Innspill til faggrunnlag for nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter

Transkript

1 Landbruksdirektoratet V/ Rannveig Bø Fløystad Innspill til faggrunnlag for nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter Vi takker for muligheten til å komme med innspill på faggrunnlaget. Vi har en rekke innspill til faggrunnlaget i teksten som følger. Våre viktigste innspill til selve faggrunnlaget er at det unvervurderer forskninga som gjøres i Norge, og at hovedmålene for forvaltninga må være mye tydeligere, dersom handlingssplanen skal fungere som en sektorovergripende plan som gjør det den skal: redde de pollinerende insektene i Norge. Innspill til prosessen At et faggrunnlag plutselig var ferdig kom som en overraskelse på flere som deltok på innspillsmøtet i september. Vi ber derfor om større åpenhet og flere opplysninger rundt prosessen framover fra direktoratet. Strategien blir best om både forskere, forvaltning og interesseorganisasjoner har stor mulighet til å komme med innspill i flere stadier av prosessen. En større åpenhet vil også bidra til å forankre den ferdige strategien på alle områder som den vil påvirke. Vi syns det er underlig at faggrunnlaget ikke skrives av et utvalg som inkluderer forskere, forvaltere og interesseorganisasjoner. Faggrunnlagets første del er i stor grad en forkortet versjon av Artsdatabankens rapport «Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge betydningen av det komplekse samspillet mellom planter og insekter» (Totland med flere 2013). Et faggrunnlag bør være godt faglig forankret, men her er det påstander og utsagn uten referanse til faglitteraturen. Utsagnene i seg selv er nødvendigvis ikke gale, men faggrunnlagets troverdighet blir dårligere av en slik skrivemetode. Det er uklart hva faggrunnlaget skal brukes til, og hvilken rolle det vil ha i det videre arbeidet med den nasjonale strategien. Vi er derfor kritiske til måten det arbeides med denne strategien på. Vi ber om at det settes ned et bredt sammensatt utvalg som skal jobbe fram strategien, slik det er vanlig i andre saker. Hvis strategien skal ha en reell funksjon, må den være godt forankra der den skal brukes; hos forvaltning, ulike sektororganisasjoner og interesseorganisasjoner, og dens faglige grunnlag må arbeides fram av forskere. Vi har likevel en del innspill til

2 faggrunnlaget, som nødvendigvis må ses på som innspill til et faggrunnlag utarbeidet av et utvalg, eller direkte innspill til strategien som skal utarbeides. Strategiens virkemidler må ikke bli endelige Vi vil understreke det som står i sammendraget, at forslagene «er å sjå som eit første steg på vegen til å finne dei grepa som er mest riktige. Ein treng vidare utgreiing før dei kan setjast i verk. Forslaga er ikkje prioritert seg i mellom.». mener at det er behov for å sette i gang tiltak straks, men det er viktig at det forskes på tiltak, og evalueres hvilke som fungerer som tiltenkt. Strategien må utarbeides nå, og ikke utsettes til all forskninga som foreslås er ferdig. Samtidig er det viktig at virkemidlene ikke er endelige, men en start for å begynne det store arbeidet for å redde pollinatorene. Tiltak må også justeres fortløpende ettersom man ser hva som fungerer best. Forskrift om fremmede organismer må innarbeides Generelt må forskrift om fremmede organismer innarbeides flere steder i faggrunnlaget, og fremheves der det er relevant. Dette gjelder blant annet under kapittel 6, der vi mener forskriften må presiseres under punktet om naturmangfoldloven, og under punkt Forskrift om fremmede organismer har gitt oss et sterkere og tydeligere regelverk, som har følger for alle som håndterer planter, fra forvaltning til den enkelte hageeier. Vi vil særlig trekke fram forskriftens 18 om aktsomhet. Denne aktsomheten gjelder alle fremmede arter, ikke bare svartelistede eller forbudte arter. Forskriften slår fast at alle som er ansvarlig for innførsel, hold, utsetting eller omsetning av fremmede organismer skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten fører til uheldige følger for det biologiske mangfoldet, herunder ha kunnskap om risikoen hver enkelt fremmed art kan medføre for naturen. Dette er særlig viktig for alle som skal plante for pollinatorer, da flere planter som er markedsført som «gode humleplanter» er fremmede arter. Vi vil også understreke viktigheten av faggrunnlagets punkt Tiltak retta mot framande arter, der risikoen ved å innføre vekster som regnes for å være pollinatorvennlige nevnes. Vi må være sikre på at planter som markedsføres som «pollinatorvennlige» ikke utgjør en trussel mot norsk natur. Kunnskap om artsbestemming trengs Under punkt 7.1 vil vi understreke behovet for flere med kompetanse på artsbestemming av pollinatorer. En del tiltak og vurderinger blir meningsløse om man ikke vet hvilke arter man har med å gjøre, og kan koble det til artenes økologi. En stor del av kartleggingen av pollinatorer og andre artsgrupper utføres i dag av frivillige. Et viktig virkemiddel for å øke kunnskapen om pollinatorer er derfor å rekruttere flere frivillige kartleggere, noe som spesielt kan gjøres gjennom biologiundervisningen på universitetsnivå. Taksonomiundervisninga må styrkes,

3 blant annet med flere feltkurs så studentene får mer erfaring i felt. Vi vil anbefale at et virkemiddel er å lage en digital nøkkel for identifisering av pollinatorer etter samme modell som «ArtsApp» som er utviklet av blant annet bioceed senter for fremragende utdanning i biologi og UiB, for å identifisere starr. Forskning har vist at studenter som bruker appen får flere riktige svar når de identifiserer, de har en signifikant større «opplevd kompetanse», signifikant større indre motivasjon og opplever signifikant større autonomi når de bruker appen versus når de bruker det tradisjonelle oppslagsverket «Norsk flora» i bokform. Vi har gode forskermiljøer i Norge I faggrunnlagets kapittel 7 står det at det er gjort lite forskning på pollinering i Norge sammenligna med andre land i Norden. Vi er usikre på hva denne påstanden bygger på. Det er riktig og naturlig å peke på at vi mangler en del kunnskap, men samtidig har vi også mye kunnskap om viktige sammenhenger og årsaker, og vi har forskningsmiljøer i Norge som jobber og har jobbet lenge med pollinering. Dette gjelder blant annet Anders Nielsen ved UiO, og Ørjan Totland ved UiB, og gruppene rundt dem. I tillegg har NIBIO flere miljøer som jobber med pollinering i landbruket og kulturlandskapet. Disse fagmiljøene må tas med når handlingsplanen utarbeides. Det er viktig at kunnskapsmangel ikke brukes som et skalkeskjul for å ikek gjøre noe. Handlingsplanen for pollinerende insekter må ikke først og fremst bli en kunnskapsoppbygingsplan, men nettopp en handlingsplan. Virkemidler i miljøforvaltninga I punkt nevnes utvalgte naturtyper og prioriterte arter, som naturligvis er viktige virkemidler og det er bra at disse er omtalt. Det burde imidlertid presiseres at de to virkemidlene fungerer ganske ulikt, og at det må gjøres en presis vurdering av hvilket av dem som egner seg i ulike sammenhenger. Det burde vært nevnt også her, og ikke bare under økonomiske virkemidler, at pollinatorrelevante naturtyper som slåttemark og kystlynghei allerede er utvalgte naturtyper, mens så langt ingen pollinerende insekter er utpekt som prioritere arter. Klippeblåvinge kan neppe betraktes som en viktig pollinator. I omtalen av SMIL og RMP på side 34 bør det påpekes at tydelige føringer som spisser bruken av disse tilskuddsmidlene mot de mest artsrike arealene kan være viktig for pollinerende insekter. Eventuelt kan dette tas inn i kapittel 8.3. Under «verdifulle kulturlandskap» på side 34 burde det vært nevnt at Stortinget nylig har satt et eksplisitt mål om at antall utvalgte kulturlandskap skal økes. Kommunens veiansvar må komme tydeligere fram I kapittel er kommunens ansvar omtalt, men ikke det betydelige ansvaret kommunene har for veier som ikke faller inn under Statens Vegvesens ansvar. Det

4 bør nevnes, og her er utvilsomt sprøyting et aktuelt tema. Vårt inntrykk er at kommuner i større grad en Statens Vegvesen anvender sprøyting. Dette ansvaret mangler også omtale under punkt Hovemål for forvaltninga må være tydeligere I faggrunnlaget som er lagt fram foreslås det tre hovedmål for den nasjonale strategien (s.40). Målene for forskninga og for allmennheten er greie (hhv «Vi skal få betre kunnskap om pollinerande insekt» og «allmenta skal kjenne til utfordringane vi har, og kva ein sjølv kan gjere for å betre tilhøva for pollinatorane»), men særlig målet for forskninga kunne vært tydeliggjort med hvilke hovedområder det må fokuseres på. Dette må gjøres i samråd med fagmiljøene nevnt over. Målet som gjelder for forvaltninga, «Noreg skal bli meir venleg for pollinatorar» for lite tydelig, selv om det utdypes videre utover i kapittelet. Vi trenger en målformulering som peker på et betydelig og akutt behov for tiltak, og som sier mer om når målet skal nås, for at dette nettopp skal bli en plan for handling. Tiltak til formidling til allmennheten Forslagene i tabell 4 s. 42 er gode, men vi ønsker at tabellen utvides med flere mål og tiltak. Våre forslag er listet under. Når det gjelder tiltaket «Samarbeid med private hagesenter om å merke pollinatorvenlege plantar med t.d. eit humlesymbol» er det her særs viktig å ha forskrift om fremmede arter i mente, og være forsiktige med å merke fremmede arter, slik at det ikke anbefales arter som viser seg å utgjøre en risiko for norsk natur. Forslag til tiltak for formidling til allmennheten, i tillegg til det som allerede finnes i tabellen: Mål: øke kunnskapen om kartlegging av arter og frivilliges innsats Mål: øke kunnskapen om sammenhengen mellom pollinatorer og kulturlandskap Tiltak under «auke merksemnda hos allmennheita»: Etablere tilskuddsordninger for kurs- og informasjonstiltak. Tiltak under «auke merksemnda hos næringsutøvarar»: Samarbeide med landbruksrådgivningen. Forvaltningas tiltak Underkapittel 9.2 gir en god oversikt over tiltak som kan settes i verk i miljøforvaltninga. Her vil vi understreke viktigheten av punkt om frøblandinger for tilsåinger. Vi behøver mer kunnskap om hvordan vi best mulig kan produsere pollinatorvennlige frøblandinger regionalt, sånn at frøblandingene ikke bidrar til å spre arter som regionalt vil være fremmede.vi ser fram til en slik utredning, og håper den vil komme raskt.

5 Men først og fremst trengs mer handling, i form av at relevante myndigheter tar føringen og bestiller slike frøblandinger fra produsentene under langsiktige og forutsigbare rammer. Det finnes allerede i dag noen leverandører, men omfanget blir lite når bestillingene uteblir. Dette fører til en ond sirkel der også bestillingene fra både offentlige og private aktører uteblir fordi tilbudet er fraværende. Myndighetene må lede an i å komme ut av denne onde sirkelen. Under 9.2.1, Verneområder, må det pekes på behovet for ressurser til skjøtselstiltak. I omtalen av kartlegging av naturtyper under må det pekes på behovet for å oppdatere beskrivelsene av viktige lokaliteter med kulturlandskap. Mange slike forvaltningsprioriterte naturtyper har mangelfull eller utdatert beskrivelse. Vi er svært opptatt av at det ikke er en god løsning å fjerne denne teksten, men det må prioriteres ressurser til å oppdatere teksten med tanke på naturverdier, skjøtsel, avtaler m.v. Mot slutten av er «heilskapeleg tilnærming i jordbrukslandskapet» omtalt. Der det står at pollinerende insekter skal få tilfredsstilt «alle sine behov» bør presiseringen «gjennom hele sesongen» føyes til. Det blir ofte uteglemt at pollinerende insekter som har lang flygesesong, som humler, f.eks. er avhengig av planter som blomstrer til ulike tider på året. Landbrukets tiltak Landbruket spiller en viktig rolle for pollinatorene. Det må likevel ikke bli slik at alle tiltak i landbruket som allerede eksisterer nå skal fungere som «pollinatorvennlige tiltak», og at de opprinnelige målene med tiltakene blir glemt. Vi må ikke la være å gjøre andre viktige miljøtiltak i landbruket selv om vi skal redde pollinatorene også. I tabell 6 (s. 48) foreslås det å stimulere til driftsformer som beitebruk på ugjødsla areal. Det er viktig at beitetiltak ikke går ut over andre skjøtselstiltak i landbruket, og fører til at områder som tradisjonelt har vært slått blir beita fordi det utløser større tilskudd. Blomsterrike slåtteenger er ekstremt viktige pollinatorhabitater, og det bør gis like store tilskudd til å opprettholde disse på tradisjonell måte, ikke bare til beite på ugjødsla areal. Det bør også gis tilskudd til å utarbeide skjøtselsplanter som gjør at virkemidler og tiltak velges og utføres riktig, slik at iverksatte tiltak ikke gjør vondt verre. På tvers av sektorer Det understrekes under punkt at det er behov for helhetlig planlegging og bedring av insentivene for skjøtsel i landbruket. Det er også nødvendig å planlegge helhetlig på tvers av sektorene. Det må presiseres i faggrunnlaget. Derfor må tabell

6 8 over tiltak som skal virke på tvers av sektorer utvides, og det må understrekes at sektortiltakene skal utvides til flere områder når pilotprosjekter er gjennomført. Vi ser fram til mer informasjon om prosessen videre, og stiller oss til disposisjon for å delta i et utvalg som skal utarbeide den endelige nasjonale strategien for villbier og andre pollinerende insekter. Med vennlig hilsen Christian Steel Generalsekretær Anna Blix Rådgiver