg vil derfor takke direktøren ved School of Social Work, Professor Anita Harbert for at et flott tilrettelagt opphold. Spesielt vil jeg takke Dr. Mary Ann Jacobs for verdifulle samtaler og diskusjoner gjennom hele året ved SDSU. Disse har bidratt til en større oversikt over feltet. Det rettes også en takk til Herdis Levang og Inger Erstad som begge har bidratt i dette arbeidet med gjennomlesing av rapporten, korrekturlesing og kommentarer til diskusjonene. Takk til dere begge. Arbeidet er finansiert av Stiftelsen Wøyen. Jeg er svært takknemlig for at Stiftelsen Wøyens finansiering gjorde det mulig å fordype seg i arbeidet med å identifisere metoder for barnevernets arbeid med innvandrere og asylsøkere. 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Del 1 Innledning... 7 Fargerikt barnevern metoder i barnevernets arbeid med innvandrere og flyktninger... 7 Bakgrunn... 7 Barnevern og den nye befolkningsmessige sammensetningen... 8 Formål... 9 Problemstilling Gjennomføring Metodiske overveielser Avgrensninger Begrepsavklaringer Teoretisk utgangspunkt Kulturell kompetanse Del 2 Resultat: Studier som beskriver kulturorienterte metoder Presentasjon av aktuelle studier Serving Immigrant Families and Children in New York City s Child Welfare System Working together as Culture Brokers by Bulding Trusting Alliance with Bilingual and Bicultural Newcomer Paraprofessionals The Call-Centre: A Child Welfare Liaison Program with Immigrants Serving Agencies Effective Child Welfare Practice with Immigrants and refugee Children and Their Families Bridging Refugees Youth and Children s service: A Case Study of Cross-Service Training Keepin it REAL

5 Cultural Safety and The Duty of Care Del 3 Diskusjon: Relevans for norsk barnevern Metodenes relevans for barnevernet i Norge Samfunnsperspektiv Globalisering og mangfold Kulturperspektivet Sosiale problemer Kjønnsperspektiv Barnevernspraksis Legitimitet Tiltak Fosterhjemstiltak og plassering utenfor hjemmet Få ned overrepresentasjonen av innvandrere i barnevernet Individrettet arbeid Arbeid med folk som har migrasjonserfaringer Arbeid med folk som har stress og kriseerfaringer Rusmisbruk Barneomsorg Del 4 Anbefalinger for norsk barnevern Anbefalinger for barnevernet, utdanningene og barnevernsforskningen Overordnede strategier Evaluering av kulturell kompetanse Bruk av lokalbaserte foreninger med sterk legitimitet i nærmiljøet Satsing på opplæringsprogrammer Forebygging

6 Metoder for implementering Tabellen; skjema over metoder for utprøving i norsk kontekst Metoder for implementering: Skjema over metode for utprøving i norsk kontekst Anbefalinger for videre forskning Litteraturreferanser Vedlegg A: Oversikt over databaser Vedlegg: B Liste over studier som er inkludert Vedlegg C: Liste over anbefalinger

7 6

8 Del 1 Innledning Fargerikt barnevern metoder i barnevernets arbeid med innvandrere og flyktninger Barn med andre kulturelle eller etniske bakgrunner enn majoritetsbefolkningen har oftere tiltak etter barnevernsloven enn noen andre grupper i samfunnet. På tross av dette har barnevernet lite kunnskap om hvordan de skal jobbe sammen med denne brukergruppen. Barnevernet har behov for å finne frem til metoder som er egnet for arbeid i møte med innvandrere og flyktninger. I dette prosjektet rettes oppmerksomhet mot metoder som er utprøvd, beskrevet og evaluert og som er tilpasset flyktninger, innvandrere og immigranters særlige livssituasjon. Disse vil jeg presentere for norsk barnevern som forslag til nye praksisformer og metoder som kan utprøves på norske forhold. Bakgrunn Norsk forvaltning har tidligere hatt en tendens til å opptre som om Norge har en homogen befolkningssammensetning når det gjelder kulturell og etnisk bakgrunn. Imidlertid har Norge gjennomgått en prosess hvor vi har fått en endret befolkningssammensetning jamført noen tiår tilbake. Innvandrerne til Norge har økt og utgjør en viktig del av befolkningsveksten i Norge. Det er innvandring fra 2006 forskjellige land og inkluderer personer. Det vil si at 7,3 prosent av befolkningen er innvandrere (Statistisk sentralbyrå, 2004). Legger vi til et anslag på antall barn flyktningene har født etter ankomst til Norge, får vi at omtrent halvparten av de innvandrerne fra ikke-vestlige land er her på grunnlag av et beskyttelsesbehov (Østby, 2004). Det vil si at ganske mange av innvandrerne har erfaringer som man kan anta setter familiene i en situasjon som sliter på relasjonene innad i familiene. Dette kan være en av forklaringene på at barn født i utlandet av utenlandske foreldre oftere har tiltak fra barnevernet enn andre grupper av barn. Mange innvandrere har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Derfor er deres inntekter mye lavere enn resten av befolkningen. I tillegg er det ofte større husholdninger som skal forsørges på inntekten. Vi vet at fattigdom ofte kan være en medvirkende årsak til at det oppstår problemer i familier som krever barnevernets bistand. Det betyr at disse husholdingene vil ha større sannsynlighet for stress-/krisesymptomer som igjen medfører at de kan ha bruk for barnevernets hjelp og bistand. Å være immigrant setter familien og familiemedlemmene overfor store utfordringer. Det sosiale systemet er annerledes enn i hjemlandet. Foreldrenes status endres. For eksempel går noen fra å være betraktet som ledere, rike, flinke, erfarne eller lignende positive vurderinger, 7

9 til å bli betraktet som hjelpetrengende, utrente, uerfarne, unyttige eller underordnet i Norge. Denne endringen av status kan være en stor belastning og kan i neste omgang bli et problem for barna. Nettverk som opprettholdt et verdig og anstendig liv i hjemlandet, oppløses i Norge. Dette kan skape huller i det sosiale systemet innad i familien som ingen fyller. Det kan også føre til forrykkelser av statuser. For eksempel kan eldste sønn eller eldste datter få voksenroller som de ikke ville hatt i hjemlandet. Slike endringer i relasjonene kan bidra til utfordringer for familien og for barna som er vanskelige å håndtere. Det norske barnevernet har i dag ingen metoder eller arbeidsformer som fullt ut er tilpasset slike utfordringer i familiene. Barnevern og den nye befolkningsmessige sammensetningen Det er altså særlige grunner til at barnevernet må forvente å bistå minoritetsfamilier. Det er viktig at barnevernet ikke møter disse utfordringene med stereotypiske forestillinger om hvordan de andre er. Da kan de forkludre mer enn de avhjelper problemer. På de aller fleste områder er etterkommerne mye mer lik den øvrige befolkningen enn de er lik dem som selv er vandret inn (Statistisk sentralbyrå, 2004). Dette gjelder for ekteskap og fruktbarhet, innenfor utdanningssystemet, på arbeidsmarkedet, inntekt og inntektsdannelse, helse, barnevern og sosialhjelp. Faren for stereotypiseringer gjør at barnevernet må kunne velge mellom ulike metoder som er tilpasset de faktiske behov som familien har. Derfor trenger de et repertoar av metoder som de kan velge mellom. Barn med innvandrerbakgrunn, hvor barnet er født utenfor Norge, er den gruppa som oftest mottar barnevernstiltak (Kalve, 2004). Barn med innvandringsbakgrunn får oftere tiltak etter barnevernloven, men sjeldnere omsorgstiltak jamfør andre barnegrupper. Det vil si at de får oftere hjelp av barnevernet, men blir sjeldnere enn etnisk norske barn plassert utenfor hjemmet. Det er også forskjell på gruppen barn født i Norge av to utenlandske foreldre og barn født i utlandet av to utenlandske foreldre når det gjelder kontakt med barnevernet. Mens den første gruppen har noe oftere tiltak etter barnevernloven, har den andre gruppen de som er født utenfor Norge mye oftere tiltak i barnevernet. Det er flyktningebarn som trekker opp statistikken over innvandrere med tiltak i regi av barnevernet. Dette bildet tilsier at det er et stort behov for barnevernets kompetanse om hvordan de best kan yte hjelp, bistand og eventuell beskyttelse av barn med innvandrere eller flyktningbakgrunn. I dag ser vi at det barnevernet gjør er å pøse på med mer av de tiltakene som de bruker overfor etniske norske barn; barnehageplass, plass på SFO og støttekontakt. Det er grunn til å stille spørsmål om det finnes flere mulige tiltak inspirert av internasjonale forsøk som kan anbefales utprøvd i Norge. Dette prosjektet er utformet for å undersøke om det finnes metoder som er tilpasset innvandrere og flyktninger som kan introduseres til norsk barnevern. Den endrede befolkningssammensetningen betyr at barnevernet er nødt til å innlemme kompetanse om hvordan de kan bistå disse familiene på best mulig måte. Kunnskapsbehovet er stort og gjelder for tiden omtrent alle spekter av barnevernets arbeidsområde. Det gjelder 8

10 tiltaksutvikling, utbygging av tolketjeneste, konkretisering av barnevernbarnas rettigheter etter de ratifiserte internasjonale konvensjonene, implementering av flere metoder og opplæring av elementær kulturforståelse. I tillegg aktualiserer arbeid med innavndrere og flyktninger temaområder med særegen problematikk som barnevernet har lite erfaring med. Det gjelder blant annet ungdomskriminalitet og gjengdannelse, kjønnsvariabler som for eksempel svært ulik oppdragelse av jenter og gutter, krigstraumer og flukterfaringer. Hvordan barnevernet skal håndtere slike livserfaringer er for tiden et kompetanseområde som er svært underprioritert i forhold til omfanget det har i barnevernets arbeid. Ett av områdene er behovet for å tenke nytt når det gjelder hvilke typer tiltak som kan anbefales. Barnevernet mangler også en ordentlig gjennomtenkt strategi metoder - for samarbeide med andre etater når det gjelder tiltak for flyktninger. Det er et behov for at barnevernet innrettes som et fargerikt barnevern i den forstand at barnevernet tar faglig ansvar for at befolkningen de arbeider for ikke er kulturelt eller etnisk homogent. Videre er det et behov for at de metoder de har tilgjengelig er mangfoldig nok til at de er tilpasset de mange ulike utfordringene barnevernet står overfor. I dag er kulturorientering av barnevernets ansvarsområde ikke etablert som et eget felt i noen land. Det betyr at metodebeskrivelsene vil være presentert i mange ulike former, ulike typer tidskrift og innenfor ulike fag. I arbeidet med avhandlingen Kontekstuelt barnevern: barnevern i samiske landskap (Saus 2004) ble det forøkt å skaffe en slik oversikt. Det var under dette arbeidet at det ble klart at det er et eget prosjekt å systematisere de metodene som finnes. For tiden er de så spredt og tilfeldig referert til at det vil være umulig for praksisfeltet å finne frem til kunnskapen uten at det gjennomføres en systematisering av metodene. Det er behov for at metodene fremstilles i en form som gjør det mulig for praksisfeltet å dra lærdom av de forsøk som tross alt er gjennomført rundt omkring i verden. Formål Å bidra til utvikling av et fargerike barnevern er et viktig formål med dette prosjektet. Motivasjonen er å fremvise et mangfold av metoder som kan være tilpasset det mangfold av etniske og kulturelle grupper som lever et liv i Norge. Innsatsen i dette prosjektet er å identifisere metoder som er prøvd ut internasjonalt som kan anbefales for det norske barnevernet. Det er en hensiktsmessig fordypning fordi det setter på dagsorden et behov i barnevernsfeltet. Dersom det praktiske metodetilfanget økes, vil barnevernet kunne gå i gang med de store utfordringene som særproblematikken gir. Dette prosjektet er i sin helhet viet oppgaven å se etter metoder som kan ha overføringsverdi for det norske barnevernets arbeid med innvandrere, flyktninger og minoriteter. Prosjektet er ikke et teoretisk prosjekt, men et praktisk innrettet prosjekt hvor formålet er å finne frem til egnede metoder som kan anbefales hele eller deler av barnevernets arbeidsområde. Norsk barnevern er i liten grad orientert ut av landet, verken når det gjelder faglig utvikling eller kunnskap om klienter som ikke deler kulturell tilhørighet med majoritetsbefolkningen i Norge. Dermed er det for tiden et stort behov for å la norsk barnevern utfordres av måter å arbeide på i andre land. Den endrede befolkningssammensetningen tilsier at Norge er uvant 9

11 med å tenke kulturelt mangfold i noen henseende, noe som blant annet ble bekreftet gjennom arbeidet med avhandlingen om barnevern i samisk kontekst (Saus 2004). 10

12 Problemstilling Problemstillingen i prosjektet Fargerikt barnevern er knyttet til metodiske muligheter som finnes ved søk i internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid i feltet barnevernshjelp, barnevernsbeskyttelse og barnevernstiltak tilpasset innvandrerbarn, minoritetsbarn og barn med erfaringer som flyktninger. Konkret vil jeg løfte frem dette problemet: Er det metoder som er utprøvd, beskrevet og evaluert som norsk barnevern i dagens endrede befolkningssammensetning kan dra lærdom av? Denne problemstillingen kan deles inn i underordnede problemstillinger: Finn frem til og systematiser ulike metoder som er kulturtilpasset. Hvordan er metodene beskrevet? Hvilke evalueringer har de vært underlagt? Hvilke problemer er metodene utarbeidet for å løse? Hvordan kan metodene tilpasses norske forhold? Hvilke betingelser er metodene utviklet for? Hva kan norsk barnevern lære av de enkelte metodene? Gjennomføring For å kunne svare på de oppsatte problemstillingene er det søkt etter forskning, rapporter og publikasjoner hvor det er gjort rede for barnevernsmetoder som brukes i arbeid med innvandrere, flyktninger og minoriteter. Metoden er å søke i internasjonale kataloger over forsknings- og utviklingsarbeid. Ved å anvende sentrale begreper, søkeord, letes det etter beskrivelser av metodikk som er aktuelle for det arbeidet som barnevernet i Norge utfører. De studiene som faller innenfor de oppsatte kriteriene blir tatt inn for vurdering. Metodikk som er utprøvd, evaluert og beskrevet vil bli samlet og gjort rede for i henhold til de problemtyper som de kan ha relevans for. Metodene som det søkes etter er de som synes å være tilpasset de utfordringer som barnevernet står overfor med hensyn til den nye befolkningssammensetningen i Norge. Søkestrategien for å få tak i studiene ble gjennomført ved hjelp av søk i databaser. Databasene er kataloger med studier og utviklingsprosjekter som er publisert i tidskrifter, statlige rapporter og andre publikasjonsrekker. Det ble brukt ulike databaser, Acadic Search Premier (EBSCOhost), ProQuest, Illumina, Child Abuse, Child welfare and Adoption base, NASW Clinical Register, Sociological Abstract, Social Service Abstract (from Cambridge Scientific Abstract), Anthropology Plus, JStore, PSYKinfo og PAISinternational. 11

13 Søkeordene er utarbeidet slik at de var bredest mulig. Målet var å finne tak i metoder som kan være egnet for norsk barnevern. Dermed ble det viktig å hente inn et bredest mulig spekter av studier, og la så mange som mulig trekkes inn for vurdering. Inkludering og ekskludering av studier var basert på om de handlet om saker som gjenfinnes i norsk barnevern. Et større antall studier ble gjennomgått enn de som ble trukket inn i denne oversikten. Det som inkluderes er omtaler av arbeidsmåter, outcomestudier av metodeintervensjoner, evaluering av metoder, metoder som er rettet mot innvandrere/flyktninger, kvalitative og kvantitative studier, kvalitative og kvantitative evalueringer samt multi- og/eller singelcasestudier. Det som ekskluderes er kvalitative og/eller kvantitative beskrivelser av innvandrer/flyktningegrupper, pilotstudier, metoder uten evaluering eller annen form for vurdering, eksplorerende studier, studier som ikke når opp til kvalitetsstandarder vurdert etter designet samt studier hvor oppmerksomheten mot innvandrere/flyktninger utgjør kun et lite utsnitt av datatilfanget eller formålet for metodeutformingen. Koding av studier som ble tatt med ble gjort på to ulike måter. Kvalitative studier og singlecasestudier ble vurdert i henhold til hvor velbegrunnet drøftingene var. Kvantitative studier ble kodet i henhold til hvor pålitelig resultatet de påviste var. Metodiske overveielser Søk i databaser etter studier om ett spesifikk tema er en arbeidsform som er egnet for å få oversikt over hva som finnes av kunnskap om tematikken. I dette prosjektet var det nettopp det som var av interesse, ved at problemstillingen gjelder metoder som kan ha relevans for norsk barnevern. Imidlertid er denne formen for databasesøk lettest å gjennomføre ved søk etter konkrete, lett kategoriserbare studier. Det er for eksempel enklere å finne studier om effekten av en bestemt medisin enn metoder for kultursensitiv praksis. Det henger sammen med at medisinstudiene har et lett identifiserbart objekt for sine studier, mens kulturstudiene ikke kan deles inn ved hjelp av entydige begreper. Medisinstudiene opererer også med begrepssett som er mer standardisert enn mange sosiale og kulturelle studieområder. Imidlertid betyr ikke det at man ikke kan skaffe seg oversikt over hva som finnes av relevant arbeid innefor sosialfag og kulturfag ved hjelp av databasesøk. Det er tvert i mot viktig å skaffe slike oversikter også innenfor disse fagene. Det betyr bare at man noen ganger må bruke mange ulike kodeord og kombinasjoner av kodeord, for å finne frem til de aktuelle rapportene. Noen ganger må man kryssjekke flere ulike kodeord for å se om man får treff ved hjelp av andre begreper og sammensetning av begreper. I kulturstudiene må man veksle mellom begreper som etnisitet, kultur, rase og minoriteter. Ulike land har en tendens til å ha preferanser for noen av begrepene. USA katalogiserer for eksempel sine studier med rase langt oftere enn norske forskere ville ha gjort. Det kan henge sammen med at man knytter ulike normative holdninger til begrepene. Ved kreativitet i valg av kodeord og kombinasjon av disse, i tillegg til fleksibilitet i bruk av søkeord kan man bringe frem oversikt over forskning på de sosiale- og kulturelle fagfeltene. 12

14 Det man ikke kan være like sikker på er at man har fått frem en fullstendig oversikt. Begrensningen kan henge sammen med at man gjorde bruk av kodeord som er uvanlig i noen land. Da kommer ikke studien frem som treff i søket, og man mister den i oversikten. Studier innenfor kultur kan ha det meste av publisering på nasjonale språk og/eller minoritetsspråk, noe som fører til at de ikke er tilgjengelig for engelskspråklige forskere. Det er også ganske nytt for mange av forskerne innenfor de sosiale og kulturelle feltene at studiene og artiklene skal være tilgjengelig for søk i databaser. Det betyr at innsatsen for å lage gode søkebegreper og kategoriseringer kan være tilfeldig og heftet med unøyaktigheter. Dersom noen av disse begrensingene har gjort seg gjeldende i denne oversikten er det utenfor vår kunnskap. Det er imidlertid et forhold som fører til at det er mistanke om mangler på relevante treff i utformingen av denne oversikten. Det er få studier med opprinnelse i Europa. Årsaken er uklar. Det kan være at andre, for oss ukjente, kodifiseringer benyttes. Det kan bety at det gjennomføres lite forskning på dette området i Europeiske land. Det kan hende at den Europeiske kulturforskningen formidles på egne nasjonale språk eller minoritetsspråk. Det kan rett og slett være at forskningen som gjennomføres er for dårlig eller anses som urelevant for andre enn de involverte minoritetsgruppene slik at det ikke gjøres tilgjengelig for andre. Det kan være mange grunner til at studier ikke nåes ved databasesøk. Uansett om det er mangel på tilgjengelig forskning eller vanskeligheter med å finne frem til disse, er denne oversikten utarbeidet basert på få treff fra Europeiske land. I tidligere publikasjoner har vi pekt på behovet for at det gjennomføres en egen undersøkelse på forekomsten av kulturinteresse i Europeisk barnevern (Saus 2006). Dette forslag vil vi fremdeles opprettholde. Parallelt med dette prosjektet er det gjennomført et liknende prosjekt angående barnevernets arbeidsmetoder med barn og familier fra samiske områder. Sammenligning mellom disse to prosjektene kan være interessant. Det ble derfor lagt vekt på at søkene ble gjort samtidig. Da kunne eventuelle fellestreff utnyttes. Det kunne effektivisere arbeidet i hvert av prosjektene. Imidlertid var det like viktig å se om det var noen studier som var felles og hvor man eventuelt kunne dra veksler på kunnskap innenfor det andre prosjektet. Siden prosjektene ble gjennomført parallelt ble en del av søkene kategorisert sammen. Det viste seg at det i all hovedsak var felles treff på artikler som handlet om teoretiske eller begrepsmessig orienterte studier, for eksempel forskning om begrepet cultural competence. Det ble til sammen 81 treff innenfor fargerikt barnevernprosjektet. I det samiske prosjektet ble det funnet 80 publikasjoner, men 42 av disse var utgitt av institusjonen som skal se til at den indianske barnevernloven blir gjennomført etter hensiktene (NICWA). Det har ikke kommet frem noen liknende institusjoner som spesielt påser at barnevernet ivaretar kulturelle og etniske minoriteter med innvandrer/flyktningbakgrunn. 13

15 Avgrensninger Prosjektet er ikke et reviewprosjekt hvor datamaterialet som resultatene er basert på gjennomgås. Presentasjonen og anbefalingene er basert på gjennomgang av beskrivelser av metodene. Metodene som er tatt med gir ikke en uttømmende metodisk oversikt. Flere avgrensninger er gjort. Metoder som brukes av det norske barnevern er ikke tatt med. Metoder utviklet i norsk kontekst er ikke inkludert i metodegjennomgangen. De ansees som kjent for norsk barnevern og det er dermed ikke behov for ytterligere presentasjon. Disse vil allikevel kunne bli tatt med i diskusjonene, fordi de kanskje komplimenterer, ligner eller er forskjellig fra metodene som er inkludert. De kan dermed kaste lys over diskusjonene og underbygge en eventuell anbefaling for norsk barnevern. Internasjonalt anerkjente metoder som allerede er implementert i Norge er ikke inkludert. Det betyr for eksempel at familierådsmodellen ikke tas med, selv om den både er kulturelt tilpasset og har vært gjenstand for evaluering. Kun metoder som er nye for det norske barnevernet er inkludert. Det kan imidlertid være at noen av metodene allerede er prøvd ut av aktører i det norske barnevernsfeltet. Da er det manglende informasjon om en slik prosess som gjør at de allikevel er tatt med. I så fall er metoden allikevel ukjent for de fleste slik at det fremdeles eksisterer et behov for vurdering av metoden i norsk kontekst. Barnevern, kultur og etniske minoriteter er et felt som er lite samlet. Det eksisterer ikke et nettverk av forskere som gjensidig bygger på hverandres arbeid. Tilløp til dette er av så ny dato at det ennå ikke har bidratt til å etablere feltet. Derfor er søkeprosessen komplisert. Som diskutert i kapitelet om metodiske overveielser kan det ha bidratt til at arbeid som burde ha vært inkludert ikke er tatt med. Derfor er dette prosjektet ikke gjennomført som en tradisjonell review, det vil si som en meta-analyse for å bringe frem sikre data om et forhold. Kategoriseringen er heftet med så mye usikkerhet at det ikke ville ha vært vanskelig å avgjøre om man satt med et fullgodt utvalg. Metodene som er tatt med i dette prosjektet skal være relatert til arbeid med innvandrere og flyktninger. Dersom man er interessert i barnevern og minoritetskultur, uavhengig av hvem som er den etniske gruppen, anbefales det å lese rapporten Metoder for barnevern i samiske områder i tillegg til denne. Disse to rapportene er skrevet parallelt og underveis i samme arbeidsprosess. På noen områder utfyller de hverandre, mens de på andre steder er like. Den første fasen av prosjektet handlet om å søke bredt etter studier og rapporter som kan ha relevans for problemstillingen. Den neste fasen var å plukke ut de studiene som faktisk svarte til kriteriene som var satt opp for denne oversikten. Begrensningene i denne prosessen var at det kun var en leser tilgjengelig: En annen leser kan tenkes å vurdere utvalget annerledes. Med tanke på at det ikke er strengt nødvendig for problemstillingen at oversikten er fullstendig er dette betraktet som en liten svakhet. 14

16 Begrepsavklaringer I denne rapporten er det brukt begreper hentet fra Statistisk sentralbyrå (2004). Begrepsbruken er meningsfull i norsk kontekst. Internasjonal litteratur vil avvike fra denne begrepsbruken, og der det vil påvirke diskusjonene, vurderingene eller resultatet vil det blitt gjort rede for. De viktigste begrepene er: Innvandrere er personer med to utenlandsfødte foreldre: førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. Flyktning er de som ifølge Utlendingsdirektoratets flyktningregister har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge. Landbakgrunn er eget, eventuelt foreldres utenlandske fødeland. Personer uten innvandringsbakgrunn har kun Norge som landbakgrunn. Teoretisk utgangspunkt Kulturperspektiv innenfor barnevern har hatt en tendens til å fremstå som altfor generell og lite konkret på faktiske utfordringer. Dette er et av hovedpoengene som lå til grunn for avhandlingen Kontekstuelt barnevern: barnevern i samiske landskap (Saus 2004). Selv om det er store forskjeller mellom gruppen samiske barn og familier og innvandrer/flyktningbarnog familier, er det også en del likheter. Begge gruppene har egne kulturelle referanserammer som skiller seg fra den norske majoriteten. I barnevernets arbeid overfor begge disse gruppene stilles det særlige krav om kulturell tilrettelegging av tiltakene som utformes. I så måte kan en del av kunnskapen om barnevern i samisk kontekst ha overføringsverdi for barnevernsarbeid overfor innvandrere og flyktninger. Innenfor kulturorientert forskning i sosialt arbeid regnes Hermans forskning fra 1981 som et slags nullpunkt. For første gang ble kulturelle variabler trukket inn som variabler i forskning innen sosialt arbeid. Det ble sagt at det ble justert for etnisitet ved utelukkende å ta med hvite i en studie av relasjoner mellom fedre og døtre i incestssaker (Fontes 1998). Dette har blitt stående som negasjonen til kulturtenkning og anses som uetisk. I samme tid og i tiden etter har mange pekt på behovet for å trekke inn kulturelle forskjeller både i utvikling av praksis og forskning i barnevernsfeltet (Korbin 1981, Agathonos-Georgopoulou 1992, Ernst 2001). I flukt med en faglig utvikling som utfordret barnevernets makt ble kulturelle forhold belyst. Empowermentstradisjonen satte fordeling av makt på dagsorden. De har ført til at brukernes tilgang til å være med i prosessen for å forbedre eget liv er økt. Brukerne anses som kompetente (Snyder, May, Zulcic og Gabbard 2005). Det ga anledning til å rette oppmerksomheten mot grupper og undersøke hvordan maktfordeling er mellom ulike grupper. I dag regnes brukerinnflytelse som en vesentlig del av grunnlaget for å ha et kulturelt 15

17 perspektiv i barnevernet (Bennett og Blackstock 2004, Snyder, May, Zulcic og Gabbard 2005). Det er vokst frem en del forskning om barnevern og kultur. Fremdeles er det store mangler for eksempel på empirisk forskning og forskning som bidrar til å utrede hvilke strategier som er mest effektive i arbeid med flerkulturelle saker (Goldberg 2000). I de siste årene er det innen internasjonal forskning om utsatte barn og deres familier begynt å utformes et kontekstuelt perspektiv (Egelund og Sundell 2001). Innenfor dette perspektivet fokuseres det på de kontekstuelle opplevelsene som barn og familier har omkring sin situasjon I forlengelsen av dette er det argumentert for at familien og barnets egen opplevelse av sin situasjon må komme frem i barnevernsundersøkelsen. Metoder som vokser ut av denne typen nytenkning vil kunne gi verdifulle bidrag til de utfordringer som det norske barnevernet står overfor. Det vil også kunne bidra til å unngå stereotypifiseringer som ofte skjer når barnevernet står overfor familier med minoritetsbakgrunn. Skytte (2002) har pekt på at barnevernet ved en del tilfeller har gjort situasjonen vanskeligere for familiene nettopp fordi de har forholdet seg til stereotypiske forestillinger om innvandrere. For eksempel har minoritetsforeldre blitt forstått som den underkuede mora eller den uansvarlige faren. Slike forforståelser har vært for dominerende når barnevernet fattet sine vedtak og tiltak. Kontekstuelle faktorer er derfor blitt vesentlige i utvikling av kulturorientert barnevern (Saus 2004). I en gjennomgang av barnevernslitteratur om urfolk peker forfatterne Bennett og Blackstock (2004) på at det i dag er en påvirkning fra kulturperspektivet på barnevernspraksis og barnevernsutdanning i noen regioner. De mener at dette skyldes at representanter for minoriteter, innvandrere og urfolk, går inn i karrierer som innbefatter å være forskere og undervisere i barnevernsfeltet. Disse bringer med seg erfaringer, interesser og perspektiver som påvirker barnevernet til å integrere kulturelle perspektiver. Det samme ser vi i norsk barnevern i samiske områder hvor samiske barnevernsarbeidere integrerer kunnskap om lokalsamfunnet og ordninger i det samiske samfunnet i sin praksis (Saus 2004, Tronvoll, Moe og Henriksen 2004, Eidheim og Stordahl red. 1998). Kulturell kompetanse Kulturell kompetanse er den norske oversettelsen av cultural competence. Det er et begrepet innenfor praktisk arbeid som vektlegger barnevernsarbeidernes evne til å identifisere forhold som har med kultur å gjøre. Det handler om kulturtilrettelegging av barnevernet. Kulturell kompetanse er utviklet for å utvikle en effektiv kulturorientert praksis (MacPhatter 1997). Det ble først utviklet innenfor det psykiske helsevern. Målet er å sørge for at man unngår å drive en praksis som ikke er sensitiv overfor kulturelle forskjeller, respektløs mot de som er fra en annen kultur og diskriminerende (Williams 2005). Utviklingen av kulturell kompetanse hadde som mål å rette oppmerksomheten mot hva man konkret må gjøre i hjelpetjenesten, heller enn å anbefale mer vage former for å være sensitiv, bevisst og oppmerksom. Sensitivitet, bevissthet og oppmerksomhet anses å være kanskje velmenende, men ikke gi kapasitet til å drive frem en praksis som faktisk tar høyde for kulturelle 16

18 forskjeller. Kulturell kompetanse går lengre og krever større involvering av brukeren og deres verden (MacPhatter 1997). Kulturell kompetanse går lengre enn begrepene om kulturell sensitivitet. Det er også vanlig å operere med et klart skille mellom kulturell kompetanse og anti-undertrykkende praksis (Hick 2002). Anti-undertrykkende praksis oppfordrer dominerende grupper til å ta ansvar for å endre systemer og utjevne maktfordelingen. Kulturell kompetanse i barnevernet fordrer at barnevernsarbeiderne skal arbeide innenfor de kulturelle tradisjonene til familiene (Williams 2005). Det handler om å forsøke å forstå kulturen til familien og sette seg inn i verdiene de lever med. I definisjoner av begrepet inngår det som regel en beskrivelse av hvilke kunnskaper barnevernsarbeideren skal ha for å møte standarden til en slik kompetanse. Begrep er vokst frem ut fra behovet for en definisjon på hva kulturorienterte sosialarbeidere innebærer (Sherraden og Segal 1996, Ladany, Arpana, Constantine, Hofheinz 1997, Shlonsky og Wagner 2004). Weaver (2004) har definert begrepet slik: Culture competence involves not only recognising a client s culture and its influence on the helping process, but also being able to provide culturally congruent service. Det amerikanske barnevernsforbundet (The Child Welfare League of America) definerte begrepet i 2002, og la med det grunnlaget for en slags enighet i feltet om hva en slik kompetanse skal bestå av: Ability of individual and system to respond respectfully and effectively to people of all cultures, classes, races, ethnic background, sexual orientation, and faiths or religions, in a manner that recognizes, affirms, and values the worth of indivduals, families, tribes, and communities, and preserves the dignity of each. Begrepet er med andre ord ikke isolert til å være en individuell kompetanse, men brukes også for å synliggjøre et system eller en institusjons kompetanse. Det er tre komponenter som man vanligvis forstår som vesentlig for kulturell kompetanse: Kunnskaper, verdier/holdninger og ferdigheter (Weaver 2004). Dette trekkes inn i barnevernet fordi manglende oppmerksomhet mot kulturelle forskjeller kan gjøre det vanskelig å yte den beste tjenesten for barna og familien. Resultatet av innsatsen kan dermed bli dårligere (Williams 2005). Teoretisk kan kulturell kompetanse fremstilles som en integrering av tre nivå innenfor arbeid med kulturorientert barnevern (MacPhatter 1997). Det første nivået er bevissthet. På dette nivået finner vi arbeid med kulturell sensitivitet. Det andre nivået er kognitivt og handler om å ha kunnskaper nok til å forstå kulturelle forskjeller. Tredje nivå er atferdsnivå som involverer det praktiske elementet ved kulturorientert barnevernsarbeid. På dette nivået kreves det at man har praktisk kunnskap slik at sensitivitet og kunnskap kan integreres i praksis. Kulturell kompetanse handler med andre ord om hvordan barnevernsarbeid kan inkludere alle tre elementene; bevissthet, forståelse og aktiv handling. Kulturell kompetanse er å forstå som et mål på effekt i psykologisk behandling. I pedagogikk er det i tillegg en vektlegging av individets utvikling i form av selvrespekt, kunnskap og ferdigheter. Sosialt arbeid reflekterer både effektmål og den individuelle ferdigheten. Kulturell kompetanse forstås i det sosiale arbeid som en prosess hvor en forsøker å utføre det sosiale arbeidet slik at kulturell variasjon verdsettes (Shu 2004). 17

19 Begrepet er sentralt i arbeidet med å standardisere hva som forventes av en barnevernspraktiker. Ved å isolere ulike elementer skal det bli mer tydelig hvilke krav som settes til en slik kompetanse. Kompetanse består normalt av kulturorientert praksis, kulturkunnskap og holdninger overfor andre. Det medfører at arbeidet for etniske minoriteter blir bedre og mer effektivt. De ulike elementene er klart inndelt i ulike områder, noe som gjør det enklere å evaluere praksis både på individ og gruppenivå (McPhatter 1997, Williams, Bradshaw, Fournier, Bray og Hodson 2005). Det er utarbeidet flere standardiserte mål for kulturorientert praksis. I disse evalueringsformene legges det vekt på at praksisen skal integreres på alle de tre nivåene. Evalueringene er designet slik at det skal være mulig å identifisere hva man gjør innenfor hvert av de tre områdene. Evalueringsresultatene kan brukes både for å finne frem til hva barnevernet gjør og til å peile ut behov for videre kunnskapsøkning. Det finnes flere slike evalueringssett. Evalueringer som har benyttet seg av standardiserte mål for kulturell kompetanse har bidratt til å klargjøre hvilke elementer som må være med i opplæringsprogrammer for barnevernet (Williams 2005). Evalueringer anses som viktig for at ferdigheter skal kunne trenes opp, at kunnskap om minoriteter økes og at holdningene til de andre blir basert på respekt og toleranse (Weaver 2004). Standardisering har også ført til at det kan eskes ut noen konklusjoner som har betydning for implementering av kulturrettede metoder (Mason 1995). Mange av opplæringsprogrammene for kultur og barnevern kan med fordel bli gjennomført ved hjelp av erfarne sosialarbeidere i feltet. Det finnes ikke én metode som dekker alle situasjoner. Man mener også at det som regel finnes skjulte ressurser i barnevernsystemet. Det kan være medarbeidere som kan en del om kulturspesifikke systemer, kan språket eller har innsikt i religiøse og tradisjonelle ordninger. Dersom man tar disse ressursene i bruk analytisk i systemet kan man øke organisasjonens kulturelle kompetanse. 18

20 Del 2 Resultat: Studier som beskriver kulturorienterte metoder Presentasjon av aktuelle studier I dette kapittelet presenteres studier som beskriver metoder og arbeidsformer som har relevans for norsk barnevernsarbeid med innvandrere og flyktninger. Omtalen av studiene er nært opp til den måten de ble presentert i artiklene. Artiklene er funnet som et resultatet av søket etter metoder i barnevernet som kan vurderes for norske forhold. Serving Immigrant Families and Children in New York City s Child Welfare System Chahine og van Straaten (2005) beskriver i denne artikkelen hvordan New York Citys administrasjon for barnetjenester forbedret sin tjeneste for innvandrere, flyktninger og de som ikke behersker engelsk språk. Arbeidet ble igangsatt etter initiativ fra en gruppe advokater for innvandere og flyktninger. I USA er 12 % født i et annet land. New York har den mest mangfoldige befolkningen og har en andel på 35,9 % som er født utenfor landet og snakker et annet språk. Familier som ikke snakker engelsk representerte en særlig utfordring for barnevernet i byen. Effektiv kommunikasjon med familien vanskeliggjøres. Det kan påvirke kapasiteten til å gjennomføre en god barnevernundersøkelse, vurdere risikosituasjoner og tilby familien kulturelt relevante tjenester. For å møte disse utfordringene ble det opprettet en komité for å utvikle spesielle redskaper for barneverntjenesten. Disse skulle forbedre tjenesten på fire områder: Styrke fosterhjemsarbeidet. Oppgradere datainnsamlingene i forbindelse med kartlegging av saken og undersøkelsen. Videreutvikle opplæring og kursing i sentrale kulturtema som innvandring, flyktningstatus og språk. Utvikle retningslinjer for arbeid med innvandrere og flyktninger. Redskapene som ble laget inkluderte flere strategier. En guide i form av en samleperm for barnevernsansatte ble utviklet. Det ble også gitt kurs i forbindelse med utgivelsen av guiden. Gudien inkluderte språkkodeskjema, et skjema som gjør det enklere å identifisere hvilket språk som snakkes. Språkkodeskjemaet er et laminert ark som inkludere 27 språk, og brukes for å identifisere et språk, finne frem til tolker og gir oversikt over språket og tolkebehov i byen. Guiden inkluderer også oversikt over nøkkelområder innenfor saker som gjelder innvandring, flyktninger og språk. Den inneholder et eget område for lover og rettigheter for innvandrere og flyktninger. I guiden finnes også en kort oversikt over de mest vanlige opprinnelseslandene og en liste over eksterne ressurser. 19

21 I arbeidet med å sikre barnas fremtid ble det lagt vekt på at barnevernet sikret en innvandrerstatus som kunne gi dem varig oppholdstillatelse. For å samle inn data i barnevernsundersøkelsen til bruk i de offentlige registrene ble det lagt til tre kategorier: språk, religion og individuell etnisitet. Dette skulle være en del av den interne kvalitetssikringen for at barnevernet fikk en mer kultursensitiv terminologi og at data som ble samlet inn var kulturelt adekvate. Denne studien beskrev en helhetlig innsats for å forbedre barneverntjenestens arbeid med innvandrere og flyktninger. Innsatsen som beskrives er konsentrert omkring noen effektive redskaper og et skikkelig opplæringsprogram. Det ansees som sentral i forbedringen av barnevernet. Det er ikke beskrevet en egen evaluering av denne innsatsen. Vurderingen baseres på at innsatsen blir sett i lys av at de svarer på lover knyttet til arbeid med innvandrere og flyktninger. Lovene er ikke de samme som i Norge, men har likende virkningsområde som for eksempel særlig ansvar for enslige mindreårige asylsøkere, retningslinjer for arbeid med de som søker om oppholdstillatelse og barnevernloven. Den er derfor tatt med, og arbeidet anses som relevant for norsk barneverntjeneste. Working together as Culture Brokers by Bulding Trusting Alliance with Bilingual and Bicultural Newcomer Paraprofessionals Owen og English (2005) forteller fra sine erfaringer med samarbeid med kulturagenter (culture brokers) i arbeid med mottak av enslige mindreårige flyktning. Kulturagenter brukes innenfor helse- og sosialtjenestene. De rekrutteres på bakgrunn av språklig og kulturell kunnskap. De inngår som en del av medarbeiderstaben, behøver ikke utdannelse i det aktuelle fagfeltet og er under veiledning av utdannede klinikere. Derfor bruker man betegnelsen paraprofesjonelle om denne yrkesgruppen. Kulturagenten skal snakke språket til den enslige mindreårige flyktningen flytende og ha samme etniske bakgrunn. De skal også ha inngående språklig og kulturell kunnskap til vertslandet. De blir plukket ut etter råd fra eldre innenfor den aktuelle etniske gruppen. De skal fungere som sosiokulturell bru mellom den enslige mindreårige flyktningen og behandler. Arbeidet er dermed mer enn tolketjeneste, selv om det også inngår i oppgavene kulturagentene tildeles. Arbeidsoppgavene inkluderer tolking, oversetting og fortolkere. I tillegg skal de gjøre en del saksbehandling. Det er også vanlig at de er møter opp på flyplassen for å ta i mot nyankomne. Erfaringene med bruk av kulturagenter er delt. På den ene siden hadde forfatterne erfaringer med at kulturagentene forutså behov hos barna og sørget for nødvendig tilrettelegging. For eksempel forstod en kulturagent at psykoterapi ikke ville være en egnet intervensjon for barna da det ble foreslått fra en av klinikerne. På tross av krigserfaringer hadde barna mer enn nok med å finne seg til rette i det nye landet, og var ikke klar for stadige samtaler om det traumatiske. En annen fordel er at den profesjonelle behandleren og den paraprofesjonelle kulturagenten inngår som et team, noe som styrker det tilbudet barnet får. 20

22 På den andre siden kan jobben være utmattende for kulturagentene, fordi grensene mellom sosiale bånd og profesjonell virksomhet kan bli uklare. For eksempel kan familiene ha en forventning om at kulturagentene skal delta i sosiale arrangement med familiene de har jobbet med. Arbeidsinstruksen er også løst definert, noe som gjør det uklart hva de skal gjøre. Kulturagentene kan dermed bli for mye brukt i klinisk virksomhet, noe de ikke er utdannet til. Erfaringene med kulturagenter ble delt inn i 3. Det ble vurdert ved hjelp av et eksempel, vurdering av tillit og diskusjon om kommunikasjon. Eksemplet viste hvordan relasjonen mellom kulturagenten og behandler førte til en praksis som var mer fleksibel enn vanlig innenfor behandling. Kulturagentene innga en tillit som bidro til at innvandreren/flyktningen turte å stole på den tjenesten behandleren ga. Båndet av tillit kunne imidlertid gjøre det vanskelig for kulturagenten å avsløre kritikkverdige forhold, for eksempel omsorgssvikt. Det avslørte at kulturagentene må jobbe under urealistiske forventninger både fra flyktningen og behandlerne. Åpenbart bidrar kulturagentene til forbedret kommunikasjon. De gjøre det språklig mulig å etablere en relasjon. De bidrar også til at samtalene og samhandlingen skjer innenfor rammer som er begripelig for den enslige mindreårige flyktningen. Forfatterne hadde erfaring med at noen mannlige kulturagenter holdt tilbake informasjon som behandlerne oppfattet som vesentlig. Det var for eksempel episoder hvor kulturagenten skjulte fødselsattesten til nykommere. Forfatterne sa at de ikke kjente til bakgrunnen for disse handlingene, men antydet at det kan forstås i et kjønnsperspektiv eller i et maktperspektiv. Det kan ha vært et utslag av vanskelighet med å opprettholde en relasjon hvor kvinnen (behandleren) var overordnet mannen (kulturagenten). Det kan også ha vært en måte å forskyve makt fra behandlere til kulturagentene. For å unngå denne formen for kommunikasjonsproblemer ble det etter hvert lagt vekt på å ha møter i forkant av at en enslig mindreårig flyktning kom til landet. I møtene ble det diskutert hvilke forventninger man hadde, for eksempel til alder, etnisk bakgrunn, utseende, kjønn og så videre. Det er med andre ord både positive og negative aspekt ved bruk av kulturagenter. Kjønnsperspektiver er aktuelt. Det kreves ofte et samarbeid mellom kvinner og menn, som både er en relasjon mellom to ulike kjønn og to etnisiteter. Ulike kulturelle forventinger knyttet til kjønnsatferd kan forstyrre samarbeidet. Maktbalansen er skjev, hvor behandler har makten både i form av å være veileder, utdannet og leder. Kulturagenten er kontaktleddet mellom behandler og flyktningen, men har lite makt og autoritet i relasjonen. I løpet av saksbehandlingsdelen kan kulturagenten oppleve å bli gjenstand for diskriminering og bli motarbeidet på måter som veilederne ikke blir. Det kan for eksempel være vanskelig for dem å skaffe bosted for flyktningene, et problem som de hvite behandlerne ikke opplever. Å være kulturagent er en arbeidsform som ikke er ferdigutviklet. Det er ennå svakt definert. Det finnes både psykologiske, sosiale, kulturelle og materielle hindringer for at en slik funksjon skal fungere tilfredsstillende. Uklare skillelinjer er ikke avklart, for eksempel linjen mellom tolking og fortolkning. For at kulturagenter skal kunne fungere må behandlerne åpne og utfordre egne fagspesifikke tenkemåter, slik at alternative tenkninger om heling og hjelping kan få plass. I tillegg må veilederne sørge for at kulturagentene får tilstrekkelig støtte både mentalt og utviklingsmessig. 21

23 Vurderingen av metoden er gjort ved hjelp av kliniske fortellinger, og egenrefleksjon. Forfatterne har lang erfaring med bruk av kulturagenter og det er deres erfaringer som gjøres til gjenstand for metodebeskrivelsen. Fordeler og ulemper er gjort rede for, noe som bidrar til at forsøk med implementering kan gjennomføres på en ansvarlig måte. The Call-Centre: A Child Welfare Liaison Program with Immigrants Serving Agencies Williams, Bradshaw, Fournier, Tachable, Bary og Hodson (2005) beskriver en metode de kaller The Call-Centre ; ringesenteret. Det er en sentral som barnevernsarbeidere kan ringe til når de støter på vansker i sitt arbeid med innvandrere og flyktninger. Ringesentralen ble utviklet fordi det regionale barnevernet i Calgary i Canada erfarte at mange innvandrere strevde med lite nettverk, språklige problemer samt kulturelle og økonomiske barrierer. Ringesentralen skal fungere som en informasjon og diskusjonshjelp for barnevernet. Det skal skape en kommunikasjonslinje mellom de som har erfaring og kunnskaper om kulturelle aspekt i barnevernsarbeid og den enkelte barnevernsarbeideren. De er et lavterskeltilbud for å avhjelpe barnevernet. Barnevernsarbeiderne skal få svar på spørsmål om kulturelle forhold, som for eksempel barneoppdragelse og få rede på tilgjengelige ressurser lokalt og regionalt. Ringesentralen ble utviklet ut fra et samarbeid med flere ulike instanser som arbeider med innvandrere og barnevern. De utarbeidet en samarbeidsprotokoll som både beskrev de interne ansvarsområdene og pekte på de ulike kompetansene som gruppene representerte. Protokollen fungerer også som en slags arbeidsinstruks for ringesentralen. Dette for å gjøre innsatsen mer poengtert og effektiv. Arbeidsgruppen identifiserte ulike strategier for barnevernet. De hjalp også til med å opprette ringesentralen. Ringesentralen er bemannet med en person på fulltid. Arbeidet består i å informere om kulturelle forordninger, hjelpe og støtte barnevernet i beslutningsprosessen og hjelpe barnevernet til å etablere kontakt mellom klienten og aktuelle kulturorienterte tjenester. Saker diskuteres anonymt for ikke å bryte taushetsplikten. De opplysningene som blir gitt ringesentralen blir lagt i en database. Denne blir brukt for å etablere en oversikt over problemkomplekset og behov for assistanse og for å kunne konsultere tidligere saker når de har vært behandlet tidligere av ringesentralen. Det er gjerne flere kontaktpunkter mellom ringesentralen og barnevernet i hver enkelt sak. Ordningen skal evalueres, men det er ennå ikke gjennomført. Evalueringen er delt i to faser; en tidlig litteraturgjennomgang og en senere prosessevaluering. I prosessevalueringen er det planlagt å finne informasjon om ringesentralen har hatt effekt når det gjelder at arbeidet er blitt bedre. I litteraturgjennomgangen ble det undersøkt om ringesentralen svarte på kjente utfordringer innenfor barnevernet når det gjelder arbeid med etniske minoriteter. De fant at ringesentralen bidrar til å bygge opp kulturell kompetanse i barnevernet. Ordningen var også i tråd med anerkjente definisjoner av begrepet, som for eksempel den mest brukte utviklet av The Child Welfare league of America (2002). Litteraturstudien viste at det oppnås best virkning for barn dersom barnevernet er kulturorientert. Barnevernet tar beslutninger som utføres i førstelinje. Beslutningene er bedre og mer presise dersom førstelinjen er informert om kulturspesifikke forordninger som familien er en del av. I litteraturen er det også pekt på 22

Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til?

Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til? Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til? Else Målfrid Boine Det helsevitenskapelige fakultet, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord, psykisk helse og barnevern (RKBU)/ Mánáid

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Kulturell kompetanse. Merete Saus Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord Det helsevitenskaplige fakultet Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse. Merete Saus Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord Det helsevitenskaplige fakultet Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse Merete Saus Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord Det helsevitenskaplige fakultet Universitetet i Tromsø RKBU Nord Fusjon av Rbup-nord og BUS Nord-Norge Ved BUS var barnevern

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre Innhold Forord 11 Innledning Mehmed S. Kaya 13 Hva er sosialt arbeid? 16 Sosiale kontekster for sosialt arbeid 18 Arbeidsoppgaver 20 Noen fakta om innvandrere 21 Innvandrere er sammensatte grupper 22 Tilpasning

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

Tove C. Kittelsen // Fylkesmannen i Telemark - NAV Telemark. «Nye talenter» fokus på barn av minoritetsspråklige stønadsmottakere

Tove C. Kittelsen // Fylkesmannen i Telemark - NAV Telemark. «Nye talenter» fokus på barn av minoritetsspråklige stønadsmottakere Tove C. Kittelsen // Fylkesmannen i Telemark - NAV Telemark «Nye talenter» fokus på barn av minoritetsspråklige stønadsmottakere «Nye talenter»// Mål Målet i prosjektet er å bidra til: «Økt overgang til

Detaljer

Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker:

Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker: Mai 2009 Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker: Ant Forfatter Tittel Pris Lindboe Barnevernloven Kr. 199,00 Øvreeide Samtaler med barn Kr. 349,00 Hærem mfl Barnevernets undersøkelse Kr. 269,00

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Likeverdige helsetjenester Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Hensikten er å sikre likeverdige helsetjenester gjennom utvikling av anbefalinger om tiltak

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstrene viser at Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og at det er tydelige sammenhenger mellom

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Innledning. Målet med boka

Innledning. Målet med boka 0000 100670 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 11 Wednesday, September 22, 2010 12:21 PM Innledning Målet med boka Denne boka er først og fremst rettet mot helsefagstudenter og helsepersonell, men andre yrkesgrupper

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Et inkluderende språk

Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk. Ordvalg har betydning for den som omtales, men det påvirker også folks holdninger. I sin ytterste

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Samling i plannettverket for Sunnmøre og Romsdal og Nordmøre Susanne Søholt Sjøholt 29. januar Kristiansund 30. januar Innvandringens bidrag til befolkningsveksten

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk (RESAG/RESAK) tlf: +4746615610

Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk (RESAG/RESAK) tlf: +4746615610 Regionála Sámi Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk Kompetansesenter (RESAG/RESAK) karasjok.familievern@bufetat.no tlf: +4746615610 Familievernkontor og FoU-avdeling Enhet E h t i Bufetat t region nord som

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Innvandrerbefolkningen På landsbasis 710.000 Antallet

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Møter mellom habiliteringstjenesten og personer med minoritetsbakgrunn. Utfordringer for habiliteringstjenesten og for familiene

Møter mellom habiliteringstjenesten og personer med minoritetsbakgrunn. Utfordringer for habiliteringstjenesten og for familiene Møter mellom habiliteringstjenesten og personer med minoritetsbakgrunn Utfordringer for habiliteringstjenesten og for familiene 19.september 2014 Torunn Arntsen Sajjad t.a.sajjad@medisin.uio.no Sosialantropolog

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning 1 Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Parter: Veileder og psykolog -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet?

Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Til analysen Husk at innvandrere generelt gir mer positive vurderinger enn erfaringene

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer