Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2007

Transkript

1 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2007 Studieavdelingen, august 2008

2 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

3 Forord Årsrapport om Studiekvalitet 2007 er den femte i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen og gir en vurdering av studiekvaliteten i 2007 med oppnådde resultater og framtidige utfordringer. Datagrunnlaget er hentet fra UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU), lokale og nasjonale evalueringer, databaser og muntlige og skriftlige rapporter. I de fleste av disse har studenter bidratt. Rapporten beskriver også oppfølgingen av forrige studiekvalitetsrapport i 2005/2006. Ås, 27. august 2008 Siri Margrethe Løksa studiedirektør Ingeborg Nymoen rådgiver ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

4 Innholdsfortegnelse Forord...3 Innholdsfortegnelse...4 Sammendrag...5 Summary...7 Innledning Oversikt over kvalitetsområdene brukt i rapporten Del 1) Vurdering av studiekvaliteten i Vurdering av kvalitetsområde 1: Inntak Vurdering av kvalitetsområde 2: Styring Vurdering av kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Vurdering av kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte Vurdering av kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Vurdering av kvalitetsområde 6: Forskerutdanning Vurdering av kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Vurdering av kvalitetsområde 8: Kandidater Del 2) Oppfølging av Rapport om studiekvalitet 2005 og Del 3) Studiekvalitetsarbeidet i 2007 oversikt og datagrunnlag...52 Kvalitetsområde 1: Inntak Kvalitetsområde 2: Styring Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Kvalitetsområde 8: Kandidater Del 4) Vedlegg Vedlegg 1. Tiltaksmatrise for undervisningskvalitet Vedlegg 2. Tiltaksmatrise for gjennomføringstid på master og PhD studier Vedlegg 3. Tiltaksmatrise for forskningsbasert undervisning Vedlegg 4. Spørsmål til styringsdialogene Forkortelser brukt i rapporten Referanser ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

5 Sammendrag Årsrapport om studiekvalitet 2007 er en rapport til styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er den femte i rekken av studiekvalitetsrapporter og svarer til kravet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners kvalitetssikringssystem skal omfatte en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Inntakskvalitet (kvalitet på opptatte studenter) - Innsatskvalitet (kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet) - Resultatkvalitet (kvalitet på kandidater) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Årsrapport om studiekvalitet 2007 er utarbeidet av Studieavdelingen og inneholder: - Del 1: Vurdering av studiekvaliteten i Det gis en vurdering av kvaliteten på de 8 kvalitetsområdene. Hvert kapittel avsluttes med en oppsummering av oppnådde resultater og framtidige utfordringer for kvalitetsområdet. - Del 2: Oppfølging av Rapport om studiekvalitet 2005 og Her beskrives utfordringene fra forrige studiekvalitetsrapport, hvilke utfordringer Universitetsstyret prioriterte oppfølging av, hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert, resultatene av arbeidet og hvilken lærdom vi kan ta når årsrapporten fra 2007 skal følges opp. - Del 3: Studiekvalitetsarbeidet i 2007 oversikt og datagrunnlag. Her ligger bakgrunnsdokumentasjonen og informasjonsgrunnlaget som vurderingen i del 1 bygger på. Oversikten er delt inn etter de 8 kvalitetsområdene. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser og muntlige og skriftlige rapporter. I de fleste av disse har studenter bidratt. - Del 4: Vedlegg. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av forrige studiekvalitetsrapport og spørsmål til styringsdialogene i Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for bevisstgjøring av studiekvalitetsarbeid og UMBs styrker og utfordringer på området. Før behandling i Studienemnda (SN) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, undervisningsledere ved instituttene og sentrallederteamet. Universitetsstyret prioriterer hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. Når det gjelder oppfølgingen av Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 er tiltak igangsatt på de fleste av de påpekte forbedringsområdene. Fortsatt gjenstår det mye før alle forhold er korrigert, men oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 var: - Ansatte fra en rekke institutt og avdelinger var involvert i oppfølgingsarbeidet - Studenter var involvert i oppfølgingsarbeidet - Som respons på påpekninger fra Riksrevisjonen fikk doktorgradsområdet et løft med opprydning i ansvarsforhold, administrative rutiner og regelverk og tilsetting av flere ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

6 ansatte med direkte ansvar for administrering av forskerutdanningen. En rekke tiltak ble også igangsatt for å øke gjennomstrømmingen i utdanningen, og forskerskoler ble etablert. De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet var: - Motivasjon og eierskap er nødvendig hos de som skal gjøre arbeidet - UMB må sette av ressurser til oppfølgingstiltakene - Oppfølgingen må ses i sammenheng med andre tiltak som er igangsatt eller planlagt igangsatt - Ledelsen må drive kvalitetsarbeidet På bakgrunn av årsrapportens vurderinger av studiekvaliteten ved UMB i 2007 anbefaler studiedirektøren universitetet å fokusere på følgende de neste åra: 1. Markedsføring og rekruttering - Øke rekrutteringen til studier med for lav søkning og opprettholde eller øke søkningen til studier med god søkning - Styrke rekrutteringen fra land og regioner med få søkere - Markedsføre masterstudiene internt og eksternt for å øke søkningen 2. Kommunikasjon - Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene 3. Undervisning - Styrke studieveiledningen på instituttene - Stimulere til økt samarbeid mellom institutter for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsressurser - Styrke lærernes kompetanse på IKT, fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy - Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant studenter og ansatte - Undersøke doktorgradsstudentenes tilfredshet med ulike deler av PhD utdanningen 4. Læringsmiljø - Bedre inneklimaet i særlig prioriterte undervisningsrom - Registrere arealer som er universelt tilrettelagt og tydeliggjøre hvem som er ansvarlig for å fremme tiltak om universell tilrettelegging til Universitetsstyret - Øke tilbudet av lesesaler, grupperom og datasaler på campus - Vurdere samlokalisering av biblioteket 5. Internasjonalisering - Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB 6. Sysselsetting av kandidater - Kartlegge sysselsettingen blant UMBs kandidater (1-5 år etter endt utdanning) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

7 Summary The Annual Report on the Quality of Education 2007 is a report to the board of the Norwegian University of Life Sciences (UMB). It is the fifth annual report on the quality of education, thus complying with the criteria issued by the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT), which state that the quality assurance systems in institutions of higher education are to include the presentation of an annual report to the board of the institution, offering a coherent and overall assessment of educational quality and an overview of plans and measures for continued enhancement work. The quality assurance system for educational activities (KSU) divides the quality of education at UMB into three main areas: - Admission quality (quality of admitted students) - Educational quality (quality of UMB's educational activities) - Graduate quality (quality of UMB graduates) These three main areas are in turn subdivided into eight quality areas, each with a set of key areas and indicators. The annual report follows these divisions. The Annual Report on the Quality of Education 2007 was prepared by the Department of Academic Affairs (Studieavdelingen) and contains: - Part 1: Assessment of the quality of education in An evaluation of the quality in the eight quality areas is given. Each chapter concludes with a summary of achieved results and future challenges for the respective quality areas. - Part 2: Follow up of the Report on the quality of education 2005 and This part describes challenges from the previous report on the quality of education, and presents for which of these the University Board prioritised measures. Also, this part describes how follow-up activities were organised, presents results of this work and discusses what knowledge can be gained from this work for the upcoming follow up of the 2007 report. - Part 3: Quality of education assessment 2007 overview and data. Includes background documentation and the data on which the assessment in Part 1 is based. The general overview is organised according to the eight quality areas. Data sources include the quality assurance system, local and national assessments, as well as oral and written reports. Students have contributed to most of these. - Part 4: Appendices. These include the action matrices from the follow up of previous reports on quality of education and issues for the management dialogues in The Report on the Quality of Education is primarily a tool for increasing awareness for the efforts aimed at improving the quality of education and for UMB's strengths and challenges in that respect. Before it is discussed in the Education Committee and finally approved by the University Board, the report is submitted for comments to the department heads, the heads of education at the departments and the university's central management team. The University Board also sets up a list of priorities for which areas to follow up in the years ahead. Regarding the Report on the quality of education 2005 and 2006, measures have been initiated within most of the enhancement areas mentioned by the report. A lot remains to be done before all of these areas are improved, but the follow-up measures have a 1-3 year perspective, and the work continues. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

8 The major strengths of the follow up of the Report on the quality of education 2005 and 2006 were: - Faculty and staff from numerous departments and sections were involved in the process - Students were involved in the process - In response to comments made by the Office of the Auditor General, several improvements were made regarding the quality of doctoral degree education, including a clarification of responsibilities, administrative routines and regulations, and the employment of additional staff for the administration of doctoral degree students. Also, several measures were initiated to improve doctoral student throughput, and research training courses were established. The most important knowledge we gained from the follow-up process was: - Those participating in the follow-up efforts must be motivated and have a sense of ownership - UMB must allocate resources to the follow-up measures - Follow-up measures must be seen in connection with other implemented or planned measures. - The management must be in charge of quality enhancement efforts Based on the annual report's assessment of the quality of education at UMB in 2007, the Director of Academic Affairs recommends UMB to focus on the following issues in the years ahead: 1. Marketing and recruitment - Improve student recruitment to educational programmes for which there are few applicants, and maintain or improve recruitment to currently popular educational programmes - Strengthen recruitment from countries and regions from which there are few applicants - Internal and external marketing of Master's programmes to increase the number of applicants 2. Communication - Increase contacts with employers and other players in society in order to improve the relevance of the educational programmes 3. Teaching - Strengthen the departments' student advisory services - Stimulate improved cooperation between departments to optimise the utilisation of UMB's overall educational resources - Strengthen the teachers' ICT skills, improve their knowledge of flexible learning methods and pedagogical tools - Survey the quality of education of courses taught in English by performing a separate study among students and staff - Assess the degree of satisfaction among doctoral students with their PhD education 4. Learning environment - Improve indoor air quality in specifically prioritised learning facilities - Register accessible areas and clearly define who is responsible for proposing accessibility improvement measures to the University Board - Increase the supply of reading areas, colloquia rooms and computer rooms on the campus - Consider co-locating all library services ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

9 5. Internationalisation - Increase the share of students participating on student exchange or study abroad programmes to earn credits towards their UMB degree. 6. Graduate employment records - Conduct a survey of employment among UMB's alumni (within 1-5 years after graduation) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

10 Innledning Bakgrunn for årsrapport om studiekvalitet Årsrapport om studiekvalitet 2007 er den femte i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Tidligere rapporter har vært: 1) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2002 og vår ) NLH Årsrapport om studiekvalitet ) UMB s årsrapport om studiekvalitet ) UMB Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 Fra 2007 skjer rapporteringen for kalenderår. Rapporten svarer til kriteriet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners kvalitetssikringssystem skal omfatte en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for bevisstgjøring av studiekvalitetsarbeid og UMBs styrker og utfordringer innen studiekvalitet. Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Før behandling i Studienemnda (SN) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, undervisningsledere ved instituttene og sentrallederteamet. Universitetsstyret prioriterer hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. UMBs mål for studiekvalitet Overordnede mål i UMB strategisk plan er: UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologisk fag. UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer. Hovedmål for UMBs utdanningsstrategi er: UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets områder og bidra til samfunnets behov for bærekraftig utvikling. Utdanningen har et tydelig internasjonalt perspektiv. UMB skal fortsatt bidra til livslang læring og kompetanseheving i nærings- og samfunnsliv. Visjon for studentlivet på UMB er: UMB skal være et unikt universitetsmiljø der studentenes faglige og personlige utvikling preges av likeverd og samhold mellom studenter og ansatte, ansvarlighet og aktiv deltakelse i universitetsfellesskapet, og respekt og toleranse for kulturelt mangfold. UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) var i stadig utvikling i En stor jobb ble gjort i forbindelse med forrige studiekvalitetsrapport i 2006, hvor antallet kvalitetsområder ble redusert fra 12 til 8, og hvor et sett med indikatorer ble utviklet. Denne årsrapporten bygger videre på dette arbeidet, og har gått enda lengre i å strukturere og oppdatere systembeskrivelsen. Den videre utviklingen av KSU må ses i sammenheng med samorganisering med Veterinærhøgskolen (NVH). ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

11 Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Inntakskvalitet (kvalitet på opptatte studenter) - Innsatskvalitet (kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet) - Resultatkvalitet (kvalitet på kandidater) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Rapportens oppbygning Årsrapport om studiekvalitet 2007 er utarbeidet av Studieavdelingen og inneholder: - Del 1: Vurdering av studiekvaliteten. Det gis en vurdering av kvaliteten på de 8 kvalitetsområdene. Hvert kapittel avsluttes med en oppsummering av oppnådde resultater og framtidige utfordringer for kvalitetsområdet. - Del 2: Oppfølging av Rapport om studiekvalitet 2005 og Her beskrives utfordringene fra forrige studiekvalitetsrapport, hvilke utfordringer Universitetsstyret prioriterte oppfølging av, hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert, resultatene av arbeidet og hvilken lærdom vi kan ta når årsrapporten fra 2007 skal følges opp. - Del 3: Studiekvalitetsarbeidet i 2007 oversikt og datagrunnlag. Her ligger bakgrunnsdokumentasjonen og informasjonsgrunnlaget som vurderingen i del 1 bygger på. Oversikten er delt inn etter de 8 kvalitetsområdene. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser og muntlige og skriftlige rapporter. I de fleste av disse har studenter bidratt. - Del 4: Vedlegg. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av forrige studiekvalitetsrapport og spørsmål til styringsdialogene i ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

12 Oversikt over kvalitetsområdene brukt i rapporten INNTAKSKVALITET (Kvalitet på opptatte studenter) Kvalitetsområde 1: Inntak 1.1 Studentprofil 1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 1.3 Søkning 1.4 Opptak 1.5 Faglig nivå ved opptak 1.6 Studiemotivasjon INNSATSKVALITET (Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet) Kvalitetsområde 2: Styring 2.1 Strategier og planer for kvalitet 2.2 Belønning av kvalitet 2.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 2.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 2.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU) 2.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.8 Personalplan 2.9 Miljøstyring 2.10 Styringsinformasjonssystem Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 3.1 Forskrifter 3.2 Utdanningssamarbeidet 3.3 Studieprogrammer 3.4 Emner 3.5 Livslang læring 3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 3.7 Faglig veiledning 3.8 Studiemateriell 3.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 3.10 Vurderingsformer ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

13 Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte 4.1 Ansatte profil 4.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 4.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 4.4 Ressursbruk per studieplass 4.5 Studenttilgang til lærerkrefter 4.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 4.7 Bruk av IKT i undervisningen 4.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 4.9 Studentveiledning 4.10 Studieadministrative systemer Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 5.1 Fysisk arbeidsmiljø 5.2 Psykososialt arbeidsmiljø 5.3 Velferd 5.4 Universell tilrettelegging Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning 6.1 Rekruttering til forskerutdanning 6.2 Omfang av forskerutdanning 6.3 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 6.4 Forskningsarbeidet 6.5 Faglig miljø 6.6 Spesialiseringstilbudet Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 7.1 Internasjonalt nettverk 7.2 Internasjonalt innhold i studiene 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 7.5 Internasjonalt campus RESULTATKVALITET (Kvalitet på kandidater) Kvalitetsområde 8: Kandidater 8.1 Progresjon og gjennomføring 8.2 Kandidatenes faglige kompetanse 8.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 8.4 Kandidatenes yrkeskompetanse 8.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 8.6 Sysselsetting etter endt utdanning ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

14 Del 1) Vurdering av studiekvaliteten i 2007 Vurdering av kvalitetsområde 1: Inntak Studentprofil Når det gjelder den faglige fordelingen av studenter ved NOM-opptaket (nasjonal samordning av opptak til grunnstudier) i 2007, møtte flere studenter på programmene Miljø- og naturressurser, Plantevitenskap, Skogfag, Landskapsarkitektur og Miljøfysikk og fornybar energi i 2007 i forhold til året før. Det var færre studenter på 1-årig Grunnstudium, Frie realfag, Bioteknologi, økonomiprogrammene og Økologi og naturforvaltning. På norske masterprogram og høyere årstrinn var det flest studenter på Økonomi og administrasjon, Naturforvaltning, Husdyrfag, Folkehelsevitenskap (deltid), Matvitenskap og Bioteknologi. Det var en nedgang i antall førstegangsregistrerte studenter på lavere grad i 2007 i forhold til året før, og en økning i antallet på høyere grad (profesjon/master). Antallet førstegangsregistrerte studenter på høyere grad var det høyeste siden Ifølge Opptaksrapporten 2007/2008 hadde UMB 2947 registrerte studenter i For å nå målet om 3000 studenter innen utgangen av 2008, må opptaket økes med ca. 83 studenter per år. Aldersfordelingen av UMB-studenter var nokså lik gjennomsnittet for alle universiteter. UMB hadde en noe høyere andel eldre studenter (fra 26 år og oppover) enn hva som var gjennomsnittet for universitetene. Rundt 93 prosent av studentene som ble tatt opp i 2007 var i aldersgruppen år. Andelen kvinnelige studenter ved UMB lå i 2007 på 57 prosent. Dette var den samme andelen som for alle universiteter samlet. Andelen kvinnelige studenter har økt med ett og et halvt prosentpoeng fra I oppmøtet til NOM-opptaket i 2007 var det generelt flere kvinner enn menn fra de aller fleste fylkene, bortsett fra Østfold, Møre og Romsdal og Finnmark, som hadde like mange av hvert kjønn. I gruppen oppmøtte studenter til 2-årige masterprogram og høyere årstrinn var det også flest kvinner. Kulturelt og geografisk mangfold Rundt 56 prosent av studentene som møtte til NOM-opptaket i 2007 kom fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Dette var en økning fra 49 prosent i Også blant de oppmøtte studentene til 2-årige norske masterprogram og høyere årstrinn var det flest fra disse tre fylkene. Det er en overrepresentasjon av UMB-studenter fra nærområdet. Studieavdelingen er noe bekymret over den skjeve rekrutteringen. Dersom UMB prioriterer å rekruttere studenter fra hele landet, vil vi anbefale en økt satsing på markedsføring av studietilbudet i fylker hvor vi i dag rekrutterer svakt. De siste årene har andelen studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere økt jevnt. I 2007 var det 427 studenter med utenlandsk statsborgerskap ved universitetet. Dette tilsvarte en andel på 15 prosent. Øvrige norske universiteter hadde en lavere andel utenlandske studenter. Høsten 2006 var andelen innvandrere (førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre) 12 prosent. UMB hadde like stor andel innvandrere som Universitetet i Oslo (UiO), og sammen med UiO høyest andel innvandrere blant universitetene. Snittet for norske høyere utdanningsinstitusjoner samme år var 7 prosent. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

15 De fleste av de utenlandske studentene ved UMB kom fra Europa (rundt 35 prosent). Deretter kom rundt 30 prosent fra Afrika og 30 prosent fra Asia. Det var få studenter fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania. Det var flest studenter fra Etiopia og Nepal. Nye nasjonaliteter på lista over topp-10 nasjonaliteter på UMB var Tanzania, Kina, Frankrike og Ghana. Søkning Det var en økning i antall studieprogram med venteliste i NOM-opptaket i 2007, sammenlignet med året før, fra 25 prosent av studieprogrammene til 40 prosent. Det er en gledelig utvikling. Det har vært en jevn økning i totalt antall søkere i NOM-opptaket siden 2004, og antall førsteprioritetssøkere har økt markant. I 2006 bidro særlig tre studieprogrammer til økningen i førsteprioritetssøkere: Utviklingsstudier, Landskapsingeniør og 1-årig grunnstudium. I 2007 var det ingen studieprogram som skilte seg spesielt ut i så måte. Antall primærsøkere per studieplass økte også merkbart i Til opptaket til 2-årige norske masterprogram og høyere årstrinn økte antall søkere fra 2006 til Totalt antall søkere til engelske masterprogram gikk ned fra året før. Nedgangen skyldtes stort sett at søknadsskjema til kvoteplassene ikke ble lagt tilgjengelig på nettsidene, men kun sendt direkte til institusjonene som kvalifiserer for kvoteplasser. Dette førte til en nedgang i ikkekvalifiserte søkere. Opptaksrapporten konkluderte med at søkningen til de engelske masterprogrammene var solid. Antallet norske søkere til engelske masterprogram økte med over 200 fra året før. Det var en jevn fordeling mellom norske og internasjonale studenter på disse programmene. I 2007 økte antallet søkere til praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Dette gjaldt både heltids- og deltidsprogrammene. Opptak Det var en nedgang i antall møtte i NOM-opptaket i 2007 i forhold til året før. Nedgangen skyldtes blant annet at færre tilbud ble gitt på grunn av redusert Restetorgtilbud. Det reduserte Restetorgtilbudet hadde sin bakgrunn i signaler fra etatsstyringsmøtet med Kunnskapsdepartementet som gikk på at UMB burde redusere antall tilbud. Det ble gitt 898 tilbud i 2007, og av disse møtte 546. Mange tilbud ble gitt nær opp til studiestart. I 2008 anbefaler Studieavdelingen at det vises mer dristighet i overbookingen i første tilbudsrunde, spesielt på program som tilbys på mange studiesteder i Norge. Det vil kunne føre til at UMB fyller rammen tidligere enn i Studieavdelingen anbefaler dette tiltaket også for 2-årige masterprogram, praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og Lærerutdanningen i naturvitenskapelige fag (LUN). Når det gjelder opptaket til 2-årige norske masterprogram og høyere årstrinn, ble flere tatt opp i 2007 enn året før. 418 fikk tilbud og 290 møtte. Rammen for opptak til 2-årige masterprogram ble ikke helt fylt. Husdyrfag, Naturforvaltning, Kjemi, Matvitenskap, Entreprenørskap og innovasjon og Folkehelsevitenskap hadde tilfredsstillende møtt-tall. Våropptaket til 2-årige masterprogram bidro til at flere av masterprogrammene fikk fylt rammene sine. Potensialet i våropptaket er imidlertid ennå ikke tilstrekkelig utnyttet. Denne rekrutteringsmuligheten må utnyttes og markedsføres bedre. Opptaket til engelske masterprogram var tilfredsstillende. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

16 Antallet gjestestudenter som ble tatt opp økte med 10 i 2007 i forhold til året før. Flere studenter kom via avtaler enn i Opptaket til enkeltemner ble kraftig redusert som følge av etatsstyringsmøtet med Kunnskapsdepartementet. Den totale opptaksrammen ble oversteget i Dette skyldtes i hovedsak opptak av gjestestudenter og studenter til enkeltemner. Siden det var noen ledige plasser på 3-årige og 2- årige studieprogram, åpnet UMB for opptak til enkeltemner våren Opptak til enkeltemner gir et positivt renommé blant søkere og bidrar til å fylle ledig kapasitet på emner som likevel blir gitt. En ny privatistordning ble etablert men ikke brukt aktivt for opptak til 2008, da studieledelsen valgte å ta opp søkere på enkeltemner i stedet. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) klarte ikke å fylle opptaksrammene. Dersom studiet kommer i samme situasjon i 2008, er det viktig at det blir annonsert på Restetorget. Ifølge opptaksrapporten møtte det færre studenter enn rammen ved både 3-årige bachelorprogram og 1-årige studieprogram. For de 5-årige masterprogrammene møtte det flere studenter enn rammen som var satt totalt for denne gruppen. Bioteknologi, Utviklingsstudier, Landskapsingeniør, Landskapsarkitektur og sivilingeniørstudier hadde alle en stabil søkning og hadde tilfredsstillende møtt-tall. Studier innen skogfag, geomatikk, kjemi, matematiske realfag og anvendt informatikk slet derimot med å fylle rammene sine. Restetorgtilbudet i 2007, hvor det ble satset på studieprogram som hadde hatt svak søkning over flere år, førte til at Akvakultur, Plantevitenskap og Miljø- og naturressurser fikk tilfredsstillende møtt-tall. Studieavdelingen anbefaler at det settes inn målrettet markedsføring av studieprogram med lav rekruttering, og at UMB bruker Restetorgtilbudet mer aktivt i 2008 for å få opp antall studenter på studieprogram med svak søkning. Opptaksrapporten 2007/2008 konkluderte med at opptaket var i tråd med de rammer Universitetsstyret hadde gitt. Faglig nivå ved opptak UMB har veldig få realkompetansesøkere. Flere studieprogrammer hadde en økning i konkurransepoeng i NOM-opptaket i årene Særlig 1-årig grunnstudium, Miljøfysikk og fornybar energi (master) og Geomatikk (bachelor) hadde en økning. Andelen studenter fra det 1-årige grunnstudiet som søkte videre til UMB-studieprogram økte noe fra I 2007 var andelen som søkte videre 56 prosent. Den matematiske og realfaglige bakgrunnen til grunnstudiestudenter ble ikke undersøkt for Andel bachelorstudenter som fortsetter på masterprogram på UMB, karaktersnitt i tidligere studier (nye masterstudenter) og innpasning av studiepoeng fra andre studiesteder ble av kapasitetsmessige årsaker heller ikke undersøkt. Studiemotivasjon Følgende faktorer var viktige for de nye studentene i valget av UMB som studiested: - Faglig innhold i studiene - Lite studiested - Kort avstand til hjemmet - Det sosiale miljøet - Nærhet til Oslo ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

17 Dette overensstemmer med at i studentmassen var det flest studenter fra de nærmeste fylkene; Akershus, Oslo og Østfold. Oppnådde resultater: - Det var en økning i antall studieprogram med venteliste - Kvaliteten på studentene var jevnt god - Det var god kjønnsbalanse Framtidige utfordringer: - Øke rekrutteringen til studier med for lav søkning og opprettholde eller øke søkningen til studier med god søkning - Styrke rekrutteringen fra land og regioner med få søkere ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

18 Vurdering av kvalitetsområde 2: Styring Strategier og planer for kvalitet UMB har gode uttalte mål i sine strategier og strategiske planer, men måloppfyllelsen er mer varierende. Det er nødvendig at virksomheten har felles mål og drar i samme retning, og i 2007 jobbet ledelsen derfor en god del med målstyring. Flere mål og delmål ble konkretisert og indikatorer utarbeidet, i første omgang for sentraladministrasjonen (se UMB Rapport og planer ). I 2008 skal også instituttene involveres i dette arbeidet. Dette er kvalitetsarbeid av stor betydning, og det jobbes for at universitetet skal ha ett sett med indikatorer. Indikatorene i kommende årsrapporter om studiekvalitet vil gjenspeile disse. Belønning av kvalitet UMB ønsker å sette studiekvalitetsarbeid i fokus og belønne studenter og ansatte som gjør en ekstra god jobb. UMBs priser for kvalitetsarbeid (Utdanningsprisen, Masteroppgaveprisen og Studentenes pris for beste foreleser) er gode insentiver. Nominasjonen til prisene var god i 2007, men prisene bør reklameres bedre for, slik at oppslutningen øker ytterligere i Utdelingen av Utdanningsprisen bør også markedsføres bedre - det var for få som møtte opp på arrangementet i fjor. Tildeling av strategiske midler til instituttene, og administrerende direktørs og rektors strategiske midler er andre gode insentiver som kan bidra til å sette studiekvalitet i fokus. Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse Det var vanskelig å skaffe informasjon om hvordan undervisningsresultater og pedagogisk utviklingsarbeid vektlegges i tilsetting og forfremmelse av ansatte. UMB har ikke et enhetlig system som dokumenterer og belønner ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsresultater og pedagogisk utviklingsarbeid. Universitetet bør ha en politikk for undervisningsmeritter. Belønning av undervisning og pedagogisk kompetanse er viktig for det videre studiekvalitetsarbeidet. I første omgang anbefaler vi en kartlegging av faktiske forhold. Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa Integrering av studiekvalitet i styringssløyfa var tilfredsstillende i Ledelsens årlige styringsdialog med instituttene var en meget viktig arena for rapportering, tilbakemelding og utvikling. Spørsmålene til styringsdialogene i 2007 foreligger i vedlegg 4. På styringsdialogen redegjorde instituttene for ambisjoner på utdanningsområdet, internasjonalisering, forskerutdanningen, formidling og samfunnskontakt og personal- og økonomiforvaltningen. Ett av de 11 rapporteringsområdene var oppfølgingen av studiekvalitetsrapporten fra , der instituttene redegjorde for hvordan studiekvaliteten utvikles med grunnlag i resultatene fra rapporten. Oppfølging av Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 er omtalt i del 2 i denne rapporten. Mange tiltak er igangsatt, men fortsatt gjenstår det mye for å rette på alle påpekningene. Oppfølgingsarbeidet er satt i et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. Kvalitetssikringssystemet (KSU) UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) var i stadig utvikling i En stor jobb ble gjort i forbindelse med forrige studiekvalitetsrapport i 2006, hvor antall kvalitetsområder ble redusert fra tolv til åtte, og hvor et sett med indikatorer ble utviklet. Denne årsrapporten bygger videre på dette arbeidet og har gått enda lengre i å forsøke å strukturere og oppdatere systembeskrivelsen. Den videre utviklingen av KSU må ses i sammenheng med samorganisering med Veterinærhøgskolen (NVH). ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

19 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet Studentene har god medvirkning gjennom de faste kanalene, som er toppmøtet med ledelsen, representasjon i råd og utvalg, ukentlige møter med studiedirektør, FODOS møter med ledelsen, deltakelse i prorektors møte med UU-lederne og deltakelse på Forum for studiesaker. Studentmedvirkningen sikres særlig ved at alle formelle organer og utvalg har studenter representert. Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet Graden av ekstern påvirkning varierer mellom fagmiljø og institutt. De eksterne programevalueringene (omtalt i 3.3 under kvalitetsområde 3) er de viktigste formelle møteplassene mellom universitetet og mottakerne av kandidatene. I løpet av de dagene den eksterne evalueringskomiteen er på besøk på UMB, arrangeres det en konferanse hvor evalueringskomiteen får møte et brukerpanel bestående av representanter fra den relevante næring. Her vurderes UMB-kandidatene i forhold til kvalifikasjoner og kompetanse tilegnet gjennom studiet. Det aktuelle studieprogrammet vurderes også i forhold til samfunnsbehov og arbeidsmarked. Tilbakemeldingene fra brukerpanelene har vært mange og nyttige, og evalueringskomiteene har lagt stor vekt på brukerpanelenes vurderinger i sine konklusjoner. Mange evalueringskomiteer har påpekt mangel på kommunikasjon mellom UMB og samfunnsaktører, og har uttalt at det er nødvendig å etablere en toveis kommunikasjon som foregår kontinuerlig og ikke bare i forbindelse med programevalueringene. Justeringer av studietilbudet bør skje fortløpende, og det bør bli en tettere kontakt mellom fagmiljøene og eksterne aktører. Personalplan Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har ingen oversikt over omfanget av langsiktige personalplaner, og instituttene har trolig ulik praksis. UMB har ingen helhetlig politikk på dette området. Langsiktige personalplaner er et prioritert område for POA, men det er usikkert når arbeidet kan komme i gang. Oppnådde resultater - Arbeidet med målstyring og utvikling av felles indikatorer for hele virksomheten er godt i gang - Antall nominasjoner til UMBs priser for kvalitetsarbeid var tilfredsstillende - Ledelsens årlige styringsdialog med instituttene fungerte tilfredsstillende og var en viktig arena for kvalitetsutvikling - Studentmedvirkning er sikret gjennom representasjon i alle formelle organer og utvalg Framtidige utfordringer - Markedsføre universitetets priser for kvalitetsarbeid bedre slik at oppslutningen øker ytterligere - UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. Det finnes ikke et forutsigbart system som dokumenterer og belønner undervisning og pedagogisk kompetanse - UMB har foreløpig ingen helhetlig sentral politikk for bruken av langsiktige personalplaner - Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

20 Vurdering av kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Forskrifter Forskriftene ble justert fortløpende og i tråd med nasjonale føringer. Utdanningssamarbeidet UMB samarbeider tett med en rekke institusjoner, og i 2007 ble flere nye avtaler inngått med universitet og høgskoler i regionen. Oslofjord-alliansen er en avtale om utdanningssamarbeid, og Universitetsalliansen OSLO er en samarbeidsavtale som har som mål å styrke og profilere hovedstadsområdet som forsknings- og utdanningsregion. UMB inngikk også samarbeid med Høgskolen i Oslo (HiO) om 2-årig master i Folkehelsevitenskap og Høgskolen i Østfold (HiØ) om språkopplæring. Høsten 2007 startet et samarbeid i regi av OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) ved dannelse av OREECs Utdanningsforum der prorektor ved UMB er leder. Arbeidet skal lede til et større samarbeid i Østlandsregionen (åtte fylker) om utdanning innen energi og miljø. Samarbeidsavtaler om utdanning gjør studietilbudet ved UMB mer attraktivt for studentene med tanke på fleksibilitet og økte muligheter for individuell tilpasning. Det er viktig å dra nytte av ressurser ved andre læresteder slik at tilbudet blir best mulig for studentene. Avtaler om utdanningssamarbeid kan også bidra til å gjøre UMB bedre kjent for potensielle søkere og styrke rekrutteringen. Studieprogrammer Det totale antallet studieprogrammer har økt siden UMB har forholdsvis mange studieprogrammer i forhold til antall studenter sammenlignet med andre universiteter. For å forsøke å begrense antall studieprogrammer vedtok Universitetsstyret i 2007 at studieprogram med lav søkning over flere år (mindre enn 10 studenter per årskull på masterprogram og 15 studenter per årskull på bachelorprogram i snitt de siste tre årene) skal vurderes terminert. En eventuell terminering skal skje etter en helhetlig vurdering, og fra studieprogramporteføljen 2009/10. Alle de planlagte programevalueringene ble gjennomført i 2007; hele 14 studieprogrammer gjennomgikk ekstern evaluering. Oppfølgingsplaner for de 12 studieprogrammene som ble evaluert i 2006 ble godkjent. Videre ble rutinene for programevalueringer gjennomgått og revidert. Endringene ble gjort på bakgrunn av erfaringer med tidligere evalueringer og i samarbeid med institutt som har vært gjennom programevaluering. Eksterne programevalueringer har vist seg å være en meget god investering i studiekvalitet. Evalueringene har gitt mange gode innspill til utviklingsarbeidet ved instituttene. De har vist at studieprogrammene har mange gode kvaliteter. Evalueringene har også avdekket viktige forbedringsområder som UMB kan ta tak i de nærmeste årene. Da universitetet begynte med eksterne programevalueringer i 2003 var planen at alle studieprogrammer skulle gjennom en evaluering innenfor en syklus på fem år. Det har vist seg at denne femårssyklusen er for kort. Flere institutt har gitt tilbakemelding om at oppfølgingstiltakene i etterkant ofte er omfattende og krever prosesser som må gå over tid. Endringene må få virke før programmet evalueres på nytt. Det er Universitetsstyret som må ta stilling til om syklusen for eksterne programevalueringer eventuelt skal utvides. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

21 Bortsett fra under programevalueringene, innhenter ikke UMB systematiske tilbakemeldinger fra studentene på studieprogrammer. Kandidatene sitter på mye kunnskap og erfaring, og UMB kan få betydelig tilgang på informasjon ved å innføre intervjuer av kandidatene etter endt studieløp. Eventuelt kan også oppfølgingsintervjuer gjøres noen år etter at kandidatene er ferdige, for å se om utdanningen svarer til kompetansekrav i arbeidslivet. Emner Emneporteføljen økte jevnt fra 2002 til Fra 2006 til 2007 var det en liten nedgang i antall emner. Forhåpentlig vil nedgangen i emneporteføljen fortsette neste år. UMB har mange emner med få studenter, og dette er ressurskrevende. Alle emner ble evaluert i Nytt dette året var emnedatabasen som inneholder data fra alle emneevalueringene siden oppstart i Databasen åpnet for nye muligheter for analyse av dataene. Blant annet ble det mulig å se historisk utvikling for emner, for institutt og for hele universitetet. Databasen gjorde det også mulig å hente ut data på web. Nytt og forenklet spørreskjema ble innført i 2006, og det er enighet om at antall spørsmål i emneevalueringene bør holdes på et minimum og inkludere bare relevante spørsmål. Studentene kan med stor fordel evaluere læringsutbyttet minst én gang midtveis i semesteret (midtsemester-evalueringer), men dette er opp til emneansvarlig. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) var inne i en positiv utvikling i Antallet deltakere på etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) økte, og kurs på to nye programområder ble etablert. Antall vitenskapelige ansatte med EVU-fagansvar økte fra 24 til 34. Når det gjelder faglig innhold i emnene, har det siden 2002 vært en økning i studentenes tilfredshet med oppbygning og progresjon i emnet og måten stoffet illustreres med praktiske og anvendte eksempler. Studentene var nokså godt fornøyde med utvalget av faglige tema. Når det gjelder undervisningsmetoder var anbefalinger fra eksterne programevalueringer å bruke mer prosjektarbeid i undervisningen. I stedet for tradisjonell undervisning, bør det legges mer vekt på gruppearbeid med relevante problemstillinger og mer samarbeid med industri/arbeidsgivere. Det ble også anbefalt å legge mer vekt på web-basert undervisning. Lærerne bør trenes jevnlig i bruken av ulike pedagogiske verktøy for å bedre undervisningen. Det var selvfølgelig stor variasjon mellom emnene i hvor fornøyde studentene var med undervisningsmetodene, men totalt sett økte studentenes utbytte av forelesninger, ekskursjoner, feltkurs og utferder, øvinger og lab-arbeid og innleveringer, prosjektoppgaver og semesteroppgaver. Studentene hadde imidlertid mindre utbytte av kollokvier og studentseminar i 2007 i forhold til året før. Videre vurderte studentene at det var større sammenheng mellom emnenes læringsmål og innhold i Studentenes tilfredshet med undervisningen til hovedlærer har økt siden 2002, mens tilfredsheten med andre læreres og assistenters undervisning gikk noe ned i 2007 i forhold til året før. Tilfredsheten med kommunikasjonen og dialogen med hovedlærer har økt jevnt siden Det må bemerkes at oppfølgingen av emneevalueringene skjer på instituttene, hvor resultatene fra ett og ett emne blir vurdert. De forannevnte resultatene er kun en totalvurdering gjort av alle studenter, og det vil være store variasjoner mellom emner. Også andre faktorer spiller inn her, som studentenes evne til kritisk vurdering, studentenes forventninger til undervisningen, representativitet i utvalget (svarprosenten varierer fra 20 til 60) og så videre. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

22 Livslang læring Anbefalinger fra programevalueringer i 2007 hva livslang læring angår var at studentene bør lære kritisk tenkning og å løse komplekse og multidisiplinære problemer selvstendig eller i grupper. Videre bør alle studenter få trening i skriftlige og muntlige presentasjoner. Dette er viktige tilbakemeldinger som bekreftes av en undersøkelse om høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa (NIFU STEP rapport 6/2008). Her ble det funnet at det norske utvalget av studenter i mindre grad enn studenter fra andre land hadde kompetanse i muntlige presentasjoner. Nitten ulike typer kompetanse ble undersøkt, og det norske utvalget lå lavere enn gjennomsnittet også når det gjaldt evne til analytisk tenkning. Studentenes vurdering av hvorvidt de ble stimulert til kritisk tenkning i undervisningen fikk bare middels score. Studentene syntes heller ikke at de i veldig stor grad ble stimulert til egenaktivitet i undervisningen. Kontakt med arbeidslivet i studiene De eksterne komiteene som evaluerte studieprogrammer i 2007 anbefalte sterkt å styrke kontakten med arbeidslivet. Dette vil kunne gi studentene en bedre forståelse av fagområdet og motivere dem til videre studier. Det vil også kunne gi dem relevant og praktisk erfaring som de vil kunne dra nytte av når de senere skal ut i arbeidslivet. Kontakten med arbeidsgivere er også viktig for lærernes faglige utvikling og kompetansebygging. Kontakt med arbeidsgivere kan blant annet etableres ved å inngå formelle avtaler om praksisopphold i industri og bedrifter, øke bruken av eksterne forelesere eller innføre prosjektarbeid i samarbeid med arbeidsgivere. Studentene kan også få praktisk erfaring gjennom besøk hos relevante bedrifter. Doktorgradsundersøkelsen fra NIFU STEP viste at flere UMB kandidater fikk erfaring med å samarbeide med næringslivet i doktorgradsperioden enn kandidater fra andre universiteter. Dette er positivt. Faglig veiledning Studentene ga tilbakemeldinger på den faglige veiledningen gjennom emneevalueringene og den nye trivselsundersøkelsen. Studentene var nokså fornøyde med veiledningen, og tilfredsheten har endret seg lite de senere årene. Studiemateriell En av de fire eksterne komiteene som evaluerte UMB-studieprogrammer i 2007 uttalte seg om studiemateriellet. Lærebøkene ved det aktuelle instituttet er standard lærebøker, velkjente og internasjonalt anerkjente. Instituttet bruker eksterne forelesere (professor II) til å dekke tema som ikke blir forsket på ved instituttet. Studentenes tilfredshet med litteraturen som brukes i emnene fikk ikke veldig høy score, men tilfredsheten har økt noe siden Studentene var bare nokså fornøyde med tilbudet av pensumlitteratur fra Samskipnaden i Ås. Arbeid med bachelor- og masteroppgaver Selv om studieforskriftene sier at utdanningsplanene minst bør inneholde 15 studiepoeng med selvstendig arbeid, er omfanget av bacheloroppgaver lite. Bare to studieprogrammer inkluderte bacheloroppgave i Evaluering av arbeidet med masteroppgave ble i 2007 innlemmet som en rutine i kvalitetssikringssystemet. Alle studenter som er ferdige med å skrive masteroppgave får tilbud om ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

23 å være med i undersøkelsen, og resultatene følges opp av instituttene. Bakgrunnen for å innføre evalueringen var flere ønsker fra fagmiljø og studenter om et system som kunne sluttevaluere masteroppgaver på lik linje med andre emner ved universitetet. Mange studenter har vært misfornøyde med flere momenter rundt masteroppgavearbeidet. Videre bruker mange studenter lengre tid enn normert på masteroppgaven. Undersøkelsen fra 2007 viste at bare 50 prosent av studentene fulgte den avtalte fremdriftsplanen uten forsinkelser. Resultatene fra 2007 viste at slett ikke alle studenter syntes de hadde fått tilstrekkelig informasjon om arbeidet med masteroppgaven i forkant. Få var også helt enige i at de var blitt fulgt opp med tilstrekkelig informasjon underveis i arbeidet. Studentene var derimot jevnt over godt fornøyde med arbeidsplassen og med tilgangen til nødvendige lokaler. Studentene sa seg nokså enige i at arbeidsplassen var i nærhet av fagmiljøet, noen færre var enige i at arbeidsplassen var i nærhet av veileder. Nokså få var helt enige i at de hadde følt seg som en del av fagmiljøet under arbeidet med oppgaven. Derimot sa de fleste seg enige i at de var blitt tatt godt vare på av veileder og fagmiljø. Studentene var jevnt over fornøyde med den faglige veiledningen og oppfølgingen underveis, og med dialogen de hadde hatt med hovedveileder under oppgavearbeidet. Når det gjelder avslutningen av masteroppgaven, syntes mange av studentene at de kom til orde under den muntlige diskusjonen med intern og ekstern sensor. Noen færre var helt enige i at de fikk vist hva de kunne under eksamen. Rundt 40 prosent av studentene syntes at arbeidsmengden var større enn antall studiepoeng de fikk uttelling for. Resultatene fra 2007 viste at studentene syntes at arbeidet med masteroppgave alt i alt var en positiv erfaring. Igjen er det viktig å merke seg at det er stor variasjon i svarene mellom institutt og fagmiljø/veileder. Svarene gir bare pekepinn på hva vi bør undersøke nærmere. Resultatene viser at vi i alle fall kan forbedre den informasjonen som studentene får før og under oppgavearbeidet, da det var disse momentene som kom dårligst ut. Plagiatkontroll og test for plagiering av masteroppgaver ble innført i Ifølge undersøkelsen ble testen utført for bare 44 prosent av masteroppgavene dette året. Denne andelen bør bli mye høyere neste år, når rutinene rundt plagiatkontroll blir bedre kjent. Vurderingsformer UMB følger kriterier for karaktersetting som er fastsatt i nasjonale forskrifter. I 2007 var karaktersnittet for UMB-studentene tilfredsstillende. Studentenes tilfredshet med vurderingsformen (langsgående eller avsluttende) lå noe høyere i 2007 i forhold til året før. Studentene var jevnt over fornøyde. Antall klagesaker (klage på eksamen) økte i 2007 i forhold til året før, men lå omtrent på samme nivå som i Andelen som fikk uendret karakter etter klage økte. Når det gjelder eksamensformer, har antallet langsgående vurderinger økt, mens antallet avsluttende oppgaver har gått ned siden studieåret 2004/05. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET