Dokumenter: a) Saksframlegg

Transkript

1 US-SAK NR: 131/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR: 2010/359 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Saksnummer: 131/2010 Orientering om Nokuts evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Rapport fra sakkyndig komité, 6. juli 2010 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Brosjyren Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, UMB NOKUTs rapport fra sakkyndig komité, 6. juli 2010 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Forslag til vedtak: Universitetsstyret slutter seg til den foreslåtte planen for behandling av UMBs uttalelse, og gir rektor fullmakt til å sluttbehandle denne etter behandling i Studienemnd og Forskningsnemnd. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 A. SAKSFREMLEGG US-SAK 131/ Bakgrunn Norske universitet og høgskoler har selv ansvaret for å sikre kvaliteten i sine studietilbud. Institusjonene er etter Lov om universiteter og høyskoler pålagt å ha interne system for kvalitetssikring av utdanningen. Kvalitetssikringssystemet skal sikre kontinuerlige forbedringer, dokumentasjon av arbeidet og avdekke sviktende kvalitet. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har denne våren evaluert UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) vedlegg 1 er det en presentasjon av dette systemet. Evalueringene omfattet både den strukturelle oppbygginga av systemet, den dokumentasjonen systemet produserer, og institusjonen sine egne vurderinger av utdanningskvaliteten. Sist vårt KSU ble evaluert av NOKUT var i 2004, og da ble vi også akkreditert som universitet. Universitetsstatus fikk vi fra Kunnskapsdepartementet fra 1. januar Hvis KSU ikke blir godkjent, kan i ytterste konsekvens akkrediterte institusjoner miste den fullmakten de har til selv å opprette nye studietilbud, så dette har vært en viktig prosess for UMB. Den 6. juli mottok UMB endelige rapport fra sakkyndig komité, og i denne saken orienteres det om hvordan evalueringsprosessen har vært ved UMB og hvordan rapporten vil bli behandlet i universitetssystemet. Universitetsdirektøren ber også om innspill til hvordan UMB bør svare NOKUT når vi vurderer konklusjonene og anbefalingene i rapporten. Evalueringsprosessen ved UMB 15. februar: Komiteen fikk tilsendt dokumentasjon fra UMB. Sentrale dokumenter var UMBs Årsrapporter om studiekvalitet (de siste 3 årene), brosjyren Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (vedlegg 1), aktuelle styrevedtak og oversikt over nye studietilbud og et brev fra ledelse om erfaringer og utfordringer i kvalitetsarbeidet. 18. mars: Innledende besøk ved UMB Møtet startet med en presentasjon av KSU med viktige endringer siden 2004, og fortsatte med samtaler med toppledelsen. De deltagende var rektor Knut Hove, universitetsdirektør Siri Margrethe Løksa, daværende prorektor for utdanning Morten Sørlie, studiedirektør Ole-Jørgen Torp, forskningsdirektør Ragnhild Solheim og daværende studentstyrets leder Margrethe Valler. Innledende besøk var en åpen dialog med toppledelsen der disse formidlet sitt syn på drift og funksjon for systemet for KSU ved UMB. Det var også et overordnet og strategisk møte der man diskuterte programmet for hovedbesøket. Ca to uker etter innledende besøk ga komiteen beskjed om hvilke områder som vil bli særskilt fokusert i evalueringen og ønsker om tilleggsdokumentasjon. En for knapp frist for både å få på plass intervjupersoner i et omfattende hovedprogram (se punkt 6.1 i vedlegg 2, NOKUTs rapport) og å hente dokumentasjon gjorde at komiteen fikk mesteparten av dokumentasjonen ved ankomst til UMB. Siden UMBs KSU har en god evne til å dokumentere sitt arbeid ble nok også NOKUT overrumplet av mengden dokumentasjon UMB kunne vise ved hovedbesøket (se punkt 6.2 i vedlegg 2). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 A. SAKSFREMLEGG US-SAK 131/ april: Hovedbesøk ved UMB Besøk var en blanding av dokumentstudier/studier av systemet på nett og samtaler med grupper/personer med ansvar for aktuelle områder. Evalueringen fokuserte på institusjonens bruk og nytte av systemet. Første del studerte praktisk bruk og nytte mer detaljert innenfor en del av kvalitetsarbeidet (evalueringer ved UMB og kvalitetssikring av PhD-utdanningen). Andre del så på helheten i systemet på bakgrunn av dokumentasjon og systemets nettsider, samtaler med ledelse og tillitsvalgte studenter på institusjonsnivå og inntrykkene fra detaljstudiene i første del. De instituttene og studieprogrammene som ble valgt ut for å representere UMBs KSU i praksis ble valgt på følgende kriterier fra NOKUT: Studieprogrammene/representantene skal komme fra ulike institutter der bachelorprogrammet er en "klassisk" UMB utdanning med relativt mange studenter og det 2-årige masterprogrammet er et av de nyere programmene med ikke for få studenter. Studieprogrammene skal ha gjennomført ekstern evaluering de senere årene, og ha kommet til vedtatt oppfølgingsplan. UMB satt da igjen med tre mulige kandidater fra hvert nivå: Bachelorprogrammene Økonomi og naturvorvaltning (B-ØN) ved Institutt for naturforvaltning (INA), Matvitenskap (B-MAT) ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og Miljø og naturresurser (B-MINA) ved institutt for planteog miljøvitenskap (IPM). Masterprogrammene Development studies (M-DS) ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric), Bioteknologi (M-BIOTEK) ved IKBM og Plantevitenskap (M-PV) ved IPM. B-ØN og M-DS ble valgt, og dermed ble også INA og Noragric de instituttene som presenterte hvordan de arbeider med evalueringer generelt (emne- og midtveisevalueringer med mer). For studiene av kvalitetssikring av PhD-utdanningen ble det valgt representanter fra to institutt som ikke var aktuelle evalueringsstudier, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) og Institutt for landskapsplanlegging (ILP). Hovedbesøket ble hektisk med over 70 intervjupersoner involvert, men gikk med ett lite unntak helt etter planen. Allerede ved komiteens tilbakemelding til ledelsen fikk UMB en muntlig beskjed om at vårt KSU vil bli anbefalt godkjent fra komiteens side. Videre behandling ved UMB av evalueringens sluttrapport Universitetet skal avgi sin formelle uttalelse til rapporten innen 17. september. Kommentarer til komiteens vurderinger og konklusjoner skal tas i den formelle uttalelsen. Sakkyndig komités rapport og universitetets uttale vil følge sakspapiret til NOKUTs styret som fatter vedtak om kvalitetssikringssystemet godkjennes. UMB vil informeres umiddelbart etter styrets vedtak og deretter vil rapporten og uttalelsen publiseres på NOKUTs internettsider. I tillegg til i denne saken å orientere Universitetsstyret om evalueringsprosessen og å be om syrets innspill til kommentarer, vil UMB behandle rapporten som følger: 1. Instituttleder teamet (ILT) vil behandle rapporten 23. august. Her vil det komme uttalelser fra to utvalgte institutter om hvilke konsekvenser rapportens forslag vil ha for instituttet. Disse vil ligge til grunn for saken til SN og FON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4 A. SAKSFREMLEGG US-SAK 131/ Studienemnda (SN) Forskningsnemnda (FON) og vil behandle saken på sine møter i september. Universitetsdirektørens vurderinger Universitetsstyret spiller en stor rolle når det gjelder kvalitetssikringen av utdanningen ved UMB. Årsrapport for studiekvalitet behandles av styret i september. Universitetsdirektøren vil i neste møte fremme Årsrapport om studiekvalitet for I denne saken gir universitetsstyret føring om hvilke tiltak som skal gjennomføres i de neste årene. I tillegg kan styret i budsjettbehandlingen gi penger til ulike tiltak som styrkes kvalitetssikringen av utdanningen ved UMB. De senere år har styret bevilget midler til styring av administrasjonen rundt phd-utdanningen, videreutvikling av kvalitetssikringssystemet og gjennomføring av eksterne studieprogramevalueringer. Universitetsdirektøren vurderer prosessen der NOKUT har evaluert UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, for å være godt gjennomført. Endelig rapport er i det store og hele hyggelig lesning for UMB, med mye ros for et godt og velfungerende system og en enstemmig konklusjon om anbefalt godkjenning av UMBs KSU. De bemerkningene og anbefalte endringene som gis må like fullt kommenteres og vurderes av UMB, og universitetsdirektøren ber Universitetsstyret slutte seg til det skisserte opplegget for hvordan universitetet skal videre behandle denne rapporten. Universitetsdirektøren ber universitetsstyret å gi rektor fullmakt til å sluttføre UMBs svar etter behandling i SN og FON. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

5 Universitetet for miljø- og biovitenskap Studieavdelingen våren 2010 Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten 1

6 Norske universitet og høyskoler har selv ansvaret for å sikre kvaliteten i sine studietilbud. Institusjonene er pålagt å ha interne system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er et faglig uavhengig forvaltningsorgan. NOKUT fører tilsyn med og stimulerer til utvikling av kvalitet i utdanningen ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler. (Fra ) : NOKUT -godkjenning av daværende Norges landbrukshøgskoles system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten (KSU), var en forutsetning for at UMB fikk universitetsstatus fra UMBs KSU blir igjen evaluert av NOKUT våren Les mer om UMBs KSU på 2

7 Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet for miljø- og biovitenskap I denne brosjyren viser vi hvordan UMB har utformet sitt kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) med mål og resultatmål, ledelsesstrategi og struktur. Innen UMBs åtte definerte kvalitetsområder beskrives ansvarsfordeling, indikatorer for kvalitet og konkrete aktiviteter og virkemidler for kvalitetssikring. Til slutt oppsummeres satsingsområdene innen KSU i perioden Mål med kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er: Å sikre at utdanningsvirksomheten holder ønsket kvalitet Å fremme kvalitetsutviklingen i alle ledd av virksomheten Å dokumentere kvalitetsarbeidet og avdekke sviktende kvalitet KSU er et ressurskrevende, men nødvendig instrument som har nytte både for studentene og for en tidsmessig gjennomføring av universitetets samfunnsoppdrag. Universitetsstyret godkjenner hvert år Årsrapport om studiekvalitet, og gir sine føringer for arbeidet. 3

8 ledelse og struktur Styringssløyfen, sentrale roller, styring og kvalitetssikringssystemet UMBs styringssløyfe er det viktigste verktøyet i utviklingen av utdanning, forskning og formidling ved institusjonen. Styringssløyfen viser hvilke av UMBs dokumenter og aktiviteter som inngår i en årlig syklus for arbeid med å tildele ressurser og utarbeide årlige handlingsplaner for virksomheten. Figur 1 nedenfor viser UMBs styringssløyfe. 1. des. UMBs årsplan (år 1) UMBs budsjettforslag (år 2) 10. okt. Statsbudsjett oktober september august Årsrapport om studiekvalitet (år 0) november august desember juli 31. des. Instituttenes årsplaner (år 1) januar juni Revidert budsjett for UMB (år 1) juni februar mai mars april 1. mars UMBs årsrapport (Rapport år 0 og planer år 1) april/mai Styringsdialogmøter med instituttene, inkludert rapportering og beskrivelse av status og veien videre Figur 1: UMBs styringssløyfe der årets ulike planer, rapporter og dialogprosesser inngår. Styringsbegivenhetene for ett år går over flere år, for 2010 startet arbeidet opp i 2008 og ender opp i Styringssløyfen anvendes systematisk i kvalitetssikringsøyemed, og er bygd rundt en syklus av aktiviteter som omfatter informasjonsinnhenting, analyse, tiltak og oppfølging. Rapportering om tilstanden på de ulike kvalitetsområdene skjer gjennom denne styringssløyfen. Overordnede resultatmål for KSU UMB skal gjennom KSU arbeidet oppnå at det: legges til rette for demokratiske og gjennomsiktige beslutningsprosesser legges til rette for økt kvalitet, effektivitet, miljøfokus og tidsaktualitet i studiene til en hver tid har oppdaterte arbeidsbeskrivelser og rutiner på utdanningsområdet er gode rutiner for å fange opp, behandle, og følges opp avvik legges til rette for god informasjon om studiekvalitetsarbeid i hele organisasjonen utarbeider Årsrapport om studiekvalitet Universitetsstyret har det øverste ansvaret for KSU. Studieavdelingen har mye av det operative ansvaret for gjennomføringen av kvalitetsarbeidet, i tillegg til et systemansvar for videreutvikling av KSU ved UMB. 4

9 Styringsverktøy i KSU og studenters og ansattes roller Studentene utgjør sammen med UMBs ansatte de akademiske borgerne ved UMB. Tradisjonelt er UMB-studentene engasjerte deltakere i alle former for aktiviteter på lærestedet. Studentmedvirkning: Studentmedvirkningen ved UMB kan deles inn i faglig, politisk og sosial medvirkning. Studentmedvirkningen er sikret gjennom formelle og uformelle organer. KSU-eksempler på medvirkning er emneevalueringer, trivselsundersøkelse og dialogprosesser. Dialogprosesser med studentene: Foruten den daglige og uformelle kontakten mellom student og lærer, har UMB en rekke faste kanaler for studentmedvirkning. Noen eksempler er representasjon i alle formelle organer og utvalg, flere ukentlige møter mellom studentstyrerepresentant og ulike ledere, toppmøtet hver måned mellom universitetsledelsen og ledelsene for studentenes organer, møter to ganger i året mellom ledelsen og Forum for Doctoral students at UMB (FODOS). Årlige styringsdialoger med instituttene: Ledelsens styringsdialog med instituttene er en viktig arena for rapportering, tilbakemelding og utvikling. Instituttene redegjør her for ambisjoner på flere områder, blant annet utdanningsområdet, internasjonaliseringen og forskerutdanningen. Studiekvalitet har fast plass på agendaen. Dialogprosessene sikrer studentene, instituttene og UMB en mulighet til å gi gjensidige tilbakemeldinger. Studentmedvirkningen bidrar til å heve kvaliteten i utdanningsvirksomheten og til å videreutvikle denne. 5

10 6

11 Kvalitetssikringssystemet sin struktur UMBs feedback-løkke for kvalitetsutvikling I figuren nedenfor vises sammenhengene innen KSU. Sentrale elementer er besluttende organer, ulike prosesser, dokumenter og aktører, samt hvordan informasjonsflyten er i systemet. Disse elementene danner en feedback-løkke for kvalitetsutvikling. Strategier for UMB Sentraladministrasjon Institutter UMBs ledelse (sentralt/institutter) Planer Tiltak nye/korrigerte Vurderinger Beslutninger Prioriteringer US Instituttenes besluttende organer UMBs virke Resultat SN / FON AMU / LMU Avvik Utfordringer Studentdemokratiet Evalueringer Undersøkelser Studenter UMBs ansatte Rapporter Analyser Dialoger Institutter Eksterne aktører Studenter Informasjonsflyt Besluttende organer Prosesser Aktører Dokumenter Figur 2: Med utgangspunkt i UMBs strategi danner sentrale elementer innen KSU en feedback-løkke for kvalitetsutvikling. Nye tiltak med tilhørende resultater utvikles gjennom ulike prosesser og dokumenter, innspill og beslutninger, og resulterer i korrigerte tiltak. 7

12 Studiekvalitet ved UMB deles inn i tre hovedområder med tilhørende totalt åtte kvalitets-områder: Hovedområdene: Kvalitet på studenter som er tatt opp (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1 Inntak Hovedområdene: Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2 Styring Kvalitetsområde 3 Utdanningstilbudet Kvalitetsområde 4 Akademiske ressurser og studentstøtte Kvalitetsområde 5 Det totale læringsmiljøet Kvalitetsområde 6 PhD-utdanning Kvalitetsområde 7 Internasjonalisering Hovedområdene: Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8 Kandidater Kvalitetsområde 1: Inntak Mål: UMB skal bruke markedsføring og kommunikasjon strategisk og operativt for å rekruttere bedre studenter og videreføre den totale opptaksrammen av nye studenter i UMB skal øke antall primærsøkere med 10 % i det nasjonale opptaket og øke antall primærsøkere i det lokale opptaket gjennom å øke søkingen til alle studier. Overordnet ansvar: Universitetsdirektør Operativt ansvar: UMBs avdelinger og institutter Indikatorer for kvalitet: 1.1 Studentprofil 1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 1.3 Søkning 1.4 Opptak 1.5 Faglig nivå ved opptak 1.6 Studiemotivasjon UMBs konkrete virkemidler for studiekvalitetssikring av inntak: 1a) Opptakskontor 1b) Kommunikasjonsavdeling med tilhørende enhet Skoletjenesten 1c) God studieinformasjon 8

13 Kvalitetsområde 2: Styring Mål: UMB skal være et forbilde og en inspirasjonskilde for miljøsatsinger i U og H-sektoren. UMB skal videreføre studentenes aktive medvirkning i universitetets styrende organer gjennom tiltak som fremmer godt samarbeidsklima og sikrer et økonomisk fundament for studentorganene. Virkemidler i UMBs plan- og styringssystem skal brukes målrettet for å fremme god studiekvalitet og effektiv kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten. Overordnet ansvar: Universitetsdirektør og Rektor Operativt ansvar: Ledelsen Indikatorer for kvalitet: 2.1 Strategier og planer for kvalitet 2.2 Belønning av kvalitet 2.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 2.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 2.5 Kvalitetssikringssystemet 2.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.8 Personalplan 2.9 Miljøstyring 2.10 Styringsinformasjonssystem UMBs konkrete tiltak for studiekvalitetssikring av styring: 2a) Demokratiske beslutningsprosesser 2b) Dialogbasert rapportering 2c) Åpne saksdokumenter 2d) Flere ulike priser for kvalitet (forskning, undervisning, mastergrad) Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Mål: Utdanningstilbudet ved UMB skal være forskningsbasert, holde høy faglig og pedagogisk kvalitet og forberede studenter for samfunnsoppgaver innenfor UMBs fagfelt. Studentene skal få relevant og korrekt faglig veiledning til rett tid i studieløpet, formidlet slik at studentene føler seg velkomne på UMB og i fagmiljøene. Et gradsarbeid fra UMB skal ha relevant problemstilling, bruke anerkjente vitenskapelige metoder og gjennomføres på normert tid. Overordnet ansvar: Studienemnda Operativt ansvar: Studieavdelingen og instituttene 9

14 Indikatorer for kvalitet: 3.1 Forskrifter 3.2 Utdanningssamarbeidet 3.3 Studieprogrammer 3.4 Emner 3.5 Livslang læring 3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 3.7 Faglig veiledning 3.8 Studiemateriell 3.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 3.10 Vurderingsformer UMBs konkrete aktiviteter for studiekvalitetssikring av utdanningstilbudet: 3a) Evalueringer (emne, eksterne studieprograms, lærernes egne) 3b) Undersøkelser (trivsels, kandidat, instituttenes egne) 3c) En god fremgangsmåte for etablering og et bra system for godkjenning og saksbehandling av nye studieprogrammer Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte Mål: Ved UMB og hos UMBs samarbeidspartnere skal studentene ha tilgang til akademiske ressurser og studentstøtte som holder god faglig og pedagogisk standard. Informasjon, bibliotek og IKT skal være tilpasset studentenes undervisningssituasjon. UMBs studieadministrasjon skal være profesjonell og brukerorientert. Overordnet ansvar: Rektor og Universitetsdirektør Operativt ansvar: Studieavdelingen og instituttene Indikatorer for kvalitet: 4.1 Ansatte-profil 4.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 4.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 4.4 Ressursbruk per studieplass 4.5 Studenttilgang til lærerkrefter 4.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 4.7 Bruk av IKT i undervisningen 4.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 4.9 Studentveiledning 4.10 Studieadministrative systemer 10

15 UMBs konkrete aktiviteter og tiltak for studiekvalitetssikring av akademiske ressurser og studentstøtte: 4a) Studentenes informasjonstorg (SiT) 4b) Lærerportal (ny webside) 4c) Studieavdelingens nye websider 4d) Forum for studiesaker informasjons- og diskusjonsforum for studieveiledere Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Mål: UMB skal sikre et helhetlig læringsmiljø med høy kvalitet og internasjonalt perspektiv i samarbeid med studentenes egne organer. Bygge- og renoveringsarbeid skal ikke skade læringsmiljøet. Det fysiske læringsmiljøet skal være i tråd med allment aksepterte normer og av en slik kvalitet at studentene ikke påføres helseskader. UMB skal fremme trivsel og likeverdig behandling av studentene. Ved UMB skal det være et velferdstilbud som er tilpasset studentenes behov og som bidrar til et godt sosialt miljø og et unikt læringsmiljø. UMB skal være tilgjengelig for alle. Overordnet ansvar: Universitetsstyret Operativt ansvar: Universitetsdirektør, Studieavdelingen og instituttene Indikatorer for kvalitet: 5.1 Fysisk læringsmiljø 5.2 Psykososialt arbeidsmiljø 5.3 Velferd 5.4 Universell utforming 5.5 Individuell tilrettelegging UMBs konkrete virkemidler for studiekvalitetssikring av læringsmiljøet: 5a) Læringsmiljøutvalget (LMU) 5b) Websidene Bedre studiehverdag 5c) Velferdstjenester/SiÅs 5d) Handlingsplan for Universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB (vedtas våren 2010) 11

16 Kvalitetsområde 6: PhD-utdanning Mål: PhD-utdanningen ved UMB skal holde internasjonalt nivå og forberede kandidatene på karrierer både i akademia og i kunnskapsintensive bedrifter. Et doktorgradsarbeid fra UMB skal ha relevant problemstilling, bruke anerkjente vitenskapelige metoder og gjennomføres på normert tid. Forskningsarbeidet skal kunne publiseres i internasjonale tidskrift med refereeordning. Overordnet ansvar: Forskningsnemnda og Studienemnda Operativt ansvar: Instituttene, Studieavdelingen og Forskningsavdelingen Indikatorer for kvalitet: 6.1 Rekruttering til PhD-utdanning 6.2 Omfang av PhD-utdanning 6.3 Utdanningsplan og oppfølging av PhD-studenter 6.4 Forskningsarbeidet 6.5 Faglig miljø 6.6 Spesialiseringstilbudet UMBs konkrete aktiviteter og tiltak for kvalitetssikring av PhDutdanningen: 6a) Studienemnda og Forskningsnemnda tar fortløpende opp saker som gjelder kvaliteten i hhv. undervisningsdelen og forskningsdelen av PhD-studiene 6b) Kontinuerlig samarbeid mellom Studieavdelingen og instituttene og Forum for doktorgradsstudenter for å etablere og videreføre gode rutiner for opptak, gjennomføring og avslutning av PhD-utdanningen 6c) Revisjon og oppdatering av forskrifter, informasjonsmateriell/ web, maler og skjema 6d) PhD-forum informasjons- og diskusjonsforum for administrative PhD-kontaktpersoner 6e) Forskningsavdelingen informerer om ForskDok, lagring av primærdata og EU-prosjekter. 12

17 Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Mål: Internasjonale perspektiver skal prege UMBs utdanninger, læringsmiljø og studentkultur. UMB skal være en betydelig kompetanseleverandør innenfor sine faglige ansvarsområder og skal være en attraktiv partner for utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner. Overordnet ansvar: Rektor og Studienemnda Operativt ansvar: Instituttene, Studieavdelingen og Forskningsavdelingen Indikatorer for kvalitet: 7.1 Internasjonalt nettverk 7.2 Internasjonalt innhold i studiene 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 7.5 Internasjonalt campus UMBs konkrete aktiviteter og tiltak for kvalitetssikring av internasjonalisering: 7a) Delaktighet i internasjonale nettverk og stipendordninger (NOVA, NUFU, HEC, EU) 7b) Utvekslingsrådgiver og rådgiver for internasjonale studenter 7c) Støtteteam for EU-prosjekter 13

18 Kvalitetsområde 8: Kandidater Mål: UMB skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. UMB skal formalisere kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene. UMBs kandidater bør ha relevante stillinger i forskning, nærings- og samfunnsliv innen 3 måneder etter endt utdanning. Overordnet ansvar: Universitetsdirektør og Rektor Operativt ansvar: Studienemda og Forskningsnemnda Indikatorer for kvalitet: 8.1 Progresjon og gjennomføring 8.2 Kandidatenes faglige kompetanse 8.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 8.4 Kandidatenes yrkeskompetanse 8.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 8.6 Sysselsetting etter endt utdanning UMBs konkrete virkemidler for kvalitetssikring av kandidater: 8a) Prosjektet Bedre rutiner for PhD-utdanningen 8b) Satsning på Kandidatundersøkelse 8c) Satsningen på KSU 14

19 Satsningsområder innen kvalitetssikringssystemet i perioden UMBs KSU har hatt mange og vedvarende satsningsområder og har vært i kontinuerlig utvikling i hele perioden. Eksterne studieprogramevalueringer UMB prioriterer å gjennomføre gode og omfattende eksterne studieprogramevalueringer. Eksterne studieprogramevalueringer er UMBs beste verktøy i KSU for benchmarking mot internasjonalt nivå og videreutvikling av studiene. Universitetsstyret og UMB selv er også meget fornøyd med ordningen. Emneevalueringer - forenkling og databaseetablering UMB har siden 2002 gjennomført emneevalueringer av alle sine emner med felles mal og fast vurderingsskala. I 2007 ble det opprettet en emnedatabase for evalueringsresultatene og et innloggingssystem for tilgang til disse. Dette gir oss en unik mulighet til å analysere dataene og se historisk utvikling for emner, institutt og hele UMB. Emneevalueringene er det viktigste redskapet UMB har til å dokumentere og forbedre kvaliteten på det faglige innholdet i emnene. Kvalitetssikring av PhD-utdanningen I 2007 og 2008 ble prosjektet Bedre rutiner for PhD-utdanningen gjennomført, som innebar gjennomgang av rutiner for PhD-utdanningen og tettere oppfølging av studentene. Prosjektet har oppnådd å gjøre administrasjonen på instituttene mer enhetlig, bedret oversikten over PhD-studentene og har som mål å øke gjennomstrømningen. Oppdaterings- og kvalitetssikringsarbeidet har pågått kontinuerlig siden, men med mindre ressurser. Etablert system for oppretting av nye studieprogram og emner UMB etablerte allerede i 2006 et regelverk for etablering (og revisjon) av studieprogrammer og emner, tilpasset europeiske kvalifikasjonsrammeverk og Dublin descriptors. Det ble også gjort en stor innsats for å få på plass en felles terminologi ved UMB. UMB bruker KSU som et aktivt redskap i sin forbedring av kvaliteten på universitetets studietilbud. UMBs styre får gjennom de årlige gjennomganger av studiekvalitetsrapporten et godt redskap til å gjennomføre sin kontrollfunksjon på utdanningsområdet, og en egnet arena for å gi innspill til utviklingen av utdanningstilbudene ved universitetet. 15

20

21 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Rapport fra sakkyndig komité, 6. juli 2010 Kari Fasting (leder) Kjetil Clementsen Solveig Cornér Asbjørn Røiseland Gunnar Stave 1

22 1 Evaluering av universiteters og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten Kvalitetsarbeidet og kvalitetssikringssystemet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Kort presentasjon av Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetsledelsens vurdering av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet Hovedtrekk ved Kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikringssystemets funksjon og anvendelse Kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen Kvalitetssikring av studieprogram gjennom evalueringer Vurdering i lys av NOKUTs evalueringskriterier Konklusjon - har Universitetet for miljø- og biovitenskap et tilfredsstillende system for kvalitetssikring? Komiteens synspunkter på institusjonens videreutvikling av kvalitetsarbeidet Vedlegg Program Program for komiteens innledende besøk Program for hovedbesøket april Dokumentasjon Dokumentasjon mottatt før og under komiteens innledende besøk Dokumentasjon mottatt før og under hovedbesøket Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten

23 1 Evaluering av universiteters og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten Lov om universiteter og høyskoler fastslår at universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende system for kvalitetssikring hvor studentevalueringer skal inngå. I forskriften til loven stilles følgende krav til institusjonenes kvalitetssikringssystemer: (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet, inklusive studiets relevans for arbeidslivet ( 2-1). Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det er institusjonene selv som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre syklus av evalueringer. Evalueringskriteriene er noe endret i forhold til første syklus. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på intervjuer med relevante aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og opplegg for hovedbesøket, basert på dokumentasjon som er oversendt komiteen på forhånd. Hovedbesøket vil være konsentrert om videre studier av dokumentasjon i tillegg til intervjuer. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Den sakkyndige komiteen har bestått av: - Professor Kari Fasting, Norges idrettshøgskole (leder) - Student Kjetil Clementsen, Universitetet i Stavanger - Planerare Solveig Cornér, Helsingfors universitet - Professor Asbjørn Røiseland, Høgskolen i Bodø 3

24 - Førsteamanuensis Gunnar Stave, Høgskolen i Volda Seniorrådgiver Wenche Froestad fra NOKUT har vært komiteens sekretær. Komiteen besøkte institusjonen 18. mars og april. Ved det innledende besøket møtte komiteen rektor, universitetsdirektør, prorektor for utdanning, prorektor for forskning, studiedirektør, studiekvalitetsrådgiver og studenttingsleder. Under hovedbesøket hadde komiteen intervjuer med studenter med og uten tillitsverv, doktorgradsstipendiater, faglig ansatte med undervisnings-, veilednings- og programansvar, representanter fra forsknings- og undervisningsutvalg, instituttledere, studiedirektør, prorektor for utdanning og representanter for Studienemnda. Oversikt over tilsendt dokumentasjon og program for hovedbesøket er vedlagt. Evalueringskomiteen har kvalitetssikret rapporten i forhold til faktiske feil og misforståelser gjennom kontakt med universitetet. Evalueringsrapporten er strukturert som følger: Kapittel 2 gjengir kort universitetsledelsens egne vurderinger av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet og hovedtrekkene i kvalitetssikringssystemet. Komiteens vurderinger av universitetets bruk og nytte av systemet for kvalitetssikring av utdanningen følger i kapittel 3. Først gis en vurdering av elementer i kvalitetssikringssystemet som har vært særlig fokusert i evalueringen: kvalitetssikring av studietilbud gjennom evalueringer og kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen. Deretter vurderes helheten i kvalitetssikringssystemet i lys av NOKUTs evalueringskriterier. Komiteen gir sin konklusjon og tilråding om godkjenning av systemet i kapittel 4, og kapittel 5 inneholder komiteens anbefalinger om videreutvikling av kvalitetsarbeidet. Program for komiteens besøk ved universitetet, framlagt dokumentasjon og NOKUTs evalueringskriterier er gjengitt i vedlegg 6.1, 6.2 og Kvalitetsarbeidet og kvalitetssikringssystemet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap System for kvalitetssikring av utdanningen ved daværende Norges landbrukshøgskole ble godkjent av NOKUTs styre i mars Komiteen som evaluerte systemet i 2004 anbefalte institusjonen å videreutvikle sitt kvalitetsarbeid ved å synliggjøre studentmedvirkningen og la arbeidet med internasjonalisering være en del av kvalitetssikringssystemet, muligens som eget kvalitetsområde. 2.1 Kort presentasjon av Universitetet for miljø- og biovitenskap Forløperen til dagens universitet og tidligere Norges landbrukshøgskole ble opprettet i Institusjonen ble vitenskapelig høgskole i Fra 1. januar 2005 skiftet institusjonen navn og status til Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institusjonen ønsker å være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene, biologi, mat, miljø og areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. Universitetet har i dag 18 bachelorprogram, 43 masterprogram og doktorgradsutdanning ved samtlige 8 institutter, og er organisert som vist i figur 1 nedenfor. 4

25 Figur 1: Organisasjonskart Høsten 2009 var det rundt 3250 studenter ved universitetet, og ca. 450 av disse var fra andre land enn Norge. Universitetet mottok ca 1200 nye studenter, og noe over halvparten av disse var kvinner. Universitetet hadde 990 årsverk, hvorav 535 i vitenskapelige stillinger. Av det totale antall årsverk var 47 prosent kvinner, og blant vitenskapelige stillinger var 39 prosent kvinner. (Opplysningene er hentet fra DBH, og tallene er fra høst-2009). 2.2 Universitetsledelsens vurdering av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet I forkant av komiteens innledende besøk ble universitetsledelsen bedt om å orientere om viktige utviklingstrekk ved kvalitetssikringssystemet og ledelsens vurdering av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. Sentrale elementer i orienteringen er gjengitt i det følgende. Ledelsen understreker at kvalitetssikringssystemer har vært i kontinuerlig utvikling i hele perioden. Fra 2004 til 2010 har de mest sentrale satsingsområdene vært: - Eksterne studieprogramevalueringer av alle studieprogram - Emneevalueringer av alle emner hver gang de undervises og oppbygging av database som gjør det mulig å følge utvikling over tid 5

26 - Kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen, med forbedring av rutiner og fokus på oppfølging av doktorgradsstudentene - Aktivitetsbeskrivelser og praksis i kvalitetssikringssystemet - System for oppretting av nye studieprogram og emner, tilpasset europeiske kvalifikasjonsrammeverk og Dublin descriptors og felles terminologi ved universitetet. Videreutviklingen av systemet har vært preget av forenkling, blant annet er antall kvalitetsområder redusert fra 14 til 8. Universitetet har også arbeidet kontinuerlig med utviklingen av årsrapporten for kvalitetsarbeid. Rapporten følger nå kalenderåret for at prioriterte oppfølginger enklere skal komme inn i arbeidet med planer for kommende år. Det skal bli enklere å se foreslåtte tiltak i sammenheng med igangsatte eller planlagte tiltak, og det skal bli enklere å avsette ressurser. Omleggingen skal også gi ledelsen økt fokus på kvalitetsarbeidet og oppfølgingen av dette. Universitetsledelsen peker på følgende utfordringer i det videre kvalitetsarbeidet: - Å etablere gode oppfølgingsplaner for prioriterte satsningsområder sentralt på et så detaljert nivå at tiltak kan bli iverksatt på en rask og effektiv måte ved alle instituttene ved å: o plassere gjennomføring og ansvar på riktig nivå, og gi disse motivasjon og eierskap til prosessen o etterspørre tilbakemelding om resultater og gjennomføring til øverste ansvarsnivå - Å forbedre Årsrapport om studiekvalitet ved å: o etablere bedre rutiner for innrapportering og minske omfanget av datainnsamlingen som er grunnlag for denne o videreutvikle den analytiske delen av rapporten - Å holde et evalueringsnivå som ikke skaper evalueringstrøtthet blant studentene. Likevel må vi kunne få et fullstendig bilde av tilfredsheten med og utviklingspotensialet til emner og studieprogram. - Øke fokuset på læringsprosessen som en viktig del av kvaliteten i utdanningen. Implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved UMB vil være til stor hjelp for et slikt økt fokus. UMBs system for etablering av studieprogrammer og emner gir oss et godt utgangspunkt. - Få KSU til å bli en del i fusjonsprosessen mellom UMB og Norges veterinærhøgskole ved å: o lage en plan for å gradvis innføre felles studieadministrative og webrealterte systemer o inkludere NVH i sammenlikningsgrunnlaget i Årsrapport om studiekvalitet (sammen med de andre universitetene) o Lage en plan for gradvis innføring av felles verktøy og indikatorbruk 2.3 Hovedtrekk ved Kvalitetssikringssystemet Teksten i dette kapitlet bygger på universitetets informasjonsbrosjyre om kvalitetssikringssystemet, annen innsendt dokumentasjon og informasjon hentet fra universitetets nettsider. Mål og styring i kvalitetsarbeidet Kvalitetssikringssystemet er utformet med utgangspunkt i følgende delmål: 6

27 - Å sikre at utdanningsvirksomheten holder ønsket kvalitet - Å fremme kvalitetsutviklingen i alle ledd av virksomheten - Å dokumentere kvalitetsarbeidet og avdekke sviktende kvalitet I henhold til resultatmålet for studiekvalitetsarbeidet skal arbeidet konkretiseres ved at det: - legges til rette for demokratiske og gjennomsiktige beslutningsprosesser - legges til rette for økt kvalitet, effektivitet, miljøfokus og tidsaktualitet i studiene - til en hver tid er oppdaterte i sine arbeidsbeskrivelser/rutiner iht. gjeldende regelverk og forskrifter og pågående praksis - har gode rutiner for å fange opp avvik, og hvordan disse skal behandles og følges opp - legges til rette for god informasjon om studiekvalitetsarbeid ut i hele organisasjonen - årlig å rapportere til Årsrapport om studiekvalitet om hvordan det har blitt arbeidet for å oppnå ovenfor nevnte punkter, konkrete resultater og fremtidige utfordringer Gjennom systemet forventer universitetet å effektivisere informasjonsflyt og fremme gjennomføring av tiltak på alle nivåer i organisasjonen. Systemet skal sikre at ansvarlig ledelse på alle nivåer i organisasjonen har avklarte arbeidsoppgaver og ansvarsforhold, samt har grunnlag for å foreta strategiske prioriteringer innenfor utdanningsvirksomheten. De ansatte skal få avklart arbeidsoppgaver og ansvarsforhold i utformingen av læringsmiljøet og utdanningsvirksomheten. Systemet skal legge et forbedret grunnlag for samarbeidet om felles læringsmål mellom studenter og personale. Studentene skal kunne delta aktivt i utformingen av eget læringsmiljø og få sikkerhet for at tiltaksplaner og endringer blir gjennomført. Universitetet har utarbeidet en styringssløyfe som anses å være det viktigste verktøyet i utviklingen av utdanning, forskning og formidling, se Figur 2 nedenfor. Figur 2: Styringssløyfe ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 7

28 Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet Universitetsstyret har det øverste ansvaret for kvalitetssikringssystemet. Studienemnda 1 har som oppgaver i kvalitetsarbeidet å utvikle, vedlikeholde og gi tilråding om godkjenning av systemer for kvalitetssikring av utdanningsaktivitetene på alle nivåer. Nemnda skal påse at utdanningen utvikles og evalueres i tråd med strategiske planer. Forskningsnemnda 2 skal initiere tiltak som fremmer og sikrer kvaliteten på forskningsaktivitetene og bidra til at forskningen konsentreres om satsingsområdene gitt i forskningsstrategien, samtidig som det tas hensyn til universitetets faglige bredde. I samarbeid med Studienemnda har Forskningsnemnda ansvar for doktorgradsstudiene og overordnet ansvar for å utvikle kvalitetssikringssystemer for forskningsdelen i doktorgradsstudiet. Nemnda skal også påse at det utarbeides administrative rutiner for formidling og søknadsskriving. Universitetsledelsen har årlig styringsdialog med instituttene. Dette anses å være en viktig arena for rapportering, tilbakemelding og utvikling. Instituttene redegjør for ambisjoner på flere områder, blant annet utdanningsområdet, internasjonaliseringen og forskerutdanningen. Studiekvalitet har fast plass på agendaen. Instituttene har undervisningsutvalg og forskningsutvalg som også har ansvar i kvalitetsarbeidet. Undervisningsutvalgene har blant annet ansvar for instituttenes oppfølging av ulike evalueringer og for å vurdere nye studieprogram før de går videre i systemet. Forskningsutvalgene har ansvar for doktorgradsutdanningene. Studieavdelingen har mye av det operative ansvaret for gjennomføringen av kvalitetsarbeidet, i tillegg til et systemansvar for videreutvikling av systemet. Studentene deltar gjennom dialogprosesser, evalueringer og representasjon i formelle organer. Det er flere ukentlige møter mellom studentstyrerepresentanter og ledere. Hver måned er det møte mellom universitetsledelsen og ledelsene for studentenes organer. To ganger i året er det faste møter mellom ledelsen og representanter for Forum for Doctoral students at UMB (FODOS). Studentene har også sine egne fagutvalg på hvert institutt som består av klassetillitsvalgte fra alle klasser på instituttet og studentrepresentantene i instituttets undervisningsutvalg, forskningsutvalget og instituttstyret. Viktige prosesser og informasjonsflyt i systemet er gjengitt i Figur 3 nedenfor. 1 Sammensetning: Leder oppnevnes av Universitetsstyret etter forslag fra rektor, lederne av undervisningsutvalgene ved samtlige institutt og Noragric, fem representanter for studentene, en representant for doktorgradsstipendiatene og en representant for tilsatte i teknisk og administrativ stilling. 2 Sammensetning: Leder oppnevnes av Universitetsstyret etter forslag fra rektor, lederne av forskningsutvalgene ved samtlige institutter og Noragric, to representanter for studentene, én representant for doktorgradsstipendiatene og én representant for tilsatte i tekniske og administrative stillinger. 8

29 Figur 3: Prosesser og informasjonsflyt i kvalitetssikringssystemet FORKORTELSER: US = Universitetsstyret, SN = Studienemnda, FON = Forskningsnemnda, AMU = Arbeidsmiljøutvalget, LMU = Læringsmiljøutvalget Kvalitetssystemets struktur Studiekvalitet deles inn i tre hovedområder med tilhørende totalt åtte kvalitetsområder: Hovedområde: Kvalitet på studenter som er tatt opp (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1 - Inntak Hovedområde: Kvalitet på utdanningsvirksomheten (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2 - Styring Kvalitetsområde 3 - Utdanningstilbudet Kvalitetsområde 4 - Akademiske ressurser og studentstøtte Kvalitetsområde 5 - Det totale læringsmiljøet Kvalitetsområde 6 - Forskerutdanning Kvalitetsområde 7 - Internasjonalisering Hovedområde: Kvalitet på studenter (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8 - Kandidater For hvert av kvalitetsområdene har universitetet fastsatt mål, overordnet og operativt ansvar, indikatorer for kvalitet og konkrete virkemidler eller aktiviteter for kvalitetssikring. 9

30 3 Kvalitetssikringssystemets funksjon og anvendelse Når et allerede godkjent system for kvalitetssikring av utdanningen evalueres, er det utdanningsinstitusjonens bruk og nytte av systemet som står i fokus. Et slikt fokus medfører at komiteen må vurdere det praktiske kvalitetsarbeidet relativt detaljert. Innenfor tilgjengelige budsjettrammer kan en imidlertid ikke studere alle sider ved det praktiske kvalitetsarbeidet med samme detaljeringsgrad. Basert på særtrekk ved institusjonen og kvalitetssikringssystemet, samt inntrykk fra forhåndstilsendt dokumentasjon og samtaler under det innledende besøket, valgte komiteen å fokusere på følgende områder: 1. Kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen 2. Kvalitetssikring av studieprogram gjennom kombinasjon av interne og eksterne evalueringer Komiteens vurdering av universitetets bruk og nytte av kvalitetssikringssystemet illustreres ved det praktiske kvalitetsarbeidet og resultater av dette innenfor disse to områdende. Under sin oppsummering vurderer komiteen helheten i kvalitetssikringssystemet i lys av NOKUTs evalueringskriterier. 3.1 Kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen Universitetets rutiner og praksis Det er i dag rundt 400 doktorgradsstudenter ved universitetet. Rundt halvparten av disse kommer fra utlandet. Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen. Universitetsstyret drøftet opptak, kapasitet og gjennomføring av doktorgradsutdanningen sist i januar Instituttene har ansvar for opptak til og gjennomføring av doktorgradsutdanningene. Utdanningen er regulert gjennom forskrift og avtaler mellom doktorgradsstudent, veiledere og eventuell ekstern institusjon. I 2007 ble det gjennomført et prosjekt for å forbedre og samkjøre universitetets rutiner. I etterkant av prosjektet er forskriften revidert, og det er utarbeidet flere maler for brev og avtaler. Den enkelte doktorgradsstudent skal ha en utdanningsplan som skal godkjennes av instituttets forskningsutvalg eller forskerutdanningsutvalg. Doktorgradsstudentene skal gjennomføre et oppstartsseminar, et midtveisseminar og et seminar i forkant av disputasen. Det er rutiner for gjennomføring av seminarene. Universitetet har utarbeidet skjema og rutiner for årlig framdriftsrapport, samt diverse skjema og standardbrev vedrørende innlevering av avhandling, oppnevning av bedømmelseskomité og melding fra bedømmelseskomiteen. Det er utarbeidet en håndbok for gjennomføring av doktorgradsutdanningen. Det foreligger informasjon på engelsk som viser hvem som har ansvar for ulike elementer av utdanningsløpet og en engelskspråklig sjekkliste for veiledere og doktorgradsstudenter. Det er også laget en veileder for bedømmelseskomiteer. På nettsidene er det linker til videre informasjon når det gjelder opptak, forskrifter, håndbok og skjema, forskerskoler, nyheter og møter, universitetets egne emner og kurs, levering av avhandling og mal for omslag, informasjon for nye doktorgradsstudenter og navn på kontaktpersoner i FODOS. Doktorgradsstudenter har samme mulighet som andre studenter til å evaluere emner og delta i andre aktuelle evalueringer. FODOS har nylig gjennomført en undersøkelse om doktorgradsstudentenes opplevelse av arbeidsvilkårene sett i forhold til finansieringen av doktorgradsprosjektet. 10

31 Komiteens vurdering De doktorgradsstudentene komiteen traff var meget fornøyde med egen arbeidssituasjon. Imidlertid påpekte de store forskjeller mellom instituttene i hva årlige driftsmidler (p.t. kr per år) skal dekke. Særlig ble det opplevd som urettferdig at enkelte må dekke utgifter til nødvendig utstyr over egne driftsmidler, og doktorgradsstudentene opplevde dette som et problem i læringsmiljøet. Komiteen er klar over at ulike stipendtyper gir utslag i forskjellige driftsmidler. Uten at komiteen kjenner alle detaljer i denne saken bør universitetet etter komiteens menig tilstrebe likebehandling når det gjelder nødvendig infrastruktur. Komiteen vil derfor anbefale at universitetet vurderer muligheten av å ha mer ensartede rutiner og praksis for bruken av doktorgradsstudentenes driftsmidler. Den ovennevnte undersøkelsen i regi av FODOS vil være et nyttig grunnlag for dette arbeidet. I tilfeller der doktorgradsstudentene selv må dekke utgifter til nødvendig utstyr, bør dette klargjøres så tidlig som mulig når prosjektene godkjennes. Komiteen har merket seg at universitetet har relativt få egne kurs på doktorgradsnivå. Universitetet framholdt at tilknytning til flere forskerskoler gir tilgang til flere aktuelle kurs. Både studentene selv og veilederne påpekte at deltakelse i eksterne kurs i inn- og utland gir studentene nyttige kontakter. Likevel kom det fram i samtalene at det er tidkrevende å finne aktuelle eksterne kurs, og at det kan være vanskelig å komme inn på de kurs en ønsker. Fagmiljøene understreket at antall egne kurs er et ressursmessig problem så vel økonomisk som når det gjelder de ansattes kapasitet. Komiteen mener det er viktig å kvalitetssikre at studentene får tilpasset opplæring i sitt doktorgradsløp. Etter komiteens mening bør universitetet derfor øke eget kurstilbud, samt påse at studenter som har behov for det, får veiledning i å finne relevante kurs utenfor institusjonen. Komiteen fikk inntrykk av at studentene i stor grad var fornøyde med veiledningen. Flere mente de fikk langt mer enn de 100 timene de årlig har krav på. Ordningen med to biveiledere i tillegg til hovedveileder fungerte også godt for de fleste og sikret at man fikk synspunkter og innspill fra flere. Komiteen fikk inntrykk av at mange av de tilsatte både hadde mye undervisning og relativt mange studenter å veilede. Flere understreket imidlertid at doktorgradsstudenter som arbeider innen fagmiljøenes forskningsfelt er en viktig ressurs for miljøet. Det er imidlertid ingen særskilt opplæring av de som skal veilede på doktorgradsnivå. Universitetet krever riktignok at hovedveileder skal være fast ansatt, og dermed vil hovedveileder være pålagt å gjennomgå det generelle kurset i universitetspedagogikk innen to år etter ansettelse. Komiteen vil likevel anbefale at universitetet vurderer om dette er tilstrekkelig for å veilede på doktorgradsnivå, eller om det er behov for å styrke veilederkompetansen. Av tiltak som kan vurderes i denne forbindelse er for eksempel en intern arena for utveksling av erfaringer mellom hovedveiledere, eller en systematisk kursvirksomhet rettet mot veiledere, enten i egen regi eller i samarbeid med andre institusjoner. Som ansatte har doktorgradsstudentene også årlige medarbeidersamtaler. Komiteen fikk inntrykk av at disse ble gjennomført ved alle institutter. Imidlertid var det ulik praksis når det gjaldt hvem samtalen ble holdt med. I medarbeidersamtalen bør en kunne ta opp ulike problemstillinger, også slike som er knyttet til veiledningen. Komiteen mener derfor en bør unngå at denne samtalen gjennomføres med veileder. Doktorgradsstudentene framholdt at de har flere kanaler og personer å henvende seg til med problemer eller forslag, for eksempel veiledere, instituttleder, eller leder av forskningsutvalg eller forskerutdanningsutvalg. Det synes ikke å være et fastlagt system for denne type henvendelser. Doktorgradsstudentene 11