Utkast Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011

Transkript

1 Utkast Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

2 Innhold INNHOLD... 2 TABELLOVERSIKT... 5 TABELLOVERSIKT... 5 FIGUROVERSIKT... 6 STUDIEKVALITETEN 2010 OG KVALITETSOMRÅDE 1. INNTAK Studentprofil Kulturelt og geografisk mangfold Søkning Opptak og faglig nivå på opptak KVALITETSOMRÅDE 2: STYRING Strategier og planer for kvalitet Belønning av kvalitet Kvalitetssikringssystemer for utdanningsvirksomheten Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet KVALITETSOMRÅDE 3: UTDANNINGSTILBUDET Strategisk handlingsplan for utdanning Forskrifter Utdanningssamarbeidet Studieprogrammer Emner Kontakt med arbeidslivet i studiene Emneevalueringer av status og utvikling innen området ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

3 3.7 Faglig veiledning Arbeid med bachelor og masteroppgaver KVALITETSOMRÅDE 4: AKADEMISKE RESSURSER OG STUDENTSTØTTE Ansatte profil Vitenskapelige ansattes pedagogiske kompetanse Studenttilgang til lærerkrefter Bruk av IKT i undervisningen Bruk av bibliotektjenester i undervisningen Prioritering Studentveiledning KVALITETSOMRÅDE 5: DET TOTALE LÆRINGSMILJØET Fysisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Universell utforming Individuell tilrettelegging KVALITETSOMRÅDE 6: PH.D. UTDANNINGEN Rekruttering til forskerutdanningen Omfang av forskerutdanningen Utdanning og oppfølging av doktorgradsstudenter Forskningsarbeidet Prioritering Faglig miljø KVALITETSOMRÅDE 7: INTERNASJONALISERING Internasjonalt nettverk Internasjonalt innhold i studiene Studiepoeng tatt utenfor UMB ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

4 7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning Internasjonalt campus KVALITETSOMRÅDE 8: KANDIDATER Progresjon og gjennomføring Kandidatenes faglige og yrkeskompetanse Faglig kvalitet på bachelor og masteroppgaver Sysselsetning etter endt utdanning VEDLEGG ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

5 Tabelloversikt Tabell 1.1 Totalt antall semesterregistrerte studenter, per høst. (Kilde: DBH) 9 Tabell 1.2 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå for (Kilde: DBH) 9 Tabell 1.3 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter (Kilde: DBH) 10 Tabell 1.4 Antall utenlandske studenter fordelt på verdensdeler og totalt andel utenlandske studenter ved norske universiteter høsten 2011 (Kilde: DBH [3]) 10 Tabell 1.5 Utvikling i søkere i NOM-opptak fra 2007 til (Kilde: Opptaksrapporten for det akademiske året 2011/2012) 11 Tabell 1.6 Sammenheng mellom opptakstammer og antall møtte studenter 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012.(Kilde: Opptaksrapport for det akademiske året 2010/2011 og Opptaksrapport for det akademiske året 2011/2012) 12 Tabell 1.7 Utvikling av konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer over tid.(kilde Opptaksrapport 2011/2012) 12 Tabell 2.1 Oversikt over semesterets beste foreleser for 2010 og 2011 med komiteens begrunnelse for valg. (Kilde: Studenttinget) 15 Tabell 3.1 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB fra studieåret til (Kilde: Studiehåndboka 2011/2012 og Studiekvalitetsrappoprten 2009) 23 Tabell 3.2 Emneporteføljens størrelse vist som antall godkjente emner og studiepoeng for godkjente emner studieårene (Kilder: FS) 24 Tabell 3.3 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2009, SEVU og Rapport og planer ) 24 Tabell 3.4 Klage på sensur ved UMB (Kilde: FS) 25 Tabell 3.5 Resultater i emneevalueringer på faglig innhold i emnene i perioden 2006 til (Kilde: Emneevalueringer) 26 Tabell 3.6 Studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden (Kilde: Emneevalueringer) 27 Tabell 3.7 Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden (Kilder: Emneevalueringer 2011) 27 Tabell 3.8 Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB fra (Kilde: FS) 30 Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte, for alle universiteter totalt og for hele sektoren (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2009 og DBH) 31 Tabell 4.2 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB årene (Kilde: DBH) 31 Tabell 5.1 Sosialkonsulentens hovedstatistikk (Kilde: SiÅs) 40 Tabell 5.2. Utviklingen av antall hybler/leiligheter fra SiÅs i perioden (Kilde: SiÅs, DBH) 40 Tabell 6.1. Utsagn om rekrutteringen til ph.d.-utdanningen. (Kilde: NIFU ) 43 Tabell 6.3. Fullføringsgrad hos UMBs doktorgradskandidater 45 Tabell 6.5 UMBs emnetilbud på 400-nivå. (Kilde: SA????) 45 Tabell 6.6. Benchmarking av internasjonalt nivå i 69 av 71 godkjente ph.d.-avhandlinger i (Kilde:SA) 46 Tabell 6.7. Nasjonale og internasjonale forskerskoler som UMB er tilknyttet. 47 Tabell 6.8. Forskerskoler ved UMB (lokale forskerskoler) 47 Tabell 6.9. Utsagn om UMBs forskerskoler. Utdrag fra Evaluering av ph.d.-utdanningen i Norge (Kilde: NIFU ) 48 Tabell 7.1 Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere. (Kilde: DBH og NFR) 49 Tabell 7.3 Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner i perioden (Kilde: DBH) 50 Tabell 8.1 Antall uteksamninerte studenter og antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalenter (Kilde: DBH, Rapport og planer ) 55 Tabell 8.2 Strykprosent i emner fordelt på grad 2006, samt gjennomsnittlig strykprosent samme år. Tallene er sammenlignet med snitt for alle universitet 55 Tabell 8.3 Gjennomføringsprosent i henhold til avtalt utdanningsplan 2006, (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2009 og DBH ) 55 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

6 Figuroversikt Figur 2.1 UMBs styringssløyfe der årets ulike planer, rapporter og dialogprosesser inngår. Styringsbegivenhetene for ett år går over flere år, for 2010 startet arbeidet opp i 2008 og ender opp i Figur 2.2 Med utgangspunkt i UMBs strategi danner sentrale elementer innen KSU en feedback-løkke for kvalitetsutvikling. Nye tiltak med tilhørende resultater utvikles gjennom ulike prosesser og dokumenter, innspill og beslutninger, og resulterer i korrigerte tiltak Figur 3.1På en skala fra 1 til 6 der 6 er svært fornøyd og 1 er svært misfornøyd. Hvor fornøyd er studenter med veiledningen. (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) Figur 3.2 På en skala fra 1 til 6 der 6 er svært fornøyd og 1 er svært misfornøyd. Hvor fornøyd er de studenter som har benyttet seg av masteroppgveveiledning med denne. (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) Figur 4.1 Antall ansatte i vitenskapelige stillinger (Kilde: DBH) Figur 4.2 Utvilkling av antall studenter per faglig ansatt på UMb, snitt for universitetssektoren og snitt for hele sektoren Figur 4.3 Studenttilfredshet med SiT på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) Figur 4.4 Studenttilfredshet med studieveiledning på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2011) Figur 5.1 Utvikling av romstandard (Kilde: Læringsmiljøutvalget ved UMB. Årsrapport 2011) Figur 7.1 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder). (Kilde: FS [3]) Figur 7.2 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder). (Kilde: FS [3]) Figur 8.1 Karakterfordeling for emner på masternivå ved UMB sammenlignet med universitetssektoren for 2010 og 2011 (Kilde: DBH) Figur 8.2 Karakterfordeling for emner på lavere nivå ved UMB sammenlignet med universitetssektoren for 2010 og 2011 (Kilde: DBH) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

7 Studiekvaliteten 2010 og 2011 Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområder Det er ikke rapportert på alle indikatorene i årets rapport. Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak 1.1 Studentprofil 1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 1.3 Søkning 1.4 Opptak 1.5 Faglig nivå ved opptak 1.6 Studiemotivasjon Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring 2.1 Strategier og planer for kvalitet 2.2 Belønning av kvalitet 2.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 2.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 2.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU) 2.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.8 Personalplan 2.9 Miljøstyring 2.10 Styringsinformasjonssystem Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 3.1 Forskrifter 3.2 Utdanningssamarbeidet 3.3 Studieprogrammer 3.4 Emner 3.5 Livslang læring 3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 3.7 Faglig veiledning 3.8 Studiemateriell 3.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 3.10 Vurderingsformer Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte 4.1 Ansatte profil 4.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 4.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 4.4 Ressursbruk per studieplass ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

8 4.5 Studenttilgang til lærerkrefter 4.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 4.7 Bruk av IKT i undervisningen 4.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 4.9 Studentveiledning 4.10 Studieadministrative systemer Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 5.1 Fysisk læringsmiljø 5.2 Psykososialt arbeidsmiljø 5.3 Velferd 5.4 Universell utforming 5.5 Individuell tilrettelegging Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning 6.1 Rekruttering til forskerutdanning 6.2 Omfang av forskerutdanning 6.3 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 6.4 Forskningsarbeidet 6.5 Faglig miljø 6.6 Spesialiseringstilbudet Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 7.1 Internasjonalt nettverk 7.2 Internasjonalt innhold i studiene 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 7.5 Internasjonalt campus Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater 8.1 Progresjon og gjennomføring 8.2 Kandidatenes faglige kompetanse 8.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 8.4 Kandidatenes yrkeskompetanse 8.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 8.6 Sysselsetting etter endt utdanning ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

9 1 Kvalitetsområde 1. Inntak 1.1 Studentprofil Tabell 1.1 Totalt antall semesterregistrerte studenter, per høst. (Kilde: DBH) Antall studenter Tabell 1.2 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå for (Kilde: DBH) Antall førstegangsregistrerte studenter Antall registrerte studenter (høst) Nivå lavere grad master/ lavere grad master/ Andel master/ År profesjon profesjon profesjon (%) , , , , , ,3 I 2005 hadde UMB 2807 registrerte studenter. I 2010 hadde dette økt til 3765 og i 2011 til I Stategisk plan for står det at Universitetet for Miljø- og biovitenskap skal ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i Målet om 3500 studenter ble nådd allerede høsten 2010, og med samme utvilkling kan man forvente å nå målet om 5000 studenter allerede før Norges Veterinærhøgskole flytter til Ås. UMB har per % av de registrerte studentene på høyere grad/profesjonsstudier. Etter en nedgang i antall på høyere grad/profesjon i 2009 er det gledelig at denne andelen igjen øker.. Kvinneandelen på UMB lå i 2008 og 2009 på 57 %, men har i 2010 og 2011 sunket og er ved utgangen av 2011 på 54,4%. Gjennomsnittlig kvinneandel ved alle universitet er i 2011 på 57,8% og denne har ligget stabilt på 57% de siste 5 fem årene. Ved opptaket i 2011 var kvinneandelen 50%. Finne ut hvordan økningen i antall registrerte studenter påvirker sammensetningen av studentmassen og hvilke konsekvenser dette får Dimensjonering av administrative tjenester, veiledning, faglig kapasitet, infrastruktur med mer i forhold til det faktiske behovet (økende) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

10 1.2 Kulturelt og geografisk mangfold Tabell 1.3 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter (Kilde: DBH) Tabell 1.4 Antall utenlandske studenter fordelt på verdensdeler og totalt andel utenlandske studenter ved norske universiteter høsten 2011 (Kilde: DBH [3]) NTNU 7,3 % 8,4% 8,9% 9,4 % 10,2 % 10,4 % UMB 13,3% 14,6% 16,4% 14,0 % 16,9 % 17,3 % UiA - - 5,6% 4,5 % 4,9 % 4,6 % UiB 10,9 % 11,2% 12,4% 10,2 % 10,9 % 10,6 % UiN ,8 % UiO 11,2 % 12,2% 12,5% 12,5 % 12,7 % 13,1 % UiS 6,8 % 7,1% 8,3% 8,7 % 9,2 % 9,6 % UiT 10,3 % 10,5% 11,4% 14,2 % 8,9 % 9,2 % Snitt universitetssektoren 9,8 % 10,5% 10,7% 10,0 % 10,6 % 10,7 % Universiteter Alle utenlandske Studenter med utenlandsbakgrunn fordelt på verdensdeler Europa Afrika Asia Oceania Andel utenlandske Nordamerika Søramerika Uspesifisert Alle studenter NTNU ,4 % UMB ,3 % UiA ,6 % UiB ,6 % UiN ,8 % UiO ,1 % UiS ,6 % UiT ,2 % Totalt universitets -sektoren ,7 % Antall utenlandske studenter Andelen utenlandske studenter har økt fra 370 (13,3%) i 2006 til 727 (17,3%) i 2011, mens snittet for hele universitetssektoren i 2011 var på 10,7%. UMB er per nå det universitetet med desidert størst andel utenlandske studenter med 17,3%. Nærmest følger UiO med 13,1%. Det har vært en tilnærmet dobling i antall utenlandske studenter ved UMB fra 2006 til 2011 (92% økning). I det samme tidsrommet har studentmassen økt med litt over 42%. De andre universitetene har også hatt en økning i andel utenlandske studenter, men økningen er mer markant ved UMB. På grunn av at UDI har blitt strengere på å innvilge oppholdstillatelse for internasjonale studenter på bachelornivå, ble det tatt høyde for dette gjennom økt overbooking. Konsekvensen ble flere fremmøtte studenter. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

11 Utnytte enda bedre den ressursen som internasjonale studenter er på campus Bli bevisst på og håndtere den økende internasjonale studentmassen Følge opp strategisk handlingsplan for internasjonalisering 1.3 Søkning. Tabell 1.5 Utvikling i søkere i NOM-opptak fra 2007 til (Kilde: Opptaksrapporten for det akademiske året 2011/2012) Antall søkere totalt Antall kvalifiserte totalt Antall første-prioriteter Antall kvalifiserte første-prioriteter Antall tilbud Antall Ja-svar Antall møtt * * inkluderer ikke de internasjonale studentene. som tas opp til bachelor i utviklingsstuder i det lokale opptaket Kommunikasjonsavdelingen har gjennom 2011 jobbet frem en ny versjon av Studieguiden i nytt format som inneholder Quick Respons -koder til UMB s nettsider med mer informasjon. Skoletjenesten har besøk over 200 videregående skoler mot nærmere 100 tidligere år gjennom å være med Universitesturneen for 3.året. Markedsføringsavdelingen har deltatt på de 10 største messene i landet og var for første gang med på messe i Halden i Det har gjennom 2011 vært jobbet med å lage nye nettsider med lettere tilgjengelig informasjon som vi nå begynner å se resultatet av. UMB er på facebook og har kjørt flere reklamekampanjer med god respons. I mars2012 gjennomførte UMB for første gang Åpen dag med 200 deltagere, noe som er det dobbelte av hva man hadde forventet. Ungforsk, som arrangeres hver 4.år ble arrangert i 2011 og hadde 2500 deltagere fordelt over 2 dager. Viser for øvrig til Opptaksrapport for det akademiske året 2010/2011 og Opptaksrapport for det akademiske året 2011/2012. Antall førsteprioriteter økte med 5% fra 2009 til 2010 og med 13% fra 2010 til Målet for 2011 var en økning på 10% fra foregående år. Antall kvalifiserte førsteprioriteter økte med 34% fra 2009 til Til tross for en god økning i antall kvalifiserte søkere, har økningen i kvalifiserte søkere per studieplass ikke økt. Vi har ikke undersøkt utviklingen er på andre universiteter som det er naturlig å sammenligne oss med. Antall skolebesøk og deltagelse på messer har økt i 2010 og Virkningen av det markedsføringsarbeidet som har vært lagt ned ser ut til å være at UMB tiltrekker seg flere kvalifiserte søkere. Opprettholde god markedsføring av studiene og gjennomføre undersøkelser som klargjør valg av studier. Øke søkingen pr studieplass ytterligere - det er fortsatt altfor lav. Flere av fagområdene som utdanner for få studenter, er svært sentrale for fremtidens utfordringer. UMB må fortsette å jobbe for å øke rekrutteringen til disse. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

12 1.4 Opptak og faglig nivå på opptak. Tabell 1.6 Sammenheng mellom opptakstammer og antall møtte studenter 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012.(Kilde: Opptaksrapport for det akademiske året 2010/2011 og Opptaksrapport for det akademiske året 2011/2012) 2009/ / /2012 Programkategori Rammer Møtt Rammer Møtt Rammer Møtt 3-årige bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram Høyere årstrinn Kortere studieprogram Total (antall møtt relativt til rammen) (-1%) (+0,3%) (+12%) I tillegg til studenter opptatt på studieprogram var det i studenter opptatt på enkeltemner (ikke fulltidsstudenter) og 44 gjestestudenter våren 2011 og 57 gjestestudenter høsten Tabell 1.7 Utvikling av konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer over tid.(kilde Opptaksrapport 2011/2012) Studieprogram årig grunnstudium 48,0 56,9 55,6 53,2 52,7 54,0 Frie realfag 54,4 56,5 57,2 55,0 47,5 50,3 Master Kjemi - 58,6 53,5 48,9 48,9 48,1 Landskapsarkitektur 56,9 58,0 57,9 54,1 53,1 52,6 Miljøfysikk og fornybar energi 52,8 57,8 59,0 55,4 53,0 52,3 Fornybar energi ,1 49,3 50,5 50,8 Byggeteknikk og arkitektur 56,1 57,5 56,9 52,7 54,0 51,6 Vann- og miljøteknikk 51,7 57,4 51,7 48,7 49,8 48,9 Maskin, prosess og produktutvikling 51,0 50,3 50,9 48,1 47,0 47,7 Industriell økonomi 54,3 55,2 56,2 53,3 52,8 52,5 Geomatikk, master * 49,2 61,0 48,3 52,5 45,5 LUN/LUR 55,4 54,7 52,6 49,3 52,5 53,4 By- og regionplanlegging (tidl. Arealplanlegging) 51,6 51,9 51,0 47,0 44,7 45,7 Eiendomsfag 48,3 46,2 45, ,5 43,9 Bachelor Skogfag (tidl. Skog, miljø og industri) 64,2 57,3 56,7 46,0 49,8 49,6 Biologi - 57,1 52,7 48,4 46,6 48,6 Kjemi og bioteknologi - 54,5 57,4 52,8 49,9 48,8 Matematiske realfag - 54,3 54,8 - Plantevitenskap 53,7 54,2 58,0 49,0 49,2 50,3 1 PPU, 1.årig grunnstudium og frie realfag ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

13 Økonomi og administrasjon 50,3 53,9 50,5 46,4 47,1 48,7 Akvakultur 48,3 53,6 51,2 47,1 Økologi og naturforvaltning 56,1 52,9 52,5 48,0 49,6 47,2 Miljø- og naturressurser 56,8 52,8 53,2 49,0 45,5 48,5 Bioteknologi 52,9 52,5 51,2 49,7 48,7 52,1 Matvitenskap 53,0 52,3 50,6 47,0 48,8 48,3 Utviklingsstudier 48,5 51,6 49,4 46,8 51,1 47,3 Husdyrvitenskap (tidl. Husdyrfag) 52,6 51,6 52,7 49,2 48,1 46,3 Landskapsingeniør 50,7 51,0 51,5 47,3 46,7 46,9 Geomatikk, bachelor 40,3 49,4 51,7 48,2 45,4 46,8 Samfunnsøkonomi (tidl. ØR) 48,7 47,5 51,4 45,1 46,3 46,8 Energi og miljøfysikk ,9 50,5 48,3 Hestefag 47,2 47,9 Snitt for alle studieprogram ved UMB 52,4 53,7 53,6 49,2 49,2 Fra Årsrapport for 2009 på pekes det at man må jobbe for å fylle rammene satt av universitetsstyret og øke rekrutteringen til alle studier. Rammen har blitt fylt både i 2010 og I 2011 ble opptaksrammen for både 3 årig bachelorprogrammene og 5-årig masterprogrammene kraftig overskredet. I 2011 ble det på NOM-opptaket totalt gitt 1586 tilbud og av disse møtte 863 (ramme 739). Bakgrunnen for dette er økt etterfylling på enkelte studieprogram og høyere oppmøteprosent inkludert på de som var annonsert via restetorget. Sammen med inntaket av enkelemnestudenter og utvekslingsstudenter medførte dette at antall møtte høsten 2011 var 35 % høyere enn rammene. Høsten 2010 oversteg antall møtte også rammen, men her skyldes dette opptaket av studenter til enkeltemner og studenter på utveksling. Det har vært tatt opp flere gjestestudenter og enkeltemnestudenter i 2010/2011 enn tidligere, men etter en innstramming, sank tallene noe for 2011/2012. Det har vært økt oppmerksomhet rundt semesterregistrering i 2010 og 2011 og man har hatt høyere oppmøteprosent på flere studieprogram. Resultatet av å ha overskredet rammene for opptak, kan nå være at det i enkelte emner ikke er plass til alle studentene i tildelt undervisningslokale og at man ikke har kapasitet til å ta imot studentene og gi de den oppfølgingen både administrativt og faglig. Det var i 2011 ingen studieprogram som hadde mindre enn 10 studenter. Det har i perioden også vært et mål å øke rekrutteringen til lærerutdanningen. PPU hadde i 2010 en ramme på 79 studenter, og 76 studenter møtte. Dette er en klar fremgang fra 2009 hvor det til tross for at alle kvalifiserte søkere (124 studenter) ble tilbudt plass kun møtte 58 studenter (ramme 79 studenter). I 2011 møtte 89 studenter (125 tilbud ble sendt ut) og rammen på 79 studenter ble overskredet. Øke faglig nivå ved opptak ytterligere og arbeide ennå mer aktivt for å tiltrekke de beste studentene. Arbeide for å øke kapasiteten der rekrutteringen er god, men hvor det utdannes færre kandidater enn det samfunnet etterspør. UMB skal i hht. stategien arbeide for at vekst i studieplasser primært skjer gjennom fullfinansiering. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

14 2 Kvalitetsområde 2: Styring 2.1 Strategier og planer for kvalitet UMBs kvalitetsmål for utdanningsvirksomheten inngår i: Internasjonal strategi Strategisk handlingsplan for utdanningen Strategisk handlingsplan for forskning, PhD-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning Språkpolitiske retningslinjer Universitetsstyret har løftet utdanningskvalitet som et av tre satsingsområder for styreperioden. Dette innbefatter generelt kvalitet på undervisning, innhold og relevans i studieprogrammer, psykososial og fysisk læringsmiljø innebefatter. Denne satsningen har bidratt til økt oppmerksomhet på studiekvalitet og gitt en helt nødvendig drahjelp til implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,. Sørge for et kvalitetsikringssystem hvor funn og avvik blant annet rapportert i Årsrapport om studiekvalitet blir implementert i arbeidet med å utarbeide nye strategier og planer. 2.2 Belønning av kvalitet Det ble i 2011 vedtatt å gi større oppmerksomhet til prisen for beste foreleser ved at prisen deles ut på immatrikuleringen sammen med masteroppgaveprisen. I 2011 ble det i Studienemnda (SN-sak 37/2011) vedtatt at det skal deles ut en pris for beste doktorgradavhandling og beste pris for masteroppgave innen miljø Utdanningsprisen Utdanningsprisen blir utdelt annet hvert år og er likestilt forskningsprisen. I 2011 ble prisen utdelt til prosjektet MSc Agroecology med særlig vekt på det første semesteret. Komiteens bedømmelse: Her har fagmiljøet tatt et helhetlig grep om det engelskspråklige studieprogrammet i Agroøkologi. Prosjektet legger sterk vekt på videreutvikling av den pedagogiske komponenten i studieopplegget. Programmet er lagt om til en fenomeninitiert tilnærming, og utdanner kandidater med tverrfaglig, systemorientert kunnskap og handlingskompetanse. Programmet har sterk internasjonal profil og tilbyr blant annet en dobbelgrad i samarbeid med universitetskonsortiet FESIA i Frankrike. Videreutvikling av programmet er gjort i tett kontakt med en rekke eksterne aktører i landbruks- og matvaresektoren. Gjennom sitt langsiktige arbeid og høy grad av studentmedvirkning har de programansvarlige klart å skape et unikt, helhetlig og integrert læringsmiljø. De gode erfaringene fra utviklingen av programmet er formidlet gjennom konferanser og en rekke vitenskapelige publikasjoner. Masteroppgaveprisen 2010 Masteroppgave for 2010 ble tildelt Martine Moe Winsnes. Prisen får hun for sine analyser av politiske virkemidler i kraftmarkedet Komiteens begrunnelse: Kandidaten har levert en svært velstrukturert og velskrevet oppgave som viser at Martine Moe Winsnes i høy grad har innsikt og forståelse for sitt fagområde. Kandidaten viser utmerket evne til å gjennomføre en teoretisk økonomisk analyse ut fra eksisterende litteratur. Basert på sine hovedproblemstillinger og den teoretiske analysen har kandidaten utviklet en egen hypotese som analyseres statistisk gjennom en godt begrunnet økonomiske analysemetode. Analysene er grundig gjennomført og leder til velbegrunnede konklusjoner, som man i ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

15 utgangspunktet ikke hadde forventet. Kandidaten har gjennomført et overbevisende arbeid på en vanskelig problemstilling!. Tabell 2.1 Oversikt over semesterets beste foreleser for 2010 og 2011 med komiteens begrunnelse for valg. (Kilde: Studenttinget) Semesterets beste foreleser Begrunnelse Våren 2010: Per Larsson, INA Per Larsson er en kunnskapsrik mann med et brennende engasjement for sitt fagfelt. Han møter alltid studentene sine med et smil og blir glad når det stilles spørsmål i timene hans. Er det noe ikke Larsson kan svare på vil han lete til han finner svaret og videreformidler dette til studentene. Han er alltid godt forberedt og klarer å gjøre selv den kjedeligste mosedott interessant, noe studentene hans setter stor pris på Høst 2010 Jorunn Elisabeth Olsen BOT130 Grunnleggende plantefysiologi Kommer Vår 2011 Høst 2011 Arne Grimnes, IMT FYS101 Jon Glenn Omholt Gjevestad GMLM 213 Land Surveying Theory Kommer Kommer UMB har gjennom de tildelte priser i 2010 og 2011 blant annet premiert arbeidet med det pedagogiske i studieopplegget og viktigheten av utdanning av kandidater med tverrfaglig kunnskap. Det er vektlagt viktigheten av internasjonal profil og at programendringene er gjort i tett kontakt med eksterne aktører. Erfaringer fra utviklingen av gode programmer som UMB premiere på denne måte bør være med på å sette rammen for hvordan man jobber med forbedring av også andre studieprogrammer. Som en del av arbeidet med å heve studiekvalitet ved UMB, kårer Studenttinget semesterets beste foreleser. Komiteen for semesterets beste foreleser har i vurderingen av kandidater lagt vekt på blant annet formidlingsevne, progresjon i emnet, kommunikasjon med studentene og evnen til å sette faget i et helhetlig perspektiv. Hos studentenes beste forelesere trekkes frem viktigheten av engasjement og formidlingsevne. Det vites lite om hvorvidt disse prisene medfører positive endringer i undervisningskvaliteten på sikt. Budsjetteringsmodellen er basert på produksjon av antall studiepoeng og antall publikasjoner. Instituttene får hvert år tildelt midler til strategiske satsinger. Instituttene redegjør for hva de har brukt disse midlene til ved den årlige styringsdialogen med ledelsen. I 2011 startet Universitetsledelsen på et arbeid med å evaluere budsjettmodellen. Det ble sendt ut en forespørsel til institutt, enheter og nemnder hvor de blir bedt om å gi innspill på dagens budsjettmodell. Ansvaret for å følge dette opp ligger hos økonomiavdelingen og oppfølgingen vil skje i tilknytning til arbeidet med DnU. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

16 Følge opp hvordan tildeling av priser bidrar til å øke studiekvaliteten og hvordan UMB gjennom de priser de deler ut kan bidra til at egenskaper og kunnskap hos gode undervisere, i gode emner eller studieprogram kommer andre til gode slik at flere kan adoptere gode metoder eller modeller. Utvikle en budsjettmodell som fremmer tverrfaglig samarbeid og belønner god undervisning. 2.3 Kvalitetssikringssystemer for utdanningsvirksomheten Følgende deler av styringssløyfa har studiekvalitet integrert: Instituttenes årsrapporter, instituttenes årsplaner, styringsdialoger med instituttene og UMBs årsplan og årsrapport. Andre enheters årsrapporter og årsplaner er ikke kartlagt. Figur 2.1 UMBs styringssløyfe der årets ulike planer, rapporter og dialogprosesser inngår. Styringsbegivenhetene for ett år går over flere år, for 2010 startet arbeidet opp i 2008 og ender opp i 2011 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

17 Figur 2.2 Med utgangspunkt i UMBs strategi danner sentrale elementer innen KSU en feedbackløkke for kvalitetsutvikling. Nye tiltak med tilhørende resultater utvikles gjennom ulike prosesser og dokumenter, innspill og beslutninger, og resulterer i korrigerte tiltak. Godkjenningsstatus for KSU UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) ble reakkreditert av NOKUT Rapport NOKUT-komiteens sluttrapport for UMBs KSU ble behandlet i Studienemda (SN49/2010). NOKUT-komiteen besøkte UMB den 18. mars og april 2010 og leverte sin rapporten 6. juli Siden UMBs kvalitetssystem allerede var godkjent i en tidligere evalueringsrunde, mente NOKUT-komiteen at evalueringen nå innebar først og fremst en gransking og vurdering av bruken og nytten av systemet. Dette var ikke mulig å gjennomføre på alle områdene innenfor tidsrammen for evalueringen, slik at komiteen avgrenset sine undersøkelser til to områder: kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen og kvalitetssikring av studieprogram (gjennom kombinasjon av interne og eksterne evalueringer). Komitéens helhetsvurderinger er altså basert på undersøkelsene av disse områdene. NOKUTs evalueringskomité godkjente UMBs kvalitetssystem. Den hadde også en rekke nyttige og godt begrunnede kommentarer og forslag som bør tas videre i arbeidet med kontinuerlig forbedring av kvalitetsssystemet. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

18 NOKUT-komiteen sier følgende (kilde: NOKUT-komiteens sluttrapport for UMB s KSU): Komiteen mener at Universitetet for miljø- og biovitenskap har et system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten som både kan bidra til å utvikle kvalitet og sikre at denne er tilfredsstillende. Komiteen har sett et system som brukes aktivt og fører til oppfølging på alle nivåer i organisasjonen. Universitetet framstår med en god organisasjonskultur, der studenter og ansatte trives og kvalitetsarbeidet er rettet inn mot forbedringer. Komiteen fikk inntrykk av at fagmiljøene er opptatt av å ha høy kvalitet i studietilbudene. Studentene syntes å være fornøyde med utdanningen, og at de er aktive i kvalitetsarbeidet. Universitetsledelsen påpeker blant annet følgende utfordringer i det videre kvalitetsarbeidet (kilde: NOKUT-komiteens sluttrapport for UMB s KSU): Å etablere gode oppfølgingsplaner for prioriterte satsningsområder sentralt på et så detaljert nivå at tiltak kan bli iverksatt på en rask og effektiv måte ved alle instituttene ved å plassere gjennomføring og ansvar på riktig nivå, og gi disse motivasjon og eierskap til prosessen og ved å etterspørre tilbakemelding om resultater og gjennomføring til øverste ansvarsnivå. Å forbedre Årsrapport om studiekvalitet ved å etablere bedre rutiner for innrapportering og minske omfanget av datainnsamlingen som er grunnlag for denne og videreutvikle den analytiske delen av rapporten Å holde et evalueringsnivå som ikke skaper evalueringstrøtthet blant studentene. Øke fokuset på læringsprosessen som en viktig del av kvaliteten i utdanningen. Implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved UMB vil være til stor hjelp for et slikt økt fokus Få KSU til å bli en del i fusjonsprosessen mellom UMB og Norges veterinærhøgskole. NOKUT-komiteens synspunkter på institusjonens videreutvikling av kvalitetsarbeidet (kilde: NOKUT-komiteens sluttrapport for UMB s KSU) de viktigste punktene: Kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen Komiteen ser at det er lagt ned et godt arbeid i å samordne og utvikle rutiner og styringsdokumenter rundt doktorgradsutdanningen. I dag er doktorgradsstudentenes løpende evaluering av utdanningen lagt inn i de vanlige systemene for emneevalueringer m.v. Dette fanger imidlertid i liten grad helheten i doktorgradsstudentenes arbeidssituasjon. Komiteen vil anbefale at universitetet lager et skreddersydd system for løpende vurdering av doktorgradsutdanningen. Komiteen vil anbefale at universitetet vurderer mulige tiltak når det gjelder hva doktorgradsstudentene må dekke over egne driftsmidler. Komiteen har også oppfattet et behov for at universitetet utvider sitt eget kurstilbud på dette nivået. Til sist vil komiteen anbefale at en sikrer at medarbeidersamtalen skal kunne gjennomføres med en annen person enn veileder. Evalueringsportefølje Universitetet har i dag en kombinasjon av forskjellige evalueringsformer, der noen er eksterne, andre interne. Videre finnes det både formelle og uformelle evalueringer av emner, og en kombinasjon av midtveis- og sluttevalueringer. Denne bredden er i utgangspunktet positiv. Samtidig er den totale evalueringsporteføljen svært ressurskrevende, noe som blant annet har ført til at syklusen for eksterne programevalueringer har blitt endret. Komiteen vil oppfordre universitetet til å se på den totale evalueringsporteføljen, og finne en bærekraftig kombinasjon av evalueringsformer og evalueringssykluser. Komiteens kommentarer til de enkelte evalueringsformene må ses i denne sammenheng. Revisjon av emneevalueringen Universitetet har en felles emneevaluering som fungerer og som systematisk følges opp. Imidlertid mener komiteen at dette systemet er svært ressurskrevende, samt at fagmiljøene ikke i tilstrekkelig grad får aktuell informasjon om det enkelte emnet. I flere tilfeller fører dette til at emneansvarlige foretar egne undersøkelser i tillegg. Komiteen mener dette er uheldig. Universitetet selv ser behov for å justere systemet og det er under revisjon. Komiteen vil ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

19 derfor anbefale universitetet å kutte ned på hyppigheten i evalueringen av de enkelte emner, samt sørge for at evalueringen gir rom for lokale spørsmålsstillinger. Komiteen anbefaler også at underveisevaluering av emner gjøres til en obligatorisk del av systemet. Denne kan gjerne være enkel og ha stort rom for tilpassning til det enkelte emnet. Tilbakemelding til studentene I informasjonen om kvalitetssikringssystemet understrekes det at det er viktig å gi studentene tilbakemeldinger om resultater fra evalueringer og eventuelle justeringer som har blitt eller vil bli gjort. Komiteen fikk inntrykk av at dette slett ikke alltid skjer i praksis, og anbefaler at dette følges opp overfor de emneansvarlige. Revisjon av programevalueringene Som nevnt har universitetet et grundig system for fagfellevurdering av programporteføljen. Komiteen er enig i at dette bør beholdes som system, og at syklusen med fordel kan forlenges. Komiteen vil anbefale at den pågående revisjonen også ser på muligheten av å forenkle evalueringene slik at de blir noe mindre ressurskrevende. Fagmiljøenes erfaringer bør tillegges vekt i revisjonsprosessen. Evaluering av studentenes arbeid med masteroppgaven Komiteen ser det som positivt at evalueringen skal settes i gang igjen. Universitetet bør påse at veiledningen blir en del av evalueringsopplegget. Styrke systematisk vurdering av relevans Komiteen vil anbefale at universitetet ser på de praksiser som i dag eksisterer i ulike fagmiljøer når det gjelder å vurdere relevans. Komiteen anbefaler at dette tydeliggjøres som del av kvalitetssikringssystemet, men med stor grad av tilpassning til de enkelte studieprogrammenes fagkultur. UMBs styringssløyfe er det viktigste verktøyet i utviklingen av utdanning, forskning og formidling ved institusjonen. Styringssløyfen viser hvilke av UMBs dokumenter og aktiviteter som inngår i en årlig syklus for arbeid med å tildele ressurser og utarbeide årlige handlingsplaner for virksomheten. Sentrale elementer er besluttende organer, ulike prosesser, dokumenter og aktører, samt hvordan informasjonsflyten er i systemet. Disse elementene danner en feedback-løkke for kvalitetsutvikling. Utfordringen ligger i å utnytte styringssløyfen og integrere studiekvalitet i styringssløyfa på en slik måte at man fremskaffer funn og avvik, finner egnede tiltak for og sørger for at disse blir fulgt opp i handlingsplaner og prosjekter. Et av målene med årets Årsrapport om Studiekvalitet 2010 og 2011 er å gjøre funnene bedre tilgjengelig og at en analyse og vurdering følger funnene og peker på hvilke fremtidige utfordringer som følger av funnene. Målet er at årsrapport om studiekvalitet skal utvikle seg til å bli et godt redskap for utvikling av god studiekvalitet. Det ble gjort en gjennomgang av UMBs kvalitetssikringssystem i 2010 forut for NOKUTs besøk.. HER kommer mer (vi må vurdere tilbakemeldingen og hvordan vi har arbeidet med de). Nettsidene som omhandler kvalitetssystemet ble revidert. Det nye Universitetet og OPAD-prosjektet vil ta store ressurser frem mot 2014 og kvalitetsutviklingsprosjekter vil i denne perioden måtte sees i lys av dette. Dette gir også en mulighet for å se kvalitetssikringssystemet vårt i et nytt lys Videreutvikle kvalitetssikringssystemet til å bli et verktøy for studiekvalitetsutvikling og integrere studiekvalitet i styringssløyfen. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

20 Sikre at funn i årsrapport kommer inn i styringssløyfen og i årsplaner 2.4 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet Foruten den daglige og uformelle kontakten mellom student og lærer/veileder, har UMB følgende faste kanaler for studentmedvirkning: - Toppmøtet med ledelsen hver måned - Representasjon i alle formelle organer/utvalg - Leder av studentstyret deltar på rektors ukentlige møte med instituttlederne - Ukentlige møter mellom studiedirektør og nestleder i Studentstyret - Forum for Doctoral students at UMB (FODOS - Doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon) har møter med ledelsen to ganger i året - Studentene deltar på prorektors møte med UU-lederne - Studentene deltar på Forum for studiesaker (månedlige møter mellom Studieavdelingen og studieadministrasjonen på instituttene) - FODOS deltar på Forum for PhD-saker (møter 4-5 ganger i året mellom Studieavdelingen og PhD-kontaktpersoner på instituttene) Det anses at studentene har stor grad av medvirkning. Dette er spesielt på institusjonsnivå. NOKUTkomiteen påpeker også å ha sett stor aktivitet og engasjement fra studentorganene i kvalitetsarbeidet, og bemerker at studentene tar både initiativ til undersøkelser og er aktive deltagere i oppfølging av disse og forslår tiltak. Oppfølging av funn i bla. Trivselsundersøkelsen 2011 er et godt eksempel på dette. Trivselsundersøkelsen 2011 viser at 20 % av studentene mener at de i stor eller større grad er engasjert i studentpolitikken og det er en utfordring å øke andelen som engasjerer seg i denne type aktiviteter. Det kan bety at vi mister viktige innspill spesielt på instituttnivå. Øke andelen studenter som engasjerer seg i studentpolitikk, spesielt på instituttnivå. Opprettholde studentmedvirkningen 2.5 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet Foruten den uformelle kontakten mellom universitetets ansatte og eksterne aktører, har UMB følgende faste kanaler for ekstern medvirkning: Sensorordningen (eksterne sensorer) Eksterne programevalueringer: Den eksterne evalueringskomiteen er på UMB en uke. Én hel dag settes av til konferanse med et brukerpanel. Brukerpanelet består av representanter fra den relevante næring. Tema for konferansen er UMB-kandidatenes kvalifikasjoner i forhold til arbeidslivet og studieprogrammenes relevans i lys av ulike samfunnsbehov. Det er ikke utført eksterne programevalueringer i 2010 og Evaluering av LUR of EIENDOMSFAG ble startet opp. Eksternt samarbeidsutvalg: kontakt med eksterne aktører i utvikling av studieprogram og emner. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

21 Alle eksamener som omfattes av UMBs eksamensforskrift skal involvere ekstern sensor. Nye forskrifter som trådde i kraft i 2010 åpner for at det er større valgfrihet i måten ekstern sensor benyttes.. I revisjon av UMBs forskrifter i 2012 gir studentene innspill til at de ønsker obligatorisk eksterne sensoren ved flere evalueringer. Det er ennå ikke mulig å si noe om endrede bruk av ekstern sensor får innvirkning på kvaliteten på sensur, øker antall klager, endrer kvalitet på eksamensoppgaver eller får andre effekter. Alle institutt bekreftet i 2010 at de har et eksternt samarbeidsutvalgt eller aktivt bruker eksterne aktører i utvikling av studieprogrammer. Dette ansees som veldig positivt i hht til vår utdanningsstrategi som sier at vi skal tilby utdanning med relevans for samfunnet. På institusjonsnivå er det ikke opprettet et råd for eksterne samarbeid. I 2010 ble systemet for eksterne programevalueringer evaluert og det ble derfor ikke gjennomført noen eksterne programevalueringer i 2010 og Det ble orienter om endringer i Terms of Reference for ekstern evaluering og ny arbeidsbeskrivelse i Studienemnda i 2011 (SN.-sak 7/2011). I revisjonen minskes omfanget fra å gjennomføres hvert 5.år til nå hvert år. Hovedfokuset er å effektivisere og øke kapasiteten til en evaluering så flest mulig programmer kan evalueres samtidig. Dette svarer til tilbakemeldingene fra instituttene (se sak 52/10). NOKUT har i sin tilbakemelding påpekt at det er nyttig for UMB å se på den totale evalueringsporteføljen, som NOKUT mener er veldig ressurskrevende. Følge opp att det gjennomføres ekstern evaluering av alle studieprogrammer hvert år og sørge for at evalueringstidspunktet er best mulig tilpasses instituttets planlagte endringer i ett eller flere studieprogram. Opprettelse av eksternt samarbeidsutvalg på institusjonsnivå. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

22 3 Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Strategisk handlingsplan for utdanning I 2010 arbeidet UMB aktivt med og vedtok en strategisk handlingsplan for utdanning. Universitetets visjon innen området utdanning er: Universitetet skal videreføre og utvikle tverrfaglighet som et av særpregene ved utdanningen. For å opprettholde kvaliteten på utdanningen og sikre muligheter for nye studietilbud, skal UMB sikre bedre utnyttelse av undervisningskapasiteten, utvikle bedre koordinering av emnetilbudene mellom instituttene, forbedre de administrative rutinene og øke satsing på nye undervisningsformer og nytt faginnhold. Målet er at UMB skal bli det foretrukne studiested for studiesøkende fra hele landet innen sine områder. Visjonen ovenfor følges opp gjennom oppsatte resultatmål og plan for tiltak. 3.1 Forskrifter Universitetets forskrifter på utdanningssiden har også i 2010 og 2011vært gjenstand for endringer og justeringer. Innspill med forslag til endringer, behandling i studienemnda og deretter i universitetsstyret, har vært prosedyren som har blitt fulgt. Nytt har vært at studienemndas behandling har vært en totrinns prosess, med først en foreløpig drøfting, for så i neste møte å fatte vedtak/tilrå overfor universitetsstyret. Endringene i regelverket har både i 2010 og 2011 i all hovedsak vært spesifikke justeringer med formål å tydeliggjøre aktuell ordlyd. Av vesentlige endringer i 2010 kan nevnes at spesialpensum ble gjort valgfritt både ved 30- og 60 studiepoengs masteroppgaver, at gradsoppgvaer i tillegg til i papirformat, også skal leveres i BRAGE, betinget opptak ble innført til mastergrad og ordningen med ekstern sensor ble revisert (Detaljer i vedlegg 1). For 2011 kan nevnes endringer i regelverket til masteropptaket (karakterkrav, begrenset antall søknader m.m.), endringer i oppmeldings- og avmeldingsfrister. I 2011 ble det vedtatt at nåværende opptaksforskrift, studieforskrift og eksamensforskrift slås sammen til en forskrift. Forskriftene ved UMB er viktig for å sikre kvaliteten på utdanning. Fremskynding av frister for oppmelding kan bety at studentene må ta et tidlig valg i hvilke emner de skal følge i paralleller og blokker. For de etablerte studentene var dette en overgang, men på sikt vil de nye rutinene bety at man vil ha en bedre mulighet for øke kvaliteten på gjennomføring av emner. Obligatorisk innlevering av gradsoppgaver i BRAGE gjør oppgaver og resultater i disse gratis tilgjengelig for alle. Dette gjør UMBs produksjon mer synlig internasjonalt (gjennom søkemotorer som Google m.fl) og tilgjengelig for alle. Studenten beholder opphavsretten til oppgaven, og vil gi god markedsføring for studenten overfor omverdenen. Gjennomføre sammenslåing og revisjon av våre forskrifter i hht.vedtak og sikre at forskriftens form er hensiktsmessig. 3.2 Utdanningssamarbeidet Det nye universitetet (DnU). Fusjonsprosessen mellom UMB og Norges veterinærhøgskole (NVH) var i 2010 og 2011 i prosess, og i det alt vesentlige på et overordnet nivå. I siste halvdel av 2011 startet arbeidet med å gå mer i detalj og dybden innenfor området utdanning, blant annet ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

23 gjennom OPAD-prosjektet, Operativ Administrasjon 2014.Her vil man videre se på ytterligere samarbeid om utdanning og forskning. Det strategiske utdanningssamarbeidet innenfor Oslofjordalliansen (OFA), som startet i desember 2007 mellom UMB, Høgskolen i Buskerud (HiBU), Høgskolen i Vestfold (HVE) og Høgskolen i Østfold (HiØ), er videreført i 2010 og Piloter innen teknologi og lærerutdanning har arbeidet aktivt for å styrke rekruttering, forskning og muligheter for samfunnsoppdrag for institusjonene i regionen. Andre fagområder som OFA-alliansen har konsentrert seg om i 2010 og 2011 var: helse og miljø, økonomiske fag, samfunnsfag, informasjonsteknologi, fremmedspråk og næringsutvikling. Universitetsalliansen OSLO mellom UMB, Universitetet i Oslo (UiO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og som ble opprettet i 2007, er et samarbeid med intensjon om å styrke og profilere hovedstadsområdet som forsknings- og utdanningsregion. Alliansesamarbeidet, som ble videreført i 2010 og årig master i Folkehelsevitenskap er et samarbeid mellom UMB og HiOA. Det var god søkning til dette studietilbudet både i 2010 og Sentrale samarbeidspartnere ved HiOA er: Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleieutdanning, samt Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. UMB og HiOA samarbeider om undervisningen. Pr. i dag får kandidatene vitnemål fra UMB, men på sikt vurderes tildeling av en felles grad. UMB samarbeider tett med en rekke andre institusjoner, blant annet gjennom ulike allianser. Målsetningen med samarbeid er blant annet å sikre fremtidig rekruttering. Samarbeidsavtaler om utdanning gjør studietilbudet ved UMB mer attraktivt for studentene med tanke på fleksibilitet og økte muligheter for individuell tilpasning. Det er viktig å dra nytte av ressurser ved andre læresteder slik at tilbudet blir best mulig for studentene. Universitetsalliansen OSLO har som mål å samordne lærestedenes synspunkter og opptre koordinert overfor statlig- og kommunal sektor, samt overfor det private næringslivet i regionen. Dette bør komme våre studenter og kandidater til gode. Sikre en god fusjonsprosess innad DnU og finne nytten av deltagelse i andre utdanningssamarbeid 3.3 Studieprogrammer Tabell 3.1 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB fra studieåret til (Kilde: Studiehåndboka 2011/2012 og Studiekvalitetsrappoprten 2009) Bachelor (norsk) / Bachelor (engelsk) årig master (norsk) årig master (engelsk) årig master Andre programmer Totalt ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG

24 UMBs totalte tilbud av studieprogrammer økte med 10 program fra 2006/07 til 2009/10, men har de siste to studieårene ligget tilnærmet uendret. Antall 2-årige engelske masterprogam ble redusert fra 2009 til 2011, men ligger fortsatt på nivå med studieåret 2008/09. Totalt antall studieprogrammer har vært stabilt fra 2009/10 og til 2011/12. Det har vært jobbet med strategi for matområdet. Dette vil sammen med Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk gi en utvikling på studieprogramsnivå. I Strategisk handlingsplan for området utdanning, UMB , skal UMB jobbe for å dimensjonere og utvikle studier innen eksisterende fagområder, og fagområder med utspring i disse. Gjennom å kartlegge samfunnets behov i samarbeid med næringsliv og forvaltningen, vil det kunne fremkomme behov for nye studieprogrammer innen UMBs fagområder. Dette kan også resultere i oppstart av flere erfaringsbaserte masterprogrammer etter gode erfaringer fra erfaringsbasert Mastergrad i industriell matproduksjon. Det vil også kunne fremkomme behov for å revidere studieprogram. Følge opp og implementere matsatsingen, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og strategisk gjennomgang av UMBs studieprogramportefølje. Kartlegge samfunnets behov i samarbeid med næringsliv og forvaltningen for å vurdere behov for nye studieprogrammer. 3.4 Emner Som en følge av handlingsplan for utdanning har det i 2010 og 2011 blitt arbeidet videre med å redusere emneporteføljen ved UMB. Tabell 3.2 Emneporteføljens størrelse vist som antall godkjente emner og studiepoeng for godkjente emner studieårene (Kilder: FS) Antall emner totalt Antall emner uten frie emner Antall studiepoeng , Tabell 3.3 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2009, SEVU og Rapport og planer ) Antallet deltakere på etterutdanningskurs Antall deltakere på videreutdanningsemner Antall nye kurs Antall nye nettbaserte kurs Det ble arrangert eksamen i 430 emner høsten 2010 og 515 våren 2011 (inkludert konte). Totalt antall avlagte eksamener for studieåret 2010/2011 er for høst og for våren. Dette tallet er stigende. Det er mange emner med færre enn 10 oppmeldte studenter på UMB. Som tidligere er det 2 Det er gokjente emner og det er ikke tatt hensyn til at emner ikke går enten odde- eller partallsår eller at noen emner går etter avtale. 3 Frie emner (oppgaver) er inkludert, med ikke VU-emner og PhD-emner. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG